Høring av Jernbaneverkets rapport om hensetting av tog på Østlandet

Transkript

1 Saksnr.: 2014/7573 Løpenr.: 72105/2015 Klassering: Q62 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget Høring av Jernbaneverkets rapport om hensetting av tog på Østlandet Vedlegg 1 Lenke som vedlegg: Fase 3 rapport. Hensetting på Østlandet Bakgrunn for saken Jernbaneverket (JBV) har sendt «Utredning. Hensetting Østlandet. Fase 3 rapport» på høring. Østfold fylkeskommune har fått utsatt frist for uttalelse er til 10. september. Behovet for hensetting (parkering) av tog er en forutsetning for den planlagte tilbudsforbedringen på Østlandet. JBV har sendt utredningen på høring for å få innspill fra fylkeskommuner og kommuner, på det grunnlaget som foreligger. Det er vurdert mange arealer pr område, og JBV ønsker en grovsiling, slik at man står igjen med 2-3 alternativ pr sted til neste planfase. De konklusjoner som er trukket i rapporten blir vurdert og kommentert med bakgrunn i nasjonale og regionale interesser nedfelt i Fylkesplanen og regionale planer, samt de føringer som ligger i Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. ØFK har sendt delrapport fase 3 med vedlegg på «høring» hos alle kommunene i Østfold. Innkomne merknader fra kommunene er beskrevet for hver delstrekning. Fakta og fylkesrådmannens vurdering Innhold Utredningen Hensetting Østlandet er inndelt i 3 faser: Fase 1: Kartlegging av dagens situasjon, utredningens forutsetninger og fremtidig behov. Fase 2: Konseptutvikling i korridorer. Definerer hvor og når det inntreffer behov. Fase 3: Arealsøk, analyse og forslag til løsninger (nå på høring)

2 Østfoldsamfunnet jobber frem mot målet om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv/sykkel/gange. I dette perspektivet savner fylkesrådmannen vurderinger av hvordan lokalisering av hensettingsanlegg kan være en virkemiddel for å sikre et fremtidig attraktivt togtilbud på østre og vestre linje av Østfoldbanen, som gjør kollektivtrafikken mer konkurransedyktig i forhold til bil. Det savnes også vurderinger rundt hvordan lokaliseringen kan bidra til utvikling av effektive knutepunkt, i stedet for å konkurrere om de samme arealene som JBV er avhengig av for å for å få tilstrekkelig kundeunderlag. JBV har nyttet utgifter til tomt og kjøring som viktig lokaliseringskriterium. Fylkesrådmannen mener vurderingene ikke tar tilstrekkelig høyde for et fremtidig ønsket togtilbud med lengre pendler. Fylkesrådmannen mener hensettingsanleggene er avgjørende del av den logistikken som kreves for videreutvikling av togtilbudet, og at avveiningene må gjøres i lys av de fremtidige mulighetene de ulike lokaliseringsalternativene gir. Det etterlyses også større vekt på gevinsten med å etablere større samlede anlegg. Status og videre arbeid Utredningen har ikke status som formelt planarbeid etter Plan- og bygningsloven, men er JBV sitt arealsøk med en grovsiling av områder. De 2-3 alternativene pr sted som peker seg ut etter denne fasen skal løftes inn i en ordinær planbehandling med konsekvensutredninger (KU). Denne KU en skal så være underlag for fastsettelse av det alternativet, på hver strekning, det skal lages en arealplan for. JBV jobber nå med en «hovedrapport», som skal oppsummere resultatene fra fase 1-3. Hovedrapporten vil også inneholde resultater fra en overordnet kostnadsanalyse som grunnlag for NTP og forslag til utbyggingsrekkefølge/fremdrift. Prosess Involvering underveis JBV har, i arbeidet med arealsøk, hatt kontakt med direkte berørte kommuner og fylkeskommuner. Fylkesrådmannen er kritisk til at rapporten ble sendt på høring med frister som har umuliggjort god lokal og regionalpolitisk forankring. I en slik sak, som beskriver viktig bakenforliggende logistikk for videreutvikling av togtilbudet, er det viktig at alle kommunene får anledning til å uttale seg, ikke bare de som er berørt av arealsøket. ØFK har derfor videresendt