Risiko- og sårbarhetsanalyse av reduksjon av døgnplasser ved Molde sykehus

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse av reduksjon av døgnplasser ved Molde sykehus Innledning Den økonomiske situasjonen i HMR HF krever kostnadsreduserende tiltak i hele organisasjonen Klinikkene har fått i oppdrag av adm.dir å redusere sengetallet ved sjukehuset i Ålesund og sykehuset i Molde Som følgje av diskusjonen vår i sist leiarmøte, der vi ikkje klarte å kome fram til eintydige konklusjonar knytt til sengetalsreduksjon, set eg ned to arbeidsgrupper som skal lage eit forslag til ompakking av sengepostane ved Molde og Ålesund sjukehus. Helge Ristesund vil leie ompakkingsprosjektet i Molde, medan Fredrik Møller-Christensen vil leie arbeide i Ålesund. Desse to vil ha mine fullmakter til å drive fram arbeide mot ein konklusjon. Målsettinga er klar -det skal reduserast med ein sengepost ved kvart av sjukehusa. Totalt skal vi oppnå ein sengereduksjon på 50 senger, der utgangspunktet er 25/25 senger ved kvart sjukehus. Det skal reduserast med samla 30 kirurgiske senger (kirurgi, ortopedi, gyn., ØNH) - 15 ved kvart sjukehus og 20 medisinske senger (medisin og nevrologi). Den nedsatte arbeidsgruppene som har vurdert muligheten i Molde har utarbeidet et notat til adm.dir datert Det ble som et ledd i prosessen besluttet å gjøre en RoS-analyse av forslaget slik det framkommer i notatet. RoS-analyseprosessen er gjennomført med svært kort innkallingstid, 3 timers RoSanalysemøte og kort tid for verifisering og etterarbeid. Rapporten vil allikevel omfatte de risikoområder som analysegruppen har pekt på i møtet og gjennom innspill under etterarbeidsfasen Analysen er gjort med utgangspunkt i prinsippene i NS 5814:2008. Tall i parentes er relatert til standarden. Risikoakseptkriterier Risikoakseptkriterier for de kliniske prosessene er gitt i lover, forskrift, kliniske retningslinjer og veiledere for utøvelse av spesialisthelsetjenester. Risikoakseptkriterier for klinikk er gitt i allment akseptert klinisk kunnskap Risikoakseptkriterier for arbeidsmiljø er gitt i lover og forskrift for helse, miljø og sikkerhet og arbeidsavtaler Det refereres til konkrete akseptkrav i teksten der dette har direkte betydning i risikovurderingen. (3.1) Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering

2 Prosjektleder for «ompakking» i Molde sykehus har initiert RoS-analysen. Målsettingen med analysen er å identifisere risiko knyttet til de utarbeidede forslagene til ompakking av sengekapasiteten. Det skal identifiseres risiko for pasientbehandlingen (klinikk, logistikk), arbeidstakerforhold og evt andre forhold som framkommer i analyseprosessen. Det er videre et mål å identifisere risikoreduserende tiltak. Rapportens innhold går tilbake til prosjektets og skal inngå i prosjektets avslutningsfase fram mot endelig innstilling. Rapporten vil følge beslutningsprosessens dokumenter som vedlegg (3.2) Organisering av arbeidet (RoS) Denne konkrete risikovurderingen er initiert av prosjektleder Helge Ristesund. Interessentanalyser er gjort av prosjektet. Det er representanter fra de berørte kliniske avdelinger i analysegruppen. Gruppen representerer ulike nivå i klinikkene, de sentrale profesjonene og oppfattes å ha tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle forhold som blir vurdert. I tillegg er det brukerrepresentant, tillitsvalgte og vernetjenesten Prosessveileder er ansatt i RHFog utlånt til HMR. Prosessveileder representerer ikke ledelsen i noen av organisasjonene. Prosessveiler har deltatt i noen endringsprosesser i HMR i 2014, men har ikke vært involvert i det aktuelle prosjektet. enhet Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Kvinneklinikken Brukarrepresentant Prosessleder Deltakere Anne Kristin Eidem, barnepleier Rigmor Berge Sviggum, seksjonsleder Sonja Blenn, overlege Henrik Erdal, klinikksjef Grete Teigland, avdelingssjef Ann Helen Skare Arild Vassenden Risikovurderingen er gjort i et analysemøte og fulgt opp med supplerende datainnhenting og vurderinger med vekt på å gi et så komplett risikobilde som mulig. (3.3) Valg av metoder og datagrunnlag Risikovurderingene er basert på gjennomgang i semistrukturert dialog (tematisk struktur, med frie innspill). Analysegruppen drøftet problemstillingen basert på deltakernes kunnskap om tjenesten. Datagrunnlaget er innstillingen fra arbeidsgruppen og referanser som framkommer i RoSprosessen

