Møteinnkalling Fylkesutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesutvalget Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Medlem Arbeiderpartiet Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Per Inge Bjerknes Nestleder Senterpartiet Eirik Milde Medlem Høyre Erik Mogens Unaas Medlem Høyre Ingjerd Schou Medlem Høyre Erlend Wiborg Medlem Fremskrittspartiet Bente Frederikke Stensrød Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 23. mai 2013 Ole Haabeth leder Side1

2 Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksnr.: 2012/3162 Løpenr.: 29715/2013 Klassering: C83 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak - rapportering pr 2. halvår 2012 Vedlegg 1. B-rapport opplæring, kultur og helsekomiteen 2. B-rapport samferdsel, miljø og klimakomiteen 3. B-rapport fylkesutvalget 4. B-rapport fylkestinget Bakgrunn for saken Som en del av systemet og kontrollen med fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak, avgir fylkesrådmannen to ganger i året en rapport til de folkevalgte v/kontrollutvalget på hvordan fylkesrådmannens handlingsplikt når det gjelder oppfølging og iverksetting av politiske vedtak i fylkestinget og øvrige utvalg, er håndtert. Rapporteringen skal gi de folkevalgte informasjon om status for iverksettingen, herunder om eventuelle problemer som vanskeliggjør eller utsetter iverksetting. Denne vedtaksprotokollrapporteringen kommer i tillegg til annen rapportering gjennom årsmelding, årsrapport, tertialrapport og andre rapporter samt særskilte orienteringer i utvalgene. I fylkestingssak nr 17/13 forvaltningsrevisjon om oppfølging av politiske saker fattet fylkestinget følgende vedtak: «Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå og forbedre rapporteringsrutinen for oppfølging av politiske vedtak fra fylkestinget, fylkesutvalget og komiteene». Denne saken omhandler oppfølgingen av vedtaket. Fakta I forbindelse med forvaltningsrevisjonsrapporten og rapporteringen til kontrollutvalget for 2. halvår 2012, har fylkesrådmannen videreutviklet rapporteringsgrunnlaget med henblikk på å styrke informasjonsgrunnlaget for den kontrollen kontrollutvalget skal utføre på vegne av fylkestinget. Kontrollutvalget var av den oppfatning at rapportutdrag fra fylkeskommunens Side5

6 saksbehandlingssystem ephorte ikke ga tilstrekkelig informasjon for å vurdere status på vedtakene. Fylkesrådmannen utarbeidet derfor et oppsummeringsdokument med kommentarer til oppfølgingen og stauts. Forenklet rapportutdrag (rapporttye B som betyr saker under behandling) fra ephorte vedlegges i stedet oppsummeringen. I sak nr 12/13 fattet kontrollutvalget følgende vedtak om rapporteringen pr 2. halvår 2012 og fylkesrådmannens forbedring av tilbakerapporteringen: 1. Rapportene tas til orientering. 2. Rapportene oversendes fylkestinget til orientering. 3. Kontrollutvalget er svært tilfreds med den nye rapporteringsmåten. Kontrollutvalget ønsker fortsatt å motta B-rapportene sammen med fylkesrådmannens oppsummering to ganger pr år. Fylkesrådmannens vurdering Den nye og forbedrede tilbakerapporteringen til kontrollutvalget som utvalget er tilfreds med, er innarbeidet i fylkesrådmannens rutine for oppfølging av politiske vedtak. Fylkesrådmannen foreslår at samme rapportering framlegges til fylkestinget to ganger årlig. Denne halvårsrapporteringen kommer således i tillegg til annen rapportering gjennom årsmelding, årsrapport, tertialrapport og andre rapporter samt særskilte orienteringer i utvalgene. Når det gjelder rapportering pr 2. halvår 2012, meldte fylkesrådmannen følgende oppsummering til kontrollutvalget i tillegg til B-rapportene vedlagt: Som redegjort for i kontrollutvalgets møte 22. august 2012 og i brev av 10. januar 2013, har fylkesrådmannen arbeidet med å sikre og videreutvikle kontroll- og rapporteringsrutinene for oppfølging av politiske vedtak. Det er et stort fokus på forståelsen og oppfølging av politiske vedtak både i fylkesrådmannens ledergruppe, i fylkesdirektørenes ledergrupper, og i styringsdialogen med virksomhetslederne. Fylkesrådmannen har nå gjennomgått oppfølgingen av alle vedtak som er fattet annet halvår 2012 både av fylkestinget, fylkesutvalget, opplæring, kultur- og helsekomiteen og samferdsel, miljø- og klimakomiteen. Antall behandlede saker fordeler seg slik: Fylkestinget har behandlet 48 saker. Fylkesutvalget har fattet beslutning i 67 saker (saker som ikke har gått videre til fylkestinget). Opplæring, kultur og helsekomiteen har fattet beslutning i 26 saker (saker som ikke har gått videre til fylkesutvalget eller fylkestinget). Samferdsel, miljø- og klimakomiteen har fattet beslutning i 18 saker (ikke gått videre til fylkesutvalget eller fylkestinget). Alle vedtak er fulgt opp/ferdigbehandlet eller er under oppfølging. «Under oppfølging» kan bety at sakene er til behandling i flere måneder. Noen saker er gjengangere i politiske fora, mens andre følges opp rent administrativt, særlig gjelder det økonomi- og eiendomssaker. Vi kan dele sakene i følgende grupper: 2 Side6

7 Behandling av årsrapporter og årsmeldinger (f.eks. Osloregionen, Innovasjon Norge). Årsberetningene tas til orientering, men det kan likevel være temaer som årsberetningene berører, som følges opp. Innspill til nasjonale høringer (f.eks. NOU-er, forskrifter, privatskoler), oversendes etter politisk behandling. Uttalelse til kommunale planer (f.eks. kommuneplaner, reguleringsplaner, vindkraft) Høringssvar sendes fortløpende, følges opp i dialog med kommunene. Tilskudd til ulike prosjekter/søkere (f.eks. kulturmidler, spillemidler). Sakene følges opp gjennom hele året i kontakt med søker/utøver. Støtte til samferdselsprosjekter (vegprosjekter, kollektivprosjekter). Løpende oppfølging sammen med Statens vegvesen og Østfold Kollektivtrafikk Fastsettelse av egne reglementer og rutiner (f.eks. elgjakt, fiske, delegasjonsreglement). Saken følges opp ved håndtering av reglementene. Strategidokumenter/utredninger/videreutvikling av fagfeltene (f.eks. internasjonalt arbeid, næringsutvikling, NY GIV, innkjøpsstrategi, beredskapsplan), legges til grunn for fylkeskommunens løpende virksomhet og danner grunnlag for konkrete planer. Regionale planer (Regional planstrategi, Regional transportplan, Regional kompetanseplan, Regional plan for vindkraft) legges til grunn for fylkeskommunens løpende virksomhet og danner grunnlag for konkrete saker. Følges opp i samarbeid med ulike myndigheter og aktører i Østfoldsamfunnet. Valg/nyoppnevnelser (både egne råd og utvalg og eksterne). Økonomi (økonomiplan, årsbudsjett, tertialrapport, årsregnskap). Oppfølging hver dag hele året. Bevilgninger byggesaker og byggeregnskap (løpende administrativ oppfølging, samt også underveisrapportering til politisk organ. Av fylkestingssaker annen halvår 2012 vil fylkesrådmannen særlig nevne: Selskapskontroll Inspiria. Fylkestinget gav her føringer for hvordan fylkesrådmannen skal håndtere lignende prosjekter i fremtiden. Følges opp av økonomidirektør og eiendomssjef. Forvaltningsrevisjon, vedlikehold av skolebygninger. Følges opp av økonomidirektør og eiendomssjef, både løpende og ved rullering av økonomiplan. Fylkesscene: Fylkestinget har sluttet seg til prosjektet så langt inkludert finansieringsplan. Søknad er sendt staten samtidig som videre kvalitetssikring og prosjektering pågår. Overordnet plan for kriseberedskap: Følges opp med planer for den enkelte virksomhet, og med øvelser. Bypakke Nedre Glomma: Følges opp med planlegging og begrensede tiltak inntil staten går inn med forventede midler. Salg av Halden videregående skole, avdeling Porsnes: Avventer om Halden kommune vil kjøpe, skal avklares første halvår Gjennomgang av Østfold fylkeskommunale grunnskole, Fossumskolen, forutsetter overvåking og iverksetting av tiltak fra høsten Skole og tilbudsstruktur Nedre Glomma: Det leggs opp til prinsippvedtak i fylkestinget juni 2013 (tilbygg eksisterende eller ny skole, lokalisering, innhold). Videre arbeid med utbygging St. Olav holder fremdriftsplan. 3 Side7

8 Regionalt partnerskapsfond. Følges opp med avsetninger, søknadsprosedyre og tildelinger, første møte i partnerskapet april Innkjøpsstrategi og nytt innkjøpsreglement. Følges opp løpende både sentralt og på virksomhetene, og i styringsdialog. Regional plan for vindkraft. Legges til grunn for løpende konsesjonssaker. Oppfølging av budsjettvedtaket i desember. Omfatter bestillinger (verbalvedtak) som følges opp i 2013 innenfor opplæring, klima, næringsutvikling, kultur, samferdsel og effektivisering. Av fylkesutvalgssaker vil fylkesrådmannen trekke fram: Reguleringsplan Ski stasjon - innsigelser. Innsigelser er trukket og meklingsprotokoll mottatt. Tannklinikkstrukturplan (i fylkestinget februar 2013). Følges opp i budsjettsammenheng, samt egen sak om klargjøring av forebyggende arbeid ute i kommunene. Plan for installering av talevarslingsanlegg. Følges opp med fire skoler i 2013 og de fire siste i Handlingsplan klima. Arbeidet er startet opp, med en politisk referansegruppe oppnevnt av samferdsel, miljø og klimakomiteen. Skal til politisk behandling i løpet av Viktig å få avklart ambisjonsnivå. Av saker i opplæring, kultur og helsekomiteen kan nevnes: Partnerskapsavtaler mellom fylkeskommunen og kommunene (behandlet i fylkestinget februar 2013), er nå sendt til kommunene Samarbeidsavtale med NAV: Ny avtale underskrevet, følger opp ungdommer uten arbeid og skole. Må følges opp kontinuerlig. Av saker i samferdsel, miljø og klimakomiteen kan nevnes: Etablering av Bussmetro i Moss. Avventer planavklaring i Moss kommune, eventuell igangsetting krever betydelige ressurser. Investeringsbudsjett fylkesveger Endelig behandling og oppfølging når regnskap 2012 og inntekter fra momsrefusjon er klar. Ladeinfrastruktur og støtte til etablering av ladestasjoner. Fylkesrådmannen ser behov for videre avklaring av ambisjonsnivå i handlingsplan for klima. Nye billettpriser Iverksatt og gitt informasjon på nett, ny rutetabell mm. Rapporter Når det gjelder rapporteringen vises det til fylkesrådmannens høringssvar på fylkesrevisjonens forvaltningsrevisjonsprosjekt på oppfølging av politiske vedtak. I henhold til dette og justerte rutiner, produseres det rapporter for hvert møte, og oppfølgingen i hver enkelt sak framkommer i tre felt, - status, iverksettingsdato og merknadsfeltet. Protokollene er tilgjengelige på fylkeskommunens nettsider under «Politiske møter og saker». Rapportene er kvalitetssikret og godkjent av fylkesrådmannen og fylkesdirektørene. Vedlagt følger utskrift av både F- og B-rapportene for andre halvår 2012 til orientering. Fylkesrådmannen ber kontrollutvalget vurdere om disse rapportene også i framtiden skal legges ved, i tillegg til en tilsvarende oppsummering som den ovenfor. 4 Side8

9 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget tar fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak truffet i 2. halvår 2012 til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å få tilsvarende rapportering to ganger pr. år. Sarpsborg, 6. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen sekretariatssjef 5 Side9

10 1 OKH-komiteen under behandling Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 48 - Opplæring, kultur og helsekomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 48 - Opplæring, kultur og helsekomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 48 - Opplæring, kultur og helsekomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: Side10

11 1 SMK-komiteen under behandling Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 45 - Samferdsel, miljø og klimakomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 45 - Samferdsel, miljø og klimakomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 45 - Samferdsel, miljø og klimakomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 45 - Samferdsel, miljø og klimakomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Side11

12 1 Fylkesutvalget under behandling Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 49 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: /5698- Melding. Elevinntak til Kalnes vgs høsten bygningsmessige tilpasninger Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Melding. Elevinntak til Kalnes vgs høsten bygningsmessige tilpasninger Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLAVD - behandling Merknad: Arbeider fortsatt med løsninger. Opplæringsavdelingen EGIOLS - Egil Frode Olsen Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 49 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: /5949- Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLAVD - EGIOLS - Egil Frode Side12

13 2 behandling Merknad: Avventer vedtak i Halden kommune. Opplæringsavdelingen Olsen Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 49 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: /2716- Handlingsprogram for klima og energi - ambisjonsnivå Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Handlingsprogram for klima og energi - ambisjonsnivå Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KLIMA - behandling Merknad: Orientering for regional og samfunnsplan gjennomført. Regionalutviklingsavdelingen, Klima-, vann og landbruksseksjonen JOASVE1 - Joakim Hvamb Sveli Side13

14 1 Fylkestinget under behandling Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 38 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: /6614- St. Olav videregående skole - tilbygg og energiøkonomisering Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 St. Olav videregående skole - tilbygg og energiøkonomisering Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under behandling OPPLAVD - Merknad: Fortsatt under behandling. Avklares i løpet Opplæringsavdelingen EGIOLS - Egil Frode Olsen 2012/5724- Selskapskontroll. Fylkesrevisjonens undersøkelse av kostnadsoverskridelsen i utbyggingsprosjektet Inspiria Science Center Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Selskapskontroll. Fylkesrevisjonens undersøkelse av kostnadsoverskridelsen i utbyggingsprosjektet Inspiria Science Center Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under behandling Merknad: Melding om vedtak er sendt kontrollutvalgssekretariatet. Økonomi og eiendomsstaben skal følge opp. SEKR - Kommunikasjonsstaben, Sekretariatsseksjonen HANGAD - Hans Jørgen Gade Side14

15 2 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 38 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: /5875- Endring og oppdatering av Østfold fylkeskommunes finansreglement Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Endring og oppdatering av Østfold fylkeskommunes finansreglement Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under behandling Merknad: Rutiner er under utarbeidelse, og vil bli ferdigstilt våren 2013 ØKOEIE - Økonomi- og eiendomsstaben HANGAD - Hans Jørgen Gade 2012/8058- Forvaltningsrevisjon. Vedlikehold av skolebygninger - Østfold fylkeskommune Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Forvaltningsrevisjon. Vedlikehold av skolebygninger - Østfold fylkeskommune Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under behandling Merknad: Melding om vedtak sendt kontrollutvalgssekretariatet. Økonomi og eiendomsstaben skal følge opp. Vedlikeholdsstrategi og plan for vedlikehold er under utarbeidelse. SEKR - Kommunikasjonsstaben, Sekretariatsseksjonen HANGAD - Hans Jørgen Gade Side15

16 3 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 38 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: /9077- Overordnet plan for kriseberedskap i Østfold fylkeskommune Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Overordnet plan for kriseberedskap i Østfold fylkeskommune Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under INFO - behandling Merknad: Vil bli fulgt opp i 2013 med mal for virksomhetenes beredskapsplaner og øvelse for kriseledelsen Kommunikasjonsstaben, Informasjonsseksjonen TONSTE - Tone E. Navestad Stenbek 2011/5949- Salg av Halden videregående skoles avdeling på Risum til Halden kommune Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Salg av Halden videregående skoles avdeling på Risum til Halden kommune Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLAVD - behandling Merknad: Venter på vedtak i Halden kommune. Opplæringsavdelingen EGIOLS - Egil Frode Olsen Side16

17 4 2012/4207- Underveisorientering. Ny skole i Fredrikstad / helhetlig vurdering av skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Underveisorientering. Ny skole i Fredrikstad / helhetlig vurdering av skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLAVD - behandling Merknad: Jobbes med frem mot sommeren Opplæringsavdelingen EGIOLS - Egil Frode Olsen Side17

18 Saksnr.: 2012/6614 Løpenr.: 32265/2013 Klassering: 614 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Fremtidig elevtall og bygningsmessig løsning for St. Olav Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Inger Christine Torp: Punkt 1 endres slik: St.Olav vgs videreføres som skole i Sarpsborg sentrum med minst 800 elevplasser der et helhetlig tilbud videreføres. Votering: Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : 1. St. Olav vgs videreføres som skole i Sarpsborg sentrum med minst 800 elevplasser og der tilbudet om Studiespesialisering, Service- og samferdsel samt Toppidrett videreføres. 2. Det foretas en samordnet gjennomgang av potensialet for en rehabilitering av dagens hovedbygg som ivaretar både skolefaglige, økonomiske og miljø-/energimessige hensyn på en god måte. Det rettes samtidig en fornyet henvendelse til Sarpsborg kommune om vurdering av en samlet løsning på Sarpsborg stadion eller andre sentrumstomter. 3. Det gjennomføres en kvalitetssikret kostnadsberegning og konkret planløsning for overføring av to paralleller på utdanningsprogrammet Idrettsfag fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. 4. Sak om endelig bygningsmessig løsning, plassering av skolen og dimensjonering av St. Olav vgs forelegges fylkestinget så snart resultatet av arbeidet i pkt 2 og 3 foreligger. Endelig tilbudsstruktur for skolen vedtas som en del av Skolebruksplanen våren Side18

19 Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endring- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : 5. St. Olav vgs videreføres som skole i Sarpsborg sentrum med minst 800 elevplasser og der tilbudet om Studiespesialisering, Service- og samferdsel samt Toppidrett videreføres. 6. Det foretas en samordnet gjennomgang av potensialet for en rehabilitering av dagens hovedbygg som ivaretar både skolefaglige, økonomiske og miljø-/energimessige hensyn på en god måte. Det rettes samtidig en fornyet henvendelse til Sarpsborg kommune om vurdering av en samlet løsning på Sarpsborg stadion eller andre sentrumstomter. 7. Det gjennomføres en kvalitetssikret kostnadsberegning og konkret planløsning for overføring av to paralleller på utdanningsprogrammet Idrettsfag fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. 8. Sak om endelig bygningsmessig løsning, plassering av skolen og dimensjonering av St. Olav vgs forelegges fylkestinget så snart resultatet av arbeidet i pkt 2 og 3 foreligger. Endelig tilbudsstruktur for skolen vedtas som en del av Skolebruksplanen våren videregående skole Vedlegg Ingen. Bakgrunn tidligere politisk behandling I møter desember 2011 og juni 2012 vedtok fylkestinget i forbindelse med årsbudsjettet for 2012 og økonomiplanen for et tilbygg til hovedbygget for St. Olav vgs som erstatning for den gamle skolen ved Sandesundveien - kalt «Gamla». Det ble satt av en anslagspost på kr 100 mill til prosjektet. Hovedbegrunnelsen for tiltaket var den gang å avvikle undervisningen ved den gamle og uhensiktsmessige filialen i «Gamla». Etter dette ble behovet for rask etablering av nye elevplasser til erstatning for Gamla forsterket ved at Sarpsborg kommune sa opp leieavtalen for Gamla med virkning fra august 2013 for selv å kunne ta i bruk tomten til grunnskolebygging. Øvrige relevante utdrag av politiske saker og vedtak i forbindelse med St. Olav vgs fremtid gjengis i det følgende: SMK-komiteen, sak 39/2011 (møte 13/4-2011) 2 Side19

20 1. Østfold fylkeskommune er positiv til et pilotprosjekt i Østfold på energieffektivisering av et eksisterende bygg som kobles til energieffektiviseringsprosjektet i VRI. 2. Det legges til grunn at et egnet bygg i Fylkeskommunens portefølje velges ut og gjøres tilgjengelig for et slikt pilotprosjekt. Pilotprosjektet skal ha som mål å: Så langt som mulig gjøre bygget energinøytralt Være utstillingsvindu for industri- og utviklingsaktører innen løsninger for energieffektiviseringstiltak i Østfold Være en forskningsplattform for energieffektiviseringsløsninger i eksisterende bygg Være en undervisningsplattform for både elever og studenter på relevante fag i fylket. St. Olav vgs ble i et forprosjekt utredet til å være egnet til et slikt tiltak. Fylkestinget, sak 66/2012 (møte 27/9-2012) Fylkestinget fikk her en redegjørelse for status i arbeidet med disse to prosjektene (erstatningsbygg for Gamla og vri-prosjektet) - og hvordan de kan samordnes praktisk og økonomisk. Fylkestinget gjorde følgende vedtak: «Det arbeides videre med realisering av St. Olav videregående skole som er forbildeprosjekt for bærekraftige bygg. Det søkes om status for St. Olav-prosjektet som pilotprosjekt i Framtidens Bygg. Det legges til grunn en ambisjon om 30% reduksjon i energibruk og oppgradering til moderne inneklimakrav for eksisterende bygningsmasse på St. Olav. For påbygget settes ambisjonsnivået til karakteren Excellent i BREEAM systemet. ( ) Romprogram med revidert kostnadsanslag for «Nye St. Olav videregående skole» legges fram i egen sak for fylkestinget før sommeren 2013.» Fylkestinget, sak 81/2012 (møte 25/ ) Fylkestinget fikk her en sak om etablering av nye elevplasser på Greåker vgs som erstatning for tapte elevplasser i «Gamla» der St. Olav-elevene midlertidig kunne plasseres. Når det gjaldt videre arbeid med St. Olav gjorde fylkestinget følgende vedtak: «Endelig beslutning om fremtidig elevtall og tilbudsstruktur ved St. Olav, samt revidert kostnadsramme for prosjektet, tas i forbindelse med behandlingen av sak om «Ny skole i Fredrikstad / samlet plan for skole- og tilbudsstruktur for Nedre Glomma» som fremmes for fylkestinget i juni Pilotprosjektet med nybygg og ombygging ved St. Olav videregående skole skal gjennomføres som vedtatt i fylkestinget.» Fakta St. Olav vgs pr i dag Generelt om skolen St. Olav vgs har over 150 års tradisjon som videregående skole i Sarpsborg sentrum, er den største skolen i kommunen innenfor studiespesialisering og har også fylkets eneste toppidrettslinje (fylkesdekkende tilbud). Skolen har i dag ca 920 elever, fordelt på Studie- 3 Side20

21 spesialisering (ca 450 elever), Idrett/toppidrett (ca 270 elever) og Service- og samferdsel (ca 120 elever). I tillegg har skolen ca 30 elever i innføringsklasser for minoritetsspråklige, ca 30 elever i påbygningsklasse og ca 30 elever i voksenopplæringsklasser. Skolen har ca 140 ansatte. Når det gjelder «Toppidrettslinja» som i dag ligger på St.Olav er det et tilbud innenfor utdanningsprogrammet idrettsfag som gjennomføres i et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og Østfold Idrettskrets. Tilbudet ble etablert i 1996, og målet er å gi lovende idrettsungdom en mulighet til å kombinere videregående utdanning med fortsatt satsing i idretten. St. Olav videregående skole tilbyr også toppidrett i kombinasjon med spesiell studiekompetanse (ST). Dette tilbudet retter seg mot distriktets ungdommer som vil satse på idretten sin, men samtidig ønsker å få med seg særkravsfag som enkelte høyere studier krever. St.Olav vgs har også et samarbeidet med Borg vgs og Kalnes vgs om å kombinere yrkesfaglig utdanning med toppidrett. Inneværende skoleår fordeler elevene seg på hovedbygget med ca 500 elever og Gamla med ca 400 elever. Fra og med skoleåret 2013/14 vil hovedbygget ha ca 700 elever, mens ca 300 elever plasseres på en filial skolen får på Greåker vgs etter nybygg/ombygging der vedtatt i FT-sak 81/2012. Elevene som skal gå på Greåker-filialen er vg1 ST (6 klasser/180 elever), vg1 ID (3 klasser/90 elever) og 1 klasse voksenopplæring (30 elever). Elevene på ST og ID får sine siste to skoleår i hovedbygget på St. Olav. Elevene som skal være igjen i hovedbygget er vg1 og vg2 på ST og ID (540 elever), elevene på SS (150 elever), samt innføringsklassen (20 elever). Beskrivelse av dagens hovedbygg Hovedbygget ble ferdigstilt i 1978 med kjeller og to etasjer. Bygget ble oppført i betong med bærende søyler og dragere og med flatt tak. Et tilbygg på taket kom i 2003 som da ga totalt 4 etasjer på i alt 9393 m2 BTA. Skolens nåværende tomteareal er på m2. Skolen leier arealer for kroppsøving og Idrett i Sarpsborghallen som ligger kloss inntil skolen. Skolebygget er av Norconsult vurdert å være i dårlig teknisk tilstand. Bygningen har blitt brukt til undervisning i 35 år og det er ikke foretatt større bygningsmessige forandringer eller oppgraderinger siden skolen var ny, bortsett fra tilbygg kontorfløy over tak i Dette betyr at mesteparten av bygningsmassen i utgangspunkt har kvaliteter som svarer til kravene i byggeforskriftene fra Bygningen er bygd med kvalitetsbevisste materialer, men etterslepet hva gjelder bygningsmessig vedlikehold er betydelig, særlig for tekniske installasjoner, men også byggeteknisk. Dagens skolebygg fremstår som gammelmodig og lite egnet til dagens skolefunksjonalitet. Med gjennomgående bruk av tette vegger og rekker av rom med lik størrelse, ligger lite til rette for samarbeid og fellesskap. Fellesarealene i kantine og samlingssal fremstår som mørke og utidsmessige Ny kommunal reguleringsplan har tatt høyde for utvidelse av skolen. Skolen ligger i et urbant område med tydelig kvartalsstruktur. Det er små utearealer, men opparbeidet grøntareal ved Roald Amundsens gate 59 og plass mellom skolen og Sarpsborghallen. Tross trang tomt, er det mulighet for utvidelse mot nord. Skolen har en robust størrelse og god lokalisering i 4 Side21

22 forhold til kollektivtransport. Skolebygget er slik det fremstår i dag, utidsmessig og dårlig tilrettelagt for moderne skoledrift Norconsult har gjennomført en tilstandsanalyse av hovedbygget som konkluderer med at det er svært kostbart og antageligvis ikke økonomisk gunstig å rehabilitere bygget. Dersom det allikevel gjøres med oppgradering til dagens tekniske standard, og ny 3. etasje, er det angitt en potensiell kostnad på kr 369 mill. Det vil gi en skole til anslagsvis 924 elever. For en helt ny skole for samme elevtall anslås en kostnad på kr 420 mill. Kostnadsanslagene er basert på erfaringstall og er usikre. Norconsult har også gjennomført en vurdering av bygget basert på et fremtidig elevtall på 750 knyttet til følgende tenkt tilbudsstruktur på skolen: Studiespesialisering: 420 elever Helse og oppvekst: 150 elever Service og samferdsel: 150 elever Påbygging: 30 elever Denne vurderingen har følgende oppsummering/konklusjon: Ved rehabilitering ligger det alltid føringer fra gammel bygningsstruktur. Eksempelvis vil bærende strukturer kunne begrense muligheter for rommets geometri. Eksisterende søyler og dragere vil legge føringer for plassering av vegger og vinduer. Konklusjonen på vurdering av byggets funksjon og hensikt er dermed at man ved en rehabilitering vil kunne oppnå mye av det som er ønskelig for å bringe skolebygget frem til dagens pedagogiske standard, men at det er nødvendig å inngå kompromisser som vil redusere skolefunksjoner. Den tekniske gjennomgangen med vurderinger viser at bygget er i dårlig teknisk stand og at omfattende rehabilitering er påkrevet for å oppgradere til TEK10-standard. Kostnadene ved en slik rehabilitering anslås til anslagsvis det samme som ved nybygg. Det vil allikevel ikke oppnås samme levetid som ved nybygg. Det vurderes at den eksisterende konstruksjonen vil kunne oppgraderes for å fremstå med like lang forventet levetid som et nybygg, men at det da vil bli høyere kostnader knyttet til dette enn ved å rive eksisterende og bygge en ny skole. Kostnadene ved en rehabilitering og oppgradering av bygget til 750 elever er anslått til å være i størrelsesorden kr mill. Dette inkluderer da bl.a.: Nytt auditorium i underetasjen Innbygging av svalgangene langs byggets yttervegger Utdanningsprogrammene samles og lærernes kontorplasser lokaliseres nær undervisningsarealene Nytt areale for kantine/kjøkken Kostnadsanslagene er basert på erfaringstall og er derfor usikre og vil dessuten avhenge av hvilke av prikkpunktene over en velger å inkludere i rehabiliteringen 5 Side22

23 Fakta: dagens skole- og tilbudsstruktur i Sarpsborg Fremtidig tilbudsstruktur og elevvolum på St. Olav kan ikke vurderes uavhengig av tilsvarende på øvrige skoler i Sarpsborg (og delvis i Nedre Glomma sett under ett). Tabellene nedenfor viser dagens fordeling av utdanningsprogram og elevvolum på skolene i Sarpsborg. Dagens struktur - Elever 2012/13 BA DH EL HO NA VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 4 % 13 % 7 % 4 % 6 % 30 % 9 % 3 % 3 % 7 % 100 % SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS STUSP51 % 1530 Dagens struktur - klasser YRK 49 % /13 BA DH EL HO NA VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS BA = Bygg/anlegg DH = Design/håndtverk EL = Elektrofag HO = Helse/oppvekst NA = naturbruk SS = Service/samferdsel TP = Teknikk/industri ST = Studiespesialisering ID = Idrett MD = Musikk/dans/drama PÅ = påbygning fra yrkesfag til studiekompetanse Norconsult har i sin rapport særlig festet seg ved at det er en svakhet med dagens struktur i Sarpsborg at det er relativt små fagmiljø på noen av skolene i utdanningsprogrammene BA (fordelt på tre skoler) og ID )fordelt på to skoler). I tillegg angis det som uheldig at Borg vgs kun har yrkesfag (med unntak av Påbygg) og en skjev kjønnsbalanse. Ut fra dette er det pr i dag Greåker som er den største og best kombinerte skolen, mens særlig Borg og delvis Kalnes og St. Olav fremstår som veldig dominert av enten yrkesfaglige eller studieforberedende utdanningsprogram. Når det gjelder skolestørrelse er det særlig Kalnes og delvis Borg, som burde vært noe større for lettere å kunne få en god sammensetning av ulike elevgrupper, ha robuste fagmiljø og forutsetninger for effektiv økonomisk drift. Kalnes har i tillegg en særlig utfordring knyttet til at en forholdsmessig stor del av elevmassen trenger særskilt tilrettelagt opplæring. For øvrig er Greåker kjennetegnet ved at ca 50% av elevene er hjemmehørende i Fredrikstad/Hvaler. Dette har imidlertid liten praktisk eller skolefaglig betydning da kommunegrensene har liten betydning for videregående opplæring og fylkeskommunens forvaltning av sitt skole-eierskap. Det viktigste er reell plassering av skolene i forhold til 6 Side23

24 befolkningskonsentrasjoner og kommunikasjonslinjer. Med sin plassering rent geografisk og kommunikasjonsmessig omtrent like nærme de befolkningsmessige konsentrasjonene i Fredrikstad og Sarpsborg ligger Greåker vgs godt plassert. Forutsetninger om elevtallsvekst Østfold analyse har utarbeidet en elevtallsprognose ( ) for videregående skoler i Nedre Glommaregionen (Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler). Befolkningsprognosen tar utgangspunkt i SSB sine prognoser for nasjonal vekst, samt prognose for Østfold fylke utarbeidet i PANDA. Elevtallsprognosen utarbeides ved å multiplisere resultatet av befolkningsprognosen for åringer med det historiske forholdet mellom antall elever og antall personer i denne aldersgruppen. Prognosen viser at det er potensiale for elevtallsvekst på opp mot 690 elever i Sarpsborg fram mot Dette er et svært langt tidsperspektiv, usikkerheten øker med tidshorisonten og det må da forutsettes en uendret fordeling i Nedre Glomma mellom skolene i Sarpsborg og Fredrikstad. En eventuell helt ny skole i Fredrikstad antas mest sannsynlig å bli en stor skole - som er økonomisk sett mest rasjonelt dersom en først skal bygge nytt. I tillegg er det påvist et betydelig potensiale for elevtallsvekst på Glemmens areale. Det er på denne bakgrunn jobbet med modeller for fremtidig vekst på de fire vgs i Sarpsborg på både elever og elever. Fylkesrådmannen legger i hovedsak til grunn en forutsetning på elever i denne saken. Det innebærer da en sannsynlig større økning av kapasiteten i Fredrikstad enn i Sarpsborg i fremtiden, eventuelt et tidsperspektiv fram mot ca 2040 istedenfor Innhentede anbefalinger fra Norconsult Innledning Fremtidig tilbudsstruktur og bygningsmessige løsninger for de videregående skolene i Sarpsborg er vurdert av Norconsult AS som del av inngått rammeavtale med Østfold fylkeskommune. Norconsult har fremmet forslag på alternative løsninger basert på forventet elevtallsutvikling, samfunnsutvikling og arbeids- og næringslivets behov. Det er utarbeidet overordnede skolebeskrivelser som gjelder bruk av anleggene. Temaer for drøftingen er arealbruk, skolestørrelse, skolelokalisering, samarbeidspartnere samt faglig og sosialt miljø. Fremtidig løsning for St. Olav vgs har vært arbeidet med som et selvstendig prosjekt, men har nødvendigvis også inngått i arbeidet med fremtidig skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma. De løsninger som velges for St. Olav har både økonomiske og praktiske konsekvenser for de øvrige skolene i Sarpsborg/Nedre Glomma og i noen grad også for alle de videregående skolene i Østfold. I Norconsults mulighetsstudie for håndtering av fremtidig forventet elevtallsvekst i Sarpsborg er det presentert hele 10 alternative løsninger for fordeling av elevvolum og utdanningstilbud på de fire skolene. Det vises her til Norconsults rapport som følger som 7 Side24

25 utrykt vedlegg til saken: «Skolestruktur Nedre Glomma: Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler». Oppdragsnr , datert 12/ » For St. Olav vgs er det presentert 8 alternativer inne med varierende elevtall og utdanningsprogram. 2 av alternativene innebærer at St. Olav avvikles som skole og elevtallet legges til de øvrige tre skolene i kommunen. Fylkesrådmannen har valgt å ikke vurdere disse alternativene videre. Norconsults anbefaling Basert på en elevtallsvekst på 400 i Sarpsborg, og ut fra en samlet vurdering av de fire skolene i kommunen, anbefaler Norconsult modell 2 som gir følgende løsning: Strukturmodell 2 - elever Samle fagmiljø. Mer kombinerte skoler. Mod 2 BA DH EL HO NA VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 5 % 14 % 7 % 4 % 6 % 30 % 8 % 2 % 3 % 7 % 100 % SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS STUSP: 50 % 1692 Strukturmodell 2 - klasser YRK: 50 % 1704 Mod 2 Alternativet innebærer for St. Olav en skole på omtrent nåværende elevtall, med der Idrett overføres til Kalnes (selv om Topp-idrett beholdes på skolen) og at Helse/Oppvekst tilføres skolen (overført fra Greåker vgs). Norconsult peker selv på følgende styrker og svakheter ved denne modellen: Styrker: Skolene bli mer kombinerte (med unntak av Borg vgs). Store, solide fagmiljø. Svakheter: BA DH EL HO NA VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs SS TP ST ID Rammen for toppidrett faller dårligere ut når St. Olav vgs ikke lenger tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og ID-TOP MDD PÅ SUM VGS 8 Side25

26 kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ST er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mot ID. Borg har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg (et tilbud til elever som har gått to år på yrkesfag om å få generell studiekompetanse gjennom et vg3-tilbud på skolen). Kjønnsbalansen på Borg blir kun minimalt bedre enn den er i dag. Når det gjelder bygningsmessige løsninger har fylkesrådmannen bedt Norconsult om å gjøre en særskilt vurdering av mulighetene for å oppnå gode fremtidsrettede undervisningsarealer i dagens hovedbygg ved mindre ombygginger/tilpasninger. Norconsults vurdering og anbefaling fremgår av rapporten «St. Olav videregående skole: Utvidet vurdering. Arealbruk og potensial for fremtidens skoledrift». Oppdragsnr , datert 19/ » Denne følger som utrykt vedlegg og kan sammenfattes slik: Skolebygget med ferdigstillelse i 1978 er i dårlig teknisk tilstand. Det anses som mulig å nyttiggjøre seg av størsteparten av eksisterende bygning, men totalrehabilitering til dagens standard med muligheter for fremtidige gode løsninger vil antatt gi en begrenset bygningsmasse, blant annet på grunn av bærende innervegger og liten fleksibilitet, samt lave takhøyder. Kostnadene for en totalrehabilitering må forventes å ligge i en størrelsesorden som ikke nødvendigvis er lavere enn for et nybygg, jf. pkt Det bør vurderes om kostnadene ved rehabilitering og tilbygg av eksisterende bygning er økonomisk forsvarlig ihht teknisk kvalitet, energirammer, inneklima og miljø og beliggenhet på tomt. Høringsuttalelser Høringsinstansene ble invitert til å avgi uttalelse til alle de skisserte alternativer for St. Olav, men fylkesrådmannen understreket at modell 5 i begge elevtallsvekstforutsetningene (der St. Olav nedlegges) ikke ble ansett for å være aktuell. I tillegg ba fylkesrådmannen om innspill på et alternativ som ikke er beskrevet i Norconsults rapport; at ID beholdes på St. Olav som i dag, eventuelt at også ID på Kalnes overføres til St. Olav. Når det gjaldt bygningsmessige løsninger understreket fylkesrådmannen i høringsbrevet at det forelå flere mulige løsninger: Rivning av dagens hovedbygg og bygging av helt ny skole Totalrehabilitering med eller uten tilbygg Begrenset oppgradering/ombygging Omfattende eller begrenset tilbygg Sarpsborg kommune ble bedt om å særlig vurdere fordeling av elev-volum mellom skolene i kommunen, samt eventuelle synspunkter på samling av idrett på en av skolene (Kalnes eller St. Olav). Kommunen ble også bedt om å gi tilbakemelding på om det finnes alternative sentrumsnære tomter som kan være aktuelle dersom en velger alternativet å rive nåværende hovedbygg for å bygge helt ny skole. 9 Side26

27 Alle høringsuttalelsene følger som utrykt vedlegg til saken. Fylkesrådmannen gjengir her utdrag av uttalelsene som anses mest relevant for fylkestinget: St. Olav vgs Anbefaler at Studiespesialisering beholdes/utvides på St. Olav og ikke fordeles på flere skoler da det vil gi et kvalitativt dårligere opplæringstilbud for elevene. Anbefaler å beholde Toppidrett på skolen og samle Idrettsfag i Sarpsborg på St. Olav fordi skolen har godt fungerende kompetanse på disse fagene i dag, gode idrettsanlegg i umiddelbar nærhet til skolen og nyter godt av stordriftsfordeler ved å ha både ST, ID og Toppidrett samlet. Borg vgs Skolen argumenterer for kombinerte skoler og behovet for å bedre kjønnsbalansen på skolen og jevne ut den sosio-økonomiske fordelingen av elever mellom Borg og St. Olav i denne forbindelse. Skolen ønsker å kunne rekruttere elever fra sitt nærmiljø til studieforberedende tilbud ved sin skole. Disse elevene som søker ST går i dag til St. Olav. Skolen ønsker generelt flere elever som går 2 eller 3 år på skolen enn det som er tilfelle i dag. Kalnes vgs Skolen vektlegger behovet for å bli mer robust i fremtiden; større og mer kombinert samt at skolen vil bli godt tilgjengelig i fremtiden ved kollektivlinjene som skal gå til det nye Kalnessykehuset. Flytting av ID fra St. Olav til Kalnes anses som viktigst for å gjøre skolen større og mer kombinert. Greåker vgs Anbefaler generelt at det må anføres store fordeler av endringen dersom en skal overføre tilbud mellom skoler da dette er kostnadskrevende for fylkeskommunen og energikrevende for personalet som blir involvert. Peker på at den minst ressurskrevende løsningen vil være å opprettholde ID og Toppidrett på St. Olav sammen med SS, men med et lavere volum på ST enn i dag. Anbefaler ikke å overføre HO fra Greåker til St. Olav slik det ligger i Norconsults anbefalte modell da det vil innebære at opprettet kapasitet på Greåker fra 2013/14 ikke vil bli utnyttet fullt ut. Utdanningsforbundet Anbefaler ikke omfattende flytting/bytting av utdanningsprogram mellom skolene for å gjøre de mer kombinerte enn i dag fordi allerede gode fagmiljøer da kan bli svekket og skape uro blant ansatte. Anbefaler at St. Olav bygges som en helt ny skole i sentrum, med et utdanningstilbud og elevvolum omtrent som i dag (pluss naturlig andel av fremtidig elevtallsvekst). Skolelederforbundet Skolelederforbundet mener de fire skolene i Sarpsborg bør være omtrent like store (anbefaler ca 800 elever som et utgangspunkt), kombinerte og at elever med særskilte behov fordeles jevnt på skolene. Anbefaler «et tilstrekkelig antall» paralleller pr utdanningsprogram pr skole slik at fagmiljøene blir solide, elevenes tilbud om programfag og prosjekt til fordypning blir godt og at det er grunnlag for rasjonell økonomisk drift. 10 Side27

28 Fagforbundet Anbefaler minst mulig endring i skole- og tilbudsstrukturen for å unngå uro og motstand. Anbefaler sanering og nybygg. Sarpsborg kommune Kommunen har avgitt uttalelse gjennom vedtak i plan- og økonomiutvalget 25/4-13 under sak 30/13. Kommunen mener det er av stor betydning at en fremtidig skolestruktur i Sarpsborg viderefører de fire eksisterende skolene da det samlede elevtallet gir grunnlag for fire robuste og bærekraftige skoler som samtidig ikke blir for store og dominerende. Kommunen vektlegger at arbeidet med skolestruktur må sees i sammenheng med vedtatte målsettinger for areal- og transportpolitikken i Nedre Glomma og sentrale målsettinger om å styrke bysentrene og redusere transportbehovet i regionen. St. Olav vgs løftes frem som en vesentlig faktor i kommunens arbeid med styrking av bysentrum og det anbefales at skolen bør ligge på det samme sted som i dag med utnyttelse av de muligheter som finnes for utvidelse nord for dagens hovedbygg. Det vises til at fylkeskommunen her har igangsatt et reguleringsarbeid og kommunen ønsker å bistå med realisering av en utvidelse her ved fristilling av eiendom som i dag benyttes til kommunal barnehage og gjennom faglig bistand. Reguleringsplanen vil være ekspropriasjonsgrunnlag for å få tilgang til en tomt i kvartalet som ikke er offentlig eid. Kommunen anbefaler generelt Norconsults modell 2 der St. Olav får et fremtidig elevtall på 924 elever. Når det gjelder fordeling av utdanningsprogram har ikke kommunen sterke oppfatninger om dette, men uttrykker seg positivt til en samlet idrettslinje i sentrum og eventuelt også en spesialisering på St. Olav vgs knyttet til å gi grunnskole-elever fra hele kommunen et tilbud om forsering av fag her. I tillegg til å gi tilslutning til rådmannens saksfremlegg som er gjengitt kortfattet ovenfor gjorde plan- og økonomiutvalget følgende vedtak: Det bør vurderes om musikklinjen (på Greåker vgs) kan legges til St. Olav vgs med tanke på å kunne gjøre bruk av et eventuelt nytt kulturhus (samlokalisering/- utnyttelse) Et nybygg til St. Olav kan også plasseres på stadionområdet i Nordsvingen. Her kan bygges skolelokaler i flerbruksbygg, f.eks for idretten og toppidretten. Østfold idrettskrets Styret uttaler at Idrettslinje og toppidrettslinje må være samlet på samme skole. Styret ønsker ikke å uttale seg om lokalisering. Sparta ishochey Sportslig ledelse uttaler at Sparta har hatt et fruktbart samarbeid med toppidrettslinja gjennom alle år. Anbefaler at toppidrettslinja ikke flyttes da St. Olav har en sentral og god beliggenhet og ønsker å ha kontinuitet i tilbudet. Sarpsborg Side28

29 Klubben har hatt et tett samarbeid med St. Olav vgs over tid og fremhever skolen som en avgjørende samarbeidspartner for å få et godt tilbud der spillerne kan kombinere skole, fotball og fritid. S08 har bygd opp hele sin spillerutvikling og toppfotballsatsning basert på samarbeid med St. Olav vgs VRI-prosjektet Fra VRI-prosjektet var det viktigste å få synspunkter på betydningen for prosjektet av hovedalternativene for de bygningsmessige løsningene: Rivning av dagens hovedbygg og bygging av helt ny skole Totalrehabilitering med eller uten tilbygg Begrenset oppgradering/ombygging Omfattende eller begrenset tilbygg Prosjektleder Erlend Ystrøm Haartveit i VRI-Østfold Bærekraftig bygg har oversendt høringsuttalsen der det understrekes at det er tre forhold som må settes i fokus for å utvikle St. Olav vgs som en god og moderne skole; skolemiljø, økonomi og bærekraft. Til nå har kompetansemiljøene knyttet til skolefaglige løsninger og energi/bærekraft arbeidet hver for seg. VRI-Østfold mener at alternativet riving og bygging av ny skole er det minst interessante og vil innebære at VRI-Østfold må etablere en ny FoU-arena i form av et nytt bygg som vurderes rehabilitert. En stor del av arbeidet som til nå er gjennomført på St. Olav vgs må da gjentas på den nye FoU-arenaen. FoU-aktivitetene som gjennomføres akkurat nå er blant annet rettet mot å utvikle verktøy som nettopp skal besvare om det lønner seg å bygge nytt eller rehabilitere bygninger. Intensiteten i dette arbeidet kan økes slik at det kan gis raske svar på i hvilken grad en rehabilitering både kan oppfylle funksjonskrav knyttet til undervisning og gi miljømessige fordeler. Det anbefales derfor en tett dialog mellom de som er involvert i beslutninger om St. Olav vgs sin fremtid og prosjektet VRI-Østfold. Potensialet er klart størst, og fremdriften blir best opprettholdt ved å velge alternativer der større eller mindre rehabiliteringer kombineres med et tilbygg eller påbygg. VRI-prosjektet er ikke avhengig av at St. Olav vgs i fremtiden blir et skolebygg dersom det viser seg at det er annen bruk av bygget som er mer hensiktsmessig. Fylkesrådmannens vurdering Prinsipielle og generelle hensyn Det overordnede og viktigste målet for alle saker om skolestruktur og skolebygg er å finne frem til løsninger som gir gode læringsmiljøer slik at forutsetningene er best mulig for at elevene skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Det enkelte prosjekt må kunne realiseres innenfor forsvarlige økonomiske rammer og i overenstemmelse med fylkeskommunens samlede investeringsevne slik det fremgår av økonomiplan og andre økonomiske framskrivninger. 12 Side29

30 Læringsmiljø og læringsresultater påvirkes sterkere av andre faktorer enn tilbudssammensetting ved skolene og bygningsmessige løsninger. Fra forskningen vet vi at forhold knyttet til lærernes møte med elevene i klasserommet, ledelse ved skolen, hjemmets oppfølging og støtte m.v. er de viktigste faktorene. Det er på denne bakgrunn viktig å ikke binde opp så store økonomiske ressurser i bygningsmessige løsninger og flyttinger mellom skoler for å gjøre de mest mulig kombinerte, at det hindrer nødvendig satsning på f.eks lærernes og skoleledelsens kompetanse og skolenes arbeidsbetingelser for øvrig (f.eks muligheter for god vikartjeneste, godt undervisningsmateriell o.l.). Når det gjelder økonomi mener fylkesrådmannen også at vår evne til å finansiere flere elevplasser i fremtiden og kjente tunge rehabiliteringsbehov på mange skoler må veie tyngre enn behovet for mer kombinerte skoler som innebærer store kostnader til flytting av tilbud mellom skoler. Mange høringsuttalelser peker på at fordelene ved å ta store kostnader ved å gjøre skoler mer kombinerte må være store og dokumenterte for at det skal forsvares i forhold til andre tiltak for bedre læringsresultater og læringsmiljø. Fylkesrådmannen støtter en slik vurdering. I denne forbindelse må f.eks den etablerte økte kapasitet på Greåker vgs utnyttes effektivt i årene som kommer. Det er ikke rasjonelt å investere i flere elevplasser på andre skoler hvis det innebærer at de nye elevplassene på Greåker ikke blir utnyttet fullt ut. Forskning viser at skolebytte har en negativ effekt på frafall og elevers prestasjoner. Norconsult skriver i sin rapport at skolestrukturen i Østfold er i stor grad basert på mobilitet blant elevene. Mange av skolene har på yrkesfag tilbud kun på vg1 og elevene må flytte til ny skole for å fullføre vg2. Norconsult konkluderer med at «ved planlegging av skolestruktur er det derfor viktig å unngå unødig skolebytte for elevene, og søke robuste strukturer hvor elevene slipper å bytte skolested etter vg1» (s.14). Eleveundersøkelsen viser dessuten at Østfold-skolene i dag scorer høyt og med liten variasjon mellom skoletypene når det gjelder trivsel og trygghet på skolen. Dette tilsier utdanningsprogrammene i stor grad samles på enkeltskoler selv om det kan medføre noe større skysskostnader eller at enkeltelever da velger tilbud på nærmeste skole selv om et utdanningsprogram som ligger lenger unna egentlig er nærmere interessefeltet. Dette perspektivet vil bli bearbeidet videre i kommende Skolebruksplan for hele fylket. Når det gjelder St. Olav vgs har dette temaet særlig betydning for utdanningsprogrammene ST og ID. Fremtidig tilbudsstruktur på St. Olav må som kjent sees i sammenheng med tilbudsstrukturen ellers i Sarpsborg (og delvis i Nedre Glomma sett under ett). I disse vurderingene har preferansen om kombinerte skoler i noen grad stått i motstrid til preferansen om store og solide fagmiljøer på det enkelte utdanningsprogram på den enkelte skole og generelt har betydningen av «store og solide fagmiljø» styrket seg ut fra både skolefaglige og effektivitets-messige hensyn. Det er likevel relevant å fortsatt ta hensyn til fordelene ved kombinerte skoler og behov for en viss skolestørrelse for å kunne drive kostnadseffektivt se nedenfor. St. Olav s fremtidige elevtall og tilbudsstruktur Generelt 13 Side30

31 Ut fra skolefaglige og effektivitetsmessige vurderinger legges det til grunn et fremtidig elevtall på minst 800. Elevtallet kan også være til dels betydelig høyere enn dette, men det må veies opp mot behovene til de to minste skolene i Sarpsborg når det gjelder elevtall (Kalnes og Borg), samt hvilke bygningsmessige løsninger en til slutt ender på. Det skal være robuste fagmiljøer ved skolen. Dette tilsier ikke mer enn tre eller fire utdanningsprogram ved St. Olav vgs. Studiespesialisering (ST) Studiespesialisering har lange tradisjoner på St. Olav og skolen har et robust og godt fagmiljø. Det foreligger ingen grunner til å flytte ST helt ut av skolen, men det er et tema til vurdering hvor mange paralleller skolen skal ha. Både Kalnes og Borg ville hatt gevinster av å bli tilført flere elever som gikk mot studiespesialisering i forhold til bl.a. balansen i elevmiljøet og å få flere fellesfaglærere med sterk faglig fordypning. En slik utvikling er lettest å få til ved tilføring av studiespesialisering, f.eks ved overføring av noen klasser fra St. Olav (og fra Frederik II) samt at kommende elevtallsvekst kan kanaliseres til disse skolene. Det er mulig å etablere tre paralleller med ST på Borg rekruttert fra ungdomsskolene i nærområdet; Sandbakken, Varteig, Hafslund og Borge. Det kan innebære 2 mindre STparalleller på St. Olav og en mindre ST-parallell på Frederik II. I tillegg til bedre elevbalanse på Borg ville det innebære mindre reisevei for en god del elever og et sterkere fagmiljø på fellesfag på Borg (men tilsvarende svakere på «avgiverskolene»). St. Olav vgs argumenterer i sin høringsuttalelse for å beholde minst 6 paralleller på ST for å gi et bredt tilbud til elever med stor dybde. Skolen tilbyr 27 forskjellige fag på Vg2 og Vg3. Fylkesrådmannen mener fire paralleller bør være et minimum, men ser at flere paralleller gir enda større muligheter for faglig fordypning og at flere elever får førstevalg på programfag. Et robust fagmiljø på Studiespesialisering tilsier minst fire paralleller gjerne flere for å kunne gi elevene enda bedre muligheter for fordypning i programfag. Dette kan ikke oppnås ved en etablering på Borg før en har fått ytterligere elevtallsvekst i Sarpsborg. I tillegg må det utvides bygningsmessig på Borg, eller frigjøres/ombygges lokaler, noe som vil øke fylkeskommunens investeringsutgifter betydelig. Ut fra en samlet vurdering anbefaler fylkesrådmannen derfor på nåværende tidspunkt å ikke endre dagens fordeling av ST på skolene Sarpsborg. Service- og samferdsel Utdanningsprogrammet ble overført fra Greåker vgs for noen år tilbake. Plasseringen på St. Olav er gunstig fordi den tilfører skolen et yrkesfaglig utdanningsprogram og fordi plasseringen i sentrum med nærhet til næringsliv, servicetilbud og butikker gir et godt grunnlag for yrkes- og praksisretting av opplæringen. Fylkesrådmannen foreslår å videreføre dette utdanningsprogrammet på St. Olav. Idrett og toppidrett Utdanningsprogrammet ID er generelt lite (fire paralleller i Sarpsborg og tre i Fredrikstad) og det er ikke behov for vekst knyttet til fremtidig generell elevtallsvekst. Dette tilsier isolert sett at hele tilbudet kunne vært samlet på en skole i NG; f.eks ved etablering av en helt ny 14 Side31

32 skole i Fredrikstad. Dette anbefales likevel ikke av hensyn til de synergi-effekter et ID-tilbud gir for både Sarpsborg og Fredrikstad. Fylkeskommunen har i dag har gode læringsarenaer for ID på både Kalnes og St. Olav fra før, men ikke ledig kapasitet på noen av enkeltskolene til å kunne få overført kapasiteten fra den andre skolen i Sarpsborg eller de andre skolene i Nedre Glomma samlet. En fordeling på de to byene gir også noe mindre skyssutgifter enn det en samlet løsning ville innebære, samt at flere søker seg til sitt primære interessefelt. ID i Sarpsborg består i dag av 270 plasser (9 klasser/3 paralleller inkludert Toppidrett) på St. Olav og 90 plasser (3 klasser/1 parallell) på Kalnes. Argumenter vedr samling på Kalnes Anbefalt av Norconsult (med unntak av Toppidrett) og ønsket av rektor ved Kalnes for å gjøre skolen større og mer kombinert noe fylkesrådmannen isolert sett er enig i at er ønskelig. Et større ID-miljø gir synergier i forhold til andre tilbud ved skolen; bl.a. aktivitørfaget innenfor DH og driftsoperatør idrettsanlegg (anleggsgartner) innenfor Naturbruk. En vekst på ID på Kalnes vil gi denne skolen en mer balansert elevsammensetting og løfte vår minste skole til å kunne drive mer kostnadseffektivt enn det som er tilfelle i dag. Fylkeskommunen har nylig investert kr 45 mill i ny idrettshall ved skolen og skolen har fra før fotballbane, sandvolleyballbane, ridehall og ridebane. I tillegg er Sarpsborg kommune i ferd med å realisere en utendørs friidretts-bane til ca kr 35 mill på området. Det er betydelige arealreserver på skolen for eventuelle fremtidige nye idrettsanlegg samt god tilgang til skog og vann (Vestvannet/Glomma). En overføring av hele tilbudet på St. Olav vil imidlertid kreve investeringer i størrelsesorden kr 150 mill til økt kapasitet på undervisningsrom, lærearbeidsplasser, større idrettshall m.v. (an-slaget er usikkert). En overføring av to paraleller ID vil kreve investeringer i størrelsesorden kr mill. Argumenter vedr samling på St. Olav Vil videreføre og forsterke et idrettsfaglig miljø og kompetanse som har fungert godt siden Skolen har god tilgang på idrettsanlegg i Sarpsborg sentrum i dag; dette gjelder i særlig grad Sarpsborghallen med tre fulle håndballbaner, nytt styrkerom, danserom og svømmehall men også andre idrettsanlegg i gangavstand, Kulåsparken og Sarpsborgmarka. Skolen tar ut stordriftsfordeler knyttet til å ha ID på samme skole som ST, samt at elevene på både ST og ID vil profitere på å kunne velge programfag fra det andre utdanningsprogrammet. Toppidrettstilbudet har god forankring i toppidrettsmiljøet i Sarpsborg som ønsker nåværende samarbeid videreført. En overføring fra Kalnes vil svekke denne skolen på en uheldig måte og innebære dårlig utnyttelse av gjennomførte investeringer. Fortsatt delt løsning i Sarpsborg Begge skolene gjør en god jobb på dette utdanningsprogrammet i dag og ønsker å beholde det. Infrastrukturen for idrettsopplæring er god på begge steder. Det kan ved en delt løsning allikevel gjøres endringer i fordelingen mellom skolene som ivaretar de viktigste behovene ved begge skoler. 15 Side32

33 Fylkesrådmannen anbefaler at St. Olav vgs beholder en klasse Topp-ID + ST-toppidrett på skolen, mens to paralleller «vanlig ID» (180 elevplasser) overføres Kanes som da får tre paralleller ID. Dette innebærer investering på Kalnes på anslagsvis kr mill. Fylkesrådmannen legger da særlig vekt på Kalnes behov for å bli en mer driftseffektiv skole samt å bli mer kombinert og få en bedre balansert elevsammensetting. De særlige gode mulighetene som ligger i området for mange typer idrettslig aktivitet taler også for å tilføre Kalnes flere ID-elever. Sarpsborg kommunes høringsuttalelse Sarpsborg kommune (plan- og økonomiutvalget) fremmer i sin høringsuttalelse forslag om å flytte musikklinja på Greåker vgs til St. Olav vgs og ID på St. Olav etableres som en filial på Sarpsborg stadion. Når det gjelder musikklinjen anser fylkesrådmannen det som lite aktuelt å flytte denne fra Greåker til St. Olav til tross for et mulig nytt kulturhus i sentrum. Dette tilbudet er godt fungerende på Greåker i dag og det etableres nye arealer for musikklinja i disse dager i forbindelse med utvidelsen av antall elevplasser knyttet til ombygginger for å kunne ta imot «Gamla-elever». Filialer er dessuten både skolefaglig og kostnadsmessig lite gunstig. Når det gjelder en etablering på stadionområdet kun for idrettstilbudet ved St. Olav anses også det for lite aktuelt da det i realitet vil innebære en filial som ikke er ønskelig hverken skolefaglig eller ut fra effektivitetsvurderinger. Dersom det er praktisk mulig og økonomisk rasjonelt å overføre hele skolen til dette området er imidlertid det en mulighet som bør vurderes nærmere se nedfor vedr bygningsmessige alternativer. Fylkesrådmannens anbefaling vedr fremtidig tilbudsstruktur ved St. Olav vgs Studiespesialisering, Service, samferdsel og toppidrett videreføres ved skolen. Dette gir skolen et fremtidig elevtall på ca 660 elever. I forbindelse med kommende skolebruksplan bør det vurderes det hvordan ytterligere kapasitet på minst 800 elever skal fylles opp. Dette kan skje ved å opprette Helse/Oppvekst ved skolen - ved noe overføring fra andre skoler og kommende elevtallsvekst men det kan også tenkes andre løsninger. Bygningsmessige alternativer Nybygg eller rehabilitering Ut fra skolefaglige og langsiktige økonomiske vurderinger mener Norconsult at et nybygg vil være å foretrekke framfor en omfattende ombygging/rehabilitering av bygningsmassen. Det er anført følgende grunner til dette: det kan oppnås større arealeffektivitet i nybygg det kan oppnås mer hensiktsmessig utforming og organisering av arealer i nybygg nybygg kan gi større fleksibilitet i bruk av arealene slik at framtidige tilpasninger til ny pedagogikk vil være lettere å gjennomføre nybygg kan gi bedre flerbruksløsninger bl.a. for kveldsbruk av skolebyggene det kan oppnås planløsninger som reduserer personalressursen i drift av skolen nybygg vil ha lengre levetid enn et rehabilitert bygg det er større risiko for uforutsette kostnader ved ombygging/rehabilitering 16 Side33

34 Et nybygg vil gi lavere driftskostnader, lavere energiforbruk, være mer miljøvennlig (bedre BREEAM-karakter), gi bedre mulighet for universell utforming, og gi bedre muligheter til å få løsninger som tilrettelegge for sambruk med lokalmiljøet rundt skolen. En helt ny skole er Norconsults primære anbefaling og også den løsningen fylkeskommunens eiendomsseksjon og rektor på St. Olav anser best og mest framtidsrettet. På den annen side fremhever VRI-prosjektet at alternativet rivning og bygging av ny skole er det minst interessante og vil innebære at VRI-Østfold må etablere en ny FoU-arena i form av et nytt bygg som vurderes rehabilitert. En stor del av arbeidet som til nå er gjennomført på St. Olav vgs må da gjentas på den nye FoU-arenaen. VRI-prosjektet fremhever at FoUaktivitetene som gjennomføres akkurat nå er blant annet rettet mot å utvikle verktøy som nettopp skal besvare om det lønner seg å bygge nytt eller rehabilitere bygninger. Intensiteten i dette arbeidet kan økes slik at det kan gis raske svar på i hvilken grad en rehabilitering både kan oppfylle funksjonskrav knyttet til undervisning og gi miljømessige fordeler. Det vil derfor være en tett dialog mellom de som er involvert i beslutninger om St. Olav vgs sin fremtid og prosjektet VRI-Østfold. Lokalisering Skolen bør ut fra hensyn til mål om å styrke bysentrum og redusere transportbehovet i fylket ligge sentralt i byen. Dette følger av fylkeskommunens egen regionalpolitikk og er uttrykt i Sarpsborg kommunes høringsuttalelse. Sarpsborg kommune skriver også at de primært ønsker skolen videreført på nåværende lokalisering. Nåværende plassering av skolen kan generelt anses å være ganske god. Skolen disponerer arealer som er regulert til skoleformål og ny kommunal reguleringsplan har tatt høyde for utvidelse av skolen. Det er 600 meter til bussterminalen i Sarpsborg. Tomten er ganske trang, men det er utvidelsesmuligheter mot nord ved å ta i bruk arealer som i dag disponeres til kommunal barnehage samt ved en ekspropriasjon av en enebolig. Sarpsborghallen ligger kloss inntil skolen og tjener som arealer for både kroppsøving og idrett gjennom leieavtale med Sarpsborg kommune. Dette fungerer godt, men er ikke like ideelt som om fylkeskommunen hadde eid opplæringsarenaene for idrettsfag og kroppsøving selv. Å bygge en helt ny skole er økonomisk og praktisk sett mest gunstig hvis skolen bygges på en ny tomt da et salg av nåværende bygg vil kunne gi et betydelig økonomisk bidrag til nybygget. I tillegg vil fylkeskommunen med en slik løsning slippe å finne midlertidige skolelokaler til elever i en byggeperiode på inntil 2 år, jfr utfordringene knytte til dette tidligere beskrevet i FT-sak Dersom en slik løsning velges kan det være gunstig å gjøre dette raskt da det gamle høyskolebygget på Valaskjold antakelig vil være tilgjengelig for leie en tid fremover, men det vil være uvisst om det er tilgjengelig om f.eks 10 år. Ved et nybygg er det mest rasjonelt å gjøre dette i en samlet operasjon. Det gir som regel lavets kostnader og man slipper å være på en del av skolen samtidig som en annen del er en byggeplass. En løsning med to byggetrinn kan også fungere bra forutsatt at totalløsningen 17 Side34

35 planlegges under ett og dersom det kan inngås kontrakt på totalløsning kan kanskje kostnadene også presses ned. Sarpsborg kommune ønsker primært skolen lokalisert der den ligger i dag, og peker ikke på mulige tomtealternativer i sin høringsuttalelse utover muligheten for en avdeling for Idrettsfag i tilknytning til Sarpsborg stadion. Etablering av en filial anses imidlertid ikke aktuelt av skolefaglige og effektivitetsmessige grunner (fylkeskommunen har over tid arbeidet aktivt for å avvikle filialer). Sarpsborg kommune vurderte for en tid tilbake å bygge en grunnskole på stadionområdet (rett syd for hjemmebanen til Sarpsborg 08, ca 1 km fra nåværende skole). Kommunen la imidlertid dette vekk på grunn av dårlige grunnforhold. Fylkesrådmannen har gått igjennom rapportene som kommunen fikk utarbeidet den gang. Selv om det vurderes å være mulig å legge en skole hit vil det være et usikkert prosjekt og med en ukjent kostnad knyttet til grunnforholdene. Det kunne imidlertid være aktuelt, slik fylkesrådmannen ser det, å legge en skole på dagens kunstisbane på den andre siden av stadion-anlegget. Dette vil kreve en flytting av kunstisbanen, men synes ellers umiddelbart som en gunstig beliggenhet. Her er plass nok og kostnadene ved flytting av kunstisbanen må sees opp mot kostnadene knyttet til ekspropriasjon og rivning i forbindelse med en eventuell helt ny skole på dagens tomt. Dette er ikke i tråd med Sarpsborg kommunes primære anbefaling, men fylkesrådmannen mener dette alternativet er såpass interessant at det bør arbeides videre med, sammen med en fornyet vurdering av om også andre lokaliseringer i Sarpsborg sentrum kan være realistiske. Oppsummering fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen har på bakgrunn av drøftelsen ovenfor en preferanse for et nybygg for hele «Nye St. Olav vgs», men finner det likevel ikke forsvarlig å ta en realitetsavgjørelse på dette ennå. Det er ønskelig at kompetansemiljøet knyttet til VRI-prosjektet og fylkeskommunens eiendomsseksjon/norconsult gjør en felles og fornyet vurdering av om en rehabiliteringsløsning av dagens hovedbygg i kombinasjon med et tilbygg - kan være et økonomisk bærekraftig og skolefaglig godt alternativ. På denne måten kan en også sikre at den ressursmessige og kompetansemessige innsatsen som allerede er lagt ned i dagens hovedbygg blir utnyttet på en god måte videre. Dette innebærer at plassering og presist volum på «Nye St. Olav» ikke fastsettes endelig nå, og dermed en viss forlengelse av usikkerheten og de trangbodde forholdene på dagens hovedskole som inntreffer fra høsten av. Dette er isolert sett uheldig, men likevel nødvendig slik saken står nå. Det kan imidlertid fastslås noen prinsipper som ut fra drøftingen i denne saken uansett blir gjeldende fremover for Nye St. Olav vgs: Skolen skal ha minst 800 elever 18 Side35