rapporten til alle kommunene. Det er imidlertid utfordrende for kommunene å rekke politisk behandling før det gis innspill til regionalt nivå. ØFK ber derfor JBV om at det også tas hensyn til de innspill som blir sendt JBV dirkete, og som ferdigstilles i kommunene etter at denne uttalelsen er sendt. Siling For flere av delstrekningene som inngår i rapporten er det vurdert flere alternativer enn det som er detaljert ut med skisser. I møtet 27/8 kom det frem at de alternativer som ikke er detaljert ut også kan være aktuelle videre. Utvelgelseskriteriene for hvilke alternativ som skulle detaljeres ut er uklare, og baser seg også på et ønske om visse ulike typer anlegg. fylkesrådmannen har derfor kommentert alle de analyserte alternativene for hver delstrekning, og har ikke vektlagt hvilke det er laget detaljskisse for. Konsekvensutredning 2

3 I rapporten er alle ikke-prissatte konsekvenser slått sammen på en slik måte at det ikke er mulig å gå tilbake og se hvilket hensyn som har vært utslagsgivende. Materialet er på dette viset ikke etterprøvbart, og kan ikke nyttes som vurderingsunderlag for å sette det ene alternativet opp mot et annet. Kombinert med at vurderingene rundt byutvikling/tettstedsutvikling savnes og at kostnadene til tomtogkjøring ikke relaterer seg til ønsket fremtidig togtilbud, kan ikke fylkesrådmannen se at underlaget som er sendt på høring er godt nok for en beslutning. Forholdet til støy må være tema for KU i det videre arbeidet. NSB har spilt inn ( ) at innendørs hensetting bør benyttes, og fylkesrådmannen ber JBV vurdere dette som avbøtende tiltak også mot støy i den videre prosessen. Kulturmiljøer/kulturminner De ulike alternativene vil berøre kulturmiljøer og kulturminner i større eller mindre grad. Ut i fra dette tema bør følgende innspill legges til grunn for grovsilingen av alternativer. Av hensyn til kulturminneinteressene ber fylkesrådmannen om at det videre i planprosessen gjøres en grundig vurdering av hvordan kulturminnene kan tas hensyn til på en best mulig måte. Fylkesrådmannen fraråder en videre vurdering av arealer som griper inn i nasjonalt eller regionalt verdifulle kulturmiljøer eller landskap. Dersom det legges opp til en utbygging av hensettingsplasser som er i stor konflikt med kulturminneinteressene, vil dette i den ordinære planprosessen være grunnlag for innsigelse. Fylkesrådmannen uttaler seg ikke i denne omgangen til hvorvidt det vil være et behov for å gjennomføre arkeologiske undersøkelser for hvert av alternativene. En konkret avklaring av hvordan de enkelte hensettingsplassene vil påvirke forholdet til automatisk fredete kulturminner (både kjente og ikke tidligere registrerte), og hvorvidt det vil være nødvendig å oppfylle 9 i Kulturminneloven, vil komme når hensettingsplassene fremmes gjennom PBL. Delområdene 3

4 I fylkesplanene «Østfold mot 2050» er det satt inn en langsiktig grense mellom by- /tettstedsområdene og omlandet. Grensen skal sikre en utvikling basert på prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Det er naturlig nok en utfordring å få alle samferdselsanlegg innenfor langsiktig grense. Den regionale virkningen av samferdselstiltaket må vurderes opp mot forholdet til langsiktig grense, og det er ikke alltid gunstig med lokalisering innenfor by/tettsted. Direkte konflikt med knutepunktsutvikling er tydelig for flere av alternativene uten at dette er påpekt i analysen. Dette er kommentert for hver delstrekning. Analysene i rapporten viser hvilke alternativer som beslaglegger landbruksjord. Generelt for alle delstrekningene ber fylkesrådmannen om en vurdering av tilpasning av alternativene for å unngå og beslaglegge så store arealer dyrket mark. 1) Mysen Rakkestad Fakta For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Mysen 10 nye hensettingsplasser på kort sikt og ytterligere 10 på lang sikt. Det er tre hensettingsplasser ved Mysen i dag. Forhold til Fylkesplanens