MØTEINNKALLING SAKSLISTE 58/13 13/1945 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 57/13 12/2544 REVIDERING AV TILSETTING- OG PERSONALFORVALTNINGSREGLEMENTET 58/13 13/1945 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER /13 11/368 BEHANDLING AV KYSTPLAN HELGELAND 60/13 12/1993 OMRÅDEREGULERING FOR SANDNESSJØEN LUFTHAVN, 2. GANGS BEHANDLING 61/13 13/2105 FRITAK FRA POLITISKE VERV FRODE BJØRGO Orientering: Tilstandsrapport for grunnskole Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail og ipad. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 1/13 Administrasjonsutvalget /13 Kommunestyret /13 Kommunestyret /13 Administrasjonsutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Hans Jan Aarsund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/2544 Arkivnr.: 400 SAK: REVIDERING AV TILSETTING- OG PERSONALFORVALTNINGSREGLEMENTET I II Saksdokumenter (vedlagt): 1. Gjeldende Tilsettings- og personalforvaltningsreglement 2. Nytt revidert reglement 3. Referat fra drøftingsmøte av Referat fra drøftingsmøte Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Tilsettingsreglementet for Alstahaug kommune ble vedtatt i 2001, og revidert i 2006 og Det er i løpet av de seinere år gjennomført organisatoriske endringer i AK. Endringer i lov- og avtaleverk og tilsettingsmyndighet gjennom delegasjonsreglementet er delegert til administrasjonssjef. Dette tilsier at rutiner for tilsetting må revideres. Revidert reglement ble behandlet i kommunestyret då med følgende vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonsutvalget. Kommunestyret ber om at det forsøkes oppnådd enighet med arbeidstakerorganisasjonene om nytt reglement der ansattes representasjon blir ivaretatt. Administrasjonen utarbeidet et nytt revidert reglement der bl. annet Ansettelsesrådet ble opprettet på nytt, og det er i pkt 2.2 og pkt 6.8 som viser hvem som er gitt myndighet ved tilsetting og prosess til innstilling. Vi har hatt 2 drøftingsmøter med tillitsvalgte vedr saken, og er i hovedtrekk enige i følgende: Tilsetting/oppsigelsesmyndig slik det framkommer i pkt 2, 2.2 Innstilling til ansettelse slik det framkommer i pkt 6.8 Følgende er vi ikke enige om: 2

3 Sak 57/13 Pkt 5 Intern utlysning. De fleste fagforeninger ønsker å beholde opprinnelig tekst i gjeldende reglement. Dette ønsker ikke administrasjonen. Slik forslaget foreligger er etter intensjonen i Hovedtariffavtalen pkt 2.3 og det ivaretar arbeidstakerenes rettigheter. Videre ønsker Utdanningsforbundet, NITO og TEKNA at pkt 5.3 Tilsetting uten utlysning I rekrutteringssaker med liten søkertilgang og behov for spesiell kompetanse strykes. Dette ønsker ikke administrasjonen; når en har utlyst og grundig undersøkt muligheter for å finne kompetanse, og en mulighet dukker opp, kan en en slik framgangsmåte være nødvendig for å sikre den kompetanse. Eks i forbindelse med prosjekt(leder)stillinger. Vurdering: Prosessen fram til endelig forslag til nytt reglement, er fra arbeidsgiversiden opplevd som ryddig og konstruktivt. Administrasjonen har imøtekommet de aller fleste krav og innsigelser i forbindelse med revidering av dette reglementet, og gitt tillitsvalgte rettighter utover rammene for avtaleverket. Det reviderte forslaget er i tråd med lov- og avtaleverk, organisering av kommunen og delegasjoner som er vedtatt av kommunestyret. Forlaget behandles i administrasjonsutvalget før endelig vedtak i kommunestyret IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar revidert reglement for rekruttering og tilsetting som fremlagt. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Jan Aarsund Ass. administrasjonssjef Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Administrasjonsutvalget den : Forslag fra Anita Trøite: Ansettelsesrådet endres til ansettelsesutvalg. Ingen innvedinger mot dette fra administrasjonen eller administrasjonsutvalget. Endringsforlag fra Tore Vikedal: Side 5. Punkt 4. UTLYSNING AV STILLINGER Som hovedregel skal ledige stillinger utlyses offentlig med mindre det er gjort unntak som beskrevet i kapittel 5. endres til: Som hovedregel skal ledige stillinger utlyses offentlig med mindre det er gjort unntak som beskrevet i kapittel 4.1. Votering: Vedtatt med 4 mot 1 stemme. Side 3 av 29