36 Skolen skal ha tre eller fire utdanningsprogram der Studiespesialisering blir det dominerende, og Service/samferdsel samt et tilbud om Topp-idrett videreføres. Skolen skal ligge i Sarpsborg sentrum Endelig løsning må sees i sammenheng med den fornyede vurdering VRI-prosjektet og fylkeskommunen/norconsult skal gjøre i fellesskap. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 9. St. Olav vgs videreføres som skole i Sarpsborg sentrum med minst 800 elevplasser og der tilbudet om Studiespesialisering, Service- og samferdsel samt Toppidrett videreføres. 10. Det foretas en samordnet gjennomgang av potensialet for en rehabilitering av dagens hovedbygg som ivaretar både skolefaglige, økonomiske og miljø-/energimessige hensyn på en god måte. Det rettes samtidig en fornyet henvendelse til Sarpsborg kommune om vurdering av en samlet løsning på Sarpsborg stadion eller andre sentrumstomter. 11. Det gjennomføres en kvalitetssikret kostnadsberegning og konkret planløsning for overføring av to paralleller på utdanningsprogrammet Idrettsfag fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. 12. Sak om endelig bygningsmessig løsning, plassering av skolen og dimensjonering av St. Olav vgs forelegges fylkestinget så snart resultatet av arbeidet i pkt 2 og 3 foreligger. Endelig tilbudsstruktur for skolen vedtas som en del av Skolebruksplanen våren Sarpsborg, 21. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør 19 Side36

37 Saksnr.: 2013/3385 Løpenr.: 29099/2013 Klassering: N10 Saksbehandler: Linda Iren Karlsen Duffy Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Bypakke Nedre Glomma - bompengeordning Vedlegg 1 Kart -plassering av bomstasjoner. 2 Kart- prosjekter i Bypakke for Nedre Glomma. 3 Notat- tilleggsberegninger. 4. Rapport Bypakke Nedre Glomma Sammendrag I nært samarbeid med Østfold Fylkeskommune, Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune, har Statens vegvesen utredet og kommet med et forslag til bompengefinansiering og porteføljestyring for Bypakke Nedre Glomma. Rådmannen understreker at det er nødvendig å gjennomføre tiltak på transportsystemet i Nedre Glomma, og viser bl.a. til Konseptvalgutredning for Transportsystemet i Nedre Glomamregionen samt regionale strategier for området. Rådmannen anbefaler at det innføres en bypakke i Nedre Glomma, med følgende hovedinnhold: Det etableres 23 bomstasjoner i en regional bomring i Nedre Glomma. Rådmannen anbefaler enveis innkreving i bomringen. Rådmann anbefaler ulike tidspunkt for oppstart av bompengeinnkrevingen i de to byene. Det bompengeutløsende prosjektet i Fredrikstad er rv 110 Simo Ørebekk med oppstart innkreving i Det bompengeutløsende prosjektet i Sarpsborg er fv 109 Torsbekkdalen Tindlund med oppstart innkreving i Det forutsettes 15 års innkreving i alle bomstasjonene. For Kråkerøyforbindelsen regnes oppstart av innkrevingen fra Rådmannen mener det er nødvendig å velge en takstordning som i størst mulig grad og raskest mulig kan forbedre framkommeligheten og begrense bilbruken. Rådmannen anbefaler en prosjektportefølje på ca. 7,85 mrd.kr. Det presiseres at kostnadsanslagene er grove. Anbefalte takster må kunne finansiere dette. Side37

38 Rådmannen anbefaler at bompengetaksten settes til kr 23 for lette kjøretøy og kr 58 for tunge kjøretøy. I rushtiden settes takstene til hhv. kr.32 og kr 80. Rådmannen anbefaler tidsdifferensierte takster, fordi dette gir større reduksjon i bilbruk og økt kollektivandel. Rådmannen anbefaler at tungtrafikken skal betale 2,5 gang personbiltakst for å få rom for prosjekter som er svært viktige for næringslivet. Rådmannen anbefaler en rabattordning med 20 pst. rabatt for trafikanter som inngår abonnementsavtale med bomselskapet og 10 pst rabatt for øvrige trafikanter som betaler med elektronisk brikke. Det skal kun praktiseres etterskuddsvis betaling. Videre anbefaler rådmannen et månedstak på 70 passeringer, og at timesregelen praktiseres. Når det gjelder Kråkerøyforbindelsen anbefaler rådmannen at gjeldene takster og rabatter videreføres fram til disse bommene blir en del av bompengeringen i Fredrikstad, forutsetningsvis fra Deretter foreslås takster og rabatter som for bomringen for øvrig. Etter at det foreligger lokale vedtak om innholdet i bompengeordningen, vil det bli utført mer detaljerte finansieringsberegninger som grunnlag for en stortingsproposisjon om bypakka. Det kan da bli nødvendig med mindre justeringer av pakka, for å sikre at total kostnad ligger innenfor beregnet finansieringsevne. For å holde ønsket framdrift, mener rådmannen at styringsgruppa i samarbeidsavtalen for Nedre Glomma får fullmakt til å godkjenne eventuelle justeringer, men innenfor nærmere gitte føringer. Rådmannen merket seg at Statens vegvesen ikke kan anbefale at bompenger i Bypakke Nedre Glomma kan brukes til drift av kollektivtransporten. Dette fordi ikke alle forutsetninger i form av lokale planer og strategier foreligger. Rådmannen mener at lokale planer og strategier foreligger, og vil sette i gang et arbeid for å dokumentere dette. Rådmannen mener at den statlige andelen som er lagt til grunn for finansieringsberegningene er lav, og at det bør være en ambisjon om å øke den statlige andelen. Det er ikke lagt til grunn statlig finansiering utover Det må etableres et bompengeselskap for Bypakke Nedre Glomma og rådmann vil legge fram en sak om bompengeselskap høsten/vinteren Videre anbefaler rådmannen at det gis tilslutning til et intensjonsvedtak om å stille garanti ved bompengeselskapets opptak av lån. Dette er en fordel ved utarbeidelse av bompengeproposisjonen og behandlingen i Stortinget. Egen sak om lånegaranti vil bli fremmet senere. Rådmannen mener også det bør inngå kommunale og fylkeskommunale midler i bypakken. Rådmannens intensjon er at det minimum bør inngår 190 mill. kr i kommunal finansiering og 480 mill.kr. i fylkeskommunal finansiering i perioden fra , noe som er i tråd med forutsetningene i rapporten fra Statens vegvesen. Rådmannen anbefaler en organisasjonsmodell for porteføljestyring av bypakken som er tilnærmet identisk med organiseringen av arbeidet med Samarbeidsavtalen for areal og transportutvikling i Nedre Glomma. Når det gjelder system for mål og resultatstyring, mener rådmannen at målene i forslaget er riktige for ønsket utvikling i Nedre Glomma, og at de 2 Side38

39 foreslåtte måleindikatorene kan legges til grunn ved resultatstyringen av Bypakke Nedre Glomma. Fakta Likelydende sak fremmes for bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt fylkestinget i Østfold fylkeskommune. Rådmannens vurderinger er en omforent vurdering av rådmennene i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt i Østfold fylkeskommune. De blir heretter kalt «rådmannen». Bakgrunn Fredrikstad bystyre behandlet Fredrikstadpakka og fattet et prinsippvedtak om bompengefinansiering. Med grunnlag i dette vedtaket gjennomførte Statens vegvesen en konseptvalgutredning (KVU): Transportsystemet i Nedre Glommaregionen. KVUen var på høring hos kommunene og fylkeskommunen våren Rapport fra den eksterne kvalitetssikringen (KS1) forelå i Rammer for videre planlegging på grunnlag av KS1 ble gitt i brev fra Samferdselsdepartementet datert Sarpsborg bystyre fattet den prinsippvedtak om bompengefinansiering av Bypakke Nedre Glomma/Sarpsborg. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner ga gjennom behandling i bystyrene i oktober 2012 innspill til Statens vegvesens arbeid med Bypakka. Med bakgrunn i kommunenes prinsippvedtak om å bompengefinansiere en bypakke, samt kommunens innspill fra oktober 2012 har Statens vegvesen utredet og kommer med en anbefaling for Bypakke Nedre Glomma med forslag til bompengefinansiering og porteføljestyring, jf. vedlagte rapport av I etterkant av at Statens vegvesens rapport av forelå, har regjeringen fremmet Nasjonal Transportplan (NTP) for Stortinget. Dette har endret forutsetningene for statlig finansiering i Bypakka i positiv retning. Det er foretatt nye beregninger av finansieringen av Bypakka på grunnlag av dette. Videre er det gjort ytterligere beregninger av finansieringspotensialt med ulike takstordninger, i henhold til anmodninger fra partene i Samarbeidsavtalen for Nedre Glomma. Disse beregningene er oppsummert i et eget notat av , jf. vedlegg 2. Videre prosess Dersom bystyrene og fylkestinget fatter et endelig vedtak om bompengefinansiering av Bypakke Nedre Glomma, vil Bypakka kunne bli fremmet for Stortinget. Videre saksgang ivaretas da av Vegdirektoratet, og deretter Samferdselsdepartementet. Det er til slutt Stortinget som fatter endelig vedtak om iverksettelse av bompengeordningen. Behandling og vedtak i Stortinget ventes å kunne skje våren For å kunne fremme Bypakka for Stortinget anmoder Statens vegvesen kommunene og fylkeskommunen om å ta stilling til Statens vegvesens anbefaling gjennom vedtak om følgende punkter: - Plassering av bomstasjoner. 3 Side39

40 - Oppstart og varighet av bompengeinnkrevingen. - Nivå på bomtakster. - Nivå på rabattordninger inkl. månedstak. - Organisering av porteføljestyring. - Innholdet i prosjektporteføljen. - Opprettelse av bompengeselskap. - Intensjonsvedtak om å stille garanti for låneopptak. - Vedtak om fylkeskommunale og kommunale bidrag til finansiering av bypakka (ikke bevilgningsvedtak). Sammendrag av Statens vegvesens rapport «Bypakke Nedre Glomma» Hensikten med rapporten er å danne grunnlag for bindende lokalpolitiske vedtak i kommunene og fylkeskommunen om en finansieringsordning for Bypakke Nedre Glomma, samt et opplegg for porteføljestyring. Nedenfor følger sammendrag av Statens vegvesens rapport av samt av notat av med oppdaterte finansieringsberegninger. Bompengeordning Prinsipp Hovedformålet med bompengeordningen er å finansiere utbygging og tiltak. Følgende viktige føringer ligger til grunn for lokaliseringsforslaget: - Bidra til å innfri målsettingen i samarbeidsavtalen for Nedre Glomma, samt føringer fra overordnede myndigheter. - Tilstrebe mest mulig rettferdig ordning i hele regionen og lik behandling av kommunene. - Ivareta nytteprinsippet. - Bidra til å styrke bysentra. - Unngå å splitte lokalsamfunn og nærmiljøer. - Unngå uønsket trafikklekkasje til lokale veier. - Gi størst mulig trafikkgrunnlag i bomstasjonene. - Unngå for mange bomstasjoner, særlig på lavtrafikkerte veger. Det foreslåtte bomkonseptet er basert på enveis innkreving i en bomring som omslutter Nedre Glommaregionen. Det foreslås totalt 23 bomstasjoner, hvorav 12 i Fredrikstad og 11 i Sarpsborg Det betales bompenger i retning inn i regionen. Innenfor ringen er den gjennomgående betalingsretningen fra Sarpsborg mot Fredrikstad. Det etableres en indre ring i Fredrikstad, langt på veg i tråd med Fredrikstad bystyrets vedtak i Det legges til grunn at bompengeinnkrevingen starter fra 2017 i Fredrikstad og 2019 i Sarpsborg. Ulik oppstartstidspunkt skyldes ulikheter i planstatus og gjenstående planlegging. Det bompengeutløsende prosjektet i Fredrikstad og Sarpsborg er henholdsvis rv 110 Ørebekk Simo og fv 109 Torsbekkdalen Tindlund. Bomstasjonene på rv 111 Årum vest, fv 110 Skjærviken, fv 532 Vardeveien og fv 112 Hauge bro (ved Solli) etableres samtidig med bommene i Sarpsborg. 4 Side40

41 Innkrevingsperioden for bompenger er 15 år fra oppstart innkreving i den enkelte bomstasjon. De viktigste følgende av bomkonseptet er: - All trafikk fra E6 og inn til byområdet Nedre Glomma må betale bomavgift. - Trafikk til de sentrale byområdene fra områder i Fredrikstad og Sarpsborg som ligger utenfor bomringen må betale. - Trafikk som kjører tvers gjennom den felles bomringen og tilbake må betale begge veier. - Trafikk mellom byene på fv 109 betaler bare en retning. De fleste brukerne av fv 109 må betale. - Trafikk mellom Fredrikstad og Sarpsborg sentrum via rv 111 og fv 118 over Sarpsfossen må betale i begge retninger. (Det vil kunne medføre økt trafikk fra Sarpsborg sentrum via Alvimkrysset ved E6). Takster Følgende takstnivå er utredet i Statens vegvesens rapport av : - Lik takst hele døgnet: 20/40 kr og 25/50 kr for henholdsvis lette og tunge kjøretøy (> 3,5 tonn) - Tidsdifferensierte takster: 20/40 kr utenom rush og 30/60 kr i rush ( , mandag - fredag). I ettertid er det også foretatt beregninger av finansieringspotensialt med andre takstordninger. Tidsdifferensierte takster gir større reduksjon i bilbruk og høyere kollektivandel både i rushperioden og over døgnet. Trafikkfordelingen i rushperioden blir mer «utflatet» over flere timer. Framkommelighet på rv 110 gjennom Fredrikstad sentrum og på fv 118 gjennom Sarpsborg sentrum bedres også. Tidsdifferensierte takster bygger i større grad enn sammenliknbare faste, flate takster opp under målene i «Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene». Rabatter I dag brukes til dels ulike rabattordninger i Norge. Flere byområder har gått over til eller vedtatt endringer som gir 20% flat rabatt ved avtale med bomselskapet og 10% rabatt for alle andre som har elektronisk brikke. Viktige begrunnelser for overgang til 20% flat rabatt har vært å øke inntjeningen samt å få et enklere og mer rettferdig rabattsystem. Rabatten må samtidig være i en slik størrelse at den blir et insitament til brikkebruk, slik at driftskostnadene reduseres. Følgende rabattordning anbefales: - 20% rabatt ved abonnentsavtale med det lokale bomselskapet og 10% rabatt ved betaling med elektronisk brikke uten avtale. Etterskuddsvis fakturering. - Timesregel, dvs. at det betales for kun en passering i løpet av en time. - Månedstak på 70 passeringer pr måned, dvs. at passeringer utover 70 er gratis. Alternative vurderinger Kråkerøy-bommene 5 Side41

42 På bakgrunn av en bestilling fra bystyrene i oktober 2012 er det gjort alternative vurderinger knyttet til videreføring av Kråkerøybommene. Når de øvrige bomstasjonene settes i drift, vil inntektsgrunnlaget i Kråkerøybommene reduseres både som følge av redusert trafikk og som følge av timesregelen. For å motvirke denne svikten, kan man enten øke takstene eller innføre en rabattordning med lavere rabatter. Dersom bommene på Kråkerøy står frem til 2031, som de øvrige bommene i den «indre bomringen» i Fredrikstad, økes finansieringspotensialet med mill. kr. Dersom Kråkerøybommene alene skal finansiere hele Kråkerøyforbindelsen, dvs. en kostnad på ca 430 mill. kr, må innkrevingen på Kråkerøybruene forlenges med 8-10 år. Dersom innkrevingsretningen i Kråkerøybommene snus er det beregnet at trafikkgrunnlaget i bommene blir redusert med om lag 60%. Forlenget innkreving i disse bommene til 2031 vil ikke kompensere for denne reduksjonen. Statens vegvesen anbefaler at innkreving i Kråkerøybommene avsluttes etter 15 års innkreving, dvs. i For å opprettholde inntektsgrunnlaget i Kråkerøybommene anbefales det videre at innkrevingsretningen opprettholdes som i dag. Takstene opprettholdes som i dag, men justeres for prisstigning som forutsatt. Ved eventuelle tidsdifferensierte takster bør imidlertid dette også gjelde bomstasjonene på Kråkerøybruene, med de samme takstene som i bomringen for øvrig. Det innføres rabattordning som ellers i Nedre Glomma fra det tidspunkt som de første bomstasjonene i Fredrikstad settes i drift. Finansieringsbehov og finansieringspotensial Anbefalt konsept i KVUen har et totalt finansieringsbehov på ca. 9,8 mrd. kr, i 2009-kr. Det presiseres at kostnadsanslagene er beheftet med stor usikkerhet, da plangrunnlag mangler for de fleste tiltakene. Finansieringsbehovet fordelt på tiltakstyper er vist nedenfor. Tiltakstype Kostnad Andel Tilrettelegging gående og syklende ,1 % Buss- og ferjetilbud ,9 % Kollektivfelt ,7 % Større vei- og brutiltak ,3 % Sum % Med bakgrunn i melding til Stortinget om Nasjonal Transportplan legges følgende offentlig finansiering til grunn i finansieringsberegningene: Sum Stat Fylke Kommunene Sum Side42

43 Med følgende offentlige finansiering samt øvrige forutsetninger (rentekostnad på 6,5 % pr. år, trafikkgrunnlag) viser beregningene at de ulike takstnivåene har ulikt finansieringspotensial. Nedenfor vises finansieringspotensial for ulike bompengetakster: Takst lett bil Takst tung bil Forhold Finansieringspotensial, Type takst Utenom rush I rush Utenom rush I rush tungbiltakst/ lettbiltakst mill kr Flat takst Flat takst Flat takst , Tidsdiff takst Tidsdiff takst Tidsdiff , takst Tidsdiff. takst Finansieringsberegningene er basert på nøkterne forutsetninger for trafikkgrunnlag, lånerente og bevilgninger over offentlige budsjetter. Drift av kollektivtrafikken Vegtrafikkloven 27 åpner for å bruke bompenger til tiltak for drift av kollektivtrafikk. Odelstingsproposisjon nr. 15 ( ) om lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23, fastlegger at følgende krav må være oppfylt dersom dette skal være mulig; - Bompengepakker må skje på grunnlag av vedtatte planer hvor arealbruk og transport ses i sammenheng. - Det må foreligge en helhetlig framstilling av pakken, som tydeliggjør hvordan trafikkog miljøutfordringene skal håndteres på kort og lang sikt. I dette ligger også tydelig sammenheng mellom mål og tiltak. - Driftstiltak for kollektivtrafikken skal benyttes slik at de innenfor en avgrenset tidsperiode bidrar til å nå målene for bypakken. - Det må foreligge en strategi for håndtering av driftsoppgavene etter at bompengeordningen opphører, samt hva som kan skje ved en evt. svikt i bompengeinntektene. - Bompenger skal være som supplement til ordinær innsats over offentlige budsjett. Statens vegvesen påpeker at det ikke er avklart om forutsetningene over er innfridd i forslag til Bypakke Nedre Glomma. Dersom overordnet myndighet ikke gir tilslutning til at bompenger kan brukes til drift av kollektivtransport, bør de tiltenkte midlene brukes til investeringstiltak for kollektivtrafikken. Porteføljestyring Statlige føringer sier at det bør etableres porteføljestyring for bypakker. «Porteføljestyring innebærer at gjennomføring av bypakken er en dynamisk prosess der tiltakene prioriteres 7 Side43

44 etter hvordan de bidrar til å oppfylle målene for pakken, tilgjengelige ressurser og gjennomførbarhet. Prosjektene blir til enhver tid vurdert ut fra disse forhold, og dette innebærer at det kan skje omprioritering innenfor pakken om situasjonen krever dette.» Statens vegvesen presenterer i rapporten en organisasjonsmodell og et system for mål- og resultatstyring. Forslag til organisasjonsmodell inneholder en styringsgruppe, referansegruppe, administrativ koordineringsgruppe, faglig koordineringsgruppe og sekretariat. Styringsgruppen vil ha politiske representanter fra fylkeskommunen og kommunene. Staten er representert med Statens vegvesen og Jernbaneverket. Rådmennene er representert i administrativ koordineringsgruppe. Organisasjon for porteføljestyring trer i kraft etter at Stortinget har behandlet Bypakke Nedre Glomma. Følgende hovedmål foreslås lagt til grunn for porteføljestyringen: - Overføre transport fra bil til gange, sykkel og kollektive transportmidler. - Fokusere på god og sikker framkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende, og for godstransportene. - Fokusere på et sikkert transportsystem. - Redusere klimagassutslipp og lokale miljøproblemer. - Utvikle et godt tilgjengelig og universelt utformet transportsystem. På bakgrunn av disse målene er det definert 15 etterprøvbare mål, jf. vedlegg 1 side Både måleindikatorer og tidspunkt for måloppnåelse må fastsettes senere. Fylkesrådmannens vurdering Rådmannen vil først understreke at det er nødvendig å gjennomføre tiltak på transportsystemet i Nedre Glomma-regionen. Både ut fra dagens situasjon og i lys av forventet befolkningsvekst. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har som mål å være kommuner i vekst, noe som innebærer at kommunene har behov for robuste og effektive transportsystemer. Rådmannen vil vise til KVUen som viser at trafikksituasjonen om år ikke er forenelig med de målsettinger kommunene har. Bl.a. viser KVUen at det vil være rushtidsforhold det meste av dagen, noe som vil redusere framkommeligheten både for busstrafikken og næringslivets transporter. Trafikken på hovedvegnettet vil også flyte over på sekundærvegnettet (kommunale og private veger) og trafikkarbeidet på disse vegene vil øke med om lag 50%. Reisevaneundersøkelsen fra 2009 viser at 73% av alle reiser foretas med bil og kun 6% foretas med kollektivtransport og 5% med sykkel. Rådmannen vil også peke på nasjonal politikk som i realiteten forutsetter at bompengefinansiering er løsning for byområder som ønsker å få gjort noe med transportsystemet og trafikkavviklingen. Rådmannen viser også til de regionale strategiene for Nedre Glomma i Fylkesplanen «Østfold mot 2050», og til den samarbeidsavtalen som kommunene og fylkeskommunen allerede har inngått om felles areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. 8 Side44

45 Med bakgrunn i ovennevnte vil rådmannen anbefale at det innføres en bypakke i Nedre Glomma. Nedenfor følger rådmannens anbefaling i forhold til bompengeordning, innholdet i bypakka og styring av bypakka gjennom porteføljestyring. Forslag til bompengeordning Rådmannen er svært tilfreds med at Statens vegvesen som prinsipp foreslår en regional bomring. Det er fornuftig ut fra at Nedre Glomma er en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Bomstasjoner Rådmannen støtter Statens vegvesens forslag til lokalisering av bomstasjoner, med totalt 23 bomstasjoner i Nedre Glomma, der 12 er i Fredrikstad og 11 er i Sarpsborg. Rådmannen mener at utformingen av bomkonseptet har hensyntatt hvor de store vegutbyggingen skal skje. Bypakka innebærer store investeringer på bl.a. fv 109 mellom Torsbekkdalen og Råbekken, fv 118 ved Sarpsfossen og rv 110 fra Ørebekk til Østsiden i Fredrikstad. En vesentlig del av bominntektene vil komme fra innkreving på disse strekningene, og også bli brukt der. Noen bomstasjoner står på steder hvor det ikke kommer ny vei, men er del av en helhetlig bomring. Rådmannen vil da påpeke at dette må ses i sammenheng med at bypakka utgjør et løft for hele transportsystemet i regionen. Framkommeligheten for privatbil og næringslivet skal ivaretas, kollektivtilbudet skal bli vesentlig bedre og sykkelvegnettet skal utbedres merkbart. Dette vil være til nytte for alle trafikanter. For rådmannen er det også svært viktig at utviklingen av de to byenes sentrum skal styrkes. Rådmannen mener at forslaget som foreligger ivaretar sentrum som et område for handel og aktivitet. I Sarpsborg er bomstasjonene plassert slik at de som må betale bompenger for å komme til sentrum, også må betale bompenger for å komme til kjøpesentrene på Tunejordet og Alvim. Rådmannen mener også at forslaget unngår uønsket lekkasje til lokale veger, og dermed en økt belastning for beboere langs disse veiene, i tillegg til tap av bompengeinntekter. Følgende bomstasjoner er i hovedsak begrunnet med dette: - Nr. 9 på fv 112 ved Hauge bru - Nr. 5 på fv 409 Veumveien - Nr. 12 på fv 532 Vardeveien - Nr 13 på fv 110 Skjærviken - Nr. 7 på Dikeveien - Nr. 8 på Evjebekkveien - Nr. 19 på fv 118 Kalnes Uønsket lekkasje til lokale veger gjør også at det er nødvendig å stenge noen veier helt eller stenge dem for privatbiler. Rådmannen ser at noen av disse stengningene kan få uheldige konsekvenser for enkelte trafikanter. Rådmannen mener likevel at det er nødvendig for å ivareta helheten i det foreslåtte bomkonseptet, og støtter at: Gamle Kongevei stenges i nordre del. Yvenveien stenges sør for Yven Nordre. 9 Side45

46 Tuneveien og Kalneskleiva stenges, unntatt for buss i rute. Under arbeidet med bomkonseptet har det kommet innspill på flytting av enkelte bomstasjoner. Det gjelder bl.a. bomstasjon nr. 14 på rv 111 i Gatedalen, som det har kommet innspill om å flytte slik at Kingsrød Transport ligger utenfor bomringen. Videre gjelder det bomstasjon nr. 16 på fv 114 på Grålum, der det har kommet innspill om å flytte bomstasjonen øst for Lekevoll krysset, fordi man er bekymret for tilbakeblokkering mot E6. Rådmannens vurdering er at bom nr. 14 i Gatedalen bør lokaliseres i tråd med Statens vegvesen forslag. Dette fordi et viktig hensyn i utforming av bomkonseptet er størst mulig rettferdighet. En flytting av bomstasjonen slik at Kingsrød transport ligger utenfor bomringen vil medføre at Kingsrød Transport gis fortrinn som andre næringslivsaktører ikke har. Når det gjelder argumentet om at Fredrikstad vil få et næringsareal på Årum som vil ligge utenfor bomringen og med gratis tilgang til E6, vil rådmannen vise til at dette er et næringsareal som tidligst kan tas i bruk fra Også bomstasjon nr. 16 på Grålum anbefaler rådmannen opprettholdt som i Statens vegvesen forslag. Dette fordi en flytting til Tuneveien ved Tunevannet og med innkreving mot sentrum vil gi en svært uheldig konsekvens. Beboere på Grålum/Hannestad/Tindlund vil da kunne kjøre gratis til sentrum ved å benytte fv 109 og gratis fra sentrum ved å benytte fv 118/fv 114. Trafikkberegninger viser at det kan gi en trafikkøkning på kjøretøy/døgn på fv 114 sørvest for rundkjøringen Grålumveien/Bjørnstadveien i forhold til dagen situasjon. Rådmannen vil følge trafikkutviklingen i området. Dersom trafikkforholdene i rundkjøringen og tilstøtende kryss blir uakseptable vil det iverksettes tiltak for å bedre trafikkavviklingen. Rådmannen støtter enveis innkreving. Hovedformålet med bompengeordningen er primært å finansiere tiltak. Ved toveis innkreving vil driftskostnadene bli betydelig høyere. For å opprettholde samme inntjening må merkostnadene oppveies gjennom økte takster. Det betyr at bomtakstene ved toveis innkreving ikke vil kunne halveres i fht. takstene med enveis innkreving, men må være mer enn 50% av takstene med enveis innkreving. Dette vil kunne gi ytterligere trafikkavvisning, og derigjennom redusert inntektspotensial. På bakgrunn av dette, samt at enveis innkreving er det mest vanlige prinsippet ved bomringløsninger i byområder i dag, anbefaler rådmann enveis innkreving. Med bakgrunn i at det er ulikheter i planstatus og gjenstående planlegging på det bompengeutløsende prosjektet i Fredrikstad og Sarpsborg, anbefaler rådmann ulike tidspunkt for oppstart av bompengeinnkreving i de to byene. Rådmannen anbefaler derfor som Statens vegvesen at det bompengeutløsende prosjektet i Fredrikstad er rv 110 Ørebekk Simo og med oppstart innkreving i 2017 når dette prosjektet er ferdig bygd. Det bompengeutløsende prosjektet i Sarpsborg er fv 109 Torsbekkdalen Tindlund med oppstart innkreving i 2019 når dette prosjektet er ferdig bygd. Rådmannen gjør også oppmerksom på at det innebærer at innkrevingen avsluttes på ulike tidspunkt i de to byene. Det forutsettes 15 års innkreving i begge byene. Takster Framkommelighetsproblemene, spesielt i rush, er markante i dag og vil også øke i tiden framover, gitt forventet befolkningsvekst og at det tar tid å redusere bilandelen. Rådmannen 10 Side46

47 mener derfor det er nødvendig å velge en takstordning som i størst mulig grad og raskest mulig, bidrar til å begrense framkommelighetsproblemene og som bidrar til å redusere bilandelen. I tillegg må takstordningen gi tilstrekkelig finansieringsgrunnlag. Når en ser på effekten av ulike takstordninger, vil rådmann vise til at tidsdifferensierte takster gir større reduksjon i bilbruk og høyere kollektivandel både totalt sett over døgnet, og spesielt i rushtiden. I tillegg viser beregningene at framkommeligheten på rv 110 gjennom Fredrikstad sentrum og fv 118 gjennom Sarpsborg sentrum vil bli bedre med tidsdifferensierte satser. Tidsdifferensierte takster vil også i større grad bidra til å nå målene i søknaden om belønningsmidler enn en ordning med flat takst. Rådmannen vil også minne om at Samferdselsdepartementet tydelig har signalisert at vedtak om tidsdifferensierte takster er av betydning for eventuell inngåelse av en 4-årig belønningsavtale med staten. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen tidsdifferensierte takster. Hovedformålet med å innføre en bompengeordning er å bidra til finansiering av tiltak. Finansieringsanalysene viser at takstnivåene må være høye for å kunne fullfinansiere hele finansieringsbehovet på 9,8 mrd. kr. Ved flat takst kr 20/40 kr mangler over 3 mrd. kr. Rådmannen merker seg spesielt at det da verken blir rom for «Ny bro over Glomma i Fredrikstad», «rv 111 Østsiden Moum» eller «rv 111 øst for Hafslund». Ved flat takst 25/50 er det fremdeles ikke rom for rv 111 øst for Hafslund og ferdigstillelse av rv 111 i Fredrikstad. Rådmannen mener det spesielt ut fra næringslivets hensyn, er viktig å ha rom for ny Glommakryssing i Fredrikstad og at de mest sentrale delene av rv 111 i Fredrikstad kan realiseres. Rv 111 øst for Hafslund bør ses i sammenheng med ny Glommakryssing i Sarpsborg, og er derfor viktig for det totale trafikksystemet i Sarpsborg. Rådmannen mener på bakgrunn av dette at det må være rom for å finansiere en prosjektportefølje på 7,85 mrd. kr. Det betyr at det ikke er rom for å finansiere alle prosjektene i KVUen. Rådmannen har vurdert flere ulike takstnivå. Rådmannen tilrår at tungtrafikken må betale 2,5 gang personbiltakst, for å få rom for prosjekter som er svært viktige for næringslivet. Det er vurdert om tungtrafikken skal betale flat takst. Rådmannen anbefaler ikke det, da det vil komplisere innkrevingen samt at det er hensiktsmessig at også denne trafikken betaler mer i den perioden på døgnet hvor belastningen og kostnaden for samfunnet er størst. Rådmannen anbefaler på bakgrunn av ovenstående at takstnivået for lette biler settes til kr 23 kr utenom rushtiden og kr 32 i rushtiden for lette biler. Taksten for tunge biler forutsettes å være kr 58 kr utenom rushtiden og kr 80 kr i rushtiden. Rushtiden er kl og kl Rådmannen anbefaler videre at det på helge- og helligdager forutsettes kr 23 hele døgnet for lette biler og kr 58 for tunge biler. For at tidsdifferensierte takster skal ha en avvisningseffekt må differansen mellom takst i og utenom rushtid være reell. Rådmannen mener at anbefalt takst er i tråd med dette. 11 Side47

48 Rabatter Rådmannen anbefaler en rabattordning i tråd med Statens vegvesens forslag. Det innebærer 20 pst. rabatt for trafikanter som inngår abonnementsavtale med det lokale bomselskapet og 10 pst. rabatt for øvrige trafikanter som betaler med elektronisk brikke. Det skal kun praktiseres etterskuddsvis betaling. Andre byområder som har bypakker under utvikling legger seg også på tilsvarende rabattordning. Rådmannen vil også understreke at høyere rabatter vil redusere inntjeningen. En rabatt på for eksempel pst. kan redusere inntjeningen med pst. Videre vil etterskuddsvis betaling være mer rettferdig. Abonnementsavtaler med høye rabatter og forskuddsbetaling har kostet relativt mye mer enn avtaler med lavere rabatter, og dermed gitt størst gevinst til ressurssterke abonnenter med mulighet til å betale et forholdsvis stort engangsbeløp. Etterskuddsvis betaling gir dermed en noe bedre sosial profil. Rådmannen anbefaler som Statens Vegvesen et månedstak på 70 passering. Dette selv om begge kommunene i sine prinsippvedtak om bompenger har forutsatt 50 passeringer. Et månedstak på 50 passeringer vil gi betydelig reduksjon i inntjeningen i bomstasjonene. Et "lavt" månedstak vil også gi lite insitament til mindre bilbruk, som er noe av intensjonen med bypakken. I andre norske byområder varierer månedstakene fra 50 (Kristiansand) til 90 (Trondheim). Rådmannen mener videre det er viktig å ha en timesregel. Det betyr at det ikke betales for mer enn en bompassering pr time. For øvrig legger rådmannen til grunn at andre fritak gis i tråd med Statens vegvesens takstretningslinjer. Kråkerøyprosjektet På bakgrunn av analysene som er gjort anbefaler rådmannen å følge anbefalingen fra Statens vegvesen om at bommene på Kråkerøy opprettholdes som i dag, med innkrevingsretning inn mot sentrum og med en innkrevingsperiode på 15 år fra Det anbefales tidsdifferensierte takster og rabattordninger tilsvarende som for bomringen for øvrig, fra det tidspunkt de første nye bomstasjonene i Fredrikstad settes i drift. Hva kan finansieres prosjekter og tiltak i Bypakka Med utgangspunkt i de takstene og rabattordningene rådmannen anbefaler, vil finansieringspotensialet være ca. 7,85 mrd. kr, i 2012-kroner. Med de kostnadsanslag som foreligger pr i dag vil det da være rom for følgende prosjektportefølje Prosjekt Utbyggingstidspunkt Kostnad mill. kr Tiltak gående og syklende i Fredrikstad Tiltak gående og syklende i Sarpsborg Tilskudd til drift av kollektivtrafikken Tiltak kollektivtrafikk (mindre infrastrukturtiltak) Rv 110 Ørebekk-Simo Fv 109 Borg Storsenter-X arm fv 109 i Torsbekkdalen, inkl. Alvim bru Nordre tangent, inkl. utvikling av gatenettet ved Torvbyen/Grønli Side48

49 Fv 109 Alvim renseanlegg-borg Storsenter Fv 109 Fredheimveien-Alvim renseanlegg Fv 109 Råbekken-Hatteveien Rv 110 St. Croix-Østsiden Fv 118 Ny bru over Glomma i Sarpsborg+2 sambruks-/kollektivfelt til Dondern Forbindelse fv 109 ved Alvim renseanlegg-gamle Greåkervei Forbindelse Vingulmorkveien-fv 109 i Torsbekkdalen Fv 109 Hatteveien-Rolvsøysund Fv 109 Rolvsøysund-Fredheimveien Rv 110 Grønli-St. Croix Rv 110 Simo-Grønli Ny bru over Glomma i Fredrikstad Rv 111 øst for Hafslund Rv 111 Østsiden-Moum (NB! En del av prosjektet er ikke finansiert) Sum Prosjektene er vist i kart, jf. vedlegg 4. Rådmannen har vurdert om sykkel- og kollektivtiltak bør angis som en prosentvis andel av totalt investeringsnivå. Dette for å sikre profilen. Rådmannen mener dette ikke bør være nødvendig, gitt grepet med porteføljestyring med fokus på måloppnåelse. Videre prosess Rådmannen stiller seg bak framdriftsplanen som Statens vegvesen skisserer i rapporten «Bypakke Nedre Glomma». I finansieringsberegningene, som skal ligge til grunn for Stortingsproposisjonen, er det påkrevd at total kostnad blir liggende innenfor rammen av beregnet finansieringsevne. Når Statens vegvesen nå i det videre arbeidet skal gjøre ytterligere oppdaterte beregninger, kan det være behov for noen mindre justeringer av pakka. Rådmannen anbefaler at styringsgruppa i samarbeidsavtalen for Nedre Glomma gis fullmakt til å gjennomføre eventuelle mindre justeringer av innholdet i porteføljen, slik at ønsket framdrift kan holdes. Rådmannen anbefaler imidlertid at eventuelle mindre justeringer gjennomføres med bakgrunn i føringene nedenfor. Rådmannen mener det er svært viktig å kunne realisere gang- og sykkeltiltak på fv 109 i Torsbekkdalen mellom Sandesund og Korsgata, slik at man får et helhetlig tilbud for gående og syklende fra Sarpsborg sentrum og videre langs fv 109 til Fredrikstad. Rådmannen legger til grunn at sykkeltiltak på fv 109 i Torsbekkdalen mellom Sandesund og Korsgata skal finansieres innenfor ramma «Tiltak syklende og gående i Sarpsborg», eventuelt gjennom belønningsmidler. Rådmannen vil også påpeke at det er nødvendig å få bygget Nordre Tangent i Fredrikstad i av hensyn til trafikkavvikling i Fredrikstad sentrum. Dette er spesielt viktig i lys av at Holmegata vil kunne bli stengt for trafikk når evt. Veumbekken gjenåpnes. I rapporten fra 13 Side49

50 Statens vegvesen er det lagt til grunn utbygging i En tidligere realisering vil innebære merkostnader i og med økt lånebehov i starten, og derav økte rentekostnader. Rådmannen forutsetter at disse kostnadene dekkes gjennom å utsette noe av rammen for «Tiltak gående og syklende i Fredrikstad» til etter Når det gjelder midler til drift av kollektiv, mener rådmannen dette bør inngå i prosjektporteføljen, selv om det pr i dag er usikkert om dokumentasjonskravene i Ot.prp. nr. 15 ( ) innfris. Rådmannen mener det er nødvendig å legge til grunn økte driftsrammer for å kunne gi et kollektivtilbud som vil bidra til en endring i reisemiddelfordelingen. Videre anbefaler rådmannen at dersom det, i forbindelse med utarbeidelse av bompengeproposisjon til Stortinget, viser seg at det økonomiske handlingsrommet blir større skal følgende prioriteres i denne rekkefølgen: - Økt ramme til «Tiltak gående og syklende i Sarpsborg» tilsvarende finansiering av sykkeltiltak på fv 109 i Torsbekkdalen mellom Sandesund og Korsgata. - Utbygging av Nordre Tangent i uten at noe av rammen til «Tiltak gående og syklende i Fredrikstad» forskyves i tid. - Fullfinansiering av rv 111 i Fredrikstad. - Realisering av prosjekt som pr i dag ikke inngår i prosjektporteføljen (i uprioritert rekkefølge): o Videreføring av Kråkerøyforbindelsen til Kråkerøy kirke o Fv 117 Åledalslinjen o Fv 114 Greåker - Grålum o Ny havneveg Østsiden - Moum Rådmannen anbefaler også at dersom det, i forbindelse med utarbeidelse av bompengeproposisjon til Stortinget, viser seg at det økonomiske handlingsrommet blir mindre skal bortfall eller reduksjon av tiltak skje i henhold til prosjektporteføljen over, der nederste tiltak anses som det lavest prioriterte. Økonomisk ramme for tiltak til sykkel, gange og kollektivtrafikk skal holdes uendret.dette fordi rådmannen anser det som viktig å opprettholde profilen på pakka. Drift av kollektivtransporten For å få langt flere til å velge buss eller ferge framfor personbil er det ikke nok å gjøre investeringer for å bedre framkommeligheten, det må også bygges opp et rutetilbud med høy frekvens og kvalitet. Slik det er åpnet for i Veglovens paragraf 27, ligger det i Bypakke Nedre Glomma inne 450 mill. kr. til driftstilskudd for kollektivtrafikken. Nasjonal transportplan for sier følgende om bruk av bompenger til drift av kollektivtrafikk: «Inntekter fra langsiktig brukerbetaling (bompenger) i byområder kan etter dagens opplegg brukes til et økt kollektivtilbud. Det er en del krav knyttet til mulighetene for bruk av bompenger til drift, jf. Ot.prp. nr. 15 ( ). I forslaget til en bompengepakke må det foreligge en helhetlig framstilling som tydeliggjør hvordan trafikk- og miljøutfordringene skal håndteres på kort og lang sikt. Bompenger til driftstiltak skal, som bompenger til andre tiltak, nyttes på en slik måte at de etter en avgrenset tidsperiode har 14 Side50

51 bidratt til å nå målene som er definert for bompengepakken. Bruk av bompenger til drift skal være et supplement til den ordinære innsatsen til transportformål over offentlige budsjett.» Rådmannen mener at kravene i Ot.prp. nr 15 ( ) langt på vei innfris gjennom fylkesplanen og arealregnskap for Nedre Glomma, kommuneplanene, kommunedelplaner for sentrumsområdene og regional transportplan. Rådmannen vil derfor sette i gang et arbeid for å dokumentere at Bypakka Nedre Glomma også kan finansiere driftstiltak for kollektivtrafikk. Bruk av bompenger for å styrke kollektivtrafikken avlaster vegnettet, og kommer bilistene til gode ved økt framkommelighet. Rådmannen mener at dette er helt i tråd med signalene i Nasjonal Transportplan Fylkeskommunal og kommunal finansiering Det legges til grunn fylkeskommunal og kommunal finansiering i finansieringsberegningene til Statens vegvesen. Rådmannen mener at finansieringen som forutsettes er nøktern. Fra kommunene er det forutsatt et årlig kommunalt bidrag på 10 mill. kr i perioden Fredrikstad har bevilget 6 mill. kr til sykkeltiltak i Sarpsborg kommune har bevilget 5 mill. kr til sykkeltiltak i Begge kommunene har satt av tilsvarende beløp i handlingsplan for Rådmann mener derfor at det bør være en intensjon at minst et tilsvarende beløp videreføres i hele bompengeperioden og at midlene inngår i Bypakka som kommunale midler. Fra fylkeskommunen er det forutsatt 100 mill. kr til prosjektet fv 109 Torsbekkdalen Borg Storsenter, inkl. Alvim bru, i tillegg til et årlig investeringsbidrag på 20 mill. kr i perioden I juni 2013 skal fylkestinget behandle handlingsprogram for perioden til Regional transportplan. Det er det første handlingsprogrammet som er utarbeidet etter at Regional Transportplan ble vedtatt i juni I dette handlings-programmet er investeringene fordelt på de enkelte prosjekter kun for det første året. Det er satt av 15 mill. kr til planlegging for Bypakka. For resten av perioden er midlene fordelt på programområder, og ikke på konkrete prosjekter. Av teksten går det likevel fram at tiltak i Bypakke Nedre Glomma skal prioriteres, og rammebeløpene for de enkelte programområder viser at det er rom for dette. Rådmannen vil i det endelige forslaget til handlingsprogram for fylkesveiene, sørge for en ytterligere presisering av forventet nivå på fylkeskommunale bidrag til Bypakke Nedre Glomma. Med utgangspunkt i ovennevnte anbefaler rådmann at intensjonen bør være å bidra med fylkeskommunal finansiering minst i tråd med Statens vegvesens forslag. Statlig finansiering I finansieringsberegningene er det tatt høyde for statlig finansiering i tråd med melding til Stortinget om Nasjonal Transportplan Dette innebærer 390 mill. kr til rv Ørebekk Simo og 100 mill. kr til kollektiv, sykkel og gange, fordelt på hhv. 40 mill kr i perioden og 60 mill. kr i perioden (Dette er foreløpig fordeling. Handlingsprogram for statlige investeringer vil fastslå endelig fordeling). Statlig finansiering utover 2023 ligger ikke til grunn for beregningene. I melding til Stortinget om Nasjonal transportplan settes det stort fokus på miljøvennlig byutvikling. Regjeringen setter av 16,1 mrd. til forhandlinger om bymiljøavtaler og 9,2 mill. kr til belønningsordningen. I tillegg foreslår 15 Side51

52 regjeringen 8,2 mrd. til sykkel og gange. Rådmannen mener det bør arbeides for ytterligere statlig finansiering til Bypakka. Dersom Nedre Glommaregionen inngår en langsiktig forpliktende avtale med staten vil for eksempel den statlige finansieringsandelen kunne øke. Rådmannen mener det bør være en ambisjon å inngå en slik avtale, når rammeverket for denne type avtaler foreligger. Rådmannen mener derfor at den statlige andelen som er lagt til grunn for finansieringsberegningene totalt sett er lav, og at man må ha ambisjon om å øke den statlige andelen. Rådmannen gjør oppmerksom på at rapporten fra Statens vegvesen bygger på KVUens kostnadsoverslag i 2009-kr, med en usikkerhet på +/- 40 %. I kostnadsoverslaget inngår 10-12% mva. på investeringene i vegutbyggingen. Fra 2013 skal det betales 25% mva. på alle veginvesteringer. Full mva.-kompensasjon for kommuner og fylkeskommuner er opprettholdt. For riksveger gir staten kompensasjon for økt mva. på vegprosjektene. Dette betyr at det totale kostnadsoverslaget fra KVU vil øke vesentlig, men at de offentlige bidragene til finansieringen kan økes tilsvarende. Nettovirkningen for kommuneøkonomien blir null. Lånegaranti Som grunnlag for en bompengeproposisjon og behandling i Stortinget vil det være en fordel at det er fattet lokalt vedtak knyttet til lånegaranti. I denne omgang er det aktuelt med et intensjonsvedtak, mens vedtak om garantistillelse for spesifikke låneopptak eventuelt vil komme på et senere tidspunkt. Rådmannen anbefaler at det gis tilslutning til et slikt intensjonsvedtak. Intensjonsvedtaket vil gi et signal om at partene er innforstått med at det er ønskelig å stille lånegarantier, og at det vil bli utarbeidet og fremmet saker om garantistillelse på senere tidspunkt. Bompengeselskap Det må etableres et bompengeselskap for Bypakke Nedre Glomma. Rådmann anbefaler imidlertid at etablering av bomselskapet først gjøres høsten 2013/vinteren Dette fordi det nasjonalt pågår vurderinger angående etablering av regionale (eventuelt fylkeskommunale) bompengeselskaper til erstatning for dagens ordning med ett bompengeselskap for hver og en av de bompengeprosjektene og -pakkene som vedtas. Rådmann vil legge fram en sak om bompengeselskap høsten 2013/vinteren Porteføljestyring Organisasjonen Organisasjonsmodellen for porteføljestyring av Bypakke Nedre Glomma er tilnærmet identisk med organiseringen av arbeidet med Samarbeidsavtale for areal og transportutvikling i Nedre Glomma. Rådmannen mener det er fornuftig ressursbruk at allerede etablerte organer benyttes i så stor grad som mulig. Det er også viktig for kontinuitet og oversikt, og sikrer nødvendig politisk styring. Hovedforskjellen er at staten i porteføljeorganisasjonen er representert både ved Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Selv om Bypakka ikke innebærer tiltak for jernbane, kan jernbanens infrastruktur ha innvirkning på prosjektene i bypakka. Utbygging av 16 Side52

53 dobbeltsporet jernbane på Østfoldbanen i tråd med føringene i Nasjonal Transportplan gir også et større og mer nødvendig samordningsbehov mellom veg og jernbane. I tillegg vil bypakka ha stor innvirkning på togpassasjerenes tilgang til stasjonsområdene og utviklingen av kollektivknutepunkt. Det vil være behov for samtidighet i planlegging og gjennomføring, både i Sarpsborg og i Fredrikstad. Dette sikres best ved at Jernbaneverket deltar. System for mål og resultatstyring. Hovedmålene som legges til grunn for Bypakke Nedre Glomma tar utgangspunkt i mål omtalt i KVUen, søknad om «Belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene» og i hovedmålsettingene i Nasjonal transportplan. De samsvarer også godt med målene i Samarbeidsavtalen for areal og transportutvikling i Nedre Glomma. Rådmannen mener disse hovedmålene vil være et viktig bidrag til at Nedre Glomma på en bærekraftig måte utvikles som en attraktiv og konkurransedyktig region, med sterke bysentra. Rådmannen mener videre at system for mål- og resultatstyring er viktig for å se om regionen beveger seg i riktig retning i forhold til hovedmålene, og for å kunne dokumentere resultatene. Resultatene skal legges til grunn for de årlige handlingsprogrammene og budsjettene i styringen av Bypakka. De vil være et viktig verktøy for at porteføljeorganisasjonen skal kunne foreslå nødvendige justeringer i løpet av bypakkeperioden. Dokumentasjon av måloppnåelse vil også, i følge Nasjonal Transportplan , bli viktig for statens framtidige bevilgninger til infrastruktur i byområdene. Rådmannen mener målene er riktige for en ønsket utvikling i regionen, men at de er ambisiøse, og vil kreve en tett oppfølging. Rådmannen mener også at delmålene må kunne justeres og eventuelt gis ulik vekting i løpet av gjennomføringsperioden for Bypakka. Tidspunkt for måloppnåelse må fastsettes senere, men ingen av målene skal ha lavere ambisjonsnivå enn måloppfyllelse senest Konsekvenser levekår/folkehelse: Konsekvensene må vurderes i fht framtidig situasjon med eller uten bypakka, og ikke bare i fht dagens situasjon. Det forventes en betydelig befolkningsvekst i regionen, og dermed en betydelig økning i transportbehov. Dersom vi skal legge til grunn samme reisemiddelfordeling som i dag, vil trafikksituasjonen og de negative konsekvensene av biltrafikken øke ytterligere. Vi vil få en situasjon med økte køer, økt uforutsigbarhet, mer trafikk som flyter over på sekundærvegnettet og derigjennom økte støy og forurensningsproblem lokalt. Dette vil ha stor betydning både for næringslivet og for befolkningen for øvrig. Investeringsbehovet til vegkapasitetsforbedrende tiltak vil også øke. Hensikten med bypakke Nedre Glomma er å finansiere infrastrukturtiltak som vil gi et effektivt, hensiktsmessig og miljøvennlig transportsystem. Dette er viktig for å legge til rette for at regionen kan utvikles som en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte. At regionens konkurransekraft styrkes er viktig for å beholde eksisterende samt tiltrekke seg ny næringsvirksomhet. Å ha et stort, mangfoldig og robust arbeidsmarked er av stor betydning for levekår og folkehelse, både ved at innbyggerne er i jobb og gjennom skatteinntekter til kommunen. 17 Side53

54 Innretningen på pakka er slik at den vil bidra til en betydelig forbedring av forholdene for gående og syklende, hvilket vil påvirke andelen syklende og gående. Det vil gi helsemessige gevinster. Videre prioriteres kollektivtransport, både mht. framkommelighet og drift. Dette vil bidra til en redusert bilandel. Ved å endre reisemiddelfordelingen betraktelig vil næringstransportene få bedre framkommelighet. Med en betydelig økning i sykkelandelen vil man måtte medregne en økning i antall sykkelulykker. For å begrense disse både i antall og alvorlighetsgrad må det settes fokus på trafikksikkerhet både ved planlegging, gjennomføring, drift og vedlikehold av sykkeltiltak. Realisering av bypakka forutsetter stor andel bompengefinansiering. Uten bompengefinansiering vil ikke pakka kunne realiseres, til det er den offentlige finansieringen for liten. Innføring av bompenger vil være en økonomisk belastning for innbyggerne i regionen. For enkelt vil denne være av vesentlig betydning. Sett i fht. dagens bompengeordning på Kråkerøybruene er imidlertid den foreslåtte ordningen mer sosial rettferdig. I dag koster abonnementsavtaler med 50% rabatt relativt mye mer enn avtaler med lavere rabatter. Med foreslått ordning betaler brukerne likt abonnement og deretter etterskuddsvis etter bruk. Miljømessige konsekvenser: I klimaforliket ble det bestemt at Norge skulle kutte sine utslipp med 30% i forhold til 1990 nivå innen /3 av dette skulle gjøres nasjonalt, og minst 20% av dette av kommunene. I Nedre Glomma er det stasjonær forbrenning fra industrien som står for det største utslippet av klimagasser, tett fulgt av transportsektoren. Utslippene fra industrien er imidlertid stadig synkende på grunn av modernisering og avvikling av tradisjonell industri, mens utslipp fra biltrafikken er stadig stigende fordi det på grunn av befolkningsvekst og god privatøkonomi blir stadig flere biler på veiene. Reisevaneundersøkelser viser at færre reiser blir foretatt med kollektivtransport, sykkel eller gange i Nedre Glomma enn i sammenliknbare byområder i Norge. En reduksjon i biltrafikken til fordel for kollektivtrafikk, sykkel og gange er derfor helt nødvendig for at Nedre Glomma skal bidra med sin andel av de nasjonale målene for reduksjon av klimautslipp. Forskning viser at restriktive tiltak som bompenger og tidsdifferensiering i kombinasjon med en bedring i kollektivtilbudet og bedre infrastruktur for sykkel og gange er det som har størst effekt. Statens vegvesens beregnigner for forslag til bomkonsept i Bypakke Nedre Glomma viser en avvisende effekt på biltrafikken, og tilskudd til tiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange vil gjøre miljøvennlig transport til et attraktivt alternativ for flere. I tillegg vil redusert biltrafikk, spesielt i rushtiden bidra til lavere konsentrasjoner av svevestøv og lokal luftforurensing. Mye av vegutbyggingen i bypakken baserer seg på å bygge kollektivfelt. Dersom vi isteden skulle basert oss på å bygge flere kjørefelt for å møte veksten i personbiltrafikken ville også 18 Side54

55 firefeltsveier være utilstrekkelige om få år, og kreve ytterligere vegutbygging med de konsekvenser det har for arealbruk, natur og bo- og oppvekstmiljøer. Økonomiske konsekvenser: Bypakke Nedre Glomma vil få direkte økonomisk betydning for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. Det er forutsatt både kommunal og fylkeskommunal finansiering i bypakka som følger: 10 mill. kr årlig i kommunal finansiering i perioden mill. kr årlig i fylkeskommunal finansiering i perioden mill.kr i fylkeskommunal finansiering i perioden til fv109 Torsbekkdalen Tindlund (Fredheimveien) Videre vil det være en forutsetning at kommunene og fylkeskommunen stiller lånegaranti til bompengeselskapet. Dette fordi gjennomføring av prosjektene i bypakka vil kreve låneopptak som senere vil bli nedbetalt gjennom de forutsatte statlige, fylkeskommunale og kommunale midlene samt bompenger. Økonomisk ramme for lånegarantien vil bli forelagt bystyrene og fylkestinget i et senere saksframlegg. Det forutsettes at mva.-kompensasjon knyttet til investeringer i Bypakke Nedre Glomma, overføres til investeringsbudsjettet og disponeres til finansiering av Bypakka. Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : 1. Det etableres en bypakke for Nedre Glomma. 2. Det etableres totalt 23 bomstasjoner. Lokaliseringen av bomstasjonene er som i Statens vegvesens rapport av om Bypakke Nedre Glomma. 3. Innkrevingen i bomstasjonene skal være enveis og innkrevingsretningen er som i Statens vegvesens rapport av om Bypakke Nedre Glomma. 4. Innkrevingen i bomstasjon 1 samt i bomstasjon 4-8 i Fredrikstad igangsettes når prosjektet rv 110 Simo Ørebekk er ferdigstilt, forutsetningsvis fra Innkrevingen i bomstasjon 9 og i Fredrikstad og i bomstasjon 10 samt i Sarpsborg igangsettes når prosjektet fv 109 Torsbekkdalen Tindlund (Fredheimveien) er ferdigstilt, forutsetningsvis fra Innkrevingsperioden forutsettes å være 15 år i alle bomstasjonene. 7. For bomstasjon 2 og 3 (Kråkerøyforbindelsen) regnes innkrevingsperioden fra Det legges til grunn en rabattordning med etterskuddsfakturering og: - 10 pst. rabatt for trafikanter som betaler med elektronisk brikke pst. rabatt for trafikanter som inngår abonnementsavtale med bomselskapet. 9. Det legges til grunn at det betales maksimalt 70 bompasseringer pr måned. 10. Det skal praktiseres en timesregel, dvs. kun én betalt passering i løpet av en klokketime. 11. Fritaksordninger praktiseres i hht. gjeldende takstretningslinjer. 19 Side55

56 12. Det legges til grunn en prosjektportefølje med et investeringsbehov på ca. 7,85 mrd. kr. a) Prosjektporteføljen er som følger: Prosjekt Utbyggingstidspunkt Tiltak gående og syklende i Fredrikstad Tiltak gående og syklende i Sarpsborg Tilskudd til drift av kollektivtrafikken Tiltak kollektivtrafikk (mindre infrastrukturtiltak) Rv 110 Ørebekk-Simo Fv 109 Borg Storsenter-X arm fv 109 i Torsbekkdalen, inkl. Alvim bru Nordre tangent, inkl. utvikling av gatenettet ved Torvbyen/Grønli Fv 109 Alvim renseanlegg-borg Storsenter Fv 109 Fredheimveien-Alvim renseanlegg Fv 109 Råbekken-Hatteveien Rv 110 St. Croix-Østsiden Fv 118 Ny bru over Glomma i Sarpsborg+2 sambruks-/kollektivfelt til Dondern Forbindelse fv 109 ved Alvim renseanlegg-gamle Greåkervei Forbindelse Vingulmorkveien-fv 109 i Torsbekkdalen Fv 109 Hatteveien-Rolvsøysund Fv 109 Rolvsøysund-Fredheimveien Rv 110 Grønli-St. Croix Rv 110 Simo-Grønli Ny bru over Glomma i Fredrikstad Rv 111 øst for Hafslund Rv 111 Østsiden-Moum (NB! En del av prosjektet er ikke finansiert) b) Styringsgruppen for Samarbeidsavtalen i Nedre Glomma gis fullmakt til å foreta eventuelle mindre justeringer i forbindelse med utarbeidelse av bompengeproposisjon til Stortinget om Bypakke Nedre Glomma, slik at total kostnad ligger innenfor rammen av beregnet finansieringsevne. c) Dersom det, i forbindelse med utarbeidelse av bompengeproposisjon til Stortinget om Bypakke Nedre Glomma, viser seg at det økonomiske handlingsrommet blir større skal følgende prioriteres i denne rekkefølgen: Økt ramme til «Tiltak gående og syklende i Sarpsborg» tilsvarende finansiering av sykkeltiltak på fv 109 i Torsbekkdalen mellom Sandesund og Korsgata. Utbygging av Nordre Tangent i uten at noe av rammen til «Tiltak gående og syklende i Fredrikstad» forskyves i tid. Fullfinansiering av rv 111 i Fredrikstad. Realisering av prosjekt som pr i dag ikke inngår i prosjektporteføljen (i uprioritert rekkefølge): Videreføring av Kråkerøyforbindelsen til Kråkerøy kirke Fv 117 Åledalslinjen Fv 114 Greåker - Grålum Ny havneveg Østsiden - Moum 20 Side56

57 d) Dersom det, i forbindelse med utarbeidelse av bompengeproposisjon til Stortinget om Bypakke Nedre Glomma, viser seg at det økonomiske handlingsrommet blir mindre skal bortfall eller reduksjon av tiltak skje i henhold til prosjektporteføljen over, der nederste tiltak anses som det lavest prioriterte. Økonomisk ramme for tiltak til sykkel, gange og kollektivtrafikk skal holdes uendret. 13. Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har intensjon om minimum å bidra med kommunal og fylkeskommunal finansiering til Bypakke Nedre Glomma i tråd med Statens vegvesens rapport: - 10 mill. kr årlig i kommunal finansiering for begge kommunene samlet mill. kr årlig i fylkeskommunal finansiering mill. kr i fylkeskommunal finansiering til fv 109 Torsbekkdalen Tindlund i perioden Det forutsettes at mva.-kompensasjon knyttet til investeringer i Bypakke Nedre Glomma, overføres til investeringsbudsjettet og disponeres til finansiering av bypakka. 15. Det må arbeides for en størst mulig statlig finansieringsandel. 16. Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har intensjon om å stille nødvendige lånegarantier. 17. Det etableres en organisasjon for porteføljestyring av Bypakke Nedre Glomma i tråd med Statens vegvesens rapport av Det legges til grunn et system for mål- og resultatstyring for Bypakke Nedre Glomma. 19. Det vil bli etablert et bompengeselskap som skal betjene bompengeordningen for Bypakke Nedre Glomma, inkl. nåværende bompengeordning for Kråkerøyforbindelsen. 20. Samferdselsmyndighetene bes om å arbeide for å få Bypakke Nedre Glomma fremmet for behandling i Stortinget våren Bompengetakstene fastsettes slik i 2013-kr: Takst utenom rushtid Takst i rushtid Lette biler Tunge biler Rushtid er fra kl til kl samt fra kl til kl mandag til fredag unntatt for offentlige fri- og helligdager. 22. Det forutsettes nytt takstvedtak for Kråkerøyforbindelsen (bomstasjon 2 og 3) med takster og rabatter i hht. punktene 21 samt 8 11 i innstillingen. Nye takster og rabatter for Kråkerøyforbindelsen (bomstasjon 2 og 3) forutsettes å gjelde fra samme tidspunkt som for bomstasjon 1 og 4 8, forutsetningsvis fra 2017 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 23. Det etableres en bypakke for Nedre Glomma. 24. Det etableres totalt 23 bomstasjoner. Lokaliseringen av bomstasjonene er som i Statens vegvesens rapport av om Bypakke Nedre Glomma. 25. Innkrevingen i bomstasjonene skal være enveis og innkrevingsretningen er som i Statens vegvesens rapport av om Bypakke Nedre Glomma. 26. Innkrevingen i bomstasjon 1 samt i bomstasjon 4-8 i Fredrikstad igangsettes når prosjektet rv 110 Simo Ørebekk er ferdigstilt, forutsetningsvis fra Side57

58 27. Innkrevingen i bomstasjon 9 og i Fredrikstad og i bomstasjon 10 samt i Sarpsborg igangsettes når prosjektet fv 109 Torsbekkdalen Tindlund (Fredheimveien) er ferdigstilt, forutsetningsvis fra Innkrevingsperioden forutsettes å være 15 år i alle bomstasjonene. 29. For bomstasjon 2 og 3 (Kråkerøyforbindelsen) regnes innkrevingsperioden fra Det legges til grunn en rabattordning med etterskuddsfakturering og: - 10 pst. rabatt for trafikanter som betaler med elektronisk brikke pst. rabatt for trafikanter som inngår abonnementsavtale med bomselskapet. 31. Det legges til grunn at det betales maksimalt 70 bompasseringer pr måned. 32. Det skal praktiseres en timesregel, dvs. kun én betalt passering i løpet av en klokketime. 33. Fritaksordninger praktiseres i hht. gjeldende takstretningslinjer. 34. Det legges til grunn en prosjektportefølje med et investeringsbehov på ca. 7,85 mrd. kr. e) Prosjektporteføljen er som følger: Prosjekt Utbyggingstidspunkt Tiltak gående og syklende i Fredrikstad Tiltak gående og syklende i Sarpsborg Tilskudd til drift av kollektivtrafikken Tiltak kollektivtrafikk (mindre infrastrukturtiltak) Rv 110 Ørebekk-Simo Fv 109 Borg Storsenter-X arm fv 109 i Torsbekkdalen, inkl. Alvim bru Nordre tangent, inkl. utvikling av gatenettet ved Torvbyen/Grønli Fv 109 Alvim renseanlegg-borg Storsenter Fv 109 Fredheimveien-Alvim renseanlegg Fv 109 Råbekken-Hatteveien Rv 110 St. Croix-Østsiden Fv 118 Ny bru over Glomma i Sarpsborg+2 sambruks-/kollektivfelt til Dondern Forbindelse fv 109 ved Alvim renseanlegg-gamle Greåkervei Forbindelse Vingulmorkveien-fv 109 i Torsbekkdalen Fv 109 Hatteveien-Rolvsøysund Fv 109 Rolvsøysund-Fredheimveien Rv 110 Grønli-St. Croix Rv 110 Simo-Grønli Ny bru over Glomma i Fredrikstad Rv 111 øst for Hafslund Rv 111 Østsiden-Moum (NB! En del av prosjektet er ikke finansiert) f) Styringsgruppen for Samarbeidsavtalen i Nedre Glomma gis fullmakt til å foreta eventuelle mindre justeringer i forbindelse med utarbeidelse av bompengeproposisjon til Stortinget om Bypakke Nedre Glomma, slik at total kostnad ligger innenfor rammen av beregnet finansieringsevne. g) Dersom det, i forbindelse med utarbeidelse av bompengeproposisjon til Stortinget om Bypakke Nedre Glomma, viser seg at det økonomiske handlingsrommet blir større skal følgende prioriteres i denne rekkefølgen: 22 Side58

