REGULERINGSPLAN FOR FARLED TIL BORG HAVN RØSVIKRENNA DUMPEPLASS VED BELGEN PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR FARLED TIL BORG HAVN RØSVIKRENNA OG DUMPEPLASS VED BELGEN PLANBESKRIVELSE

2 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 1 BAKGRUNN Seilingsleden i Røsvikrenna inn til Borg havn tilfredsstiller i dag ikke de normer som blir lagt til grunn for farleder hvor den aktuelle skipsstørrelsen forekommer, hverken når det gjelder geometrisk utforming eller dybde. Generelt har skipstrafikken losplikt og mange skip trenger assistanse av taubåt, spesielt når de skal snu inne ved havneområdet. Godsmengden er økende og det forventes etter hvert også større skip i farvannet. Både av hensyn til fremkommelighet og trafikksikkerhet er det derfor behov for en utbedring av farleden i dette farvannet. Tiltaket er i Nasjonal Transportplan oppført som en høyt prioritert oppgave for Kystverket i denne planperioden: Prosjekt Innseiling Borg havn Det vil i første del av planperioden bli foretatt utdyping i Røsvikrenna i innseilingen til Borg havn. Hensikten med utbedring av seilingsleden er å øke sikkerheten for skipstrafikken til og fra Fredrikstad. Farleden skal gjøres bredere og dypere og på denne måten øke fartøyenes manøvreringsrom og dermed sikkerhetsmarginene. Tiltaket vil også bidra til økt framkommelighet og regularitet for fartøyene, og vil dermed kunne bidra til å gjøre sjøtransporten mer attraktiv. Prosjektet er kostnadsberegnet til vel 247 mill. kr og gjennomføres i første fire års periode. Leden skal utdypes til 13 meters dybde og 150 meters bredde. Annen del av arbeidet med forbedring av innseilingen til Borg havn utdypingstiltak Videgrunnen- Røsvikrenna planlegges startet opp i andre del av planperioden. Tiltaket vil ytterligere bedre sikkerheten og framkommeligheten i innseilingen. Virkningsberegninger som Kystverket har gjort for begge prosjektene under ett viser betydelig bedre resultater med hensyn til samfunnsøkonomisk nettonytte og reduksjon i samfunnets transportkostnader enn første del isolert sett. Flere alternative planskisser for den fysiske utformingen av farleden har vært drøftet med representanter for brukerne (havnevesenet, losene, m. fl.), fylkesmannens miljøvernavdeling og Fredrikstad og Hvaler kommuner. Ut fra en totalvurdering av tekniske, økonomiske og nautiske forhold, er det enighet om at alternativene med 120 m eller 150 m bredde legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplanen. ORGANISERING AV PLANARBEIDET Tiltakshaver er tiltakshaver for den planlagte utbedringen av farleden i Røsvikrenna. Det er også startet opp planlegging med hensikt på tilsvarende tiltak i den ytre delen av innseilingsleden. Disse tiltakene forutsettes gjennomført i perioden Prosjektarbeidet og samarbeidende etater har ledet hele planarbeidet fra det startet med vurdering av tiltak i Røsvikrenna, gjennom meldingsfasen, fastlegging av utredningsprogram og nå i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning. Kystverkets prosjektansvarlige i hele prosessen har vært Frode Seiersnes. Asplan Viak har stått for utarbeidelsen av reguleringsplan og konsekvensutredninger. Oppdragsansvarlig for reguleringsplanen har vært Jan Petter Laugen, og for utredningsprogrammet og konsekvensutredningen Lars Dag Theisen. Referansegruppe Allerede i meldingsfasen ble det etablert en referansegruppe med følgende sammensetning: Frode Seiersnes,, Arendal Gerd Smedstuen, Kystverket Nordland, Senter for utbygging