arealstrategi og konflikter med verdier på regionale temakart Navn på Langsiktig Jordressurs Friluftsliv Kultur- Kultur- Støy alternativ grense landskap miljø 1.Folkenborg Utenfor Ja Nei Delvis Nei Enkelte boliger 2.Duserud nord Utenfor Ja Delvis Nei Nei Direkte berørt + enkelte boliger 3.Duserud sør Utenfor Ja Inn mot Nei Nei Nært til lokalsamfunn 4.Jerud Utenfor Ja Nei Nei Nei Nært til lokalsamfunn 5.Rånås Utenfor Ja Nei Nei Nei Enkelte boliger 6.Trippestad Utenfor Ja Nei Nei Nei Enkelte boliger 7.Heia Utenfor Ja Nei Nei Nei Nært Heia Utdyping av kulturminne-/kulturmiljøinteresser Alternativ 1 Folkenborg og alternativ 2 Duserud nord. Alternativene ligger i et området med en stor tetthet av automatisk fredete kulturminner, primært i form av gravminner og gravfelt som fortrinnsvis ligger på de høyere partiene i terrenget. Slik hensettingsplassene er tegnet vil de bryte opp kulturlandskapet på stedet. Alternativ 1 og 2 kan komme i direkte konflikt med gravminnet ID Alternativ 2 kommer i direkte konflikt med gravfeltene (ID 52147, ID 52560), som består av i alt 7 enkeltgraver, samt gravminne (ID 32786). Alternativ 2 ligger i et området hvor det finnes opplysninger om over 50 overpløyde gravhauger (ID 71060). Begravelsene knyttet til disse kan fortsatt være intakte. 4

5 Alternativene 1 og 2 vurderes av Fylkeskonservatoren til å være lite egnet til hensettingsplasser ut i fra forholdet til kjente automatisk fredete kulturminner. Jernbaneverkets vurderinger Alternativene er sammenliknet og egnetheten er vurdert i rapporten. Vurderingene baserer seg i stor grad på kostnader. Alt 1 og 2 er vurdert som mest egnet, alt 3, 4 og 6 som egnet, alt 5 og 7 som mindre egnet. Kostnader er utslagsgivende for vurdering av egnethet. Mindre konflikt med jordressurser er trukket frem som positivt for alt 4 og 6. Alt 1 og 4 er detaljert ut. Ev allerede utsjaltede alternativ I møte med JBV oppfordret ØFK JBV om å se på flere alternativer også nærmere Rakkestad, for å kunne vurdere fremtidig mulighet for å flytte pendelen lengre sørover. Forholdet til godstransport på linjen ble også pekt på som argument for å vurdere dette. Fylkesrådmannen mener fremdeles det bør vurderes alternativ nærmere /i Rakkestad. Merknader fra kommunene Eidsberg kommune «Hovedutvalg for miljø og teknikks enstemmige innstilling til kommunestyret : 1. Eidsberg kommune ønsker å legge til rette for etablering av hensettingsspor for Jernbaneverket i Eidsberg som et avgjørende grunnlag for økt kollektivtrafikk, med flere tog og et utvidet togtilbud både for person- og godstrafikk på Østre linje. 2. Kommunestyret registrerer mange argumenter mot de foreslåtte arealene. Vi ber derfor om en ny gjennomgang sammen med Jernbaneverket om flere aktuelle områder som ikke krever bruk av dyrket mark, f.eks. med utgangspunkt Hamilsaga (Folkenborg) og i aksen mot og rundt Slitu stasjon. Eidsberg kommune ber om at det avholdes et åpent informasjonsmøte med Jernbaneverket i etterkant slik at flest mulig får samme kunnskap» Saken skal sluttbehandles i kommunestyret i Eidsberg 10/9.2015, og protokoll oversendes JBV direkte. Fylkesrådmannens vurdering for delstrekningen Fylkesrådmannen mener det bør vurderes alternativer nærmere eller i Rakkestad. Lokalisering må vurderes opp mot ønsket utvikling på østre linje, både for lokaltogtransport og godstransport, og det bør vurderes mulig sambruk med Sarpsborg. Videre er det viktig å lytte til kommunenes råd/anbefalinger og gjennomføre nødvendige avklaringsmøter med kommunene, om videre prosess og valg av alternativ, før de formelle planprosessene starter opp. 2) Moss - Råde Fakta For å imøtekomme behov er det foreslått 8 nye hensettingsplasser innen Det er 3 plasser for hensetting av lange togsett i dag. Disse vil sannsynligvis utgå som følge av arbeidet med ny IC-trase. For å kompensere for dette planlegges det for 12 nye plasser. 5