59 Økt ramme til «Tiltak gående og syklende i Sarpsborg» tilsvarende finansiering av sykkeltiltak på fv 109 i Torsbekkdalen mellom Sandesund og Korsgata. Utbygging av Nordre Tangent i uten at noe av rammen til «Tiltak gående og syklende i Fredrikstad» forskyves i tid. Fullfinansiering av rv 111 i Fredrikstad. Realisering av prosjekt som pr i dag ikke inngår i prosjektporteføljen (i uprioritert rekkefølge): Videreføring av Kråkerøyforbindelsen til Kråkerøy kirke Fv 117 Åledalslinjen Fv 114 Greåker - Grålum Ny havneveg Østsiden - Moum h) Dersom det, i forbindelse med utarbeidelse av bompengeproposisjon til Stortinget om Bypakke Nedre Glomma, viser seg at det økonomiske handlingsrommet blir mindre skal bortfall eller reduksjon av tiltak skje i henhold til prosjektporteføljen over, der nederste tiltak anses som det lavest prioriterte. Økonomisk ramme for tiltak til sykkel, gange og kollektivtrafikk skal holdes uendret. 35. Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har intensjon om minimum å bidra med kommunal og fylkeskommunal finansiering til Bypakke Nedre Glomma i tråd med Statens vegvesens rapport: - 10 mill. kr årlig i kommunal finansiering for begge kommunene samlet mill. kr årlig i fylkeskommunal finansiering mill. kr i fylkeskommunal finansiering til fv 109 Torsbekkdalen Tindlund i perioden Det forutsettes at mva.-kompensasjon knyttet til investeringer i Bypakke Nedre Glomma, overføres til investeringsbudsjettet og disponeres til finansiering av bypakka. 37. Det må arbeides for en størst mulig statlig finansieringsandel. 38. Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har intensjon om å stille nødvendige lånegarantier. 39. Det etableres en organisasjon for porteføljestyring av Bypakke Nedre Glomma i tråd med Statens vegvesens rapport av Det legges til grunn et system for mål- og resultatstyring for Bypakke Nedre Glomma. 41. Det vil bli etablert et bompengeselskap som skal betjene bompengeordningen for Bypakke Nedre Glomma, inkl. nåværende bompengeordning for Kråkerøyforbindelsen. 42. Samferdselsmyndighetene bes om å arbeide for å få Bypakke Nedre Glomma fremmet for behandling i Stortinget våren Bompengetakstene fastsettes slik i 2013-kr: Takst utenom rushtid Takst i rushtid Lette biler Tunge biler Rushtid er fra kl til kl samt fra kl til kl mandag til fredag unntatt for offentlige fri- og helligdager. 44. Det forutsettes nytt takstvedtak for Kråkerøyforbindelsen (bomstasjon 2 og 3) med takster og rabatter i hht. punktene 21 samt 8 11 i innstillingen. 23 Side59

60 45. Nye takster og rabatter for Kråkerøyforbindelsen (bomstasjon 2 og 3) forutsettes å gjelde fra samme tidspunkt som for bomstasjon 1 og 4 8, forutsetningsvis fra Sarpsborg, 8. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Eliasabeth Dahle fylkesdirektør 24 Side60

61 Vedlegg3: Forslagtil plasseringav bomstasjoner, jf. figur 7 s. 27 Statensvegvesenrapport av Side61

62 Vedlegg4 Prosjekteri BypakkeNedreGlomma Tegnforklaring(basertpå anbefalt konsepti KVUfor transportsystemeti NedreGlommaregionen) Ny firefelts vei Ny firefelts vei med 2 sambruks- eller kollektivfelt og 2 allmennfelt Omreguleringtil 2 sambruks- eller kollektivfelt og 2 allmennfelt Ny tofelts vei (i tunnel) Ørebekk 110 Råbekken 109 Sellebakk E6 Greåker Rolvsøysund Rolvsøy terminal Valle Moum Torp 109 SARPSBORG 111 Alvim Årum E6 118 Hafslund Hafslundsøy Simo Grønli FMV 110 St. Croix Østsiden Rakkestadsvingen Øvrigetiltak i en tidlig fase Innføre bompengeinnkrevingmed tidsdifferensierte satser Introdusererestriktive tiltak for biltrafikken Etablereet sammenhengendesykkelveinett Borghavn (Øra) Styrkefergetilbudet Styrkebusstilbudet Bussprioriterei kryss Side62

63 NOTA T Oppdrag Bypakke Nedre Glomma Kunde Statens vegvesen Region øst Notat nr. Til Fra Rambøll Norge AS v/ Øystein Ludvigsen Kopi BYPAKKE N EDRE GLOM M A OPPDATE RTE FIN AN SIE RIN GSBE RE GNIN GER Dato Bakgrunn Statens vegvesens utredning om bompengefinansiering og porteføljestyring for bypakke Nedre Glomma ble lagt fram Stortingsmeldingen om Nasjonal transport plan ble lagt fram Den inneholder forutsetninger om finansiering av prosjektet rv 110 Simo Ørebekk som er forskjellig fra vegvesenets finansieringsforutsetninger for dette prosjektet i utredningen om bypakke Nedre Glomma. Rambøll Fjordgaten 15 Postboks 2333 NO-3103 TØNSBERG T F Dette påvirker økonomien for hele bypakka og gjør at beskrivelsen av finansieringspotensialet ved ulike takstnivåer i vegvesenets utredning ikke lenger er riktig. I dette notatet er det derfor vist en oversikt over oppdaterte beregninger for de mest aktuelle bomtakstalternativene, basert på NTP s finansieringsforutsetni nger for rv 110 Simo Ørebekk.. Vår ref /OLNTBG Felles forutsetninger for alternative b eregninge r Rv 110 Simo Ørbekk I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan for er kostnaden for rv 110 Simo Ørbekk satt til 550 mill kr og det er lagt opp til en statlig bevilgning på 390 mill kr i perioden til prosjektet, begge tall i kr. I vegvesenets utredning om bypakke Nedre Glomma var det forutsatt en bevilgnin g på 200 mill kr som var antatt å komme i 2018 og Beløpene fra NTP er omregnet til kr og lagt inn i alle tilleggsberegningene med følgende investerings - og bevilgningstakt (mill kr) : Sum Investeringer Statlig bevilgning / 2 Arkiv ref.: C: \ Users \ kjeber1 \ AppData \ Local \ Microsoft \ Windows \ Temporary Internet Files \ Content.IE5 \ CUI4GLEM \ _READONLY.DOCX Rambøll Norge AS NO MVA Side63

64 Dette opplegget gir en gunstig effekt i forhold til tidligere beregninger. Det er ikke foretatt nye trafikkberegninger som grunnlag for de alternative finansieringsberegningene, det har det ikke vært tid til. Trafikkgrunnlaget som er beregnet tidligere for de ulike takstalternativene er derfor lagt til grunn for de oppdaterte og alternative finansieringsberegningene, men det er gjort vurderinger av takstene for å ta høyde for endret trafikkavvisning ved høyere takstnivåer enn tidligere beregnet. Alle andre forutsetninger i beregningene er beholdt uendret (bomstasjoner, lånerente, driftskostnader etc). Oppdater te finansieringsberegninger I tabellen nedenfor er vist en oversikt over finansieringspotensialet for ulike nivåer på bomtakstene, både for flate takster (lik takst hele døgnet) og tidsdifferensierte takster (høyere takst i enn utenom rush mandag - fredag). Beregning 1, 2 og 4 er de takstalternativene som er omtalt i vegvesenets utredning. De øvrige beregni ngene er alternative beregninger som er utført i ettertid i som et ledd i arbeidet med saksframlegget for lokalpolitisk behandling. Beregning nr Type takst Takst lett bil Takst tung bil Forhold Utenom I Utenom I tungbiltakst/ rush rush rush rush lettbiltakst Finansierings - potensial, mill kr 1 Flat takst Flat takst Flat takst , Tidsdiff. takst Tidsdiff. takst Tidsdiff. takst , Tidsdiff. takst Som et eksempel på effekten av forutsetningene i NTP om finansiering av rv 110 Simo Ørebekk kan nevnes at beregning 2 med flat takst 25 kr får økt finansieri ngspotensial som gjør at den delen av rv 111 Østsiden Moum som kan finansieres øker fra 285 til 455 mill kr (av et totalbehov på 750 mill kr). 2/ 2 Arkiv ref.: C: \ Users \ kjeber1 \ AppData \ Local \ Microsoft \ Windows \ Temporary Internet Files \ Content.IE5 \ CUI4GLEM \ _READONLY.DOCX Side64

65 Saksnr.: 2013/2526 Løpenr.: 17779/2013 Klassering: 541 Saksbehandler: Ann Cathrin Guldberg Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Retningslinjer for tjenestereiser- reiseregulativ Vedlegg 1. Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune Bakgrunn for saken Retningslinjen for tjenestereiser i Østfold fylkeskommune ble sist revidert i Retningslinjen omfattet tjenestereiser til utlandet, med unntak av Sverige. Den samfunnsmessige utviklingen preget av internasjonalisering og digitalisering fordrer en forenkling av regelverket. Fylkesrådmannens vurdering I en hverdag preget av stadig økende internasjonalt fokus er det behov for å revidere retningslinjene for tjenestereiser slik at de blir mer i takt med tiden. I dette ligger også en tilpassing til digitaliseringen i organisasjonen. Det foreslås at særskilte retningslinjer for utenlandsreiser med tilhørende papirskjemaer avvikles og innarbeides i det ordinære Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at dette er formålstjenlig med tanke på at reiseregulativet nå er utformet helhetlig og med samme krav uavhengig av reisemål. Det er ikke gjort endringer i hvem som kan godkjenne (utenlands)reiser. Videre foreslås det å avvikle det skriftlige godkjenningsskjemaet i papirformat og erstatte det med en godkjenning via e-post eller notat. Det siste for de tilfellene innholdet er personsensitivt, eller av annen grunn bør behandles sikkert i forhold til konfidensialitet. Denne forenklingen gjør ingen endring i kravet om at nødvendige opplysninger som f.eks. formål og kostnadsoverslag skal fremgå av godkjenningen. Fylkesrådmannen vurderer det slik at risikoen for misbruk er like godt ivaretatt med en slik endring. Side65

66 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Retningslinjer for tjenestereiser vedtatt av fylkestinget og endret , oppheves. 2. Fullmakt fra fylkesrådmannen til å godkjenne tjenestereiser for ansatte i Østfold fylkeskommune, gitt av fylkesrådmannen pr. 1. januar 1998, sist endret 13. desember 2005, innarbeides i Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune. 3. Statens reiseregulativ følges, med de presiseringer som følger av Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune. Sarpsborg, 10. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Birgit Hansen personaldirketør 2 Side66

67 Lederhåndbok Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune Gjelder fra: Mai 2013 : Utarbeidet av: HR-seksjonen Godkjent av: Personaldirektør 1. Formål og virkeområde Reiseregulativet for Østfold fylkeskommune skal regulere praktisering av godtgjøringer og kompensasjon (tid og økonomi) ved tjenestereiser innenlands og utenlands for egne ansatte. Reiseregulativet gjøres gjeldende for alle ansatte og politikere som mottar slik kompensasjon i Østfold fylkeskommune, med enkelte unntak for ansatte som er unntatt fra overtidsbestemmelsene. Reiseregulativet er et ekstrakt av de viktigste bestemmelsene, og regulerer hvordan Østfold fylkeskommune skal praktisere disse. I tillegg er det tatt inn unntak og særlige tilpasninger som gjelder for Østfold fylkeskommune Styrende dokumenter a) SGS 1001 Reiseregulativet inkl. særavtale for reiser innenlands for statens regning og særavtale for reiser utenlands for statens regning b) Hovedtariffavtalen i KS-området, kapitel 1, 4.7 c) Hovedtariffavtalen i Staten, kapitel 3, Ansvar a) Leder på ethvert nivå er den som skal godkjenne reiser, og avklare evet. kompensasjon i sin avdeling/seksjon. b) Det forutsettes at leder på forhånd i hvert tilfelle vurderer nødvendigheten av reiser ut fra virksomhetens behov og ressurssituasjon. Formål og kostnadsoverslag skal foreligge som grunnlag for beslutningen. c) Attestant og anviser av reiseregninger plikter til enhver tid å holde seg oppdatert på gjeldende bestemmelser. 2. Generelt Østfold fylkeskommune følger Reiseregulativet for KS-området, SGS 1001, herunder bestemmelsene i statens reiseregulativ for reiser innenlands og i utlandet med hensyn til skysstillegg, nattillegg, kostgodtgjøring og administrativ forpleining. I HTA kapitel 1, 4-7 fremgår det at "Arbeidstakere som pålegges å reise utenom arbeidstid, inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden." Østfold fylkeskommune ønsker ensartet praksis for reiser når det gjelder tidskompensasjon. Derfor følges de samme retningslinjer som HTA i Staten, fellesbestemmelsene, 8 Kompensasjon for reiser innenlands (tid/overtid/avspasering), samt 10 i særavtalen for reiser utenlands. Utgiftsdekning og annen økonomisk godtgjøring ved tjenestereiser er utfyllende beskrevet i punktene nedenfor Definisjon er a) Arbeidsreise: Reise mellom hjem og fast arbeidssted, eller mellom to faste arbeidssteder. Den typiske arbeidsreise vil være den daglige reise mellom hjem og arbeid. Lederhåndbok: Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune Gjelder fra: Mai 2013 Side 1 av 5 Side67

68 b) Yrkesreise: Reise som inngår i utøvelsen av selve yrket. Eksempler på dette vil være en reise til et ikke-fast arbeidssted, uavhengig av hva som er startpunktet for reisen. c) Tjenestereise: Yrkesreise som omfattes av reiseregulativet. Pålagte og/eller godkjente reiser av ikke fast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver. d) Arbeidssted: Der arbeidstakeren til daglig arbeider. e) Døgn: Med døgn menes 24 timer regnet fra reisens begynnelse. f) Natt: Med natt menes her tiden mellom (lokal tid i utreiselandet). g) Reisetid: Tiden som medgår på reisen mellom arbeidsted/bosted og forretningssted, inkludert eventuell ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid Reiseregning a) Reiseregning skal føres i elektronisk reiseregningssystem, og videresendes til arbeidsgiver/oppdragsgiver snarest og senest innen 1 måned etter at reisen er avsluttet. Ved behov for avvik fra dette må ny frist avtales. Det er viktig å overholde tidsfrister slik at utført oppdrag blir godtgjort snarest mulig, av skatte- og regnskapsmessige årsaker, samt å unngå at krav blir foreldet. b) Det skal alltid legges ved utfyllende dokumentasjon for reisen i form av innkalling, program, deltakerliste, epost e.l., samt godkjenningen i henhold til pkt Dette vedlegges i tråd med brukerveiledning for elektronisk reiseregning. c) Forskudd på utgifter til reiser utbetales ikke. Ved dokumentert behov kan ansatte inngå avtale om å benytte fylkeskommunens kredittkortordning. Søknaden om slik avtale må anbefales av virksomhetsleder Forsikring Østfold fylkeskommune har inngått tjenestereiseforsikring for alle sine ansatte som er på tjenestereise, jf også HTA 10 og 11. Privat reiseforsikring i forbindelse med tjenestereiser er derfor ikke nødvendig. Forsikring på egen bli ved bruk av denne er likevel en forutsetning. 3. Reiser innenlands 3.1. Omfang a) Bestemmelsene gjelder for tjenestereiser innenlands. b) Møter og samlinger på fylkeskommunale virksomheter internt i Østfold fylkeskommune regnes ikke som tjenestereise, jf. KS' personalhåndbok; Arbeidsgiver må selv definere hvilke arbeidstakere og oppdrag som ut fra bestemmelsen ikke går inn under reisevirksomhet som kvalifiserer som tjenestereise eller ikke. Som utgangspunkt for fylkeskommunens vurdering er at diettgodtgjørelse er ment å være en utgiftsdekning for reelle utgifter som pådras fordi måltider ikke kan inntas på vanlig, regulær måte. Alle fylkeskommunale virksomheter har egnede lokaler til å innta måltider. I tillegg står den enkelte ansatte selv som oftest fritt til å avtale interne møter. Interne møter og samlinger defineres følgelig som en fast del av arbeidet og utløser ikke diett. Kilometergodtgjørelse gis på vanlig måte. c) Tidsrelatert kompensasjon for reiser innenlands gjelder ikke for arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene Beregning og kompensasjon av reisetid ved tjenest ereiser innenlands a) Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid. b) Reisetid utenom den alminnelige arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1). c) Reisetid på frilørdager, søndager, ukefridager (turnusfridager), påskeaften, helge- og høytidsdager, samt etter kl på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes time for time (1:1). Lederhåndbok: Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune Gjelder fra: Mai 2013 Side 2 av 5 Side68

69 d) Ved tjenestereiser nevnt i b) eller c), gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag. Dersom beregnet reisetid etter b) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn for beregnet reisetid. Dersom beregnet reisetid etter c) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn inkl. helgedagsgodtgjøring for beregnet reisetid. e) Reisetid fra kl blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller benytter soveplass, jfr også HTA i KS-området 5, på tjenestereise. f) Ved situasjoner som ikke er beskrevet i punktene over, legges statens reiseregulativ til grunn Arbeidstid /overtid på tjenestereiser innenlands Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid (må være pålagt/avtalt på forhånd på vanlig måte). Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget. Kompensert arbeidstid i forbindelse med reiser avspaseres på linje med annen opparbeidet arbeidstid 4. Reiser utenlands 4.1. Omfang a) Bestemmelsene gjelder for tjenestereiser utenlands. b) Fylkesdirektør eller virksomhetsleder skal godkjenne utenlandsreiser. c) Bestemmelsen gjelder ikke for reiser til og fra kurs dersom deltakelsen skjer etter søknad. d) Tidsrelatert kompensasjon for reiser utenlands gjelder ikke for arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene Beregning og kompensasjon av reisetid ved tjenestereiser i utlandet a) For reisetid utenom ordinær arbeidstid og på frilørdag-, søn- og helgedager, gis en kompensasjon på 30 minutter per reisetime. b) Det gis ikke kompensasjon for reisetid i forbindelse med kurs, seminar, studieturer, utstillinger, messer mm. som ikke er en del av det ordinære arbeidet. c) Tid som tilbringes på hotell eller lignende, regnes ikke som reisetid. d) Det tilstås et kompensasjonstillegg for tjenestereisen pr. døgn utover 12 timer tilsvarende den til enhver tid gjeldende sats i henhold til "Regulativ for reiser i utlandet for statens regning". e) Ved situasjoner som ikke er beskrevet i punktene over, legges statens reiseregulativ til grunn Arbeidstid / overtid på tjenestereiser utenlands Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid (må være pålagt/avtalt på forhånd på vanlig måte). Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget. Kompensert arbeidstid i forbindelse med reiser avspaseres på linje med annen opparbeidet arbeidstid. 5. Kommentarer a) Departementets kommentar til definisjon av tjenestereise: Reiser som utføres som en fast del av arbeidet og som inngår som faste rutinemessige oppdrag, er ikke tjenestereiser i denne særavtalens forstand. Med reiseoppdrag av fast rutinemessig karakter menes ordinær tjeneste ved/under utførelse av rutinemessige/faste tjenesteoppdrag som ikke trenger spesiell godkjennelse av arbeidsgiver, jf. særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig faste tjenesteoppdrag Lederhåndbok: Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune Gjelder fra: Mai 2013 Side 3 av 5 Side69

70 uten overnatting. Østfold fylkeskommunes kommentar: I ØFK er det enkelte yrkeskategorier som i kraft av stillingen har hele Østfold som arbeidsområde og hvor reiser rundt i fylket er en naturlig del av arbeidshverdagen. Disse skal ikke tilstås kostgodtgjøring etter reglene i reiseregulativet som nevnt over. Dette gjelder blant annet for feltarkeologer som dekkes av egen særavtale. b) Omfang presisering av begrepet tjenestereiser i forbindelse med reisetid. Det skilles mellom reiser og deltakelse "etter søknad" og tjenestereise med "beordret deltakelse". Utgangspunktet og hovedregelen er at all reiseaktivitet i forbindelse med arbeid er å anse som relevant og etter tjenstlige behov; les: "beordret deltakelse". Tjenestereiser er en del av den ordinære tjenesteutførelsen og skal godtgjøres økonomisk/tidsmessig iht. reglene angitt over. I tilfeller hvor den ansatte er gitt lønnet/ulønnet permisjon, eller dekning av kurskostnader, kan reisen defineres som "etter søknad". Arbeidsgiver kan ikke ensidig definere en reise "etter søknad". Den ansatte er ikke pliktig, eller skal ikke føle seg forpliktet til å delta på aktiviteter som leder definerer som "etter søknad". c) Kombinasjon av fleksitid og reisetid på reiser innenlands. Fleksitid og reisetid innenlands kompenseres likt (time for time). Det er totalt forbruk av tid den enkelte arbeidsdag som avgjør opparbeiding av avspasering eller uttak av avspasering ved lengre eller kortere arbeidsdag (inkl. reisetid) enn 7,5 timer. Opparbeidet arbeidstid og reisetid (innenlands og utenlands) holdes adskilt i tidsregnskapet. Tilsvarende benyttes ulike fraværskoder i forbindelse med avspasering av disse. Dersom reisetiden ikke kan avspaseres, utbetales den time for time. d) Presisering av begrepet yrkesreise En yrkesreise foreligger blant annet ved reise 1. mellom bolig og ikke fast arbeidssted 2. mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted 3. fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise 4. fra det sted skattyter oppholder seg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen e) Kombinert yrkesreise og arbeidsreise Hvorvidt en reise defineres som arbeids- eller yrkesreise, har skattemessig betydning. Kilometergodtgjørelse på arbeidsreiser er skattepliktig og må føres særskilt i reiseregningen. Følgende beregningsmåte gjelder: a. Når utgangs- og endepunkt for reisen er egen bolig beregnes kilometergodtgjørelse for hele reisen b. Når utgangs- og endepunkt for reisen er arbeidsstedet beregnes kilometergodtgjørelse fra arbeidsstedet og tilbake til arbeidsstedet. For reisen tur/retur egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km hver vei. c. Når utgangspunkt for reisen er egen bolig og endepunkt arbeidsstedet, beregnes ordinær kilometergodtgjørelse for hele reisen. For reisen fra arbeidsstedet og til egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km. Jobbutførelse i lokasjon innenfor en rimelig radius fra fast arbeidssted anses ikke som Lederhåndbok: Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune Gjelder fra: Mai 2013 Side 4 av 5 Side70

71 en kombinert reise og gir dermed ikke grunnlag for godtgjøring av kilometergodtgjøring for yrkesreiser/arbeidsreiser. f) Fratrekk av måltider (jf. kostgodtgjøring). Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap, skal det alltid foretas måltidstrekk i kostgodtgjørelsesberegningen. Dersom den reisende mener at et slikt måltid ikke er fullverdig, kan det søkes om dekning av merutgifter til mat mot kvittering, begrenset oppad til gjeldende sats for aktuelt måltid. Forholdet redegjøres for på reiseregningen, og skal vurderes av anviser i hvert enkelt tilfelle. Lederhåndbok: Reiseregulativ for Østfold fylkeskommune Gjelder fra: Mai 2013 Side 5 av 5 Side71

72 Saksnr.: 2010/3577 Løpenr.: 30129/2013 Klassering: Q10 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Avtale om overtagelse av festerett og bygninger - Bjølstadveien 4 - Kråkerøyforbindelsen fylkesvei 108 Vedlegg 1. Forslag til avtale mellom Statens vegvesen Region øst og Fredrikstad kommune av Bakgrunn for saken Underveis i utbyggingen av ny Kråkerøyforbindelse fv 108 ble fylkesrådmannen gjort kjent med at kostnadsrammen i prosjektet ville overskrides. Fylkesrådmannen orienterte fylkestinget om dette bl.a i PS 20/2011. Etter forhandlinger mellom Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune, jfr notat fra fylkesrådmannen av vedtok fylkestinget følgende i sak PS 20/2011: 1. Fylkestinget mener videre opprustning av Mosseveien er en viktig del av Kråkerøyprosjektet. Ved siden av gevinst for estetikk og attraktivitet for kollektivreisende, vil dette over tid redusere de samlede offentlige kostnadene. 2. Opsjonen for videre opprustning av Mosseveien utløses med forpliktelser fra Fredrikstad kommune for å redusere risikoen for overskridelser i prosjektet. Som en del av sluttoppgjøret på fv 108 Kråkerøyforbindelsen ble det inngått en avtale mellom Statens vegvesen og Fredrikstad kommune om erverv av kommunal grunn/rettigheter. Fakta Det oppsto underveis i utbyggingen av fv 108 Kråkerøyforbindelsen store utfordringer i forhold til de økonomiske rammene for prosjektet. Fylkesrådmannen har orientert om dette blant annet i løpende økonomirapporter og FT sak PS 20/2011. Det ble gitt politiske føringer på at Fredrikstad kommune burde delta økonomisk i prosjektet for å redusere Østfold fylkeskommunes risiko. Ved utløsing av opsjonen for videre Side72

73 opprustning av Mosseveien i 2011, ble det ovenfor Fredrikstad kommune lagt en forutsetning av overskridelsen av kostnadsrammen med kr 16 mill. Med bakgrunn i dette er det på vegne av Østfold fylkeskommune, fremforhandlet et forslag til avtale mellom Fredrikstad kommune og Statens vegvesen Region øst, i tråd med politiske vedtak og føringer. Avtalen regulerer en oppfyllelse av vedtaket i PS 20/2011 om bidrag fra Fredrikstad kommune at kommunen betaler kr 8 mill for grunn og rettigheter for Bjølstadveien 4, samt enkelte eiendomsjusteringer. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at den foreslåtte avtalen er dekkende for å oppfylle Fredrikstad kommunes ansvar for å være med på å redusere den påløpte risiko for overskridelsene på fv 108 Kråkerøyprosjektet. Avtalen er i tråd med forhandlingene som er gjennomført mellom Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune. Fylkesrådmannen vil også påpeke at avtalen regulerer flere mindre eiendomsmessige forhold mellom Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune. Dette vil kunne bidra til å forenkle fremtidige utbyggingsprosesser for Østfold fylkeskommune som veieier. Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : Det fremlagte forslag til avtale mellom Statens vegvesen Region øst og Fredrikstad kommune av vedrørende overtagelse av festerett og bygninger, Bjørnstadveien 4 Kråkerøyforbindelsen fylkesvei 108 godkjennes. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Det fremlagte forslag til avtale mellom Statens vegvesen Region øst og Fredrikstad kommune av vedrørende overtagelse av festerett og bygninger, Bjørnstadveien 4 Kråkerøyforbindelsen fylkesvei 108 godkjennes. Sarpsborg, 14. mai Side73

74 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 3 Side74

75 FREDRIKSTAD KOMMUNE RTD BYGG OG EIENDOM Avtale Saksnr.: 2013/5852 Dato: Gradering: Saksbh.: wask Mellom Statens vegvesen Region øst (SVV), orgnr og Fredrikstad kommune (FK), orgnr (i fellesskap benevnt som partene) er det i dag inngått følgende avtale: 1. Bakgrunn for avtalen Partene inngikk den avtale om erverv av kommunal grunn for utbygging av rv 108, nå fv 108. I etterkant av avtalens inngåelse har det oppstått behov for ytterligere erverv av kommunal grunn/rettigheter. Videre har Østfold fylkesting vedtatt i deres sak 20/2011 den , at FK skal være med å redusere risikoen for overskridelser i fv 108 prosjektet. SVV har, som ett ledd i utbyggingen, ervervet grunn/bygg av tredjepart som FK ved denne avtale overtar. 2. Oppfyllelse av fylkestingest vedtak i sak 20/2011 pkt. 2 den a. Ved innbetaling av omforent beløp, jf. pkt 8, har Fredrikstad kommune oppfylt alle sine forpliktelser vedr. fylkestingets vedtak. 3. Adkomst til gnr. 422 bnr. 55 Kråkerøyveien 2 a. Adkomsten til Kråkerøyveien 2 stenges da div. installasjoner er satt opp i eiendommens adkomst. Eiendommen kan således ikke lenger nyttes til bolig. b. SVV har etter avtale revet boligen kostnadsfritt for FK. c. FK skal fortsatt ha full eiendomsretten til Kråkerøyveien 2. d. Foruten rett til mastefundament får SVV nødvendig grunn til en teknisk bod fra Kråkerøyveien 2. Det aktuelle arealet/tiltaket fremkommer av bilag 4. Endelig avgrensing av ervervet gjøres ved oppmålingsforretning. SVV besørger og bekoster nødvendig oppmåling. 4. Overtakelse av festerett og bygninger på gnr. 422 bnr. 459 Bjølstadveien 4 a. SVV har ved avtale ervervet festerett og bygninger på eiendommen gnr. 422 bnr. 459 av Fredrikstad distriktets samvirkebarnehage (FDSB). Hjemmel er ikke overført til SVV. FDSB har påheftet pant på festekontrakten, jf. bilag 1. b. Ved denne avtale overdrar SVV festerett og bygninger på eiendommen gnr. 422 bnr. 459 videre til Fredrikstad kommune. Før overdragelse skal påheftet pant slettes, jf. pkt 7g. c. Eiendommens avgrensing fremkommer av blå skravur på bilag 2. d. Risikoen går over til FK når hjemmel til festerett er overført han. Samtidig overtar FK alle rettigheter og forpliktelser som følger festeretten. Side 1 av 9 Side75

76 e. SVV forplikter seg å ha nødvendig forsikring på eiendommen frem til overtakelse. Alternativt er SVV som selvassurandør, i tilfelle skade, ansvarlig for erstatning som om eiendommen var forsikret som nevnt i forrige setning. Ved brann eller annet skadetilfelle etter at denne kontrakt er signert og politisk godkjent skal forsikringssummen utbetales i sin helhet til FK om ikke annet avtales. f. Bygningene har tidligere blitt benyttet til barnehage. Etter at SVV overtok eiendommen er den blitt nyttet til anleggskontor. SVV kjenner ikke til at det er skjulte tekniske mangler på bygget. g. SVV plikter å utstede og tinglyse skjøte til FK på eiendommen senest en mnd etter at FK har innbetalt omforent beløp til SVVs konto, jf. pkt Arealer ved Jotne a. Ifbm med erverv av grunn til veganlegget har SVV ervervet areal fra Jotne Kråkerøy AS. Deler av parsellen fremkommer som et restareal etter foreløpig vegbygging. Arealet er skissert på bilag 3 og utgjør ca. 3,4 daa. Arealet er regulert til veg- og friluftsformål. Arealet er pr. i dag ikke fradelt og overført til SVV. SVV besørger nødvendig hjemmelsoverføring til seg fra Jotne Kråkerøy AS. b. På det aktuelle arealet har SVV bygget en støyskjerm for eiendommen gnr. 423 bnr. 109, jf. bilag 5. c. Etter nærmere vurdering kan arealet som er skissert på bilag 3 være egnet til andre formål enn det regulerte. Ved et evt. ønske fra FK om endring av bruken, sett i forhold til gjeldende reguleringsplan, har partene til intensjon å etablere løsninger som på en god måte ivaretar både den nye ønskede bruken og fremføring av ny fv Ønsker SVV å starte bygging av vegen før FK har vurdert alternativ bruk skal partene i fellesskap vurdere ny løsning for g/s-vegen slik at fremføring av den i minst mulig grad vil være til hinder for en evt senere utnyttelse av arealet. Grunn til ny kjørebane for fv. 108 som evt. medgår av arealet som er inntegnet på bilag 3, skal vederlagsfritt overføres til SVV dersom vegutvidelsen blir realisert. Det forutsettes at inngrepet ikke blir større en det som er regulert i dag. Denne klausul kan tinglyses som hefte på arealet når det er fradelt. d. Da FK i dag ikke har hjemmel til arealet gir SVV FK de nødvendige fullmakter til å starte opp en evt. omregulering før hjemmel blir overført til FK. e. Eiendommen er fylt opp med rene jord- og steinmasser. SVV har gravet opp og fjernet forurensede masser fra grunnen i den utstrekning og det omfang dette var nødvendig for veianlegget. f. SVV plikter å utstede skjøte til FK på eiendommen senest 4 mnd etter at FK har innbetalt omforent beløp til SVVs konto, jf. pkt Nye kommunale veger/grunn under Værstebrua a. FK overtar nødvendig grunn til de veger som blir klassifisert som kommunale veger 1. Endelig eiendomsavgrensing avklares ved oppmålingsforretning. b. Det areal som er mellom elven og ny veg under Værste brua på Kråkerøysiden overtas av kommunen dersom vegen blir kommunal. SVV besørger før overtakelse nødvendig sikring av gammel kulvert som ligger på arealet. c. Grunn under Værstebrua skal også på bysiden eies av FK, men SVV skal både der og på Kråkerøysiden ha rett til så vel hensiktsmessig som nødvendig adkomst til bro og fundament på land og i vann. d. Eiendommene overskjøtes når de formelt overtas av FK. 7. For alle overtakelsene gjelder: a. Eiendommene/arealene overdras slik den befinner seg pr. d.d. b. Partene er kjent med tomtegrunnen/byggene de etter denne avtale blir eier av. c. Partene har, dersom han ikke anser seg selv som tilstrekkelig sakkyndig, undersøkt eiendommene nøye sammen med egen kyndig representant. Eventuelle feil eller mangler som da burde vært oppdaget kan det ikke senere reklameres over. Bare dersom partene har forsømt sin opplysningsplikt etter avhl. 3-7 eller 3-8 eller dersom eiendommene viser seg å være i vesentlig dårligere stand enn det partene 1 Selma Nygrens vei og ny veg under Værstebrua på Kråkerøysiden er i dag foreslått som nye kommunale veger. Egen overtakelsesprosess avklarer omfanget av nye kommunale veger. Side 2 av 9 Side76

77 hadde grunn til å regne med, kan partene bli hørt med at eiendommen lider av mangel i kjøpsrettslig forstand. d. Partene kan ikke påberope seg andre bestemmelser i avhl. kap. 3 enn de som konkret er nevnt ovenfor. Eventuell reklamasjon over feil og mangler må være fremsatt skriftlig ovenfor den andre part senest to år etter overtagelsen. e. Partene er kjent med arealenes nåværende planstatus og bestemmelser. f. Partene må selv skaffe seg kunnskap om grøfter og ledninger i grunnen og om hvilke andre tekniske installasjoner som forefinnes i og på tomten. g. Eiendommene skal overtas fri for heftelser. h. SVV betaler og besørger alle omkostninger ifm fradeling og hjemmelsoverføringer over til FK. 8. Oppgjør a. I tillegg til å avstå grunn og bygg ved Kråkerøyveien 2 skal FK betale til SVV kr ,- for grunn, bygg og rettigheter som FK ved denne avtale mottar av SVV. Videre dekker beløpet alle forpliktelser FK ble påført ved Østfold fylkestings vedtak i sak 20/2011. b. Beløpet forfaller til betaling en mnd etter at denne avtale er endelig politisk godkjent. 9. Forbehold FK tar forbehold om nødvendig politisk godkjenning av nærværende avtale. SVV tar forbehold om Østfold fylkeskommunes godkjenning. Fredrikstad / 2013 For FK For SVV Bilag: 1. Grunnboksutskrift 422/ Kartutsnitt 422/ Skisse over tomt FK mottar på Jotne 4. Mastefundament og areal til teknisk bod Kråkerøyveien 2 5. Støyskjerm gnr. 423 bnr. 109 Side 3 av 9 Side77

78 Bil lag 1: Side 4 av 9 Side78

79 Side 5 av 9 Side79

80 Bilag 2: Side 6 av 9 Side80

81 Bilag 3: Side 7 av 9 Side81

82 Bilag 4: Side 8 av 9 Side82

83 Bilag 5: Side 9 av 9 Side83

84 Saksnr.: 2013/3308 Løpenr.: 32633/2013 Klassering: 210 Saksbehandler: Sidsel Marie Schade Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Kontrollutvalgets årsmelding 2012 Vedlegg 1 Kontrollutvalgets årsmelding Sak 15/2013 til kontrollutvalget 3 Protokoll fra kontrollutvalget Bakgrunn for saken Kontrollutvalget er fylkestingets tilsynsorgan og må derfor sørge for å holde tinget orientert om kontroll- og tilsynsvirksomheten. Det skjer blant annet ved å legge fram en årlig melding. I de gjeldende forskriftene om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner finnes bestemmelser om rapportering, blant annet i følgende paragrafer: 7 Uttalelse om årsregnskapet 8 Oppfølging av revisjonsmerknader 11 Rapporter om forvaltningsrevisjon 12 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter 15 Rapportering om selskapskontrollen Om årsmeldingen Årsmeldingen beskriver virksomheten i kontrollutvalget i Østfold fylkeskommune i Som det fremgår av årsmeldingen har året 2012 vært et aktivt år for kontrollutvalget, både med hensyn til omfanget av saker og sakenes kompleksitet. Meldingen beskriver kontrollutvalgets ansvar og oppgaver, sammensetningen av utvalget, virksomheten gjennom året, saker som har vært behandlet samt utvalgets bruk av budsjettmidler dette året. Når det gjelder den revisjonsmessige behandlingen av fylkeskommunens regnskaper mv, fremgår det av revisjonsberetningen gitt av fylkeskommunens revisor. Disse forhold omfattes ikke av årsmeldingen fra kontrollutvalget. Side84

85 Utkast til årsmelding for 2012 følger som separat vedlegg til saken til kontrollutvalgets medlemmer. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget tar kontrollutvalgets årsmelding for 2012 til orientering. Sarpsborg, 22. mai Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 2 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Østfoldjjlkeskoinniune Saksnr.: 2010/20 Løpenr. 70/2013 Klassering: 412 Saksbehandler: Lill Grimeli Andersen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget i ØFK /2013 Kontrollutvalgets årsmelding for 2012 Utrykt vedlegg 1 Kontrollutvalgets årsmelding for forslag Bakgrunn for saken Kontrollutvalget er fylkestingets tilsynsorgan og må derfor sørge for å holde tinget orientert om kontroll- og tilsynsvirksomheten. Det skjer blant annet ved å legge fram en årlig melding. I de gjeldende forskriftene om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner finnes bestemmelser om rapportering, blant annet i følgende paragrafer: 7 Uttalelse om årsregnskapet 5 8 Oppfølging av revisjonsmerknader 11 Rapporter om forvaltningsrevisjon 12 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter 15 Rapportering om selskapskontrollen Om årsmeldingen Årsmeldingen beskriver virksomheten i kontrollutvalget i Østfold fylkeskommune i Året 2012 har vært et aktivt år for kontrollutvalget, både med hensyn til omfanget av saker og sakenes kompleksitet. Meldingen beskriver kontrollutvalgets ansvar og oppgaver, sammensetningen av utvalget, virksomheten gjennom året, saker som har vært behandlet samt utvalgets bruk av budsjettmidler dette året. Når det gjelder den revisjonsmessige behandlingen av fylkeskommunens regnskaper mv, fremgår det av revisjonsberetningen gitt av fylkeskommunens revisor. Disse forhold omfattes ikke av årsmeldingen fra kontrollutvalget. Side99

100 Utkast til årsmelding for 2012 følger vedlagt til kontrollutvalgets medlemmer som utrykt vedlegg til saken. Sekretariatslederens forslag til innstilling Årsmeldingen legges fram for fyikestinget med slik innstilling: Fylkestinget tar kontrollutvalgets årsmelding for 2012 til orientering. Sarpsborg, 20. mars 2013 Lill Grimeli Andersen sekretariatsleder Side100

101 PS15/2013 Kontrollutvalgets årsmelding for 2012 Sekretariatslederens forslag til innstilling Årsmeldingen legges fram for fylkestinget med slik innstilling: Fylkestinget tar kontrollutvalgets årsmelding for 2012 til orientering. Kontrollutvalget i ØFK s behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Sekretariatslederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Kontrobutvalget i ØFK s innstilling : Årsmeldingen legges fram for fylkestinget med slik innstilling: Fylkestinget tar kontrollutvalgets årsmelding for 2012 til orientering. Side101

102 Saksnr.: 2012/3044 Løpenr.: 28339/2013 Klassering: 026 Saksbehandler: Line Helene Nilsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Østlandssamarbeidets årsrapport 2012 Vedlegg 1. Årsrapport 2012 Bakgrunn for saken Østlandssamarbeidet er et frivillig nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold, og arbeider for bedre ressursutnyttelse og større gjennomslagskraft. Fylkeskommunene har to hovedmål for deltakelsen i Østlandssamarbeidet: Felles påvirkning av eksterne beslutningsorganer Utnytte stordriftsfordeler og jobbe mer rasjonelt gjennom felles prosjekt- og utviklingsarbeider. Kontaktutvalget er det øverste organ innen Østlandssamarbeidet. Gjennom vedtak i kontaktutvalget kan Østlandssamarbeidet fremme felles anbefalinger til politisk behandling i de åtte fylkeskommunene. Hver fylkeskommune er representert med tre medlemmer i kontaktutvalget: politisk leder (fylkesordfører, fylkesrådsleder eller byrådsleder), opposisjonsleder og øverste administrative leder (fylkesrådmann, fylkesdirektør eller kommunaldirektør). Fylkesordfører Ole Haabeth ble i desember 2011 valgt til leder av kontaktutvalget for perioden Østlandssamarbeidet har for tiden tre fagpolitiske utvalg innenfor områdene; Internasjonalt samarbeid, Opplæring, kompetanse & verdiskaping og Samferdsel. De fagpolitiske utvalgene skal bidra til å oppnå bredere politisk deltakelse, sterkere involvering i arbeidet og mer kraft i de valgte fokusområdene. Rådmannsutvalget samordner den administrative behandling av saker og innstiller til kontaktutvalget i saker hvor det ikke foreligger innstilling fra et fagpolitisk utvalg. Side102

103 Den administrative virksomheten innen Østlandssamarbeidet er i stor grad knyttet til faggrupper (faste nettverksgrupper). Nettverksgrupper finnes for følgende fagområder: Opplæring, kompetanseutvikling og verdiskaping Internasjonalt regionalt samarbeid Samferdsel Siden høsten 2012 har Østfold fylkeskommune ved internasjonal koordinator Kjersti Garberg ledet faggruppen for internasjonalt regionalt samarbeid. Sekretariatet for Østlandssamarbeidet er et service- og samordningsorgan for de ulike grupper og utvalg som er etablert innen Østlandssamarbeidet. Akershus fylkeskommune er arbeidsgiver for sekretariatet. Sekretariatet har kontor i Galleriet i Oslo. Formålet med denne saken er å orientere kort om Østlandssamarbeidets årsrapport for Årsrapport 2012 Årsrapporten for 2012 innledes med en oversikt over høydepunkter fra Disse høydepunktene danner grunnlaget for saken. Mer detaljert informasjon om arbeidet i de ulike fagpolitiske utvalgene og faggruppene fremkommer i årsrapporten. Nedenfor er det sitert fra årsberetningen når det gjelder de ulike høydepunktene fra 2012: 1. Aktivt påvirkningsarbeid for full utbygging av InterCity-triangelet Full utbygging av dobbeltspor på jernbanen fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer innen 2023 er et felles budskap fra fylkeskommunene på Østlandet og fra kommunene langs de tre linjene. InterCity-utbyggingen er landets viktigste samferdselssatsing og nødvendig for at hjertet i det norske transportsystemet skal fungere. I løpet av året ble det gjennomført mange aktiviteter og tiltak for å understreke hvor avgjørende dette må være ved Regjeringens framleggelse av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan , og ved den etterfølgende behandling i Stortinget sommeren Den politiske ledelse i fylkeskommunene har markert dette ved felles kronikk og andre medieinnlegg, ved arrangement på Oslo S og ved åpent brev til statsministeren. Det har vært arrangert seminar for stortingspolitikere, og alle ordførerne langs de tre linjene stilte medio oktober på Stortinget for å understreke kravet. Selv om InterCity-utbyggingen har vært hovedsak, har det også vært en målrettet og strategisk satsing mot andre sider av samferdselspolitikken. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep i investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Satsing på kollektivtransport, gåing og sykling, samt mer godstransport på sjø og bane, vil være avgjørende for framkommelighet og for å redusere utslippene av klimagasser og stoffer som fører til lokal luftforurensing. 2 Side103

104 2. To forskningsprosjekter om videregående opplæring igangsatt Østlandssamarbeidets idé om å få fram bedre kunnskap om bruk av IKT i videregående opplæring (vgo) ble i 2012 igangsatt som forskningsprosjekt. Prosjektet «Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte» finansieres gjennom KS sine FoUmidler. Oppdraget ble gitt til Digitale læringsmiljø ved Universitetet i Bergen. Det andre prosjektet er en oppfølging ti år etter «Bortvalg og kompetanse»- prosjektet, som startet i 2002 og fikk fram kunnskap om bortvalg/frafall i vgo. Seks fylkeskommuner har gitt NIFU i oppdrag å undersøke hvordan det har gått med elever som våren 2002 søkte vgo. Hva slags kompetanse og arbeid mv. har de ti år etterpå? 3. Vellykket Østersjøarrangement gjennomført på Lillestrøm i september Østlandssamarbeidet var sammen med Kommunal- og regionaldepartementet vertskap for en større Østersjømarkering på Lillestrøm september. Her ble Østersjøsamarbeidet satt i fokus gjennom tre konferanser ungdomskonferansen GREEN, BSSSCs 20. årskonferanse og programkonferansen for Interreg Østersjøprogrammet. Rundt 400 deltakere besøkte arrangementene og fikk med seg ulike plenumsforedrag, paneldebatter, parallelle fagsesjoner, gruppearbeid (ungdomskonferansen), prosjektutstilling og et integrert kulturprogram. Konferansene hadde fokus på energieffektivisering (GREEN), innovasjon innen grønn energi og rent vann (BSSSC) og prosjektsamarbeid i Østersjøregionen (Interreg). 4. EØS-avtalen og Norges forhold til EU har stått i fokus Europautredningen ble lagt fram i januar og gjennom året har denne og Regjeringens europamelding stått i fokus for dialog og debatt om europapolitikken i ulike fora. Østlandssamarbeidet bidro med innspill til utredningsarbeidet og deltok i høringen Utenriksdepartementet lanserte våren Tre møter ble gjennomført i Europapolitisk forum med hovedfokus på Norges relasjon til EU og EØS. 5. Felles norsk-tysk utstilling for samtidskunst gjennomført Østlandsutstillingen, som er en landsdelsutstilling for samtidskunst for syv fylker, gjennomførte for første gang en felles utstilling med søsterorganisasjonen Landesschau i Schleswig-Holstein. Utstillingen «Stereo not Mono» åpnet i Galleri F 15 i Østfold 15. september. For å kunne gjennomføre årskonferansen for BSSSC uten ekstra innbetaling fra fylkeskommunene, vedtok kontaktutvalget i 2011 at kostnadene dekkes ved kombinasjon av ordinært budsjett og bruk av tidligere udisponerte midler (fond). Østlandssamarbeidets driftsresultat for 2012 viser et merforbruk på kr 1,2 mill., som ble dekket opp gjennom fondsmidler. Fondskonto viser pr en saldo på kr 2,5 mill. 3 Side104

105 Fylkesrådmannens vurdering Østlandssamarbeidet er en viktig samarbeidsarena for fylkeskommunen. På denne arenaen treffer vi de andre fylkeskommunene som rent geografisk ligger nærmest oss, og vi kan samarbeide om felles utfordringer i vår region. Østlandssamarbeidet fungerer både som en arena hvor fylkene kan stå samlet utad og hvor man internt får jobbet med samordning, samarbeid og erfarings- og kunnskapsutveksling. Årsrapporten for 2012 gir et godt og oversiktlig bilde av de aktivitetene som har pågått i løpet av fjoråret og synliggjør også på en god måte det som har vært de viktigste aktivitetene. Fylkesrådmannen foreslår at Østlandssamarbeidets årsrapport for 2012 tas til orientering. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Østlandssamarbeidets årsrapport for 2012 tas til orientering. Sarpsborg, 10. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 Side105

106 Saksnr.: 2013/125 Løpenr.: 29569/2013 Klassering: X70 Saksbehandler: Gabriela Grolms Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Årsrapport 2012 Regionale forskningsfond - Oslofjordfondet Vedlegg 1. Årsrapport 2012 Regionale forskningsfond - Oslofjordfondet Bakgrunn for saken Oslofjordfondet (OFF) ble etablert i 2010 etter forutgående behandling i fylkestinget i de fire samarbeidende fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold (FU-sak 148/2009). De fire fylkeskommuner oppnevner fondsstyret som består av to representanter fra hvert fylke og to statlige representanter, og gir rammene for fondets virksomhet i et felles bestillingsbrev. OFF sekretariatet består av sekretariatsleder og representanter fra de fire fylkeskommuner. Basert på de fire fylkenes FoU-strategier ble det i bestillingsbrevet formulert felles visjon, mål og fem prioriterte innsatsområder for fondet. I henhold til Kunnskapsdepartementets (KD) retningslinjer for regionale forskningsfond (revidert ) og tildelingsbrev skal fondsstyret rapportere om fondets virksomhet til KD. Rapporteringen skal ha to hoveddeler, aktivitetsrapport og økonomisk rapportering. Fjorårets årsrapport 2011 ble tatt til orientering av fylkestinget (FT-sak 77/2012). Årsrapport for 2012 legges med dette fram for fylkestinget. Fakta For å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling skal OFF: Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes følgende prioriterte innsatsområder: 1. Klima, energi og miljø 2. Velferd, helse og omsorg 3. Utdanning og opplæring 4. Reiseliv, opplevelsesnæring og attraksjonskraft Side106

107 5. Teknologi Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. For å mobilisere til økt FoU-innsats i fondsregionen skal OFF: Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov. For å bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene skal OFF: Bidra til kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoU-aktiviteter. Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. Hovedresultater Det er utlyst midler både til kvalifiseringsstøtte, hovedprosjekter og samarbeidsprosjekter (15 % potten) innenfor regionenes 5 prioriterte satsingsområder. 15% potten er ekstramidler som samarbeidende fondsområder kan søke om. Oslofjordfondet har tildelt midler til 19 prosjekter fra næringslivet, 10 fra offentlig sektor og 13 prosjekter fra FoU-institusjoner. Oslofjordfondet disponerer årlig mill. kr. Fondsstyret tildelte i 2012 kr 5,295 mill i kvalifiseringsstøtte til 27 prosjekter, kr 20,61 mill i støtte til hovedprosjekter, til hhv 9 regionale bedriftsprosjekter og 1 regionalt offentlig prosjekt. I samarbeid med RFF Hovedstaden har Oslofjordfondet finansiert 1 regionalt bedriftsprosjekt, 2 regionale offentlige prosjekter og 2 regionale forskerprosjekter via 15 % potten. I rammen av dette samarbeidet ble det tildelt kr 30,243 mill hvor av 10 mill finansieres via den nasjonale 15 % potten og 10,1215 mill finansieres fra hver av de samarbeidende fondene. Til sammen tildelte Oslofjordfondet kr 46,0265 mill til nye forskningsprosjekter i 2012 inkl 15 % potten. Resterende midler er overført til Midler til hovedprosjekter utlyst høst 2012 er tildelt januar Det er tildelt kr 34,627 mill i støtte til hhv 6 regionale bedriftsprosjekter og 4 regionale offentlige prosjekter. 2 Side107

108 Det har vært gjennomført ett større prosjektutviklingskurs i forbindelse med utlysning av midler i oktober med 60 deltagere. Kurset har hatt som formål å gi mulige søkere større innblikk i hva som kreves av en forskningssøknad og generell informasjon om Oslofjordfondet. Tabell 6 viser Oslofjordfondets aktivitet fordelt på fylker. Østfold scorer høyest på antall leverte søknader og nest høyest på antall innvilgete søknader. Tildelingsprosenten ligger på 39%. Tabell 6 Oppsummering av antall søknader med tilhørighet i Oslofjordfondet i 2012 inkl søknader til fellesutlysningen med RFF Innlandet. Antall innvilgede prosjekter er satt i parentes. Fylke/Fond Totalt Kvalifiserings Hovedprosjekter Kvalifiserings Hovedprosjekter støtte Fellesutlysning støtte Buskerud 3 (2) 0 2 (1) 3 (1) 8 (4) Telemark 10 (4) 0 4 (1) 4 (2) 18 (7) Vestfold 8 (8) 0 4 (3) 9 (4) 21 (15) Østfold 12 (3) 0 11 (5) 5 (3) 28 (11) Oslofjordfondet 33(17) 0 (0) 21 (10) 22 (10) 76 (37) RFF Innlandet - 2 (0) (0) Total 33 (17) 2 (0) 21 (10) 22 (10) 78(37) Oppsummering Oslofjordfondets styre har fulgt de pålagte mål og føringer fra Kunnskapsdepartementet og fylkestingene. Det er utlyst midler både til kvalifiseringsstøtte, hovedprosjekter og samarbeidsprosjekter innenfor regionenes 5 prioriterte satsingsområder. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sin evaluering av Regionale forskingsfond viser at de regionale fondene er på god vei til å oppnå målsettingene (NIFU Rapport 1/2013). Prosjektene holder samme kvalitetsnivå som liknende program i Forskningsrådet. Brukerne er godt fornøyde med ordningen, og fondene bidrar til ekstra utvikling (såkalt addisjonalitet), både ved at de stimulerer nye aktører til å involvere seg i forskning, og at de utløser FOU-prosjekter som ellers ikke ville blitt igangsatt Fylkesrådmannens vurdering Etter de tre første års drift har fondet etablert seg som et viktig virkemiddel innen FoU og innovasjon i regionen. Fondsstyret og sekretariatet har en stor oppgaveportefølje, og har økt sin innsats utover avtalt nivå. Dette har ført til økt søknadskvalitet og bedre prosjekter. Oslofjordfondsregionen skiller seg ut fra de andre fondsregioner ved at næringslivet står for hoveddelen av forskningsaktiviteten i regionen. Sekretariatets arbeid gir dermed et viktig bidrag til regionalutvikling generelt og næringsutvikling spesielt. Oslofjordfondet har blant de høyeste antall søkere blant de regionale fondene, og fylkesrådmannen finner det gledelig at Østfold er godt representert i tildelingsstatistikken, oktober utlysningen ga en uttelling på 50% (FT-sak 24/2013). Det er samtidig viktig å fremheve at hensikten er å øke samarbeid mellom fylkene og skape flere samarbeidsprosjekter, og tenke regionalt heller enn fylkesvis i forhold til tildelinger. Det er også viktig at fondet arbeider for å knytte sammen bedrifter, akademia og offentlig sektor gjennom utlysinger og tildelingene. Med bakgrunn i dette er det verd å påpeke at samtlige 3 Side108

109 innvilgete prosjekter har søker som samarbeider med annen aktør i eller utenfor egen region. Rekruttering til andre virkemidler og dyktiggjøring er også viktige funksjoner for fondet. Av de 18 innvilgede kvalifiseringsprosjekter fra søknadsfrist har 14 prosjekter rapportert om søkt/forberedt søknad om videre finansiering av et hovedprosjekt. Både offentlige- og bedriftsprosjekter rapporterer at prosjektresultater har gitt nye eller forbedrete produkter, prosesser eller tjenester, og at de har økt verdiskapingspotensialet og/eller effektivitet. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Oslofjordfondets årsrapport for 2012 tas til orientering Sarpsborg, 9. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 Side109

110 Saksnr.: 2012/103 Løpenr.: 28362/2013 Klassering: 072 Saksbehandler: Line Helene Nilsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Gøteborg - Oslo-samarbeidet - årsberetning 2012 Vedlegg 1. Årsberetning 2012 Bakgrunn for saken Gøteborg Oslo-samarbeidet ble først etablert som et samarbeid mellom Oslo og Gøteborg kommuner i I 2003 ble samarbeidet utvidet til også å omfatte fylkene/regionene mellom de to byene; Akershus og Østfold fylkeskommuner og Västra Götalandsregionen. Samarbeidet finansieres gjennom en medlemsavgift som er fordelt med 50% fra Norge og 50% fra Sverige. Målet med samarbeidet er å styrke regionens attraksjons- og konkurransekraft som etablerings- og bosettingsområde nasjonalt og internasjonalt, samt å styrke Gøteborg Oslo regionen i forhold til andre regioner i Europa. Man jobber for å stimulere økonomisk, kulturell og bærekraftig utvikling av regionen og satsingsområdene fram t.o.m var: infrastruktur, kultur & turisme, næringsutvikling og utdanning. Samarbeidet ledes av et politisk sammensatt råd på 16 medlemmer bestående av politikere fra medlemmene og personer som representerer akademia og næringslivet. Ordførerskapet veksler mellom Oslo og Gøteborg kommuner. GO-rådet møtes to ganger pr år. Mer om Gøteborg Oslo-samarbeidet på fylkeskommunens internasjonale hjemmesider: Årsberetning 2012 I tilknytning til de fire nevnte satsingsområdene er det fire administrative arbeidsgrupper. I 2012 har de fire arbeidsgruppene stort sett videreført sitt arbeid samtidig som arbeidet med nye strategier har pågått i kontaktgruppen og i GO-rådet. Fylkesutvalget vedtok i sak 58/2012 sine innspill til denne strategiprosessen. Det ble gjennomført et rådsmøte med påfølgende workshop i april 2012 som også ga en rekke innspill til arbeidet med strategiene. Strategiprosessen avsluttes i 2013 og man planlegger da også å få på plass reviderte retningslinjer for samarbeidet. Side110

111 I de fire administrative arbeidsgruppene har det i løpet av året 2012 vært jobbet med en rekke forskjellige prosjekter: Infrastruktur «En grønn infrastrukturkorridor» I løpet av virksomhetsåret 2012 har infrastrukturgruppen drevet tre egne utviklingsprosjekter: Prosjektet «Samferdselsstrategi for ny jernbane Oslo Gøteborg», som startet i 2009, med en analyse av mulighetene for et forbedret trafikktilbud på strekningen Oslo Gøteborg, og man identifiserte mål og tiltaksbehov på kort og lang sikt. I 2011 hadde man fokus på det økonomiske og fysiske planleggingsarbeidet vedr strekningen Halden Öxnered. Dette arbeidet kommer til å bli drevet videre i Interreg IVA-prosjektet «Scandinavian 8 million city» (COINCO North II, nov 2011-okt 2014). Den 7. desember 2012 ble 250 km/t-strekningen Trollhättan Göteborg åpnet. Øvrige kortsiktige innsatser på norsk side kommer i 2013 og Prosjektgruppen har også i 2012 arbeidet for en grønn transportkorridor mellom Oslo og kontinentet. Et forprosjekt for «Missing Link» (strekningen Halden Öxnared/Trollhättan) pågikk fram til mars Prosjektet «Forutsetninger for reiser og transport i GO-regionen» startet opp i Resultatrapporten som viser GO-regionens nåværende reise- og transporttilgjengelighet i forhold til andre liknende regioner, ble sluttført i Rapporten er tilgjengelig på hjemmesiden til Gøteborg Oslo-samarbeidet. Prosjektet «En sammenhengende sykkelforbindelse Oslo Gøteborg» er et samarbeid med Kultur & Turismegruppen. Formålet med prosjektet er å få på plass en sammenhengende og tydelig sykkelforbindelse mellom Oslo og Gøteborg. I 2012 har Statens Vegvesen gjennomført skiltstatus langs sin strekning. Prosjektet er avsluttet i sin nåværende form. Arbeidsgruppen har aktivt deltatt i Interreg-prosjektet COINCO North II, under delområdet Transportinfrastruktur. Her har hovedvekten i arbeidet ligget på fortsatt utvikling av jernbanen Oslo-Gøteborg-Malmø/København. Gruppens arbeid med «Missing Link» (Halden Öxnared/Trollhättan) har komplettert arbeidet i «8 million city». Gruppens medlemmer både leder og deltar i Workpackage 1 om InterCity og Grønn Fraktkorridor og Workpackage 2 om Høyhastighetstoget. Utdanning - Felles læring På grunnskolenivå har det vært et tett samarbeid mellom rektorer på grunnskoler i Oslo og i Gøteborg. Et studiebesøk med elever, lærere og rektorer ble gjennomført i Oslo i mai. På videregående nivå har det vært flere ulike samarbeid mellom norske og svenske skoler, blant annet mellom Burgårdens Utbildningscenter og Askim videregående skole. Her har rektorene planlagt et samarbeid om entreprenørskap i undervisningen, hvor rektor, to lærere og 45 elever skal reise til Askim VGS. I desember 2012 besøkte de norske elevene og lærerne Gøteborg i forbindelse med utdelingen av Ungdommens fredspris. 2 Side111

112 Kultur & turisme - Billedspråk fra Munch til film en fremtidsrettet region Hovedinnsatsen i 2012 har vært fortsatte drøftinger og tiltak for hvordan regionens felles kystlinje skal kunne bli et felles identitetsområde for innbyggere og tilreisende. Det var planlagt et Kystkulturseminar sammen med kommunene i regionen i 2012 hvor formålet var å skape samarbeidsrelasjoner og informasjonsutveksling om det som foregår i regionen. Grunnet den pågående strategiprosessen i GO-samarbeidet og usikkerhet knyttet til muligheter for oppfølging av seminaret, ble seminaret avlyst inntil det forelå en avklaring om fremtidig organisering og prioriteringer i GO-samarbeidet (mars 2013). Arbeidsgruppen er kontaktet av et TV-produksjonsselskap om utvikling av en TV-produksjon hvor kystlinjen fra Gøteborg til Oslo er det geografiske utgangspunkt. Produksjonsselskapet arbeider med en innspilling av en «Pitch» (presentasjon) som er støttet av arbeidsgruppen. Innspillingen vil foregå våren Et tett samarbeid mellom Punkt Ø i Østfold og Gøteborg konstmuseum har oppstått som et resultat av et prosjekt som hadde som utgangspunkt å presentere kystens malere i en utstilling i Underveis i prosessen ble prosjektet endret til å omfatte Edvard Munchs brev til Gøteborg konstmuseum. Et forprosjekt er nå avsluttet og resultatet vil bli en utstilling og bok i Munch-året Nordic Film Lab (NFL) ble gjennomført i et kurs for norske, svenske og danske produsenter, regissører og manusforfattere som har utmerket seg og er i begynnelsen av sin karriere. NFL har blitt arrangert hvert år siden 2010, og vil også bli gjennomført i 2013, på tross av at det ikke har lyktes gruppen å få på plass en permanent finansieringsordning for NFL. Næringsutvikling - Skape gode forutsetninger Interreg IVA-prosjektet COINCO North II har satt rammen for næringsutviklingsgruppens arbeid i Næringslivsgruppen og infrastrukturgruppen har i samarbeid med det norsk-svenske handelskammeret, Stockholm by, Akershus fylkeskommune og Länsstyrelsen Värmland gjennomført en konferanse på Voksenåsen i Oslo med tittelen «Jernbanen Oslo-Stockholm med stopp i Karlstad og Göteborg». Sekretariatet I 2012 har sekretariatet, sammen med kontaktgruppen, arbeidet fram en plan for det «framtidsdokumentet» som inneholder strategier og prioriteringsområder som rådet vedtok i mars Sekretariatet har arrangert ett rådsmøte, ett presidiemøte og 12 møter i arbeidsgruppene i løpet av året. I 2012 har sekretariatet fokusert på framtidsstrategien, derfor har det ikke vært rom for arrangering av GO-konferanse. Sekretariatet har deltatt i interreg-prosjektet KUSK (kunnskapsutvikling, statistikk og kommunikasjon). Sekretariatet har også jobbet med profilering og kommunikasjon. GO-samarbeidet gikk med overskudd i 2012 med SEK 0,8 mill. 3 Side112

113 Fylkesrådmannens vurdering Gøteborg Oslo-samarbeidet er en viktig arena for Østfold å delta på. Medlemmene i denne organisasjonen har en rekke felles utfordringer og mål; for eksempel innenfor samferdsel, som det kan være lettere å løse i fellesskap enn hver for seg. Lobby og påvirkningsarbeidet ovenfor norske og svenske myndigheter i tilknytning til utbyggingen av E6 fra Oslo ned til Gøteborg kan ha vært en av årsakene til at arbeidet har hatt den utbyggingstakten som ble gjennomført. Man jobber nå tilsvarende i forhold til forbedring av jernbanen gjennom det avsluttede interreg IVA prosjektet COINCO North og videreføring gjennom interreg IVA prosjektet COINCO North II. Mye av arbeidet i GO er langsiktig arbeid som pågår gjennom prosjekter og samarbeid over flere år, noe som også fremgår av årsberetningen. Den nye strategien for GO-samarbeidet ble vedtatt i GO-rådsmøte i mars i år. Strategien vil bli lagt frem som en orienteringssak til høsten når retningslinjer og handlingsplan for 2013 er på plass. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Gøteborg Oslo samarbeidets årsberetning for 2012 tas til orientering. Sarpsborg, 10. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 Side113

114 Saksnr.: 2012/3851 Løpenr.: 30408/2013 Klassering: U01 Saksbehandler: Trine Moe Stokstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Årsrapport Opplevelsesnæring Østfold fylkeskommune Vedlegg 1. Årsrapport Opplevelsesnæring Bakgrunn for saken På sitt møte 7. mai 2013 gjorde Hovedstyret for Opplevelsesnæring følgende vedtak: Hovedstyret for Opplevelsesnæring godkjenner Årsrapport 2012 Opplevelsesnæring, Østfold fylkeskommune og sender den over til orientering for Fylkesutvalget og Fylkestinget. Fakta Årsrapporten har følgende innhold: 1. Opplevelsesnæringen i Østfold fylkeskommune 2. Felles strategidokument Hovedstyret for Opplevelsesnæring 4. Økonomi 5. Status 6. Prosjektportefølje 7. Status for prosjektportefølje I 2012 har Hovedstyret for Opplevelsesnæring hatt 4 møter og behandlet 20 saker. Det er gjort 6 vedtak som til sammen tilsvarer kr ,-. Innenfor reiseliv er det blitt gjennomført tiltak innenfor organisering, fellesmarkedsføring, produktpakking og kommersialisering, reisemålsutvikling, distribusjon av reiselivsprodukter og produktutvikling på tvers av destinasjonene, infrastruktur og kvalitet og kompetanseutvikling. Innenfor kulturnæring er det blitt gjennomført tiltak innenfor verdiskaping gjennom nettverk og andre samarbeidsformer, kreative allianser, kompetanseheving og årlig opplevelseskonferanse. Side114