3 (3.4) Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet er de døgnenhetene i Molde sykehus som er vurdert i prosjektet og den kliniske aktiviteten i de aktuelle enhetene Utgangspunktet før ompakking er beskrevet i rapporten datert og er illustrert i fig A Medisin A Kir B Medisin B Kir A Gyn Medisin OVA Barsel Nevrologen «potensial» Medisin Kirurgi Barsel OVA Nevrologi «ordninær» gyn Figur A: begreper i illustrasjonen er identiske med begreper i rapporten

4 Endringsforslaget slik det er beskrevet i rapporten datert er illustrert i fig B Medisin A Felles sengepost kir / med Hotell Kir A Medisin OVA Barsel «Ordinær» gyn Nevrologen Dag medisin/ nevro Medisin Barsel OVA Ø D Kirurgi Nevrologi D Reservert definerte diagnoser Ikkje-kir dag Hotell «ordninær» gyn Figur B: begreper i illustrasjonen er identiske med begreper i rapporten

5 (4) Risikoanalyser (4.1) Identifikasjon av farer* og uønskede hendelser** (4.2) Analyse av årsak og sannsynlighet (4.3) Analyse av konsekvens (4.4) Beskrivelse av risiko vurderes samlet i hvert tematiske kapittel *Begrepet farer relateres i RoS-analysen til mulige negative hendelser **Begrepet uønskede hendelser i RoS-analysen til erfarte negative hendelser 4 A) trangboddhet og pasientmiks Forslaget fra prosjektgruppen legger til grunn at alle berørte klinikker skal redusere sengetallet og frigjøre personellressurser. Gruppen legger samtidig til grunn at sengetallsreduksjon ikke skal skje ved stenging av enkeltsenger i eksisterende sengeenheter fordi det er vanskelig å drive ressurseffektivt i mindre enheter og samtidig frigjøre personalressurser i hht målsettingen. Sengereduksjonen skal i tillegg frigjøre et geografisk samlet areal til pasienthotell med senger i en samlet lokalitet. De senger som bevares skal flyttes sammen til større enheter. Unntaket er nevrologisk avdeling hvor sengereduksjonen skal frigjøre areal til dagbehandling i nevrologi og medisin. Gjennomsnittlig beleggsprosent ved kutt av 6 senger, uten oppgradering av poliklinisk drift og dagbehandling ( se også andre kompenserende mekanismer under), og med samme antall innleggelser som i dag, er beregnet til 96%. Dette innebærer at innebærer høy utnyttelsesgrad av tilgjengelig rom. Det er fortsatt stor behov for sengekapasitet. Henvisningsmengden til sykehuset antas ikke å bli redusert, og behovet for å holde inntektsbringende aktivitet på høyets mulig nivå er fortsatt stort. Det er foreslått tiltak for å redusere liggedøgnbehovet (se senere), men det vil ikke redusere sengebehovet tilsvarende antall senger som blir avviklet eller evt gjøres utilgjengelig av logistikkmessige hensyn (se de to neste faremomentene punkt). Beleggsprosenten antas som følge av dette å være høy Analysegruppen identifiserte følgende fare: Det er fare for at en samlet reduksjon av sengetall og pakking av sengeposter medfører trangboddhet og logistikkutfordringer Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer fleksibel bruk av tilgjengelig areal. Sengerommene vil i hovedsak være flersengsrom. Høy utnyttelsesgrad av areal reduserer konkret tilgang til rom