4 Sak 57/13 Endringsforslag fra Anita Trøite: Punkt 4.1: Det skal foretas intern utlysning av ledige stillinger dersom det finnes kvalifiserte søkere i kommunen som har rettigheter i henhold til HTA og AML, jfr ovenfor punkt 4. Stillinger som politisk organ kommunestyre har tilsettingsmyndighet for, skal utlyses offentlig. 4. Som hovedregel skal ledige stillinger utlyses offentlig med mindre det er gjort unntak som beskrevet i kap Alle ledige stillinger skal gjøres kjent for ansatte i kommunen. Votering: Nedstemt med 4 mot 1 stemme. Votering over hele saken: Administrasjonsutvalget vedtar enstemmig tilsettingsreglementet for Alstahaug kommune med følgende endringer: Ansettelsesrådet endres til ansettelsesutvalg. Side 5. Punkt 4. UTLYSNING AV STILLINGER Som hovedregel skal ledige stillinger utlyses offentlig med mindre det er gjort unntak som beskrevet i kapittel 5. endre til: Som hovedregel skal ledige stillinger utlyses offentlig med mindre det er gjort unntak som beskrevet i kapittel 4.1. Bekreftes: Torunn Jensen Sekr. Side 4 av 29

5 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 64/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Kristina Volnes Larsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja x Nei Etter Særlov: Ja x Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/1945 Arkivnr.: F17 SAK: ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev av : Anmodning om bosetting av flyktninger i Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDI) har i brev av anmodet Alstahaug kommune om å ta i mot minst 35 flyktninger i I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber de samtidig om at 35 flyktninger får bosette seg i vår kommune også i 2015 og Av disse er det behov for særskilte plasser for 5 enslige barn og unge. Det er også mulig for kommunen å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDi anmoder om, og vi anmodes om å vurdere muligheten for å øke bosettingen for inneværende år. Det gjøres oppmerksom på at familiegjenforeninger kommer i tillegg. Alstahaug kommune bosetter i 2013 inntil 30 flyktninger, herav 5 enslige barn og unge. Anmodning om å øke bosettingen fra 25 til 30 voksne flyktninger innebærer en økning på 20 %. Det er pr. i dag omtrent flyktninger i asylmottak med gyldig oppholdstillatelse som venter på bosetting i en kommune. Flyktningene får grunnleggende praktisk støtte og oppfølging i introduksjonsperioden, som varer i inntil to år med mulighet for forlengelse i enkelte tilfeller. En del flyktninger trenger ganske omfattende hjelp også etter denne perioden, noen ganger over flere år. Godt integreringsarbeid forutsetter godt samarbeid mellom de ulike aktører, og det forutsetter tilstrekkelig kapasitet innen helsesektor, skolesektor, spesielt Voksenopplæringen og ved NAV. 5

6 Sak 58/13 Introduksjonsprogrammet skal være fulltids og helårlig, et krav som Alstahaug kommune ikke innfrir i 2013 ettersom det ikke gis tilstrekkelig tilbud i sommermånedene. I Alstahaug kommune har det over tid vært et stramt boligmarked. Vi har i liten grad kommunale boliger å tilby ved bosetting. NAV Alstahaug må derfor i stor grad basere seg på å leie på det private marked, et marked med høy prisstigning. Dersom flyktningene selv skal være i stand til å dekke utgifter til husleie og strøm gjennom sin egen introduksjonsstønad vil prisnivået i det private leiemarkedet by på utfordringer for en del av dem, og de vil i noen tilfeller bli avhengige av supplerende økonomisk sosialhjelp. Boligsituasjonen i Alstahaug tilsier at det vil være vanskelig å øke bosettingen av voksne flyktninger. Bosetting av flyktninger finansieres gjennom statlig integreringstilskudd. Tilskuddet gis for en 5-årsperiode. Satsene for tilskudd i 2013 kr for voksne, kr for barn under 18 år, kr for enslige voksne og kr for enslige mindreårige. Hvor mye kommunen vil motta i tilskudd vil avhenge av hvordan gruppen flyktninger som bosettes er sammensatt. Særskilt tilskudd til norsk- og morsmålsopplæring i grunnskolen, barnehagetilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger m.m. kommer i tillegg. Innbyggertilskudd over ordinært rammetilskudd kommer også i tillegg. I et rent økonomisk perspektiv kan det umiddelbart synes som om bosetting av flyktninger er fullfinansiert. Det forutsetter imidlertid at man lykkes med integreringen, og at man får innbyggere i Alstahaug kommune som i størst mulig grad er i stand til å forsørge seg selv gjennom ordinært arbeid. Alternativt må det påregnes fortsatt høye utgifter til økonomisk sosialhjelp. Momenter som i følge Fafo-rapport 2011:2 har betydning for måloppnåelse er at introduksjonsprogram tilbys på full tid, individuelt tilpasset norskopplæring, gjerne i kombinasjon med yrkesrettet opplæring, samt tett oppfølging. God ledelse og ledelsesforankring administrativt og politisk øker sannsynligheten for god resultatoppnåelse. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune fortsetter med bosetting på dagens nivå i årene Det innebærer at vi bosetter inntil 30 flyktninger årlig, herav 5 enslige barn og unge. Bosettingen økes ikke i inneværende år. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Kristina Volnes Larsen saksbehandler Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Audhild Joakimsen Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 29