6 Utenfor Noe Lokale intr. 5.Gon Innenfor. Ja. Er fremt. boligomrd i kommpl Forhold til Fylkesplanens arealstrategi og konflikter med verdier på regionale temakart Navn på Langsiktig Jordressurselilandskap Frilufts- Kultur- Kultur Støy alternativ grense -miljø 1.Kleberget Innenfor Nei Nei Nei Nei I fjell 2.Værle Innenfor Nei Lokal badeplass Nei Inn mot Nært til boliger 3.Dilling Utenfor Ja Nei Ja Ja Direkte berørt + nærhet til 4.Såstadskogen 6.Grimstadtoppen Utenfor boliger Nei Ja Direkte berørt + enkelte boliger Nei Nei Nei Tett på Halmstad Nei Nei Nei Enkelte boliger Noe. I løsmassetunnel 7.Kjellerødåsen Utenfor Noe Nei Nei Ja Enkelte boliger 8.Tesalajordet Utenfor Ja Nei Nei Ja Direkte konflikt+ 9.Gml (dagens) Råde stasjon Innenfor. Ja Nei Inn mot Inn mot Enkelte boliger Nært til/i tettsted Utdyping av kulturminne-/kulturmiljøinteresser Alternativ 2 Værle. Foreslått hensettingsplass ligger ved gården Feste, hvor det ligger et fredet kulturminne under vann, og i østkanten av funnstedet Kleberget hvor det er gjort funn av betalingsgull datert til før Hensettingsplassen ønskes etablert ved hjelp av utfylling av masser i sjøen. Kulturminner under vann er Norsk Maritimt Museums (NMM) ansvarsområde. For de arealene som ligger i sjøen må en eventuell etablering av hensettingsplass sendes til høring hos NMM slik at de kan uttale seg til forholdet til fredete kulturminner under vann. Alternativ 3 Dilling. Foreslått hensettingsplass ligger innenfor Værne Kloster landskapsvernområde, samt i et område som vil omfattes av Riksantikvarens nye register Kulturhistoriske landskap av nasjonal verdi. Østfold er det fylket i landet som har hatt flest herregårder. Landskapet rundt Værne Kloster er fylkets fremste eksempel på et mangfoldig og godt bevart herregårdslandskap. En utbygging her vil være i stor strid med nasjonale kulturlandskapsinteresser. Alternativet ligger i et nærområde hvor det fra før er kjent en rekke automatisk fredete kulturminner. 6

7 Alternativ 4 Såstadskogen. Foreslått hensettingsplass ligger innenfor et område som omfattes av Riksantikvarens nye register Kulturhistoriske landskap av nasjonal verdi. En utbygging her vil således berøre nasjonale kulturlandskapsinteresser. Området er også angitt som regionalt verdifullt kulturmiljø i fylkesplanen. Det inngår i kulturmiljøet som er dannet omkring Raet, Værne Kloster og området rundt Rygge middelalderkirke. Slik hensettingsplassen er tegnet ut i kap. 5.2 i delrapport 3, synes den å komme i direkte konflikt med gravfeltet Holterskogen (ID 19385) som består av 6 fredete gravminner. Rett nord for hensettingsplassen er det kjent et gravfelt (ID 77593), og en gravhaug (ID 19386). Disse er også fredet. Alternativ 4 vurderes av Fylkeskonservatoren til å være lite egnet til hensettingsplass ut i fra forholdet til kjente automatisk fredete kulturminner. Alternativ 5 Gon. Hensettingsplassen, slik den er tegnet ut i kap. 5.3 i delrapport 3, berører ingen kjente fredete kulturminner. I nærområdet til hensettingsplassen er imidlertid tettheten av tidligere kjente fredete kulturminner relativt stor. Alternativ 6 Grimstadtoppen. Hensettingsplassen ligger i et område med en stor tetthet av tidligere kjente fredete kulturminner. Gravfeltene Løken søndre (ID og ID 77730) med til sammen 32 gravhauger og en gravrøys (ID 29570) kommer i direkte konflikt med dette alternativet. Det er også gjort funn av slått flint (ID 80610) innenfor området. Alternativ 6 vurderes av Fylkeskonservatoren til å være lite egnet til hensettingsplass ut i fra forholdet til kjente automatisk fredete kulturminner. Alternativ 7 Kjellerødåsen, Alternativ 8 Tesalajordet (og 9 Gamle Råde stasjon). Foreslåtte hensettingsplasser ligger innenfor et område som på vedleggskart over regionalt verdifulle kulturmiljøer i fylkesplanen er vist som et landskapsområde som er et viktig for sammenhengen mellom Tomb herregård og Raet ved Råde kirke. I nærområdet til alternativene 