REGULERINGSPLAN FOR FARLED I BREVIKSTRØMMEN PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR FARLED I BREVIKSTRØMMEN PLANBESKRIVELSE 18. JUNI 2005

2 INNLEDNING Brevikstrømmen er det trangeste og grunneste partiet for innseiling til havnene i Grenlandsområdet. I dette farvannet er det i dag tillatt for skip med inntil 11 m dypgående. Farleden gjennom strømmen har en uheldig S- form som krever god lokal kunnskap om strømningsforhold og dybdeforhold. Det er derfor losplikt og en del fartøy må i tillegg ha taubåtassistanse. Det har i lang tid vært planer om utretting og utdyping av farleden i Brevikstrømmen. Grenland Havn har meldt inn behovet for Kystverket sørøst, som har engasjert Asplan Viak AS til å utarbeide et forprosjekt og senere reguleringsplan og konsekvensutredninger for det aktuelle tiltaket. I Asplan Viak har ingeniør Jan Petter Laugen vært prosjektleder for reguleringsarbeidet og har hatt ansvaret for å utarbeide planforslaget. Siv.ing. Svein Erling Fredriksen har foretatt den digitale konstruksjonen av de tekniske løsningene og ingeniør Bodil Gjeruldsen har tegnet reguleringsplanen digitalt ved bruk av NovaPoint Areal. Siv.ing. Lars Dag Theisen har utarbeidet konsekvensutredningen for de aktuelle tiltakene som et eget prosjekt parallelt med reguleringsarbeidet. Siv.ing. Frode Seiersnes har vært prosjektleder i Kystverket Sørøst. Plandokumentene består av denne planbeskrivelsen, reguleringsplankartene og reguleringsbestemmelsene. Plankartene er delt inn i to deler: Reguleringsplan for selve farleden, som omfatter havoverflaten og vannvolumet under denne, ned til 15 m dyp kart M = 1:4000. Reguleringsplan for områder for sprengning og mudring, som viser de aktuelle fysiske inngrepene på havbunnen som må utføres for at leden skal få den bredde og dybde som er forutsatt kart M = 1:1000. I tillegg til disse dokumentene er det altså utarbeidet en konsekvensutredning som redegjør for bakgrunnen for planleggingen, forutsetningene som er lagt til grunn for utformingen av reguleringsplanen, de undersøkelsene som er utført i tilknytning til planarbeidet og gjennomføringen av de aktuelle tiltakene. I forbindelse med planarbeidet har det vært oppnevnt en referansegruppe som har drøftet aktuelle problemstillinger og foretatt en kvalitetssikring av utredningsmaterialet. Denne referansegruppa har hatt følgende sammensetning: Frode Seiersnes, Kystverket Sørøst, Arendal Eivind Johnsen, Kystverket Nordland, Kabelvåg (erstattet av Gerd Smedstuen, Kystverket Nordland etter 15. mars 2005) Finn Flogstad, Grenland Havnevesen, Brevik Asbjørn Høie, Grenland Havnevesen, Brevik Geir Eikeland, Grenland Sjøtrafikkavdeling, Brevik Jimmi Francke, Grenland Sjøtrafikkavdeling, Brevik Jostein Aadland, Grenland Sjøtrafikkavdeling, Brevik Jim Pedersen, Oslofjorden Sjøtrafikkavdeling, Horten K. Tore Gabrielsen / Kjell Sverre Rogn, Bamble kommune, Langesund Jon Keim / Åge Foldvik, Porsgrunn kommune, Porsgrunn Guri Ravn / Ingvar Oland, Fylkesmannen i Telemark, Skien Kystverket Sørøst Asplan Viak AS

3 Foreliggende reguleringsplan viser den løsningen som Kystverket, den oppnevnte referansegruppa og konsulenten ut fra en totalvurdering anser som den beste. Konsekvensutredningen som er utarbeidet i tilknytning til reguleringsplanen skal behandles parallelt med denne. Denne planbeskrivelsen er i hovedsak sammendraget i konsekvensutredningen. For å tilpasse beskrivelsen til reguleringsplanen, er det imidlertid endret noe på enkelte punkter. Melding om påbegynt reguleringsplanlegging ble sendt til aktuelle offentlige organer og andre med interesser i planområdet og formålet. I det videre arbeidet med planen har det vært lagt vekt på å imøtekomme de kommentarer som er fremsatt i forbindelse med meldingen. Kystverket Sørøst Asplan Viak AS

