Kompetansesamfunnet. Om framtidens arbeidsmarked:

Transkript

1 Om framtidens arbeidsmarked: Kompetansesamfunnet Nasjonal jubileumskonferanse for karrieresentrene i Nordland 27. august 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no

2 Grunnskole (inkl. 1 år på videregående og ukjent utdanning) Bachelor Videregående yrkesfag Videregående studiespes. Master og PhD 2

3 Konsekvenser ved utviklingen Samme tendens i hele den vestlige verden: Økt sysselsetting av høyt utdannet arbeidskraft Redusert sysselsetting av lavt utdannet arbeidskraft Forårsaket betydelige ubalanser i mange land Kontinental-Europa: Høy ledighet blant lavt utdannede Anglo-Amerika: Større lønnsforskjeller Norge: Relativt balansert arbeidsmarked og små, stabile lønnsforskjeller 3

4 Hvordan sikre et fortsatt balansert arbeidsmarked med velstandsvekst og små sosiale forskjeller? Vi må forstå framtiden, arbeidsmarkedet endres raskere enn menneskene Vi må veilede og motivere ungdom og voksne til å lære seg omstilling og velge både etter framtidens behov og den enkeltes muligheter og ønsker Vi må ta vare på folkene og ha et inkluderende arbeidsliv. Beskytte folk ikke jobber. 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 4

5 Hva påvirker framtidens arbeidskraftsbehov? 3 Megatrender 1. Globaliseringen: Innebærer behov for mer og høyere spesialisert kompetanse 2. Teknologiske utviklingen: Innebærer behov for høyere kompetanse, men ikke nødvendigvis spesialisert 3. Overgang til et klimanøytralt samfunn: Krever kreativitet og nye løsninger 4 andre viktige trender: 1. Høyere inntekter: Innebærer behov for mer sosial kompetanse 2. Aldring av befolkningen: Innebærer behov for mer helse-, pleie- og omsorgskompetanse 3. Et liv uten oljen: Innebærer spesialisert kompetanse og høyproduktive næringer 4. Et mer krevende arbeidsliv: Innebærer omstillingsevne og diversifisert utdanningsvalg 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 5

6 Megatrend 1: Globaliseringen Økt internasjonal handel og migrasjon gir et globalt konkurransemarked for stadig flere norske produkter og norskproduserte tjenester 50% 48% 46% 44% 42% 40% 38% 36% 34% 32% 30% Import som andel av BNP Fastlands-Norge 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 6

7 Også konkurranse i eksportmarkedene Lavt utdannet, billig arbeidskraft fra fattige land (Kina) har utkonkurrert lavt utdannet arbeidskraft i vestlige land. Prosessen vil fortsette Vestlige land må omstille seg Innebærer at flere må ta utdannelse og konkurrere på kompetanse 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 7

8 Globaliseringen innebærer også migrasjon Integrasjon i Europa innebærer arbeidsmotivert migrasjon Norge attraktivt, selv med høyere arbeidsledighet pga lønnsnivået 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 8

9 Megatrend 2: Teknologiutviklingen Ny teknologi i alle deler av arbeidslivet Vist seg som viktigere forklaring på de sterke endringene i behovet for arbeidskraft Globaliseringen skulle i tilfelle bare ha rammet enkelte sektorer 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 9

10 Sammenhengen mellom investeringer i kapital og bruk av arbeidskraft Produsert kapital Human-kapital Finanskapital Penger i utlandet Oljefondet Fornybare Ikke-fornybare naturressurser naturressurser Høyt Ny teknologi utdannet Skog, fisk, Olje og gass vannkraft og Mineraler landbruk Produsert kapital Maskiner, bygninger, veier, PCer Mye Humankapital humankapital gir mye teknologi Arbeidskraft, kunnskap, evner Gammel teknologi Lavt utdannet Mye lavt utdannet arbeidskraft gir mye gammel teknologi 10