3 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 2 Eivind Johnsen, Kystverket Nordland, Senter for utbygging Tore Lundestad, Borg Havn, Fredrikstad Per K. Johansen, Borg Havn, Fredrikstad Gunnar Umbach Hansen, Borg Havn, Fredrikstad Per-Otto Bremtun, Oslofjorden Sjøtrafikkavdeling Hermund Nielsen, Oslofjorden Sjøtrafikkavdeling Tor Christiansen, Fredrikstad kommune, Fredrikstad Gunnar Bjar, Fylkesmannen i Østfold, Moss Knut Fløgstad, Fylkesmannen i Østfold, Moss Gunn Karin Karlsen, Hvaler kommune Denne referansegruppa har også fungert i fasen med konsekvensutredninger og er blitt forelagt resultatene av de ulike delutredningene. Gruppa har hatt jevnlige møter for å bli orientert og for å drøfte ulike forhold underveis i prosessen. Disse møtene er blitt avholdt i Borg havns lokaler på Øra i Fredrikstad. TRAFIKKGRUNNLAG Skipstrafikken inn til havneanleggene i Fredrikstad og Sarpsborg er forholdsvis stor. Totalt antall anløp framgår av tabellen under: Sarpsborg Fredrikstad Lokaltrafikk Samlet Trafikken over Sarpsborg har gått noe ned siden Innenrikstrafikken over Fredrikstad har holdt seg noenlunde de siste fem årene, men utenrikstrafikken viser en betydelig nedgang. Fra 2006 er antall containerskip også gått ned. Fra 2007 seiler ikke Lys Line på Fredrikstad, hvilket gir utslag både i antall anløp og i antall containere. Borg havn arbeider for at andre containerrederier skal anløpe Fredrikstad, og tror antall containere vil øke i årene framover. Ytterligere statistikk finnes på Borg havns nettsider FYSISK UTFORMING AV FARLEDEN Det aktuelle planområdet hvor det planlegges mudring, går fra Flyndregrunnen i sør til eksisterende havneanlegg på Øra i nord, en strekning på ca m. Reguleringsplanen tar sikte på en utbedring av farleden som er tilfredsstillende for trafikk av Panamax-skip med følgende dimensjoner: 12,5 m dypgående 33,0 m bredde Ca 225 m lengde Ca dwtonn Det er utført en beregning av den fysiske utformingen av farleden med utgangspunkt i lengde, bredde og dypgående for dimensjonerende skip. Dimensjonene på farleden som er vurdert i konsekvensutredningen har

4 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 3 bredde 120 m eller 150 m og begge alternativene er utredet med dybde = 13 m. Tiltaket omfatter også en snuplass i Alshusbukta, vis a vis jeteen inn mot Øra naturreservat. Beregningene viser at det i Røsvikrenna for alternativ 1a med bredde 120 m med snuplass må mudres ca. 1.2 mill. m3 og for alternativ 2a med bredde 150 m med snuplass må mudres 1,7 mill. m3. MELDING Melding om påbegynt reguleringsplanlegging og forslag til planprogram for Røsvikrenna ble sendt til offentlige myndigheter og andre med interesser i planområdet med svarfrist Meldingen ble samtidig avertert i Fredrikstad Blad og Demokraten. Tilsvarende ble det meldt oppstart av reguleringsplanlegging og forslag til planprogram for dumpeplass ved Belgen i brev av , med svarfrist og med annonser i de samme avisene. Annonsene for melding om oppstart av disse reguleringsplanene finnes bakerst i denne planbeskrivelsen. Det ble avholdt et informasjonsmøte i Borg havns administrasjonslokaler OVERORDNEDE PLANER OG BESTEMMELSER Nasjonal transportplan Utvidelsen av farleden i Røsvikrenna er tatt med i Nasjonal Transportplan , handlingsprogram for Kystverket,. Følgende presisering av formålet er gitt: Innseilingen til Borg Havn er et viktig og godt prosjekt for regionen. Prosjektet må utredes og detaljplanlegges ferdig med sikte på oppstart i planperioden. Utbedring av farleden fra Oslofjorden og inn til Borg Havn er et omfattende prosjekt, dersom det skal tilstrebes en utvidelse av både bredde og dybdeforholdene samt en rettere (enklere) led navigasjonsmessig. I samråd med referansegruppa er Røsvikrenna prioritert både på grunn av begrenset dybde og bredde på leden. De alternativene som fremlegges i reguleringsplanen, er også sett i sammenheng med senere utvidelse av den ytre leden ut mot Videgrunnen. Kommuneplanens arealdel Den aktuelle farleden er vist i prinsipp med en senterlinje i kommuneplanens arealdel for Fredrikstad, se kart på neste side. Verneplan for Oslofjorden -, delplan Østfold Formålet med verneplanen for Oslofjorden er å bevare lokaliteter med nasjonale og/eller regionale natur- og landskapsverdier, som er utilstrekkelig sikret i tidligere etablerte verneområder etter Naturvernloven. I tillegg er det en revisjon av den tidligere verneplanen for Øraområdet. Utbedringen av farleden til Borg Havn vil omfatte sjøarealer som er tatt inn i Oslofjord-verneplanen. I brev av til Direktoratet fra Naturforvaltning om denne reguleringssaken skriver imidlertid Fylkesmannen i Østfold bl.a. følgende: Fylkesmannen i Østfold har etter høringen diskutert vestgrensen med Kystverket, Borg Havn og Fredrikstad kommune. Et omforent forslag innebærer at høringsforslagets utvidelse i hovedsak bør gjennomføres. Pga. planlagt ny skipsled kan det imidlertid gjøres en mindre reduksjon i nåværende reservats sørvestre hjørne, der ev. et sjøareal kan tas ut. Marin verneplan Østfold. Formålet med marin verneplan er å beskytte et representativt utvalg av marine områder i norsk territorialfarvann, med hovedvekt på bunnlevende organismer. Fylkesmennene og Fiskeridirektoratets regionkontor skal bidra i prosessen ved å utføre det praktiske arbeidet med verneplanprosessen på lokalt / regionalt nivå.