6 som kan disponeres som enerom og til pasientkombinasjoner på flersengsrom (ut fra dagens bruk av lokalene er reduksjonen fra 25 enerom til 14 enerom). (Det legges til at det ikke er gjort en endelig egnethetsvurdering av areal til ny dagbehandlingsavdeling, og at det påpekes i analysen det er knyttet noe usikkerhet om den foreslåtte løsningen blir funksjonell ) Sengepostene må ta imot pasienter med stor grad av ulikhet i behov (heretter kalt pasientmiks). Ved kobling av ulike fagfelt inn i samme areal vil det kunne oppstå pasientkombinasjoner med motstridende behov. Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til trangboddhet: Det er fare for at uheldig pasientmiks kan gi faglig redusert kvalitet De uheldige kombinasjonene av behov kan ha medisinskfaglige begrunnelser, pasientdefinert og knyttet til etiske vurderinger. Pasienter kan selv signalisere ha behov for å være alene for eksempel pga livstruende sykdom (for eksempel døende pasienter). Dette poengteres spesielt sterkt av brukerrepresentant i analysegruppen. Sykdommens art kan kreve at pasienter holdes adskilt i egne rom. Dette kan være isolering ved smittsomme sykdommer, isolering av særdeles infeksjonsutsatte pasienter eller behov for å skjerme urolige og forvirrede pasienter. Inngrepenes art kan medføre behov for å holde pasienter adskilt. Pasienter som er særlig utsatt for infeksjoner (for eksempel nyopererte ortopediske pasienter) skal av hensyn til forurensningsfare ikke dele areal med pasienter som utgjør forurensningsfare, for eksempel pasienter med infiserte sår. For gynekologiske pasienter vil som eksempel være faglig-etisk betenkelig å plassere barselkvinner sammen med pasienter som for eksempel har mistet mulighet til å få barn pga av sykdom / abort. Analysegruppen peker på at den generelle utviklingen mot mer dag og poliklinikk medfører at pasienter med innleggelsesbehov i større grad enn tidligere krever spesielle hensyn fordi de er medisinsk sett dårligere. Sjansen for slike uheldige logistikkutfordringer øker som følge av dette. Konsekvensen av trangboddhet i kombinasjon med pasientmiks kan gi redusert kvalitet i tilbudet. Alvorligheten av kvalitetsbrist vil variere etter hvilke problemkombinasjoner som må løses. Analysegruppen peker på at noen kombinasjoner ikke kan gjennomføres uten brudd på det medisinskfaglige forsvarlighetskravet (spesielt relatert til smitteregimer) Konsekvensen av ikke å kunne gjøre tilpasninger til personlige og medisinskfaglige behov kan være svært alvorlig Dagens bygningsmessige standard tilsier at heller ikke i dag er ideelle løsninger. Molde sykehus har kjente utfordringer med får enerom, få rom med egne bad og til dels utdatert infrastruktur. Pasientmiks er også i dag en utfordring fordi pasienter har sammensatte sykdommer som i prinsippet tilhører ulike fagfelt, og mange av de individuelle behovene kan oppstå innenfor samme fagfelt Samtidig kan problemer i større grad løses hvis det er flere rom tilgjengelig pr pasient. Sannsynligheten for at fortetting av pasientarealene gir logistikkmessige utfordringer som påvirker faglig kvalitet vurderes av analysegruppen som stor