4 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 1 1 PLANLAGT ENDRING AV FARLEDEN GJENNOM BREVIKSTRØMMEN Av hensyn til fremkommelighet og trafikksikkerhet har det lenge vært et sterkt ønske om og behov for en utbedring av leden i dette farvannet, som er det trangeste i skipsleden inn til Frierfjorden. Formålet er å rette ut leden som i dag har en uheldig S-form og øke dybden til 15 meter. Dette medfører at det må utdypes i åtte områder. Planområdet omfatter farleden fra Croftholmen øst for Brevikbrua til innenfor Flaua i Frierfjorden en strekning på ca m. Asplan Viak har utarbeidet et forprosjekt for den fysiske utformingen av farleden. I alt 8 alternative planskisser har underveis vært drøftet med representanter for brukerne (havnevesen, los, med flere), fylkesmannens miljøvernavdeling og de berørte kommunene. Ut fra en totalvurdering av tekniske, økonomiske og nautiske forhold, har det vært enighet om at alternativ 8 bør legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplanen. Farledsprosjektet tar sikte på en utdyping som er tilfredsstillende for Panamax-skip med følgende maksimalmål: 12,5 m dypgående 33 m bredde 225 m lengde dwtonn I planleggingen har det vært lagt til grunn at farleden skal ha følgende dimensjoner: Dybde: Bredde: 15 m 100 m

5 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 2 Min. kurveradius 1250 m Breddeutvidelse i kurver: 20 m Masseberegningene viser at det må sprenges bort i alt ca m m3 fjell i de åtte områdene hvor inngrep på havbunnen skal foretas.

6 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 3 2 MILJØFORHOLD 2.1 Marin biologi Det aktuelle planområdet er befart med et ubemannet undervannsfartøy (ROV) og det er tatt prøver av sedimenter som er analysert. (Rapport Utarbeidet av Det norske Veritas). Boring og sprengning av fjell under vann har fire effekter som kan påvirke organismer i influensområdet: Trykkbølger Partikler i vannmassene Fra fjellet (boring og sprengning) Fra løsmasser i nærliggende områder Utvikling av gasser, hovedsakelig ulike nitrogenforbindelser Fjerning av fjell som sprenges bort, fysisk tilholdssted for vannlevende organismer Trykkbølger, partikler fra boring/sprengning og gassutvikling ved sprengning er vurdert å gi ubetydelige miljøeffekter. Det er heller ikke sannsynlig at tiltaket, som innebærer fjerning av habitat (fjell hvor dyr lever, beiter eller vokser opp), har konsekvenser for vannlevende organismer ut over de som lever på utsprengningsområdene. Larver vil sannsynligvis rekolonisere de nye områdene og et nytt samfunn vil gradvis etableres. I forhold til fritidsfiske og lignende er det av Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) (nå Mattilsynet) frarådet konsum av fisk og skalldyr i området slik at tiltaket ikke bør ha betydning i forhold til dette. Av andre regionale eller nasjonale verneverdige naturområder er ingen lokalisert i tiltaksområdet. Det er lite sannsynlig at naturområdene som er registrert utenfor tiltaksområdet blir berørt. Oppvirvling av løsmateriale fra ujevnheter i fjellet og fra omkringliggende sedimenter kan føre til at kontaminert finpartikulært materiale spres til utenforliggende områder. Løsmasser som kan bli virvlet opp i forbindelse med anleggsvirksomheten, ligger både i ujevnheter på fjellet som skal fjernes og i dypereliggende områder rundt. Partikkelstørrelsen er svært heterogen med relativt fine sedimenter i ujevnhetene på berget og grovere sedimenter dominert av grus i områdene rundt. Partikler i denne typen sedimenter som er naturlig eroderte, har normalt en avrundet form og regnes som lite skadelige for fisk og andre marine organismer. Sedimentundersøkelsen har vist at i utsprengningsområdene er fjell og stein den dominerende bunntypen med innslag av løsmasser. Det viser seg også at innholdet av miljøgifter er lavere i utsprengningsområdene enn i områdene rundt (mulige influensområder). Det anbefales derfor at det primært gjøres tiltak for å forhindre spredning av forurensede sedimenter fra mulige influensområder og sekundært tiltak for å forhindre spredning av løsmasser fra utsprengingsområdene. Partikkeltransport bør derfor overvåkes og inngå i en overvåkingsplan for tiltaket. Anleggsvirksomheten vil føre til en ekstra trafikkbelastning i området. Frierfjorden er imidlertid allerede meget trafikkert med hyppige anløp til industrikaiene innerst i Frierfjorden, og det er lite sannsynlig at anleggsvirksomheten skal føre til en ekstra belastning for dyrelivet i området. 2.2 Fredede områder Aktuelle områder som er vernet: Omborsnesholmane: Formålet med fredningen er å bevare livsmiljøet for plante- og dyrelivet i området, særlig ut fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. Frierflogene: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med en rekke verdifulle og representative vegetasjonstyper, interessante geologiske forhold og et landskap som er egenartet og av stor verdi for forskning og undervisning. Dammane: Formålet med landskapsvernområdet er å bevare et område med en vakker og egenartet natur, verdifulle vegetasjonstyper og innslag av kulturminner og som er av stor betydning for friluftsliv og rekreasjon. Sammen med det tilgrensende reservat vil landskapsvernområdet bidra til å bevare variasjonsrikdommen i området.