11 Sammenhengen mellom investeringer i kapital og bruk av arbeidskraft Krever høy kompetanse Ny teknologi Gammel teknologi Trenger kun lav kompetanse 11

12 Ny teknologi krever også spesialisert IKTkompetanse Samfunnsøkonomisk analyse og DAMVAD har nylig lagt fram en rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om behovet for avansert IKT-personell fram til 2030 Hvordan ser fremtidens etterspørsel etter avansert IKT-kompetanse ut? Hva er dagens tilbudsstruktur og studenttilstrømming? Vil den kunne dekke etterspørselen? Er det behov for å igangsette særskilte tiltak for å styrke dette kompetanseområdet i Norge, og hvordan bør slike tiltak se ut? 27. august 2014

13 Behovet for IKT-utdannelse øker kraftig Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse (basert på faktisk sysselsetting) Industri Privat tjenesteyting Offentlig Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 13

14 Underskudd på bachelornivå Antall med avansert IKT-utdannelse, tilbud og etterspørsel Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse Antall med avansert IKT-utdannelse på bachelornivå Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse på bachelornivå (basert på faktisk sysselsetting) 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 14

15 Underskudd også på masternivå Antall med avansert IKT-utdannelse, tilbud og etterspørsel Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse Antall med avansert IKT-utdannelse på master- eller PhDnivå Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse på master- eller PhDnivå (basert på faktisk sysselsetting) 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 15

16 Fire scenarioer IKT i Norge er hovedsakelig drift, lite eller ingen egen utvikling 4 1 Sikkerhet ikke viktig/ prioritert 3 2 Sikkerhet og robust infrastruktur er en viktig prioritet Mye IKT utvikles i Norge, i tillegg til drift 27. august 2014

17 Resultater fra de fire scenarioene Scenario 0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario august 2014

18 Anbefalinger Utdanne flere med avansert IKT Innvandring er ikke en samfunnsøkonomisk løsning Øke opptaget få flere til at søke IKT-utdanninger Sikre at IKT-utdanninger samsvarer med etterspørselen Få flere til å søke IKT-utdanninger Generasjon Y kan flyttes og motiveres Tydeliggøre mulighetene innen IKT jobb, karriere, lønn Sentrale personer (statsråd, direktører mv.) snakke varmt om IKT Øke gjennomstrømningen Fokus på frafall Designet på studier, innhold, navn, mv. 27. august 2014

19 Anbefalinger IKT utdanninger må samsvare med etterspørsel Tverrfaglighet er en mangel på mange ulike områder Økt fokus på etterutdanning Særligt fokus på helse IKT og IKT ledelse Særskilt kompetanseutfordringer i kommunene Store IKT-planer og digitalisering innen administrasjon IKT-projekter er dyre og går ofte galt Dermed akutt behov IKT task force i forlengelse av kommit Styrk forskningsbasert utdanning Det er mangel på doktorgrader innen IKT Få og små miljøer innen tverrfaglig IKT Etablering av centers of excellence innen helse IKT eller andre tverfaglige områder 27. august 2014

20 Megatrend 3: Klimatilpasningen Løsningen på klimaendringene har tre elementer Tilpasning til endringer Redusert forbruksvekst Ny teknologi 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 20

21 Hvor jobber de med kun 10-årig grunnskole? Totalt Totalt

22 Lavt utdannete rammes hardest Arbeidsledighet 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 22

23 Gode konjunkturer viktig for innvandrere Registrert ledige og på arbeidsmarkedstiltak i prosent av arbeidsstyrken Befolkningen eksklusive innvandrere Innvandrere fra EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Innvandrere ellers K1 2002K3 2003K1 2003K3 2004K1 2004K3 2005K1 2005K3 2006K1 2006K3 2007K1 2007K3 2008K1 2008K3 2009K1 23

24 Megatrend 3: Klimatilpasningen Ny teknologi for å produsere mer uten karbonutslipp og framstille ren energi Behov for mer høy, og spesialisert kompetanse Tilpasning til endringer Redusert forbruksvekst Ny teknologi 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 24