5 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 4 Planen har ingen praktisk betydning for utbedringen av farleden inn til Borg Havn. Utsnitt fra kommuneplanen for Fredrikstad med farleden inntegnet i prinsipp.

6 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 5 Nasjonalpark Ytre Hvaler. Ytre Hvaler nasjonalpark ble vedtatt Nasjonalparken omfatter 354 km2 av kystlandskapet og havbunnen i den ytre delen av Hvaler og Fredrikstad kommuner og farleden i Røsvikrenna vil ikke berøre dette området. Eventuelle tiltak i forbindelse med utbedringen av den ytre delen av farleden vil imidlertid kunne komme i konflikt med nasjonalparken. Dette må avklares i forbindelse med planleggingen av denne delen av farleden. Seilingsforskriftene Det er krav om los for større fartøy. I tillegg er det krav om taubåt for visse fartøy, siden det er for trangt for større båter å snu ved Øra kaia. Taubåt benyttes også ved spesielle vær og strømningsforhold, eller hvis det er påkrevd ut fra fartøyenes tekniske standard. Kravene er nærmere spesifisert i seilingsforskriftene. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE Innledende fase med alternativsvurdering Fareden fra Ytre Oslofjord inn til Borg havn er vesentlig smalere, mer svingete og stedvis også grunnere enn kravene i farledsnormalen. Ved en prioritering av rekkefølgen på aktuelle tiltak, er det foreslått å starte i Røsvikrenna, siden den er grunn og har vanskelige strømningsforhold. I neste utbyggingsfase blir det aktuelt å vurdere fjerning av enkelte skjær og grunner for utbedring av leden videre ut til Oslofjorden. Asplan Viak ble engasjert til å utarbeide et teknisk forprosjekt for utbedringen i Røsvikrenna. Gjennom drøftinger med los, fagansvarlige i Kystverket og Borg Havn samt berørte kommuner ble det vurdert flere varianter. Røsvikrennas vestre side har noe fjell, og det var derfor naturlig å tenke på en utvidelse østover i løsmassene, dvs. inn mot dagens og planlagt kaifront. Ved utvidelse østover vil også leden kunne bli noe rettere videre utover. I dag er leden 90 m bred på de smaleste partiene i Røsvikrenna og ca 11 m dyp. I arbeidet med reguleringsplanen har et av målene vært å komme nærmest mulig farledsnormalens krav som for enkel led er ca 150 m bredde og 15 m dybde. I denne sammenheng har det vært undersøkt en bredde på 120 m og dybde på 14 m, samt bredde på 150 m og dybde på 13 m. Begrunnelse for foreslått utførelse Begge disse to nevnte alternativene ville føre til tilnærmet samme volum uttak av løsmasser. Generelt er det størst behov for utvidelse av bredden, fordi dypere enn 13 m ikke kan utnyttes ved eksisterende kaier. I dag er det faktisk vanskelig nok å komme under 11 m uten å gjennomføre mudringer og eventuelle forsterkningstiltak på kaifronter. Planlagt kai vil imidlertid kunne utnytte en dypere led. De endelige forslagene til løsning for utformingen av farleden er framkommet gjennom faglige vurderinger og avveininger og drøftelser mellom fagfolk innenfor de aktuelle fagområdene, med hovedvekt på fysisk utforming og navigasjon. På bakgrunn av disse drøftelsene har de ulike interessene tilnærmet seg hverandre og det har til slutt blitt enighet om to forslag til løsning som ut fra så vel teknisk/økonomiske som operative betraktninger er vurdert som de mest optimale. På denne bakgrunn ble det valgt å gå videre med to alternativ, med henholdsvis 120 m og 150 m bredde, begge med 13 m dybde. Hovedårsaken til å gå videre med disse to alternativene var at forslaget med 150 m bredde og 13 m dybde ble vurdert som en optimal løsning, men samtidig var det ønskelig å få vurdert hvor mye som kunne spares dersom det ble valgt 120 m bredde. Dagens snuplass for mellomstore båter har ingen utvidelsesmuligheter. Det er ikke sett på som realistisk å velge andre snuplasser enn den foreslåtte ved Kalderabukta. Alternativet er å snu store båter nesten ute ved Flyndregrunnen, slik det gjøres i dag. Oppmerking av Røsvikrenna vil bli prinsipielt lik dagens kantmerking, slik den er på vestsiden. Østsiden merkes tilsvarende eksisterende merker på vestsiden.