7 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 4 I planområdet er det i dag en forholdsvis stor båtaktivitet. Hekkende fugl i nærområdet har tilpasset seg denne aktiviteten. Det antas derfor at det er anleggsperioden som er kritisk, spesielt sprengingsarbeidet med påfølgende rystelser. Ved at salvene avfyres sekvensielt vil trykkbølgen i vannet og rystelsene i grunnen være betydelig lavere enn ved en simultan avfyring. Likevel regnes hekkesesongen som kritisk, og det bør tilstrebes å flytte anleggsaktiviteten lengst mulig bort i hekkesesongen. Forslag til avbøtende tiltak: For å minimalisere eventuell konflikt mellom anleggsaktiviteten og hekkende fugl, vil vi derfor foreslå at det vurderes å unngå planlagt undervannssprengning i perioden 1. april til 15. mai, på områdene: Flaua (merket som område O) og Holmen /Krabberødbåen (merket som område A). 2.3 Kulturminner Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) gjennomførte en marinarkeologisk undersøkelse av de berørte områdene i Brevikstrømmen i uke , med unntak av området ved Flaua. Undersøkelsen ble konsentrert rundt Strømtangen, Krabberødbåen og Steinholmen. Det er registrert et større område med et jevnt lag med ballast på innsiden av Brevikstrømmen. Det har også blitt funnet noen få enkeltgjenstander som krittpipestilker og del av en løkflaske. I tillegg ble det funnet et lite stokkanker yngre enn 100 år. Det ble ikke registrert noen former for vrak eller andre større strukturer. Ballasten iblandet noen få gjenstander er ikke av et slikt omfang at det settes krav om en dispensasjon fra kulturminneloven, men gir en god indikasjon på tidligere bruk. NSM har undersøkt og dokumentert hele området grundig.