115 Fylkesrådmannens vurdering Opplevelsesnæringene er fremtidsrettede vekstnæringer som vokser sterkt på verdensbasis. Kultur og reiseliv er en strategisk viktig faktor i by-, steds-, og destinasjonsutvikling. Dessuten kan kunst og kultur ofte være kilde til innovasjon og kreativitet i næringslivet. Østfold fylkeskommune har over noe tid satset aktivt innenfor opplevelsesnæringene. De ressurser som fylkeskommunen legger inn i opplevelsesnæringene har ført til stor aktivitet og er med på å legge grunnlaget for utvikling av næringer som tradisjonelt har hatt lite fokus og vekstkraft i vår region. Vi er nå inne i en viktig periode hvor man nå synes å være modne for å se mer på organisering og strukturer for å få til å utvikle enda mer handlekraft i satsingene framover. Fylkesrådmannen mener at langsiktighet fra fylkeskommunens side har vært avgjørende for å få private aktører på banen og å ha et større fokus på helhetlige løsninger og felles satsinger. For å sikre en god utvikling videre mener fylkesrådmannen det viktig å videreføre satsingen på samme måte i årene som kommer. Årsrapporten gir et godt bilde av hvilke satsninger som Hovedstyret for Opplevelsesnæring og Østfold fylkeskommune har gjort innenfor opplevelsesnæring i Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget tar «Årsrapport 2012 Opplevelsesnæring Østfold fylkeskommune» til orientering. Sarpsborg, 8. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 2 Side115

116 Årsrapport 2012 Opplevelsesnæring Østfold fylkeskommune Side116

117 Innhold Opplevelsesnæringen i Østfold 3 Felles strategidokument Årsrapporten 4 Hovedstyret for Opplevelsesnæring 4 Økonomi 5 Status Status økonomi 6 Stauts tiltak i Opplevelsesnæringer i Østfold felles strategidokument : 7 Tiltak Reiseliv: 7 Tiltak Kultur og næring: 9 Prosjekt-/tiltaksportefølje 10 Prosjekter bevilget av Hovedstyret for opplevelsesnæring 10 Prosjekter/Tiltak bevilget av fylkestinget og Reiselivs- og Kultur- og næringsprogrammene Side117

118 Opplevelsesnæringen i Østfold Opplevelsesnæringene i Østfold er fremtidsrettede vekstnæringer og er i dag blant de næringer som vokser sterkest på verdensbasis. Kultur- og reiseliv er strategisk viktig faktor i by-, steds-, og destinasjonsutvikling, dessuten er kunst og kultur er ofte en kilde til innovasjon og kreativitet i næringslivet i fylket. Opplevelsesnæringene omfattes av film/tv/ foto, design, arkitektur, kunst, litteratur, musikk, media, opplevelsesbasert reiseliv, kulturvern, scenekunst, mote, måltid, opplevelsesbasert læring, digital innholdsproduksjon/spill/e-læring og sportsbransjen. Opplevelsesnæringene står for litt i overkant av 3,5 % av sysselsettingen og litt i underkant av 3,5 % av BNP i Norge og næringene står for en verdiskaping på 33,6 milliarder kroner (Kilde: ØF-Rapport nr 10/2004). Dette er over dobbelt så høyt som bruttoproduktet og sysselsettingen i jordbruk og skogbruk og det er over tre ganger så høyt som fiske, fangst og fiskeoppdrett. Det er høyere enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien, og det ernesten like høyt som for verkstedsindustrien. Næringene sysselsetter ca personer. Også dette er litt flere enn i jord- og skogbruk, over fem ganger så mange som i fiske og betydelig flere enn i nærings- og nytelsesmiddel. Næringene domineres av små bedrifter ofte enkeltmannsforetak og er gjerne attraktiv for unge mennesker. Bedriftene er svært innovative og framstiller ofte produkter som gjennom sine egenskaper kan bidra til å øke verdien av andre produkter ved å gjøre dem mer attraktive for kundene. Definisjoner: Kulturnæring Kulturaktiviteter som har inntekter fra publikum, og som benytter betalt arbeidskraft m.v. Næringer som fremstiller kommersialiserte uttykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger. Kulturbasert næring Bedrifter og aktiviteter som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet. Kreativ næring Virksomheter som benytter kulturelle uttrykk i sine produksjoner. Reiseliv Reiselivet omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes, og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få lønnet arbeid på det stedet de besøker. Felles strategidokument Målsettingene for perioden frem til 2014 er: 1. Målet for reiselivet er nye påvirkbare, kommersielle gjestedøgn i perioden Per år gir dette i gjennomsnitt nye gjestedøgn, med en svakere vekst i begynnelsen av planperioden og en sterkere vekst fra midten og mot slutten av perioden. 2. Vekst i antall dagsturister. Måling av volum i dag og fastsettelse av konkret mål gjøres i løpet av sommer/høst Reiselivsrelatert omsetning er måleparametre som omfatter all reiselivsrelatert aktivitet i Østfold. Også for dette måleparametre må det gjennomføres en analyse i 2009 som grunnlag for utforming av kvalitative mål for perioden. 3 Side118

119 4. Hovedmålet for kultur og næringsdelen av fellessatsingen er å styrke verdiskapningen innenfor kulturnæringer og kulturbaserte næringer i Østfold, og dermed skape økonomiske ringvirkninger overfor fylkets øvrige næringsliv og befolkning. Delmålene er: 1. Økonomisk vekst og konkurransekraft i Østfolds kulturnæringer og kulturbaserte næringer. 2. Kulturtilbud og attraksjoner som styrker Østfold som reiselivsdestinasjon 3. Et kulturliv med økt kvalitet og styrket posisjon og betydning for Østfolds innbyggere og gjester. Hovedstrategien for utvikling av reiselivet i Østfold i er å gjøre reiselivsopplevelsene i Østfold bedre kjent gjennom styrket fellesmarkedsføring, bedre informasjon og distribusjon til potensielle gjester. Fellesmarkedsføringen av Østfold skal bygge på de tre hovedpilarene Kultur/Kulturarv, Naturbaserte aktiviteter og Småbyopplevelser. Strategiområdene for kultur og næring er i perioden kommersialisering, kompetanseheving og innovasjon. Begrepet kommersialisering forstås som økt omsetning av produkter gjennom strategisk markedstilpasning.. Det er et uttrykt behov for økt kompetanse innenfor felt som kommunikasjon, salg, markedstilpasning og økonomistyring. Kreative prosesser er en forutsetning for å framstille attraktive kulturprodukter, og dette har stor overføringsverdi til andre virksomheter, både innenfor kulturlivets egne verdikjeder og andre deler av næringslivet. Tiltakene som beskrives i denne fellesplanen er delvis videreføring av allerede påbegynte tiltak, men også en rekke nye tiltak og innsatsområder. Midlene til satsing på opplevelsesnæringene i Østfold kommer fra Regionalt utviklingsfond. Ønskede årlige rammer for perioden er ,-. Årsrapporten Årsrapporten gir et bilde av aktiviteten til Hovedstyret for Opplevelsesnæring og Østfold fylkeskommune innenfor opplevelsesnæring i Rapporten tjener som Hovedstyret for Opplevelsesnærings årsberetning. Hovedstyret for Opplevelsesnæring Styret har i 2012 bestått av: Navn Funksjon Representerer Varamedlem Representerer Siv Henriette Jacobsen Leder Fellesgruppe Ao, KrF, Sp, SV Fellesgruppe Ao, KrF, Sp, SV Britt Egeland Gulbrandsen Nestleder Fellesgruppe Ao, KrF, Sp, SV Åsmund Møll Frengstad Medlem Fellesgruppe Ao, KrF, Sp, SV Eirik Milde Medlem Fellesliste Fremsikrittpartiet, Høyre og Venstre Fellesliste Fremsikrittpartiet, Høyre og Venstre Bente Frederikke Stensrød Medlem Fellesliste Fremsikrittpartiet, Høyre og Venstre 4 Side119

120 Kari Agerup Medlem Regionrådet for Nedre Glomma Trygve Medlem Regionrådet for Westgård Indre Østfold Thor Edquist Medlem Regionrådet for Haldenregionen Reidar Medlem Regionrådet for Kaabbel Mosseregionen c/o Moss kommune Linda Engsmyr Medlem Regionrådet for Nedre Glomma Grethe Observatør Innovasjon Thøgersen Norge Thor Bjønnes Observatør Fylkesmannen i Østfold Trude Tinnlund Johansen Stine Ferguson Observatør NHO Østfold Børre Berglund Observatør Østfold Reiseliv Ann-Mari Skinne Observatør LO Østfold Lisa Skaret LO Østfold Styret har hatt 4 møter og behandlet 20 saker. Regionrådet for Nedre Glomma Regionrådet for Indre Østfold Regionrådet for Haldenregionen Regionrådet for Mosseregionen c/o Moss kommune Regionrådet for Nedre Glomma Innovasjon Norge Økonomi Hovedstyret for Opplevelsesnærings aktiviteter finansierers av Østfold fylkeskommune. Midlene bevilges fra fylkeskommunens eget regionale utviklingsfond. I 2012 ble Hovedstyret for Opplevelsesnæring tilført kr ,- Med noen unntak er prosjektene som støttes også delfinansiert med andre offentlige eller private bidrag. Det ble bevilget totalt kr ,- til tiltak og prosjekter i Nye bevilgninger i 2012: Prosjektnavn Prosjekteier Bevilgning Opplevelseskonferansen 2012 Østfold fylkeskommune A North Sea Experience Østfold fylkeskommune Glomma Opplevelser* Skiptvet kommune Grüne Woche 2012** Fylkesmannen i Østfold DOFT Østfold Reiseliv Oppfølging etter NTW 2012 Østfold Reiseliv The Tall Ships Races*** Fredrikstad kommune 0 * kr ,- er bevilget fra næringsseksjonens budsjett ** hele summen er bevilget fra næringsseksjonens budsjett *** bevilgningen blir gjennomført i Side120

121 Status Status økonomi Finansiering I 2009 sto det kr ,- igjen på regionalfondet fra kultur- og næringsprogrammet. I 2009 bevilget fylkestinget kr ,- til regionalfondet for næringsutvikling av opplevelsesnæring, i 2010 ble bevilgningen kr ,-, i 2011 ble bevilgningen kr ,- og i 2012 ble bevilgningen kr ,-. Totalt gir dette kr ,- i avsatte midler til næringsutvikling av opplevelsesnæring i regionalfondet. Når Hovedstyret for opplevelsesnæring startet sitt arbeid i 2009 med Opplevelsesnæringer i Østfold felles strategidokument , er det disse midlene de har disponert. Finansiering Gjenstående etter kultur- og næringsprogrammet Bevilgning Bevilgning Bevilgning Sum Vedtak i Hovedstyret for Opplevelsesnæring I 2009 vedtok Hovedstyret for Opplevelsesnæring 10 vedtak og bevilget til sammen kr ,- til prosjekter og tiltak. I 2010 ble det vedtatt 13 vedtak og bevilget til sammen kr ,-. I 2011 ble det vedtatt 11 vedtak og bevilget til sammen kr ,-. I 2012 ble det vedtatt 6 vedtak og bevilget til sammen kr ,-. Det gir en total på kr ,-. Vedtak i Hovedstyret for Opplevelsesnæring vedtak vedtak vedtak vedtak Sum Forpliktelser for Østfold fylkeskommune Gjennom vedtatte tiltak i Østfold fylkeskommunes satsning på opplevelsesnæring, har en del av vedtakene medført en langsiktig forpliktelse. I forpliktelsene ligger det lønn og administrasjonskostnader, reise- og oppholdskostnader, møtekostnader, videreutviklingskostnader for VisitOslofjord.no og driftskostnader til Østfold Reiseliv. Lønn og administrasjonskostnader består av totalt kr ,- og gjelder fra august 2009 for saksbehandler. Fra 2011 er lønn og administrasjonskostnader lagt inn i driftsbudsjettet til nærings- og klimaseksjonen. Reise- og oppholdskostnader består av anslagsvis kr ,- pr år. Møtekostnader består av anslagsvis kr ,- pr år fra Disse går med til å dekke møtene til Hovedstyret for Opplevelsesnæring. Fra 2011 er det budsjettert med kr ,- pr år for videreutvikling av VisitOslofjord.no. Østfold fylkeskommune har signert en fem-årig samarbeidsavtale med Østfold Reiseliv hvor Østfold fylkeskommune har forpliktet seg til å finansiere driften av organisasjonen i 5 år fra 2010 med inntil kr ,-. I 2012 er drift av Østfold Reiseliv lagt inn i driftsbudsjettet til næringsseksjonen. Forpliktelser Forpliktelser Side121

122 Sum Tilgjengelige midler for bevilgning i 2012 Da Hovedstyret for opplevelsesnæring hadde en gjennomgang av tidligere vedtatte saker, fantes det restmidler som kunne omdisponeres. Prosjektet «Kulturkommunikasjon i Østfold» vedtatt med kr ,- var ikke satt i gang. Prosjektet «Verdensarven i nabolaget» hadde en rest på kr ,-. Da begge prosjektene var vedtatt i 2010 og ikke hadde noen planer om igangsetting vedtok hovedstyret å omdisponere midlene til Tilgjengelige midler i Totalt Finansiering Omdisponering Vedtak Forpliktelser Gjenstår Forpliktelser Gjenstår for beslutning i Stauts tiltak i Opplevelsesnæringer i Østfold felles strategidokument : Tiltak Reiseliv: Organisering, Fellesmarkedsføring, Produktpakking og kommersialisering, reisemålsutvikling, distribusjon av reiselivsprodukter og produktutvikling på tvers av destinasjonene: Den overordnede vekststrategien for utvikling av reiselivet i Østfold i planperioden er å styrke markedsføringen av etablerte produkter i etablerte markeder. Dette tar utgangspunkt i at reiselivsproduktene og opplevelsene i Østfold er tilfredsstillende og at det ikke er behov for en tyngre, felles innsats på produktutviklingssiden. Hovedutfordringen er å gjøre eksisterende reiselivsprodukter, opplevelser, attraksjoner, reisemål, arrangementer og byer/steder i fylket bedre kjent i det norske markedet. 60 % av alle tilgjengelige private og offentlige ressurser skal derfor settes inn i aktiviteter som øker markedsadgangen. Dette innenfor områdene markedsføring, informasjon, distribusjon og salg. Bearbeiding av nye markeder eller markedsutvikling er nest mest prioriterte vekststrategi. Dette betyr at etablerte reiselivsprodukter og opplevelser i Østfold også skal markedsføres tyngre i nye markeder. En tenker her på utenlandsmarkedene og spesielt nærmarkedene. 25 % av alle tilgjengelige private og offentlige ressurser skal derfor settes inn i aktiviteter som åpner nye markeder for de etablerte reiselivsproduktene i Østfold. Produktutvikling er siste ledd i den overordnede vekststrategien og 15 % av tilgjengelige offentlige og private ressurser bør medgå til å utvikle helt nye produkter og opplevelser i Østfold. Hovedstrategien for utvikling av reiselivet i Østfold i er å gjøre reiselivsopplevelsene i Østfold bedre kjent gjennom styrket fellesmarkedsføring, bedre 7 Side122

123 informasjon og distribusjon til potensielle gjester. Fellesmarkedsføringen av Østfold skal bygge på de tre hovedpilarene Kultur/Kulturarv, Naturbaserte aktiviteter og Småbyopplevelser. Konsekvensene av hovedstrategien er at mesteparten av alle tilgjengelige ressurser for utvikling av reiselivet i Østfold skal benyttes til markedsføring som har målsetting om å bygge kjennskap, kunnskap og skape preferanser for reiselivsprodukter/opplevelser i Østfold. Videre styrke informasjon om tilbudene i fylket slik at de som planlegger en reise til og i Østfold, har tilgang til et effektivt nettbasert planleggingsverktøy. Distribusjon av reiselivsproduktene i fylket skal forbedres ved at disse finnes i de kanaler aktuelle kunder til enhver tid benytter for kjøp og en online bookingløsning skal utredes. Hovedstyret for opplevelsesnæring gir hvert år en bestilling i form av en markedsplan til Østfold Reiseliv. For 2012 bevilget Hovedstyret for opplevelsesnæring kr ,- til markedsplanen 2012, under forutsetningen om at næringen selv bidro med kr ,-. Reiselivsforum Østfold er en møtearena for utvikling av reiselivet i Østfold. Hensikten med forumet er gjensidig informasjonsutveksling, koordinering av tiltak og derigjennom en forsterket effekt av tiltak for utviklingen av reiselivsnæringen i Østfold. Oslofjordsamarbeidet mat og reiseliv er et samarbeid rundt Oslofjorden hvor fylkeskommunene, fylkesmennene og reiselivsnæringen ønsker å koordinere og initiere tiltak innenfor mat og reiseliv. Produktpakking og kommersialisering: I tillegg til at Østfold Reiseliv jobber med dette, fikk Østfold fylkeskommune i samarbeid med Akershus, Buskerud og Vestfold fylkeskommune midler fra Nærings- og handelsdepartementet til et pilotprosjekt om produktpakking rundt Oslofjorden. Prosjektet har gjennomført en testmarkedsføring av produktpakker og har lansert en nettbasert opplevelsesplanlegger hvor man kan planlegge og booke ferier rundt Oslofjorden. Opplevelsesplanleggeren vil bli tilgjengelig på VisitOslofjord. Arbeidet med videreutvikling av denne planleggeren er nå igangsatt. Østfold Reiseliv gjennomførte Norwegian Travel Workshop hvor nærmere 330 utenlandske kjøpere av norsk reiselivsprodukter besøkte Østfold. Workshopen var et veldig godt samarbeid mellom destinasjonsselskaper og næringen, og ble evaluert av deltakerne som den beste workshopen på 40 år. Dette har vist at Østfold har både evne og kompetanse til å gjennomføre store arrangement. Østfold Reiseliv og Västsvenska Turistbyrået startet opp Interreg prosjektet DOFT. Prosjektet skal jobbe med produktutvikling, pakking og markedsføring på tvers av Østfold og Västra Götaland. Med utgangspunkt i de to fylplassene Moss Lufthavn Rygge og City Airport Göteborg, skal prosjektet jobbe under konseptet «One Coast Two Countries». Hovedstyret bevilget også midler til Østfolds deltakelse i Grüne Woche 2012 som et tiltak for å profilere Østfold. For å se på mulighetene rundt et samarbeid om markedsføring rundt Nordsjøen har hovedstyret initiert overfor nettverket innenfor Nordsjøkommisjonen pilotprosjektet «A North Sea Experience Visit your neighbour». Prosjektet har sin hensikt til å være en start på en felles markedsføring av Nordsjøen som en foretrukket destinasjon. I skrivende stund er prosjektet ikke igangsatt. 8 Side123

124 Infrastruktur: Det er flere prosjekter som jobber med reiselivets infrastruktur. Interreg-prosjektet Rekreative Ruter, jobber med vandring og sykkelstiene i fylket, og Interreg-prosjektet Tilgjengelig friluftsliv jobber med universell utforming av enkelte av stiene. Det er også satt i gang arbeid med å etablere en regionalpark rundt Haldenkanalen, hvor infrastrukturen er et av temaene. At Solbergtårnet er på plass og opprutningen av kulturminnene rundt oldtidsruten er godt i gang, har gjort oldtidsruten bedre tilgjengelig for lokalbefolkningen og turister. Arbeidet med skilting av oldtidsruten er også godt i gang. Østfold Reiseliv lansert i mars 2012 en felles internettplattform for reiselivet i Østfold. Alle destinasjonene i Østfold er nå på en felles plattformen Prosjektene Rekreative Ruter og Tilgjengelig friluftsliv jobber med tilrettelegging av stiene i Østfold. Prosjektene har fokus på tilgjengelighet til alle, produkt- og teknologiutvikling og markedsføring. Kvalitet og kompetanseutvikling: For å ta vare på mulighetene Norwegian Travel Workshop (NTW) gir gjennomførte Østfold Reiseliv et prosjekt for å rektrutere og forberede reiselivsbedrifter fra Østfold til å delta på NTW. 14 reiselivsbedrifter deltok i prosjektet og de fikk bistand og kompetanseheving i hvordan NTW gjennomføres, produktpakking, markedsinformasjon, kompetanse om de internasjonale turoperatørene, kulturforskjeller, forhandlingsteknikk og praktiske tips. Dette blir også følgt opp med et prosjekt «oppfølgning etter NTW 2012» hvor deltakerne får veiledning og kompetanse til å følge opp de kontaktene de fikk på workshoppen. Ungt Entreprenørskap Østfold har startet et prosjekt om entreprenørskap som tar utgangspunkt i bruk av de lokale ressursene i Østfold. Fokus for prosjektet er utdanningsprogrammene naturbruk, restaurant og matfag, musikk/dans/drama og service og samferdsel. Produktutvikling: Østfold bondelag har satt i gang et prosjekt med en grønn reiselivssatsing i landbruket i Østfold. Prosjektet skal gjennom denne satsingen bidra til økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet for landbruket i Østfold, gjennom å utvikle lønnsomme reiselivsprodukter basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Tiltak Kultur og næring: Verdiskaping gjennom nettverk og andre samarbeidsformer: Etter å ha vært gjennom to søknadsrunder er Arena Magica blitt en blant 4 klyngeprosjekter som ble tildelt Arena-status i Arenaprogrammet er støttet av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningstrådet og har som målsetting å bidra til næringsutvikling ved å styrke samarbeidet mellom næring, forskning- og offentlige aktører. Arena Magica er derfor ikke et offentlig kulturtiltak men et prosjekt fokusert på å utløse og akselerere potensialet for kulturbasert næring. Østfoldforskning AS har vurdert den samlede næringsverdien i klyngen til 500 millioner kroner. Arena Magica er et 3-årig prosjekt med en samlet budsjettramme på 16 millioner kroner. Så langt er vi rundt 30 næringsaktører innenfor scene, musikk, design og film, samt et knippe utdannings- og forskningsinstanser og offentlige utviklingsaktører. Hovedtyngden av aktørene befinner seg geografisk i Fredrikstad, Halden, Sarpsborg og Moss, men klyngen favner hele Østfold fylket. Arena Magica skal utvikle kulturbasert næring i Østfold ved gjennomføring av tiltak som er rettet vertikalt (rekruttering, kompetanseheving) og horisontalt (samarbeidsprosjekter) for å sikre et bred og stimulerende næringsgrunnlag. Arena Magica er derfor ikke tenkt som et rent distriktsprosjekt men må vise til resultater for næringsvekst, og vil derfor også øremerke ressurser og tiltak for de næringsaktørene som 9 Side124

125 har vist størst interesse for prosjektet og/eller som har størst vekstpotensial i både inn og utland. Grunntanken er at ved å gi utløsende drahjelp til noen lokomotiv vil skape positive ringvirkninger for resten av kulturnæringen i Østfold. Prosjektet er nå inne i siste driftsår. For å finne muligheter til samarbeid rundt Nordsjøen innenfor kultur og turisme deltar Hovedstyret Nordsjøkommisjonens Kultur og Turismegruppe. Det gjennomføres også flere prosjekter med fokus på verdiskaping i nettverk. Interregprosjektet IKON som jobber med verdiskapning rundt kulturopplevelser på kulturminnearenaer rundt Kattegat/Skagerrak. Regionalparken Haldenkanalen og Glomma opplevelser jobber med verdiskaping innen for opplevelsesnæring rundt Haldenkanalen og Glomma. Kreative allianser: Det er på nåværende tidspunkt ikke noen aktive prosjekter under dette tiltaket. Interregprosjektet KIA ble avsluttet i KIA gikk ut på å utvikle innovasjonsallianser mellom kunstnere/kulturaktører og arbeidslivet, og gjennom dette å utvikle innovasjonsevnen i regionens næringsliv og på den måten bedre konkurransekraften og bidra til økonomisk vekst i KASK-området (Kattegat/Skagerrak). I tillegg til Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune, deltok Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, Nord-Jylland og Vestre Götaland i prosjektet. Kompetanseheving: FRAM er Innovasjon Norges ledelsesprogram for små og mellomstore bedrifter. Programmet er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi, hvor bedriftene får lære en metodikk som skal sikre varig kompetanseoverføring, styrket konkurransekraft og bedret lønnsomhet. Arena Magica har satt igang FRAM-Magica. 10 bedrifter i bedriftsklyngen deltar i FRAM Magica. Det har ikke blitt gjennomført Megafonsamlinger i Årlig Opplevelseskonferanse: Opplevelseskonferansen har att en utvikling fra 170 deltakere i 2007 til 261 deltakere i I 2012 var det en liten nedgang i deltakelsene med 198 deltakere. Temaet for 2012 konferansen var «arrangement» og gjennomførte for andre gang OpplevelsesKafeen. OpplevelsesKafeen var konferansen treffsted hvor aktører i opplevelsesnæringen i Østfold kunne vise frem sine produkter og tjenester for deltakerne på konferansen. Konferansen fikk en strålende tilbakemelding og evalueringen viste at 85% var fornøyd eller svært fornøyd med konferansen. Det viser at konferansen har befestet sin stilling som en viktig møteplass for å oppdatere seg på hva om skjer innen opplevelsesnæringene, og for å få innspill til nye aktiviteter og prosjekter. Den har også blitt en betydningsfull inspirasjonskilde for de næringsdrivende, og dermed også blitt et viktig verktøy for utviklingen av opplevelsesnæringen i Østfold. Prosjekt-/tiltaksportefølje Prosjekt-/tiltaksporteføljen for 2012 består av totalt 24 prosjekt/tiltak. 15 av disse er finansiert gjennom Hovedstyret for opplevelsesnæring og 9 er finansiert av fylkestinget eller de tidligere Reiseliv- og Kultur- og næringsprogrammene. Prosjekter bevilget av Hovedstyret for opplevelsesnæring Prosjekt/Tiltak Gjennomførende organisasjon Bevilgning Bevilgningsår Opplevelseskonferansen 2012 Østfold fylkeskommune Norwegian Travel Workshop 2012 Østfold Reiseliv Side125

126 Megafon Østfold fylkeskommune FRAM Magica Østfold fylkeskommune Felles internettplattform for reiselivet i Østfold Østfold Reiseliv Oslofjordprosjektet OPLO - videreføring Akershus reiselivsråd Oslofjordsamarbeid mat og reiseliv Opplev Larvik Grønt reiseliv og lokalmat i Østfold En reise i smakfulle landskap Østfold Bondelag Interreg Sverige-Norge - Destinasjonsutvikling Østfold-Fyrbodal (DOFT) Østfold Reiseliv og Vest- Svenska Turistbyrån Opplev Østfold - Ungt Entreprenørskap og økt satsing på bruk av lokale ressurser Ungt Entreprenørskap Østfold Nordsjøkommisjonens kultur- og turismegruppe Østfold fylkeskommune Glomma Opplevelser Skiptvet kommune Oppfølging etter NTW 2012 Østfold Reiseliv A North Sea Experience Østfold fylkeskommune Prosjekter/Tiltak bevilget av fylkestinget og Reiselivs- og Kultur- og næringsprogrammene. Prosjekt/Tiltak Gjennomførende organisasjon Bevilgning Bevilgningsår Østfold Reiseliv - Drift Østfold fylkeskommune Østfold Reiseliv - Markedsplan 2012 Østfold Reiseliv Arena Magica Interreg IV ØKS - Rekreative Ruter Interreg IV KASK Interregionalt Kulturopplevelsesnettverk (IKON) Østfold fylkeskommune og 30 bedrifter innen film, musikk, scene og media Østfold fylkeskommune og Regiona Nord-Jylland Fredrikstad kommune og Munkedal kommun Interreg Sverige-Norge - Tilgjengelig friluftsliv Østfold fylkeskommune og Väst Götalandsregionen Produktutvikling og pakking, forberedelser Norwegian Travel Workshop 2012 Østfold Reiseliv Regionalpark Haldenkanalen Regionalpark Haldenkanalen Grüne Woche 2012 Fylkesmannen i Østfold Side126

127 Saksnr.: 2009/151 Løpenr.: 30122/2013 Klassering: U01 Saksbehandler: Anne Wold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Årsrapport for Kompetanseoffensiven 2012 Vedlegg 1. Vedlegg til sak Årsrapport for Kompetanseoffensiven 2012 Bakgrunn for saken Årsrapporten gir et bilde av aktiviteten i Kompetanseoffensiven og de prosjektene Kompetanseoffensiven var engasjert i gjennom 2012, og tjener som styrets årsberetning. Styret for Kompetanseoffensiven behandlet rapporten i sitt møte , og vedtok å legge den frem for fylkeskommunens politiske organer. Rapporten oversendes kommunene i Østfold og det regionale partnerskapet for fremleggelse for partnernes interne organer. Fakta Styrets virksomhet. Styret har i 2012 bestått av: Ole Haabeth Elin Tvete Simen Nord Mona Johnsen Kirsten Mostad Pedersen Signe Øye Else Margrethe Halvorsen Hans Blom Toril Mølmen Espen N. Evensen Ulf Lervik Dag Løken Bjørn Gimming Tom Skyrud (Østfold Fylkeskommune), leder (Østfold Fylkeskommune), nestleder (Østfold Fylkeskommune) (Halden kommune) (Nedre Glomma Regionråd) (Indre Østfold Regionråd) (Mosseregionens Regionråd) (Høgskolen i Østfold) (Innovasjon Norge) (NHO Østfold) (LO Østfold) (Fylkesmannen i Østfold) (Østfold Bondelag) (Norges Forskningsråd) Styret har hatt 5 møter og behandlet 18 saker. Side127

128 Kompetanseoffensiven er oppdragsgiver for VRI-satsingen i Østfold, og har delegert den løpende oppfølgingen til et programstyre. VRI-programstyret har i 2012 rapportert til Kompetanseoffensiven. Økonomi: Kompetanseoffensivens aktiviteter finansieres av Østfold fylkeskommune. Midlene bevilges dels fra statlige regionale utviklingsmidler til Østfold fylkeskommune ( midlene), og dels fra fylkeskommunens eget regionale utviklingsfond. I 2012 fikk Kompetanseoffensiven tilført midler slik: Bevilget fra statlige regionale utviklingsmidler: Bevilget fra regionalt utviklingsfond: Sum tilført programmet i 2012: Det er et mål at Kompetanseoffensivens støtte skal utløse annen ekstern finansiering. Med få unntak er prosjektene som støttes samfinansiert med andre offentlige eller private bidrag. Det ble bevilget totalt kr til nye prosjekter i 2012, innenfor programmets tre innsatsområder. Programmet har disponert ubrukte midler fra tidligere år. Nye bevilgninger i Følgende prosjekter er innvilget støtte i 2012: Prosjektnavn Prosjekteier/-leder Tilskudd Grenseløst lærende entreprenørskap Fredrik II videregående skole Utvikling og drift LeanForum Østfold LeanForum Østfold VRI Samhandling 2013 Østfold fylkeskommune/ NHO Østfold VRI Forskning 2013 Handelshøyskolen BI Opplærings- og rekrutteringsbehov innen Gjenvinning Østfold avfall- og gjenvinningsbransjen Kartlegging av kompetansebehovet i byggog Østfold Fagskole anleggsnæringen Build2Grow kursprogram for gründere Forskningsparken AS Profilering av kunnskapsintensive bedrifter Østfold fylkeskommune Forprosjekter VRI Østfold 2013 Østfold fylkeskommune/ NHO Østfold Evaluering av prosjektporteføljen Østfold fylkeskommune Arena Mat og Helse NOFIMA, Campus Ås SUM Prosjektportefølje: Ved utgangen av 2012 er Kompetanseoffensiven engasjert i 20 ulike prosjekter. Ett prosjekt (Global Future) er avsluttet i løpet av året. Det er aktive prosjekter innenfor alle innsatsområdene i programmet. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener årsrapporten gir et dekkende bilde av virksomheten i Kompetanseoffensiven i 2012, og av aktiviteten i de prosjektene som er støttet av programmet. Enkelte av prosjektene har hatt en lavere aktivitet enn forventet, og disse prosjektene vil bli fulgt spesielt opp i Side128

129 Kompetanseoffensivens støtte har stor betydning for muligheten for å prøve ut nye næringsrettede kompetansetiltak. Kompetanseoffensivens støtte er utløsende for at disse prosjektene blir gjennomført. Porteføljen omfatter prosjekter av svært ulike karakter men med det til felles at de har som formål å styrke evnen til og kunnskapen om nyskaping og entreprenørskap. Prosjektene som gjennomføres retter seg mot både bedrifter, innovasjonsaktører, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Programmet bidrar også til å sette fokus på behovet for å styrke FoU- og innovasjonskompetansen i regionen, som virkemiddel for økt verdiskapning i næringslivet. Avsluttede prosjekter som har mottatt støtte fra Kompetanseoffensiven skal evalueres i Evalueringen skal bidra til å målrette fylkeskommunens fremtidige innsatser for å øke innovasjons- og entreprenørskapskompetansen i fylket. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Årsrapport for Kompetanseoffensiven for 2012 tas til orientering. Sarpsborg, 8. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 3 Side129

130 Årsrapport for Kompetanseoffensiven for 2012 Kompetanseoffensiven Kompetanseoffensiven skal bidra til et robust og bærekraftig næringsliv i alle delregioner i fylket, gjennom å tilføre kompetent arbeidskraft og legge til rette for nyskaping og innovasjon. Kompetanseoffensivens mål er at Østfold innen 2015 skal være blant de fem beste fylkene i Norge målt i etableringsfrekvens og innovasjonsaktivitet. For å nå dette målet skal man bruke kompetanseutvikling som hovedstrategi og virkemiddel. Det er prioritert tre strategiske innsatsområder: 1. Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden 2. Nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon 3. Regional FoU-kompetanse Programmet ledes av en styringsgruppe satt sammen blant det regionale partnerskapet i Østfold. Årsrapporten Årsrapporten gir et bilde av aktiviteten i Kompetanseoffensiven og de prosjekter Kompetanseoffensiven var engasjert i Rapporten tjener som styrets årsberetning, og legges frem til orientering i Fylkesutvalget i Østfold. Rapporten oversendes det regionale partnerskapet for fremleggelse for partnernes interne organer. Styrets virksomhet Styret har i 2012 bestått av: Ole Haabeth Elin Tvete Simen Nord Mona Johnsen Kirsten Mostad Pedersen Signe Øye Else Margrethe Halvorsen Hans Blom Toril Mølmen Espen N. Evensen Ulf Lervik Dag Løken Bjørn Gimming Tom Skyrud (Østfold Fylkeskommune), leder (Østfold Fylkeskommune), nestleder (Østfold Fylkeskommune) (Halden kommune) (Nedre Glomma Regionråd) (Indre Østfold Regionråd) (Mosseregionens Regionråd) (Høgskolen i Østfold) (Innovasjon Norge) (NHO Østfold) (LO Østfold) (Fylkesmannen i Østfold) (Østfold Bondelag) (Norges Forskningsråd) Styret har hatt 5 møter og behandlet 18 saker. Gjennom 2012 har styret løpende diskutert programmets målstruktur og strategier, og har revidert hovedmålet for programsatsingen. Side130

131 Kompetanseoffensiven er oppdragsgiver for VRI-satsingen i Østfold, og har delegert den løpende oppfølgingen til et programstyre. VRI-programstyret har i 2012 rapportert til Kompetanseoffensiven. Økonomi Kompetanseoffensivens aktiviteter finansieres av Østfold fylkeskommune. Midlene bevilges dels fra statlige regionale utviklingsmidler til Østfold fylkeskommune ( midlene), og dels fra fylkeskommunens eget regionale utviklingsfond. I 2012 fikk Kompetanseoffensiven tilført midler slik: Bevilget fra statlige regionale utviklingsmidler: Bevilget fra regionalt utviklingsfond: Sum tilført programmet i 2012: Det er et mål at Kompetanseoffensivens støtte skal utløse annen ekstern finansiering. Med få unntak er prosjektene som støttes samfinansiert med andre offentlige eller private bidrag. Det ble bevilget totalt kr til nye prosjekter i 2012, innenfor programmets tre innsatsområder. Programmet har disponert ubrukte midler fra tidligere år. Nye bevilgninger i Følgende prosjekter er innvilget støtte i 2012: Prosjektnavn Prosjekteier/ -leder Tilskudd Grenseløst lærende entreprenørskap Fredrik II videregående skole Utvikling og drift LeanForum Østfold LeanForum Østfold VRI Samhandling 2013 Østfold fylkeskommune/nho Østfold VRI Forskning 2013 Handelshøyskolen BI Opplærings- og rekrutteringsbehov innen avfall- og gjenvinningsbransjen Kartlegging av kompetansebehovet i bygg- og anleggsnæringen Gjenvinning Østfold Østfold Fagskole Build2Grow kursprogram for gründere Forskningsparken AS Profilering av kunnskapsintensive bedrifter Østfold fylkeskommune Forprosjekter VRI Østfold 2013 Østfold fylkeskommune/nho Østfold Evaluering av prosjektporteføljen Østfold fylkeskommune Arena Mat og Helse NOFIMA, Campus Ås SUM Prosjektportefølje Ved utgangen av 2012 er Kompetanseoffensiven engasjert i 20 ulike prosjekter. Ett prosjekt (Global Future) er avsluttet i løpet av året. Det er aktive prosjekter innenfor alle innsatsområdene i programmet. Som vedlegg til rapporten følger et kort sammendrag av aktiviteten i prosjektene i 2011, basert på prosjektledernes rapportering. Prosjektene er sortert på Kompetanseoffensivens tre satsingsområder. Side131

132 VEDLEGGTILKOMPETANSEOFFENSIVENS ÅRSRAPPORT 2012 SAMMENDRAGAVÅRSRAPPORTER FOR2012FRAPROSJEKTER STØTTETAV KOMPETANSEOFFENSIVEN. Innhold Innsatsområde1: UTVIKLINGAVOPPLÆRINGS - OGUTDANNINGSTILBUD I HELE UTDANNINGSKJEDEN Mentorordningfor kvinner,fase Realfagsatsingi regionen KvinnovasjonØstfoldogFollo GlobalFuture SeUT! NCESMARTWomen GrenseløstlærendeEntreprenørskap Kartleggingavkompetansebehovinnenbygg- oganleggsnæringen Innsatsområde2: NETTVERKOGKLYNGERFORUTVIKLINGAVNYSKAP INGOGINNOVASJON7 SamarbeidBorgPlastNetog Høgskoleni Østfold LEAN-forum Opplærings- og rekrutteringsbehovinnenavfall- og gjenvinningsbransjen...7 ArenaMat oghelse Innsatsområde3: REGIONALFOU-KOMPETANSE VRIØstfoldSamhandlingog VRIØstfoldForskningsprosjekt...9 VerdidrevetServiceinnovasjon Et kunnskapsbasertøstfold (EKØ) Etableringavmasterstudiumi materialeri energiteknologi Langsiktigkompetansebyggingi Østfoldforskning Build2Growkursprogramfor gründere Evalueringavprosjektporteføljen Artikkelserieom forskningsaktiviteteri Østfold-bedrifter Side132

133 Innsatsområde 1: UTVIKLING AV OPPLÆRINGS- OG UTDANNINGSTILBUDI HELEUTDANNINGSKJEDEN. Mentorordning for kvinner, fase 2 Prosjektetskalbidra til at flere kvinneri Østfoldetablerervekstbedrifter.Prosjektperiode 1. august2011 juni 2014.Prosjekteierer ØstfoldBedriftsenterAS,med Kompetanseoffensivenog Kvinnovasjonsomsamarbeidspartnere. Det er færre adepteri prosjektetennplanlagt.enmentorsamlinger gjennomførti 2012.Aktiviteten er nå trappet opp for å få flere adepter,og prosjektetvil bli videreførti henholdtil opprinneligplan. Realfagsatsing i regionen Styrethar i 2012gjennomført5 møter somplanlagt.det arbeidesmed å utforme et interreg-prosjekt for å etablereen bredt sammensattgruppeav beslutningstakerefor å sikreregionensbærekraftige utviklingog styrkeregionensrealfagsmiljøer. Årligkontaktmøtemed Inspiriaer gjennomført,mensplanlagtrealfagskonferanser utsatt. Ny web-sideer utarbeidet. Kvinnovasjon Østfold og Follo KvinnovasjonØstfoldog Folloskaløkeantall kvinneligegründere.prosjektperiodeer utvidet til å gå ut 2013.I 2012er følgendeoppnådd: a) Delmålmobilisering:Seminarkvinnersomvågermed 170deltakere b) Delmålprospectering:3 fagsamlingerog en studietur med til sammen80 deltakere c) Delmålbedriftsutvikling:14 bedrifter har deltatt i et vekstprogramsomhar resultert i registreringtil AS,økt sysselsettingog tilknytningtil inkubatormiljøer. Kvinnovasjonsprosjektet har vært viktig bidragsytertil etablering,utviklingeller veksti 25 bedrifter. Støttenfra Kompetanseoffens ivener på kr ,-, fordelt på kr ,- hvert år for prosjektperiodenfrem til Prosjektetshjemmeside: Global Future Prosjekteter avsluttet og sluttrapport foreliggerpr august2012. Prosjektetsmål har vært å kvalifiserehøyt utdannedepersonermed utenlandskbakgrunntil sentrale og ledendestillingersamtstyrevervi Norge. 24 av 25 rekrutterte kandidaterhar gjennomførtprogrammetog bestått eksameni styrekompetanse ved BI.2 arbeidsledigehar fått jobb og 2 har fått praksisplass,4 har fått relevantejobber, 1 har byttet jobb, 1 har fått lederstilling,4 har fått styreverv,1 valgttil kommunestyreog formannskapog 4 har startet videre studier.i tillegghar prosjektetskaptpositivoppmerksomhetom høyt utdannede personermed utenlandskbakgrunn. Programinnholdeter gjennomførtsomplanlagtinnenfordenøkonomiskerammen. Kompetanseoffensivenhar bidratt med kr Prosjektetshjemmeside: Side133

134 SeUT! SEUT! Samarbeidfor entreprenørskapi utdanningenble startet av UngtEntreprenørskapi 2010 med støtte fra Interreg.Prosjektethar sommål å gjøreyrkesfagenemer attraktivegjennombruk av entreprenørskapi utdanningen,og å økeinnovasjons- og nyskapingskompetansenblant elever/studentergjennomfokuspå entreprenørskapi utdanningenav lærerei yrkesfag. Prosjektethar gått inn i sluttfasenog materialettil modellutviklingsamlesinn, nettsidenebådepå Facebookog Youtubesompresentererresultatenefra prosjektetfyllesopp. Elevenedriver ungdomsbedriftsomplanlagt.forlengelseav prosjektetut 2013er tatt opp medsekretariatet.ifølge rapportenvil prosjektetholdede økonomiskerammeneog levereplanlagteresultater. Kompetanseoffensivenstøtter prosjektetmed kr ,-. Web-adresse: NCESMARTWomen NCESmartWomener startenpå et langsiktigarbeidmed å tiltrekke, utvikle og beholdepersoner med nødvendigkompetanseog mangfoldi NCESmartEnergyMarkets.Prosjektetskalbidra til at kvinneandeleni klyngenøkesmed15 %ved å motiverekvinnertil delta på styreseminar, mentorordninger,ta høyereutdanningog stille somrollemodelleri videregåendeskoler. Prosjektethar bidratt til at kvinneandelenhar økt i NCESmartsstyringsgruppe,styret i Inkubator Halden,NCESmartsprosjektsekretariatog klyngesamlingerog på Fremtidskonferansen.NCESmart Womendeler erfaringermedandreklynger,bl.a ArenaMagica.Prosjektethar bidratt til kvinnepromoteringi et tradisjoneltmannsdominertmiljø. Prosjektetstartet våren2011og har en varighetpå 2 år. Prosjekteter finansiertmed en tredel fra hver avparteneinnovasjonnorge,kompetanseoffensivenog NCESmart.Kompetanseoffensivens tilskudder på kr ,-. Prosjektetshjemmeside: Grenseløst lærende Entreprenørskap Prosjektet er et samarbeidmellomfredrikii Videregåendeskolei Fredrikstadog Strømstadgymnas med målsettingom å utvikle en modellfor utstrakt bruk av entreprenøriellmetodei undervisningen og leggetil rette for varigsamarbeidpå tvers av grensen.prosjektperiode prosjektethar fått støtte gjennominterreg. Eleverfra Norgeog Sverigehar deltatt på energicampi Fredrikstad,og vinnergruppaskaltil nasjonal gründercampi Trondheim.Lærerehar deltatt på entreprenørskapssamling i Trondheim. Utover dette har prosjektethatt ulike tverrfagligearbeidsoppgaver.prosjektethar hatt utfordringer med å tilpassesegundervisningsoppleggog ulikhetermellomlandene,noesomhar ført til at aktiviteteni prosjektethar vært lavereenn planlagt.dette gjenspeilesi ressursbruken. Prosjekteter innvilgetkr ,- fra Kompetanseoffensiven. Side134

135 Kartlegging av kompetansebehov innen bygg- og anleggsnæringen Østfoldfagskoleskalkartleggekompetansebehovetinnenbygg- og anleggsnæringenog teste ut nye opplæringstiltakinnenforbim(buildinginformationmodeling). Prosjektetfølgerframdriftsplanenog har bl.a.opprettet et kontaktregistermed 50 relevante personeri Østfold,gjennomførtavklaringsmøterog temamøtersomgrunnlagfor den kartleggingen somskalforeliggei løpet av førstehalvår2013.det er videreregistrert behovfor introduksjonskurs BIMog BIM-koordinator. Prosjektetløper innenforbudsjettetsrammer. Prosjekteter innvilgetet tilskuddpå kr ,- fra Kompetanseoffensiven. Side135

136 Innsatsområde 2: NETTVERKOGKLYNGERFORUTVIKLING AV NYSKAPINGOGINNOVASJON Samarbeid Borg PlastNet og Høgskolen i Østfold. BorgPlastNet(BPN)ønskeren tettere kontaktmellomindustri og skole,med gjennomføringav konkreteutviklingsprosjekter,samtå byggeopp et plastlaboratoriumpå Værste.Det ble av ulike årsakerikkeetablert nyestudentprosjekteri 2012.Ressursbrukenhar derfor vært mindreenn forutsatt. BPNdeltar i utviklingav et 10 studiepoengsfagi plastteknologi,og i utformingenav masterstudiumi energiproduksjon. Forskningsprosjektet fononiskematerialer, hvor BPNer representerti styret, har vist positivutviklingsistehalvår. Prosjekteter utvidet til å gåogsåi 2013.Studentervil høsten2013bli tilbudt deltakelsei prosjektene pendelferge,kraftmasterogforskningsprosjektetbanelegemepå komposittbruer. Kompetanseoffensivenstøtter prosjektetmed kr LEAN-forum LeanForumØstfoldskalfremmeverdiskapingogstyrkekonkurranseevneni bedrifter gjennomerfaringsutvekslingog forskningfor videreutviklingav Leani virksomhetene.i 2012 skaløkt kompetanseinnenkontinuerligforbedringoppnåsvedå gjennomføre2 konferanser, utvikle en kurspakkeinkludert oppstartav kurssamtavholde workshops. Enavto planlagtekonferanserer gjennomført.temagrupperer gjennomførtuten kostnader for prosjektet.kurspakkerer etablert i samarbeidmed HIØ. Kompetanseoffensivenhar støttet prosjektetmed kr ,-. Ubenyttedemidler overførestil Prosjektetsweb-side: Opplærings - og rekrutteringsbehov innen avfall - og gjenvinningsbransjen BedriftsnettverketGjenvinningØstfoldble i september2012tildelt et tilskuddpå kr ,- til å kartleggemulighetenefor gjenvinningog foredlingavavfallsområstoff til andrebransjer,kartlegge kompetansebehoveti næringenfrem mot 2020og sepå tiltak somkandekkedette behovet. Høsten2012er benyttet til å presisereprosjektetog ny oppstarter satt til Prosjektets hovedoppgaverblir: - Gjennomgangav alle avfallsfraksjoner(fra innsamlingtil ny bruk) - Identifiserepotensialefor lokalverdiskaping - Trender,utviklingog forretningsmodelleri bransjen. Prosjektetstarter formelt opp og rapporter førstegangi august2013. Side136

137 Arena Mat og Helse Kompetanseoffensivenbevilget i desemberkr til prosjektet,somstarter opp våren2013. Prosjektetrapportererførstegangi august2013. Side137

138 Innsatsområde 3: REGIONALFOU-KOMPETANSE VRI Østfold Samhandling og VRI Østfold Forskningsprosjekt Prosjekteierog tilskuddsmottakerfor samhandlingsprosjekteter Østfoldfylkeskommune. Prosjekteierog tilskuddsmottakerfor forskningsprosjekteter HandelshøyskolenBI. I samhandlingsprosjektet er det etablert godebedriftsnettverk/kunnskapsnettverkog møteplasserpå alle innsatsområdene.det er goddeltakelseog godt engasjementpå arrangementene. Det er jobbet myemedformidlingav aktiviteter og resultater,blant anneten langtmer profesjonellbruk av sosialemedier,herunderen egenvriøstfold- blogg. Prosjektgru pemøteneer blitt et fint forum for å omforeneaktivitet og utvikle samarbeidet mellomøfk/oslofjordfondet,nho,innovasjonnorge,østfoldforskning,inkubator Halden/NCESmartEnergyMarketsog BorgInnovasjon.Det er etablert fagligsamarbeid bådemedumb, HiØ,FagskolenØstfoldog Greåkervgs. Avresultateri 2012nevnesblant andre: Bidragtil etableringenavbim CenterØstfoldogBIM bedriftsnettverk,i samarbeid med blant annetfagskoleni Østfold Bidragtil ferdigstillelseav forprosjektrapportrelatert til bærekraftigrehabiliteringav St.Olavvgs Bidragtil utviklingav prosjektersomsenerehar mottatt støtte fra Oslofjordfondet, Kompetanseoffensivenog Skattefunn. Bidragtil etableringavnytt studieløpinnenvelferdsteknologivedhiø Initiert flere masterprosjekterog studentprosjekter,i tilleggtil at flere studenterer engasjerti forskningsaktiviteter. I InkubatorHaldensinelokalerer det innredetrom for presentasjonav ideer(demo Marked),samtavholdtet traderkurs. Etablertenergidatabase(opendata)sombrukestil FoUog innovasjon Vertsrollefor VRIStorsamling I Forskningsprosjektethar det i løpet avåret vært avholdtsyvforskerseminarer.viderehar forskeredeltatt på VRIssamlingeri Kristiansand,Portoog Fredrikstad. Mye av tiden har vært brukt til datainnsamlingveddeltakelsei samhandlingsprosjektenes aktiviteter, samt gjennomføringav intervjuer og litteraturgjennomgang.representanterhar deltatt med presentasjonavpapervedimp-konferanseni Roma,Neon-konferanseni Sogndalog RIPkonferanseni Porto.Til sammenfem artikler ble presentert.toandreartikler er publiserti henholdsvisantologiog tidsskrift. Kompetanseoffensivenstøttet prosjektenemed ,- i Prosjektetshjemmeside: Side138

139 Verdidrevet Serviceinnovasjon Prosjektetinngåri forskningsprosjektet"verdidrevetserviceinnovasjon"på HandelshøyskolenBI hvor BorgInnovasjoner en av to partnerbedrifter.i prosjektetvil manskapeinnovative servicekonsepterinnenhelseog omsorgsomgir menneskerøkt livskvalitetvedå bo lengerhjemme. Prosjektetmed regionalmedfinansieringutløp BIsprosjekter 5 årigog vil pågåut mars 2013.BorgInnovasjondeltar viderei forskningsprosjektet,men uten lokalmedfinansiering.det kommerviktigeresultaterfra prosjekteti 2013og 2014,blant anneten omfattenderapport fra prosjektetom en brukerundersøkelseog erfaringerfra implementeringav velferdsteknologi Norge, England,USAog Japan.I 2013fullfører ogsåstipendiatensomer knyttet til BorgInnovasjonsin avhandlingmed blant anneten studieog en artikkel om bruk av«medisinkarusell»i Sarpsborg kommune.det gjennomføresen avsluttendekonferansei Østfold28.mai 2013med funn fra forskningsprosjektet.hervil forskerefra BIog samarbeidendeforskningsmiljøveduniversityog Oxfordog Universityof BerkeleysamtenhetenCITRISved Berkeleydelta. Det er etablert et nettverk«helseøstfold»somnå bestårav rundt 50 privateog offentlige virksomheter. Nettverkethar hatt flere arrangementerog samlinger.aktivitetenepåbegynti dette prosjektet,fortsetter nå i samhandlingsprosjektetvrihelsehvor BorgInnovasjoner prosjektleder. Leveransene«Utvikletjeneste- og kurstilbudmot bedrifter og utdanningsmiljøer»og«lagesalg- og markedsføringsopplegg»er flyttet fra 2011til Støttenfra Kompetanseoffensivener på kr ,- årligi 4 år (bevilgeti 2008). Prosjektetshjemmeside: Et kunnskapsbasert Østfold (EKØ) Prosjekteter inspirertav og har inngått i det storenasjonaleforskningsprosjektet Et kunnskapsbasertnorge somer gjennomførtved HandelshøyskolenBIunder ledelseavprofessor TorgerReve.Prosjekteti Østfoldble etablert i april 2011medfinansiering fra Kommunal- og Regionaldepartementet,ØstfoldFylkeskommuneog InnovasjonNorgeOslo,Akershusog Østfold. Prosjekteter gjennomførti et samarbeidmellommenonbusinesseconomics,høyskoleni Østfoldog Østfoldforskning.I tillegghar ØstfoldAnalysebidratt med leveranser. Prosjektethar gjennomførten statusanalyseav tilstand og utviklingstrekki befolkningog næringslivi Østfold.Basertpå denneoversiktenble næringenesstruktur og dynamikknærmereanalysert. Prosjektetprioriterte 4 etablerte næringersompekersegut for næringsutviklingstiltak.utoverdet identifisertemankompetanseområderog næringsmiljøer/klynger(avmindre størrelseennetablerte næringer)somhar potensialtil å bli nasjonaltledendeinnenfor sineområder,og anbefalertiltak som kanvidereutvikleog styrkedissemiljøene. Rapporteneble ferdigstilt oglevert i januar2013.det gjenstårrapporteringentil KRDog revisjonav regnskapet.tilsagnfra Kompetanseoffensiveninnebærerå levereideerfor konkretetiltak somkan iverksetteprosjektetsanbefalinger,sammenmed interesseerklæringerfra bedrifter i denrespektive næringeneller næringsklyngen. Tiltakideeneer per dagsdato ikkelevert. Det skali nærmestetiden avklaresom denneleveransen skalettersendeseller om leveransenskaltas ut av finansieringsplanenfor å kunneavslutte prosjektet. Kompetanseoffensivens tilskuddtil prosjekteter kr Side139

140 Etablering av masterstudium i materialer i energiteknologi Søknadom etableringav Masterstudiumi framtidensenergiteknikk er sendtnokut30.januar 2013.Navneter endret somfølgeav endringeri innholdeti studiet. Kompetanseoffensivenhar gitt et tilsagntil prosjektetpå kr ,- - fordelt med kr ,- pr år, fra og med førsteår etter at studiet blir godkjent. Langsiktig kompetansebygging i Østfoldforskning Kompetanseoffensivenhar gitt støtte til sluttføringav doktorgradsarbeidinnenlivsløpsvurderingerav byggematerialerog bygninger(lifecycleassessments, LCA).Det er forutsatt at stipendiatenog resultateneav doktorgradsarbeidetstillestil disposisjonfor VRISamhandlingsprosjektet, og at Østfoldforskningleder en prosesssomresultereri en søknadtil Regionaleforskningsfond. Ifølgeårsrapportener det i løpet av 2012publisert,ferdigskrevetog påbegynt3 artikler somutgjør deler av doktorgradsavhandlingen. Dessutenhar det vært arbeidetmed å kartleggehvilkefaktorer aktøreri byggsektorenbaserersinebeslutningerpå for å implementeremiljøaspekteri planlegging, designog forvaltninggjennomintervjuerog litteraturstudier. Stipendiatenleder arbeidetmed å revidereiso-standardfor miljødeklareringavbyggevarer. Kompetanseoffensivenhar støttet prosjektetmed kr ,-. Build2Grow kursprogram for gründere ForskningsparkenAShar fått tilsagnom inntil kr ,- fordelt over perioden Prosjektetigangsettesi 2013og rapportererførstegangetter førstehalvår2013. Evaluering av prosjektporteføljen Det er avsattinntil kr ,- til ekstern evalueringav Kompetanseoffensivensprosjektportefølje. Evalueringenskalgjennomføresi 2013,og rapportererførstegangetter førstehalvår2013. Artikkelserie om forskningsaktiviteter i Østfold -bedrifter. Det er avsattinntil kr ,- til formidlingav godehistorierom forskingsaktiviteteri Østfoldbedrifter. Prosjektetgjennomføresi 2013,og rapportererførstegangetter førstehalvår2013. Side140

141 Saksnr.: 2012/9764 Løpenr.: 30586/2013 Klassering: 212 Saksbehandler: Sidsel Marie Schade Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2013 Yrkesopplæringsnemnda /2013 Eldrerådet /2013 Arbeidsmiljøutvalget /2013 Hovedarbeidsmiljøutvalget /2013 Administrasjonsutvalget /2013 Fylkesrådet for funksjonshemmede /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Årsregnskap og årsberetning for disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Vedlegg 1 Fylkesrevisjonens uttalelse til årsregnskapet Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet Årsregnskapet for Årsberetning for 2012 Bakgrunn for saken I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal årsregnskapet og årsberetningen vedtas av fylkestinget selv, seneste seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal fremmes for det organ fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars I henhold til revisjonsforskriften 5 og kommunelovens 78 skal revisor for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til fylkestinget. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold etter at årsregnskapet er avlagt og senest 15. april. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til fylkestinget før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være fylkesutvalget i hende før dette organ avgir innstilling om årsregnskapet til fylkestinget. Side141

142 Fylkesrådmannen legger i denne saken frem både årsregnskapet og årsberetningen for 2012, samt forslag til disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket. Mens avleggelsen av årsregnskapet for 2012 er styrt av de lover, forskrifter og regnskapsstandarder som gjelder for Østfold fylkeskommune, er årsberetningen fylkesrådmannens redegjørelse for gjennomføring og måloppnåelse i forhold til fylkestingets vedtak om årsbudsjettet for Årsberetningen inneholder analyse av avvik mellom budsjett og regnskap, nøkkeltall m.v. Fylkesrådmannen henviser til årsberetningen for detaljer vedrørende resultater pr. rammeområde og fylkeskommunen som helhet. Nærmere om driftsregnskapet Driftsregnskapet viser kr mill til fordeling til drift. Det regnskapsmessige mindreforbruk(overskudd) ble til sammen på kr ,-. Inntektssiden i årsregnskapet viser en merinntekt på kr 54,5 mill. - Frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd) visermerinntekter i forhold til regulert budsjett, til sammen kr 57,4 mill. - Finansinntektene (renteutgifter/inntekter og avdrag) viser netto merinntekter i forhold til regulert budsjett, til sammen kr 6,3 mill. Inkludert byggelånsrenter kr 1,3 mill. Betalte avdragsutgifter, kr 66,3 mill, er noe over budsjettert. I henhold til FT-sak 75/05 er minste tillatte avdrag benyttet for Av utbyttet fra Østfold Energi for 2012 på kr 67,5 mill er alt i sin helhet inntektsført i driftsregnskapet. Kr 60 mill er benyttet til å balansere driften i 2012 og det resterende beløpet på kr. 7,5 mill er avsatt til disposisjonsfond (regionalt utviklingsfond), j.fr FT-sak 28/12 Tertialrapport pr. 1. tertial Rammeområdene samlet viser et mindreforbruk på kr 15,8 mill i forhold til bevilgningene i regulert budsjett for Mindreforbruket er fordelt slik: Rammeområder - Netto rammer Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Regnskap 2011 Avvik i kr av reg. budsjett Premieavvik/Amortisering -33,3 13,9 15,9-14,9 47,3 Momskompensasjon fra investeringsregnskapet -33,6-43,8-31,7-68,3-10,2 Politisk styring og kontrollorganer 26,7 28,4 30,2 23,2 1,6 Administrativ ledelse og fellesfunksjoner 121,1 123,9 154,7 128,4 2,9 Opplæringstjenester 1 655, , , ,0-18,0 Tannhelsetjenester 99,7 96,7 94,5 91,2-3,1 Regional utvikling 109,2 120,1 113,8 103,2 10,9 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 485,9 470,3 461,4 446,8-15,6 Sum fordelt til drift 2 431, , , ,5 15,8 Rammeområder - Netto rammer Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Regnskap 2011 Avvik i kr av reg. budjsett Side142

143 Premieavvik/Amortisering -33,3 13,9 15,9-14,9 47,3 Momskompensasjon fra investeringsregnskapet -33,6-43,8-31,7-68,3-10,2 Politisk styring og kontrollorganer 26,7 28,4 30,2 23,2 1,6 Administrativ ledelse og fellesfunksjoner 121,1 123,9 154,7 128,4 2,9 Opplæringstjenester 1 655, , , ,0-18,0 Tannhelsetjenester 99,7 96,7 94,5 91,2-3,1 Regional utvikling 109,2 120,1 113,8 103,2 10,9 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 485,9 470,3 461,4 446,8-15,6 Sum fordelt til drift 2 431, , , ,5 15,8 Rammeområder - Netto rammer Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Regnskap 2011 Avvik i kr av reg. budjsett Premieavvik/Amortisering -33,3 13,9 15,9-14,9 47,3 Momskompensasjon fra investeringsregnskapet -33,6-43,8-31,7-68,3-10,2 Politisk styring og kontrollorganer 26,7 28,4 30,2 23,2 1,6 Administrativ ledelse og fellesfunksjoner 121,1 123,9 154,7 128,4 2,9 Opplæringstjenester 1 655, , , ,0-18,0 Tannhelsetjenester 99,7 96,7 94,5 91,2-3,1 Regional utvikling 109,2 120,1 113,8 103,2 10,9 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 485,9 470,3 461,4 446,8-15,6 Sum fordelt til drift 2 431, , , ,5 15,8 Årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik knyttet til pensjonsordningen ble kr 47,3 mill bedre enn budsjettert. Endelige tall ble ikke klare før i slutten av januar Premieavviket er derfor ikke budsjettert. Som følge av årets investeringer er driftsregnskapet tilført kr 33,6 mill i merverdiavgifts - kompensasjon. Herav er kr 20,2 mill overført til investeringsregnskapet som egenkapitalfinansiering. Slik lov og forskrifter er utformet er dette driftsinntekt som til enhver tid vil variere i takt med fylkeskommunens investeringsnivå. Totalt har fylkeskommunen i 2012 generert kr 115,4 mill i merverdiavgiftskompensasjon. Fylkeskommunens brutto driftsresultat er negativt med kr 1,8 mill før vi tar hensyn til renteinntekter og utgifter, utbytte og betalte avdrag på lån. Dette er også betegnet som eksterne og interne finanstransaksjoner. Det er ikke fremkommet forhold i Akershus og Østfold fylkesrevisjons sin redegjørelse til Østfold fylkeskommunes regnskap for 2012 som krever nærmere omtale, og revisjonsberetningen for 2012 er avgitt uten forbehold. Det vises til vedlagt redegjørelse. Nærmere om investeringsregnskapet Årets investeringsregnskap ble avsluttet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning, 9, 4. ledd: Side143

144 Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. Kommunal og regionaldepartementet har våren 2010 presisert forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer herunder avslutning av investeringsregnskapet. Disse presiseringer har sin bakgrunn i departementets tolking av kommuneloven samt tilhørende forskrifter. De føringer som har blitt gitt fra departementet kan i korthet beskrives slik: Investeringsbudsjettet er ettårig Investeringsregnskapet skal vise den samlede tilgang og bruk av midler det enkelte år. Alle midler i investeringsregnskapet anses som frie og vil således kunne benyttes som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig finansiell dekning av investeringsregnskapet. Fylkeskommunen kan ikke foreta utbetalinger eller pådra seg utgifter i året utover de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet for budsjettåret. Som en følge av disse presiseringer behandlet fylkestinget i sak 21/2012 investeringsregnskapet og salderte investeringsbudsjettet for Dette medfører at det ved avslutning av investeringsregnskapet det enkelte år, ikke lenger vil fremkomme overskridelser på investeringsprosjekter av vesentlig omfang. Fylkeskommunens investeringer i anleggsmidler (eiendeler til varig eie): Investeringsregskap i mill Regnskap 2012 % Regnskap 2011 % Regnskap 2010 % Totalt invester 258,7 445,6 730,7 Lån 80,5 31,1 163,5 36,7 133,3 18,2 Egenkapital 178,2 68,9 282,1 63,3 597,4 81,8 * Egenkapitalen består av bompenger, overføring fra driftsregnskapet, bruk av avsetninger, tilskudd og refusjoner. Den langsiktige lånegjelden har økt med kr 7,5 mill fra 2011 og utgjør nå totalt kr 1 824,5 mill. Av lånemidlene er kr 119,7 mill ubrukte pr. 31/ Det vesentligste av dette er knyttet til prosjekter som er noe forsinket i forhold til fremdrift, og er på samme nivå som ved forrige årsskifte. Gjeld med tilhørende renteutgifter skal betjenes av driftsinntektene. Det generelt anbefalte maksimumsnivå på langsiktig gjeld er satt til 50 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2012 er fylkeskommunens langsiktige lånegjeld på 63 % av driftsinntektene. Dette er en økning på 2,2 % fra Nedgangen fra 2009 til 2012 er på 9,7 %, Nærmere om balanseregnskapet Balanseregnskapet gir en oversikt over fylkeskommunens eiendeler i form av anleggsmidler, omløpsmidler (kontantbeholdningen inkl. kortsiktige plasseringer) og fylkeskommunens egenkapital, kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld. Blant ulike regnskapsmessige betraktninger fra balanseregnskapet vil fylkesrådmannen fokusere på fylkeskommunens korrigerte eller disponible likviditet. Side144