7 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 6 Plan for utvidelse av farleden i Røsvikrenna til bredde 120 m (eventuelt 150 m) og dybde 13 m. Alternativ som er utredet Følgende alternativ er vurdert i forbindelse med reguleringsplanlegging og konsekvensutredning: Alternativ Størrelse Snuplass Alternativ I a 120 m bredde og 13 m dybde Med snuplass Alternativ I b 120 m bredde og 13 m dybde Uten snuplass Alternativ II a 150 m bredde og 13 m dybde Med snuplass Alternativ II b 150 m bredde og 13 m dybde Uten snuplass

8 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 7 Delutredninger temarapporter Konsekvensutredningen er basert på vedtatt utredningsprogram. I utreningsprogrammet er det definert hvilke tema som skal utredes, influensområde og omfang av utredningsarbeidet. Ved vurdering av de ulike tema er det benyttet rapporter og generell informasjon fra ulike fagmiljø som oversikten under viser. Temarapport Kartlegging av naturmiljøet Strømninger og sedimentforhold Mudringsmetoder Stabilitet geoteknikk (ikke behandlet som eget tema i KU-raporten) Marine ressurser Sjøverts trafikk Marin biologi Fredede områder Deponi av overskuddsmasser Beredskap og ulykkesrisiko Samfunnsøkonomisk analyse Utført av Det norske Veritas, Det norske Veritas, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Dr. techn. Olav Olsen, SINTEF Dr. techn. Olav Olsen Dr. techn. Olav Olsen, NGI Det norske Veritas, Informasjon hentet fra SSB, redigert av Asplan Viak Div transport statistikk Informasjon fra Borg havn Vurderinger utført av Asplan Viak Kystverket Det norske Veritas Det norske Veritas, Informasjon fra Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen. Fredrikstad kommune. Innspill redigert av Asplan Viak Det norske Veritas, Dr. techn Olav Olsen, NGI Det norske Veritas Supplerende vurdering utført av Asplan Viak Kystverket KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESURSER OG SAMFUNN Konsekvenser for naturmiljø Generelt om vurderte alternativ 0-alternativet, dvs. å opprettholde dagens farled, ansees ikke å endre på dagens naturmiljø. Selv med økning i skipstrafikken er det vanskelig å påvise endringer for naturmiljøet. I 0-alternativet er inkludert den planlagte utvidelsen som Borg Havn arbeider med, og som omfatter forlengelse av kaifronten videre i retning mot Ørakanalen med nødvendig mudring foran kaiområdet. Alternativene Ia, Ib, IIa og IIb omfatter bare tiltak i Røsvikrenna. Omtalen av eksisterende forhold og virkninger i anleggsfasen gjelder for alle alternativene. I realiteten er det ikke stor forskjell på alternativene ut over forskjellen i volumene som skal mudres og deponeres. Alternativene med 120 m (alt. I) og 150 m bredde (alt. II) vil ikke gi vesentlige endringer i naturmiljøet, men når større mengder skal mudres og deponeres, vil det generelt føre til økt belastning i anleggstiden. Dette gjenspeiles i vurderingen av alternativene. Fjerning av habitat Mudringen vil fjerne det biologisk aktive overflatesedimentet på sjøbunnen. Hovedandelen av marin bløtbunnsfauna lever i de øverste 10 cm av sedimentet, selv om enkelte arter også lever dypere. Et areal på i