8 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 5 Konsekvensene for kulturminner under vann vurderes som små, og Norsk Sjøfartsmuseum har derfor ingen anmerkninger til at tiltaket gjennomføres. Det vil ikke være behov for flere undersøkelser, men området ved Flauodden, bør vurderes undersøkt før anleggsstart. I dette området har det imidlertid tidligere vært foretatt utsprengninger ned til 14 m dyp og dermed er det lite sannsynlig at urørte kulturminner finnes her. 2.4 Strømninger Strømforholdene i Brevikstrømmen er diktert av to forhold: Tidevannet. Vannføringen i tilløpselvene, hovedsakelig fra Skiensvassdraget. Vanlig regulert vannføring er oppgitt til m 3 /s Midlere flomvannføring ca 750 m 3 /s Stor flomvannføring m 3 /s. Brevikstrømmen er lagdelt, med et brakt overflatelag som vanligvis strømmer utover, og et underliggende lag av salt vann som vanligvis strømmer innover gjennom hele tidevannsperioden ved vanlige vannføringer Den utoverretta strømmen av brakkvann har en gjennomsnittshastighet på ca. 0,4 0,8 m/s ved tilnærmet normale vannføringer. Størrelsen på understrømmen varierer også noe, men i mye mindre grad enn overflatestrømmen. En hastighet på understrømmen på ca. 0,15 m/s på 6 m dyp antas å være representativ. Strømhastighetsmålinger inne i Frierfjorden er ikke kjent, men hastigheten vurderes ut fra vanlig erfaring som vesentlig mindre enn i selve Brevikstrømmen. De planlagte inngrepene i Brevikstrømmen ligger så dypt og er så beskjedne at de ikke vil få merkbar virkning på sprangsjiktets beliggenhet. Lokalt vil inngrepene kunne redusere de vanligvis inngående strømhastigheter i bunnsjiktet gjennom Breviksundet med 3-5 % og i tillegg redusere bakevjer. I den grad det finnes bevegelige materialer på bunnen av sundet, vil forholdene for bunnerosjon pga vanlig strøm derfor reduseres ved inngrepet. (Konsekvenser for strøm og sedimentbevegelse. Rapport 5.august 2004 og tillegg mai 2005 utarbeidet av Tesaker Vann AS. Utvidelse av farleden ved Brevikstrømmen sedimentkartlegging, ROV-undersøkelse og mulig konsekvenser av sprengning. Rapport utarbeidet av Det norske Veritas) 2.5 Forurensede sedimenter På bakgrunn av forurensningssituasjonen i Grenlandsfjordene med høye nivåer av spesielt dioksiner og klorerte benzener i sedimentet har Det norske Veritas (DNV) gjennomført en sedimentkartlegging i planlagte utdypingsområder samt nærområdene som kan påvirkes av tiltaket. I tillegg er det gjennomført en undersøkelse av området med en ubemannet undervannsbåt - ROV. Undersøkelsen er foretatt i området mellom Brevikbrua og Grenlandsbrua. I alt ble det tatt opp prøver fra 8 lokaliteter. Områdene som ble undersøkt er vist på kartutsnittet på neste side. (Konsekvenser for strøm og sedimentbevegelse. Rapport utarbeidet av Tesaker Vann AS. Utvidelse av farleden ved Brevikstrømmen sedimentkartlegging, ROV-undersøkelse og mulig konsekvenser av sprengning. Rapport utarbeidet av Det norske Veritas)

9 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 6 Oversikt over planlagte utdypingsområder (sort skravert felt innenfor de røde linjene), forslag til influensområde (Asplan Viak, området innenfor røde linjer) skipsleden (grønne linjer) og sedimentstasjonene (røde punkter - fra venstre: BR1, 2, 3, 4, 5, 6 og 8). Inspeksjonen med ROV viste at det finnes noe løsmasser mellom de ulike høydedragene. Hard bunn (fjell og stein) er imidlertid dominerende i utsprengningsområdene, noe som kan tilskrives relativt god strøm i området, samt en skrånende bunn. Tykkelsen på laget med løsmasser er liten, og massene inneholder en del småstein. I tillegg ligger det noe løsmasser oppå hardbunnen, men dette er bare noen få cm tykt. Ut fra observasjoner av løsmasser ble det valgt ut stasjoner hvor det ble tatt sedimentprøver 2.6 Mudring i Frierfjorden Ønske om eller behov for mudring ved kaiene i Frierfjorden vil trolig komme for å utnytte det planlagte utdypingen av Brevikstrømmen, men det er ikke kjent hvilken prioritet disse mudringsplanene har. Sedimentene ved kaifrontene er generelt forurensde og skipstrafikken kan medføre oppvirvling av disse sedimenter slik forholdene er i dag. Det vil også være en risiko for oppvirvling av forurensede sedimenter etter utvidet mudring inn mot de respektive kaiene. Modellering (utført av NIVA) av vannkvaliteten foran kaiene innerst i Frierfjorden, viser at en eventuell fjerning av forurensede masser foran kaiene ikke utgjør så stort areal at vannkvaliteten i Frierfjordbassenget blir vesentlig forbedret. Foreløpige resultater fra NIVA`s arbeid viser at oppvirvling av sedimenter forårsaket av skip neppe er vesentlig for miljøsituasjonen i fjordområdet, sett ut fra dagens forurensningssituasjon. NIVA arbeider nå med modelleringer for å beskrive effekten av forskjellige tiltak mot forurensede sedimenter i Frierfjorden. Resultatene vil foreligge ved utgangen av Det avsluttes et mudringsarbeid ved flere kaier nå i 2005, men ingen av disse arbeidene øker seilingsdybden til 12,5 m som er grensen for dypgående i Brevikstrømmen. Største seilingsdyp ved kai får Yara Porsgrunn Vestre kai med mudret dybde 11,5 m, og operativ dybde vil da bli 11 m. Ytterligere ønske / behov for mudring ved kaiene vil komme, men det er ikke kjent hvilken prioritet disse mudringsplanene har. 2.7 Ballastvann Planlagte endringer ved utdyping og utretting av farleden gjennom Brevikstrømmen vil neppe kunne ha noen praktisk betydning for hvordan ballastvann eventuelt slippes ut i forbindelse med lasting inne i Frierfjorden. Når