7 og 8 er det fra før registrert en rekke automatisk fredete kulturminner. Særlig stikker alternativet Tesalajordet seg ut i negativ retning som lokasjon for en hensettingsplass. Bosetnings- og aktivitetsområdene (ID 69307, ID og ID 78388) med funn av flint, og gravfeltene Elvestad (ID og ID 39595) med i alt 10 gravminner kommer i konflikt med hensettingplassen Tesalajordet. Alternativ 7 og 8 vurderes av Fylkeskonservatoren til å være lite egnet til hensettingsplass ut i fra forholdet til kjente automatisk fredete kulturminner. Jernbaneverkets vurderinger Alternativene er sammenliknet og egnetheten er vurdert i rapporten. Vurderingene baserer seg i stor grad på kostnader. JBV vurderer alt. 4 som mest egnet. Dette begrunnes ut i fra lave investeringskostnader, få ikke-prissatte konsekvenser og muligheter for påkobling til både eksisterende og ny bane. Alt. 3 og 5 er vurdert som egnet. De andre alt. er vurdert å være mindre egnet, særlig ut i fra kostnader. For alt 2 er ikke-prissatte konsekvenser også trukket frem. Alt 3, 4 og 5 er detaljert ut. Merknader fra kommunene Moss kommunes vedtak i Formannskapet ( ): 7

8 «FSK-051/15 Vedtak: 1. Moss kommune er positiv til IC satsningen gjennom Østfold og ser at det er behov for å etablere hensettingsanlegg som må lokaliseres i regionen, syd for Moss stasjon. 2. Moss kommune ber Jernbaneverket revurdere mulighetene for et hensettingsanlegg i Råde med utgangspunkt i en scenario der lokaltoget går til Rygge og Råde stasjoner.» Råde kommunes vedtak i kommunestyret ( ): «Råde kommune er positiv til IC-satsingen gjennom Østfold og ser at det er behov for å utvide kapasiteten til hensettingsanlegg i regionen. Råde kommune er derimot uenig i at et hensettingsanlegg bør ligge i Rygge der svært verdifull matjord vil gå tapt dersom Jernbaneverket går videre med det valgte alternativet i utredningen. Råde kommune ber Jernbaneverket om å gjøre en vurdering av mulighetene for et hensettingsanlegg i Råde med utgangspunkt i et scenario der både lokal og InterCity-tog stopper på Råde stasjon og der de regionale virkningene som tar med Råde stasjons geografiske fortrinn med hensyn til Østfoldsykehuset og som tettsted mellom byer. Den økte kapasiteten i jernbanenettet på lang sikt, som følge av dobbeltsporutbyggingen, bør også legges til grunn for denne vurderingen. Råde kommune prioriterer at IC-toget stopper i Råde. Råde kommune peker på at en versjon av Kjellerødåsen som det best egnede. Dette fordi: 1. Gamle Råde stasjon vil ta verdifult sentrumsareal som man ønsker å bruke til bolig og butikk. Annet næringsliv er i utgangspunktet lagt på næringsområder utenfor de helt sentrale Karlshus. Det vil påløpe støy: - både med lyd og visuelt. 2. Grimstadtoppen (Høgda ved Løken): - vil bli svært kostbart med infrastrukturinvesteringer både i selve hensettingsanlegget og for å komme til området. Her vil det også medgå verdifull høyproduktiv matjord. 3.Tesalajordet vil ta svært god jord og bli liggende midt i kulturlandskapet. 4. Kjellerødåsen er også i fare for å ta en del jord, - dog ikke like mye som Løken/Høyda-Grimstadtoppen eller Tesalajordet. Vi anbefaler derfor at dette anlegget trekkes meter lenger bakover innover i åsen. Da vil det ikke ta så mye verdifull produksjonsjord, det vil både visuelt og støymessig trekkes vekk fra hele kulturlandskapet. Man vil bygge mer på fjell og vil kunne få mer solide bunnforhold å bygge på.» Ev allerede utsjaltede alternativ Område 2 Rygge Lufthavn har utgått som alternativ. Dette begrunnes med at «prosjektet ikke har grunnlag for å vurdere hensetting i forbindelse med nytt stoppested ved flyplassen». Fylkesrådmannens vurdering for delstrekningen Fylkesrådmannen påpeker at det for alt 2 Værle er konflikt med pågående planer for flytting av Moss havn. For alt 5 Gon er det konflikt med knutepunkts-utvikling og for alt. 9 (gamle) Råde stasjon er det mulig konflikt med tettsteds-utvikling. 8