9 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 8 størrelsesorden m 2 skal fjernes hvis den planlagte mudringen gjennomføres. Lokalt vil derfor faunaen i mudringsområdet forsvinne for en kort periode. Det kan imidlertid forventes at over tid (noen år) vil rekolonisering føre til en gradvis reetablering av et normalt samfunn. Det kan ikke utelukkes noe høyere sedimenteringsrater på grunn av noe lavere strømhastigheter, men det er lite trolig at dette vil få noen konsekvenser for bløtbunnsamfunnet på sikt. Det norske Veritas har undersøkt dette og ikke funnet dokumentasjon på at det i det aktuelle området finnes særlig sjeldne arter. Eventuell fisk eller andre organismer som i dag beiter der, vil finne andre områder å beite på. I tillegg kan man forvente at de nye områdene vil rekoloniseres med larver og et nytt samfunn vil vokse frem. Viktige fugleområder i nærområdet til farleden der det planlegges mudring, er avmerket med rødt. Mulige effekter på fugl Det er to naturreservater i umiddelbar nærhet til mudringsområdet. Øra naturreservat er det største med ca 15,5 km 2. Det ble vernet i Øra er spesielt viktig i forhold til rasting i trekkperiodene. Den indre delen består av store grunne områder som benyttes av et stort antall fuglearter, spesielt til rasting i trekktiden vår og høst, men også til hekking, myting og overvintring. Reservatet har en stor artsrikdom. Blant de vanligste artene er sangsvane, knoppsvane, stokkand, krikkand, kvinand og myrsnipe. Fuglevikbukta naturreservat ligger på østsiden av Kråkerøy i en bukt mellom Møllerodden og Kaldera like ved Glommas munning. Området har betydning som overvintrings-, hekke- og rastelokalitet. Kulturmiljø og kulturminner Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) har foreløpig ikke gjennomført noen marinarkeologisk undersøkelse av de berørte områdene i Røsvikrenna. Eventuelle funn må meldes til Sjøfartsmuseet og museet vil da vurdere omfang av eventuell utgraving og sikring før mudringsarbeider kan fortsette. Forurensede sedimenter Det Norske Veritas og NGI har gjennomført flere prøvetakingsserier. Totalt er det tatt prøver i 44 punkt og 63 prøver er analysert for utvalgte miljøgifter i overflatesjiktet og i dypere sjikt. Generelt er konsentrasjonene av de undersøkte miljøgiftene lave sammenliknet med andre havneområder, noe som kan ha betydning i forhold til eventuelle restriksjoner i forbindelse med mudring og deponering. Innenfor mudringsområdet er det en del variasjon med hensyn på konsentrasjonene av de undersøkte miljøgiftene.

10 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 9 Punkter for prøvetaking i Røsvikrenna Resultatene viser at konsentrasjonene av metaller i området er lave (ubetydelig/lite til moderat forurenset) og ansees å ikke utgjøre noe problem i forhold til spredning av metaller ved en eventuell mudringsoperasjon. Unntaket er kvikksølv på enkelte stasjoner hvor konsentrasjonene tilsvarer tilstandsklasse III (markert forurenset). Mudring og dumping I tidligere undersøkelser ble det bare utredet for mudring til 150 m bredde (alternativ II). Det er årsaken til at alternativ Ia og Ib med mudringsbredde på 120 m ikke er omtalt i dette utdraget fra tidligere utredning. 0-alternativet er heller ikke omtalt i tidligere utredning. En må forvente en viss vedlikeholdsmudring for å holde dagens dybdeforhold pga Glommas kontinuerlige sedimenttransport. De mest forurensede massene ligger bare noen få cm under bunnen, det er derfor trolig at framtidig vedlikeholdsmudring vil berører deler av forurensede masser.

11 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 10 Kartene viser mudringsområdet for farleden med snuplass i Røsvikrenna og dumpingsområde med undervannsjetéer mellom Belgen og Kjøkøya. Naturlig tilførsel av kobber fra Glomma og fritidsbåter Ved mudring av det øvre forurensede laget vil det bli noe spredning av partikler og forurensning, men ved valg av egnet metode kan dette reduseres til et minimum. Det er viktig å relatere denne effekten til hva som er tilstanden i området. Glomma drenerer 13% av Norges totale areal, og det naturlige innhold av kobber i vannmengden som kommer ut er kg/dag. I sommerhalvåret kommer det like mye fra fritidsbåtene som ferdes i området, og til sammen utgjør dette 5-10 tonn kobber pr år. I tillegg til dette tilfører Glomma områdene utenfor utløpet mellom 100 og 300 millioner tonn sedimenter pr år. I følge undersøkelser av konsentrasjoner i sedimenter utgjør dette tonn kobber pr år og tonn bly pr år. Valg av deponeringsmetode for mudringsmassene I forbindelse med utvidelse og utdyping av Røsvikrenna er det fire reelle alternativ som kan velges for deponering av mudringsmassene. Det er dypvannsdeponi ved Belgen, deponering i strandkantdeponi på Øra, deponering i Borge Pukkverk eller transport til og deponering på NOAHs anlegg på Langøya. I konsekvensutredningen er det gjort en overordnet vurdering av de aktuelle tiltaksalternativene. Konklusjonen i planarbeidet er at den rene massen forutsettes deponert ved Belgen, mens de forurensede massene vil bli deponert på land. Valg av metode for landdeponering er foreløpig ikke gjort, men alle disse aktuelle deponialternativene vil kunne godkjennes av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), tidligere Statens forurensningstilsyn (SFT). Endelig valg av landdeponi gjøres i forbindelse med behandlingen av mudre- /dumpesøknaden i KLIF. Strømningsforhold Strømningsforholdene i Røsvikrenna er påvirket av følgende forhold: Tidevannet Vannføringen i Glomma (øverste sjikt) Innoverrettet saltvannsstrøm langs bunnen