7 Avdelingen har etablert ansvars- og prioriteringsmekanismer i alle logistikkprosesser slik at de med størst behov får prioritet til de tilgjengelige muligheter. De fleste uheldige kombinasjoner er kjent for personalet, og kan danne grunnlag for å fatte beslutning før uheldig kombinasjon oppstår. Det kan være behov for å prioritere ned enkeltpasienter for å frigjøre plass (for eksempel sende hjem pasient). Det kan være behov for overflytting av pasienter etc for å redusere risiko. Dette reduserer sannsynligheten for at det oppstår medisinskfaglige uforsvarlige situasjoner. Selv om reduksjonen tilsvarer ledig kapasitet, vil reduksjonen kunne redusere intern fleksibilitet i bruk av plassene og mulighet avdelingen har for å ta unna topper i henvisningsstrømmen. Fortetting av sengepostarealene i kombinasjon med pasientmiks gir høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig kvalitet. Risiko for mediskfaglig uforsvarlige situasjoner er vurdert lav pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Kompenserende mekanismer. Analysegruppen peker på at det er identifisert behov for å gjennomgå behov og muligheter for å seksjonere ressursene (rom, areal) og pasienter innenfor enhetene. Denne vurderingen vil bli gjennomført med målsettingen om å redusere risiko. Uklarhet om resultatet gjør at vurderingen av risiko opprettholdes. Gruppen peker på mulighetene som ligger i etablering av pasienthotell. Hotellet er bemannet døgnet rundt, er nært knyttet til sengepostarealene og kan øke muligheter for gode pasientlogistikk-løsninger. Funksjonalitet øker hvis det etableres mottaksrom i hotellet. Det ble fra gyn spesielt pekt på behov for å etablere undersøkelsesrom og pasientrom for å sikre god logistikk og tilstrekkelig kapasitet Gruppen peker på pågående arbeid med forbedring av pasientforløpene i de ulike fagfeltene. Det pekes spesielt på behovet for å ytterligere øke poliklinikktilbudene. Ved for eksempel å etablere anestesipoliklinikk kan pasienter møte direkte til operasjon. Det kan gi kortere liggetid og mindre press på døgnsenger. Gruppen framholder at den foreslåtte koordinatorrollen er av vesentlig betydning, og at denne vil optimalisere logistikken. Dette kan underbygges med erfaring fra tilsvarende funksjoner som allerede er etablert. Leger i gruppen påpeker at logistikkutfordringene også er utfordring på natt og helg når koordinator ikke er til stede. Det foreslåes å gjennomgå systemer for logistikk (klar myndighetsroller, hjelp til overføringer, bruk av AMK og lignende) som sikrer logistikkstøtte natt og helg. Gruppen poengterer at det vil være lettere å finne gode logistikkløsninger dersom planprosessene er i forkant av sitasjoner. Gruppen peker på behov for å øke legebemanning for å sikre effektive forløp Gruppen peket på at investering i nytt avansert teknologisk diagnostisk utstyr (for eksempel coronar CT) kan gi raskere konklusjoner ved utredning og dermed medvirke til å redusere liggetid. Det vises til positiv erfaring med ekstra MR-kapasitet for nevrologiske pasientforløp.

8 Gruppen påpeker at prosesser som henger sammen må vurderes sammen. Det må vurderes bygningsmessige tiltak utenfor døgnpostene slik at det muliggjør effektiv poliklinikk. Effektiv poliklinikkprosesser antas å avlaste sengeposter. Videre peker gruppen på at de fleste system som berører logistikk må gjennomgås. Det vises til at etablerte systemer for operasjonslogistikk må gjennomgås for å tilpasses ny organisering av sengekapasitet Gruppen pekte på potensialet som ligger i å frigjøre kapasitet fra utskrivningsklare pasienter. Tall fra 2014 viser at det er varierende antall utskrivningsklare pr mnd. For sykehuset tilsvarer denne kapasitetsreserven opp til to senger pr døgn. 4 B) Risiko knyttet til etterspørselstopper Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at fortetting av sengepostene reduserer mulighet for å møte etterspørselstopper Det vil i mange fagfelt være varierende pasientstrømmer. Det kan være sesongvariasjoner, ofte knyttet til influensaperioder. De elektive pasientstrømmer kan til en viss grad styres, men andelen elektive pasienter utgjør om lag 30% av pasientene, og effekten av å styre det elektive løpene er begrenset. Uavhengig av årsak til etterspørselstopper vil konsekvensen av sengereduksjonen være redusert mulighet for å møte toppene. Også i dagens drift er etterspørselstopper et problem Sengereduksjonen slik den er foreslått er i underkant av 20%. Konsekvensen vurderes som stor for at etterspørselstopper vil medføre hardere prioriteringer, og spesielt gå på bekostning av elektiv virksomhet. Sannsynligheten for at en får etterspørselstopper i løpet av året er, basert på erfaring, stor. Det anslåes opp 5-10 topper pr år, med noen færre store topper. Muligheten for å overføre pasienter til annen avdeling, eller annet sykehus er ofte redusert ved sesongvariasjoner fordi også andre enheter/sykehus har de samme utfordringene. Tjenestetilbudets faglige prioriteringsmekanismer gjør at sannsynligheten for at ikke pasienter med størst behov får hjelp er lav Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørselstopper er stor som følge av sengetallreduksjonen Kompenserende mekanismer. Kompenserende mekanismer er knyttet til gode logistikkløsninger og tilsvarer tiltakene i 4A (over) I tillegg er bruk av areal i dagavdelingen i nevrologisk avdeling og i ekstreme perioder omdefinere pasienthotellet til sengepost. Dette gir en mulighet for å sikre forsvarlig tilbud til pasientene