9 Rygge kommune vedtok , i forbindelse med behandling av kommunedelplan for Kleberget Såstad, at de var sterkt mot etablering av driftsbanegård i kommunen. ØFK har ikke mottatt merknader fra Rygge kommune i den saken som nå er sendt på høring. JBV må i det videre arbeidet vurdere lokalisering opp mot fremtidig ønsket rutetilbud, og ikke vurdere kostnader ved tomtogkjøring ut i fra dagens rutetilbud. Lokalisering av hensettingsanlegg i Råde kan bidra til forbedret togtilbud til en stasjon som fungerer som pendlerstasjon for innbyggere også i Fredrikstad og Sarpsborg. Forbedret rutetilbud sørover fra Moss bidrar også til bedre kollektivdekning både i retning nytt sykehus på Kalnes og Moss lufthavn Rygge. JBV bør lytte til innspill fra Moss, Rygge og Råde kommuner i denne saken, som legger til grunn en omforent holdning til lokalisering vurdert ut fra et langsiktig perspektiv og fremtidig behov i regionen. 3) Fredrikstad - Sarpsborg Fakta For å imøtekomme tilbudsforbedringer beskrives et behov for 8 nye hensettingsplasser ved Fredrikstad på kort sikt og 25 nye mellom Sarpsborg og Halden på lengre sikt. Dagens anlegg i Halden med 12 plasser forutsettes beholdt. Det er i rapporten søkt etter to ulike løsninger: - Mindre anlegg ved Fredrikstad (8 plasser) + større anlegg ved Sarpsborg (22 plasser) - Større anlegg ved Sarpsborg (30 plasser) Fylkesrådmannen savner redegjørelse for hva de ulike løsningene betyr for fremtidig togtilbud på delstrekningen helt til Halden, hvilken betydning en lokalisering mellom Rakkestad og Sarpsborg vil kunne ha for fremtidig mulighet for større trafikk via Sarpsborg over østre linje, samt virkning for avvikling av godstransport. Forhold til Fylkesplanens arealstrategi og konflikter med verdier på regionale temakart Navn på Langsiktig Jordressurselilandskamiljø Frilufts- Kultur- Kultur- Støy alternativ grense 1.Lahellstranda Innenfor. Nei Nei Nei Ja, I by Konflikt med byutviklingshensyn men utkant 2.Kjær Innenfor Nei Nei Nei Nei I tettsted 3.Valle Innenfor. Ja Nei Inn mot Nei Inn mot og mellom tettbygde områder 4.Greåker Innenfor Nei Nei Nei Nei Inn mot 5.Flislageret Innenfor. Potensielt tettsted Nei Nei Nei Nei Inn mot bysentrum 9

10 byutviklingsområde ved knutepunkt 6.Skauløkka Utenfor Nei Inn mot Inn mot Nei Inn mot tettbygd område 7.Kroken Utenfor Nei Nei Inn mot Nei Enkelte 8.Klavestad Utenfor Ja Nei Ja Ja Direkte berørt + enkelte boliger Utdyping av kulturminne-/kulturmiljøinteresser Alternativ 4 Greåker industri. Foreslått hensettingsplass berører et eldre næringsområde med flere lokalt verneverdige industribygninger. Sarpsborg kommune har nylig gjennomført en verneverdivurdering for området Sannesund-Greåker. I denne er særlig noen av de store teglbygningene trukket fram som identitetsbærere som bør tas vare på ved nyutvikling i området. En hensettingsplass vil være uheldig i et slikt sentralt område som trenger vitalisering og transformasjon. Alternativ 5 Flislageret. Foreslått hensettingsplass ligger nær Sarpsborg stasjon og Sarpebrua. Det er knyttet store utfordringer til bygging av ny jernbane- og veibru over Sarpsfossen. Gjennom arbeidet med konsekvensutredningen for ny veibru over Sarpsfossen har Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren satt strenge krav til samtidig planlegging for å minske inngrepene i et sårbart kulturmiljø. Ny bru vil berøre nasjonale kulturminner på begge sider av elva, slik som bl.a. undergrunnen etter Sarpsborg middelalderby, arbeiderboligen Tarris og Hafslund hovedgård. Å legge en hensettingsplass nær inntil brua, vil sannsynligvis komplisere situasjonen ytterligere. Alternativ 6, 7 og 8. Disse alternativene ligger på østsiden av Glomma. Det er viktig at en utbygging her ikke kompliserer situasjonen omkring kryssingen av Glomma, hvor både Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren legger vekt på at samlet inngrepsbredde for jernbane og vei