7 Sak 58/13 Formannskapet den : Representanten Tore Vikedal satte frem flg. tilleggsforslag: Det forutsettes at kommunen kan stille tilstrekkelig boligkapasitet til disposisjon. Administrasjonssjefens innstilling m/vedtatt tillegg ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommune fortsetter med bosetting på dagens nivå i årene Det innebærer at vi bosetter inntil 30 flyktninger årlig, herav 5 enslige barn og unge. Bosettingen økes ikke i inneværende år. Det forutsettes at kommunen kan stille tilstrekkelig boligkapasitet til disposisjon. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 7 av 29

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/11 Formannskapet /11 Kommunestyret /13 Fast utvalg for plansaker /13 Kommunestyret Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/368 Arkivnr.: U43 SAK: BEHANDLING AV KYSTPLAN HELGELAND I Saksdokumenter (vedlagt): Møtereferat fra drøftingsmøte i HALD-kommunene, Forslag til planprogram for Kystsoneplan Helgeland, utarbeidet av styringsgruppa for prosjektet. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Protokoll fra kommunestyret behandling av handlingsplan for KomOpp-prosjektet Handlingsplan for havbruk på Helgeland, datert III Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret i Alstahaug har i møte 11. mai 2011 gjort følgende vedtak: "Alstahaug kommunestyre vedtar Helgeland Regionråd sin anbefaling om å vedta mål og tiltak som er foreslått i Handlingsplan for KomOpp-prosjektet." Handlingsplan for KomOpp-prosjektet omfatter følgende tiltak; - sikre effektiv saksbehandling og flere konsesjoner til Helgeland, - videreutvikle verdiskapningen på Helgeland, - effektivisere forvaltninga av havbruk på Helgeland, - følge opp innspill fra kommuner, næringa og fylkeskommunen, - sikre at kommunene får vederlag for å stille sine arealer til disposisjon for oppdrett, - utarbeide en interkommunal kunnskapsbasert arealplan i sjø for Helgeland. 8

9 Sak 59/13 Det siste punktet har fått tittelen Kystplan Helgeland, og er tema i denne saken. KYSTPLAN HELGELAND Status for planarbeidet Styringsgruppa for Kystplan Helgeland har nå utarbeidet et forslag til planprogram. Dette er oversendt til berørte kommuner, med ønske om innspill til programmet. Styringsgruppa ber også om at forslaget behandles politisk i kommunen, samt at forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn og sendes på høring i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Formål med planen I forslag til planprogram heter det at formålet med Kystplan Helgeland er å utvikle et hensiktsmessig og godt styringsverktøy, samt å klargjøre mål og strategier for verdiskaping og utvikling langs Helgelandskysten. Arbeidet skal munne ut i temakart og et felles plankart. Det skal også omfatte felles utredninger, felles planbestemmelser med retningslinjer og planbeskrivelse. Kystplan Helgeland skal bli et interkommunalt samarbeid om arealplaner i sjø som skal være juridisk bindende og erstatte gjeldene arealplaner i sjø. Prosess I forslag til planprogram er det skissert en prosess som innebærer at arbeidet skjer gjennom at kystkommunene deles inn i tre regioner. HALD-kommunene utgjør en region, og tanken er at hver region skal jobbe med planprosesser og planforslag. Prosjektet skal så munne ut i felles arealplan for sjøområdene for de 14 kommunene som har sluttet seg til KomOpp-prosjektet. I forslag til planprogram som nå er oversendt, er det beskrevet at ordfører og rådmann skal delta i arbeidsgruppa for prosjektet. Denne gruppa skal innhente informasjon angående følgende tema og fra følgende etater: - Ferdsel og farleder, fra Kystverket, - Fiske, fra Fiskeridirektoratet, - Akvakultur, fra Nordland fylkeskommune, - Naturområder, fra Fylkesmannen, - Friluftsområder, fra Fylkesmannen, - Forurensing og støy, fra Fylkesmannen, - Kulturminner under vann og på land, - Kulturmiljø og kulturlandskap. For de siste to punktene er det ikke oppgitt hvor informasjonen skal samles inn fra. Det er ønskelig at kunnskap om dybdeforhold og hydrografi ligger til grunn for planarbeidet. I forslag til planprogram er både omfang av forventet data og leveringstidspunkt uavklart. Informasjon om sjøbasert næring og infrastruktur forventes levert av kommunene. Dette omfatter vurderinger knyttet til mulig behov for større småbåtanlegg samt kartfeste ledninger for vann, kloakk, kabler i sjø, småbåthavner, kaianlegg og sjønære industriområder. Kommunenes bidrag til prosessen forøvrig (både omfang og leveringstidspunkt) synes uklart. Det er også uklart hvordan arbeidet skal legges opp og forankres lokalt. For temaene samfunnssikkerhet og beredskap er det ikke definert hvordan dette skal hentes inn, verken hvem som skal gjøre dette (prosjektet eller kommunene) eller hos hvilke etater. Mattilsynets rolle i prosessen er heller ikke nevnt. Kommunens bidrag i arbeidet Side 9 av 29