9 Ved etterspørselstopper som ikke rammer andre sykehus kan pasienter overføres til andre sykehus. Mekanismene er intakte. Det vises til erfaring med planlagt overføring også til sykehus i andre helseforetak. 4 C) Risiko knyttet til fristbrudd Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for økt fristbrudd Konsekvensen av en mulig nedsatt kapasitet i elektiv behandling er fristbrudd. I hht til krav fra eier er konsekvensen alvorlig. Sannsynligheten for at fristbrudd oppstår som direkte følge av sengereduksjonen er lav fordi de fleste fristbrudd er knyttet til poliklinikk/dagbehandling. Det påpekes derimot at interne frister som er satt for å følge opp med døgnsengskrevende tiltak (for eksempel operasjon) innenfor pasientforløp kan bli brutt Risiko for fristbrudd ihht styringskrav fra eier vurderes som lav som direkte følge av sengekapasitets-reduksjonen. 4 D) Risiko knyttet til barn i sykehus Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at lovregulerte krav til organisering av barns opphold i sykehus ikke kan etterleves Konsekvensen av trangboddhet gjør at det kan være vanskelig å imøtekomme krav om enerom/ rom med plass til foreldre /barn. Brudd på lov er alvorlig konsekvens Utfordringen med barn er ent daglig utfordring. Sannsynligheten for at en ikke oppfyller de lovregulerte kravene er usikker. I utgangspunktet skiller ikke lovkravene på alder, og alder kan ha stor betydning for hvordan en kan løse logistikken. Personer nært voksen alder har andre behov en mindre barn. Bekymringen i analysegruppen er rettet mot de minste barnas behov for å ha foreldre i samme rom, og at de minste barna ikke skal oppleve å dele rom med andre syke voksne. Det er usikkerheten i gruppen om tolkning av lovkravene. Det ble under møtet innhentet opplysninger om hvilke praksis som er etablert ved barneavdelingen. Uavhengig av juridisk regulering peker analysegruppen på at trangboddhet og pasientmiks slik den er omtalt i 4A vil være det samme for dette særlige pasientbehovet. Risiko vurderes som 4A. (Dette risikoområdet krever en nærmere utsjekking) 4 E) Risiko knyttet til sommerstenging av føde

10 Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at Molde ikke kan ta imot fødende fra Kristiansund når Kristiansund sykehus skal avvike sommerstenging Konsekvensen av at Molde ikke kan ta alle fødende fra Nordmøre og Romsdal 4 uker er at kostnadsgevinst ikke kan tas ut, og at avvikling av ferie i Kristiansund blir ressurskrevende for de ansatte. Analysegruppen peker på at aktiviteten i Molde om sommeren på mange områder er lav (eks dagavdeling) og at det er mulig å finne ledig kapasitet til fødende Sannsynligheten vurderes lav for at en ikke får avviklet sommerstenging i Kristiansund. Risikoen for at en ikke får avviklet sommerstenging av føde i Kristiansund er lav 4 F) Risiko knyttet til kompetanse Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til den foreslåtte sengereduksjonen Det er fare for at sykepleiergruppen har for lav kompetanse på mange pasientproblemstillinger i en sengepost med pasientmiks mellom fagspesialiteter Sykepleie i sykehus er blitt spesialisert. Selv om sykepleiere har samme grunnkompetanse påpeker gruppen at behovene for kunnskap og ferdigheter i ulike fagspesialiteter forskjellig. Konsekvensen av ikke å ha tilstrekkelig kunnskap, og det allikevel gjennomføres prosedyrer/observasjoner, kan være alvorlig for pasienten hvis. I tillegg poengterer legegruppen at lavt kompetansenivå medfører tettere oppfølging av lege, og at dette blir et arbeidsbelastningsproblem, spesielt på natt. Det er anslått at opplæringssystemene i Molde er gode og at dette vil bli gjennomført ved sengeomleggingen på lik linje med nytilsettelser. Samtidig peker analysegruppen på at ferdighetsnivået for enkelte prosedyrer krever inntil 2 års erfaring. Selv om en seksjonerer noe vil en måtte behandle pasienter på tvers av egen bakgrunnskompetanse. Utfordringen avtar etter hvert som en får erfaring Sannsynligheten for at pasienter får feil behandling er avhengig av barrierene som bygges inn for å ikke utføre prosedyrer eller konkludere observasjoner uten faglig støtte. Sannsynligheten for at det gir avvik i gjennomføring av behandling er usikker. Det er antatt lavere sannsynlighet for at en utfører prosedyrer en ikke kan enn at en overser observasjoner en ikke vet at en skulle fange opp. Sannsynligheten for at det medfører merarbeid for personell med høyere kompetanse er høy, men det er samtidig et tegn på at personell setter grenser for kompetansenivå. Risiko for at en i en overgangsperiode har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko vurderes som høy