145 Premieavviket bokføres som kortsiktige fordringer og gjeld i balanseregnskapet. Dette er en ren teknisk føring og har ingen likviditetsmessige konsekvenser ved at det ikke følger tilsvarende midler med. I henhold til vedtak i fylkestinget, sak 61/2004, skal hvert års premieavvik utgifts/inntektsføres over 15 år. Ved regelendring i 2012 er amortiseringen satt til 10 år. Oppstillingen under viser fylkeskommunens kontantbeholdning, korrigert for bokført premieavvik: Kontantbeholdning i mill kr Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Omløpsmidler ( ekskl. premieavvik) 1 075, , ,0 Kortsiktig gjeld ( ekskl. premieavvik) -485,6-480,0-572,0 Fond -629,9-659,0-591,0 Udisponert resultat -87,1-92,0-132,0 Ubrukte lånemidler -119,7-126,0-277,0 Korrigert ("disponibel") kontantbeholdning -247,3-213,0-199,0 Negativ korrigert likviditet vil si at uten ubrukte lånemidler og fond, har ikke fylkeskommunen midler til å dekke løpende forpliktelser. En slik situasjon er imidlertid lite sannsynlig, da dette forutsetter at alle tilgjengelige midler ville bli brukt samtidig. Imidlertid viser årets regnskap at forholdet har forverret seg. I perioden 2009 til 2012 har den korrigerte kontantbeholdningen blitt redusert med kr 100 mill. En vesentlig årsak til dette skyldes endret regelverk for avslutning av investeringsregnskap. Akkumulert bokførte premieavvik har siden ordningen ble innført gitt en netto inntektsføring i driftsregnskapet på til sammen kr 187,6 mill pr. 31/ Beløpet skal belastes driftsregnskapet i påfølgende 10 / 15 år. Det er avsatt midler fra mindreforbruk i årene 2008 til 2011 til å dekke fremtidige pensjonsutgifter. Dette utgjør ved årsskifte kr 111,8 mill. Fylkesrådmannen foreslår også i år en avsetning til dette formålet. Den del av fylkeskommunens overskudd som skriver seg fra dette formålet foreslås avsatt og utgjør kr 40,6 mill. Fra et regnskapsmessig synspunkt bør fylkeskommunen intensivere sine prioriteringer for å styrke likviditet. Administrasjonen har i 2012 fulgt opp de merknadene som kom til uttrykk i revisjonsberetningen og kontrollutvalgets uttalelse for regnskapsåret 2011 på en god måte. Årets redegjørelse til regnskapet inneholder ingen merknader som må følges opp inneværende år. Fylkesrådmannens vurdering Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et driftsmessig mindreforbruk på kr 87,1 mill. Et mindreforbruk av en slik størrelse, gir rom for å styrke budsjettet for 2012 og sikre fremtidig økonomi i forhold til pensjonsutgifter. Side145

146 Forslaget til disponering er vurdert med hensyn til den økonomiske situasjonen som fylkeskommunen er i, samt de retningslinjer fylkeskommunen har for overføring av mer/ mindreforbruk til virksomhetene. Det er fortsatt fylkeskommunens totaløkonomi i et langsiktig perspektiv som prioriteres og vektlegges. En styrking av det Regionale utviklingsfondet gir rom for å fortsette prioriteringen av prosjekter med betydning for Østfoldsamfunnet, som det ellers ikke ville vært rom for. På dette grunnlaget foreslår fylkesrådmannen følgende disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket for 2012 på kr : Disponering Beløp i mill Pensjonsfond 40,6 Opera Østfold 1,7 Borgarsyssel mueseum 1,2 Prosjekt regionalutvikling 0,6 Regionalt utviklingsfond 20,0 Tilbakeføring til opplæringstjenesten 3,0 Saldering handlingsplan 20,0 Tilbakeføring til rammeområdene Tilbakeføring til Opera Østfold Det ble i 2012 solgt billetter til neste års operaoppsetning. Disse inntekter skal dekke utgifter som kommer i Imidlertid har administrasjonen med utgangspunkt i gjeldende regelverk ikke anledning til å foreta denne avsetning da alle fylkeskommunens inntekter er å anse som felles inntekter. Fylkesrådmannen foreslår derfor at inntekter fra billettsalg i 2012 avsettes til disposisjonsfond for bruk til senere operaoppsetninger. Borgarsyssel museum I samsvar med tidligere vedtak i Fylkestinget avsettes kr ,- til nytt formidlingsbygg Borgarsyssel. Pengene står i Østfold fylkeskommune til bygget er fullfinansiert. Prosjekter regionalutvikling SMK komiteen besluttet i møte 21. november 2012 å benytte midler til henholdsvis ladeinfrastruktur til egne virksomheter og tilleggsfinansiering av prosjekt Ytre Oslofjord. Midlene ble ikke utbetalt i regnskapsåret, og med utgangspunkt i gjeldende regelverk ikke administrasjonen anledning til å avsette disse midler. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det benyttes kr ,- for å ivareta disse vedtak økonomisk. Styrking av Regionalfondet Fylkesrådmannen foreslår at Regionalfondet styrkes med kr 20 mill. Ved utgangen av 2012 var Regional og utviklingsfondet på kr 58 mill. Det vesentligste av dette er vedtatt brukt eller reservert til ulike formål. Ved utgangen av 2012 var det kun 1,5 mill som ikke var øremerket et spesifikt formål. En ytterligere avsetning er viktig for å sikre iverksetting og gjennomføring av satsingsområder i ulike deler, og på ulike områder i fylket. Side146

147 Videregående opplæringstjenester Rammeområdet videregående opplæringstjenester viser et totalt merforbruk på kr 18 mill i Det meste av dette er, som beskrevet i årsberetningen, knyttet til sentrale poster blant annet fagopplæring i bedrift og eksamensområdet. De videregående skolene hadde isolert sett et mindreforbruk, og ni av elleve videregående skoler endte med et positivt regnskapsresultat. Dette tyder på at arbeidet med stram økonomistyring, tross både tilpasningskrav og krav til gode resultater, fortsatt tas på alvor. Det å kunne tilbakeføre deler av mindreforbruket til virksomhetene er fortsatt et viktig ledd i, og gir incitament i forhold til, virksomhetenes økonomistyring. Fylkesrådmannen foreslår derfor å tilbakeføre netto mindreforbruk på kr 3 mill til opplæringsområdet. Dette gjennomføres ved at de virksomhetene som hadde et merforbruk trekkes i rammen for 2013 med en realistisk andel av dette, mens virksomhetene som hadde mindreforbruk får tilbakeført deler av overskuddet ut fra en helhetlig vurdering. Økonomiplan For å kunne balansere budsjettet i økonomiplanperiode finner fylkesrådmannen det nødvendig å foreslå en avsetning på kr 20 mill av mindreforbruket. Dette vil sikre stabilitet i forhold til fylkeskommunens tjenestetilbud. Dette er også i tråd med gitte politiske føringer. Andre forhold Ved avslutning av investeringsregnskap på samferdselsområdet, nyanlegg / trafikksikkerhetstiltak fylkesveier, ble det benyttet feil finansieringskilde. Kr ,- skulle vært finansiert med bundne investeringsfond, og ikke disposisjonsfond. Rådmannen foreslår derfor å korrigere denne finansieringen i Dette er etter samtaler og i samråd med representanter fra Statens vegvesen. Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : 1. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2012 vedtas. 2. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2012 vedtas. 3. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonsberetningen for 2012 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskap, kr ,50 disponeres som følgende: a. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond) b. Kr ,- avsettes til balansering budsjett 2013(disposisjonsfond) c. Kr ,50 avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond) d. Kr ,- benyttes til tilbakeføring opplæringstjenesten e. Kr ,- avsette til Opera Østfold (disposisjonsfond) f. Kr ,- benyttes til tilbakeføring til regionalutviklingsprosjekter Side147

148 g. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond) 5. Endret bruk av finansiering på investeringer samferdselsområdet med kr ,- vedtas. Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Votering: Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : 1. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2012 vedtas. 2. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2012 vedtas. 3. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonsberetningen for 2012 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskap, kr ,50 disponeres som følgende: a. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond) b. Kr ,- avsettes til balansering budsjett 2013(disposisjonsfond) c. Kr ,50 avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond) d. Kr ,- benyttes til tilbakeføring opplæringstjenesten e. Kr ,- avsette til Opera Østfold (disposisjonsfond) f. Kr ,- benyttes til tilbakeføring til regionalutviklingsprosjekter g. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond) 5. Endret bruk av finansiering på investeringer samferdselsområdet med kr ,- vedtas. Fylkesrådet for funksjonshemmedes behandling: Votering: Fylkesrådet for funksjonshemmedes uttalelse/vedtak/innstilling : Administrasjonsutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Saken ble enstemmig tatt til orientering. Side148

149 Administrasjonsutvalgets uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til innstilling tas til orientering. Hovedarbeidsmiljøutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble tatt til orientering. Hovedarbeidsmiljøutvalgets uttalelse : Sak om årsregnskap og årsberetning for 2012 tas til orientering. Arbeidsmiljøutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble tatt til orientering. Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse : Årsregnskap og årsberetning for 2012 disponering av regnskap og mindreforbruk tas til orientering. Eldrerådets behandling: Votering: Eldrerådets uttalelse/vedtak/innstilling : Side149

150 Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : 5. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2012 vedtas. 6. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2012 vedtas. 7. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonsberetningen for 2012 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskap, kr ,50 disponeres som følgende: a. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond) b. Kr ,- avsettes til balansering budsjett 2013(disposisjonsfond) c. Kr ,50 avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond) d. Kr ,- benyttes til tilbakeføring opplæringstjenesten e. Kr ,- avsette til Opera Østfold (disposisjonsfond) f. Kr ,- benyttes til tilbakeføring til regionalutviklingsprosjekter g. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond) 5. Endret bruk av finansiering på investeringer samferdselsområdet med kr ,- vedtas. Flerkulturelt råds behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig tatt til orientering. Flerkulturelt råds innstilling : 9. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2012 vedtas. 10. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2012 vedtas. 11. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonsberetningen for 2012 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskap, kr ,50 disponeres som følgende: a. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond) b. Kr ,- avsettes til balansering budsjett 2013(disposisjonsfond) c. Kr ,50 avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond) d. Kr ,- benyttes til tilbakeføring opplæringstjenesten e. Kr ,- avsette til Opera Østfold (disposisjonsfond) f. Kr ,- benyttes til tilbakeføring til regionalutviklingsprosjekter Side150

151 g. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond) 5. Endret bruk av finansiering på investeringer samferdselsområdet med kr ,- vedtas. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 13. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2012 vedtas. 14. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2012 vedtas. 15. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonsberetningen for 2012 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskap, kr ,50 disponeres som følgende: a. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond) b. Kr ,- avsettes til balansering budsjett 2013(disposisjonsfond) c. Kr ,50 avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond) d. Kr ,- benyttes til tilbakeføring opplæringstjenesten e. Kr ,- avsette til Opera Østfold (disposisjonsfond) f. Kr ,- benyttes til tilbakeføring til regionalutviklingsprosjekter g. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond) 5. Endret bruk av finansiering på investeringer samferdselsområdet med kr ,- vedtas. Sarpsborg, 10. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Side151

152 Akershusog Østfold fylkesrevisjon Redegjørelse til østfold fylkeskommunes årsregnskap for 2012 Side152

153 1 Bakgrunn 3 2 Revisjonsberetningen Oppfølging av fylkestingets vedtak i sak om Årsregnskap og årsberetning 2011 disponering av regnskapsmessig mindreforbruk (PS 27/2012) 3 4 Saksopplysninger Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Jirsbudsjettet Fylkesrådmannens årsberetning KOSTRA Kontroll ved bruk av eksterne IT-systemer 6 5 Informasjon om vesentlige nøkkeltall mv. fylkeskommunens regnskap Resultatgrader ogforholdet mellom fremmed- og egenfinansiering 7 6 Reglement og fullmakt for Ostfold fylkeskommunes finansforvaltning 8 7 Andre forhold Fylkesvegregnskapet Internkontroll Virksomhetsbesøk Rutine for oppfelging av balansen 9 8 Fylkesrevisjonens konklusjon. 10 Side153 2

154 1 Bakgrunn Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4 inneholder krav til revisjon av årsregnskapet og sier noe om revisors rapportering til kontrollutvalget. Redegjørelsen er utarbeidet for å kommentere årsregnskapet mer utfyllende enn det som blir gjort i revisjonsberetningen. Revisjonsberetningen er utarbeidet etter en fast mal og er derfor standardisert og kortfattet. Vi ønsker også med redegjørelsen å bistå kontrollutvalget i utvalgets arbeid med å skrive en uttalelse til fylkeskommunens årsregnskap for 2012, Akershus og Østfold fylkesrevisjon har mottatt en fullstendighetserklæring til regnskapet for 2012 som er undertegnet av fylkesrådmannen, fylkesøkonomisjefen og regnskapssjefen. Erklæringen bekrefter blant annet at regnskapet er avlagt i samsvar med lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Videre opplyser de å være kjent med sitt ansvar for den interne kontrollen og at de ville ha gitt revisor opplysninger dersom de hadde hatt kjennskap til misligheter eller eventuelle påstander om misligheter. Fylkesrådmannen innhenter for sin del en forenklet fullstendighetserklæring fra fylkesdirektørene og virksomhetene i forbindelse med regnskapsavslutningen. 2 Revisjonsberetningen 2012 Revisjonsberetningen til Østfold fylkeskommunes regnskap for 2012 er utarbeidet i samsvar med "International Standards on Auditing". Revisjonsberetningen for 2012 er avlagt som en ren revisjonsberetning. Det har ikke framkommet forhold av en slik art at dette må påtales i beretningen. 3 Oppfølging av fylkestingets vedtak i sak om Årsregnskap og årsberetning 2011 disponering av regnskapsmessig mindreforbruk (PS 27(2012) Fylkestingets vedtak i regnskapssaken viser at uttalelsen fra kontrollutvalget er innarbeidet i vedtakets punkt 3 som lyder "Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonsberetningen for 2011, og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskomrnunes årsregnskap for 2011". Vi mener fylkesrådmannen har fulgt opp merknadene til regnskapet på en god måte i 2012, blant annet: Oppfølging og avleggelse av byggeregnskap. Forhold tatt opp under virksomhetsbesøk. Forhold knyttet til merverdiavgift. Oppfølging av balanseregnkapet. 4 Saksopplysninger 4.1 Driftsregnskapet Re nska so stillin er i driftsre nska et Det er kontrollert at regnskapsskjema 1A og 16 har det samme detaljeringsnivået som det vedtatte årsbudsjettet. Budsjettet er retningsgivende for hvordan regnskapet skal legges frem for fylkestinget. Regnskapsskjema 1A er utarbeidet i samsvar med forskrift om årsregnskap. Regnskapsskjema 1B og økonomisk oversikt drift er utarbeidet i samsvar med forskrift om årsregnskap med hensyn til regnskapslinjer og tallkolonner. Side154 3

155 Årets re nska smessi e resultat Fylkesrådmannen har avlagt et årsregnskap for 2012 med et positivt netto driftsresultat på kr , mens det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat på kr ,00. Årsregnskapet er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,50. Regnskapsmessige avvik fra budsjettet som i hovedsak forklarer mindreforbruket (overskuddet): Merinntekt fylkesskatt, inntektsutjevning og statstilskudd ca. 57,4 mill. kroner Positivt avvik finansinntekter/-utgifter ca. 2,9 mill. kroner Positivt netto premieavvik (pensjon) ca. 47,3 mill. kroner Netto merforbuk innenfor de rammeomr. (ekskl. pensj. og mva) ca. 21,3 mill. kroner Fylkesrevisjonen vil bemerke at fylkeskommunens disponible overskudd er ca. 40 mill. kroner. Det positive netto premieavviket på 47,3 mill. kroner er inntekter som fylkestinget bør avsette til betaling av pensjonspremie i kommende år. Fylkeskommunens regnskap viser en besparelse på rammen som er fordelt til drift på ca. 15,8 mill. kroner i forhold til regulert budsjett. Dette tallet inkluderer et positivt premieavvik for pensjoner/amortisering på ca. 47,3 mill. kroner. Regnskapsresultatene for rammeområdene "Momskompensasjon fra investeringsregnskapet", "Videregående opplæringstjenester", "Tannhelsetjenester" og "Samferdsel, inkl. fylkesveier" viser et samlet negativt avvik i forhold til regulert budsjett på ca. 47 mill. kroner. De øvrige rammeområdene er avlagt med besparelser og bidrar til den samlede besparelsen innenfor driften på ca. 15,8 mill. kroner. Det er i driftsregnskapet inntektsført 67,5 mill, kroner i aksjeutbytte fra Østfold Energi AS. Av dette beløpet er 7,5 mill, kroner avsatt til Regionalt utviklingsfond. Inntektene fra Østfold Energi AS er et vesentlig bidrag til at fylkeskommunen kan opprettholde nåværende aktivitetsnivå. Fylkeskommunens regnskapsresultat ville uten dette utbyttet vært vesentlig svakere. Dette er et forhold man må ta hensyn til ved fastsettelse av fylkeskommunens fremtidige aktivitetsnivå. Momskompensasjon fra investeringer utgjør ca. 33,6 mill. kroner. I Driftsregnskapet er det inntektsført ca. 13,4 mill. kroner av dette beløpet. Restbeløpet, ca. 20,2 mill, kroner, er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer. Fra regnskapsåret 2014 skal hele momskompensasjonsbeløpet fra investeringene inntektsføres i investeringsregnskapet. Fylkeskommunen har tatt hensyn til dette i økonomiplanen. Ideelt sett burde fylkeskommunen allerede benyttet all momskompensasjon fra investeringene til å finansiere investeringer. Med det samme aktivitetsnivået og man ser bort fra utbyttet fra aksjene i Østfold Energi AS, momskompensasjon fra investeringer som er inntektsført i driftsregnskapet og inntektsføringen av det positive premieavviket som gjelder pensjoner, ville fylkeskommunen ha avlagt et årsregnskap med et negativt resultat (underskudd) på ca. 40 mill, kroner for Forannevnte poster er etter revisjonens syn "ekstraordinære" og skulle ideelt sett ikke vært brukt til å finansiere den daglige driften av fylkeskommunen. Fylkeskommunens aktivitetsnivå er høyt i forhold til fylkeskommunens løpende inntekter. Fylkesrådmannen har i løpet av regnskapsåret rapportert til fylkestinget om den økonomiske situasjonen i samsvar med gjeldende bestemmelser. For noen områder er det vanskelig å utarbeide prognoser, dette gjelder særlig området pensjon (premieavvik) og skatteinntekter inklusiv skatteutjevning. Revisjonen mener at fylkesrådmannen har lagt vekt på at rapporteringen til fylkestinget skal være så riktig som mulig. Økonomiplanen for viser at fylkeskommunen også i årene fremover vil ha behov for å finansiere deler av investeringene med låneopptak. Det er positivt at man i perioden legger opp til at den samlede lånegjelden ikke skal øke. Side155 4

156 I 2012 er det utgiftsført ca. 135 mill, kroner i renter og avdrag på fylkeskommunens lån. Renter og avdrag er betydelige utgifter som har stor innvirkning på fylkeskornmunens handlefrihet. 4.2 Investeringsregnskapet Re nska so stillin er i investerin sre nska et Revisjonens kontroll viser at regnskapsskjema 2A og 2B og økonomisk oversikt investering er stilt opp i samsvar med gjeldende forskrifter. Kontrollen viser også at fremlagte regnskapsskjemaer 2A og 2B har samme detaljeringsnivå som fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Avslutnin av investerin sre nska et Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Fylkesrevisjonen registrerer at det samlet sett er stort avvik mellom regulert budsjett og regnskap pr Det er budsjettert med ca. 364 mill, kroner i investeringer i anleggsmidler, mens regnskapet viser investeringer på ca. 259 mill. kroner. Avviket utgjør ca. 105 mill. kroner. I henhold til gjeldende bestemmelser for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet skal budsjettet reguleres til forventet aktivitet i året. Mange prosjekter har et budsjett som samsvarer med regnskapet, men for en del investeringsprosjekter burde budsjettet vært redusert vesentlig. Regnskapet viser dessuten at det er tatt opp ca. 120 mill. kroner mer i lån enn det som har vært behovet i For senere år bør låneopptakene i større grad samsvare med fremdriften i investeringene. 4.3 Balanseregnskapet Balanseregnskapet er spesifisert og avsluttet i samsvar med gjeldende forskrifter. 4.4 Årsbuclsjettet Kommunelovens 47 har bestemmelser om årsbudsjettets bindende virkning og budsjettendringer. Nærmere krav til fremstilling av årsbudsjettet mv. fremgår av forskrift om årsbudsjett. Dersom det skjer endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntektene og utgiftene som årsbudsjettet bygger på, skal fylkesrådmannen gi melding til fylkestinget. Vi konkluderer med at slik kommunikasjon er foretatt gjennom tertialrapportering, samt gjennom enkeltsaker. 4.5 Fylkesrådmannens årsberetning Lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk stiller krav til og gir anbefalinger om hvilke redegjørelser og opplysninger fylkesrådmannen skal gi i årsberetningen. Vi har vurdert om årsberetningen gir nødvendig informasjon for å bedømme fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten. Vi har i tillegg vurdert om opplysningene om årsregnskapet i årsberetningen er konsistente med årsregnskapet. Fylkesrådmannen har dessuten i årsmeldingen gitt en redegjørelse for vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett. Tilsvarende er gjort for vesentlige avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Vi mener fylkesrådmannens årsberetning er avlagt i tråd med forskriftens bestemmelser og den er avgitt innen fristen 31. mars Side156 5

157 4,6 KOSTRA I forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA) fremgår blant annet følgende i forskriftens 8: Dersom kommunens eller fylkeskommunens regnskapsrapport til statlige myndigheter er konvertert fra kommunens eller fylkeskommunenes bevilgningsregnskap, skal metode for slik konvertering være attestert av revisor. Attestasjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Østfold fylkeskommunes regnskapssystem er bygd opp i samsvar med de funksjonene/artene som brukes i KOSTRA-rapporteringen. Det er derfor ikke aktuelt med attestasjon fra revisjonens side. Ansvaret for korrekt føring av utgifter og inntekter i regnskapet tilligger administrasjonen. Revisjonen foretar kontroll kun ved stikkprøver, og vi kan ikke gi en fullstendig bekreftelse på at rapporteringen ikke inneholder feil. Vi kan derfor ikke bekrefte at samtlige tall som er rapportert til SSB på de enkelte funksjoner/arter er riktige. 4.7 Kontroll ved bruk av eksterne IT - systemer Fylkeskommunens leverandør av lønnssystemet NLP er EVRY. Det foreligger en uttalelse vedrørende IT-systemene fra leverandørens revisor som fylkesrevisjonen baserer seg på i sitt revisjonsarbeid. IT-revisjon er en integrert del av regnskapsrevisjonen, og vugge-til-grav testing gir etter vårt skjønn tilstrekkelig dokumentasjon på at utdata tilsvarer inndata. Fylkesrevisjonens oppfatning er at IT-miljøet rundt regnskaps- og lønnsprosesser er tilstrekkelig effektivt for å sikre mot vesentlige feil eller mangler. 5 Informasjon om vesentlige nøkkeltall mv. i fylkeskommunens regnskap Oversikten nedenfor er utarbeidet for å gi et bilde av fylkeskommunens økonomiske utvikling over tid. Tall fra årsre nskapene er ben tet i sammenli nin en: NØKKELTALL Brutto driftsresultat , , , ,7 Motpost avskrivnin er Sum driftsinntekter Resultat rad: Netto driftsresultat Sum driftsinntekter Netto resultat rad: Bruk av lånernidler Sum brutto finansierin sbehov Lånefinansierin s rad: E enkapitalfinansierin s rad: Sum omlø smidler Kortsikti 'eld Likviditets rad 1: , , , , , ,7 4,32 % 9,29 % 6,87 % , , , , , ,7 4,18 % 9,89 % 6,31 % , , , , , ,6 59,65 % 17,13 % 34,99 % 40,35 % 82,87 % 65,01 % , , , , , ,7 2,3 1,9 2, , ,7 4,75 % , ,7 3,93 % , ,0 30,80 % 69,20 % , ,2 2,0 Frie ornte, smidler , , , ,0 Kortsikti "eld , , , ,2 Likviditetsgrad 2: 2,6 2,1 1,9 1,9 * Bompengefinansiering av velinvesteringer er hovedgrunnen til at egenkapitalfinansieringsgraden er vesentlig høyere i ** Reelle omløpsmidler: Omløpsmidler korrigert for premieawik og ubrukte lånemidler *** Frie ornløpsmidler: Kasse, bankinnskudd, sertifikater og obligasjoner. Side157 6

158 5.1 Resultatgrader og forholdet mellom fremmed- og egenfinansiering 100% 90% Utvikling i resultat- og finansieringsgrad i perioden % 70% 60% «~~ 50% 40% 30% 20% 10% 0% Netto resultatgrad: Resultatgrad:...Lånefinansieringsgrad: Egenkapitalfinansieringsgrad: Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og sum driftsinntekter. Brutto driftsresultat er korrigert for avskrivningene, fordi disse ikke skal påvirke regnskapsresultatet. Resultatgraden viser hvor mye som er disponibelt til å dekke annet enn fylkeskommunens driftsutgifter. Hvis resultatgraden er negativ, vil det si at det er vesentlig ubalanse mellom driftsinntekter og aktivitetsnivå, og da bruker i praksis fylkeskommunen av sin arbeidskapital for å dekke løpende utgifter. En tommelfingerregel er at resultatgraden bør være minst 10 %. Netto resultatgrad er forholdet mellom netto driftsresultat og sum driftsinntekter, og viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer. Ifølge tabellen foran har fylkeskommunen en positiv netto resultatgrad på ca. 3,93 %. Dersom revisjonen korrigerer for utbytte fra Østfold Energi AS og inntektsført merverdiavgiftskompensasjon som gjelder investeringer, reduseres netto resultatgrad fra ca. 3,93 % til ca. 0,66 %, jf. tabellen under. For å ha en sunn økonomi er det anbefalt at netto resultatgrad bør være på minst 3 %. Egenkapitalfinansieringsgrad viser i hvor stor utstrekning fylkeskommunen dekker finansieringsbehovet ved bruk av egenkapital. Jo høyere egenkapitalfinansieringsgrad desto mindre avhengig er fylkeskommunen av å finansiere investeringer med tilskudd/refusjoner og/eller eksterne låneopptak. Lånefinansieringsgrad er forholdet mellom bruk av lånemidler og sum finansieringsbehov. Nøkkeltallet viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet er dekket ved bruk av eksterne lån. Jo høyere lånefinansieringsgraden er, desto mer avhengig er fylkeskommunen av å finansiere investeringene ved eksternt låneopptak. Oversikten viser at fylkeskommunen i 2012 har vært mindre avhengig av lånefinansiering av investeringene enn i Side158 7

159 6 Reglement og fullmakt for Østfold fylkeskommunes finansforvaltning Østfold fylkeskommune har med utgangspunkt i Kommuneloven 52 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 5. mars 2001, vedtatt "Reglement og fullmakt for Østfold fylkeskommunes finansforvaltning". Reglementets innhold er i samsvar med "Ny forskrift om finansforvaltning i kommuner og fylkeskomrnuner", som trådte i kraft 1. juli I følge reglementet skal det rapporteres til fylkestinget hver tertial og i fylkesrådmannens årsberetning. Vi mener at fylkesrådmannen har holdt seg innenfor de økonomiske rammene og den finansielle risikoen som fremgår av fylkeskommunens reglement og fullmakt når det gjelder finansplasseringer i I henhold til vedtatt reglement skal fylkesrådmannen rapportere både på plassering av overskuddslikviditet og låneporteføljen. Rapporteringen har vært i tråd med reglementet. Fylkeskommunen bruker rådgiver til gjeldsforvaltning, mens den bruker ulike finansforvaltere ved plassering av overskuddslikviditet. Finansreglementet er restriktivt med hensyn til hvor og hvordan midler kan plasseres. All plassering er gjort med lay risiko og det er god risikospredning. Det blir ikke plassert penger i grunnfondsbevis og aksjer. Fylkeskommunen har mulighet til å løse inn alle plasseringer i løpet av få dager. Fylkeskommunen hadde ved utløpet av året plassert ca. 620 mill. kroner i ulike sertifikater og obligasjonsporteføljer. Omfanget av plasseringer er betydelig og fylkesrådmannen har redegjort for disse i årsberetningen. Plasseringene fremgår også i note nr. 13 til regnskapet. En oversikt over låneportefølje og rentesikring fremgår av note Andre forhold 7.1 Fylkesvegregnskapet Denne sektoren krever betydelig fokus i og med at fylkeskommunen er bestiller og Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) sørger for å gjennomføre og ivareta oppgavene for fylkeskommunen. Det er også store utfordringer forbundet med SVRØ som regnskapsfører og den økonomiske rapporteringen til fylkeskommunen som veieier. Revisjonen har omtalt oppfølging mv. av fylkesvegregnskapet i tidligere års redegjørelser og vi mener det fortsatt er viktig å ha fokus på at SVRØ rapporterer og regnskapsfører inntekter og utgifter korrekt. Dette gjelder også hva som blir rapportert som driftsutgifter og investeringsutgifter. Skillet mellom drifts- og investeringsutgifter er i denne sammenheng vesentlig. SVRØ rekvirerer også bompenger til godkjente investeringer. Revisjonen forutsetter at fylkesrådmannen har en god oppfølging av at disse prosjektene ikke blir belastet med andre utgifter enn de som tilhører prosjektene. Fylkeskommunen og SVRØ benytter ulike regnskapsprinsipper og det medfører utfordringer ved avstemming av gjeld/tilgodehavende mellom fylkeskommunen og SVRØ. Fylkesrevisjonen forutsetter at fylkesrådmannen regelmessig følger opp fylkeskommunens mellomregnskapskonto mot SVRØs mellomregnskapskonto. Side159 8

160 7.2 Internkontroll Fylkesrevisjonen har i løpet av året hatt kontakt med fylkesrådmannen om tiltak som kan bedre internkontrollen og redusere risikoen for misligheter. I forbindelse med regnskapsrevisjonen er det avdekket en del mangler knyttet til utøvelse av attestasjons- og anvisningsmyndighet i fylkeskommunens virksomheter. Disse oppgavene er slike tilfeller utøvd av personer som ikke har denne fullmakten. Attestasjon og anvisning har også blitt utført av de samme personene og dette skjer i virksomheter som er av en slik størrelse at arbeidsdeling bør være mulig. Revisjonen legger til grunn at fylkesrådmannen har lagt vekt på å etablere gode internkontrollløsninger i forbindelse med etablering av et nytt økonomi- og HR-system fra Revisjonen forutsetter at det blant annet vil bidra til at delegert myndighet og fullmakter blir fulgt opp og overholdt på en bedre måte. Revisjonen er også opptatt av at det er valgt løsninger i systemene (f.eks. sperrer) som minimerer feil mv. Den kommunikasjonen som er mellom fylkesrådmannen og revisjonen i denne type saker oppfattes som svært positiv. Revisjonen ser blant annet positivt på fylkesrådmannens arbeid med å forbedre ulike systemer og sikre at bestemmelser blir fulgt. Revisjonen mener at fylkesrådmannen legger vekt på å ivareta sitt ansvar for internkontrollen. 7.3 Virksomhetsbesøk Revisjonen har som et ledd i regnskapsrevisjonen gjennomført virksomhetsbesøk i løpet av året. Det er skrevet rapporter etter besøkene som blant annet beskriver de interne kontrollrutinene i virksomhetene. Rapportene blir oversendt den enkelte virksomhet og de inneholder ofte noen anbefalinger til endringer av rutiner. Revisjonen har registrert at virksomhetene blant annet kan bedre sine rutiner knyttet til inngåelse av arbeidsavtaler ved vikariater. Det mangler arbeidsavtaler og disse skal være skriftlige uansett arbeidsforholdets varighet. Enkelte virksomheter har vanskelig for å dokumentere at de har interne kontrollrutiner for oppfølging av lønn og regnskap og de har ikke tilfredsstillende systemer som gir oversikt over inventar og utstyr. Noen virksomheter har ikke innført bruk av kjørebøker, selv om det er retningsiinjer for dette i fylkeskommunen. Rutiner for kontanthåndtering kan bedres ved et par virksomheter og likeledes at salg skjer i tråd med merverdiavgiftslovens bestemmelser. Kopi av rapportene er oversendt fylkesrådmannen og revisjonen forutsetter de de anbefalingene som er fremmet i rapportene vil bli fulgt opp på en god måte. 7.4 Rutine for oppfølging av balansen I følge fylkeskommunens rutiner for avstemming av balansen er det den enkelte virksomhet som har ansvaret for oppfølging og avstemrning av egne balansekonti med unntak av leverandørreskontro som blir avstemt av økonomiseksjonen i fylkeskommunen. Fylkeskommunen har avsternt balansen pr , og det er utarbeidet en samlet oversikt over avstemte balansekonti med dokumentasjon. Revisjonenes gjennomgang viser at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon for alle balanseposter i tråd med bokføringslovens 11. Side160

161 8 Fylkesrevisjonens konklusjon Akershus og Østfold fylkesrevisjon har revidert Østfold fylkeskommunes årsregnskap for 2012 i tråd med god kommunal revisjonsskikk. Vi mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter samt fylkesrådmannens årsberetning, tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir et riktig uttrykk for Østfold fylkeskommunes økonomiske stilling og aktivitet i Utover det som fremgår av denne redegjørelsen og vedlagte revisjonsberetning til Østfold fylkeskommunes regnskap, har vi ingen merknader til fylkeskommunens årsregnskap for Sarpsborg, 15. april 2013 trirl tia Ketil Roppestad Linda Undrum revisjonsdirektør fagansvarlig for regnskapsrevisjon Side161 10

162 Østfold frilt-esk<nnmune Til fylkestinget i Østfold fylkeskommune: Kontrollutvalget har i møte 15. mai 2013 behandlet Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet for 2012, revisjonsberetningen fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon av 15. april 2013, fylkesrevisjonens redegjørelse til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for 2012 og fylkesrådmannens årsberetning for I tillegg har revisor og fylkesrådmannen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger. Østfold fylkeskommunes årsregnskap for 2012 er avlagt med et overskudd/mindreforbruk på kr ,50, og et positivt netto driftsresultat på kr ,81. Det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat på kr ,00. Kontrollutvalget vil under henvisning til de foreliggende dokumenter gi uttrykk for følgende: Overskuddet - I Østfold fylkeskommunes driftsregnskap for 2012 er det inntektsført 67,5 mill kroner i utbytte fra Østfold Energi AS. Av dette er 7,5 mill kroner avsatt til Regionalt utviklingsfond. Det er også inntektsført ca 13,4 mill kroner i merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer som i fremtiden vil måtte inntektsføres i investeringsregnskapet. Fylkestinget må være forberedt på endringen i regnskapsføring av merverdiavgifts-kompensasjon, da den kan medføre utfordringer i forhold til å balansere driftsregnskapet i årene fremover. Uten utbytte fra Østfold Energi AS, merverdiavgiftskompensasjon fra investeringene og inntektsføringen av det positive premieavviket som gjelder pensjoner, ville netto driftsresultat vært avlagt med et negativt resultat (underskudd) på ca 40 mill kroner. Langsiktig gield - Økonomiplanen for viser at fylkeskommunen også i årene fremover vil ha behov for å finansiere deler av investeringene med låneopptak. Det er positivt at man i perioden legger opp til at den samlede lånegjelden ikke skal øke. I 2012 er det utgiftsført ca 135 mill kroner i renter og avdrag på fylkeskommunens lån. Renter og avdrag er betydelige utgifter som har stor innvirkning på fylkeskommunens handlefrihet. Investerin sre nska et Når det gjelder investeringsregnskapet er det et avvik på ca 105 mill kroner mellom regulert budsjett og regnskap per I henhold til gjeldende bestemmelser for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet skal budsjettet reguleres til forventet aktivitet i året. For en del investeringsprosjekter burde budsjettet vært redusert vesentlig. Regnskapet viser at det er tatt opp ca 120 mill kroner mer i lån enn det som har vært Side162

163 behovet i For senere år bør låneopptakene i større grad samsvare med fremdriften i investeringene. Finansforvaltnin - Det ble vedtatt nytt "Reglement og fullmakt for Østfold fylkeskommunes finansforvaltning" i Fylkesrevisjonen mener at fylkesrådmannen har holdt seg innenfor de økonomiske rammer og den finansielle risiko som fremgår av fylkeskommunens reglement og fullmakt når det gjelder finansplasseringer i 2012, og rapportert til fylkestinget som foreskrevet. Fylkeskommunen hadde ved utløpet av året plassert ca. 620 mill. kroner i ulike sertifikater og obligasjonsporteføljer. Omfanget av plasseringer er betydelig og fylkesrådmannen har redegjort for disse i sin årsberetning i tillegg til at de er omtalt i note nr 13 og 14 til regnskapet. Intern kontroll - Fylkesrevisjonen har i løpet av året hatt kontakt med fylkesrådmannen om tiltak som kan bedre internkontrollen og redusere risikoen for misligheter. I forbindelse med regnskapsrevisjon er det avdekket en del mangler knyttet til utøvelse av attestasjons- og anvisningsmyndighet i fylkeskommunens virksomheter. Revisjonen legger til grunn at fylkesrådmannen har lagt vekt på å etablere gode løsninger knyttet til internkontroll i forbindelse med etablering av nytt økonomi- og HR-system fra Det forutsettes at delegert myndighet og fullmakter vil bli fulgt opp og overholdt på en bedre måte. F Ikesve re nska et Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) og fylkeskommunen benytter ulike regnskapsprinsipper. Det medfører utfordringer ved avstemming av gjeld/ tilgodehavende mellom fylkeskommunen og SVRØ. Kontrollutvalget forutsetter at fylkesrådmannen regelmessig avstemmer og følger opp mellomregnskapskonti mellom fylkeskommunen og SVRØ. Kontrollutvalget viser for øvrig til det som fremgår av revisors redegjørelse til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for 2012 og forutsetter at fylkesrådmannen følger opp de forhold som er påpekt i denne. Sarpsborg, 15. mai Rolf SigmuicFKlerud leder av kontrollutvalget Kopi til fylkesutvalget Side163

164 Saksnr.: 2013/912 Løpenr.: 31061/2013 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Tertialrapport pr. 1. tertial 2013 Vedlegg 1. Nøkkeltallsrapport 1. tertial 2013 Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : 1. Kr 7,5 mill av mottatt utbytte fra Østfold Energi avsettes til Regionalt Utviklingsfond. 2. Byggebudsjettet for Askim vgs tilbygg blokk F styrkes med kr 3 mill, midlenes dekkes fra budsjetterte midler til arealeffektivisering. 3. Byggebudsjettet for Skjeberg folkehøgskole nytt kjøkken styrkes med kr 1 mill, midlene dekkes ved bruk av tidligere inndratte lånemidler. 4. De budsjetterte skatteinntektene økes med kr 4,9 mil, posten for rentekompensasjon reduseres med kr 2,5 mill og opplæringstilbudet for minoritetsspråklige styrkes med kr 2,4 mill ihht Fu-sak 195/ Tertialrapporten pr tas for øvrig til orientering. Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Votering: Side164

165 Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : 1. Kr 7,5 mill av mottatt utbytte fra Østfold Energi avsettes til Regionalt Utviklingsfond. 2. Byggebudsjettet for Askim vgs tilbygg blokk F styrkes med kr 3 mill, midlenes dekkes fra budsjetterte midler til arealeffektivisering. 3. Byggebudsjettet for Skjeberg folkehøgskole nytt kjøkken styrkes med kr 1 mill, midlene dekkes ved bruk av tidligere inndratte lånemidler. 4. De budsjetterte skatteinntektene økes med kr 4,9 mil, posten for rentekompensasjon reduseres med kr 2,5 mill og opplæringstilbudet for minoritetsspråklige styrkes med kr 2,4 mill ihht Fu-sak 195/ Tertialrapporten pr tas for øvrig til orientering. Bakgrunn for saken Tertialrapporten er fylkesrådmannens offisielle rapportering i henhold til forskrift om kommunal og fylkeskommunal rapportering. Budsjettområde Avvik ift. regulert budsjett Frie inntekter og finansposter - Rammetilskudd kr 0 mill - Skatt og inntektsutjevning + kr 16,3 mill - Andre generelle statstilskudd - kr 2,5 mill - Netto renter og avdrag - kr 2,5 mill Rammeområdene Lønnsvekst kr 7,8 mill Premieutgifter pensjon (KLP og SPK) +/- kr 0 mill Mva-komp. investeringer +/- kr 0 mill Tannhelsetjenester Balanse (+/- 0) Samferdsel, inkl. fylkesveger - kr 4,0 mill Opplæringstjenester - kr 5 mill Regional utvikling Balanse (+/- 0) Politisk styring og kontrollorganer Balanse (+/- 0) Administrasjon, fellestjenester og reserve Balanse (+/- 0) Samlet prognose kr 10 mill 1) 1) Premieavvik Klp og Spk er holdt utenfor tabellen Tabellen viser et sammendrag av prognosene/avvikene for de enkelte deler av det regulerte budsjettet. Det største avviket er knyttet til anslått merinntekter fra skatt/inntektsutjevningen på drøyt kr 16,3 mill. Det største avviket som skyldes merforbruk er knyttet til opplæringsområdet på kr 5 mill. For en nærmere forklaring, vises det til beskrivelsen av det enkelte rammeområdet. 2 Side165

166 Frie inntekter og finansposter DRIFTSBUDSJETT - 1A Regnskap Regnskap Regulert Vedtatt Forbruk i % Beløp i mill kr pr april pr april Budsjett (RB) Budsjett av regulert b Fylkeskommunens frie inntekter 805,9 843,5 2543,4 2543,4 33,2 - Herav skatt på inntekt og formue 1) 343,4 367,4 1221,7 1221,7 30,1 - Rammetilskudd 2) 462,5 476,1 1321,7 1321,7 36,0 Andre generelle statstilskudd 3) 0,0 0,0 12,1 12,1 0,0 Sum frie disponible inntekter 805,9 843,5 2555,5 2555,5 33,0 Renteinntekter og utbytte 4) 10,4 5,4 89,4 89,4 6,0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 16,1 16,6 69,0 69,0 24,1 Avdrag på innlån til egne formål 0,0 0,0 66,5 66,5 0,0 Finansutgifter netto -5,7-11,2-46,1-46,1 24,4 Til fri disponibel avsetning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Herav til dekning av tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Øvrige avsetninger Bruk av fri disponibel avsetning 36,6 0,0 50,6 50,6 - Herav disponering av tidligere års overskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av øvrige avsetninger Avsetninger netto -36,6 0,0-50,6-50,6 0,0 Til finansiering av utgifter i investeringsbudsjettet 0,0 131,4 131,4 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 145,3 145,3 0,0 Til fordeling drift 836,9 832,2 2573,9 2573,9 32,3 1) Fylkesskatt 343,4 367,4 1221,7 1221,7 2) Rammetilskudd, innbyggertilskudd 428,3 441,3 1103,2 1103,2 Rammetilskudd, utgiftsutjevning 0,0 Skjønnstilskudd 3,2 3,2 8,0 8,0 Inntektsutjevning 31,0 31,6 210,5 210,5 3) Rentekompensasjon 0,0 0,0 12,1 12,1 4) Utbytte fra Østfold Energiverk 0,0 0,0 60,0 60,0 Renteinntekter 10,4 5,4 29,4 29,4 Rammetilskudd, skatteinngang og inntektsutjevning Pr april er følgende endringer i fylkeskommunens frie inntekter kjent: Vedtatt budsj. 13 Revidert prognose Endring Rammetilskudd: 1 103, ,2 0,0 Skjønnstilskudd: 8,0 8,0 0,0 Skatt: 1 221, ,4 19,7 Inntektsutjevning: 210,5 207,1-3, , ,8 16,3 I forbindelse med presentasjonen av Kommuneproposisjonen 7. mai ble det opplyst at skatteanslaget for 2013 ikke er oppjustert til tross økte skatteinntekter hittil i år (kr 200 mill). Dette må ses i sammenheng med varslet om en nedjustering av lønnsveksten inneværende år (ned fra 4% til 3,5%). Nedjusteringen av lønnsveksten vil bidra til å trekke ned veksten i skatteinntektene. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i månedsrapportene fremover. 3 Side166

167 Akkumulert skatteinngang , , ,0 Faktisk inngang 2012 Prognose 2013 Mill. kroner 1 000,0 750,0 500,0 250,0 0,0 Andre generelle statstilskudd I budsjettet for 2013 er det forutsatt at det vil bli utbetalt rentekompensasjon for skolebygg og fylkesveier på kr 12,1 mill. Dette synes for høyt da Husbankrenten som legges til grunn for beregningen nå er vesentlig lavere enn forutsatt. En beregning basert på dagens rentenivå indikerer at utbetalt rentekompensasjon vil kunne bli på om lag kr 9,6 mill, noe som er kr 2,5 mill lavere enn budsjettert. Til sammenligning ble det i 2012 mottatt kr 12,2 mill i rentekompensasjon, noe som var kr 2,9 mill mer enn budsjettert. Utbytte Østfold Energi I budsjettet for 2013, er det budsjettert med kr 60 mill i ordinært utbytte fra Østfold Energi AS, utbytte utover dette vil bli avsatt til Regionalt utviklingsfond. Selskapet har på generalforsamlingen den 29.april vedtatt å dele ut samlet kr 135 mill i utbytte til eierne, noe som betyr kr 67,5 mill for Østfold fylkeskommune. Dette betyr at utbyttet er i tråd med det som er budsjettert, og at Regionalt utviklingsfond vil bli styrket med kr 7,5 mill. Rente- og avdragsutgifter Renteutgifter Samlet volum på fylkeskommunens låneportefølje var pr 30. april 2013 på kr 1,825 mrd. Gjennomsnittsrenten i fylkeskommunens låneportefølje er 3,17% ved utløpet av 1. tertial 4 Side167

168 (3,15% pr 31. desember 2012). Endringen skyldes at långivers margin er økt fra 0,20% ved siste årsskifte til 0,25% ved 1. tertial. Når det gjelder fastrenter er dette etablert som rentebytteavtaler (renteswapper). Disse er slik at fylkeskommunen mottar flytende rente lik 3M nibor fra motparten (banken) og betaler den faste, avtalte renten tilbake (til banken). Dette gir fylkeskommunen lavere fastrentekostnad sammenlignet med ordinære fastrentelån - i tillegg til at porteføljen blir mer fleksibel både med hensyn til konkurranseutsetting av lån og tilpasning av renterisiko. Renteswappene har et omfang som gjør at forholdet mellom lån med fast- og flytende rente er 47/53 pr 30. april. Gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) i låneporteføljen er 2,42 år og rentefølsomheten (verdiendring) er 2,37%. Samlet overkurs (kostnad hvis fastrentelån skulle innløses i dag) på lån og rentebytteavtaler i låneporteføljen er 87 millioner kroner, eller 4,74% pr 30. april. Markedet priser inn (forwardrenten) at den korte renten i Norge skal holde seg lav i 2013 og deretter stige noe ut over i økonomiplanperioden. Regulert budsjett Regnskap pr. april Prognose Avvik kr 69,0 mill kr 16,6 mill kr 67,0 mill kr 2,0 mill Avdrag Pr. april er det ikke regnskapsført noe avdrag, dette skyldes at man ikke betaler avdragene løpende, men i stedet avtaler innbetaling av beregnet avdrag med långiverne. Regulert budsjett Regnskap pr. april Prognose Avvik kr 66,5 mill kr 0,0 mill kr 66,5 mill kr 0,0 mill Budsjettert avdrag samsvarer med beregnet minimumsavdrag, inkl. ubrukte lånemidler. Renteinntekter Pr. april var det regnskapsført kr 6,3 mill i ordinære renteinntekter. Regulert budsjett Regnskap pr. april Prognose Avvik kr 29,4 mill kr 6,2 mill kr 24,9 mill - kr 4,5 mill Gjennomsnittlig saldo på konsernkontoen i perioden januar til april var kr 152,5 mill ekskl. eksterne kortsiktige plasseringer. De eksterne plasseringene pr. april fremgår av tabellen under: Forvalter Fond Beløp Andel % Durasjon Avkastning % Fondsforvaltning AS Pluss Obligasjon 0,4 0,1 2,00 1,72 KLP Fondsforvaltning AS KLP Obligasjon Global I 0,3 0,0 N/A 1,92 KLP Fondsforvaltning AS KLP Rentefond II 92,4 13,4 1,00 1,12 Nordea Konsernkonto 154,4 22,4 0,00 0,85 Nordea Nordea Likviditet III 2,0 0,3 0,25 1,06 Nordea Nordea Likviditet Pluss 51,1 7,4 0,25 1,07 Nordea Nordea Likviditet Pensjon 149,8 21,7 0,25 1,75 Nordea Nordea Likviditet OMF 135,5 19,7 0,25 1,03 Storebrand Storebrand Rente+ 25,9 3,8 0,25 1,94 Totalt 611,8 88,8 1,08 5 Side168

169 Samlet kapital til forvaltning var ved utgangen av mars 2013 på kr 457,4 mill, opp fra kr 619,9 mill ved inngangen på året. I tillegg til bankinnskudd er midlene plassert i til sammen 8 rentefond. Ved utgangen av mars 2013 utgjør fondene ca 74% av samlet kapital. Alle fondene ga bedre avkastning enn bank i første kvartal. Mens bank ga 0,85%, varierte fondene fra 1,03% (KLP Pengemarked) til hele 1,92% (KLP Obligasjon Global I). Det konstateres at KLP Obligasjon Global I fortsetter å levere god avkastning til ØFK. Porteføljen har lav renterisiko ved at hele 72% av kapitalen har kort rentedurasjon, gjennomsnittlig 3 måneders løpetid (til utløp/ renteregulering). De resterende 18% har gjennomsnittlig løpetid på 12 måneder. Rammeområdene DRIFTSBUDSJETT - 1B Regnskap Regnskap Regulert Vedtatt Forbruk i % Beløp i mill kr pr april pr april Budsjett (RB) Budsjett (RB) av regulert b Rammeområder - Netto driftsrammer Premieavvik/ amortisering 0,0 0,0 22,4 22,4 0,0 Momskompensasjon - investeringer -9,0-6,9-55,9-55,9 12,3 Tannhelsetjenester 36,8 35,2 99,6 99,6 35,3 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 91,6 104,6 492,3 492,3 21,2 Videregående opplæringstjenester 474,9 520,1 1711,1 1712,7 30,4 Regional utvikling 28,4 40,6 122,8 122,8 33,1 Politisk styring og kontrollorganer 9,3 10,8 36,5 36,5 29,6 Administrasjon, fellestjenester og reserve 43,9 49,9 145,1 143,6 34,4 Sum fordelt til drift 675,8 754,3 2573,9 2573,9 29,3 Lønns- og prisvekst generelt Lønnsveksten i 2013 anslås nå til 3,5 pst, mot 4,0 pst. i nasjonalbudsjettet for 2013, og som er lagt til grunn for 2013-budsjettet. For Østfold fylkeskommune utgjør dette isolert en mulig kostnadsbesparelse på om lag kr 7,8 mill. Pr dato melder imidlertid flere virksomheter at det synes som om lønnsveksten ligger noe høyere enn de sentrale forutsetningene. Det synes derfor ikke å være grunnlag for å nedjustere lønnsbudsjettet nå. Fylkesrådmannen vil følge utviklingen og komme tilbake til den i neste tertialrapport. Pensjonsutgifter I budsjettet for 2013 ble det lagt til grunn satser på 54,9% og 22,5% for hhv. politikere og ansatte tilknyttet pensjonsordningen i KLP. Satsene er basert på fylkeskommunens egne beregninger og skal dekke alle utgifter knyttet til den løpende pensjonspremien inkl. reguleringspremien. Pr dato foreligger det ingen signaler om avvik fra dette. Premieavvik/amortisering Det er budsjettert med amortisering (tilbakeføring av tidligere års inntektsførte premieavvik) av et premieavvik på kr 22,4 mill for Det varsles ikke om avvik i tilknytning til dette. Det antas at også årets premieavvik både for Klp og Spk vil bli positive, men betydelig lavere enn fjorårets. Disse vil først bli endelig kjent i januar Momskompensasjon investeringer Det er innbetalt kr 6,9 mill i momskompensasjon pr. april. Dette er noe mindre enn det som var innbetalt på samme tid i fjor, det er allikevel ingen grunn til å anta at årets anslag på 6 Side169

170 nesten kr 55,9 mill ikke vil nås. Prognosen for mva-kompensasjonen fra investeringer er usikker, og avhengig av hva den endelige investeringsaktiviteten blir på årsbasis. Politisk styring og kontrollorganer Det forventes at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. Disposisjonspostene Bruken av disposisjonspostene var ukjent når budsjettet ble vedtatt og disposisjonspostene er lagt til rammeområdet politisk styring og kontrollorganer. Når bruken er kjent skal budsjettet flyttes til det rammeområdet hvor aktiviteten er. Pr. april er det ikke foretatt noen disponeringer. Utvalg/ komité, kommentar Disp. Vedtak Beløp kr Saldo pr april Fylkesutvalget OKH SMK Administrasjon, fellestjenester og reserve Det forventes at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. Videregående opplæringstjenester Prognosen pr 30. april for rammeområdet totalt, er et merforbruk på inntil kr 5 mill ved årets slutt. Merforbruket kan dels knyttes til sentrale poster og dels til forhold ved de videregående skolene. Det meldes om mulige overskridelser på følgende områder: Spes.ped.området er fortsatt utfordrende. Høsten 2013 skal det etableres et tilrettelagt tilbud for autister ved Kalnes vgs. Dette er pedagogisk sett et nødvendig tilbud, men utgiftene er ikke fanget opp i budsjettet og det kan gi en overskridelse på inntil kr 2 mill for inneværende år. I tillegg melder fortsatt en del av de videregående skolene at spes.ped., på grunn av økende antall elever med store tilpasningsbehov, er det mest krevende området å få i balanse. Budsjettet til fagopplæring i bedrift ble betydelig styrket i Om styrkingen er tilstrekkelig avhenger av i hvilken grad målene om økning i antall lærlinger/ lærekandidater nås. Det gis også et betydelig ekstratilskudd i tilknytning til lærekandidater i VTA-bedrifter (varig tilrettelagt arbeid), et tiltak som er relativt kostnadskrevende. Fylkesrådmannen vil gå gjennom de økonomiske aspektene i denne ordningen med fokus på å unngå merforbruk, uten at tilbudet forringes. Søkningen til opplæringstiltak for voksne med rett er så stor at bevilgede midler stort sett benyttes til igangsetting av nye kurs. For å sikre at flest mulig voksne skal få opplæring, har det gjennom flere år vært prioritert å igangsette kurs med mange 7 Side170

171 søkere. Dette har medført at voksne som søker opplæring innen fagområder med få søkere kan bli stående uforholdsmessig lenge i kø før de får tilbud om opplæring. For å opprettholde nivået på voksenopplæringen og samtidig sikre ovennevnte gruppe et opplæringstilbud innen rimelig tid, vedtok Fylkestinget ved forrige økonomiplanrullering å styrke budsjettet med kr 2 mill. Det arbeides for tiden med å oppfylle fylkestingets forventning om en gjennomgang av ventelistene for å sikre at de som har ventet lengst skal få et tilbud så raskt som mulig. Dette dreier seg i hovedsak om kurs med én eller få søkere, noe som har vist seg å være kostnadskrevende, og gjør det derfor vanskelig å oppfylle fylkestingets andre forventning; å opprettholde kursnivået fra Prioriteringen av voksne som har stått lenge på venteliste medfører at færre «volumkurs» kan bli igangsatt fra høsten 2013, hvilket medfører at ventelistene igjen vil kunne øke hvis det ikke tilføres friske midler På grunn av ombygging av St. Olav vgs skal ni klasser i en periode på tre år motta opplæringen i lokalene til Greåker vgs. Dette vil medføre ekstrautgifter både til transport, reisetid og ekstra personalressurser. For inneværende år vil dette medføre en ekstrautgift på ca kr 0,7 mill, som fylkesrådmannen søker å dekke innenfor eksisterende ramme. Fylkesrådmannen vil følge situasjonen nøye og iverksette nødvendig tiltak for å holde utgiftsnivået nede, blant annet gjennom en full gjennomgang av sentrale poster på området. Som en del av styringsdialogen skal det også avholdes ressursmøter med de videregående skolene før sommeren, og her vil situasjonen ved den enkelte skole bli vurdert. Så tidlig på året er det knyttet usikkerhet til prognosen. Uavklarte momenter som også kan påvirke resultatet ved årets slutt er vårens lønnsoppgjør, ressursbehov i tilknytning til spes.ped. og behovet for opprettelse av alternative Vg3-klasser for elever som ikke blir formidlet til læreplass. Den ordinære tilbudsstrukturen for høsten er heller ikke helt avklart ennå, men på dette området vil budsjettet sannsynligvis gå i balanse. Fylkesutvalget vedtok i sak 195/2012 igangsetting av opplæringstilbud for minioritetsspråklige i samarbeid med NAV. Det ble videre vedtatt at «Endelig finansiering avklares i forbindelse med behandlingen av første tertialrapport 2013». Fylkesrådmannen foreslår derfor inndekning i denne saken på kr 2,4 mill. Tannhelsetjenester Det er så langt en reduksjon i egenbetaling fra pasienter i forhold til budsjettet, og fylkesrådmannen vil følge utviklingen nøye. Regional utvikling Det meldes ikke om avvik i forhold til budsjett pr. april. Samferdsel inkl. fylkesveger Rammeområdet har sesongvis forskyvning i utgiftene i forhold til budsjettet. Dette vil utjevnes ved årsavslutning. Det kan påregnes et underskudd under tjenesten «spesialskyss», hvis det ikke iverksettes korrigerende tiltak. Se kommentar under fagområdet kollektivtrafikk. Ellers kjenner vi ikke til andre forhold som tilsier at rammeområde Samferdsel ikke vil gå i balanse i Side171

172 Kollektivtrafikk Virksomhetens totale årsprognose viser et overforbruk på ca kr 4 mill som skyldes økte kostnader på spesialskyss. Dette er i hovedsak begrunnet med oppstart av nytt anbud på spesialskyss i Indre Østfold, Moss og Halden. Østfold kollektivtrafikk har ansvaret for elever som går på alternativ skole i forhold til nærskolen. Dette er elever som har rett til spesialskyss, men det er knyttet uenighet til fordeling av kostnaden mellom Østfold fylkeskommune og kommunene. I verste fall kan dette medføre en ekstra kostnad for Østfold fylkeskommune på ca kr 5-7 mill i De øvrige funksjonene forventes å være på budsjett. Bilruter har pr 1. tertial et positivt avvik i forhold til budsjett som skyldes en reduksjon i prisjustering på kontrakter for kjøp av busstjenester. Oppstart av nye kontrakter i Nedre Glomma og Indre Østfold fra og med 1 juli 2013, vil sannsynligvis gi økte kostnader. Denne økningen vil imidlertid kunne dekkes av besparelsen nevnt ovenfor. Tiltak for virksomheten samlet For å bidra til å redusere overforbruket på spesialskyss arbeides det videre med å bedre samkjøring. Som en beredskap for å kunne dekke inn overforbruk, planlegges det for en mulig reduksjon i busstilbudet. Denne reduksjonen iverksettes om nødvendig fra ruteendring ca 20. august 2013, og vil kunne innebære en reduksjon i tilbudet tilsvarende 2-3 %. Et slikt tiltak vil ikke bli igangsatt uten politisk aksept. Virksomheten vil følge utvikling nøye i de neste månedene. Investeringer Fylkevegene Foreløpig investeringsprogram for 2013 ble behandlet av fylkestinget i desember Rammen på kr 108,9 mill er uforandret. Det har i perioden kommet behov for endringer og det vil i fylkestinget juni 2013 bli behandlet et revidert investeringsprogram. De største uavklarte postene er inndekning av kostnadssprekk på sideveisprosjekt Vamma Ringnesdalen og inntekter på salg av eiendom på Kråkerøyforbindelsen fv 108. Askim vgs tilbygg blokk F Ombygging av eksisterende gym.bygg, samt tilbygg med ny idrettshall. Bygget ble tatt i bruk vår 2012 og avsluttende arbeider til sommeren med bl. a utendørsanlegg, utebelysning etc. Ombyggingen av Askim E-blokk ble sist behandlet fylkestinget der den økonomiske rammen for prosjektet var på kr 25 mill. Status nå er at prosjektet er så godt som ferdigprosjektert og klart å sende ut på anbudskonkurranse. Generelt er erfaringen at ombygging av «gamle» bygg ofte fører med seg mange utforutsette tilleggskostnader, noe som også gjelder dette prosjektet. Endelig oversikt over tilleggskostnader vil først kunne legges frem da priser fra entreprenører har kommet inn, men estimerte tilleggskostnader ligger i størrelsesorden kr 3 mill. Byggearbeidene beregnes å kunne startes opp høst 2013 med ferdigstillelse vår Skjeberg fhs. 9 Side172

173 Dette prosjektet har en kostnadsramme på kr 32 mill. Prosjektet, som innebærer ombygging av kantina og kjøkken samt nytt inngangsparti og fellesareal, er nå startet opp med produksjon på byggeplass. Prosjektet ble sist politisk behandlet i sak til OKH komiteen Noen uforutsette kostnader samt etablering av midlertidig kjøkken vil utgjøre en ekstrakostnad på om lag kr 1 mill for prosjektet. Kalnes Fjøs Siste politiske behandling var Fylkesutvalget 07/6-12 og Fylkestinget 20/6-12. Rammen er kr 19 mill fjøs + kr 4 mill til serviceavdeling = 23 mill fordelt på Det er laget en oppdatert kalkyle den på ca kr 25 mill inkludert serviceavdeling. Ekstrakostnaden i forhold til opprinnelig budsjett er på grunn av fjøsets størrelse og nyere byggetekniske krav der vi bla må sprinkle for å brannsikre bygningen. Fylkesrådmannens vurdering Det er ennå så tidlig på året at prognosene er beheftet med stor usikkerhet. Selv om det for flere av rammeområdene melder om avvik vil ikke fylkesrådmannen foreslå budsjettendringer knyttet til disse. Dette til tross for at også regnskapsresultatet for 2012 indikerer press på rammene. I stedet er det ønskelig at iverksatte tiltak, stram styring og lavere lønnsvekst får effekt først. Når det gjelder de byggebudsjettene knyttet til Askim vgs, Skjeberg folkehøgskole og ny driftsbygning på Kalnes foreslår fylkesrådmannen at rammen for Askim vgs tilbygg blokk F og Skjeberg folkehøgskole styrkes ved å benytte udisponerte arealeffektiviseringsmidler inneværende år, samt inndratte lånemidler tidligere år (2012). Nytt fjøs på Kalnes vurderes styrket i forbindelse med årsbudsjettet for 2013 etter prisene i anbudene er kjent. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 6. Kr 7,5 mill av mottatt utbytte fra Østfold Energi avsettes til Regionalt Utviklingsfond. 7. Byggebudsjettet for Askim vgs tilbygg blokk F styrkes med kr 3 mill, midlenes dekkes fra budsjetterte midler til arealeffektivisering. 8. Byggebudsjettet for Skjeberg folkehøgskole nytt kjøkken styrkes med kr 1 mill, midlene dekkes ved bruk av tidligere inndratte lånemidler. 9. De budsjetterte skatteinntektene økes med kr 4,9 mil, posten for rentekompensasjon reduseres med kr 2,5 mill og opplæringstilbudet for minoritetsspråklige styrkes med kr 2,4 mill ihht Fu-sak 195/ Tertialrapporten pr tas for øvrig til orientering. Sarpsborg, 16. mai Side173

174 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 11 Side174

175 Nøkkeltallsrapportlåneporteføljeog finansplasseringer- pr Østfoldfylkeskommune jfr. "Forskrift om kommunersogfylkeskommunersfinansforvaltning" - treri kraft 1. juli Forskriften JA NEI Er finansreglementet vedtatti inneværendefylkestingsperiode? 2 KRAV: Reglementet skalvedtasminsténgangi valgperioden X Er reglementetvurdertavuavhengigkompetanse? 5 Krav: Reglementet skalvurderesavuavhengigkompetanse. X Er finansreglementet basertpåfylkeskommunensegenkunnskap? 3 X Er detetablertrutinerfor finansiellrisiko? 8 Er underutarbeidelse, ferdigstilles KRAV: Rutinerfor vurderingavfinansiellrisiko skaletableres. Er rutinenefulgt? våren2013 Eksisterendepraksiserfulgt Er allelånetablerthoskilderhjemleti Finansreglementet? Tillattelånekilder:"bank,kredittforetak,sertifikat-ogobligasjonslån". X Rapport"nå" : IMM desember2012 Rapport"forrige" : IMM april 2013 Sammensetningav passiva: Nå Forrige Krav/limit Andellånmedfastrente: 47% 47% Minimumskrav: - Andellånmedflytenderente: 53% 53% Minimumskrav: - heravrentesikretfor % 78% heravrentesikretfor % 46% Gjennomsnittligrentebinding(durasjon): 2,42 2,59 Min.-/makskrav: 0-4 år Porteføljensfølsomhet 2,37 2,52 Lengsterentebindingutløper(år): Andelstørsteenkeltlåni porteføljen: 19,0% 19,0% Maksimalgrense: 35% Gjennomsnittligporteføljerente: 3,17% 3,15% Anslagrenteutgift2013(mill kroner) 67,0 66,8 Budsj.renteutg. Innløsningsverdipassiva(i prosent).negativ verdikommeri tilleggtil parikurs,mens positivverdikommertil fradragtil parikurs. -4,74% -4,51 Innløsningsverdipassiva(i mill kroner). Negativverdikommeri tilleggtil pålydende gjeld,menspositivverdikommertil fradrag til pålydendegjeld Andellånsomskalrefinansieresinnen1 år 11,60% 11,6 Maksgrense 40% Sammensetningav aktiva: Nå Forrige Krav/limit Status I. Likviditetsreserven: Minimumift likviditetsbehov 30dager Heravplasserti bank 154,4 69,0 Minimumandeli bank 100% II.Overskuddslikviditet: 457,4 619,9 Begrensninger / kravi finansreglement: 4.2.3Forvaltningenavoverskuddslikviditet a.bankinnskudd 1. Inntil 50MNOK,minimumratingBBB,FK>10MRD Maksimalgrense: 50MNOK 2. Inntil 250MNOK,minimumratingA Maksimalgrense: 250MNOK 3. Ubegrenset,hovedbankogbankmedmin. rating>aa 100% 100% Maksimalgrense: - 4. <50%kanhatidsbindinginntil 12mnd Maksimalgrense 50% b. rentefond PM-fond - lavrisiko,0-100%,max15%avfondetsfk - - Maksimalgrense 100% - PM-fond,0-70%,max10%avfondetsFK 53,2 138,4 Maksimalgrense 70% 11,60% Obligasjonsfond0-2,0-50%,max10%avfondetsFK 377,6 374,3 Maksimalgrense 50% 82,60% Obligasjonsfond2-4,0-30%,max10%avfondetsFK 0,4 32,6 Maksimalgrense 30% 0,10% InternasjonaltOF,0-10%,max10%avfondetsFK 0,3 49,1 Maksimalgrense 10% 0,10% Andrerentefond 25,9 25,6 Maksimalgrense 0 % 5,70% c.sertifikaterogobligasjoner 1. Sertifikater.Diversebegrensninger,sefinansreglement Obligasjoner.Diversebegrensninger,sefinansreglement - - III.Langsiktigefinansielleaktiva 0 0 Side175