10 Sak 59/13 Prosjektet forutsetter bidrag fra kommunene gjennom egeninnsats. Det forutsettes at hver enkelt kommune skal gjennomføre møter med næringsliv, reiseliv, fiskarlag, oppdrettsnæringen, lag og organisasjoner mv. Forslag til planprogram skisserer ikke omfanget av forventet egeninnsats fra kommunene. Det er heller ikke skissert her i hvor stor grad kommunene skal delta i prosessen eller arbeidet med å framskaffe og ajourføre informasjon og data. PLANSTATUS FOR SJØAREALENE Alstahaug kommune har i dag en kystsoneplan som er en del av kommuneplanens arealdel. Denne er vedtatt av kommunestyret i Også kommuneplan for sjøarealene for de øvrige HALD-kommunene er av nyere dato, og således ikke gamle og utdaterte, som det heter i det oversendte forslag til planprogram. I følge Alstahaug kommunes planstrategi skal arbeidet med rullering av arealdelen (både land og sjøarealene) starte opp i BEHANDLING AV SAKEN I HALD-KOMMUNENE På grunn av uklarheter og usikkerhet knyttet til prosjektet Kystplan Helgeland har administrasjonen i de fire HALD-kommunene drøftet saken i et felles møte. På dette møtet kom det fram en tydelig skepsis til prosessen, som begrunnes både i manglende eierskap og tilhørighet til prosessen. Dette kommer tydelig fram ved at kommunen nå får oversendt forslag til planprogram som skal vedtas lagt ut til offentlig ettersyn i kommunen. Dette skjer uten at det har vært en prosess med kommunene i forkant. Konklusjonen fra dette møtet er at det fremmes et likelydende saksframlegg for de fire kommunene, som behandles i de respektive kommunestyrer. Her foreslås en endring av modellen som Kystplan Helgeland skisserer. Ved å endre prosessen, slik at en temaplan for kystsonen blir resultatet, mener vi det vil være positivt og svært nyttig for HALDkommunene. Vi vil få god og verdifull hjelp i arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel, både for sjø og landarealene, samtidig som interkommunal samhandling ivaretas. VURDERING Administrasjonen i de fire HALD-kommunene er usikker på en rekke forhold knyttet til prosess i dette prosjektet. Mye er uklart både med hensyn til hvem som skal gjøre hva og hvordan kommunene skal involveres i arbeidet. Det synes lite hensiktsmessig at ordfører skal sitte i arbeidsgrupper som skal innhente informasjon og ajourføre denne. Planprogrammet sier også lite om hvordan rullering av planen skal skje, samt behandling av saker i strid med planen. Prosjektet synes uklart ut fra at det ikke er tydelig hva vi går inn i og på hvilke premisser vi skal delta. Beskrivelsen av prosjektet er uklar på mange punkter, blant annen kommer det ikke klart fram i beskrivelsen om hva vi forplikter oss til i forhold til arbeidsmengde og omfang av informasjon vi skal levere inn i prosjektet Kystsoneplan Helgeland. Prosesser som fremmer samhandling og koordinering mellom kommunene er vesentlig og viktig i denne type saker. Ut fra de fire HALD-kommunenes ønsker, bør prosjektet defineres som en temaplan. Vi ønsker oss, og ser større nytte av, en prosess der vi kan ta informasjonen fra det interkommunale arbeidet inn i arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel med sjøarealene. Vi ser også nytten av initiativet i prosjektet, gjennom at det for eksempel utarbeides forslag til bestemmelser, retningslinjer, saksbehandlingsprosedyrer ol. som vi kan Side 10 av 29