10 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 7 strengere internasjonale regler for rensing og utskifting av ballastvann settes i kraft, vil dette generelt kunne gi en større sikkerhet for at det ikke slippes ut skadelige organismer eller lignende ved utslipp av ballastvann. I fremtida kan større skip føre mer ballastvann inn i fjordbassenget som følge av at skip med 1,5 m større dypgående kan trafikkere farvannet, noe som kan medføre at uttømt ballastvannvolum blir større. Det antas imidlertid at det i hovedsak er innholdet i ballastvannet som er problemet og ikke mengden. Fremtidige rutiner for håndtering av ballastvann i området og kontroll av at ballastvann er skiftet ut før innseiling i fjordbassenget er trolig tiltak som vil hindre uheldige utslipp som kan påvirke organismer og vannkvaliteten i farleden inn til Grenland. 2.8 Deponi av overskuddsmasser Det synes mest aktuelt med plassering av de planlagte utsprengte massene i nytt industriområde ved Skjerkøya. Området er lett tilgjengelig med lekter og løsningen er både rasjonell og enkel å gjennomføre. Det er heller ikke fremkommet noen innsigelser mot slike planer fra noen deltakere i referansegruppa. Det anbefales at området undersøkes for eventuelle forurensninger og at det avklares hvordan eventuelle masser kan fjernes eller forsegles. Norsk Sjøfartsmuseum har undersøkt området og frigitt området for utfylling under forutsetning av at et anker tas vare på etter nærmere instruks fra museet. (Marinarkeologiske undersøkelser ved Skjerkøya, Bamble kommune, Telemark. Feltarbeid 30. juni til 2. juli Norsk Sjøfartsmuseum).

11 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 8 3 NATURRESSURSER 3.1 Marine naturressurser Dagens kommersielle fiskeriinteresser går fra Brevik og utover Langesundsfjorden. Det er omsetningsforbud for fisk som er tatt lenger inn i Brevikstrømmen og i Frierfjorden. Utenfor Brevikstrømmen foregår det åle-, silde-, brisling- og generelt garnfiske. Det foregår også noe rekefiske, men det er omsetningsforbud for krabbe. Krav om at all fisk som selges fra deler av fjordbassenget, skal være sløyd, har liten praktisk betydning, da dette er den normale salgsformen for all fisk. Kostholdsråd for bruk av fisk fra området har innvirkning både på fiskeriaktiviteten og forbruket. Fiskeriaktiviteten i området må daglig forholde seg til den forholdsvis store skipstrafikken i området. Det er naturlig at oppankring i påvente av los eller taubåt eller andre restriksjoner i forhold til fri skipstrafikk, setter begrensninger for når og hvor fiskerne kan bruke sine fangstredskaper. (Sammenliknet med andre fiskeriområder er det trolig større tap av bøyer og annet utstyr i dette farvannet, på grunn av den store skipstrafikken). Det er rekreasjonsfiske etter laks i Skienselva, Herreleva og Bolvikelva. Nedstrøms Grenlandsbrua er det en fast plass for kilenot etter laks. Også i Frierfjorden er det er et ganske stort rekreasjonsfiske. Konsekvenser i driftsfasen Med bakgrunn i utarbeidede rapporter er det vanskelig å se at normalsituasjonen blir forverret i Langesundsfjorden eller videre innover i Frierfjorden. Men det er pekt på at eventuell propelloppvirvling fra større båter kan berøre sedimenter i Frierfjorden, dvs innenfor planlagt utdypingsområde. Det er bl.a. nevnt følgende: Mer detaljerte opplysninger om bunnmaterialets kornfordeling (i Frierfjorden) er også nødvendig for å kunne kvantifisere hva utdypingen betyr for erosjon og oppvirvling av bunnmaterialer på de enkelte områder. Oppvirvlet slam vil bare unntaksvis transporteres ut av fjorden med bunnstrømmen, siden denne vanligvis går innover. Bare de aller fineste slampartiklene vil kunne blandes inn over sprangsjiktet og følge med brakkvannet ut av fjorden. Sporadisk økning av oppvirvlet slam ved skipspasseringer ventes derfor ikke å gi nevneverdig økning av uttransportert slam gjennom Brevikstrømmen. På denne bakgrunn er det små indikasjoner på at de marinbiologiske forholdene vil bli merkbart endret i områdene utenom Brevikstrømmen. ROV-undersøkelsen til Veritas bekrefter også det forholdet at i den normale driftssituasjonen vil utrettingen og utdypingen neppe ha noen innvirkning. Dette skyldes i hovedsak at det er fast fjell i de områdene som er planlagt tatt ut. Konsekvenser i anleggsfasen Ved ROV undersøkelsen til Veritas er det altså ikke funnet forurensede masser i inngrepdområdene. Faren for forurensning ligger derfor i eventuelt nedfall fra de utsprengte områdene til dyprenner i Brevikstrømmen, hvor det er forurensede bunnsedimenter. Det forutsettes imidlertid at utsprengt fjell tas opp på lekter og dumpes på godkjent dumpeplass. Anleggsmessige konsekvenser, som f. eks. oppvirvling av bunnsedimenter, forutsettes også begrenset ved tiltak som beskrives i miljøoppfølgingsprogrammet.