11 Kompenserende mekanismer. Gode opplæringsprogrammer vil redusere risiko. Det foreslåes å starte tidlig, bla snarlig å etablere hospiteringsordning. Programmet må inneholde praktiske øvelser Det påpekes at intensivert opplæring må fortsette ut over selve omleggingsperioden Alle bemanningsplaner må gjennomgås med tanke på ansettelser, og sammensetning av turnus. Det må være tilstrekkelig bemanningsfaktor (pleiefaktor) Prosedyresett og sjekklister må oppgraderes og gjøres tilgjengelig. Økt bemanning er foreslått som virkemiddel for å redusere fare for kvalitetsforringelse. 4 G) Risiko knyttet til utdanning av sykepleiere mfl Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til tilgjengelige praksisplasser f Det er fare for at Molde ikke kan oppfylle behov for praksisplasser for sykepleier og andre med nasjonale krav til praksis i sykehus Pga av sengetallsreduksjonen reduseres praksisplasser. På kort sikt går dette ut over pågående utdanningsløp, mens det på lang sikt har konsekvensen av for ettervekst på alle områder med sykepleierbehov. Det påpekes at også kvalitet vil kunne gå ned når, og spesielt pga av utfordrende plassmangel for studenter Sannsynligheten vurderes høy for at kapasiteten går ned. Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet for sykepleiere og andre med krav til praksis ved sengepost er stor Kompenserende mekanismer. Det foreslåes å etablere praksisplasskoordinator for å bedre gjennomføringen av praksisperiodene. 4 H) Risiko knyttet til HMS Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til HMS Det er fare for at «sengepostpakkingen» kan gi ytterligere dårlig arbeidsforhold, Gruppen peker på at trangboddhet også for personalet kan medføre forringet arbeidsmiljø. Det pekes spesielt på inneklima og psykososialt stress som følge av trangboddhet, og i en overgangsfase problemer pga av ulike kulturer skal finne en tilpasning.