176 Saksnr.: 2013/2308 Løpenr.: 31147/2013 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2013 Yrkesopplæringsnemnda /2013 Eldrerådet /2013 Arbeidsmiljøutvalget /2013 Hovedarbeidsmiljøutvalget /2013 Administrasjonsutvalget /2013 Fylkesrådet for funksjonshemmede /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Fylkestinget /2013 Økonomiplan Vedlegg 1. Økonomiplan Sammendrag for saken Økonomiplanen legges med dette frem for opplæring, kultur og helsekomiteen, samferdsel, miljø og klimakomiteen, yrkesopplæringsnemnda, administrasjonsutvalget, eldrerådet, fylkesrådet for funksjonshemmede, flerkulturelt kontaktutvalg og hovedarbeidsmiljøutvalget for uttalelse, og fylkesutvalget med forslag til innstilling. Kommunelovens krav Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for er lagt frem i henhold til Kommunelovens 44 som blant annet krever at økonomiplanen skal: Omfatte minst de fire neste budsjettår Omfatte hele fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden Være satt opp på en oversiktlig måte Anvise dekning for de utgifter og oppgaver som er satt opp for det enkelte år Integrere andre planer som omfatter avgrensede deler av fylkeskommunens virksomhet Side176

177 Kommuneproposisjonen for 2014 Kommuneproposisjonen ble fremlagt 7. mai, og fylkesrådmannen har tatt hensyn til føringer i denne. Om utformingen av økonomiplandokumentet Plandokumentet er utformet etter en felles mal for rammeområdene med tanke på helhet og lesbarhet. For det enkelte rammeområdet beskrives overordnede mål, strategiske planer og andre føringer, prioriterte oppfølgingsområder for hele perioden , samt innspill fra årsberetningen og prioriteringer til det første budsjettåret For noen av rammeområdene er det gitt en kortfattet, punktvis fremstilling, mens andre rammeområder er gitt mer plass til beskrivelser av utfordringer og analyser. Det er ønskelig at utformingen av dette plandokumentet bidrar til at innholdet er lett tilgjengelig og at Økonomiplanen gir tilstrekkelig informasjon til å være et godt styringsverktøy for fylkeskommunen. Tilbakemeldinger om utforming og lesbarhet vil derfor kunne bidra til en stadig videreutvikling av dette plandokumentet. Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for Opplæring, kultur og helsekomiteens behandling: Votering: Opplæring, kultur og helsekomiteens innstilling : Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for Fylkesrådet for funksjonshemmedes behandling: Votering: 2 Side177

178 Fylkesrådet for funksjonshemmedes uttalelse/vedtak/innstilling : Administrasjonsutvalgets behandling: Representanten Rune Karlsen, Utdanningsforbundet, fremsatte følgende merknad: Gjennom «+25» har fylkeskommunen de siste åra vært i gjennom en gjennomgripende slankeprosess i den videregående opplæringen. Konsekvensen for den enkelte skole og den enkelte arbeidstaker er at ressursene har blitt knappe i mange sammenhenger. F. eks. har gruppestørrelsen økt gjennom sammenslåing av klasser/grupper, innkjøp av utstyr og læremidler er redusert, det settes ikke inn vikar ved fravær og muligheten for å gi elever tilpassa opplæring og spesialundervisning er redusert. Det foreliggende forslag til økonomiplan innebærer ikke en bedring for den økonomiske, pedagogiske og arbeidsmiljømessige situasjonen i de fylkeskommunale skolene, i beste fall er det «status quo». Vikarsituasjonen i de videregående skolene er foruroligende. Mange elever får ikke oppfylt sin rett til opplæring og lovfesta timetall fordi det ofte ikke settes inn kvalifisert vikar ved fravær. Så mye som opp mot 50% av timene der faglærer er fraværende, dekkes ikke med kvalifisert vikar. Spesialundervisning og elever med rett til særskilt tilrettelegging er en stor utfordring framover. Antallet slike elever ser ut til å øke. Allerede nå meldes det om at særlig skoler med tilrettelagt avdelingen sliter med å få tilstrekkelige ressurser, og belastningen på andre deler av skolenes drift øker. Ledelsesressursen som beregnes gjennom budsjettmodellen (Paus-modellen) samsvarer ikke med det reelle forbruket av ressurser til ledelse ved den enkelte skole. Det betyr at ressurser som normalt skal brukes til undervisning og elevers rett til tilpassa opplæring, omdisponeres til ledelse. Kompetanse, videre- og etterutdanning er i liten grad et prioritert område. Fylkeskommunens satsing på bl.a. «kompetanse for kvalitet» har vært begrensa. Ut i fra politiske dogmer om at «læreren er viktig» og «vi trenger kompetente lærere» synes fylkeskommunens satsing på videre og etterutdanning å være beskjeden. Vi ber Østfold fylkeskommunens politikere om og bevisst styrke disse områdene i det foreliggende forslag til økonomiplan og framtidige budsjetter. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Rune Karlsens forslag fikk 2 stemmer (Utdanningsforbundet og Fagforbundet). 3 Side178

179 Administrasjonsutvalgets uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til innstilling tas til orientering. Hovedarbeidsmiljøutvalgets behandling: Arbeidstakernes representanter og fylkeshovedvernombudet i Hamu uttrykker bekymring for den fortetting/sammenslåing som skjer på yrkesfag og de utfordringer det skaper pedagogisk og arbeidsmiljømessig. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble tatt til orientering. Hovedarbeidsmiljøutvalgets uttalelse : Økonomiplan for tas til orientering. Arbeidsmiljøutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble tatt til orientering. Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse : Økonomiplan tas til orientering. Eldrerådets behandling: Votering: Eldrerådets uttalelse/vedtak/innstilling : 4 Side179

180 Yrkesopplæringsnemndas behandling: Representanten Terje Beck (H) framsatte følgende tilleggsforslag: Tidligere stortingsmeldinger har lagt til grunn ekstra midler for å øke antall læreplasser. Yrkesopplæringsnemnda går inn for at de midler som evt. blir lagt til grunn i statsbudsjettet 2014 for å øke antall læreplasser blir lagt inn i fylkesbudsjettet/økonomiplanen. Representanten Terje Beck (H) trakk senere sitt forslag. Representanten Jan Erik Skaar (tillitsvalgt yrkesfag) framsatte følgende tilleggsforslag: Yrkesopplæringsnemnda må gå inn for at det legges føringer slik at ikke sammenslåinger av grupper, dvs. ikke flere enn 15 elever pr. gruppe i yrkesfaglig studieprogram grunnet økonomi. Representanten Ulf Lervik (LO) framsatte følgende tilleggsforslag: Yrkesopplæringsnemnda er bekymret for lærlingsituasjonen med at alt for få får lærlingplass i arbeidslivet i Østfold. Ber om at dette følges opp med sterke verbale føringer i økonomiplan. Representanten Inger Christin Torp (Ap) framsatte følgende tilleggsforslag: Representantens Jan Erik Skaars tilleggsforslag sendes administrasjonen og ikke realitetsbehandles. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Inger Christin Torps tilleggsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 2 stemmer avgitt for Jan Erik Skaars tilleggsforslag. Ulf Lerviks tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for Yrkesopplæringsnemnda er bekymret for lærlingsituasjonen med at alt for få får lærlingplass i arbeidslivet i Østfold. Ber om at dette følges opp med sterke verbale føringer i økonomiplan. Yrkesopplæringsnemndas vedtak : Følgende forslag oversendes administrasjonen: Yrkesopplæringsnemnda må gå inn for at det legges føringer slik at ikke sammenslåinger av grupper, dvs. ikke flere enn 15 elever pr. gruppe i yrkesfaglig studieprogram grunnet økonomi. 5 Side180

181 Flerkulturelt råds behandling: Jostein Gjeldnes fra økonomiavdelingen møtte og orienterte om saken. Følgende forslag ble framsatt av Monica Gåsvatn (H): Økonomiplan for tas til orientering. Følgende omforente forslag ble framsatt: Flerkulturelt råd anbefaler at Østfold fylkeskommunes lokaler (vgs. bygningene) brukes mer fleksibelt, for å sikre økt tilgjengelighet for organisasjoner og ulike aktiviteter. Følgende forslag ble framsatt av Marit Larsen (IMDI): Til punkt 7.4 Regional utvikling i Økonomiplanen: I arbeidet med å ivareta kultur og kulturminner skal mangfoldet i Østfolds befolkning gjenskape blant annet den økende andelen innvandrere. Følgende forslag ble framsatt av Bushra Gazanfar: Under «rekruttering» på side 52 i økonomiplanen, legge til følgende punkt: Fylkeskommunen vil aktivt rekruttere personer med innvandrerbakgrunn, for å sikre at fylkeskommunens ansatte gjenspeiler befolkningen i fylket. Følgende forslag ble framsatt av Monica Gåsvatn (H): Flerkulturelt råd anbefaler at Østfold fylkeskommune innenfor fagområdet videregående opplæring, har fokus på elevene med særskilte behov, spesielt knyttet til norsk opplæring og behovet for bedre grunnkompetanse. Votering: De fremlagte forslagene ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds innstilling : 1. Økonomiplan for tas til orientering. 2. Flerkulturelt råd anbefaler at Østfold fylkeskommunes lokaler (vgs. bygningene) brukes mer fleksibelt, for å sikre økt tilgjengelighet for organisasjoner og ulike aktiviteter. 3. Til punkt 7.4 Regional utvikling i Økonomiplanen: I arbeidet med å ivareta kultur og kulturminner skal mangfoldet i Østfolds befolkning gjenskape blant annet den økende andelen innvandrere. 4. Under «rekruttering» på side 52 i økonomiplanen, legge til følgende punkt: Fylkeskommunen vil aktivt rekruttere personer med innvandrerbakgrunn, for å sikre at fylkeskommunens ansatte gjenspeiler befolkningen i fylket. 5. Flerkulturelt råd anbefaler at Østfold fylkeskommune innenfor fagområdet videregående opplæring, har fokus på elevene med særskilte behov, spesielt knyttet til norsk opplæring og behovet for bedre grunnkompetanse. 6 Side181

182 Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for Sarpsborg, 14. mai 2014 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 7 Side182

183 Saksnr.: 2010/532 Løpenr.: 30773/2013 Klassering: 033 Saksbehandler: Torhild Kongsness Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 for Vannregion Glomma Vedlegg 1. Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 Bakgrunn for saken Handlingsprogrammet 2013 og årsrapport 2012 for vannregion Glomma legges nå fram for fylkeskommunene i vannregionen til behandling og behandles i styringsgruppen for Vannregion Glomma 24.mai. Handlingsprogrammet for vannregion Glomma 2013 er forvaltningsplanens 1 handlingsdel og bygger på tiltaksprogrammet til gjeldende forvaltningsplan for vannregion Glomma. Handlingsprogrammet gir en oversikt over prioriterte tiltak som sektormyndigheter og kommuner skal gjennomføre i Tiltaksrapporteringen viser status for gjennomføring av tiltak i vedtatt tiltaksprogram i Det regionale tiltaksprogrammet omfatter tiltak som må gjennomføres for at miljømålene skal kunne nås innen utgangen av I tråd med vannforskriften 25 skal tiltakene være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, dvs. innen Handlingsprogrammet 2013 og årsrapporteringen (tiltaksrapporteringen) for 2012 er i år slått sammen til et dokument. Vi mener at dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere gjennomføringen av tiltak og oppfølging av gjeldende planer. Vannregion Glomma utarbeider årlige handlingsprogrammer og årsrapporter. Vannregionmyndigheten i Glomma har derfor en god oversikt over tiltaksgjennomføringen i vannregionen. 1 Forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet for Glomma/Indre Oslofjord ble vedtatt fylkesvis som en regional plan etter plan og bygningslovens bestemmelser 8-4 høsten Forvaltningsplanen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni Side183

184 I det kombinerte handlingsprogrammet og årsrapport gis det en oversikt over kostnadene for tiltakene, også pr. tiltaksområde på vannområde og vannregionnivå. Dokumentet gir også en beskrivelse av utfordringer som må håndteres dersom miljømålene skal nås. Dokumentet omfatter de åtte vannområdene eller delvannområdene som inngår i forvaltningsplanen. Tre av de åtte vassdragene er Haldenvassdraget, Vansjø- Haldenvassdraget og Enningdalsvassdraget som er grensevassdrag med Sverige. Morsa og Haldenvassdraget er blant de tre nasjonalt prioriterte vassdragene som får midler over statsbudsjettet til miljøforbedringer. Samlet sett fikk Morsa og Haldenvassdraget tilsammen 6.5 mill. kr i Haldenvassdraget er forespeilt det samme beløpet i 2013 som i fjor, mens for Morsa er det forespeilte beløpet noe lavere (2. mill. kr.) Fakta Handlingsprogrammet og årsrapporten omfatter resultatene fra tiltaksrapporteringen til sentrale myndigheter høsten 2012 (ESA-rapporteringen). Samhandlingen i vannregionen er omtalt i kapitel 5. Dokumentet gir en oversikt over tiltak som sektormyndigheter og kommuner skal gjennomføre i 2013 og status for tiltakene, om de er gjennomført, pågår eller ikke startet opp. Disse er beskrevet i handlingsplanene for det enkelte vannområde eller vassdrag. I kapittel 2 i dokumentet er det gitt en oppsummering av hovedtrekkene i handlingsplanene fordelt på tiltaksområdene jordbruk, kommunalt avløp, spredt avløp, forsuring, vassdragstiltak, miljøgifter og andre tiltak. Vannområdene har i vekslende grad beregnet hva det vil koste å gjennomføre tiltaksprogrammet. Tiltakskostnadene for gjennomførte og planlagte tiltak for perioden er vist for både vannregion- og vannområdenivå. Kostnadene gir en indikasjon på gjennomføringsgraden av de planlagte tiltakene i tiltaksprogrammet etter rundt 4 års virke. Vannforskriften krever at tiltakene skal være operative senest tre år etter tiltaksprogrammet er vedtatt. Vannregionen har utfordringer med å komme i mål med det, jf. kapitel 3. I dokumentet er det også gitt en beskrivelse av samhandling og prosesser i vannregionen og aktiviteter i Vannforskriften legger opp til flernivåstyring, partnerskap og medvirkning. Dette er fulgt opp gjennom den valgte organisering og ansvarsfordeling mellom aktørene i vannregionen. I 2013 vil det bli arbeidet for å øke sektormyndighetenes involvering i vannforvaltningen, særlig i forhold til tiltaksanalysene. Fylkesrådmannens vurdering Forvaltningsplanen redegjør for tilstand og mål i vannforekomstene og beskriver hva som må gjøres for å nå vanndirektivets mål om god miljøtilstand innen utgangen av Det er behov for å se handlingsprogram og årsrapportering i sammenheng for å kunne vurdere oppfølging av mål og planer. Derfor må kostnadsfaktorene knyttes til tiltaksgjennomføringen. Det er en svakhet at effekten av mange av de tiltakene ikke lar seg dokumentere eller uteblir. Handlingsplanene viser at aktivitetsnivået i vannområdene i 2013 vil være omtrent på samme nivå som i Fra 2011 til 2012 hadde vi en aktivitetsøkning. Det hadde vi også hatt behov for i år. Ifølge vannforskriften skulle alle nødvendige tiltak være igangsatt ved 2 Side184

185 årsskiftet. ESA-rapporteringen viser at en del av tiltakene ikke er igangsatt og for enkelte vannområder utgjør dette en stor andel. De øvrige rapporteringene viser at tilstrekkelige ressurser ikke er satt inn. Som det framgår av vannområdenes rapporteringer, tar tiltaksgjennomføringen gjennomgående lengre tid enn planlagt. Fordi tiltakenes effekt i stor grad er udokumentert, er det i mange tilfeller vanskelig å vurdere om målet om god miljøtilstand vil kunne nås i planperioden. Våre vurderinger bygger derfor på erfaringer med tempo og gjennomføringsgrad i vannområdenes arbeid, samt planlagte og akkumulerte kostnader. De fleste vannområdene har i tillegg utfordringer i forhold til miljøgifter, men fordi det ikke er lagt inn noe kostnadsoverslag i tiltaksprogrammet, kan det ikke gjøres vurderinger av framdrift her. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever betydelig ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes vesentlig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av Det må settes inn sterke virkemidler og tiltak, spesielt innenfor jordbruk. Staten bør i tiden framover bidra med større midler til overvåking enn i dag dersom kravene i vannforskriften skal opp oppfylles. Fylkesrådmannen foreslår at Handlingsprogrammet for 2013 vedtas slik det foreligger med de prioriteringene som vannområdene har gjort. Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : Østfold fylkeskommune slutter seg til Handlingsprogram 2013 for Vannregion Glomma, og tar årsrapporter for 2012 til orientering. Fylkesrådmannens forslag vedtak Østfold fylkeskommune slutter seg til Handlingsprogram 2013 for Vannregion Glomma, og tar årsrapporter for 2012 til orientering. Sarpsborg, 12. mai Side185

186 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 Side186

187 : Saksnr.: 2012/10505 Løpenr.: 30479/2013 Klassering: K54 Saksbehandler: Torhild Kongsness Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Høringsrapport. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma Vedlegg 1. Sammendrag av høringsuttalelser Sammendrag Høringsrapporten gir en oppsummering og et sammendrag av merknadene til høringsdokumentet Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål for vannregion Glomma. Disse merknadene er kommentert. Generelle uttalelser tas til orientering og feil og mangler vil bli fulgt opp i de fremtidige tiltaksanalysene og plandokumentene. Styringsgruppen for Vannregion Glomma behandler høringsrapporten i møte 24. mai. Bakgrunn for saken Høringsdokumentet Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål for vannregion Glomma har vært på høring i perioden 2. juli til 31. desember Det er kommet inn 65 høringsuttalelser og disse ligger i sin helhet på Vannportalen Det er utarbeidet en høringsrapport på grunnlag av de innkomne uttalelsene. Høringsrapporten er i likhet høringsdokumentet også lagt ut på vannportalen. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et midtveisdokument som beskriver de viktigste utfordringene med forvaltningen av vannressursene i Vannregion Glomma. Det gir en oppsummering av dagens vannmiljøtilstand, de viktigste påvirkningsfaktorene, interesser og hensyn som vil bli vektlagt i det videre planarbeidet. Dokumentet bygger på karakterisering 1 av alle vannforekomstene i vannregionen 2. De viktigste kildene til redusert 1 Gjennom karakteriseringen er hver vannforekomst plassert i en av fem kategorier (svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig tilstand) på grunnlag av tilgjengelige data og faglig skjønn. 2 Vannregionen er delt inn i vannområder som igjen er inndelt i vannforekomster. Vannregionregionen er inndelt i 13 vannområder og et prosjektområde for Ytre Oslofjord. Side187

188 vannkvalitet er kartlagt, likeledes risiko for ikke å nå miljømålene innen fristen Både vannregionenes Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, som omhandler aggregerte forhold på vannregionnivå (Del 1), og vannområdenes Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (Del 2) har vært på høring. Del 1 omhandler bakgrunn, prosess, vannregionens miljøtilstand, hovedutfordringer og mål- og interessekonflikter på vannregionnivå. Del 2 omhandler vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål, og består av 16 separate dokumenter som fokuserer på utfordringene i de respektive vannområdene. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål danner grunnlag for vannområdenes tiltaksanalyser som skal ferdigstilles i løpet av Vannforekomster som er i mulig risiko eller risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand, skal gjennomgå en tiltaksanalyse. Tiltaksanalysene skal danne grunnlaget for et regionalt tiltaksprogram, og for forvaltningsplanen som skal ferdigstilles i løpet av 2015 og gjelde for (planperiode 2). Formålet med forvaltningsplanen er å forbedre og bevare et godt vannmiljø og forhindre at vi forringer vannressursene for framtiden. Dette skal skje gjennom en helhetlig forvaltning av vannforekomstene. Høringsinstansene har vektlagt følgende: 1. Kommuner. Kommentarer til Vesentlige spørsmål for arealer innenfor kommunen/ vannområdet, til planarbeidet/prosessen på vannregionnivå og nasjonale myndigheters ansvar i arbeidet. 2. Offentlige etater. Kommentarer knyttet til deres sektorområde, om hvordan de følger opp sine oppgaver og om kunnskapsgrunnlaget. 3. Organisasjoner, særlig næringsinteresser. Mer generelt formulerte kommentarer. Synspunkter på planarbeidet/planprosessen, og arbeidet på nasjonalt nivå. 4. Lag, interesseorganisasjoner og privatpersoner. Innspill til kunnskapsgrunnlaget og forventninger til det videre planarbeidet, herunder medvirkning, spesielt i arbeidet med lokale tiltaksanalyser Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal ikke vedtas etter høringsperioden. I høringsdokumentet ble det opplyst om at vannregionmyndigheten vil utarbeide et høringsdokument som oppsummerer de innkomne høringsuttalelsene og legge det ut på vannportalen. Generelle uttalelser tas til orientering og feil og mangler vil bli fulgt opp i de fremtidige tiltaksanalysene og plandokumentene. Styringsgruppen for Vannregion Glomma behandler høringsrapporten i møte 24. mai. Høringsinnspill som følges opp av vannregionmyndigheten og vannområdene i det videre planarbeidet, er kommentert i høringsrapporten. Styringsgruppen for Vannregion Glomma behandler høringsrapporten i møte 24. mai. 2 Side188

189 Fylkesrådmannens vurdering Fylkeskommunene og kommunene mener at dokumentet for vannregionen gir en god oversikt over de viktigste utfordringene. De slutter seg til vurderingene i dokumentet, tar dokumentet til etterretning eller orientering. 2/3 av kommunene har gjort en vurdering av dokumentet. Akershus fylkeskommune etterlyser en tydeligere framhevning av regionale utfordringer. Kommunene stiller seg i hovedsak bak utfordringene i vannområdenes Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. For enkelte vannområder påpekes det at det bør gjøres en mer helthetlig tilnærming, og at mangler og feil må rettes opp. En kommune mener at høringsdokumentet for sitt vannområde er for generelt og bør spisses, slik at de største utfordringene kommer tydeligere fram. Flere kommuner påpeker også behovet for økt medvirkning. Syv av fjorten offentlige etater har gitt egne høringsuttalelser til vannregion Glomma, mens de øvrige har gitt felles innspill til vannregionmyndighetene. Rundt halvparten av de offentlige etatene påpeker at dokumentet gir en god oversikt over de viktigste miljøutfordringene og påvirkningene i vannregionen. NVE mener at enkelte av hovedutfordringene kunne være mer utdypet, herunder vannkraftreguleringer, flom og forbygninger. I kategorien organisasjoner, bedrifter og privatpersoner er over en tredjedel av høringsuttalelsene fellesuttalelser gitt til samtlige vannregioner. Organisasjonene er opptatt av brukerinteressene og at medvirkningen bør forbedres i vannområdene, og at de besitter kompetanse som burde vært bedre utnyttet i forbindelse høringsdokumentet. Enkelte mener brukerinteresser med mulige interessekonflikter burde vært bedre beskrevet, andre synes at søkelyset burde vært rettet sterkere mot avrenning fra vei, erosjon som følge av pågående/avsluttede veianlegg og samferdsel. Flere høringsinstanser er opptatt av at det må ryddes opp i problemstillingene knyttet til miljøgifter, at overvåking av miljøgifter bør inngå i vannforvaltningsarbeidet. Rundt 70 % av kommunene, en fylkeskommune, samt flere lag og organisasjoner påpeker behov for statlig finansiering ved gjennomføring av vanndirektivet. Fylkesrådmannen forstår kommunenes og interessentenes bekymring knyttet til finansieringen av arbeidet. Vannregionmyndigheten bringer disse momentene i ulike sammenhenger til ansvarlige direktorater og departementer, både politisk og administrativt, og vil fortsette å påpeke disse forholdene. Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: 3 Side189

190 Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : Østfold fylkeskommune tar høringsrapporten til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Glomma, og den videre oppfølgingen slik den er fremlagt, til orientering. 4 Side190

191 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune tar høringsrapporten til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Glomma, og den videre oppfølgingen slik den er fremlagt, til orientering. Sarpsborg, 9. april 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 5 Side191

192 Saksnr.: 2013/342 Løpenr.: 29744/2013 Klassering: 144 Saksbehandler: Ingun Ege Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Høring. Planprogram - rullering Regional kystsoneplan for Østfold Vedlegg 1 Forslag til planprogram, rullering Regional kystsoneplan for Østfold 2 Plankart - Rullering Regional kystsoneplan for Østfold Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok den 25.oktober 2012 regional planstrategi for Østfold Her ble det vedtatt at kystsoneplanen for Østfold (fylkesdelplan) fra 2006 skal rulleres. Videre står det: En gjennomgang viser at enkelte av strategiene og tiltakene i planen følges opp i liten grad. Det er også kommet nasjonale retningslinjer etter 2006 som bør innarbeides i planen. Dette taler for at det er behov for en lett rullering av planen. Kommunene, Fylkesmannen, statlige etater, organisasjoner og næringsliv med kyst-, fiskeri-, natur- og havneinteresser bør involveres arbeidet med planen. I møte den 14.mars 2013 vedtok Fylkesutvalget oppstart av rullering av Regional kystsoneplan for Østfold med rammer for framdrift av planarbeidet. I tillegg ble følgende tilleggsforslag vedtatt: Fylkesutvalget vil understreke at det gjennomføres en enkel rullering. Målet er en kortere og forenklet plan som fungerer som et hensiktsmessig verktøy for kommunene. Det bør også vurderes muligheter for forenklinger av planprosessen. Den nye planen skal erstatte gjeldende Kystsoneplan for Østfold som ble vedtatt i Gjeldende plan finnes på fylkeskommunens nettside under overskriften Fylkesplanlegging. Sammendrag fra forslaget til planprogram Østfold fylkeskommune har ansvar for å bidra til den regionale samfunnsutviklingen og for at den skjer i samsvar med vedtatte samfunnsmål. Regionale planer som f.eks. regional kystsoneplan, er politiske styringsverktøy for utviklingen av Østfoldsamfunnet. Side192

193 Regionale planer utarbeides etter plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 kapittel 8. For alle regionale planer og kommuneplaner skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, og behovet for utredninger, jfr. plan- og bygningslovens 4-1, jf Østfold fylkeskommune som regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samråd med aktuelle kommuner og relevante statlige instanser. Sekretariat for planarbeidet er fylkeskommunens samfunnsplanavdeling. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist, jf. 8-3 andre ledd. Formål med planarbeidet Formålet med kystsoneplanen er å bidra til en bærekraftig forvaltning av sjøareal, kystsone og strandsone i Østfold. Planen skal legge et grunnlag for felles forvaltning av Østfoldkysten, angi felles mål og gi regionale føringer for kommunenes planlegging og saksbehandling. Planen skal utformes i samsvar med overordnede mål og skal sikre at en bærekraftig utvikling i størst mulig grad skjer ut fra de samme forutsetningene på hele Østfoldkysten. I samarbeid med kommunene og statlige instanser tas det sikte på å utarbeide en kortere, forenklet og oppdatert plan som kan være et nyttig verktøy både for kommunene og regionale myndigheter i kystsoneforvaltningen. Planen skal oppdateres i samsvar med gjeldende Fylkesplan «Østfold mot 2050», nytt lovverk og sentrale føringer. Prinsipper for planarbeidet På bakgrunn av at det er vedtatt en lett rullering av planen, legges følgende prinsipper til grunn for arbeidet: Hele plandokumentet kortes betydelig ned Det settes fokus på områder der planen kan ha størst påvirkningseffekt Det foretas en prioritering blant plantemaene. Dette betyr at de mest relevante temaene får en relativt bred omtale, mens andre tema i den tidligere planen gis kort eller ingen omtale i den reviderte planen. Planen skal gi regionale føringer, men ikke være en database. Bruken av temakart begrenses, og erstattes i hovedsak med henvisninger til tilgjengelige databaser som blir oppdatert løpende. Planarbeidet baseres på tilgjengelig kunnskap. Som hovedregel skal det ikke igangsettes nye utredninger eller registreringer som ledd i utarbeidelse av planen. På områder der det er stort behov for nye registreringer og kunnskap kan dette vurderes som tiltak i planen. 2 Side193

194 I tillegg til føringer fra sentrale myndigheter og informasjon fra kommuner og samarbeidspartnere skal planarbeidet dra nytte av aktuelle prosjekter som har fokusert på kysten. Plantema For å nå målet om å korte ned og forenkle planen, er plantema delt inn i seks prioriterte hovedtema med undertema. De seks prioriterte plantema er 1. Biologisk mangfold. 2. Landskap/kulturminner. 3. Friluftsliv. 4. Arealbruk. 5. Næring. 6. Infrastruktur. Behov for utredninger og konsekvensutredning (KU) Behov for utredninger, analyser og registreringer antas i stor grad å bli dekket av eksisterende kartlegginger og rapporter som er laget etter forrige kystsoneplan (2006). Det er foretatt en konkret vurdering av hvorvidt rullering av den regionale kystsoneplanen skal behandles etter forskriften om KU. I planarbeidet legges det opp til en lett rullering hvor det ikke vil bli gitt retningslinjer for nye områder til utbyggingsformål, ut over det som ligger i Fylkesplanen (Østfold mot 2050). Det vil derfor ikke være aktuelt å utarbeide ny KU i forbindelse med rulleringen. Medvirkning og organisering Det er etablert en administrativ prosjektgruppe bestående av fylkeskommunens sekretariat, kystkommunene i Østfold og regional stat. I tillegg til dette deltar interesseorganisasjoner i en referansegruppe som vi har valgt å kalle «Kystforum». Det vil bli holdt jevnlige møter i den administrative prosjektgruppa og noen møter i Kystforum. Relevante offentlige organ: Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Region Sør, Kystverket Sørøst. Kystkommunene i Østfold: Moss, Rygge, Råde, Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg, Halden. Næringsrepresentanter, herunder: Østfold Reiseliv, Norges bonde- og småbrukarlag Østfold, Østfold bondelag, fiskeriorganisasjoner, Fredrikstad og omegn fiskerlag, Hvaler fiskerforening, Norges Fritids- og småfiskerlag. Interesseorganisasjoner, herunder: Oslofjorden friluftsråd, Naturvernforbundet Østfold, båtorganisasjoner, Oslofjorden Båteierunion, Norges Hytteforbund, Den Norske turistforening, Kongelig Norsk Båtforbund, Østfold Seilkrets. Fremdrift 6. og 13. mars 2013: Oppstart i SMK/FU 4. og 5.juni 2013: Vedtak av forslag til planprogram for offentlig ettersyn SMK/FU Juni sept. 2013: Offentlig ettersyn planprogram 16. og 17. oktober 2013: Fastsetting av planprogram SMK/FU Okt. april 2014: Utarbeiding av høringsforslag Mai 2014: Planforslag vedtas sendt på høring SMK/FU Mai september 2014: Høring av planforslaget Oktober 2014: Bearbeiding av planforslag November 2014: Vedtak av regional kystsoneplan FT Det tas sikte på en høringsperiode fra 10. juni 2013 til 5. september Side194

195 Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : Forslag til planprogram for Regional kystsoneplan for Østfold sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningsloven 8-3. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Forslag til planprogram for Regional kystsoneplan for Østfold sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningsloven 8-3. Sarpsborg, 8. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 4 Side195

196 Forslag til planprogram Regional kystsoneplan for Østfold Rullering Høringsforslag Høringsfrist 13. september 2013 mai Side 196

197 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Planområdet Formål med planarbeidet Lovgrunnlag Plantema Viktige endringer Prioriterte plantema Retningslinjer for planlegging og forvaltning av Østfoldkysten Handlingsprogram Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Andre planer som berører kystsonen Kommunale planer Tilgrensende planer under arbeid Eksisterende temaplaner/kartlegging og rapporter Behov for utredning Planprosessen Organisering og deltakere Politisk behandling og medvirkning Fremdrift Side197

198 1. Innledning Østfold fylkeskommune har ansvar for å bidra til den regionale samfunnsutviklingen og for at den skjer i samsvar med vedtatte samfunnsmål. Regionale planer som f.eks. regional kystsoneplan, er politiske styringsverktøy for utviklingen av Østfoldsamfunnet. Regionale planer utarbeides etter plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 kapittel 8. For alle regionale planer og kommuneplaner skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, og behovet for utredninger, jfr. plan- og bygningslovens 4-1. Østfold fylkeskommune som regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samråd med aktuelle kommuner og relevante statlige instanser Bakgrunn Den nye planen skal erstatte gjeldende Kystsoneplan for Østfold som ble vedtatt i Gjeldende plan finnes på fylkeskommunens nettside under overskriften Fylkesplanlegging. Fylkestinget vedtok den Regional planstrategi for Østfold Her heter det om Kystsoneplanen at dette er den eldste nåværende regionale planen i fylket. Videre står det: En gjennomgang viser at enkelte av strategiene og tiltakene i planen følges opp i liten grad. Det er også kommet nasjonale retningslinjer etter 2006 som bør innarbeides i planen. Dette taler for at det er behov for en lett rullering av planen. Kommunene, Fylkesmannen, statlige etater, organisasjoner og næringsliv med kyst-, fiskeri-, natur- og havneinteresser bør involveres arbeidet med planen. I møte den 14.mars 2013 vedtok Fylkesutvalget oppstart av rullering av Regional kystsoneplan for Østfold med rammer for framdrift av planarbeidet. I tillegg ble følgende tilleggsforslag vedtatt: Fylkesutvalget vil understreke at det gjennomføres en enkel rullering. Målet er en kortere og forenklet plan som fungerer som et hensiktsmessig verktøy for kommunene. Det bør også vurderes muligheter for forenklinger av planprosessen. Sekretariat for planarbeidet er fylkeskommunens samfunnsplanavdeling Planområdet Planområdet videreføres fra gjeldende Kystsoneplan fra På land sammenfaller dette med gyldighetsområdet for de Rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden ( RPR-sonen ), jf. Statlige planretningslinjer, fastsatt ved kgl. res Planområdet omfatter i tillegg alle øyer, holmer, skjær og lignende. I sjø omfatter planen kommunenes samlede områder, herunder vannflate, vannvolum og sjøbunn, ut til grunnlinjen. Se kart over planområdet bakerst. 3 Side198

199 2. Formål med planarbeidet Formålet med kystsoneplanen er å bidra til en bærekraftig forvaltning av sjøareal, kystsone og strandsone i Østfold. Planen skal legge et grunnlag for felles forvaltning av Østfoldkysten, angi felles mål og gi regionale føringer for kommunenes planlegging og saksbehandling. Planen skal utformes i samsvar med overordnede mål og skal sikre at en bærekraftig utvikling i størst mulig grad skjer ut fra de samme forutsetningene på hele Østfoldkysten. I samarbeid med kommunene og statlige instanser tas det sikte på å utarbeide en kortere, forenklet og oppdatert plan som kan være et nyttig verktøy både for kommunene og regionale myndigheter i kystsoneforvaltningen. Planen skal oppdateres i samsvar med gjeldende Fylkesplan «Østfold mot 2050», nytt lovverk og sentrale føringer. Prinsipper for planarbeidet Disse prinsippene ligger til grunn for arbeidet: Hele plandokumentet kortes betydelig ned Det settes fokus på områder der planen kan ha størst påvirkningseffekt Det foretas en prioritering blant plantemaene. Dette betyr at de mest relevante temaene får en relativt bred omtale, mens andre tema i den tidligere planen gis kort eller ingen omtale i den reviderte planen. Planen skal gi regionale føringer, men ikke være en database. Bruken av temakart begrenses, og erstattes i hovedsak med henvisninger til tilgjengelige databaser som blir oppdatert løpende. Planarbeidet baseres på tilgjengelig kunnskap. Som hovedregel skal det ikke igangsettes nye utredninger eller registreringer som ledd i utarbeidelse av planen. På områder der det er stort behov for nye registreringer og kunnskap kan dette vurderes som tiltak i planen. I tillegg til føringer fra sentrale myndigheter og informasjon fra kommuner og samarbeidspartnere skal planarbeidet dra nytte av aktuelle prosjekter som har fokusert på kysten. 3. Lovgrunnlag Regional kystsoneplan er hjemlet i plan- og bygningsloven 8-1. Kystsoneplanen skal som regional plan legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket, jf. plan- og bygningsloven Side199

200 Siden gjeldende kystsoneplan ble vedtatt i 2006, har vi fått «Ny» plan- og bygningslov av 2008 som styrker kommuneplanen som et overordnet styringsdokument. Adgang til dispensasjon i strandsonen er strammet inn, bl.a. gjennom byggeforbudet i pbl. 1-8 og reglene om dispensasjon, kapittel 19 i samme lov. Statlige planretningslinjer for differensiert strandsoneforvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl.res har avløst og viderefører tidligere Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR-rundskriv T- 4/93) Kommunene skal legge disse til grunn i den kommunale planleggingen og i behandlingen av dispensasjonssaker. Fylkeskommunen skal legge disse retningslinjene til grunn i den regionale planleggingen. Gjennom naturmangfoldloven av er kommuner og fylkeskommuner gitt et viktig ansvar for å ta vare på naturverdier og biologisk mangfold i alle saker der det fattes vedtak etter plan- og bygningsloven som berører naturmangfold. Dette omfatter regionale planer, kommuneplaner, reguleringsplaner og enkeltsaker. Andre formelle føringer for planarbeidet følger av kapittel Plantema Planen skal omhandle følgende tema: 4.1. Viktige endringer 1. Lovverk/formelle endringer 2. Samfunnsmessige endringer/ trender: - sosial og økonomisk utvikling - preferanser, bolig, fritid - næringsutvikling 3. Naturgrunnlaget/klima - havnivåstigning - ekstremvær - stormflo 4. Ytre Hvaler nasjonalpark er etablert Prioriterte plantema 1. Biologisk mangfold Herunder: naturverdier, biologisk mangfold på land og i vann, grunnvannområder og våtmarker, verneområder Aktuelle problemstillinger kan være: 5 Side200

201 Retningslinjer for bruk av sjøarealer Mudring Dumping Kunstige sandstrender Utslipp og miljøtiltak i båthavner Støy Slitasje 2. Landskap, kulturminner Herunder: Kystlandskap, kystkultur, kulturminner, kulturlandskap Aktuelle problemstillinger kan være: Gjengroing Utbygging/Infrastruktur Kulturminneoversikt kystkultur Kulturbasert næringsutvikling/reiseliv Parkifisering/plenifisering 3. Friluftsliv Herunder: rekreasjonsverdier, båtliv, friluftsliv på land, tilgjengelighet universell utforming, allemannsretten Aktuelle problemstillinger kan være: Sikring av friluftsområder Fartsbegrensninger for båter Ulovlige stengsler Kyststi, turstier Kystledhytter Skjærgårdstjenesten 4. Arealbruk Herunder: Fritidsbebyggelse, boliger, næringsbebyggelse, infrastruktur. Aktuelle problemstillinger kan være: Differensierte retningslinjer for kysten Vern av uberørte områder Landskapstilpasning Bruksendringer Retningslinjer for kystbebyggelse Utvikling i lokalsentre Parkering for fritidsbebyggelse 5. Næring Herunder: fiskeri og akvakultur, reiseliv og turisme, kystlandbruk Aktuelle problemstillinger kan være: Utvikling av reiseliv og turisme Grønt reiseliv Kulturbasert næringsutvikling Tilrettelegging for sjøbasert næring 6 Side201

202 Gyte- og oppvekstområder for fisk og andre marine organismer Nasjonalparken 6. Infrastruktur Herunder: Havner, nyttetrafikk, fritidsbåter, vegnett, kabler i sjø. Aktuelle problemstillinger kan være: Lokalisering av småbåthavner Havner for nyttetrafikk, herunder fiskerihavner Farleder for nyttetrafikk Oljevernberedskap Nasjonale og lokale sjøkabler og ledninger Klimatilpasning 4.3 Retningslinjer for planlegging og forvaltning av Østfoldkysten 4.4. Handlingsprogram Handlingsprogrammet skal gi en oversikt over tiltak for å nå mål som er fastlagt i planen. Handlingsprogrammet skal ha hovedfokus på tiltak i første fireårsperiode. 5. Føringer for planarbeidet 5.1. Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kgl.res. 24.juni Nedenfor er relevante forventinger i forhold til det regionale planarbeidet for kystsonen trukket fram: Samferdsel og infrastruktur Fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for skipstrafikken. Verdiskaping og næringsutvikling Planleggingen legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen innenfor en miljømessig bærekraftig ramme. Arealbehovet for havbruksnæringen ses i et regionalt perspektiv, og framtidens arealstruktur bidrar til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. 7 Side202

203 Natur, kulturmiljø og landskap Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. Forekomster av utvalgte naturtyper og prioriterte arters økologiske funksjonsområder innarbeides i planlegging på land og i sjø. Fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen. Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for friluftsliv ved å ta vare på og videreutvikle grønnstrukturen. Kommunene vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og at det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen legges til grunn for planleggingen. Statlige planretningslinjer for differensiert strandsoneforvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl.res har avløst og viderefører tidligere Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR-rundskriv T- 4/93) Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jf. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27.juni I ny plan- og bygningslov er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Det er gjennomført en geografisk differensiering der vernet er mest strengt i sentrale områder der presset er stort. Som en del av kysten i Oslofjordregionen omfattes kystkommunene i Østfold av det strengeste vernet. Østfoldkysten er et område av nasjonal interesse. Retningslinjene for Oslofjordregionen gjelder også for sjøområder og for områder bak 100-metersbeltet. Oslofjordregionen utgjør landets nærings- og befolkningsmessige tyngdepunkt, samtidig som fjorden og kystsonen er landets mest benyttede rekreasjonsområde og inneholder store verneverdier. Innenfor Østfolds kystsone skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk. Om distrikts- og regionalpolitikken Meld. St. 35 ( ) Framtid med forfeste. Om kulturminnepolitikken Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring, Fiskeri- og kystdepartementet FOR Forskrift om rammer for vannforvaltningen. 8 Side203

204 Vannforskriften Vannforvaltningsforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann Regionale føringer Østfold mot 2050 Fylkesplan for Østfold Kulturminneplan for Østfold Regionalplan fysisk aktivitet Regional plan for folkehelse i Østfold Regional transportplan for Østfold mot 2050 Regional plan for vindkraft i Østfold Regionale veilere og strategier: - Estetikkveileder for Østfold - Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap Strategidokument for opplevelsesnæringer i Østfold for Andre planer som berører kystsonen - Ytre Hvaler Nasjonalpark (2009) - Oslofjord-verneplanen - Marin verneplan 5.4. Kommunale planer Kystsoneplan for Fredrikstad , vedtatt i bystyret Kystsoneplan for Sarpsborg , vedtatt i bystyret Under arbeid: - Rullering av Kystsoneplan for Sarpsborg - Planarbeid/registrering av kysten i Halden i samarbeid med Strømstad kommune Kommuneplaner: Moss, Rygge, Råde, Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden Tilgrensende planer under arbeid - Handlingsplan for Østfold - Klima og energi 9 Side204

205 5.6. Eksisterende temaplaner/kartlegging og rapporter - Strandsone for alle (Råde-prosjektet) - Båtlivsundersøkelsen, Oslofjorden friluftsråd - Evaluering av Skjærgårdstjenesten Resultater og rapporter fra Interreg-prosjekter: - Forum Skagerrak I - Forum Skagerrak II - Hav møter land - Kyststiprosjektene - Tilgjengelig friluftsliv 6. Behov for utredning Behov for utredninger, analyser og registreringer antas i stor grad å bli dekket av eksisterende kartlegginger og rapporter som er laget etter forrige kystsoneplan (2006), herunder også resultater og rapporter fra Interreg-prosjekter. Se punkt 5.6. Konsekvensutredning (KU) Regionale planer med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging skal behandles etter KU-forskriften, jf. Forskrift om konsekvensutredninger (FOR ). Normalt vil det være krav om KU når det i planen blir vist til konkrete områder for fremtidig utbyggingsformål. Konsekvensutredningen skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. pbl. 4-2, andre ledd. Det er foretatt en konkret vurdering av hvorvidt rullering av den regionale kystsoneplanen skal behandles etter forskriften om KU. I planarbeidet legges det opp til en lett rullering hvor det ikke vil bli gitt retningslinjer for nye områder til utbyggingsformål, ut over det som ligger i Fylkesplanen (Østfold mot 2050). Det vil derfor ikke være aktuelt å utarbeide ny KU i forbindelse med rulleringen. 7. Planprosessen For å sikre oppslutning om planarbeidet og ivareta relevante behov og interesser, er det viktig å få en bred forankring av planen. Det vil i planarbeidet være særlig viktig med representasjon fra statlige og kommunale virksomheter, da en regional plan skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jf. plan- og bygningsloven 8-2. I tillegg er det også viktig med representasjon fra institusjoner, næringsrepresentanter, frivillige organisasjoner og lag som kan bli berørt av planen, jf Side205

206 7.1. Organisering og deltakere Politisk forankring. Orientering til fylkespolitikerne fra sekretariatet ved behov. Det er ikke vedtatt oppnevnt politisk styringsgruppe. Prosjektgruppe med administrative representanter fra kommunene og statlige organ. Referansegruppe - Kystforum: Samling av de aktuelle offentlige organ, lag og organisasjoner som er aktuelle høringsparter. Sekretariat for planarbeidet er fylkeskommunens Samfunnsplanavdeling. Høring Høring av planen foretas i samsvar med plan- og bygningsloven 5-2. Høringsinstansene får planforslaget tilsendt med minimum seks ukers høringsfrist. Høringen blir kunngjort i større regionale aviser og på internett Politisk behandling og medvirkning Fylkestinget (FT) vedtar den endelige planen etter høringsrunden på bakgrunn av innstilling fra Fylkesutvalget. Fylkesutvalget (FU) vedtar høringsforslag til plan og innstiller til Fylkestinget om vedtak av plan på bakgrunn av behandling i andre fagutvalg og innstilling fra fylkesrådmannen. Samferdsel, miljø og klimakomiteen (SMK) gir tilråding til fylkesutvalget om høringsforslag og planvedtak etter sin behandling av planen. Fylkesrådmannen gir innstilling til alle politiske utvalg på bakgrunn av arbeidet i Sekretariatet for planarbeidet. Medvirkning Det er etablert en administrativ prosjektgruppe bestående av fylkeskommunens sekretariat, kystkommunene i Østfold og regional stat. I tillegg til dette deltar interesseorganisasjoner i en referansegruppe som vi har valgt å kalle «Kystforum». Det vil bli holdt jevnlige møter i den administrative prosjektgruppa og noen møter i Kystforum. Relevante offentlige organ: Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Region Sør, Kystverket Sørøst. Kystkommunene i Østfold: Moss, Rygge, Råde, Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg, Halden. Næringsrepresentanter, herunder: Østfold Reiseliv, Østfold bondelag, Norges bondeog småbrukarlag Østfold, fiskeriorganisasjoner, Fredrikstad og omegn fiskerlag, Hvaler fiskerforening, Norges Fritids- og småfiskerlag. 11 Side206

207 Interesseorganisasjoner, herunder: Oslofjorden friluftsråd, naturvernforbundet Østfold, båtorganisasjoner, Oslofjorden Båteierunion, Norges Hytteforbund, Den Norske turistforening, Kongelig Norsk Båtforbund, Østfold Seilkrets Fremdrift Etter at planprogrammet er vedtatt i Fylkesutvalget starter planarbeidet formelt. Det legges opp til endelig vedtak i Fylkestinget i november Fremdriftsplan 6. og 13. mars 2013: Oppstart i SMK/FU 4. og 5.juni 2013: Vedtak av forslag til planprogram for offentlig ettersyn SMK/FU Juni sept. 2013: Offentlig ettersyn planprogram 16. og 17. oktober 2013: Fastsetting av planprogram SMK/FU Okt. april 2014: Utarbeiding av høringsforslag Mai 2014: Planforslag vedtas sendt på høring SMK/FU Mai september 2014: Høring Oktober 2014: Bearbeiding av planforslag November 2014: Vedtak av regional kystsoneplan FT 12 Side207

208 Trollerudåsen Sameia Bevøya Oslofjorden Kambo Kirkebygda Vålervarden Taraldrudåsen Meieribyen Skiptvet Stange varde Jeløya Mossesundet Teksnes Gullholmen Moss Mosseelva Sæbyvannet Svinndal Glomma Rakkestad Revlingen Vansjø Danserfjella Gastgiveren Skantebygda Rakkestadelva Buråsen Karlshus Missingmyr Ågårdselva Vestvannet Larkollen Eldøya Engholmen Hasle Tunevannet Ise Store Sletter Spetalen Rørfjell Rostadneset Krokstadfjorden Saltnes Seutelva Sarpsborg Isesjøen Skjeløya Hafslund Lervik Greåker Navestad Manstad Årum Engalsvikøya Isesjøen Engelsviken Torp Rauer Sellebakk Åleberget Rauerfjorden Gressvik Skjærvika Begby Hunnebotn Fredrikstad Skjeberg Slevik Høysand Østerelva Vesterelva Øra Tose varde Missingen Tosekilen Kråkerøy Strømtangen Fyr Lunderamsa Nes-Ramsøy Leira Karlsøya Kjøkøya Bevøya Furuholmen Seiløy Røsneskilen Humlekjær Papper Singløya Nordre Søster Hauge Tjeldholmen Søndre Søster Singlefjorden Sponvika Vesterøy Røsholmen Spjærøy Løperholmen Etholmen Rød Korshavn Akersundet Asmaløy Løperen Kirkøy Reduten Akerøy Nordre Sandøy Skjærhalden Homlungen fyr Ytre Hvaler Lauer Søndre Sandøy Horntjernåsen Ertevannet Høgnipen Akselåsen Kjørkeliåsen Høgås Tobruåsen Halden Isebakke Iddefjorden Tistedal Blæsehøgda Skårefjellet Vardeåsen Ørs Torbjørnskjær fyr Herføl Tisler Heia Enningdalselva Regional kystsoneplan for Østfold Målestokk 1 : km Kartgrunnlag: Norge digitalt, Kartverket Samferdsel Jernbane Europavei Riks- og fylkesvei Administrative grenser Kommunegrense Fylkesgrense Riksgrense Planområde (RPR-sonen) Bilferje (riks- og fylkesvei) Mai 2013 Ytre Hvaler nasjonalpark Kommunal vei Side208

209 Saksnr.: 2013/4056 Løpenr.: 31071/2013 Klassering: U01 Saksbehandler: Martine Matre Bonarjee Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Deltakelse i Interreg forprosjekt - etablering av et skandinavisk biogasscluster Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Det vises til sak til samme møte «forprosjekt flytende gass til tungtransport E6 Østfold». Østfold fylkeskommune er blitt kontaktet av Skive kommune i Danmark og Västra Götalandsregionen om deltakelse i et forprosjekt innenfor Interreg ØKS programmet. Forprosjektet er en forlengelse av Implement, som fylkeskommunen har deltatt i. Østfold fylkeskommune er bedt om å lede en av fire arbeidspakker. Formålet med forprosjektet er å undersøke muligheten for å etablere et skandinavisk biogassrammeprogram som kan gi aktører og prosjekter i regionen en felles plattform for videre utvikling, med muligheten for på sikt å etablere et biogasscluster i regionen. I løpet av forprosjektet skal det dokumenteres utviklingstendenser, samt barrierer og muligheter for samarbeid i ØKS regionen. Dette skal skje ved å sette fokus på eksisterende relevante prosjekter, innovasjonsmiljøer og virksomheter som arbeider i eksisterende cluster og i emerging clusters. Gjennom analysen skal det identifiseres innsatsområder og relevante partnere til det kommende biogassrammeprogram og mulige kommende utviklingsprosjekter ØKS under et kommende rammeprogram. Partnere I tillegg til Skive kommune og Västra Götalandsregionen deltar Lemvig kommune og Inbiom, innovasjosnettverk for biomasse fra Danmark, Fyrbodals kommuneforbund, Business Region Side209

210 Göteborg og utviklingssenteret Innovatum fra Sverige, samt Østfold og Akershus fylkeskommuner i Norge. Flere aktører vil trekkes inn i gjennomføringen av prosjektet. Gjennomføring Forprosjektet har varighet fra august 2013 til juni 2014 og inneholder fire arbeidspakker. Arbeidspakke 1: Prosjektledelse. Denne arbeidspakken ledes av Skive kommune. Arbeidspakke 2: Gjennomføring av studie som dokumenterer muligheter og potensial for biogass, samt analyse av prosjekter, nettverk og struktur for et rammeprogram og anbefalinger knyttet til disse. Denne arbeidspakken ledes av Inbiom. Arbeidspakke 3: Utvikling av en mulig modell og strategi for utvelgelse av partnerskapet. Denne arbeidspakken vil ledes av Innovatum. Arbeidspakke 4: Gjennomføring av studie knyttet til tunge kjøretøy og transportinfrastruktur og mulighetene for å utvikle et skandinavisk sammenhengende nettverk innenfor transport. Analysen vil se på tekniske og politiske utfordringer, samt forberedelse til investeringer i forbindelse med TENT. Denne arbeidspakken vil ledes av Østfold fylkeskommune. Budsjett Forprosjektets budsjett har en øvre grense på Euro, med en egenandel på Euro (eksklusive norske midler). Østfold og Akershus er bedt om å stille med en egenandel på til sammen Euro, fordelt likt mellom de to fylkene. Våre midler vil fordeles på arbeidspakke tre og fire. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesplanen har et delmål om å sikre gass til Østfold og utvikle alternative energikilder. Modellen for det skandinaviske biogassprogrammet som forventes å være et resultat av forprosjektet vil medvirke til en raskere utvikling innen biogassbransjen som følger av kunnskapsoverføringen mellom aktørene gjennom hele verdikjeden i bransjen. Gjennom forprosjektet vil aktører i Østfold kunne knytte verdifulle kontakter og knytte seg opp mot prosesser i ØKS regionen. I forlengelse av forprosjektet, og ved en eventuell igangsettelse av et biogassprogram vil prosjektet bidra til delmålet, men også større regionale og nasjonale satsninger for å integrere energisystemene i ØKS. Fylkesplanen har også et delmål om tilrettelegging av infrastruktur for fornybare drivstoff. Fylkeskommunen har i dag ingen tiltak rettet mot tungtransport, selv om dette utgjør en betydelig del av transporten på fylkets europaveier og Rv. 19 til Horten. Forprosjektet vil se på mulighetene for at tungtransport kan gå over på biogass. Målet for forprosjektet er å identifisere partnere fra hele transportkjeden i ØKS, analysere infrastrukturbehovet i ØSK, samt undersøke muligheter og hinder for økt bruk av biogass til tungtransport i regionen. Forprosjektet bør ses i sammenheng med forprosjektet om flytende gass til tungtransport (til samme møte). Det sistnevnte vil knytte til seg næringslivet i regionen og utrede lokalt infrastrukturbehov. ØKS forprosjektet vil ikke søke et like 2 Side210

211 forpliktende samarbeid med næringslivet, men heller se på mulighetene for integrere infrastrukturen i Østfold med de øvrige regionene i ØKS. Prosjektene vil derfor komplimentere hverandre og danne et godt grunnlag for et evt. søknad fremtidig rammeprogram. Prosjektet løses innenfor dagens bemanning og økonomiske rammer. Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : Østfold fylkeskommune stiller seg bak søknaden og bevilger Euro til prosjektdeltakelse. Østfold fylkeskommune takker ja til å lede arbeidspakke fire. Midlene belastes konto: Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune stiller seg bak søknaden og bevilger Euro til prosjektdeltakelse. Østfold fylkeskommune takker ja til å lede arbeidspakke fire. Midlene belastes konto: Sarpsborg, 13.mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 3 Side211

212 Saksnr.: 2012/9940 Løpenr.: 29015/2013 Klassering: K42 Saksbehandler: Pål Erik Jensen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Forvaltning av villsvin Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Et økende antall konflikter med villsvin i landbruket og et økende antall påkjørsler av bil og tog, aktualiserer en diskusjon om forvaltning av villsvin. I tillegg til å være en skadegjører og et problem i trafikken er villsvin en attraktiv art å drive jakt på. Det er også muligheter til næringsutvikling rundt jakt og jaktturisme. Fakta Villsvin er på vei tilbake i Østfoldfaunaen etter et fravær på over 1000 år. De ble sannsynligvis utryddet som følge av kaldere klima, økt jordbruk og jakt. Villsvinet er reetablert fra utsettinger i Sverige på midten av 1970-tallet, og selv om arten var uønsket, økte bestanden. I 1988 valgte den svenske Riksdagen å godta villsvinet som en del av svensk fauna. Siden har villsvinbestandene spredd seg raskt, og avskytingen har økt drastisk. I 2010 antok man at det var opp mot villsvin i Sverige, og det ble felt omtrent , i 2012 regner man med at antallet villsvin har passert I flere län er det foreslått drastiske tiltak for å få kontroll med bestandsøkningen, og statlige myndigheter har igangsatt prosjektet Vildsvin i samverkan. Fra starten av 2000-tallet har enkelte streifdyr krysset grensen til Norge, og et økende antall observasjoner og fellinger er gjort i Østfold, Akershus og Hedmark. Den første etableringen av reproduserende villsvin skjedde i Aremark kommune i Østfold i 2005, og det første villsvinet ble felt her i Siden har avskytningen økt og det blir årlig felt et økende antall villsvin. I 2012 har det også vært et økende antall ulykker med villsvin i trafikken, både tog og bil har vært involvert. Villsvin kan gjøre betydelig skade i jordbruksområder med poteter og andre rotfrukter, og kan bringe med seg parasitter og smittsomme sykdommer. Men er også en ressurs som et populært jaktobjekt. Villsvin er innført/innvandret art i norsk fauna og er dermed på Norsk svarteliste Fangst og flytting av levende villsvin er forbudt. Utsiktene til et mildere klima, samt Sveriges Side212

213 betydelige villsvinstamme gjør det likevel sannsynlig at villsvin er en art vi må forholde oss til i Norge, også i fremtiden. Det er åpnet for jakt på villsvin, men det er ikke tatt høyde for at villsvinbestanden må forvaltes, den er kun klassifisert som et skadedyr. Østfold fylkeskommunen har i brev av 6. desember 2012 oppfordret Direktoratet for Naturforvaltning (DN) om å starte opp et regelverksarbeid knyttet til forvaltning av villsvin. DN vil ikke følge oppfordringen fra Østfold fylkeskommune. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener det er på høy tid å begynne å forvalte villsvin som andre viltarter. Bestanden vokser, og det er viktig å ikke havne i samme situasjon som i Sverige, hvor tiltak mot utbredelsen kom for sent, og hvor situasjonen i enkelte län nå er ute av kontroll. For å kunne gjennomføre en aktiv forvaltning av villsvin, er forvaltningsorganene avhengig av verktøy for å kunne gjennomføre tiltak, og et av de viktigste er et fungerende, kunnskapsbasert regelverk. Vi rekker sannsynligvis ikke fram med kun informasjon i denne saken. Dagens regelverk mangler hjemmelsgrunnlag for å ta nødvendige forvaltningsgrep i villsvinforvaltningen. Fylkesrådmannen ser behov for et regelverk som kan gi retningslinjer for fôring, jaktorganisering, jaktformer, bruk av hund, ettersøk, skadeavverging mv. Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Votering: Samferdsel, miljø og klimakomiteens uttalelse : Østfold fylkeskommune ber Miljøverndepartementet om å starte et regelverksarbeid med sikte på å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert forvaltning av villsvin. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune ber Miljøverndepartementet om å starte et regelverksarbeid med sikte på å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert forvaltning av villsvin. Sarpsborg, 3. mai Side213

214 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 3 Side214

215 Saksnr.: 2011/10142 Løpenr.: 22002/2013 Klassering: 033 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2013 Fylkesutvalget /2013 Utsatt sak. Suppleringsvalg yrkesopplæringsnemnda - ny representant for elever/lærlinger og lærekandidater Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Representanten for elev/lærling/lærekandidater, Aras Hajo, i yrkesopplæringsnemnda søkte høsten 2012 om fritak da han flyttet ut av fylket i forbindelse med studier på Høgskolen i Hedmark. Meldingen fra Hajo tas kun til etterretning og krever ikke særskilt fritak så lenge det er snakk om registreringspliktig flytting, da krav om bosted i fylket er ett av valgbarhetskravene, jf. kommunelovens 15, nr 1. LO og Elevombudet ble forespurt om forslag på ny kandidat, og sak om oppnevning ble lagt fram til yrkesopplæringsnemnda januar inneværende år, sak nr 2/13. Nemnda vedtok følgende enstemmig vedtak: Yrkesopplæringsnemnda anbefaler at fylkesutvalget utsetter saken, slik at prosessen rundt valg av representant blir utført på et bredere grunnlag. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene legger frem forslag til kandidat før valget avgjøres. Fylkesutvalget sluttet seg til utsettelsesforslaget under behandlingen 12. februar Lovgrunnlaget I henhold til opplæringslova 12 3 skal representanten for elev/lærling/lærekandidater oppnevnes etter forslag fra organisasjoner eller organ som representerer disse. Slik fylkesrådmannen oppfatter lovteksten og kommentarutgaven til opplæringsloven, omfatter dette arbeidstakerorganisasjoner og elevorganisasjonen. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at representanten for lærling/elev/lærekandidater oppnevnes for to år av gangen, i motsetning til de øvrige som oppnevnes for fire år av gangen. Side215

216 Innkomne forslag I samsvar med ovennevnte er det bedt om kandidatforslag fra YS og Elevorganisasjonen Østfold, i tillegg til LO og Elevombudet som ble forespurt i første runde. Følgende forslag foreligger: Elevombudet foreslår at elev- og lærlingombudet selv oppnevnes som ny kandidat. Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at stillingen som elev- og lærlingombud er utlyst nylig da funksjonene som ombud og sekretær for ungdommens fylkesråd skal skilles. Nåværende elev- og læringombud fortsetter bl.a. som sekretær for ungdommens fylkesråd. LO foreslår Henrik Strøm som er lærling i kontor- og administrasjonsfaget. Elevorganisasjonen Østfold foreslår Benjamin Skiaker Myrstad. YS har meddelt at de ikke ønsker å komme med forslag. Fylkesrådmannens vurdering Som nevnt oppnevnes elev/lærling/lærekandidatrepresentanten kun for to år av gangen. Når den nye kandidaten som oppnevnes trer inn, er en midtveis i valgperioden. Det er naturlig at kandidaten dermed oppnevnes for perioden Prinsipielt bør også personlig varamedlem oppnevnes på nytt. Med forbehold om at Rune Vold som innehar vervet som varamedlem nå, oppnevnes som medlem, foreslår fylkesrådmannen at han samtidig gjenvelges for perioden Yrkesopplæringsnemndas behandling: Representanten Terje Beck (H) fremmet følgende forslag til punkt 1: Som ny representant for elev/lærling/lærekandidater oppnevnes Benjamin Skiaker Myrstad. Representanten Inger Christin Torp (Ap) fremmet følgende forslag punkt 1: Som ny representant for elev/lærling/lærekandidater oppnevnes Henrik Strøm. Votering: Punkt 1: Voteringen ble avgjort med møteleders dobbeltstemme på grunn av stemmelikhet. Terje Becks forslag fikk 3 stemmer og Inger Christin Torps forslag fikk 3 stemmer. Terje Becks forslag ble vedtatt med leders dobbeltstemme. Punkt 2: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : 1. Som ny representant for elev/lærling/lærekandidater oppnevnes Benjamin Skiaker Myrstad for perioden Rune Vold gjenvelges som varamedlem for perioden Side216

217 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 3. Som ny representant for elev/lærling/lærekandidater oppnevnes.. for perioden Rune Vold gjenvelges som varamedlem for perioden Sarpsborg, 21. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen sekretariatssjef 3 Side217

218 Saksnr.: 2010/6536 Løpenr.: 28503/2013 Klassering: 075 Saksbehandler: Line Helene Nilsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Deltakelse på AER sommerskole 2013 Vedlegg 1. Invitasjon AER sommerskole Bakgrunn for saken Fylkeskommunen har mottatt invitasjon til AERs (Assembly of European Regions) internasjonale sommerskole og ungdomssommerskole 2013, som skal avvikles i Nyköping, Sörmland i Sverige august. Tittelen på årets sommerskole er «Green growth Regions towards a resource-efficient Europe». Rune Fredriksen er oppnevnt av fylkesutvalget til komiteen som står for arrangementet og deltar i år. I hht. tidligere egne vedtak om ungdomsdeltagelse på sommerskolen, vil styret for Ungdommens fylkesråd utpeke to ungdommer som skal delta. Formålet med denne saken er å orientere om arrangementet og invitere Fylkesutvalget til å ta stilling til om deltakelsen skal suppleres ytterligere. Fakta Østfold fylkeskommune er fortsatt sterkt engasjert i AER, og har prioritert å delta på sommerskolene, herunder også med ungdomsrepresentanter. Tilbakemeldingene har vært gode. Til orientering nevnes at for valgperioden er følgende representanter for Østfold fylkeskommune valgt inn i AER, jfr FU-sak 35/2011: - AER generalforsamling: Ole Haabeth (Ap) - AER generalforsamling vara: Leif Willy Eriksen (FrP) - Komité 1 Economy and Regional Development: Per Inge Bjerknes (Sp) - Komité 2 Social Policy and Public Health: Rune Fredriksen (Ap) i permisjon f.o.m , ingen vararepresentant oppnevnt, jfr. vedtak i FT-sak 106/2012. I tillegg er Ole Haabeth valgt inn i byrået i AER. Side218