12 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 9 4 KONSEKVENSER FOR SAMFUNN 4.1 Sjøvertstrafikk Utdypingen av Brevikstrømmen vil gjøre det mulig å seile inn med større skip, forutsatt at Kalven-løpet lengre ute i Langesundsfjorden benyttes. Dette vil kunne føre til en viss rasjonalisering av enkelte typer frakt. Hvorvidt dette vil gi utslag i form av redusert skipstrafikk er usikkert. Følgende begrensninger er angitt i forskrift av 2002 som nye grenseverdier i Brevikstrømmen: Forskrift 2002*) Brevikstrømmen etter utbedring Fartøy med maks lengde 220 m (650 fot) 225 m (PANAMAX) Lengde for fartøy med farlig last 205 m Bredde fartøy med farlig last Bredde øvrige fartøyer 33 m (PANAMAX) 33 m (PANAMAX) Dypgående 11 m 12,5 m (PANAMAX) *) Seilingsforskriftene finnes på internettadresse: For skip med lengde over 205 m og dypgående 11 m kreves dagslysseilas og god sikt. Brevik og Grenland bruer har tillatt seilingshøyde på 45 meter. I løpet av året er det minst 8000 fartøy som passer Brevikstrømmen, derav er det noe mer enn 5000 skip i kommersiell trafikk. Ca. 800 av passeringene i Brevikstrømmen er av fartøyer med farlige eller forurensende stoffer. Fra Brevik er det bare dette seilløpet, Brevikstrømmen, som fører inn til Frierfjorbassenget. Farvannet er relativt smalt (ca. 240 m), svingete og har begrenset dybde. I tillegg har man utgående strøm fra 1-1,5 knop ved normale forhold, men det kan være oppimot 2,5 knop ved stor vannføring (flomsituasjon) i vassdraget. Sikkerhetsmessig gir den planlagte opprettingen av leden større gevinst enn utdypingen. Opprettingen får alle skip nyte godt av, utdypingen kommer bare de største skipene til gode. Som et tiltak for å sikre seilasen er Grenland sjøtrafikkavdeling etablert. Det er innført seilingsregler som omfatter bestemmelser om tvungen lytteplikt på VHF, rapporteringsplikt, tvungen bruk av los og bestemmelser om kapasitetsbegrensning, siktforhold og bruk av taubåt. Regelverket gir trafikksentralen betydelig myndighet til å styre skipstrafikken innen området. Trafikksentralen har gjennom årene fått flere tilleggsoppgaver innen Kystverket som bl.a. losformidling. Trafikksentralen er også sentral i beredskapen når det gjelder politi og beredskap mot akutt forurensning. Trafikksentralen har siden starten blitt utstyrt med hjelpemidler som radar i innseilingen samt TV-kamera ved 3 punkter i farvannet. Eventuell revisjon av innseilingsprosedyrene og eventuelt endrede behov for los- og taubåtassistanse må sees i lys av pkt. 4.2 Beredskap og ulykkesrisiko. De sikkerhetstiltak som er innført for hele farleden fra ytterst i Langesundsfjorden og inn til Skien omfatter flere trange partier i tillegg til Brevikstrømmen. Om utbedringen av farleden samt ny oppmerking vil medføre endrede seilingsbestemmelser må vurderes senere. I en slik vurdering vil også kommunene være høringsinstans.