25 Megatrend 3: Klimatilpasningen Kan ikke hindre klimaendringer. Det innebærer at vi også må tilpasse oss dem Kan endre grunnlaget for primærnæringene Men også skape nye behov Tilpasning til endringer Ny teknologi Redusert forbruksvekst 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 25

26 Nasjonal trend 1: Velstandsvekst Endrete forbruksvaner Svekket konkurransekraft i lavproduktive næringer Mindre arbeidstid 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 26

27 Norge har et relativt høyt utdanningsnivå 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 27

28 Men relativt dårlig på matematiske og naturvitenskapelige målinger PISA måler 15-åringenes ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag i en rekke land 2006: Under OECD-gjennomsnittet 2009: 12. plass 2012: Omtrent på OECD-gjennomsnittet (litt over i lesing, og litt under i matematikk og naturfag) Formål: å sette elevene godt nok i stand til å bli morgendagens arbeidstakere. PISA bygger dermed på en oppfatning om at matematikk, naturfag og lesing blir de viktigste kunnskapene i framtidens arbeidsliv. Men hvor sikre er vi på det? 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 28

29 Økt behov for sosial kompetanse, ikke teknisk kompetanse 3500 Bygg- og anleggsnæringer 3000 Industri Private servicenæringer Primærnæringer Andre næringer Offentlig sektor 0 29

30 Sosial kapital De 5 kapitalartene forklarer kun 75% av inntekstforskjellene Trenger en sjette kapitalart: Sosial kapital Harvard-professor Robert Putnam: Sosial kapital er graden av mellommenneskelig tillit (ref: Bowling alone) Moderne arbeidslivet preges av samarbeid. Forutsetter respekt og anerkjennelse. Ingen produserer alene. Et samfunn må ha lovrespekt, klare rettigheter og plikter Sosial kapital øker effektiviteten av øvrig kapital Med liten grad av tillit, brukes mer på kontroll, straff, forsikringer og jurister. Manglende tillit skaper usikkerhet. Usikkerhet er kostbart og innbyr ikke til innsatsvilje. 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 30

31 Norge rikest på sosial kompetanse Inglehart og Baker (2000): «Kan stole på de fleste mennesker» 1. Norge: 65% ja 2. Danmark: 60% ja 3. Sverige: 57% ja Vest-Europa: 40-50% ja USA: 37% ja Sør-Amerika og Øst- Europa: Under 30% ja Brasil, Tyrkia, Peru, Phillipinene, etc: 0-10% ja 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 31

32 Nasjonal trend 2: Aldring Antall i befolkningen 67 år eller eldre Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav fruktbarhet (Alternativ LMMM) Høy fruktbarhet (Alternativ HMMM) Lav levealder (Alternativ MLMM) Høy levealder (Alternativ MHMM) Lav innvandring (Alternativ MMML) Høy innvandring (Alternativ MMMH) Sterk aldring (Alternativ LHML) Svak aldring (Alternativ HLMH) 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 32

33 Økte ressurser i offentlig sektor 33

34 Behov for flere i offentlig sektor 3500 Bygg- og anleggsnæringer 3000 Industri Private servicenæringer Primærnæringer Andre næringer Offentlig sektor 0 34

35 Hvordan skaffe nok personell med helse- og omsorgsfaglig utdanning? 35

36 Hvordan sikre rekruttering til helse- og omsorgsfag? Ungdomsårskullene er på rundt Om lag (27%) kommer inn på helse- og omsorgsfag i dag Dette er trolig for lite for å fylle behovet for helse- og omsorgstjenester i framtiden Men hva skal til for at ungdom a) velger en slik utdannelse? b) velger å stå i slikt arbeide? Økt lønn? 36

37 Andre sektorer må avstå fra vekst Hvilke handler om politisk prioritering: Andre offentlige sektorer Barnehage og undervisning? Private tjenesteytende næringer Økt brukerbetaling Økte skatter Industri Høyere rente Høyere lønnsvekst 37