må være så smal som mulig. Område 8 ligger ved Oldtidsruta og i kulturlandskapet nær Norges største helleristningsskip Bjørnstadskipet. Området inngår i et regionalt viktig kulturmiljø. Skjebergsletta er et nasjonalt viktig kulturmiljø med landets største konsentrasjon av helleristninger. Område 8 ligger lengst nord i dette store helleristningslandskapet. Jernbaneverkets vurderinger Alternativene er sammenliknet og egnetheten er vurdert i rapporten. Vurderingene baserer seg i stor grad på kostnader. Rapporten beskriver at det ikke er funnet tilstrekkelig egnet areal for løsning nært opp til Fredrikstad alene. Det anbefales derfor felles anlegg Fredrikstad-Sarpsborg. Fylkesrådmannen antar at det også er gunstig i forhold til å kunne flytte pendelen nedover, og sikre et fremtidig bedre tilbud for en lengre strekning. For felles anlegg er alt. 3, 6 og 8 vurdert som mest egnet. Alt 7 er vurdert som egnet, og alt 2, 4 og 5 som mindre egnet. Det er utarbeidet en deltaplan for alt. 3, 5, 6 og 8.s Merknader fra kommunene 10

11 Bystyret i Fredrikstad har gjort følgende vedtak ( ): «1. Fredrikstad kommune støtter rapportens konklusjon om at det er å foretrekke å ha ett større anlegg i bakkant av Sarpsborg. 2. Om en slik løsning ikke er mulig å etablere, vil Fredrikstad kommune forsøke å imøtekomme Jernbaneverket med areal for et anlegg på Valle.» I saksutredningen fremkommer det at det er planlagt at tog skal vende på Grønli, men at det er uvisst hvilken arealreserve som er tilgjengelig ved den nye stasjonen. Rådmannen i Fredrikstad skriver at dersom anlegget for hensetting av tog påvirker hvor togene vender, så vil et anlegg i bakkant av Sarpsborg kunne medføre at også lokaltogene passerer Fredrikstad og vender i Sarpsborg. Kommunen mener derfor det er mest gunstig å ha et felles anlegg i bakkant av Sarpsborg. Plan- og økonomiutvalget i Sarpsborg kommune har gjort følgende vedtak ( ): «1. Sarpsborg kommune stiller seg negativ til plassering av et hensettingsanlegg for tog på Klavestad eller Skauløkka. Sarpsborg kommune mener at området på Kampenes/Bredmyra, på østsiden av jernbanen, er best egnet i Sarpsborg f or hensettingsanlegget, og anbefaler at det vurderes i neste planleggingsfase. Dette fordi det ligger innenfor et eksisterende industriområde og i langt mindre grad berører viktige samfunnsinteresser enn alle andre vurderte alternativer. Området ved Kroken, på vestsiden av jernbanen, vurderes ikke som like egnet, men kan eventuelt vurderes i neste planleggingsfase. 2.Saken oversendes Østfold fylkeskommune som høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune.» Fylkesrådmannens vurdering for delstrekningen Til alt. 3 Valle vil fylkesrådmannen tilføre at området er avsatt til fremtidig tettbebyggelse i Fylkesplanen og markert ut som regionalt næringsområde til næringsvirksomhet som transporterer gods på bane. Fylkesrådmannen støtter kommunenes vurderinger lokalisering i bakkant av Sarpsborg som muliggjør en flytting av pendelen sørover. Sarpsborg kommunes vurdering av alt 8 Klavestad underbygges også av at det er regionale interesser knyttet til dette alternativet. Fylkesrådmannen ber om at det i det videre arbeidet også vurderes i hvilken grad nytt hensettingsanlegg knyttet til østre linje kan bidra til en bedre utnyttelse av østre linje over tid, samt hva en slik lokalisering kan bety for godstransport. Konklusjon Fylkesrådmannen vektlegger at kostnader og interessekonflikter må ses i en videre sammenheng enn det som fremkommer i analysene. For å kunne veie de ulike hensynene/verdiene opp mot hverandre, er det behov for en redegjørelse av hvilken betydning lokaliseringen av hensettingsanlegg får for det fremtidige togtilbudet på de ulike delstrekningene, og hvilke muligheter de ulike løsningene gir for en bedre kobling mellom østre og vestre linje samt avvikling av godstransport. Fylkesrådmannen har spilt inn hvilke regionale interesser/verdier som ligger i Fylkesplanen når det gjelder ulike grønne verdier samt langsiktig by-/tettstedsutvikling. Fylkesrådmannen 11