12 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 11 Prinsippskisse for strømningsforholdene i Røsvikrenna. Skissen viser innoverrettet saltvannsstrøm og utoverrettet ferskvannstrøm fra Glomma. Saltinnholdet er angitt i promille. Strøm og sedimentransport Hensikten med denne delen av studiet er å avdekke mulige endringer i hydrografiske forhold som kan ha en varig effekt på strømforhold, sjiktning i vannmassene, sedimentering og transport av sedimenter i vannsøylen og langs bunn. Vannføring i Glomma Glomma deles i Vesterelva og Østerelva nord for planområdet. Noe av vannet bryter av til Vesterelva, men mesteparten havner i Østerelva. Det antas at fordelingen av vann mellom de to grenene er noenlunde konstant ved lav og høy vannføring. Normalvannføring ved Sarpsfossen over året er m 3 /s, med maksimal vannføring målt etter 1984 til ca m 3 /s. Her er normal vannføring i Østerelva antatt å være ca. 500 m 3 /s, mens maksimal vannføring antas å komme opp i ca m 3 /s. Generelt vil senking av bunnen føre til et større tverrsnitt i kanalen, som igjen fører til lavere vannhastigheter. Kanalen er imidlertid stratifisert, det vil si at et overflatelag av utgående ferskvann ligger over en kile av saltvann. Mellom lagene er det en sone med blanding av salt- og ferskvann. I og med at den utgående ferskvannsstrømmen normalt ikke rekker helt i bunn vil ikke nødvendigvis en senking av bunnen føre til redusert strømhastighet på overflatelaget, men saltkilen kan bli noe mer markant. Ved ekstremt høy vannføring kan ferskvannslaget nå helt i bunn. Dette er også perioden når mesteparten av sedimentene, spesielt grove fraksjoner, transporteres i vannsøylen og langs bunn. Et større tverrsnitt vil føre til lavere gjennomsnittlig vannhastighet, og det kan derfor tenkes at vannhastigheten langs bunnen også til en viss grad reduseres. Dermed kan det bli mindre utskylling av avsatte sedimenter. Nettoeffekten av en dypere kanal kan derfor bli en noe høyere sedimenteringsrate i dypvannskanalen sammenliknet med dagens sedimentering, men det forventes ikke vesentlige effekter av tiltaket på hydrodynamiske forhold eller transport av sedimenter. Det antas at de foreslåtte endringene ikke har betydning for vannutskiftningen i Ørakanalen. Eventuelle forhold hvor små endringer i strømforhold kan ha betydning for eksempelvis skipstrafikken bør vurderes i mer detalj for de lokale områdene det gjelder. I desember 2009 utarbeidet Sintef en ny vurdering av strømningsforholdene ved ekstremflom. Denne rapporten er lagt inn som vedlegg 3 til denne KU-rapporten. Rapportens tittel er: Mudring i Røsvikrenna: Beregning av strøm og sedimenttransport ved ekstremvannføring 4000 m3/s, samt detaljert modell av Ørakanalen og ledeskjerm med tanke på vanntilførsel til fuglereservatet. Rapporten endrer ikke konklusjonene i forhold til tidligere studier. Fiskeriinteresser Mulige effekter på fisk Mudring vil føre til økt konsentrasjon av partikler fra sedimentet i vannmassene. Partikkeltypen vil hovedsakelig være avrundete eroderte partikler. Høye konsentrasjoner av spisse, nåleformede partikler er ikke forventet i vannmassene som følge av mudringen.