219 I FU-sak 15/2013 besluttet Fylkesutvalget å flytte sitt engasjement fra komité 2 til komité 3 (Culture, Education and Interregional Cooperation) i AER. Det er imidlertid ikke oppnevnt noen representant for Østfold fylkeskommune her. To representanter fra Ungdommens fylkesråd er valgt inn i styret i ungdomsnettverket tilknyttet AER (Youth Regional Network - YRN) for perioden høst 2012 høst Fylkesrådmannens vurdering Tidligere år har Østfold fylkeskommune deltatt med to folkevalgte representanter i tillegg til de to ungdomsrepresentantene. Fylkesrådmannen anbefaler at det også i år åpnes for deltakelse for to folkevalgte, dvs. at det oppnevnes én deltaker til utover Rune Fredriksen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune deltar på AERs sommerskole 2013 med følgende folkevalgte representanter: Rune Fredriksen (Ap).. 2. Østfold fylkeskommune deltar også på ungdommens sommerskole med to ungdommer oppnevnt av Ungdommens fylkesråd. Sarpsborg, 10. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 2 Side219

220 Saksnr.: 2011/11461 Løpenr.: 30697/2013 Klassering: 072 Saksbehandler: Line Helene Nilsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Bruk av EU-programmene første halvår 2013 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I fylkestinget 23. juni 2011 (sak 50/2011) ble det vedtatt et forslag til utvikling av søkerkompetanse for EU-midler for å gjennomføre tiltak for å nå mål i fylkesplanen. Dette ble fulgt opp med en sak i fylkesutvalget (sak 45/2011), hvor det ble vedtatt at vedtakene fra skulle følges opp med orienteringer om utviklingen på området. Den seneste oppdateringen var i en sak til fylkesutvalget (sak 200/2012). Denne saken vil gi en status på det arbeidet som er utført innen de forskjellige fagfeltene siden november Status i arbeidet per Kultur Representanter fra kulturseksjonen og fylkeskommunens internasjonale team har i samarbeid med Osloregionens Europakontor (ORE) utarbeidet en treårig kompetansehevingsplan for EUs nye program for kultur og media, «Creative Europe». Dette ble det orientert om i Fylkesutvalgets møte (sak 201/2012). Tre folkevalgte ble oppnevnt til å delta i programmet, sammen med administrativt ansatte i kulturseksjonen og Østfold kulturutvikling. Målsettingen er at man skal være mest mulig rustet når det nye kulturprogrammet kommer på plass i Første trinn i kompetansehevingsprogrammet startet opp i januar 2013 med en samling avholdt på Fylkeshuset. Den andre samlingen i mars 2013 innebar foredrag fra Osloregionens Europakontor samt Kulturrådet april ble det arrangert kulturkonferanse i Brussel hvor 13 deltakere fra Østfold deltok. Konferansen var arrangert av Osloregionens Europakontor og skreddersydd spesielt for Østfold fylkeskommunes kompetansehevingsprogram, men var åpent for alle OREs medlemmer. Omtrent 13 personer fra andre fylkeskommuner deltok også på konferansen. Programmet inneholdt en rekke Side220

221 foredragsholdere fra blant annet europeiske kulturnettverk, EUs delegasjon til Norge og EUkommisjonen. I april 2013 ble det også gjennomført et 14 dagers hospitantopphold i Brussel for en ansatt i kulturseksjonen i fylkeskommunen. På grunn av høyt engasjement og stor etterspørsel etter kompetanse vedrørende det nye EU-programmet, revideres den originale planen for det tre-årige programmet. Opprinnelig var høsten 2013 satt av til evaluering av første halvår samt detaljering av læringsmål, oppgaver og tidsplan for Trinn 2 (2014). Det planlegges nå ytterligere kompetansehevende tiltak høsten 2013 med eventuelt en ny samling og/eller et nytt hospitantopphold. Creative Europe-programmet forventes vedtatt av EU-parlamentet i løpet av Urbact Fylkesutvalget vedtok på møtet den 20. september 2012 at fylkeskommunen skal delta i URBACT II-nettverket UseAct (Urban Sustainable Environmental Actions), jfr FU-sak 134/ februar 2013 ble Østfold fylkeskommune formelt tatt opp som partner i UseActnettverket, da prosjektets fase II startet (implementeringsfasen). Hovedformålet med prosjektet er å samarbeide om hvordan man kan oppnå by- og næringsutvikling uten utnytting av nye landområder. Det er ni andre europeiske regioner med i prosjektet. Arbeidet i URBACT-prosjektene organiseres ved at partnerne administrerer lokale Støttegrupper (Local Support Groups) og lager en lokal handlingsplan. Seks Østfoldkommuner (Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Askim og Eidsberg) er med i den lokale støttegruppen sammen med representanter fra Husbanken og Fylkesmannen i Østfold. Bestemte case hvor byene allerede jobber med byutvikling og utnytting av f.eks. tidligere industriområder vil danne grunnlaget for arbeidet i prosjektet. Mer informasjon og bakgrunn om URBACT II finnes i FU-sak 134/2012 «Fylkeskommunens deltagelse i programmet URBACT II prosjektet UseAct». I prosjektet inngår det også et treningsopplegg for folkevalgte, og fylkestingsrepresentant Siv H. Jacobsen (Ap) deltar i programmet. Første samling ble gjennomført i april Egne treningsseminarer for medlemmene i de lokale støttegruppene arrangeres også våren Det vil arrangeres en stor kick-off konferanse for prosjektet i Spania i mai 2013, og en URBACT sommerskole i Dublin i august. Østfold fylkeskommune har også meldt sin interesse for å arrangere et av de internasjonale seminarene i Østfold. Videregående opplæring Som oppfølging av Plan og håndbok for internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold ( ), vedtatt i FT-sak 64/2012, ble et møte arrangert i Internasjonalt Skolenettverk, et nettverk av internasjonale kontakter ved de videregående skolene i Østfold, 2. april En representant for Senter for internasjonalisering av utdanningen (SIU) orienterte om forslaget til det nye EU-programmet for utdanning og ungdom for perioden ; «Erasmus for All». I 2013 vil det bli fokusert på kompetanseheving innenfor videregående opplæring når det gjelder det nye EU-programmet, og det planlegges et søknadsskrivekurs for det nye programmet i det internasjonale skolenettverket høsten Flere av skolene er innenfor nåværende periode engasjert i Comenius- og 2 Side221

222 Leonardoprosjekter innenfor EU-programmet Livslang Læring. I ovennevnte sak (FT-sak 64/2012) ble fylkesrådmannen bedt om å vurdere et EU-prosjekt for forsterket innsats mot drop-out i videregående opplæring: Innsats mot frafall i videregående skole er et av Østfold fylkeskommunes viktigste satsingsområder. Dette er også et høyt prioritert satsingsområde innen flere EU program. Fylkestinget ber om at det vurderes å etablere et prosjekt for forsterket innsats mot drop-out i videregående skole finansiert av et EU program. Mulig program kan være Progress eller Interreg. Prosjektet vinkles inn mot sosiale og miljørettede tiltak for å forhindre drop-out. Dette vedtaket følges opp gjennom Halden videregående skoles søknad om å delta i et Leonardo-prosjekt initiert av Västernorrland-regionen. Prosjektskissen ble til som en følge av opprettelsen av en arbeidsgruppe innenfor AERs komité 3. Ungdomsarbeid I FT-sak 5/2012 om handlingsplan for internasjonalt ungdomsarbeid ble det vedtatt at det i større grad skulle vurderes å benytte EU-program slik som for eksempel Aktiv Ungdom til å finansiere ungdomsarbeid. Høsten 2012 ble det igangsatt et arbeid ledet av en arbeidsgruppe i Ungdommens fylkesråd med administrativ støtte fra internasjonalt team i næringsseksjonen for å søke om finansiering fra Aktiv Ungdom-programmet. En søknad om et demokratiprosjekt ble sendt våren 2013 og hensikten med prosjektet er å etablere en varig felles arena for ungdom i våre naboregioner i Norge og Sverige (Västra Götaland og Värmland) for å diskutere felles utfordringer, lære om regional utvikling og europeisk politikk og derigjennom øke både ungdommers kompetanse og medvirkning i lokalsamfunnet. Dersom prosjektet får støtte, vil første møte være en ungdomskonferanse om energieffektivitet i Sarpsborg i oktober 2013 og samarbeidspartnerne er fra våre naboregioner; Vestfold fylkeskommune (Vestfold fylkeselevråd), region Västra Götaland (Strömstad kommune) og region Värmland (Säffle kommune). Prosjektdatabank En EU-prosjektdatabank har blitt utarbeidet. Databanken inneholder informasjon om hvilke internasjonale prosjekt den enkelte fagseksjon deltar i, hvilke mål og handlingsplaner den enkelte seksjon har, hvilke av disse som kan løses internasjonalt og hvilke EU-program som kan være aktuelle. Prosjektdatabanken inneholder også informasjon om hvilke støttefunksjoner seksjonene har behov for fra internasjonalt team og hva slags kompetanseheving de enkelte seksjonene ønsker. Dokumentet utvikles videre med fokus på de nye EU-programmene. Kompetansehevingstiltak gjennomføres fortløpende i følge de ulike seksjonenes behov, og det vurderes kompetansehevingsprogram etter modell av kulturseksjonens plan også for andre seksjoner. Bidra til at kommuner og andre kan ta programmene i bruk Østfold fylkeskommune inviterte i oktober 2012 alle kommunene i Østfold, KS Akershus og Østfold og Høgskolen i Østfold til å delta i Internasjonalt Nettverk Østfold. Formålet med nettverket er å ha fokus på bruk av internasjonale finansieringsordninger som Interreg og 3 Side222

223 EU-programmene, kompetanseheving og felles deltakelse i prosjekter. Et hovedfokus vil være samarbeid og erfaringsutveksling med våre nære svenske samarbeidspartnere i region Värmland og region Västra Götaland. Det første møtet i nettverket ble avholdt 7. februar Det ble vedtatt å holde halvårlige møter samt årlige studieturer som kompetansehevende tiltak. Neste møte i nettverket planlegges i september Temaet for møtet er programforslaget til det nye Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak-programmet (Interreg ØKS V) samt de nye EU sektorprogrammene for perioden Strategisk prosess med Värmland og Västra Götaland Samarbeid vedr. EU-programmene er på dagsorden i fylkeskommunens samarbeid med regionene Värmland og Västra Götaland. Ett av hovedpunktene i den nye samarbeidsavtalen med region Värmland ( ), jfr. FU-sak 203/2012, er samarbeid om EU-spørsmål og Interreg. Region Värmland kommer på vennskapsbesøk til Østfold i august i år og på programmet står blant annet oppstartsdiskusjoner omkring et felles Interreg-prosjekt i den nye programperioden. Når det gjelder videre samarbeidsprosesser ble det avholdt et administrativt møte i etterkant av vennskapsbesøkene med region Västra Götaland (VGR) og region Nordjylland (RNJ) i Begge regionene er interessert i et tettere samarbeid både i ulike andre internasjonale medlemsorganisasjoner og i prosjekter utledet i disse organisasjonene og i samarbeidet mellom våre regioner. Både VGR og RNJ er for eksempel meget aktive i Nordsjøkommisjonen. Det arbeides nå med å utarbeide et felles dokument som viser en oversikt over de ulike regionenes administrative og politiske organisering, ansvarsområder, budsjett osv., som kan være til støtte i den videre prosessen med å identifisere mulige samarbeidsområder. Fylkesrådmannens vurdering Det arbeides aktivt opp mot EU-programmene. Vi er nå inne i det siste året for inneværende programperiode ( ) og programmene avsluttes etter hvert. Fylkesrådmannen fokuserer i inneværende år på å øke kompetansen hos de ulike seksjonene og virksomhetene for den kommende programperioden ( ) slik at seksjonene kan være i forkant på de prioriteringene og rammene som blir lagt, og kan være klare til å levere inn søknader tidlig. Gjennom arbeidet med prosjektdatabanken kartlegges mulige prosjektideer for den enkelte seksjon. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget tar saken om status i arbeidet for bruk av EU-programmene til orientering. Sarpsborg, 10. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør 4 Side223

224 Saksnr.: 2013/1438 Løpenr.: 9736/2013 Klassering: L10 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Bruk av innsigelser i plansaker i Østfold fylkeskommune Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken KS har fått utarbeidet en rapport om innsigelsesinstituttet og dets påvirkning på lokalt selvstyre. Evalueringen av innsigelsesinstituttet i KS rapporten omfatter resultatet av en spørreundersøkelse som har gått til alle kommuner og til relevante innsigelsesmyndigheter. Evalueringen avdekker mye uklarhet om regelverket for bruk av innsigelser hos innsigelsesmyndighetene, og videre store forskjeller i bruk av instituttet. I kjølvannet av rapporten og de diskusjoner denne har ført til, har Fylkesrådmannen fått i oppdrag å redegjøre for bruken av innsigelser i Østfold fylkeskommune. Fakta og Fylkesrådmannens vurdering Planleggingssystemet etter Plan og bygningsloven, og innsigelsesinstituttet sin plass i planleggingssystemet Innsigelsesinstituttet ble innført i tilknytning til plan- og bygningsloven i Før 1985 fastsatte departementet kommunale arealplaner, men i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 fikk kommunene selv denne myndigheten. Innsigelsesrett ble innført for å sikre at de statlige føringene for plan- og arealsaker fortsatt ble overholdt, og for å sikre at andre kommuner og regionale myndigheters interesser ble overholdt. Instituttet skal sikre at kommunene ikke vedtar arealplaner som strider mot nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Det norske plansystemet innebærer at det i utgangspunktet er kommunene som fatter planvedtakene. Forutsetning for dette er altså at så vel berørte personer og interessegrupper samt offentlige myndigheter medvirker slik loven legger opp til. Side224

225 En innsigelse innebærer at planene ikke kan egengodkjennes av kommunene i sin «nåværende» form. Det betyr at planen enten må endres i dialog med innsigelsesmyndigheten eller at den må gå til mekling hos Fylkesmannen. ØFK rolle som forvaltningsmyndighet ØFK gir uttalelser til alle regulerings- kommune- og kommunedelplaner. Til nesten alle planer gis det faglige råd. Det gis også innsigelser. Etter loven med tilhørende rikspolitiske retningslinjer er fylkeskommunen gitt særlig ansvar for å ivareta hensyn som gjelder svake grupper og områder av særlig nasjonal/regional verdi: - Barn og unge (RPR for barn og unges oppvekstvilkår) - Kystsonen (Statlige planretningslinjer / RPR for Oslofjorden) - Kjøpesenterstoppen (RPR for kjøpesentre) - Kulturminner (kulturminneloven) Fylkeskommunen har dessuten bl.a. gjennom rollen som pilotfylke tatt på seg et eget ansvar for å følge opp - Universell utforming Fylkeskommunen har dessuten etter loven som oppgave å drive Planfaglig veiledning overfor kommunene. Fylkeskommunen som regional utvikler I tillegg kommer et generelt ansvar for den regionale utviklingen i fylket slik den er trukket opp i fylkesplanen og i de regionale planene. I tillegg jobber ØFK som regional utviklingsaktør på et stort antall arenaer. I denne sammenheng er LUK, Trans In form og Usact relevant å nevne, som handler om positive virkemidler for samfunnsutvikling, og må forstås i sammenheng med ØFK sin rolle som myndighetsutøver. Vår medvirkning i praksis ØFK sin medvirkning i planleggingen skjer på 3 måter: - Ved varsel om oppstart av planarbeid gir vi innspill til planarbeidet. Her blir viktige hensyn påpekt. Dersom varselet indikerer at planarbeidet kan komme i konflikt med viktige interesser, vil det bli gitt varsel om at innsigelse kan bli vurdert. Dette faller oftest sammen i tid med offentlig ettersyn av planprogram. - Ved offentlig ettersyn. Her følges innspillene opp. Her kan det bli aktuelt å bruke innsigelse - I møter med kommunene først og fremst regionalt planmøte (hver 14. dag) hvor kommunene kan komme og drøfte aktuelle plansaker på alle stadier i planprosessen. Etter PBL skal innsigelse varsles tidlig, og gjerne i planprogramfasen (før det varsles oppstart). Varsel om at innsigelse vil bli vurdert ved offentlig ettersyn gis som innspill ved oppstart dersom hensikten med planen ser ut til å være i konflikt med nasjonale og/eller regionale føringer. Et eksempel kan være at det redegjøres for at intensjonen med planen er å planlegge for et nytt hytteområde i 100 meters beltet. I slike tilfeller bør ikke varsel om innsigelse være overraskende eller dramatisk for kommunene, siden nasjonale og regionale føringer er kjent, og skal ligge til grunn for planarbeidet. 2 Side225

226 Generelt om bruk av innsigelser ØFK sitt grunnlag for innsigelse finnes i lover og ulike styringsdokumenter, og kan sorteres ut i fra om planer er i strid med: - særlov eller forskrift (eksempelvis Forskrift om konsekvensutredning) - krav i Plan- og bygningsloven (PBL) - statlig planretningslinje (Rikspolitiske retningslinjer (RPR)) - statlig planbestemmelse (Rikspolitisk bestemmelse (RPB)) - overordnet plan herunder Regionale planer og Fylkesplanen - styringsdokumenter, som St.meld., konvensjon el.l. (sjelden brukt som grunnlag) Generelt om kritikken av bruk om innsigelser Det har vært fremmet kritikk fra ulike hold mot innsigelsesinstituttet i PBL. Kritikken må ses på bakgrunn av at mange kommuner fremmer utbyggingsplaner uten mye vurdering av nasjonale eller regionale hensyn, delvis pga. svak plankompetanse og delvis fordi planene politisk drives frem. KS-rapporten Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre konkluderer med at innsigelser har en viktig funksjon i plansystemet og har legitimitet i kommunene. Hovedutfordringen er knyttet til praktiseringen, som i følge KS-rapporten har svak politisk legitimitet i kommunene. Rapporten hevder at det er stor ulikhet i praktiseringen fra god og konstruktiv til direkte misbruk. Fokus bør være rettet både mot om det fremmes for mange innsigelser, og om det fremmes for få om noen saksområder blir for dårlig ivaretatt i enkelte områder eller typer saker. Videre må innsigelser ses i sammenheng med det faktiske resultatet blir planene gode nok, og får vi de utbyggingsprosjektene og den arealforvaltningen vi ønsker og som bidrar til å nå nasjonale/regionale/kommunale mål? Hoveddelen av innsigelsene på landsbasis løses gjennom planprosessen. MD får bare innsigelser pr. år til behandling, 1-2 prosent av de ca 2500 planene som vedtas årlig (Fra KSrapporten). En av utfordringene som KS-rapporten trekker frem er at praktiseringen varierer mye blant innsigelsesmyndighetene og mellom fylker. Variasjonen spenner fra god og konstruktiv, til at ordningen misbrukes og derved griper inn i det lokale selvstyret. Drøftingene av innholdet bærer preg av at en stor andel av innsigelsene ikke er begrunnet i nasjonal eller regional interesse. Rapporten bygger på svar fra 156 kommuner der 70% av svarene er fra ordførere, de øvrige er ledere av hovedutvalg. En stor del av de folkevalgte er helt(15%) eller delvis (57%) enig i at innsigelsesordningen er nødvendig for å sikre at kommunen i sitt planarbeid tar hensyn til nasjonale og regionale interesser. En stor andel svarer at ordningen er preget av for mye detaljstyring, er tids- og ressurskrevende og begrenses ikke til de viktige sakene. Om bruk av innsigelser i Østfold fylkeskommune Fylkesrådmannen har gjennomgått alle innsigelser gitt til konsesjonssaker, kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner (områderegulering og detaljregulering) som har vært gitt etter at Fylkesplanen Østfold mot 2050 ble vedtatt ( ). 3 Side226

227 For hver plantype kommuneplan/-delplan, eller reguleringsplan (og konsesjonssaker), er det sortert på hvilket hensyn som er vektlagt i begrunnelsen for innsigelsen, hvordan innsigelsene er fulgt opp, og hvordan de har løst seg. Det er ikke funnet innsigelser fra ØFK som ikke er begrunnet. Fylkesrådmannen har gjennomgått alle innsigelsene og sortert begrunnelsene innsigelsesgrunn med utgangspunkt i KOSTRA-tema. Innsigelser begrunnet ut i fra arealstrategi, kjøpesenterbestemmelsen og estetikk i fylkesplanen er sortert for seg. Listen over hensyn som er vektlagt i begrunnelsen for innsigelsen er følgende: - Utbyggingsmønster (herunder spredt boligbygging) - Barn og unges oppvekstmiljø (RPR) - Universell utforming - Vann og vassdrag - Strandsone (RPR for Oslofjorden) - Miljø inkludert forholdet til Naturvern, landskap, friluftsliv, grønnstruktur - Forurensning, støy - Kulturminner / kulturmiljø - Transport (herunder kollektiv) - Jord- og skogbruk - Kraftutbygging / ledninger - Fiskeri - Masseuttak / andre næringsinteresser - Kommunal planavklaring / plankvalitet - Annet etter føringer i Fylkesplanen Østfold mot 2050: o Arealstrategi (inkludert avveininger i forhold til jordvernhensyn) og samordnet areal- og transportplanlegging (RPR videreført inn i Fylkesplanen) o Kjøpesenter (RPB videreført inn i Fylkesplanen) o Estetikk Videre er det sortert på om innsigelsen har løst seg administrativt eller om det har vært gjennomført mekling med Fylkesmannen, og om saken er sendt til behandling i MD. Nedenunder vises resultatene fra opptellingene vist for de ulike plantypene. Opptellingen er gjort etter søk i saksbehandlingssystemet på alle utgående brev med ordet «innsigelse» i overskriften i intervallet ). Det ligger mao noen feilkilder inne ved at det kan være enkelte saker, hvor ordet innsigelse ikke er benyttet i overskriften. Resultatet viser allikevel det Fylkesrådmannen er innenfor et riktig helhetsbilde. Kommuneplaner: a) Figuren under viser alle kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner (tematiske og geografiske). Det er ikke hjemmel til å gi innsigelse til alle disse typer planer. Figuren gir en oversikt over hvor stor andel av samtlige overordnede planer ØFK uttaler seg til som det blir gitt innsigelse til. Dersom vi plukker ut bare kommuneplanens arealdel er andelen 100%. Dette betyr at ØFK er i dialog med alle kommunene om nasjonale og regionale rammer og føringer, og forhold til krav i PBL på overordnet nivå i alle overordnede, strategiske og langsiktige arealplaner. 4 Side227

228 antall saker/uttalelser med innsigelse antall saker/uttalelser uten innsigelse b) Figuren under viser hvilke tema, innenfor de nasjonale og regionale oppfølgingsområder det er gitt innsigelse til på kommuneplannivå (kommuneplaner/- delplaner). Oppfølging av Fylkesplanens arealstrategi, spredt utbygging, strandsoneproblematikk, oppfølging av kjøpesenterbestemmelsen og kulturminner/kulturmiljø er de tema innsigelsene oftest blir begrunnet med. Noen av innsigelsene fra Fylkeskonservatoren er begrunnet med mangler i fht formalkrav, eksempelvis manglende bestemmelser om undersøkelsesplikt knyttet til oppføling gjennom regulering. Dette viser at ØFK følger opp, og har størst fokus på de statlige interessene hvor det er utformet RPR / RPB, og flere av disse er videreført inn i Fylkesplanen barn og unges strandsone sjø, kjøpesenter Samordnet areal- Miljø: naturvern, Kulturmiljø og Statlige og Fiskeri Reindrift Samfunnssikkerhet Tilgjengelighet for Utbyggingsmønster Arealstrategi Estetikk Fomalia: eks. Forurensning; støy Jord- og skogbruk Kraftutbygging/- Serie1 c) Figuren under viser hvordan innsigelsene til kommuneplanene løses, og at av samtlige innsigelser på kommuneplanens arealdel, har det vært mekling på 2 av 12 (16,6 %), og at ingen er sendt til MD for avgjørelse. Erfaringer fra administrativ oppfølging av innsigelsene viser at kommunene langt på vei vet at de har lagt ut høringsforslag som er i strid med nasjonal og regionale føringer, men velger å ikke følge de føringer som er gitt. Lovverket legger opp til at bla. ØFK skal følge opp nasjonale/regionale hensyn gjennom behandling av planer på høring. Kommunene bruker i stor grad regionalt planmøte til å drøfte kommuneplanene i tidlig fase, men det kan være behov for tydeligere kommunikasjon for at tidlige innspill skal tas på alvor. 5 Side228

229 antall løst adm antall til mekling antall til MD Reguleringsplaner (og konsesjonssaker): a) Figuren under viser alle reguleringsplanene (områderegulering/detaljregulering/ konsesjonssaker), og hvor stor andel det er gitt innsigelser til. Det er hjemmel til å gi innsigelse til alle disse planene (tot 300 stk). Det er gitt innsigelse til 53 stk av disse (17,6%). tot antall antall med innsigelse b) Figuren under viser hvilke tema, innenfor de nasjonale og regionale oppfølgingsområder det er gitt innsigelse til på reguleringsplannivå og i konsesjonssaker. Hensynet til barn og unge, kjøpesenterbestemmelsen og kulturminner/kulturmiljø er de tema innsigelsene oftest blir begrunnet med. Flere av innsigelsene fra Fylkeskonservatoren er begrunnet med mangler i fht formalkrav, eksempelvis der fylkeskommunen ikke er gitt mulighet til å vurdere om det foreligger konflikt mellom kulturminner og planlagte formål, jf. kulturminnelovens bestemmelse om undersøkelsesplikt. Dette viser at ØFK følger opp, og har størst fokus på de statlige interessene hvor det er utformet RPR / RPB og gjennom Kulturminneloven. 6 Side229

230 Barn og Strandsone Kjøpesenter Samordnet Miljø: Kulturmiljø Statlige og Fiskeri Reindrift Samfunnssikk Tilgjengelighe Utbyggingsm Arealstrategi Estetikk Fomalia: eks. Forurensning; Jord- og Kraftutbyggin Annet: ATP Serie1 c) Figuren under viser hvordan innsigelsene til reguleringsplanene løses, og at av samtlige innsigelser på reguleringsplannivå, har det vært mekling på innsigelser har funnet sin løsning gjennom administrativ oppfølging og 2 er sendt til avgjørelse i MD. 5 Reguleringssaker er fremdeles i prosess. De to sakene som har fått sin avgjørelse i MD gjelder tema kjøpesenter. Sakene er avgjort, og kommunene har ikke fått medhold. Erfaringer fra administrativ oppfølging av innsigelsene viser at kommunene langt på vei vet at de har lagt ut høringsforslag som er i strid med nasjonal og regionale føringer, men velger å ikke følge de føringer som er gitt. Lovverket legger opp til at bla. ØFK skal følge opp nasjonale/regionale hensyn gjennom behandling av planer på høring. Kommunene bruker i stor grad regionalt planmøte til å drøfte reguleringsplaner i tidlig fase, men det kan være behov for tydeligere kommunikasjon for at tidlige innspill skal tas på alvor. Adm. løsning Mekling Avgjørelse i MD I prosess Oppsummering: Alle saker begrunnes ut fra nasjonale og regionale hensyn Oversikten viser at ØFK begrenser innsigelsesbruken til de som er begrunnet med nasjonale og regionale interesser ut i fra PBL, nasjonale føringer i RPR/RPB og Regionale planer (særlig fylkesplanens retningslinjer). I tillegg blir reguleringsplanene vurdert i forhold til om de er i tråd med kommunenes overordnede planer, og om de følger kravene om konsekvensutredning dersom de ikke er i tråd med overordnet plan. Manglende statlige målavveininger gir utfordringer for kommunene Staten har ikke gjort noen målavveininger gjennom forventningsbrevet, og både kommunene og fylkeskommunen får utfordringer med en sektorisert stat. Ut i fra statlige 7 Side230

231 føringer på flere innsatsområder gjør Fylkesplanens arealstrategi avveininger mellom statlige føringer i konflikt. Dette gjelder særlig ATP-hensyn opp mot jordvernhensyn, og retningslinjer for jordvernhensyn, fortetting og kollektivsatsning står sentralt. Disse peker i retning av en langsiktig og robust og tettstedsutvikling som gir underlag for en fremtidig forbedret kollektivsatsning. Siden staten selv ikke gjør målavveininger, står kommunene i kompliserte avveininger inn i sine overordnede arealplaner, og disse vurderes opp mot samfunnsmålene i Fylkesplanen. Fylkesplanens arealstrategi er begrunnelsen for mange innsigelser på kommuneplannivå. ØFK er også veimyndighet og har ansvar og virkemidler innenfor kollektivtransporten. At ØFK også jobber ned tettstedutvikling/fortetting og ATP i arealplansammenheng handler også om å sikre robuste kundeunderlag for en fremtidig og forbedret kollektivsatsning. Hovedtemaene det gis innsigelse ut i fra viser at det er de tema hvor det er utarbeidet nasjonale retningslinjer (RPR) eller bestemmelser (RPB) som har hovedfokus; hensynet til barn og unge, kjøpesenter, areal- og transporthensyn (ATP), strandsone og kulturminner/kulturmiljø. Fylkeskommunene har en ombudsrolle, og det å ivareta svake grupper som barn og unge er viktig. ØFK har også vært pilotfylkes for UU en tid, og tett oppfølging gjennom arealplaner har vært en naturlig del av dette. Forutsigbarhet - ØFK ønsker å være etterprøvbar, tidlig og tydelig Statistikken viser mange innsigelser. ØFK jobber ut fra prinsippet om å være tidlig og tydelig med innspill både på nasjonale og regionale hensyn og interesser. Det blir også, i oppstartfasen, varslet at innsigelse vil bli vurdert dersom det er åpenbart at intensjonen med planarbeidet strider mot nasjonale/regionale interesser. Statistikken viser at ØFK gjør overordnede avklaringer på kommuneplannivå, og at dette medfører et stort antall innsigelser (100% på kommuneplanens arealdel). På reguleringsplannivå er de overordnede føringene avklart, og antall innsigelser er betydelig lavere (17,6 %). På landsbasis (KOSTRA ) gis det innsigelse til 42-52% av kommuneplanene og til 23-32% av reguleringsplanene. ØFK gir mao flere innsigelser på overordnet nivå, og færre på reguleringsnivå enn landsgjennomsnittet. Fylkesrådmannen mener dette er resultat av avveininger av nasjonale føringer på regionalt nivå og at ØFK er tydelig tidlig, her i betydningen på overordnet nivå. Forutsigbarhet for kommunene er viktig for å kunne skape rom for lokaldemokratiet. På kommuneplannivå finner 83 % av innsigelsene sin løsning gjennom dialog (administrativ oppfølging) med kommunene. På reguleringsplannivå er det 87,5 % av innsigelsessakene som finner sin løsning gjennom slik dialog. Dette viser at selv om kommunene legger ut høringsforslag i strid med nasjonale og regionale interesser så tar de ansvar som arealplanmyndighet og integrer i stor grad nasjonale og regionale interesser etter en dialog. Særlig om Fylkeskonservatorens innsigelser De fleste av Fylkeskonservatorens innsigelser på reguleringsplannivå retter seg mot formalfeil, dvs at kommunene ikke har overholdt undersøkelsesplikten i kulturminneloven. Antallet innsigelser fra FYKO på detaljplannivå går ned, og dette er trolig et resultat av å være «tidlig og tydelig» over lang tid. FYKO er også saksbehandler for Sjøfartsmuseet, og enkelte innsigelser er begrunnet ut i fra Sjøfartsmuseets interesser. 8 Side231

232 Er innsigelsene en tidstyv? ØFK har ikke statistikk over hvor lang tid det tar å følge opp innsigelsene administrativt. ØFK prioriterer møter med kommunene for at det ikke skal gå unødig tid, og behandlingstiden er i stor grad opp til kommunene selv, avhengig av hvor raskt de kommer med forslag til endringer. I de saker hvor det finnes en løsning innenfor rammen av intensjonen med Fylkesutvalgets innsigelse, gir Fylkesrådmannen tilbakemelding på at innsigelsen trekkes. I de tilfeller der det foreslås kompromisser tas saken til ny behandling i Fylkesutvalget for å vurdere om innsigelsen kan trekkes. Er innsigelser nødvendig? All erfaring tilsier at det er nødvendig å benytte innsigelse der viktige interesser ikke blir tilstrekkelig hensyntatt fordi: - «Faglige råd» blir sjelden fulgt opp av kommunene selv om det dreier seg om vesentlige hensyn i en plan. - De aller fleste planer utarbeides av private, og det kan ofte være vanskelig for kommunene å endre på innkomne forslag, både ut fra manglende kapasitet og påtrykk fra utbyggere. Det er derfor viktig at regionale myndigheter fungerer som et sikkerhetsnett/ombud slik loven forutsetter. -Bruk av innsigelse innebærer at planene forbedres i dialog mellom kommunen og regionale myndigheter. Det kan i enkelte saker være ulik oppfatning av politikk og også uklarhet rundt forståelse av nasjonale/regionale føringer. Hvordan jobber ØFK for å få ned antall innsigelser? ØFK jobber for at det skal bli færre innsigelser gjennom: Bruk av regionalt planmøte med tidlig og tydelige innspill tidlig i planfase og for drøfting av «veien videre» der kommunene melder inn et behov. Vurdering av endringer av retningslinjer for kjøpesenter i Fylkesplanen Oppfølging av kommunenes barnetalsperson gjennom fagsamling Arealregnskapsprosjekt i regionene Utviklingsprosjekter i fht samfunnsutvikling og tettstedsutvikling som går hånd-i-hånd med intensjonene i fylkesplanens retningslinjer og tettstedsutvikling og arealhusholdering: o LUK o Tran In Form o Usact Pilotfylke for UU Revidering av Regional kystsoneplan Opplæring i PBL i regionene Dialog i oppfølging av innsigelser, hvor Fylkeskonservator er behjelpelig med utforming av hensynssoner der kommunene har behov Statistikk og underlag for kommuneplanene gjennom Østfold analyse slik at kommunene kan gjøre gode analyser av behov og langsiktig utvikling Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget slutter seg til fylkesrådmannen bruk av innsigelse i plansaker. 9 Side232

233 Sarpsborg, 7. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 10 Side233

234 Saksnr.: 2010/11820 Løpenr.: 30771/2013 Klassering: Q65 Saksbehandler: Christine Stene Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Høring. Fornyet / endret konsesjon for Moss Lufthavn Rygge Vedlegg 1 Søknad om konsesjon fra Moss lufthavn Rygge, brev av dato Utdypet søknad fra Moss Lufthavn Rygge, brev av dato Høringsbrev fra Luftfartstilsynet, av dato Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Bakgrunn for saken Rygge sivile lufthavn (RSL) søker i brev av dato 12. desember 2012 om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Moss lufthavn Rygge (MLR). Etter forespørsel fra Luftfartstilsynet er søknaden noe utdypet ved søkers brev datert 14. februar Østfold fylkeskommune (ØFK) skal i denne saken ta stilling til om det bør tildeles fornyelse av konsesjon for å drive og inneha MLR og hvordan lufthavnen skal utvikles som næringsområde. ØFK kan gi innspill om passasjertall, trafikkregulerende bestemmelser, antall flybevegelser og støyproblematikk, herigjennom eventuelle vilkår for konsesjon. ØFK kan gi innspill på avbøtende tiltak. Avslutningsvis kan ØFK gi innspill på om saken er godt nok opplyst fra utbyggers side, eller om det er tema som må utredes ytterligere før Luftfartstilsynet kan ta endelig stilling til søknaden. Forsvaret ved Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL) fikk i statsråd 19. november 2004 konsesjon til å anlegge, drive og inneha Moss lufthavn Rygge. Konsesjonen ble gitt med 10 års varighet, frem til 19. november august 2014 forlater Forsvaret Rygge, og MLR ønsker å overta konsesjonen. I tillegg til å overta konsesjonen, ønsker MLR også en konsesjonsvarighet på 20 år mot dagens 10 år. Side234

235 Konsesjon Alle som vil anlegge, drive eller inneha en landingsplass skal som hovedregel inneha konsesjon, jf. Luftfartsloven 7-5 første ledd. Konsesjon kan gis dersom anleggelsen/driften av landingsplassen ikke er i strid med allmenne hensyn. Vilkåret «forenlig med allmenne hensyn» er nærmere presisert i forskrift 11. januar 2007 nr. 40 om konsesjon av landingsplasser (BSL E 1-1) 1 bokstav b, som lyder: «Formålet med forskriften er: b) Å sikre en samfunnstjenlig luftfart og en hensiktsmessig disponering av arealer, og at vurderingen av konsesjonssøknader skjer ut fra hensynet til miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting.» I følge luftfartsloven gis konsesjon for en bestemt tid, med vilkår som påkrevd. Luftfartstilsynet tar utgangspunkt i at gjeldende vilkår i hovedsak videreføres under en fornyet konsesjon. Endelig fastsetting av konsesjonsvilkår er avhengig av høringsinnspill. Fakta og fylkesrådmannens vurdering Generelt om søknaden MLR ber om at taket på flybevegelser per år oppheves. I konsesjonssøknaden regner man med et fremtidig aktivitetsnivå på flybevegelser per år. MLR mener at dette ikke medfører økt støy, da den støyende militære trafikken på 3900 årlige flyvninger forsvinner fra Rygge. MLR betjente ¹ passasjerer i 2012, og hadde ² kommersielle flybevegelser. Søker antyder at de vil de neste 5 til 10 årene ha et passasjertall på 2,5 til 3 millioner. MLR ønsker at utvidelse av åpningstidene ved Rygge skal vurderes og bestemmes av lokale myndigheter. Dette ut i fra et ønske om å kunne være mer fleksible ved forsinkede landinger. Etter dagens regler skal i prinsippet alle fly som ankommer etter omdirigeres til Gardemoen. ¹ Jf. rapport passasjertall fra konsesjonshaver ² Jf. Avinors offisielle flytrafikkstatistikk på Dokumentets oppbygging Luftfartstilsynet ber om en vurdering av MLRs drift opp mot allmenne hensyn, med vekt på blant annet miljø, helse, næringsinteresser, reguleringsplan, samt hensynet til regional utvikling og bosetting. Det er derfor pekt ut viktige temaer, som bør ha særlig oppmerksomhet. Disse blir presentert nedenfor. 2 Side235

236 Viktige temaer Fakta 1. Konsesjonens varighet I en pressemelding fra Regjeringen nr. 97/09 ble det vist til at «Økt flytrafikk på Moss lufthavn, Rygge vil føre til noe redusert aktivitet på Oslo lufthavn, Gardemoen. Trafikkveksten på Rygge vil dermed redusere evnen Avinor AS har til å finansiere det landsomfattende nettverket av regionale og lokale lufthavner. Det har derfor hele tiden vært en forutsetning at disse allmenne hensynene må vektlegges ved fornyelse eller endring av konsesjonen.» Tidligere har konsesjonen fra 2004 med endringer i 2008, medført betydelig politisk debatt. Et av flere argumenter har vært at trafikkutviklingen på Rygge har utgjort en trussel for trafikken og med dette det økonomiske overskuddet på Gardemoen. Overskuddet på Gardermoen går til å dekke underskuddet på omlag 40 andre statlige flyplasser i Norge. Det har vært en forutsetning at disse hensynene må vektlegges ved fornyelse eller endring av konsesjonen til Moss lufthavn Rygge. I søknad om konsesjon fremstiller MLR passasjerutviklingen for Gardemoen og MLR. Gardemoen er nå den nest største lufthavnen i Norden målt i passasjertall og med den veksten som det kan vises til over de siste årene, er det mulig at Gardemoen vil passeren Kastrup i løpet av få år. Ut fra passasjerutviklingen, ved begge flyplasser, vises det til at MLR ikke medfører redusert aktivitet på Gardemoen, men heller bidrar til å øke omfanget av reisende som benytter seg av flytilbud. MLR hevder at de introduserer flytilbud til en ny gruppe brukere. Jf. Forskrift om konsesjon for landingsplasser (BSL E 1-1) 15 så gis (1) Konsesjon for landingsplass til offentlig bruk som hovedregel for et tidsrom på 20 år. Eksempelvis heter det i framlegget til kongelig resolusjon om konsesjon for Sandefjord lufthavn, Torp heter det på sidene 7-8 om konsesjonsperiodens lengde: "... Samtlige høringsinstanser har med ett unntak støttet forslaget om en konsesjonsperiode på 20 år. Samferdselsdepartementet legger til grunn at korte konsesjonsperioder, for å oppnå hyppige konsesjonsprosesser, ikke er et hensiktsmessig middel til å utøve kontroll med virksomheten eller fremskaffe hyppige miljø- og støyutredninger. Uansett skal konsesjonshaver ha plikt til å varsle Luftfartstilsynet før alle større endringer i bruken av landingsplassen. Luftfartstilsynet avgjør om endringene er av en slik karakter at ny konsesjonsbehandling er påkrevet Konsesjonsperioden settes på denne bakgrunn til 20 år...". Fylkesrådmannens vurdering: Fylkesrådmannen er enig i vurderingen fra departementet, og ser på langsiktighet som viktig for forutsigbarheten både for MLR og utviklingen av lokalsamfunnet og regionen Østfold. Fylkesrådmannen anbefaler at konsesjonsperioden, i tråd med konsesjonsforskriftens hovedregel, settes til 20 år. 2. Regional utvikling / næringsutvikling Fylkesrådmannens vurdering MLR har med utgangspunkt i fylkesplanen en sentral plass i Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling. Det er fylkeskommunens ambisjon at flyplassen skal utvikles som internasjonal flyplass med konkurransedyktige rammevilkår. Dette skal gi rom for at flyplassen blir tilstrekkelig attraktiv til at det virker stimulerende for regionens næringsliv. 3 Side236

237 Flyplassen skal brukes slik at regionen blir attraktiv for næringsliv, mennesker og kapital. For Østfold fylke er flyplassen og videre utvikling av den, sentral for kontakten med utlandet, flyplassrelatert næringsliv og turisme. Sett fra et næringsutviklingsperspektiv i Østfold fylkeskommune er det derfor viktig at flyplassen sikres konkurransedyktige vilkår i den kommende konsesjonsperioden, slik at flyplassen uten forsvarets virksomhet kan drive økonomisk forsvarlig og tilby et rutenett som gjør flyplassen nyttig og attraktiv for næringslivet i regionen. Konsesjonsvilkårene bør derfor gi samme rammebetingelser for MLR som for andre lufthavner den konkurrerer med. Arbeid med næringsutvikling i Mosseregionen og i fylket for øvrig legger til grunn og søker å utnytte de muligheter et konkurransedyktig rutenett fra MLR gir (basert på Fylkesplan for Østfold og «Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling »). I henhold til Fylkesplan for Østfold og Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling legger arbeidet med næringsutvikling i Mosseregionen og i fylket for øvrig til grunn å søke å utnytte de muligheter et konkurransedyktig rutenett gir. 3. Støy Retningslinjer Retningslinjer for flystøyberegninger er gitt i Miljøverndepartementets rundskriv, T- 1442/2012 (erstatter T-1442 (2005)). Retningslinjene er knyttet opp mot plan- og bygningsloven, men har også referanse til byggeforskriften og skal sees i sammenheng med annet lovverk, som luftfartsloven, forurensningsloven og kommunehelsetjenesteloven. T- 1442/2012 gjelder for støy fra flere kilder, så som flyplasser, vei, jernbane, havner og terminaler med mer. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Norske myndigheter har satt et generelt mål om at støyplagen skal reduseres innen Regjeringens forslag til nye nasjonale mål for støy er at støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005 (regjeringen.no). Støyberegninger Det er gjort flere støyberegninger for MLR. Den siste rapporten fra SINTEF er fremlagt Støyberegningen tar utgangspunkt i beregningene fra 2006, og rapporten gjør rede for situasjonen flere 10-år frem i tid. Støyberegningen simulerer framtiden med kommersielle flybevegelser, GA (småfly) flyvninger og noe militær trafikk, sammenlignet med dagens godkjente støykart basert på militær trafikk (3900 flyvninger) og kommersielle flybevegelser. Søker viser til at reduksjonen i den militære flytrafikken kompenserer for den økte kommersielle trafikken. MLR fremholder at det totale støykartet ikke blir vesentlig annerledes enn forrige godkjente støykart fra SINTEFs rapport viser at den trafikksituasjonen ved MLR, som er lagt til grunn i 10 års prognosen vil medføre en betydelig reduksjon i antallet støyutsatte bygninger. I rød sone vil det være 528 færre personer og 171 færre bygg. I gul sone vil det være 101 flere personer og 64 flere bygg. I beregningene i rapporten er det lagt til grunn en fordeling 60/40 mellom de to rullebanene. 4 Side237

238 Forutsetningen for de støyberegningene som er gjort er at natteflyvningene begrenses til maks årlige flybevegelser nattestid. Fylkesrådmannens vurdering Støy er en utfordring ved MLR, slik det også er ved andre flyplasser. Støy kan ha en alvorlig effekt på helsa vår ut i fra sammenhengen med søvn og hvile. Støyberegninger er derfor viktige for å kunne si noe kvalifisert om avbøtende tiltak for støyutsatte boliger døgnet gjennom og om forholdet til videre utvikling for boligområder og tettsteder i regionen. Støysonekartene som søker har lagt frem kan betegnes som illustrasjoner ut i fra ett gitt scenario. En viktig forutsetning for de beregningene som er gjort, er imidlertid at nattrafikken begrenses til maks årlige flybevegelser. Det er også viktig at Rygge kommune i samarbeid med Fylkesmannen og ØFK legger til rette for en framtidig boligbygging som hensyntar støyproblematikk fra både MLR og E6. Fakta 4. Åpningstider Moss lufthavn Rygge skriver i sin søknad av dato følgende: «En moderne lufthavns åpningstider er svært vesentlig for effektiv og publikumsvennlig drift. I den opprinnelige konsesjonsutredningen ble det tatt utgangspunkt i en helt annen trafikk enn den som preger lufthavnen i dag.» I 2008 ble det søkt om endringer i åpningstidene og i dag har lufthavnen åpent fra kl til alle dager. I dag er åpningstiden fastsatt i mha konsesjonen, og det rapporteres om avvik. Siden åpningen av MLR i februar 2008 har det i snitt vært om lag 8 forsinkede landinger per måned. MLR opplyser i sin søknad at det ikke er tenkt å gjøre særlige endringer i rutetidene, men at man ønsker større fleksibilitet og likebehandling sammenlignet med andre lufthavner. Konsekvensene av åpningstidene er at forsinkelser som medfører ankomst etter stengetid vil måtte gå til Gardemoen. Luftfartstilsynet fremmer, i sitt brev av dato flere forslag til løsninger på spørsmålet om åpningstid. 1. Absolutte fastsatte åpningstider i medhold av konsesjonen. 2. En videreføring av dagens system hvor åpningstider er fastsatt i medhold av konsesjonen, men hvor avvik rapporteres. 3. Maksimale åpningstider for planlagte ruter, med et tillegg av tidsrom hvor forsinkelser godtas. Utenfor tidsrommet for akseptert forsinkelser må flyet gå til alternativ lufthavn. 4. Lufthavnen underlegges ikke åpningstidsbegrensninger, men forutsetningen i støyberegningen om inntil 2000 årlige flybevegelser nattestid gjelder, og begrenser nattrafikken. Luftfartstilsynet viser til at eventuelle bestemmelser om åpningstider ikke vil ha betydning for støykartene som er utarbeidet i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 da omfanget av nattrafikk ikke blir direkte påvirket av åpningstidene, med mindre åpningstidene fastsettes innenfor rammen av kl og Side238

239 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen ser verdien av å unngå flyvninger til alternativ lufthavn ved forsinkelser og at kapasitetsbegrensninger har store konsekvenser i luftfartssektoren. Fylkesrådmannen er dessuten opptatt av at MLR skal ha de samme konkurransevilkårene som andre offentlige flyplasser. Fylkesrådmannen anbefaler derfor forslag nr. 4, det vil si at lufthavnen ikke underlegges åpningstidsbegrensninger. Forutsetningen om å begrense nattrafikken til inntil 2000 årlige flybevegelser er imidlertid svært viktig. Dette er viktig for å beskytte naboene til/lokalsamfunnet ved lufthavnen mot støy særlig om natten. Fylkesrådmannen legger vekt på å veie bokvaliteter i Rygge og Råde og mulighetene for videre tettstedsutvikling med kvalitet, samt de helsemessige virkningene i regionen, opp mot ønsket om regional næringsutvikling og ønsket om likeverdige rammebetingelser for MLR. Det er prinsipielt viktig at avgjørelser om regulering av åpningstider/nattflyving skal avgjøres av lokale myndigheter, som ved Torp flyplass. Samtidig må støyfaglige råd tillegges vekt, og avbøtende tiltak må gjennomføres i tilfeller hvor det er påkrevd. Fakta 5. Antall flybevegelser Jf. Brev av dato så foreligger det ingen særskilt analyse av trafikken ved Moss lufthavn, Rygge. Prognosene bygger på den utviklingen som har funnet sted siden åpningen i 2008, samt planer flyplassen er kjent med. Moss lufthavn Rygge er en kommersiell lufthavn, hovedfunksjonen er å håndtere kommersielle passasjerfly og kommersielle flyvninger vil prioriteres. Ut fra signaler søker har fått vil en betydelig del av den militære virksomheten opphøre i løpet av Det kommer ikke tydelig frem hvor mange flybevegelser forsvaret fortsatt skal ha på MLR, og om det kun er tale om helikopterflyvinger. Type flybevegelser Antall per år Sivil trafikk (RSL) Småfly (GA)* Forsvaret Ikke kjent Sea king og Oslofjorden heimevernsdistrikt med distriktsstab Antall og type flybevegelse. *Kommersielle flyvninger prioriteres, og GA-fly vil oppleve noe ventetid eller andre ulemper. Kapasitetsproblemer vil ikke være i strid med konsesjonen. MLR vil de neste 5 til 10 årene ha et passasjertall på 2,5 til 3 millioner, noe som MLR mener er «nødvendig for å gjøre lufthavnen økonomisk lønnsom og sikre grunnlag for fornyelsesinvesteringer». Søknaden er ikke vedlagt analyser av samfunnsmessige konsekvenser i forbindelse med økt antall flybevegelser og økt antall passasjerer. Fylkesrådmannen vurdering Søknaden om endret konsesjon betyr i praksis at virksomheten vil oppgraderes ytterligere som kommersiell flyplass, tilrettelagt for allmenn drift og som forutsetningsvis må ha en vesentlig kommersiell virksomhet for å være økonomisk bærekraftig. Det sies også i konsesjonssøknaden at det over tid skal etableres en aktivitet som gir overskudd i driften. Fylkesrådmannen forutsetter at eventuelle arealmessige utvidelser utover det som er 6 Side239

240 disponert til flyplassformålet i kommuneplanens arealdel, behandles etter vanlig prosedyre i tråd med plan- og bygningsloven. Fylkesrådmannen legger videre til grunn at det ved en overtakelse og utvidelse av konsesjonen for luftfart ved MLR sikres god og effektiv fremkommelighet for kollektive tjenester. I dag har busser og drosjer relativt trange forhold. En må sørge for at tilbringertjenesten får nok plass for manøvrering og oppstilling av kjøretøy. Det er et nasjonalt mål at flest mulig skal benytte seg av kollektive befordringsmidler i forbindelse med reiser. Fakta 6. Miljø Fylkesmannen i Østfold har i sin tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven gitt strenge føringer i forhold til utslipp i terreng og vann. Tillatelsen ble endret og fornyet I dag oppfyller MLR alle krav gjennom de preventive tiltak som er iverksatt, og disse grensene er fastsatt på grunnlag av erfaringer fra driften fra /12. MLR poengterer at faren for forurensning i stor grad knytter seg til bruk av kjemikalier i vinterhalvåret, samt øvinger for slukking av brann, hvor tillatelsen regulerer utslippet av røyk. MLR viser til at flybevegelser som forventes i kommende konsesjonsperiode vil komme i sommersesongen, og da benyttes det ingen kjemikalier til avising. MLR ser derfor ingen behov for endring av tillatelsen etter forurensningsloven. Fylkesrådmannen vurdering Ut fra erfaringer og dokumentasjon i forbindelse med miljøovervåkingen vurderes det at forventet økning i flyavisinger grunnet økte flybevegelser ikke vil påvirke utslipp til bekker dramatisk med hensyn til økning av konsentrasjoner av avisingskjemikalier i bekkene. Fakta 7. Planmessige forhold og kulturminner Konsesjon kan gis dersom utvidelsen er i tråd med formålet i gjeldende arealplaner. Fylkesrådmannens vurdering Flyplassområdet inngår i kommuneplanen for Rygge. Konsesjon kan gis dersom utvidelsen er i tråd med formålet i gjeldende arealplaner, hvilket er tilfellet for MLR. Fylkesrådmannen legger til grunn at en utvikling som arealmessig eventuelt går utover gjeldende arealplan, håndteres i henhold til plan- og bygningslovens regler. Dersom ønsket utvikling på MLR ikke kan håndteres innenfor dagens arealrammer i kommuneplanens arealdel, må en utvidelse vurderes i forhold til flere tema, blant annet kulturminner. Fylkeskonservatoren viser til Landsvernplan for Forsvaret fra 2000 og ber om at vernet hensyntas også i framtiden. 8. Avbøtende tiltak Ut fra de beregninger som foreligger framgår det at man totalt sett ikke får økt støyproblematikk i forhold til dagens nivå som følge av trafikkøkningen. Bakgrunn for det er bortfall av militære fly. Det totale støykartet blir dermed ikke vesentlig annerledes, men en viktig forutsetning for de støyberegningene som er gjort, er at nattflyvingene begrenses til maks 2000 årlige flybevegelser nattestid. 7 Side240

241 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen legger til grunn at i tilfeller hvor det er påkrevd gjennomføres avbøtende tiltak for eventuelle utsatte boliger i henhold til Forurensningsloven. Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Østfold fylkeskommune mener det er viktig å sikre Moss lufthavn Rygge forutsigbarhet og rammevilkår som gjør lufthavnen konkurransedyktig. Det er derfor ønskelig at Moss lufthavn Rygge får de samme vilkårene som andre flyplasser. Østfold fylkeskommune gir derfor følgende innspill til Luftfartstilsynets behandling av konsesjonssøknaden: 1. Moss lufthavn Rygge bør gis konsesjon for 20 år, som er vanlig i slike konsesjonssaker, for å sikre forutsigbarhet i driften og for lokalsamfunnet og regionen. 2. Lufthavnen underlegges ikke åpningstidsbegrensninger, men forutsetningen i støyberegningene om inntil 2000 årlige flybevegelser nattestid gjelder og begrenser nattrafikken. Det legges til grunn at det ikke gjøres vesentlige endringer i rutetidene og at fjerning av åpningstidsbegrensningene skal sikre fleksibilitet og likebehandling. 3. Avgjørelsesmyndighet for regulering av åpningstider må legges til lokale myndigheter på linje med Torp flyplass. 4. I tilfeller hvor det er påkrevd gjennomføres avbøtende tiltak for eventuelle utsatte boliger, i henhold til Forurensningsloven. 5. Dersom utviklingen av Moss lufthavn Rygge eventuelt utløser arealbehov utover overordnet kommuneplan for Rygge, legger Østfold fylkeskommune til grunn at dette håndteres i henhold til plan- og bygningslovens regler. 6. Østfold fylkeskommune legger til grunn at det ved en overtakelse og utvidelse av konsesjonen for luftfart ved Moss lufthavn Rygge sikres god og effektiv fremkommelighet for kollektive tjenester. Sarpsborg, 5. mai 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 8 Side241

242 19 DES 2012 LUFTFARTSTILSYNET ARK1VKODE OOK NR 3 JAN 2013 MOSS LUFTHAVN LuftfartstiIsynet Postboks BODØ SAKSNR. AVD. SAKSBEH, Rygge, SØKNAD OM FORNYET KONSES3ON FOR MOSS LUFTHAVN, RYGGE 1. Konsesjonshistorikk Det ble første gang søkt om konsesjon for kommersiell sivil passasjertrafikk fra Rygge Søknaden ble fremmet av Rygge sivile lufthavn AS, men den gangen med andre eiere enn i dag. I den konsekvensutredningen som fulgte søknaden ble det redegjort for en planlagt bruk av Rygge som en mateflyplass for næringslivet til København lufthavn, Kastrup i tillegg til innenrikstrafikk. Søknaden ble gjenstand for høring i to runder. Den andre runden var foranlediget av at Forsvaret trådte inn som konsesjonssøker i brev , idet det hadde oppstått en prinsipiell drøfting på myndighetssiden av spørsmålet om hvorvidt innehaver av konsesjon og teknisk-operativ godkjenning burde være den samme. Konklusjonen ble en stadfesting av nettopp det som hovedprinsipp. Luftfartstilsynet anbefalte i brev til Samferdselsdepartementet at det ble gitt konsesjon. Konsesjon ble gitt av Samferdselsdepartementet med varighet i 10 år frem til Den sivile driften på Rygge kom i gang høsten 2007, men det var først i 2008 at regulær rutetrafikk kom i gang. I konsesjonsvilkårene 6 lå det inne en mulighet for begrensning av trafikken ved lufthavnen, senere konkretisert i "Forskrift om avgifter på bruk av Moss lufthavn, Rygge" til maksimum passasjerer i løpet av en 12 måneders periode. Det viste seg raskt at det var behov for endringer i rammevilkårene for virksomheten og i brev søkte Forsvaret om endring av konsesjonsvilkårene. Behovet for flere flybevegelser var da blitt helt nødvendig for å drive på en fornuftig måte. Konsesjonen ble endret av Samferdselsdepartementet Konsesjonen åpner for en trafikk på inntil kommersielle flybevegelser i løpet av en 12 måneders periode. 2. Forsvarets nedtrapping av virksomheten ved lufthavnen I "Prop. 73 S ( ) Et forsvar for vår tid" heter det: "6.5.4 Nedleggelse av Rygge flystasjon Rygge flystasjon anbefales nedlagt, og det tas sikte på en hensiktsmessig overføring av flyplassdriften til en annen aktør, jf skvadron med Bell 412 anbefales nedlagt. Det foreslås opprettet et detasjement hvor dagens Bell 412 taktiske transporthelikoptre videreføres underlagt 339 skvadron på Bardufoss. Helikoptrene vil i hovedsak støtte Forsvarets spesialstyrker og vil kunne gi god bistand til det sivile samfunn. Sea King redningshelikopter og Oslofjord heimevernsdistrikt (HV-01 ) med distriktsstab videreføres på Rygge, jf og 7.3. Regjeringen anbefaler at 717 skvadron ved Rygge med DA-20 fly til elektronisk krigføring, VIP og kalibreringsflyging, flyttes til Gardermoen flystasjon og konsentreres innenfor dagens flystasjonsstruktur. Aktiviteten ved skvadronen samordnes med aktiviteten med C-130J transportfly ved 335 skvadron for å oppnå en mer effektiv drift gjennom deling Side242

243 av både operative og tekniske tjenester for å utnytte dagens overkapasitet ved Gardermoen flystasjon. Gardermoen flystasjon videreføres i løsningen. Flytting av DA-20 flyene er beregnet å medføre et investeringsbehov på om lag 50 mill. kroner i investeringer ved Gardermoen. Tiltaket er beregnet til å gi en positiv driftseffekt på om lag 20 mill. kroner årlig, og har en beregnet positiv nåverdi på om lag 233 mill. kroner i et 20-årsperspektiv. En nedleggelse av virksomhet ved Rygge flystasjon medfører muligheten for betydelig avhending av militær bygningsmasse og infrastruktur ved Rygge og legger til rette for omlegging av flyplassdriften. Samtidig representerer tiltaket et positivt samfunnsøkonomisk potensial ved at frigjort infrastruktur med tilhørende områder kan anvendes til sivile formål." Luftforsvaret har ennå ikke vært i stand til å klarlegge nøyaktig hvilken virksomhet som vil forbli på Rygge også i fremtiden, men det er gitt klar melding ved at Samarbeidsavtalen med Rygge sivile lufthavn ble sagt opp med virkning fra og løper nå videre gjennom en 2 års oppsigelsestid. Forsvaret ønsker å avslutte sitt nåværende engasjement , følgelig noe tidligere enn utløpet av den nåværende konsesjonsperiode Forsvaret har de siste årene hatt et omfang på virksomheten som omfatter ca flybevegelser årlig. Den reduksjonen som forventes i den militære virksomheten gir store utslag på de flystøyberegninger som nå er gjennomført av SINTEF. Den teknisk-operative godkjenningen er nylig forlenget frem til Det innebærer at det må søkes om en overføring av denne godkjenningen fra det tidspunktet Samarbeidsavtalen mellom Luftforsvaret og Rygge sivile lufthavn AS utløper Forsvarets klargjøring av at det ikke lenger er aktuelt for dem å forestå driften av flyplassen, innebærer at Rygge sivile lufthavn AS ønsker å overta så vel konsesjonen som den teknisk-operative godkjenningen. Rent praktisk sett må disse forholdene avklares med Forsvaret i tiden som kommer. Vi ber om at det i konsesjonsbehandlingen legges til grunn at Forsvaret vil tre ut av rollen som konsesjonshaver og innehaver av teknisk-operativ godkjenning før utløpet av konsesjonen og at Rygge sivile lufthavn AS ser det som formålstjenlig å kunne tre inn i disse rollene tidligere, senest Dagens trafikk og forventet trafikkutvikling Fra første fly tok av fra Rygge med passasjerer i oktober 2007 har trafikken hatt en jevn økning frem til dagens stipulerte passasjertall for 2012 på Det har underveis vært hevdet fra Avinor at hver passasjer på Rygge er en tapt passasjer på Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL). Vi skal vise hvordan trafikkutviklingen har vært positiv også på OSL siden 2008 og hvordan det snarere er grunn til å anta at driften på Rygge har ført flere flyreisende inn på markedet, og at disse vil veksle mellom bruk av Rygge og OSL, avhengig av hvilke destinasjoner de har som mål. Passasjerutviklingen på Moss lufthavn, Rygge kan illustreres slik: Rygge 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 Rygge Side243

244 Tallene er basert på rute- og charter inklusive transfer og transitt. I samme periode har også OSL hatt en betydelig vekst: 21, ,5 20 ee 19, S 18,5 = 18 17,5 ' 17 16,5 16 Gardermoen År 2008 År 2009 År 2010 År Gardermoen Dersom man ser på passasjerutviklingen for OSL fra 2008 viser den passasjerer i 2008, passasjerer i 2009, passasjerer i 2010 og passasjerer i Alene veksten i antall passasjerer på OSL fra 2010 til 2011 er markert større enn det totale passasjerantall på Rygge i OSL er nå den nest største lufthavnen i Norden målt i passasjertall og med den veksten som det kan vises til over de siste årene, vil OSL formentlig også passere Kastrup i løpet av få år. Grafene ovenfor illustrerer at Moss Lufthavn Rygge ikke medfører redusert aktivitet på Oslo lufthavn, men heller bidrar til å øke tilfanget av reisende som benytter seg av flytilbud. På denne måten komplimenterer disse hverandre ved å introdusere flytilbud til en ny gruppe brukere. Dermed vil det ikke være grunnlag for å hevde at trafikkveksten på Moss lufthavn, Rygge vil "redusere evnen Avinor AS har til å finansiere det landsomfattende nettverket av regionale og lokale lufthavner" (Pressemelding fra Regjeringen nr. 97/09): "Økt flytrafikk på Moss lufthavn, Rygge vil føre til noe redusert aktivitet på Oslo lufthavn, Gardermoen. Trafikkveksten på Rygge vil dermed redusere evnen Avinor AS har til å finansiere det landsomfattende nettverket av regionale og lokale lufthavner. Det har derfor hele tida vært en forutsetning at disse allmenne hensynene må vektlegges ved fornyelse eller endring av konsesjonen til Moss lufthavn, Rygge". Ved OSL pågår det for tiden en utvidelse av infrastrukturen for å kunne møte en forventet trafikkvekst opp mot 28 millioner passasjerer i Utbygging av en tredje rullebane er også på planleggingsstadiet. I sitt innspill til Nasjonal Transportplan skisserer Avinor for en forventet trafikkvekst på 2,3 % frem mot I dette innspillet er det antydet 26 millioner passasjerer på OSLO i Uavhengig av hvilken prognose som legges til grunn av Avinor, oppfatter vi det slik at OSL har en solid og trygg kundebase. OSL brukte bare en ti års tid på å fylle opp kapasiteten lufthavnen ble bygget for og det er åpenbart at eier gjennom den store investeringen som nå gjøres forventer at veksten vil fortsette. Det totale reisemarkedet på østlandet har økt og fortsetter å øke såpass sterkt, at det gir et godt tilsig av passasjerer både for OSL og Rygge. Rygge har et rutetilbud som er innrettet på en annen måte enn ved OSL, samtidig som lufthavnen har utviklet seg betraktelig i forhold til reisetilbud. Det brede helårstilbudet av ruter illustrerer at Rygge har blitt en flyplass som tilbyr et vidt spekter av reisemål både med fokus på forretningsreiser Side244