12 ber om at alternativene tilpasses/justeres for å unngå at unødvendig store arealer dyrket mark beslaglegges. Fylkesrådmannen mener vurdering av hensettingsanlegg må vurderes ut fra i hvilken grad lokaliseringen bidrar til å nå viktige samfunnsmål for den regionale utviklingen. Rapporten svarer ikke ut hvilken retning den regionale utviklingen tar eller om tiltakene bidrar til å nå målet om persontransportveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Fylkesrådmannen mener det underlaget som nå er sendt på høring ikke muliggjør en konkret beslutning i fht hvilken lokalisering som bør prioriteres, og hvilke alternativer som bør konsekvensutredes. Fylkesrådmannen ber JBV lytte til kommunenes råd/anbefalinger, inkludert de som kommer fra kommuner som ikke har spilt inn noe via ØFK, som Rakkestad og Halden, og ev. gjennomføre nødvendige avklaringsmøter med kommunene om videre prosess og valg av alternativ før de formelle planprosessene starter opp. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune ser det er behov for å utvide hensettingskapasiteten langs østre og vestre linje av Østfoldbanen, og mener dette er en viktig forutsetning for den planlagte tilbudsforbedringen på Østlandet. Underlaget som nå er sendt på høring muliggjør ikke en konkret beslutning i forhold til hvilken lokalisering som bør prioriteres, og hvilke alternativer som bør konsekvensutredes videre. Følgende forhold må tas inn i vurderingene før det kan tas en beslutning om hvilke alternativer som bør konsekvensutredes: Det må skilles mellom de ulike ikke-prissatte konsekvenser når alternativene sammenstilles Vurderinger i forhold til byutvikling/tettstedsutvikling og knutepunktsutvikling må fremkomme i analysene Lokaliseringens innvirkning på fremtidig togtilbud, og om alternativet bidrar til et fremtidig kollektivtilbud som er konkurransedyktig i forhold til bil, må komme frem i analysene Kostnader til tomt og kjøring må beregnes i forhold til ønsket fremtidig togtilbud og muligheter for å skyve pendlene sørover. Kostnadene må veies opp mot gevinsten det fremtidige togtilbudet gir. Redegjørelse av hvilken betydning lokaliseringen av hensettingsanlegg får for det fremtidige togtilbudet på de ulike delstrekningene, og hvilke muligheter de ulike løsningene gir for en bedre kobling mellom østre og vestre linje samt avvikling av godstransport. Følgende prinsipper bør ligge til grunn for det videre arbeidet: Jernbaneverket må lytte til regionale og lokale myndigheters råd/anbefalinger og gjennomføre nødvendige avklaringsmøter med ØFK og kommunene om videre prosess 12

13 og valg av alternativ, eventuell justering av disse, før de formelle planprosessene starter opp. Østfold fylkeskommune fraråder en videre vurdering av arealer som griper inn i nasjonalt eller regionalt verdifulle kulturmiljøer eller landskap, samt områder med stor tetthet av automatisk fredete kulturminner. Alternativene bør tilpasses/justeres for å unngå at unødvendig store arealer dyrket mark beslaglegges. Lokalisering av hensettingsanlegg i Mosseregionen bør vurderes videre i Råde. En slik lokalisering er gunstig ut i fra fremtidig forbedret togtilbud til en stasjon som fungerer som pendlerstasjon for innbyggere også i Fredrikstad og Sarpsborg. Forbedret rutetilbud sørover fra Moss bidrar også til bedre kollektivdekning både i retning nytt sykehus på Kalnes og Moss lufthavn Rygge. Hensettingsanlegg i nedre Glomma bør lokaliseres i bakkant av Sarpsborg Langs østre linje bør det vurderes alternativ nærmere eller i Rakkestad. Lokalisering må vurderes opp mot ønsket utvikling både for lokaltogtransport og godstransport, og det bør vurderes mulig sambruk med Sarpsborg. Sarpsborg, 9. september 2015 Atle Haga fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør 13