13 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 12 Effekten av partikulært materiale i vannet på fisk er lite undersøkt, men generelt kan økt partikkelkonsentrasjon i vannmassene tenkes å ha negative effekter på fisk og rekruttering av fiskestammer på flere måter; som f.eks. tilslamming av gyteområder, endret adferd og redusert overlevelse av primært fiskelarver og yngel, men også muligens økt dødelighet hos voksen fisk som følge av skader / irritasjon på gjellene. Gyteområder Høy sedimentering av finpartikulært uorganiske materiale vil hovedsakelig ha effekter på gyteområder og egg ved at bunnsedimentet blir modifisert og dermed uegnet som gyteområde, eller ved at egg som ligger på sedimentet begraves. Det er ikke identifisert viktige gyteområder innenfor området som kan forventes vil bli påvirket av mudringen. Lokale bestander av torsk kan gyte i dypereliggende områder noe lenger ut. Det er antatt at disse ikke blir påvirket av mudringen. Fiskefangster I perioden august til februar pågår det et kommersielt fiske etter sik i det aktuelle området. I følge lokale fiskere kan fangstmengde og intensitet variere betydelig fra år til år, men vanlige mengder er anslått til noen tonn. I tillegg fiskes det noe ål i sommerperioden. Basert på diskusjonen i kapitlene over er det vurdert at dette fisket ikke vil påvirkes av den planlagte aktiviteten. Friluftsliv Friluftsinteressene i dette området konsentreres hovedsakelig om ferdsel med båt, fritidsfiske fra båt og fra land, ferdsel og opphold på land på Kråkerøysiden. Røsvikrenna er en betydelig ferdselsåre for fritidsbåter som har fast båthavn lenger opp i elva. Denne båttrafikken deler seg nord for Kjøkøy, der noe går vestover gjennom Kjøkøysundet, noe går rett ut Løperen og noe går østover mot Humlekjær - Ramsøy. Småbåttrafikken er økende og båtene går hurtigere enn tidligere. Når det gjelder forholdet mellom nyttetrafikk og fritidsbåttrafikk, vil ikke utbyggingen av farleden i seg selv føre til vesentlige begrensninger for fritidsbåttrafikken. Det viktigste i den sammenhengen vil være å utøve god ferdselskultur. Området benyttes også til fritidsfiske fra båt og fra land. De mest brukte områdene i dag er rundt Kjøkøy. Kjøkøysundet er mye brukt til fritidsfiske fra land. Sjøørret utgjør en stor del av den opptatte fisken. Det utøves også noe jakt på sjøfugl i området. Størstedelen av arealene som vender mot elva er brattlendte fjellområder som tildels kan være vanskelig tilgjengelige til fots. De flatere partiene mot elva inneholder noen boligområder. Hyttene er i vesentlig grad plassert innenfor 100 m beltet til sjøen i bratt terreng med god utsikt østover. Store områder er også uten bebyggelse og er slik sett tilgjenge som friluftsområder med utsikt. Kjøkøya må regnes som det viktigste friluftsområdet, som nå er ervervet fra Forsvaret til nettopp friluftsformål. Bading er ikke alminnelig før en kommer ut til sydkanten av Kjøkøya, der det er badestrender i Ekevika, Putten og ved Tangen. Bading er mer alminnelig jo lenger en kommer sydover fra elvemunningen. Verdien av område til friluftsbruk antas å være økende. I denne sammenhengen vil Kjøkøy være av særlig stor betydning. Vannkvaliteten er en av de viktigste faktorene som vil avgjøre områdets verdi til friluftsbruk framover. Det er derfor særlig viktig at det ikke settes i gang tiltak som reduserer vannkvaliteten. Beredskap og ulykkesrisiko Det norske Veritas har gjennomført en risikoanalyse langs farleden inn mot Borg Havn. Resultatene av den er bearbeidet i Kystverkets rapport : Utbedring av farled til Borg Havn, Samfunnsøkonomisk analyse. De planlagte tiltakene har som følge at skipene får noe større manøvreringsrom, og fartøyene kan derfor ligge mer midt i farvannet. Avstand til land øker, og derved øker sikkerhetsmarginene. Faren for menneskelig feil (skipet ligger ikke riktig når svingene starter) er redusert. Generelt sett vil trolig risikonivået bli noe lavere i den nye farleden. Sannsynligheten for uhell i Røsvikrenna vil bli redusert under forutsetning av at gjeldende regler for losplikt og taubåtassistanse opprettholdes.