245 og feriereiser. Dette medfører også en betydelig motstrømstrafikk som introduserer Norge for en ny gruppe reisende som bruker betydelig beløp i hovedstadsregionen og lokalt i regionen. Vedlegg 1: Destinasjoner fra Moss lufthavn, Rygge De tre flyselskapene som har etablert regulær rutetrafikk er: DAT Ryanair Norwegian I dag dominerer Ryanair trafikken ved lufthavnen med sin utenlandstrafikk. Det er tale om et stadig økende antall internasjonale destinasjoner. Det ligger ikke i Ryanairs kjente ambisjoner om å tre inn på innenriksmarkedet i Norge. Selskapet vil heller ikke kunne betraktes som noen mulig kunde ved OSL ettersom det er selskapets strategi at de som oftest benytter sekundærlufthavner som ligger mindre sentralt enn hovedflyplasser som OSL. Ryanairs gunstige prismodeller bidrar også til at større grupper blir introdusert for muligheten til å benytte seg av fly som transportmiddel. Det er kun DAT som i dag trafikkerer på norske destinasjoner fra Moss lufthavn, Rygge. Det er etablert noe chartertrafikk ved lufthavnen. I alt fire ulike selskaper har regulær virksomhet: Ving Star Tour Apollo Solia Chartertrafikken har et langt mindre omfang enn rutetrafikken. Ser man på tallene fra de fire siste årene ser man tydelig at charterpassasjerer utgjør en stadig mindre del av det totale passasjerbildet. I 2008 var det passasjerer, hvorav var charterpassasjer. I 2011 var det passasjer totalt, hvorav kun av disse var charterpassasjerer. Dette illustrer tydelig at Rygge ikke kan karakteriseres som en "charterflyplass". Ved Rygge forventes det at trafikken vil fortsette å øke. Innenfor et perspektiv på 5-10 år antas det at antallet passasjerer vil øke til et sted mellom 2,5 til 3 millioner. Noen vekst ut over 3 millioner passasjerer i perioden anses noe mindre sannsynlig. Det er et slikt antall passasjerer som er nødvendig for å gjøre lufthavnen økonomisk lønnsom og sikre grunnlag for fornyelsesinvesteringer. Dagens trafikkutvikling og forventet trafikktilbud illustrer at det politiske "taket" på antall flyvninger må oppheves for å sikre en bærekraftig vekst. Kapasiteten for lufttrafikktjenesten er tilstrekkelig til å håndtere trafikken ved Moss lufthavn, Rygge. I forbindelse med fastsettingen av åpningstiden for lufthavnen, ble det fremlagt informasjon fra Avinor AS som viste at Farris TMA er dimensjonert til å kunne håndtere trafikken både ved Sandefjord lufthavn, Torp og Moss lufthavn, Rygge. Avinor har gjort simuleringer som viser at kapasiteten er tilfredsstillende. Vi ber om at det i en ny konsesjon ikke settes noen begrensning i antallet kommersielle flygninger, men at det i stedet henvises til de plantall som nevnes i punkt 4 under. 4. Lufthavnenes lønnsomhet Det er gjort betydelige investeringer i infrastrukturen på Rygge. Det er gjort for å oppfylle alle myndighetskrav både til flysikkerhet og miljø samtidig som passasjerene møter en moderne og effektiv lufthavn som samtidig fremstår som liten og tiltalende flyplass for et publikum. Investeringene er gjort med tanke på langsiktig og trygg drift av en lufthavn i et område som har vært uten et slikt tilbud. Det ble stilt krav til Moss lufthavn, Rygge etter BSL E 3-2 som om det var en ny stor flyplass. Dette er ikke på noen måte sammenlignbart med de krav som er stilt til andre militære lufthavner som er åpnet for sivil trafikk. Det er naturlig å peke på Sandefjord lufthavn, Side245

246 Torp som et nærliggende eksempel. Det er vår påstand at det ikke er mulig å stille slike krav til en lufthavn samtidig med at det legges begrensninger på driften gjennom et trafikktak. Forsvarets eiendom ble oppgradert for over MNOK 300 millioner på Rygge finansiert av Rygge sivile lufthavn AS. Totalt har eierne av Rygge sivile lufthavn investert over MNOK 900 millioner i infrastruktur ved lufthavnen. Eierne har forventninger om at de skal få tilbake investeringene gjennom lønnsom drift av lufthavnen. Driftsresultatet for 2011 var på MNOK 6,3, men det regnskapsmessige underskudd var på MNOK - 18,3 før skatt. En lufthavn må ha rammebetingelser som gir mulighet for lønnsom drift, dersom den skal kunne ivareta flysikkerheten gjennom en kontinuerlig oppgradering av de tekniske anleggene og en effektiv gjennomføring av de securitytiltak som myndighetene til enhver tid bestemmer. Den må også ha midler til å kunne utvikle selve anlegget for å sikre passasjerene et best mulig tilbud. De beregninger som er gjort indikerer at passasjertallet må opp til et nivå på i året før det kan forventes lønnsomhet. Da vil lufthavnen formentlig ha et antall kommersielle flybevegelser som ligger over Når antallet flybevegelser strekker seg opp mot vil lønnsomheten etter all sannsynlighet være på plass. Vi ber om at det legges til grunn at lufthavnens lønnsomhet først vil være sikret når antallet passasjerer når opp til 2, på årsbasis, tilsvarende et antall kommersielle flybevegelser rundt Åpningstider for lufthavnen En moderne lufthavns åpningstider er svært vesentlig for en effektiv og publikumsvennlig drift. I den opprinnelige konsekvensutredningen ble det tatt utgangspunkt i en helt annen trafikk enn den som preger lufthavnen i dag. Allerede i 2008 ble det søkt om endringer i åpningstidene og i dag har lufthavnen åpent fra kl. 06:30 til 23:30 alle dager. I "Prop. 83 L ( ) Endringer i luftfartsloven" heter det: "Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet har mulighet til å fastsette åpningstider i konsesjoner som gis til drift av lufthavner. Et av de viktigste hensynene ved fastsettingen av åpningstider er ønsket om å beskytte naboene til lufthavnene mot støy - særlig om natten. Håndhevingen av slike åpningstider er underlagt Luftfartstilsynet. Vi ser da bort fra åpningstider som er fastsatt av lufthavnen selv eller av lokale myndigheter, og som følgelig ikke fremgår av den statlige konsesjonen". Det er svært viktig for Rygge å ha åpningstider som er tilpasset trafikken som er etablert ved lufthavnen. For Rygge heter det i konsesjonsvilkårene 6 at åpningstidene fastsettes av Luftfartstilsynet (LT). I de trafikkregulerende bestemmelser for Rygge er åpningstider angitt som tema, men kun som henvisning til departementets vedtak (kl. 06:30-23:30 alle dager). Det er i utgangspunktet ikke adgang til å tillate trafikk utenfor de fastsatte åpningstider, men i luftfarten er det nødvendigvis slik at ulike forhold inntreffer som gjør det vanskelig å unngå at mindre avvik forekommer. RSL rapporter jevnlig om slike avvik til Luftfartstilsynet. Dersom åpningstidens ytre grenser til enhver tid skal overholdes, vil det i praksis innebære at fly som kommer inn etter kl. 23:30 må gå til OSL. Da må passasjerenes fraktes med buss tilbake til Rygge og de passasjerene som skal med det samme flyet ut morgenen etter, må fraktes til OSL. Dette er ingen god løsning, verken for miljøet eller passasjerene. Noe fleksibilitet er derfor totalt sett den beste løsningen. Moss lufthavn, Rygge har etablert et godt og tillitsfullt forhold til lokale og regionale myndigheter, ulike interesse- og næringsorganisasjoner samt naboer. Forholdene ligger vel til rette for at åpningstiden for lufthavnen kan fastsettes lokalt i samråd med lokale og regionale myndigheter. Det er naturlig å sammenlikne Moss lufthavn, Rygge med konkurrenten Sandefjord lufthavn, Torp. Der fastlegges bestemmelsene for åpningstidene av lokale myndigheter. For Torps vedkommende er det Side246

247 ingen bestemmelser eller begrensninger i konsesjonsvilkårene hva angår åpningstider. I selve saksfremlegget til kgl. res. heter det på side 9: ".. Etter dette er departementet kommet til at åpningstidene for lufthavnen kan fastsettes av lokale myndigheter...". Moss lufthavn, Rygge har funnet en form på trafikken som gjør at dagens åpningstider er tilfredsstillende, men det er som nevnt behov for noe mer fleksibilitet i forhold til forsinkende landinger på kvelden. Det er imidlertid ingen grunn til å forvente at dagens praksis vil bli endret, slik at det kun er et fåtall overskridelser av de fastsatte åpningstider det er snakk om. Med bakgrunn i det som er sagt ønsker vi følgelig at den nye konsesjonen legger opp til at åpningstiden for Moss lufthavn, Rygge fastsettes av lokale myndigheter. 6. Takster for bruk av lufthavnen og dens tjenester Helt siden Moss lufthavn, Rygge ble åpnet for sivil ervervsmessig trafikk, har prisene for bruk av lufthavnen vært fastsatt av Samferdselsdepartementet. Dagens takstregime er forankret i forskrift nr (sist endret ). Bakgrunnen for dette prisregimet er å finne i fremlegget for kongelig resolusjon (ref. nr. 14/ ) der Forsvaret ved Generalinspektøren for Luftforsvaret ble gitt konsesjon til å drive sivil lufthavn på Moss lufthavn, Rygge. På side 8 i fremlegget heter det bl.a.: Konsesjon til sivil lufthavn på Rygge vil medføre økt konkurranse mellom flere lufthavner, og for å oppnå like konkurransevilkår må alle lufthavner få betydelig frihet i sin prissetting innenfor rammen av et felles takstregulativ. Samferdselsdepartementet er takstmyndighet og vil fastsette takstregulativ for flyselskapenes bruk av alle lufthavner som er åpne for allmenn bruk...". Det virker åpenbart at konkurrerende lufthavner må gis like konkurransevilkår og at ett virkemiddel for å oppnå dette er å gi den enkelte lufthavn frihet til å fastsette sine egne priser. Vi finner det prinsipielt uheldig at den enkelte lufthavns prissetting skal skje innenfor rammen av et sentralt fastsatt takstregulativ som skal være felles for alle lufthavner som er åpne for allmenn bruk. Også ut fra rent praktiske hensyn er et slikt sentralt takstregulativ uhensiktsmessig. Til det er lokale forhold og forutsetninger som investeringer, trafikkgrunnlag o.a. for ulike. Vi registrerer også at i årene etter 2004 har det ikke vært aktuelt for departementet å forankre prissettingen for alle lufthavner som er åpne for allmenn bruk i et felles takstregulativ. I fremlegget til kongelig resolusjon om konsesjon for Sandefjord lufthavn Torp heter det om avgiftspørsmålet på side 11-12: "... Alle som har uttalt seg har, med ett unntak1, ment at lufthavnselskapet selv skal fastsette sine takster... Departementet har kommet til at lufthavnselskapet selv bør kunne fastsette avgiftene på Torp. Det legges avgjørende vekt på at erfaringene med avgiftene siden den statlige reguleringen på Torp ble oppheves (feilskrift for "opphevet", tilføyet her) ikke tilsier at det er behov for slik regulering. På dette punktet skiller lufthavnene på Torp og Rygge seg fra hverandre ved at den sivile driften på Rygge fremdeles er ny...". Ut fra dette legger vi til grunn at departementet har forlatt tanken om et felles takstregulativ for alle lufthavner som er åpne for allmenn bruk2. Videre er å merke at det i Torps tilfelle var nærmest en samstemt oppslutning fra høringsinstansene at prisene burde fastsettes lokalt av konsesjonshaver. Dette må langt på vei antas å gjelde generelt. Et advokatfirma på vegne av noen naboer (noten tilføyet her). 2 3fr. også Skien lufthavn, Geiteryggen og Stord lufthavn, Sørstokken. For begge disse lufthavnene er det lagt til konsesjonshaver å fastsette prisene. Side247

248 Den forskjellsbehandlingen som foreligger mellom Torp og Rygge med hensyn til kompetansen til prissetting begrunnet departementet med at den sivile driften på Rygge fremdeles er ny...". Rygge sivile lufthavn AS har problemer med å se hvorfor antall driftsår skal være bestemmende for om prisene skal fastsettes sentralt eller lokalt. Uansett blir driften ved Rygge mindre ny for hver dag som går, og når den omsøkte konsesjonen trer i kraft vil det ha vært ervervsmessig sivil trafikk på Rygge i 7 år. Ut fra dette kan vi ikke se noen saklig grunn til forskjellsbehandlingen mellom Torp og Rygge. Videre vil vi fremholde at de meget betydelige investeringer Rygge sivile lufthavn AS har nedlagt i lufthavnen - med de kapital- og driftskostnader dette genererer - nå gjør det påkrevet av prisene fastsettes av konsesjonshaver. Vi ber om at det i en ny konsesjon fastsettes at Rygge sivile lufthavn AS selv fastsetter de takster som er nødvendige for driften av lufthavnen. 7. Forholdet til GA trafikken Det er viktig for Rygge å legge til rette for at GA-trafikken kan få gode vilkår innenfor det mulighetsrom som den kommersielle trafikken tillater. Samtidig vil også GA-trafikken måtte forholde seg på ordinært vis til de strenge krav til security som er nødvendig i luftfarten og som følger av bestemmelser gitt av luftfartsmyndighetene. Gjennom de første årenes drift har GAtrafikken kunnet pågå uten store konflikter, fordi småflyene har kunnet disponere arealer, inklusive hangar på Forsvarets grunn. Ut fra de signaler som er gitt så langt, vil en betydelig del av den militære virksomhet ved Rygge opphøre i løpet av Dette vil frigjøre hangarkapasitet, oppstillingsarealer og andre fasiliteter som småflyvirksomheten naturlig bør kunne dra nytte av. Det bør derfor ligge an til en løsning på Rygge der småflyvirksomheten lokaliseres innenfor det nåværende militære området nord for rullebanen, og hvor arealene syd for rullebanen forbeholdes den ervervsmessige virksomheten. Ut fra de signaler RSL har mottatt er en slik løsning også ønsket av småflymiljøet. RSL ser at denne løsningen fordrer en dialog med Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet når det gjelder tomteareal og bygningsmasse. Dersom Forsvaret vil avhende deler av de aktuelle arealene, har Rygge kommune stilt seg positivt til å overta arealene. RSL og Rygge kommune har innledet en dialog om en slik løsning. Dersom Forsvaret stiller seg positivt til en slik plan, vil det eksisterende GA-miljøet ved lufthavnen kunne videreføres under tilnærmelsesvis samme forhold som i dag. Dagens GA-trafikk utgjør ca årlige flybevegelser. Dette er nærmest halvparten av alle flybevegelser ved lufthavnen. En normal utvikling i de to flyklubbene som er lokalisert ved lufthavnen tilsier at dette kan vokse til ca i løpet av den omsøkte konsesjonsperioden gjennom den aktiviteten som utøves av de som i dag har base ved Moss lufthavn, Rygge. Vi ser ikke for oss noen ytterligere økning av GAtrafikken ved overføring av fly fra andre flyplasser eller økning av andre aktiviteter tilknyttet GAmiljøet. Det er ikke mulig å fortrenge det faktum at driftsmessig og økonomisk er RSL ikke avhengig av at slik virksomhet utøves på Moss lufthavn, Rygge. For flyplassens generelle omdømme i nærmiljøet, samt hensett til de ekstra kostnader småflyvirksomheten genererer med hensyn til tårn- og innflygingskontroll, er småflyvirksomheten snarere en økonomisk belastning for RSL. Vi legger inn som en forutsetning at GA-miljøene må betale de reelle kostnadene ved å benytte Rygge, det være seg leie av hangar og kontorer eller ordinære avgifter som følger av takstregulativet. Fra kommunalt hold har det kommet kommentarer i forhold til GA-trafikken. Vi oppfatter det slik at videreføring og normal vekst vil bli akseptert, men at det ikke ligger til rette for noen ytterligere økning av antallet fly eller flyklubber. Side248

249 RSL vil ta sin del av ansvaret for å løse lokaliseringsutfordringene for GA-miljøet etter nedleggelsen av Fornebu. Med to flyklubber lokalisert til lufthavnen, har vi etter vår vurdering tatt det ansvaret. En økning av virksomheten kan føre til flere negative holdninger i nærområdet. En økning kan også føre til flere konflikter i forhold til kapasitet for den kommersielle trafikken. Så lenge GA-flyene parkerer på et eget område på nordsiden, er dagens trafikk ikke noe problem kapasitetsmessig sett. Vi ber om at det legges til grunn ved behandlingen av konsesjonen at Rygge sivile lufthavn AS vil legge forholdene til rette for fortsatt lokalisering av de to flyklubbene som i dag har base der og med en flyaktivitet tilsvarende opp i mot flybevegelser i året. 8. Miljøforhold a) Utslipp m.v. Fylkesmannen i østfold har i sin tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven gitt strenge føringer i forhold til utslipp i terreng og vann. Tillatelsen ble endret og fornyet Lufthavnen oppfyller alle krav fullt ut gjennom de preventive tiltak som er iverksatt. Det føres nøye tilsyn med utslippene fra lufthavnen. Mulige utslipp i grunnvannet, alle lokale bekker og Vansjø inngår i dette. Det er etablert 25 prøvepunkter og i avisingsperioden er det prøvetaking hver 14. dag og ytterligere en utvidet prøvetaking månedlig. Alle resultater registreres og dokumenteres i henhold til gjeldende regler og oversendes Fylkesmannen i østfold ved utløpet av hver avisingsperiode. Det er gjort nye beregninger etter åpningen av lufthavnen når det gjelder overvannshåndteringen, slik at det til enhver tid er tilstrekkelig kapasitet på infrastrukturen. En ny modell utarbeidet av Oslo Lufthavn, Gardermoen er benyttet. Den tar i betraktning de mest oppdaterte estimater knyttet til sannsynlighet for ekstremsituasjoner som følge av klimaendringer vinterstid. Fylkesmannens tillatelse fastsetter maksimalgrenser på ulike områder for bruk av kjemikalier m.v. Grensene er fastsatt på grunnlag av erfaringene fra driften gjennom perioden /12. Det poengteres at faren for forurensning i overveiende grad relaterer seg til bruk av kjemikalier som bidrar til flysikkerheten i vinterhalvåret. Det er da tale om fly- og baneavisingskjemikalier. I tillegg kommer øvinger for slukking av branner, hvor tillatelsen regulerer utslippet av røyk. Når det nå søkes om en konsesjon uten rammebegrensninger av den type som gjelder i dag, er det viktig å merke seg at en betydelig andel av den økningen i flybevegelser som forventes i kommende konsesjonsperiode, vil komme i løpet av sommersesongen. Da benyttes det ingen kjemikalier til avisning. Vi ser i utgangspunktet ingen behov for endring av Fylkesmannens tillatelse selv om rammebegrensningene oppheves. Vi vedlegger for ordens skyld gjeldende tillatelse for virksomhet etter forurensingsloven, årsrapport miljø 2011/12 og notat fra Forsvarsbygg om miljøpåvirkning ved økning i flybevegelser i forhold til dagens konsesjon. Overføring av tillatelsen fra Forsvarsbygg til Rygge sivile lufthavn AS krever kun en melding til Fylkesmannen. Vi ber om at det ved behandlingen av konsesjonen legges til grunn at Fylkesmannen i østfold pr med endring har gitt tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Videre at Forsvarsbygg i notat har redegjort for at økning av antallet flybevegelser vil få minimal betydning for miljøet. Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i østfold Endring av tillatelse etter forurensningsloven Notat om miljøpåvirkning ved økning i antallet flybevegelser Forsvarsbyggs årsrapport om miljø for Side249

250 b) Flystøy Det er gjort flere støyberegninger for Moss lufthavn, Rygge. Vi har tidligere fremlagt disse rapportene fra SINTEF. Den siste rapporten fra SINTEF ble fremlagt Rapporten gjør på en grundig måte rede for den forventede situasjonen 10 år frem i tid. Det legges da inn en økning av antall flybevegelser til kommersielle, mens GA-trafikken videreføres på tilnærmet dagens nivå og den militære trafikken reduseres kraftig. Det er et faktum at den militære trafikken på nesten årlige bevegelser har slått kraftig ut i forhold til flystøy. Når den trafikken forsvinner, vil støysonen totalt sett bli mindre og færre vil være lokalisert i rød sone, mens det er en liten økning i gul sone. Støysonen vil i sin helhet befinne seg i Rygge og Råde kommuner. Økningen i den kommersielle trafikken i ti års prognosen fører til at den sivile trafikken vil dominere i støysonen, mens det tidligere var den militære trafikken som dominerte. GA-trafikken vil til tross for det store antallet flybevegelser, gi et fullstendig ikkesignifikant bidrag til støysonen. Vi er allikevel klar over at GA-trafikken kan oppleves som mer sjenerende av personer som oppholder seg utendørs i den varme årstiden, fordi summingen fra småflyene blir "hengende" i lufta lenger. Det er noe av årsaken til at vi ikke ser for oss noen økning på dette området bortsett fra den naturlige veksten hos de to flyklubbene som er der i dag. SINTEFs rapport viser at den trafikksituasjonen som er lagt til grunn i 10 års prognosen vil medføre en betydelig reduksjon i antallet støyutsatte bygninger. I rød sone vil det være 528 færre personer og 171 færre bygg. I gul sone vil det være 101 flere personer og 64 flere bygg. I beregningene i rapporten er det lagt til grunn en fordeling 60/40 mellom de to rullebanene. Vedlegg 6: Notat om støyberegninger Moss lufthavn, rygge Vi ber om at det ved behandling av søknaden legges til grunn at det med en utvidelse av trafikken ikke vil være negative utslag i forhold til flystøy. 9. Allmenne hensyn og regional utvikling Moss Lufthavn, Rygge har meget sterk støtte i sitt nærmiljø og i regionen. Dette ble sist dokumentert i forbindelse med Forsvarets søknad om endring av konsesjonsvilkårene. Moss Lufthavn, Rygge gir Østfold en vekst som kompenserer for fraværet av den vekst og utvikling som følger av olje- og gassvirksomheten i store deler av landet for øvrig. Det fremgår blant annet av NHOs siste næringslivsundersøkelse og bærekraftsmåling (NHOs Nærings- og Bærekrafts-NM) hvor Rygge rangeres som den kommunen hvor næringslivet gjør det best og som opplever størst vekstkraft og bæreevne i østfold. Til sammenligning viser NHOs bærekraftsmåling at Halden, Sarpsborg og Moss er de av landets største byer som faller flest plasser. Liten eksponering mot oljeog gassektoren bidrar til å forklare denne utviklingen. Videre pekes det på at østfold-kommunene i stor grad sliter med sosiale problemer knyttet til industriarven og at det private arbeidsmarkedet i Østfold er svakt fordi det meste av konkurranseutsatt sektor er knyttet til bransjer med sterk priskonkurranse og høy maskinell bearbeidingsgrad. Lufthavnen er i så måte en positiv bidragsyter for regionen, og bidrar til å skape nye, verdifulle arbeidsplasser i en del av distrikts-norge. Den historiske utviklingen i NHOs undersøkelser viser også at vekstvilkårene for næringslivet og den lokale vekstkraften og bæreevnen i Rygge kommune har blitt betydelig forbedret etter I godkjent fylkesplan er det pekt på at åpningen av Moss lufthavn, Rygge for sivil trafikk er sterkt prioritert som en viktig faktor for å skape ny vekst i Østfold. I planen skisseres to scenarioer for Østfold i 2020; a) større avhengighet til Oslo b) større selvstendig regional utvikling i østfold. Planen skisserer hvordan Østfold har tenkt å nå det sistnevnte målet, og det fremgår tydelig at samferdselssektoren er et nøkkelområde for den regionale utviklingen når det gjelder næringsliv, Side250

251 bosetting og miljø, jf. htt : modules module 123 rox.as?d=2&c=394&i=16870&m=1395 I en nylig publisert omdømmeundersøkelse av 80 bedrifter i Moss-regionen, ble Rygge sivile lufthavn AS kåret som nr. 3. I den undersøkelsen inngikk arbeidsmiljø, forretningsmoral og samfunnsansvar, synlig troverdig ledelse, produkter og tjenester, sunn økonomi og nyskaping og utvikling. Med en så sterk støtte fra næringslivsledere i Mosseregionen, er det enda en grunn til å hevde at lufthavnen oppfattes som noe svært positivt av nærmiljøet. Erfaringstall fra europeisk luftfart og næringsutvikling, viser at det normalt vil bli etablert 10 nye arbeidsplasser på bakken for hver arbeidsplass som etableres i luften. For hver million passasjerer regnes det med minst nye arbeidsplasser. Med et mål på 2,5 til 3,0 mill passasjerer vil det således over tid skapes 2 til 3000 arbeidsplasser som direkte og indirekte følger av lufthavndriften regionen. i Passasjergrunnlaget til hovedoperatøren ved flyplassen, Ryanair, bidrar til utviklingen av næringslivet i kommunen. Tilsvarende er registrert i andre områder i Europa hvor Ryanair har etablert virksomhet og det har vært flere kontroversielle saker hvor lokale myndigheter har vært villig til å investere i selskapets oppstart på regionale og lokale flyplasser, fordi det forventes en næringsutvikling i etterkant av etableringen. Det kan nevnes at blant annet halvparten av passasjerene ved de tre daglige avgangene med Ryanair til London er på reise i forbindelse med arbeid. England, Spania og Polen er de viktigste landene for denne forretningstrafikken. Det innebærer at Moss lufthavn, Rygge har blitt noe mer enn en flyplass for charterturisme fra Norge. Ryanair er et av flyselskapene med størst andel motstrømstrafikk i Europa, foruten at selskapet er det desidert største i Europa, større enn både Lufthansa, British Airways og de andre store flyselskapene. Det er ikke bare nordmenn som reiser utenlands fra flyplassen, men en stor andel utenlandske passasjerer som reiser til Norge gjennom Moss lufthavn, Rygge. Dette bidrar til å skape bedre vekstvilkår for næringslivet i regionen, både i form av bedre tilgjengelighet så vel som å danne vekstgrunnlag for næringer tilknyttet dette passasjergrunnlaget. Utviklingen av turistnæringen er ett av fem satsingsområder i Østfold. Det er et åpenbart utviklingspotensial på det området. I dag reiser alt for mange av de som kommer på feriereiser til Rygge videre til Oslo og andre deler av landet. Gjennom mer målbevisst satsing ligger det vel til rette for at Østfold kan få langt større glede av turisttrafikken. Vi ber om at det ved behandlingen av konsesjonssøknaden legges til grunn at Moss lufthavn, Rygge er svært viktig for den videre utviklingen i østfold og Follo-regionen. 10. Plansituasjonen i området rundt Moss lufthavn, Rygge Det er ingen reguleringssaker under behandling eller planlegging som har noen praktisk betydning for driften av Moss lufthavn, Rygge. Vi gir allikevel en beskrivelse av de forhold som er under behandling i nærområdet. Det pågår for tiden områderegulering Huggenesskogen næringsområde i Rygge kommune. Igangsetting av planarbeidet varsles i disse dager. Det er krav om en konsekvensutredning (KU). Det foreligger et planforslag for detaljregulering for Solitun i Rygge kommune. Planforslaget ble fremmet til 1. gangs behandling i plan- og miljøutvalget Det er snakk om å etablere 12 boenheter der. Kommunedelplanen for Halmstad i Rygge kommune ble vedtatt i Områderegulering for felt A, B, E3 og P ble varslet denne høsten og er igangsatt. Videre er det tale om detaljregulering for felt C og F (boliger), som skal sluttbehandles i nær fremtid. Detaljregulering for Lønnerhagen (boliger) er ferdig vedtatt og utbygging igangsatt. Side251

252 I den umiddelbare nærhet til flyplassen er det to reguleringsplaner i Råde kommune mellom E6 og fylkesvei 118. Reguleringsplan nr. 66 for Sognstykket (like sydøst for flyterminalen med klimaskog nærmest flyterminalen og næringsområde lenger øst). Her er det ikke tillyst reguleringsendringer nå, men kommuneplanen gir mulighet for en mindre utvidelse av næringsområdet inn i skogen (3-4 dekar). Reguleringsplan nr. 104 for Løkenholtet (øst for ovennevnte reguleringsplan). Denne gjelder Råde Graveservice, som nå gjennom siste kommuneplan er gitt muligheter for utvidelse (reguleringsendring) mot fylkesvei 118. Råde Graveservice har per dato ikke varslet reguleringsendring, men det er sannsynlig at utvidelse kan skje her i løpet av 5 år. Råde kommune fremholder at alt annet pågående arbeid og gjeldende reguleringsplaner avstand fra flyplassen, det nærmeste på Karlshus ca. 4 km i østlig retning. ligger i god I tillegg til de nevnte forhold i Rygge og Råde kommuner, vil vi nevne at det pågår planlegging av en vindmøllepark i grenseområdet mellom Råde, Våler og Sarpsborg (Danserfjella vindkraftverk). Dersom en fremtidig vindmøllepark med inntil 180 m høye lyssatte møller skulle ha noen innvirkning på flyplassdriften, vil vi legge til grunn at det fanges opp gjennom behandlingen av konsesjonssøknaden fra kraftselskapet E.ON til NVE for dette vindkraftverket. Østfold fylkeskommune vil ifølge den informasjon vi har fått trolig stille seg negativt til utbygging av en vindmøllepark i dette området. Vi vedlegger oppdaterte kart over flyplassområdet herunder også et satelittfoto over hele området. fra henholdsvis Rygge og Råde kommuner, Vi ber om at det ved behandling av søknaden legges til grunn at det ikke foreligger noen planmessige forhold som er av negativ betydning for lufthavnen. Vedlegg 7: Kart over flyplassområdet i Rygge kommune Vedlegg 8: Kart over flyplassområdet i Råde kommune Vedlegg 9: Satelittfoto over flyplassområdet 11. Konsesjonens varighet Frem til 1951 gjaldt det en lovfestet lengste tid på 20 år for konsesjon til bl.a. landingsplasser. Etter den tid har luftfartsloven(e) ikke inneholdt noen bestemt begrensning for konsesjonsperiodens varighet. I konsesjonen som ble gitt for Rygge ble konsesjonsperioden praksis på den tiden - satt til 10 år. - i samsvar med vanlig I forbindelse med endringen av konsesjonsvilkårene i 2009 var konsesjonsperioden ikke noe tema, idet konsesjonshaver ikke søkte om endring av konsesjonsperioden. I dvs, etter at konsesjonsperioden for Rygge ble satt til 10 år - vedtok Luftfartstilsynet forskrift om konsesjon for landingsplasser3. Ut fra definisjonen i forskriften 2 litr. f er Moss lufthavn, Rygge å anse som en "landingsplass til offentlig bruk". I henhold til forskriften 15 første ledd gis konsesjon for landingsplass til offentlig bruk som hovedregel for 20 år. I fremlegget til kongelig resolusjon om konsesjon for Sandefjord lufthavn, Torp heter det på sidene 7-8 om konsesjonsperiodens lengde: 3 Forskrift nr. 40 om konsesjon for landingsplasser (BSL E 1-1). Side252

253 "... Samtlige høringsinstanser har med ett unntak4 støttet forslaget om en konsesjonsperiode på 20 år Samferdselsdepartementet legger til grunn at korte konsesjonsperioder, for å oppnå hyppige konsesjonsprosesser, ikke er et hensiktsmessig middel til å utøve kontroll med virksomheten eller fremskaffe hyppige miljø- og støyutredninger. Uansett skal konsesjonshaver ha plikt til å varsle Luftfartstilsynet før alle større endringer i bruken av landingsplassen. Luftfartstilsynet avgjør om endringene er av en slik karakter at ny konsesjonsbehandling er påkrevet... Konsesjonsperioden settes på denne bakgrunn til 20 år...". Vi er enige i disse betraktningene fra departementet. Vi vil også tilføye at med de betydelige investeringer som anleggelse og drift av lufthavner generelt innebærer, er det av vesentlig betydning at konsesjonshaver over tid gis noenlunde stabile rammevilkår. Stabilitet og forutberegnelighet er også av avgjørende betydning for å få større luftfartsforetak til å etablere virksomhet på lufthavnen, og dermed gjøre det mulig for konsesjonshaver å utvikle et nødvendig inntektsgrunnlag for driften. Det hører også med i vurderingen at også en konsesjonssøknad fordrer en innsats fra søkernes side og vi vil tro også fra luftfartsmyndighetenes side. Korte konsesjonsperioder med hyppige konsesjonssøknader bør derfor unngås. Ut fra dette ber vi om at konsesjonsperioden, i tråd med konsesjonsforskriftens 20 år. hovedregel settes til 12. Oppsummering Som nevnt innledningsvis ønsker Forsvaret å tre ut av rollen som konsesjonshaver for Moss lufthavn, Rygge. Vår søknad om en ny konsesjon for 20 år fra 2014 gjelder derfor med Rygge sivile lufthavn AS v/ administrerende direktør som konsesjonshaver. Når spørsmålet om konsesjon er avklart vil vi søke Luftfartstilsynet om å kunne tre inn i rollen som innehaver av også den tekniskoperative godkjenningen. Vi legger ved en oppdatert firmaattest for Rygge sivile lufthavn AS. Vi har drøftet søknaden med ordførerne i de nærmest berørte kommuner - Moss, Rygge, Råde og Våler - og fylkesordføreren i østfold fylkeskommune i forkant av innsendelsen. Vi har hatt som utgangspunkt at de forhold som er reist av lokale og regionale myndigheter skal bli tatt hensyn til, slik at lufthavnen på alle måter fremstår som en styrke for nærmiljøet. Vi har som målsetting å arrangere et folkemøte om konsesjonssøknaden så snart den sendes ut på høring. På den måten vil vi kunne få ytterligere synspunkter på forhold som kan forbedres, slik at flyplassdriften er til størst mulig glede og minst mulig sjenanse for befolkning og næringsliv i det området flyplassen betjener, først og fremst østfold og Follo. Vi ber om søknaden om fornyet konsesjon behandles så raskt og effektivt som mulig. Vi står gjerne til disposisjon med ytterligere informasjon dersom det er ønskelig. Vi ser fram til å høre fra Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet. Vedlegg 10: Firmaattest for Rygge sivile lufthavn AS d nnlig hilsen r Ry ge siv lufthavn AS - al F. tandberg administrerende direktør, 4 Se note 1 foran, noten tilføyet her. Side253

254 Kopi: Samferdselsdepartementet Moss kommune Råde kommune Våler kommune Rygge kommune Østfold fylkeskommune Vedleggene finnes alle i elektronisk form: Gå til htt s: extranet.kreab avinanderson.com action lo in. Du finner også siden ved å gå til htt : avinanderson.com og velge Extranet helt til høyre i menyen øverst på siden. Brukernavn: Passord: OsloTransfer %KreGavAnd%Rygge Merk at brukernavnet og passordet skiller mellom små og store bokstaver. Dokumentene vil være tilgjengelige her til Kartene og destinasjonsoversikten bør skrives ut i størrelse A3. Side254

255 Side255

256 Side256

257 Side257

258 Side258

259 Side259

260 Side260

261 Ihht. adresseliste Vår saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: Vår dato: 22. mars 2013 Vår referanse: /602/SHA Deres dato: Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Moss lufthavn, Rygge Rygge Sivile Lufthavn søkte i brev datert 12. desember 2012 om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Moss lufthavn, Rygge. Etter forespørsel fra Luftfartstilsynet er søknaden noe utdypet ved søkers brev datert 14. februar Bakgrunn Forsvaret ved Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) fikk i statsråd 19. november 2004 konsesjon til å anlegge, drive og inneha Moss lufthavn, Rygge. Konsesjonen ble gitt med 10 års varighet, frem til og med 19. november Konsesjonen ble etter søknad endret ved Kongelig resolusjon i statsråd den 18. september Konsesjonens varighet ble ikke endret. 2. Særlige forhold ved gjeldende konsesjon Moss lufthavn, Rygge er den eneste offentlige flyplassen som har maksimale åpningstider fastsatt i medhold av konsesjonen. Gjeldene åpningstider ble av Samferdselsdepartementet fastsatt til kl til kl alle dager i vedtak datert 25. januar Forsinkede landinger (landinger etter 23.30) rapporteres månedlig til Luftfartstilsynet. Moss lufthavn, Rygge er videre underlagt trafikkregulerende bestemmelser vedtatt av Luftfartstilsynet i vedtak datert 15. november I gjeldende konsesjon er det videre satt et tak på de sivile kommersielle flybevegelsene tilsvarende flybevegelser per år. Luftfartstilsynet / Civil Aviation Authority T: Postadresse: Besøksadresse: Fakturaadresse: Fakturamottak DFØ F: Postboks 243 Sjøgata Postboks 4104 E: postmottak@caa.no 8001 BODØ 8006 BODØ fakturamottak@caa.no 2307 HAMAR Side261

262 3. Om konsesjon Alle som vil anlegge, drive eller inneha en landingsplass skal som hovedregel inneha konsesjon, jf. luftfartsloven 7-5 første ledd. Ifølge luftfartsloven 7-6 skal konsesjon bare gis når det er forenlig med allmenne hensyn og uttalelse fra vedkommende kommunale og andre myndigheter skal innhentes før konsesjon eventuelt innvilges. Vilkåret «forenlig med allmenne hensyn» er nærmere presisert i forskrift 11. januar 2007 nr. 40 om konsesjon for landingsplasser (BSL E 1-1) (heretter konsesjonsforkriften) 1 bokstav b, som lyder: «Formålet med forskriften er: b) Å sikre en samfunnstjenlig luftfart og en hensiktsmessig disponering av arealer, og at vurderingen av konsesjonssøknader skjer ut fra hensynet til miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting.» I følge luftfartsloven 7-7 gis konsesjon for bestemt tid og på slike vilkår som finnes påkrevd. I medhold av konsesjonsforskriften 15 gis konsesjon for landingsplass til offentlig bruk som hovedregel for en tidsperiode på 20 år. 4. Om søknaden Per i dag er det Forsvaret ved GIL som innehar konsesjonen for Moss lufthavn, Rygge, I tråd med omstruktureringer for et fremtidig Forsvar har Luftforsvaret sagt opp samarbeidsavtalen med Rygge sivile lufthavn med virkning fra 1. august Oppsigelsen løper over 2 år, og Luftforsvarets rolle som innehaver av lufthavnen opphører dermed 1. august På bakgrunn av ovennevnte ønsker nå Rygge sivile lufthavn AS å overta konsesjonen, og videreføre driften av lufthavnen. 4.1 Økonomisk grunnlag for drift Moss lufthavn, Rygge betjente ca passasjerer i , og hadde kommersielle flybevegelser 2. På grunn av store investeringer i infrastruktur og teknisk utstyr til lufthavnen er det nødvendig med fortsatt trafikk- og passasjervekst. Søker har antydet at økonomisk lønnsom drift forutsetter mellom 2,5 og 3 millioner passasjerer per år, og at det da er nødvendig å kunne ha inntil ca kommersielle flybevegelser per år. Søkers prognoser tilsier at det nødvendige passasjertall kan nås i et perspektiv på 5 til 10 år. På denne bakgrunn søkes det om at fornyet konsesjon baserer seg på inntil 3 millioner passasjerer, og inntil kommersielle flybevegelser per år. 1 Jf. rapport passasjertall fra konsesjonshaver 2 Jf. Avinors offisielle flytrafikkstatistikk på Side 2 av 12 Side262

263 Det vises for øvrig til søknadens punkt 3 og 4. Videre vises det til punkt 3 i brev av 14. februar Åpningstider Som nevnt innledningsvis er Moss lufthavn, Rygge underlagt bestemmelser om maksimal åpningstid. Gjeldende åpningstid er kl til lokal tid alle dager. Søker opplyser at de per i dag har funnet en form på trafikken hvor de fastsatte åpningstidene er tilfredsstillende. Det er imidlertid ønskelig med en større fleksibilitet mht. forsinkede landinger på kveldstid. Fra søkers side er det derfor ønskelig at åpningstidene fastsettes av lokale myndigheter. Det vises for øvrig til søknadens punkt 5. Videre vises det til punkt 5 i søkers brev av 14. februar Avgifter for bruk av lufthavnen og dens tjenester Søker ønsker selv å kunne fastsette de avgifter som er nødvendige for driften av lufthavnen Det vises til søknadens punkt 6, og til punkt 6 i søkers brev av 14. februar Forholdet til GA-trafikken (allmennfly) Søker ber om at det i konsesjonen legges til grunn at Rygge sivile lufthavn AS vil legge forholdene til rette for fortsatt lokalisering av de to flyklubbene som i dag har base der, og med en flyaktivitet tilsvarende ca årlige flybevegelser. Det vises til søknadens punkt 7, samt til punkt 7 i søkers brev av 14. februar Miljøforhold Utslipp Utslippene ved lufthavnen er håndtert ved Fylkesmannen i Østfolds utslippstillatelse av 19. desember 2007, med senere endringer 17.september I Forsvarsbyggs notat 12. november 2012 er det redegjort for at økning i antall flybevegelser vil få minimal betydning for miljøet Støy Side 3 av 12 Side263

264 På vegne av søker har SINTEF utarbeidet støyberegning i medhold av Miljøverndepartementets retningslinje T Støyberegningen tar for seg støyprognosen som ble lagt til grunn for konsesjonen i 2004 med senere endring i 2009, og sammenligner støykonsekvensene med trafikkprognosen for 2022 (tiårsprognosen). Som en konsekvens av at den militære flytrafikken reduseres og den sivile kommersielle trafikken økes til flybevegelser vil gul og rød flystøysone bli noe mindre. Antall bygninger og personer innenfor rød sone vil bli redusert med hhv.171 og 528. I gul sone vil det bli en økning på hhv. 64 flere bygninger og 101 flere personer. Økningen i antall bygninger og personer i gul sone er mindre enn reduksjonen i rød sone. Søker anfører således at økning i den kommersielle trafikken ikke vil medføre negative støymessige konsekvenser. Det vises til søknaden punkt 8 bokstav b. Videre vises det til punkt 8 i søkers brev av 14. februar Allmenne hensyn og regional utvikling Søker anfører å være en viktig faktor for vekst i regionen, særlig for Rygge kommune. Det vises i denne forbindelse til godkjent fylkesplan for Østfold, hvor lufthavnen er prioritert som en viktig faktor for å skape ny vekst i Østfold. Søker ber derfor om at det ved behandlingen av konsesjonssøknaden legges til grunn at Moss lufthavn, Rygge er svært viktig for den videre utviklingen i Østfold- og Folloregionen. Det vises til søknaden punkt Forholdet til arealplaner I følge den oversikt søker har foreligger det ikke noen planmessige forhold av negativ betydning for lufthavnen. Det vises til søknaden punkt Trafikkregulerende bestemmelser På forespørsel har søker i brev av 14. februar 2013 opplyst at trafikkregulerende bestemmelser er noe lufthavnen selv kan utvikle og vedlikeholde på tilfredsstillende måte. Det vises i denne forbindelse til at brorparten av de gjeldende bestemmelsene bygger på søkers egne innspill til regulering. Side 4 av 12 Side264

265 4.9 Konsesjonens varighet I samsvar med hovedregelen i konsesjonsforskriften 15 søkes det om at fornyet konsesjon gis med 20 års varighet. Det vises til søknadens punkt Høringen allmenne hensyn og rammevilkår Som nevnt innledningsvis skal konsesjon bare gis når det er forenlig med allmenne hensyn. En eventuell konsesjon gis dessuten på slike vilkår som finnes påkrevd. I det videre vil Luftfartstilsynet gjennomgå de punkter det særskilt ønskes tilbakemeldinger på. Der det er naturlig vil ulike alternativer for mulige rammevilkår bli skissert, og høringsinstansene vil bli bedt om å ta konkret stilling til hvilket alternativ som er ønskelig. 5.1 Støy, trafikkmengde og regionale virkninger I medhold av Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 har SINTEF på oppdrag fra søker utarbeidet støyberegninger for Moss lufthavn, Rygge Generelt om støyrapporten og forutsetninger i denne Rapporten som er utarbeidet tar utgangspunkt i de reelle trafikktallene for 2011 for utarbeiding av prognosen for I kartfremstillingen er imidlertid tidligere prognoser for trafikken i 2014 benyttet for å beskrive dagens støy ved sammenligningen med 10-årsprognosen for Dette betyr at det reelle støybildet i 2012 ikke nødvendigvis samsvarer med kartfremstillingen og arealgjengivelsene i støyberegningen. Luftfartstilsynet vil likevel gjøre oppmerksom på at det kan skje ganske store endringer i trafikkmengden uten at dette gir særlige utslag på støykartene. Konkret vises det til at prognosen for 2014 tar utgangspunkt i sivile kommersielle bevegelser. Det reelle tallet for 2012 var flybevegelser. Den reelle differansen mellom trafikken i 2012 og prognosen for 2022 er dermed større enn endringen kartfremstillingen tar utgangspunkt i. Mht. forutsetningene om reduksjon i den militære trafikken bygger kartfremstillingen på en nåverdi med ca militære flybevegelser 4, mens reelt tall for 2011 er oppgitt med Hvorvidt den reelle reduksjonen i militær trafikk fra 2011 og prognosen for 2022 er i samsvar med det støyberegningen gir uttrykk for kan ikke Luftfartstilsynet gå god for. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at støyprognosene for 2014 tidligere er vurdert som akseptable, og konsesjon ble derfor gitt. De nye støyberegningene viser således at den 3 Støyberegningen fra april 2006 rapportnummer SINTEF A58, punkt 5.2, tabell 5.1, jf. pkt Støyberegningen fra april 2006 rapportnummer SINTEF A58, punkt 5.2, tabell 5.1, jf. pkt. 8.1 Side 5 av 12 Side265

266 fremtidige støysituasjonen blir bedre (reduksjon i støy) sammenlignet med det samfunnet tidligere har sagt ja til Konkret om støyrapportens hovedinnhold Med forbehold om det som skrives i pkt ovenfor viser rapporten at den planlagte nedtrappingen av militær trafikk ved lufthavnen gir rom for betydelig økning av den sivile kommersielle trafikken uten at dette får negative utslag på støyberegningen. Dette innebærer at støybildet for 10-årsprognosen ikke er verre enn den støyen man godtok i 2004 og i 2009 (prognosene for støy i 2014). Følgende hovedelementer i støyberegningen kan fremheves: a) Areal innenfor støysoner for ti års prognose sammenlignet med areal for dagens situasjon (2006-rapporten for tilstanden i 2014) i parentes: Gul sone: 27,4 km2 (47,9 km2) - reduksjon 20,5 km2 Rød sone: 5,7 km2 (8,2 km2) - reduksjon 2,5 km2 (Støyrapporten side 24, tabell midt på siden) b) «Som tabellene viser vil trafikksituasjonen som er forutsatt for ti års prognosen medføre en betydelig reduksjon i antallet støyutsatte bygninger. Det gjelder særlig antall bygninger innenfor kartleggingsgrensen. Den primære årsaken til dette er at det meste av tettbebyggelsen sør for E6 får et støynivå under 61dB, i motsetning til dagens situasjon (2006-rapporten om tilstanden i 2014).» (Støyrapporten side 28, siste avsnitt) c) Kartgrunnlagets figur 10-1 viser situasjonen for ti års prognosen sammenlignet med trafikken (betegnet som dagens tall i rapporten med henvisning til 2006-beregningen). Det kan legges til at den beregnede trafikken i 2014 er nærmest identisk med 2011-trafikken. Figur 10-3 viser rød og gul sone for ti års prognosen. Både rød og gul sone med bevegelser for sivil kommersiell trafikk er mindre enn tilsvarende soner for 2014, jf rapporten. (Støyrapporten side 24, nederst og side 25, øverst) Det vises for øvrig til støyberegningen i sin helhet, samt til oppdaterte støykart oversendt til Luftfartstilsynet 12. mars (Oppdateringen gjelder bedre kontraster mellom tidligere støyberegning og tiårsprognosen) Avveiningen mellom støy, trafikkmengde og regionale virkninger Flytrafikk medfører støy. Hvis man ser bort fra utviklingen av nye og mer støysvake fly kan man enkelt si at jo mere trafikk, jo mere støy. I foreliggende sak er det imidlertid slik at de militære luftfartøyene gir et større støybidrag per flybevegelse enn de sivile kommersielle flybevegelsene. Ved at den militære aktiviteten reduseres kan det åpnes for betydelig økning i antallet sivile kommersielle flybevegelser uten at støyprognosene endres negativt. Side 6 av 12 Side266

267 Videre er det en direkte sammenheng mellom økonomien i flyplassdriften og (passasjer)trafikken over lufthavna. Satt på spissen er tilstrekkelig (passasjer)trafikk ved lufthavnen en nødvendig forutsetning for drift av den. Søker har gjort prognoser som tilsier at det er nødvendig med mellom 2,5 og 3 millioner passasjerer årlig for at driften skal bli lønnsom. For å kunne oppnå en slik passasjermengde er det fra søker anført at det er nødvendig at konsesjonen åpner for inntil sivile kommersielle flybevegelser per år. Søker har vist til at flyplassdriften bidrar til positiv økonomisk vekst i regionen, både direkte og indirekte. Fortsatt økonomisk vekst i regionen som følge av flyplassdriften forutsetter at man gir lufthavnen rammevilkår som åpner for en økonomisk bærekraftig drift også i fremtiden. Basert på søkers prognoser forutsetter slik økonomisk bærekraftig drift utvidede rammer for den fremtidige driften. Rammene det søkes om medfører at samfunnet i det vesentligste må stå ved sin tidligere vurdering av hva som er å anse som akseptabel støy, jf. sammenligningen mellom de tidligere støyprognosene for 2014 og den nye prognosen for Høringsinstansene må på bakgrunn av ovennevnte vurdere hvilken betydning Moss lufthavn, Rygge har lokalt og regionalt, og på bakgrunn av de vurderinger man gjør seg ta stilling til hvilken vekst og utvikling som er ønskelig, og avveie dette mot hvilken støy som er akseptabel. 5.2 Åpningstider Som tidligere nevnt er Moss lufthavn, Rygge den eneste offentlige lufthavnen i Norge som er underlagt maksimale åpningstider i medhold av konsesjonsbestemmelsene i luftfartsloven. Per i dag er samtlige rutetider lagt innenfor de fastsatte åpningstider. Siden åpningen av lufthavnen i februar 2008 har det i snitt vært nesten 8 (7,8) forsinkede landinger per måned. Søker har opplyst at det ikke foreligger planer om å gjøre særlige endringer i rutetidene, men at man ønsker noe større fleksibilitet og likebehandling med øvrige lufthavner. Innenfor luftfarten skjer det jevnlig forsinkelser. Konsekvensen av et strengt åpningstidsregime vil være at forsinkelser som medfører ankomst etter stengetid vil måtte gå til Gardermoen. Passasjerene må deretter kjøres i buss til Rygge etter ankomst, og passasjerer som skal fly ut om morgenen vil måtte ta buss til Gardermoen. Da flyselskapene først og fremst tjener penger når flyene er i luften ønsker selskapene å ha så tidlig start og så sen avslutning som mulig (innenfor rammene av passasjergrunnlaget). Hvilke åpningstider en lufthavn underlegges kan derfor ha avgjørende betydning for rutetilbudet og hvilke selskaper som ønsker å etablere seg på lufthavnen. Å fjerne åpningstidsregimet vil kunne medføre noe flere flybevegelser sent på kveld eller tidlig natt, selv om dette ikke ligger i søkers gjeldende planer for drift av lufthavnen. Side 7 av 12 Side267

268 Fra Luftfartstilsynets ståsted kan det tenkes flere forskjellige løsninger på spørsmålet om åpningstid. Det første er absolutte fastsatte åpningstider i medhold av konsesjonen. Det andre er en videreføring av dagens system hvor åpningstidene er fastsatt i medhold av konsesjonen, men hvor forsinkelser bare rapporteres. Det tredje alternativet er fastsatte åpningstider (maksimale åpningstider for planlagte ruter), med tillegg av et tidsrom hvor forsinkelser godtas. Utenfor tidsrommet for aksepterte forsinkelser må flyet i så fall gå til en alternativ lufthavn. Det siste alternativet er at lufthavnen ikke underlegges noen åpningstidsbegrensinger. I så fall er det kun forutsetningen i støyberegningen om inntil ca årlige flybevegelser på nattestid som begrenser nattrafikken. Dersom det fastsettes åpningstidsbestemmelser vil det kunne bli aktuelt å følge opp brudd på disse med overtredelsesgebyr, jf. ny 13a-5 nr. 3 i luftfartsloven (i kraft 10. august 2012). Eventuelle bestemmelser om åpningstid vil ikke ha betydning for støykartene som er utarbeidet i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 da omfanget av nattrafikk ikke blir direkte påvirket av åpningstidene, med mindre åpningstidene fastsettes innenfor rammen av kl og Det bes med dette om at høringsinstansen klart tar stilling til om det anses ønskelig eller nødvendig at Moss lufthavn, Rygge fortsatt skal være underlagt et statlig fastsatt åpningstidsregime, eller om lufthavnen skal tillates å holde åpent 24 timer i døgnet. For det tilfelle et det er ønskelig med fastsatte åpningstider bes det om at høringsinstansene tar stilling til hvilket regime man ønsker seg. For det tilfelle at det fortsatt er ønskelig med statlig fastsatte åpningstider bes det også om at det tas stilling til hvilke åpningstider luftfartsmyndigheten bør ta utgangspunkt i ved en eventuell fastsetting av åpningstidene. 5.3 Avgifter Søker har ytret ønske om selv å kunne fastsette sine avgifter, og at de ikke skal være underlagt statlig styring av avgiftene. Luftfartstilsynet vil her presisere at gjeldende avgiftsregulativ ikke er fastsatt i medhold av luftfartslovens bestemmelser om konsesjon, men er fastsatt av Samferdselsdepartementet i forskrift med hjemmel i luftfartsloven 7-26 og Endringer i avgiftsregimet forutsetter derfor forskriftsendring uavhengig av konsesjonsbehandlingen. Selv om det skulle bli aktuelt å gjøre endringer i avgiftsregimet i samsvar med søkers ønsker er det mulig at avgiftene for GA-segmentet fortsatt vil bli regulert i egen forskrift. 5.4 Forholdene for allmennflysegmentet I henhold til søkers opplysninger er det ved Moss lufthavn, Rygge ca flybevegelser med ikke kommersielle luftfartøy (allmennfly). Det meste av aktiviteten skjer i tilknytning til de to flyklubbene som har base ved lufthavna. Side 8 av 12 Side268

269 Basert på opplysningene fra søker er de omtalte flyklubbene og deres medlemmer tilfredse med forholdene ved lufthavnen. Luftfartstilsynet er etter tidligere henvendelser gjort kjent med at Norsk almennflyforening (AOPA Norge) ikke er tilfredse med forholdene ved Moss lufthavn, Rygge. Misnøyen skyldes generell tilgjengelighet (adgang til lufthavnen), avgiftsnivået, parkeringsfasilitetene og muligheten til/fra eget luftfartøy uten eskortering (med tilhørende avgift). Dette er problematisk da AOPA mener det er behov for bedret og rimeligere tilgang til lufthavnen, særlig med tanke på trening. Søker har uttrykt at det er viktig for Rygge å legge til rette for at GA-trafikken kan få gode vilkår innenfor det mulighetsrom som den kommersielle trafikken tillater. Samtidig vil også GAtrafikken måtte forholde seg på ordinært vis til de strenge krav til security som er nødvendig i luftfarten og som følger av bestemmelser gitt av luftfartsmyndighetene. Gjennom de første årenes drift har GA-trafikken kunnet pågå uten store konflikter, fordi småflyene har kunnet disponere arealer, inklusive hangar på Forsvarets grunn. Ut fra de signaler søker har fått vil en betydelig del av den militære virksomhet ved Rygge opphøre i løpet av Dette vil frigjøre hangarkapasitet, oppstillingsarealer og andre fasiliteter som småflyvirksomheten naturlig bør kunne dra nytte av. Det bør derfor ligge an til en løsning på Rygge der småflyvirksomheten lokaliseres innenfor det nåværende militære området nord for rullebanen, og hvor arealene syd for rullebanen forbeholdes den ervervsmessige virksomheten. Ut fra de signaler RSL har mottatt er en slik løsning også ønsket av småflymiljøet. Søker opplyser videre at dagens GA-trafikk utgjør ca årlige flybevegelser. Dette er nærmest halvparten av alle flybevegelser ved lufthavnen. En normal utvikling i de to flyklubbene som er lokalisert ved lufthavnen tilsier at dette kan vokse til ca i løpet av den omsøkte konsesjonsperioden gjennom den aktiviteten som utøves av de som i dag har base ved Moss lufthavn, Rygge. Søker ser ikke for seg noen ytterligere økning av GA-trafikken ved overføring av fly fra andre flyplasser eller økning av andre aktiviteter tilknyttet GA-miljøet. Det anføres at det ikke er mulig å fortrenge det faktum at driftsmessig og økonomisk er RSL ikke avhengig av at slik virksomhet utøves på lufthavnen. For flyplassens generelle omdømme i nærmiljøet, samt hensett til de ekstra kostnader småflyvirksomheten genererer med hensyn til tårn- og innflygingskontroll, er småflyvirksomheten snarere en økonomisk belastning for RSL. Vi legger inn som en forutsetning at GA-miljøene må betale de reelle kostnadene ved å benytte Rygge, det være seg leie av hangar og kontorer eller ordinære avgifter som følger av takstregulativet. Søker sier de vil ta sin del av ansvaret for å løse lokaliseringsutfordringene for GA-miljøet etter nedleggelsen av Fornebu. Med to flyklubber lokalisert til lufthavnen, vurderer søker å ha tatt det ansvaret. Søker mener at alt i alt er forholdene for GA-trafikk tilfredsstillende for alle parter. De som ønsker bedre forhold må i så fall betale for det. Det vises i denne forbindelse til søkers brev av 14. februar For ordens skyld vil Luftfartstilsynet påpeke at Moss lufthavn, Rygge er en kommersiell lufthavn, hvor hovedfunksjonen er å håndtere kommersielle (passasjer)fly. At kommersielle flygninger prioriteres, og at GA-fartøy vil kunne oppleve noe ventetid eller andre ulemper ved Side 9 av 12 Side269

270 kapasitetsproblemer vil ikke være i strid med konsesjonen. Etter at saken er ferdig utredet vil imidlertid luftfartsmyndigheten vurdere om det er nødvendig å fastsette vilkår som tydeliggjør adgangen til å prioritere trafikk. Herunder vil det bli vurdert en videreføring av tidsbegrensninger på når GA-aktivitet kan utøves, jf. dagens trafikkregulerende bestemmelser. Basert på høringsinnspillene vil luftfartsmyndigheten også vurdere om det det i eller i medhold av konsesjonen skal legges føringer på arealbruk for å betjene allmennflysegmentet. Luftfartstilsynet antar at det først og fremst er AOPA-Norway og Norges luftsportforbund som har grunnlag for å mene noe særlig om bruken av lufthavna for GA-segmentet. Det bes derfor om at disse høringsinstansene kommenterer forholdene for GA, og hva som anses ønskelig og nødvendig for fremtiden. Øvrige høringsinstanser som har meninger om GA-trafikken, herunder ev. støy, bes redegjøre for sitt syn. 5.5 Trafikkregulerende bestemmelser I medhold av gjeldende konsesjonsvilkår er Moss lufthavn, Rygge underlagt vedtak om trafikkregulerende bestemmelser, datert 15. november Formålet med å fastsette trafikkregulerende bestemmelser for Moss lufthavn, Rygge var å regulere flytrafikken ved lufthavnen slik at støybelastningen for lokalmiljøet ble så liten som mulig, samtidig som sikkerhet, operative hensyn, kapasitet og småflytrafikkens interesser ivaretas. Luftfartstilsynet ser for seg at gjeldende trafikkregulerende vilkår i betydelig grad vil bli videreført i forbindelse med en ev. fornyet konsesjon. Det vises i denne forbindelse til at det er gjort en del trafikkprioriteringer som konsesjonshaver neppe kan foreta selv uten at det er hjemlet direkte i konsesjonen. For øvrig har tidligere prosesser knyttet til Moss lufthavn, Rygge vist at det er så mange ulike interesser som drar i hver sin retning at det antas at en videreføring av bestemmelsene vil være hensiktsmessig. Det bes om at høringsinstansene tar stilling til om det er bestemmelser som bør endres, tas ut eller legges til. 5.6 Luftrom Søker har opplyst at kapasiteten for lufttrafikktjenesten er tilstrekkelig til å håndtere trafikken ved Moss lufthavn, Rygge. I forbindelse med fastsettingen av åpningstiden for lufthavnen, ble det fremlagt informasjon fra Avinor AS som viste at Farris TMA er dimensjonert til å kunne håndtere trafikken både ved Sandefjord lufthavn, Torp og Moss lufthavn, Rygge. Avinor har gjort simuleringer som viser at kapasiteten er tilfredsstillende. Luftfartstilsynet ber om at Avinor AS vurderer søknaden opp mot luftromskapasiteten, og gir sin vurdering av dette. Side 10 av 12 Side270

271 5.7 Konsesjonsvilkår Luftfartstilsynet tar utgangspunkt i at gjeldende vilkårsregime i det vesentligste videreføres under en ev. fornyet konsesjon. Endelig fastsetting av konsesjonsvilkår vil imidlertid være veldig avhengig av hvilke høringsinnspill som kommer inn. Vi har av denne grunn valgt å ikke utarbeide et eget utkast til vilkår. Arbeidet med å fastsette vilkår utstår derfor til etter at høringen er avsluttet. 6. Oppsummering Luftfartstilsynet ber høringsinstansene om en bredt anlagt vurdering av lufthavnens drift opp mot allmenne hensyn, med vekt på miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting. Det vises i denne forbindelse til konsesjonsforskriften 1 nr. 2. Det bes særskilt om at det i uttalelsene tas konkret stilling til de i kapittel 5 ovenfor fremhevede forhold. 7. Vedlegg sakens dokumenter Vedlagt dette brev er: 1. Søknad datert 12. desember Søkers brev med tilleggsopplysninger, datert 14. februar Søkers notat tilknyttet støyberegningene, mottatt her 5. mars Gjeldende konsesjonsvilkår 5. Gjeldende trafikkregulerende bestemmelser 6. Adresseliste Øvrige saksdokumenter (vedleggene til søknaden) er gjort elektronisk tilgjengelig, og det bes om at høringsinstansene selv laster disse ned slik: Gå til Du finner også siden ved å gå til og velge Extranet helt til høyre i menyen øverst på siden. Brukernavn: OsloTransfer Passord: %KreGavAnd%Rygge Merk at brukernavnet og passordet skiller mellom små og store bokstaver. Dokumentene vil være tilgjengelige her til utløpet av høringsfristen. Dokumentene kan på forespørsel også sendes elektronisk av Luftfartstilsynet. Side 11 av 12 Side271

272 8. Høringsfrist I henhold til Luftfartstilsynets rutiner er normal høringsfrist i konsesjonssaker 3 måneder, Søker har eksplisitt bedt om at høringsfristen kortes ned til 2 måneder i denne saken. Det er i denne forbindelse opplyst at søker har vært i kontakt med de myndigheter som må behandle saken i formelle møtefora, og at disse dermed allerede er forberedt på at høringen kommer, og møtetid til behandling av saken er reservert. Basert på disse opplysningene finner Luftfartstilsynet det forsvarlig å sette høringsfristen til 2 måneder. Det bes med dette om at eventuelle uttalelser er sendt Luftfartstilsynet innen 25. mai Etter søknad vil fristen ved behov bli utsatt innenfor rammen av 3 måneder fra utsendelsen av dette brev. Ytterligere fristutsettelser kan ikke påregnes, men vil måtte undergis en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Luftfartstilsynet vil etter utløpet av høringsfristen vurdere alle høringsinnspillene, forberede saken og sende den til Samferdselsdepartementet for avgjørelse. Med vennlig hilsen Wenche Olsen avdelingsdirektør flyplass- og flysikringsavdelingen Stian Hangaas juridisk seniorrådgiver Kopi: Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo Rygge Sivile Lufthavn AS, Terminalveien 100, 1580 Rygge Side 12 av 12 Side272

273 Saksnr.: 2012/9727 Løpenr.: 26245/2013 Klassering: 072 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2013 Høring. Värmlandsstrategien Vedlegg 1. Värmlandsstrategin Remiss. 2. Samarbeidsavtalen med Region Värmland. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune og Region Värmland fornyet høsten 2012 sin samarbeidsavtale. Denne våren har Region Värmland sendt sin nye strategi «Värmlandsstrategin » på høring (remiss) med svarfrist 31. august. Det Region Värmland ønsker svar på gjennom høringen er: 1. Er noe feilaktig beskrevet i dokumentet? 2. Savner man noe? 3. Er det noe som bør legges til? Formålet med saken er å oversende en kort høringsuttalelse om strategien. Strategiens hovedinnhold Visjonen er «Värmland ett skönare liv», og den har som hensikt å formidle et positivt fremtidsbilde som inspirerer og utfordrer i arbeidet med å utvikle Värmland. Man har valgt ut 4 prioriterte områder med til sammen 30 konkrete og målbare mål. Under hvert av de prioriterte områdene har man igjen ført opp en rekke tiltak (åtgärder) for å nå målene. Hele strategien vises i en modell på neste side. Strategien gjennomsyres også av en rekke grunnleggende perspektiver; de sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftsdimensjonene samt regionalt lederskap, internasjonalisering og regional planlegging. Side273

274 Utviklingen og profileringen av Värmland skal bygge på det man allerede er gode på og kjente for og noen av disse styrkene er kontakten til Oslo, skog, Vänern, Karlstad, internasjonalt næringsliv og samarbeid. I strategien inngår det også en varemerkeplattform og den er et verktøy for hvordan man kan styrke bildet av Värmland frem mot Det er viktig at både utviklingsarbeidet og markedsføringen av Värmland drar i samme retning. Visjonen inneholder tre kjerneverdier som beskriver hvordan man ønsker at Värmland skal oppleves emosjonelt: - Åpent - Kreativt - Handlekraftig Når strategien er vedtatt, starter arbeidet med gjennomføringen. De målbare målene vil bli fulgt opp regelmessig. Man er også bevisst på at strategien skal bli kjent og benyttet av så mange aktører som mulig i Värmland. Fylkesrådmannens vurdering Region Värmland har utarbeidet et godt og grundig dokument som gir tydelige retninger for arbeidet med den videre utviklingen av Värmland. De fire prioriterte områdene i strategien finner vi også igjen i Østfolds fylkesplan. Dette betyr sannsynligvis at vi har mange av de samme utfordringene og at vi har valgt å prioritere de samme satsingsområdene for å løse utfordringene, og utvikle fylkene videre. Østfolds utvalgte hovedmål i fylkesplanen dekker innholdsmessig de fire prioriterte områdene i Värmlands strategi. 2 Side274