13 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen Beredskap og ulykkesrisiko Reguleringsplanen for farled i Brevikstrømmen viser en vesentlig utretting av skipsleden. Denne utrettingen medfører at skipene ikke blir så mye påvirket av strømforholdene, og fartøyene kan derfor ligge mer midt i farvannet. Avstand til land øker da på begge sider, og derved øker sikkerhetsmarginene. Faren for menneskelig feil (skipet ligger ikke riktig når svingene starter) er redusert. Generelt sett vil trolig risikonivået bli noe lavere i den nye farleden. Det antas også at sannsynligheten for uhell i Brevikstrømmen vil bli redusert under forutsetning av at gjeldende regler for losplikt og taubåtassistanse opprettholdes. For fritidsbåtene kan også risikonivået for ulykker reduseres ved den utrettingen av farleden som reguleringsplanen forutsetter. Nyttetrafikken vil få en mer forutsigbar led (tilnærmet rettlinjet) i det trangeste og mest strømningsutsatte partiet. Dette vil gi en enklere tolkning av trafikkbildet for førere av fritidsbåter. Under anleggsfasen bør det vurderes om krav til taubåtassistanse bør utøves enda mer restriktivt når det kan være fare for sammenstøt mellom skip og anleggsmaskiner på grunn av ytterligere innsnevring av dagens farled. Det er ingen grunn til å endre på dagens oljevernberedskap. De planlagte tiltakene i Brevikstrømmen antas å ville redusere risikoen for utslipp og derved skulle det heller ikke være nødvendig å skjerpe beredskapen. 4.3 Samfunnsøkonomi Det antas å gi en stor samfunnsmessig gevinst ved å utdype farleden gjennom Brevikstrømmen. Muligheten for å kunne seile inn i Frierfjorden med PANAMAX-båter øker muligheten for mer rasjonell frakt til og fra bedriftene ved Frierfjorden. Flere bedrifter har gått sammen i joint venture for å utnytte økt kapasitet i Brevikstrømmen ved å foreta mindre utdypinger ved 4 kaiavsnitt. Et revidert kostnadsoverslag for utretting og utdyping av Brevikstrømmen samt ny oppmerking ligger på 80 mill. kr.

14 Reguleringsplan for farled i Brevikstrømmen 11 5 OPPSUMMERING AV IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Det er alltid vanskelig å angi verdien av ikke prissatte konsekvenser på en slik måte at det er mulig med en samlet fremstilling til slutt.. I denne utredningen har vi valgt å benytte oss av den metodikken som Statens vegvesen bruker i Håndbok 140, Konsekvensanalyser. For å fastlegge den endelige konsekvens er først temaets verdi og så omfanget vurdert. Tabellen nedenfor viser konsekvensene for en del tema. Variasjonen innen konsekvenser går fra (-- = middels negativ konsekvens) til (+++ = stor positiv konsekvens): Konsekvensgrupper (Ikke prissatte konsekvenser) Konsekvenstema (Konsekvensene er angitt for de tema som utredningsprogrammet krever, andre tema er bare omtalt) Konsekvenser av tiltak foreslått i reguleringsplanen (sammenliknet med 0-alternativet = dagens løsning) Miljø Marin biologi 0 Fredede områder - / -- Kulturminner (omtale) Strømninger (omtale) Forurensede sedimenter - / -- Mudring (omtale) Ballastvann (omtale) Deponi av overskuddsmasser (omtale) Ingen anmerkninger til tiltaket Trolig ingen merkbar endring etter gjennomført tiltak Behov for mudring ved kaiene Eventuell mudring ved kaiene endrer trolig lite på forurensningssituasjonen Ingen restriksjoner i dag Ikke fastsatt før eventuell forurensning er kartlagt ved deponiplass Naturressurser Marine naturressurser 0 Samfunn Sjøvertstrafikk +++ Beredskap og ulykkesrisiko +/++ Samfunnsøkonomi ++/+++