14 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 13 For fritidsbåtene kan også risikonivået for ulykker reduseres ved breddeutvidelse av farleden. Nyttetrafikken vil få en bredere led både ved alternativ I og II samt tilnærmet rettlinjet led. Dette vil gi en enklere tolkning av trafikkbildet for fritidsbåtene samt at større skip har noe større mulighet for unnamanøvrering. Under anleggsfasen må det vurderes om krav til taubåtassistanse bør utøves enda mer restriktivt, når det kan være fare for sammenstøt mellom skip og anleggsmaskiner på grunn av ytterligere innsnevring av dagens farled. Det er ingen grunn for å endre på dagens oljevernberedskap. Planlagte tiltak i Røsvikrenna vil redusere risikoen for utslipp og derved skulle det heller ikke være nødvendig med økning i beredskapen. Konsekvenser for samfunn Dette tema er nærmere omtalt i egen rapport utarbeidet av Kystverket Utbedring av farled til Borg havn, samfunnsøkonomisk analyse. Det er først ved utbedring av hele farleden inn mot Borg, ikke bare Røsvikrenna, at det blir mulig å se samfunnsøkonomiske gevinster av tiltakene. Da blir det mulig å trafikkere med større båter og sannsynligvis blir også ventetiden kortere. Muligheten for å kunne seile inn PANMAX-båter øker muligheten for mer rasjonell frakt til og fra bedriftene som benytter Borg havn. Arendal

15 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 14 MELDING OM REGULERINGSPLANLEGGING OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTBEDRING AV FARLEDEN TIL BORG HAVN - RØSVIKRENNA FREDRIKSTAD KOMMUNE I ØSTFOLD Med dette kunngjøres at arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning for utbedring av farleden til Borg havn i Røsvikrenna er påbegynt. Reguleringsarbeidet utføres på oppdrag fra av, som har utarbeidet et detaljert forslag til plan-program for den aktuelle planleggingen. Hensikten med planleggingen er å legge til rette grunnlaget for utbedringstiltak i det aktuelle farvannet. Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden til 150 m bredde og øke dybden til 13 m, slik at fartøyer med lengde 250 m, bredde 32 m og dypgående 12 m kan seile her. I tilknytning til utbedringen av farleden vil det bli utarbeidet en plan for oppmerking. Foreløpig avgrensning av planområdet er vist på kartet til høyre. Nærmere opplysninger om reguleringsarbeidet og forslaget til planprogram kan fås ved henvendelse til v/ Frode Seiersnes, tlf , e-post: frode.seiersnes@kystverket.no, eller til Asplan Viak v/ Jan Petter Laugen, tlf , e-post: janpetter.laugen@asplanviak.no. Eventuelle merknader til meldingen om reguleringsplan og forslag til planprogram sendes, Serviceboks 2, 6025 Ålesund innen Interesserte personer og organisasjoner inviteres til et åpent informasjonsmøte om saken onsdag 28. mars 2007 kl i Borg havns administrasjonsbygg på Øra.

16 Reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna 15 MELDING OM REGULERINGSPLANLEGGING OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDE VED BELGEN FOR DUMPING AV MUDRINGSMASSER FREDRIKSTAD KOMMUNE Vi viser til tidligere kunngjøring om oppstart av arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning for utbedring av farleden til Borg havn i Røsvikrenna. Med dette kunngjøres at arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning for et område ved Belgen for dumping av mudringsmasser er påbegynt. Planarbeidet utføres på oppdrag fra av. Det er i forbindelse med reguleringsarbeidet for utbedring av farleden utarbeidet et detaljert forslag til plan- og utredningsprogram for planleggingen av farleden. Dette plan- og utredningsprogrammet legges også til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for det aktuelle dumpeområdet. Det vil bli utarbeidet to adskilte reguleringsplaner, en for farleden og en for dumpeområdet, mens det blir utarbeidet en felles konsekvensutredning for de to planområdene. En foreløpig avgrensning av planområdet for dumping er angitt på kartet ved siden av. Nærmere opplysninger om reguleringsarbeidet og forslaget til planprogram kan fås ved henvendelse til v/ Frode Seiersnes, tlf , e-post: frode.seiersnes@kystverket.no eller til Asplan Viak v/ Jan Petter Laugen, serviceboks 701, 4808 Arendal, tlf , e-post: janpetter.laugen@asplanviak.no. Eventuelle merknader til meldingen om reguleringsplan og forslaget til planprogram sendes til, serviceboks 2, 6025 Ålesund innen