12 Konsekvensen er vanskelig å beregne objektivt, men opplevd dårlig inneklima defineres av analysegruppen som høy før omlegging Det er kjent at postene i dag har målbart redusert luftkvalitet, men en kjenner ikke om endringen endrer terskel på ventilasjonskapasitet og lignende som følge av omorganiseringen. sannsynligheten for at det blir merstress er vanskelig å beregne Risikoen for at får forverret HMS forhold er vurdert moderat. Kompenserende mekanismer. Følge opp HMS i lederlinjen. «Kurse» ledere for å forebygge / håndtere mulig uheldige stress-situasjoner Det poengteres fra prosjektleder at ombygging til pasienthotell muliggjør effektiv brannsikringstiltak uten stenging av poster fordi det skal tas i bruk allerede tomme lokaler Det foreslåes organisering av systemer for kollegastøtte 4 I) Risiko knyttet til personvern Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til personvern Det er fare for at trangboddhet medfører at opplysninger om pasient tilkommer personer som ikke har tjenstlige behov. Gruppen peker på at trangboddhet generelt gir mulighet for å gi personopplysninger gjennom samtaler som fanges opp av personer som ikke skal ha opplysninger. Det pekes spesielt på organisering av previsitter hvor ulike spesialister skal få tilgang til samarbeid med «felles sykepleiere». Det kan oppstå behov for å gi opplysninger til andre leger uten tjenstlige behov Redusert mulighet for enesamtale med pasient gjør det vanskelig ikke å gi opplysninger som blir hørt av medpasienter Konsekvensen er brudd på lov og er alvorlig Det er ikke tatt stilling til hvordan previsitt skal organiseres. Sannsynligheten for at den beskrevne faresituasjon kan oppstå er moderat dersom en lykkes med å organisere previsitt slik at uheldige situasjoner ikke oppstår. Leger som måtte få tilgang til opplysninger ut over det som er tilsiktet har fortsatt streng taushetsplikt og risikoen for at opplysningene kommer på avveie er lav. Risikoen for at sammenflytting av ulike fagfelt medfører at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er vurdert moderat. Reell plassmangel for previsitt er også poengtert. Generelt om plassmangel er omtalt tidligere Kompenserende mekanismer.

13 Organisering av pre-visitt slik at risikomomentet minimaliseres Det foreslås å opprette samtalerom for samtaler som krever høy grad av personvern, og til utskrivningssamtaler 4 I) Risiko i gjennomføring av prosjektet Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til gjennomføring av endring Det er fare for at tiden som er stipulert for gjennomføring er for kort. Gruppen peker på at det er store utfordringer knyttet til tid fram til effektuering av tiltak. Konsekvensen er at en ikke er klar med faglig gjennomgang, turnuser, opplæring, romforberedelser ved endringstidspunkt. Oppstart uten å være tilstrekkelig forberedt er alvorlig Gruppen peker på at denne omleggingen også sammenfaller med annen omlegging som krever ledelsesressurser. Sannsynligheten for at det iverksettes endring før en har kontroll vurderes lav fordi beslutningsprosessen vil hensyn til forsvarlighet (begrunnelsen for gjennomføring av RoSanalysen). Risikoen for at en iverksetter endring før det er forsvarlig er vurdert lav 4 J) Risiko for uønsket turnover Analysegruppen identifiserte følgende fare i tilknytning til uønsket turnover Det er fare for at nedbemanningstrussel gjør at kompetente medarbeidere i vikariat velger faste stillinger i andre virksomheter (eks kommune) Gruppen peker på at det er uheldig at kompetente medarbeidere slutter. Konsekvensen er kompetansetap. At personell velger å slutte reduserer samtidig overtallighetsutfordringene. sannsynligheten for at personer slutter oppleves stor, mens det kan ikke vises til at dette er registret som betydelig volum. Risikoen for avskaling av kompetanse som følge av den konkrete omstillingen er vurdert lav

14 Konklusjon Fortetting av sengepostarealene i kombinasjon med pasientmiks gir høy risiko for at en kan få situasjoner med redusert faglig kvalitet. Risiko for mediskfaglig uforsvarlige situasjoner er vurdert lav pga av etablerte faglige prioriterings- og styringsmekanismer Risiko for at avdelingene får vanskeligheter med å møte etterspørselstopper er stor som følge av sengetallreduksjonen Risiko for fristbrudd ihht styringskrav fra eier vurderes som lav som dreikte følge av sengekapasitets-reduksjonen Risikoen for at en ikke får avviklet sommerstenging av føde i Kristiansund er lav Risiko for at en i en overgangsperiode har for lav kompetansenivå er stor. Usikkerhetsmomentet om dette kan gå ut over pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at risiko vurderes som høy Risikoen for at en ikke får oppfylt utdanningsbehovet for sykepleiere og andre med krav til praksis ved sengepost er stor Risikoen for at får forverret HMS forhold er vurdert moderat. Risikoen for at sammenflytting av ulike fagfelt medfører at en deler opplysninger med andre leger uten tjenstlige behov er vurdert moderat. Risikoen for at en iverksetter endring før det er forsvarlig er vurdert lav Risikoen for avskaling av kompetanse som følge av den konkrete omstillingen er vurdert lav Dokumentdato versjon 2: Arild Vassenden