38 Nasjonal trend 3: Et liv uten oljen Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Prosent av BNP Fastlands-Norge Fra SSB-rapport 59/2013, Cappelen m.fl. «Petroleumsvirksomhe tens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse» 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 38

39 Hva er hollandsk syke? Når et land finansierer løpende utgifter til velferd og offentlig sysselsetting med salg av olje og gass Høyt kostnadsnivå og avindustrialisering Bortfall av inntektene gjør at landet må gjennom lang periode med høy ledighet og lav vekst for å bygge opp konkurranseevne Viktig å utdanne kompetanse både til petroleumsvirksomheten og til alternative næringer Petroleumsvirksomheten: Mangel på arbeidskraft driver kostnadsnivået enda høyere Alternative næringer: Må opprettholde kompetanse for et liv etter oljen 39

40 Nasjonal trend 4: Et mer krevende arbeidsliv Personer (18-29 år) med uførepensjon. 30. juni Kvinner Menn I alt 10 siste år: unge uførepensjonister (+31,4%). Befolkningen +20%. 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 40

41 The children now love luxury; they have bad manners, contempt for authority; they show disrespect for elders and love chatter in place of exercise. Children are now tyrants, not the servants of their households. They no longer rise when elders enter the room. They contradict their parents, chatter before company, gobble up dainties at the table, cross their legs, and tyrannize their teachers. Socrates ( B.C.) Holdninger om at ungdommen er late og har dårligere moral enn før, er like gamle som menneskeheten. Det er imidlertid ikke ungdommens moral som har endret seg. Det er vi som endrer våre holdninger til ungdom etter hvert som vi blir eldre. 41

42 Dagens ungdom ikke late Skolearbeid viktigere Oppfører seg bedre Økt fokus på helse Unge forbrytere: 1980: 35% 2011: 12% Flere trives på skolen Mer streite ungdom Stadig mindre alkohol og narkotika Kravene til å lykkes sterkere enn før. Kan økt uføretrygding skyldes for sterkt press? 42

43 Kilde: SØREN BRAGE OG OLA THUNE Arbeid og Velferd nr

44 Kilde: SØREN BRAGE OG OLA THUNE Arbeid og Velferd nr

45 Ikke bare trygdediagnoser, men også faktiske plager Polikliniske konsultasjoner, psykisk helsevern for barn og unge

46 Konklusjoner 46

47 Behov for spesialisert kompetanse En rekke utviklingstrekk vil føre til et stadig sterkere behov for spesialisert kompetanse Globaliseringen krever høyproduktive næringer Teknologiutviklingen krever avansert IKT-kompetanse Olje- og gassnæringen krever tilstrekkelig arbeidskraft Klimaproblemet krever ny kompetanse Eldrebølgen krever helse-, pleie- og omsorgsarbeidere 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 47

48 Behov for allmenn, sosial kompetanse Behovet for personer som leverer tjenester øker, absolutt og andelsmessig Velstandsveksten øker etterspørselen etter både private tjenester og offentlige tjenester Eldrebølgen øker behovet for individrettete tjenester Tjenester krever sosial kompetanse Sosial kompetanse bidrar til sterkere velstandsvekst og sosial likhet 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 48

49 Behov for kompetanse på å tilegne seg kompetanse - omstillingsevne Klimaproblemene, hensynet til å bevare konkurranseevnen selv med et høyt kostnadsnivå og en forberedelse på livet etter oljen krever at arbeidskraften og næringslivet er omstillingsdyktig God allmenn kompetanse, et inkluderende arbeidsliv, et finmasket sosialt sikkerhetsnett og høy grad av sosial kapital fremmer omstillingsevnen «Protect workers, not jobs» 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 49

50 Må beholde folk i arbeidslivet Velge utdannelse ikke bare med hode, men også hjertet Kravene til omstilling og prestasjon må bygge på gode systemer, et godt sikkerhetsnett og befolkningens faktiske kompetanse Faktisk kompetanse må komme før kravene, ikke omvendt 50