11 Sak 59/13 bruke etter behov. I tillegg ser vi en stor gevinst med at prosjektet innhenter informasjon og oppdaterer temakart som skissert under opplistingen i avsnittet "prosess". Da Alstahaug kommune i mai 2011 vedtok deltagelse i KomOpp-prosjektet var utgangspunktet, i følge beskrivelsen, å utarbeide en grov egnethetsanalyse for havbruk, samt å hjelpe kommunene til å utvikle planverk. Det var presisert at avveining av de ulike arealinteressene skulle skje i forbindelse med kommunale arealprosesser. Videre beskrev handlingsplanen at planarbeidet skulle utføres av hver enkelt kommune, med påfølgende høringer og politisk behandling av planen. I Alstahaug kommune har man over lengre til prøvd å få en sammenhengende arealplan for land- og sjøarealene. Dette har vært viktig for å få en forenkling av arealplanleggingen og at det blir færre planer å forholde seg til. I tillegg har dette vært et viktig og nytting grep for å se sjø- og landarealene i sammenheng. En helhetlig arealplan for land- og sjøarealene fikk vi endelig til i Deltagelse i Kystsoneplan Helgeland, slik den er beskrevet i dokumentet "utkast til planprogram for Kystplan Helgeland", innebærer at denne koblingen mellom land- og sjøarealene forsvinner. Ut fra erfaringer med en felles plan for hele kommunens arealer er en deling svært uheldig. Når arealene nå endelig er samlet i en felles plan, er det uønsket å gå bort fra dette. Avveining av eventuelle interessekonflikter avgjøres i dette arbeidet. Plan- og bygningsloven sikrer at vi ivaretar den interkommunale biten og hensynet til nabokommuner. Fordeler med å lage egen plan Forutsatt at prosjektet Kystplan Helgeland leverer oppdatert informasjon som skissert i den oversendte forslag til planprogram, ser vi en rekke fordeler med at kommunen lager sin egen plan: - Vi kan se land- og sjøarealene i kommunen under ett og vil få en felles plan for alle arealene i kommunen. - Ved å samkjøre landdel og sjødel antas at det er mulighet for innsparing i ressursbruk, ved at det til dels kan holdes felles orienteringsmøter, kunngjøringer, politisk behandling osv. Prosjektet Kystplan Helgeland forutsetter at kommunene skal gjøre mye av arbeidet selv i forhold til kontakt med næringsliv, reiseliv, fiskarlag, oppdrettsnæringen, lag og organisasjoner mv. Ressurser til dette må kommunen derfor uansett sette av. - Vi ser for oss at både politikere og administrasjon i kommunene vil få et bedre eierforhold til planen hvis den utarbeides kommunalt. Det er da også større sannsynlighet for at planen brukes aktivt i kommunen. - Kommunen vil få styring på plan og prosess selv. I forslag til Kystplan Helgeland er det forutsatt at kommunene skal være ansvarlig for at det foregår på riktig måte. Kombinasjonen med at andre skal gjøre jobben og kommunens medvirkning i prosjektet synes uklar, kan bli en utfordring. - Kommunen kan selv gjøre prioriteringer ved eventuell motstrid av interesser og temakartene vil være en del av høringsgrunnlaget for arealdelen. - Nabokommuner vil ha innsigelsesrett og i utarbeidelse av planforslaget vil de være høringsparter. Dette sikrer at både Alstahaug og nabokommunene ikke legger ut arealer i strid med andre kommuner sine interesser. Fordeler med interkommunal plan Side 11 av 29

12 Sak 59/13 Gjennom en interkommunal plan vil kommunene få hjelp til kartlegging og oppdatering av informasjon, noe vi per i dag har begrenset kapasitet til. Et oppdatert faktagrunnlag er avgjørende for arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel for sjøområdene. Det er behov både for innhenting av ny informasjon, samt kvalitetssikring av eksisterende data og kartfesteting av registreringer. Det er klare fordeler med at informasjon innhentes og kvalitetssikres i et samarbeidsprosjekt for mange kommuner. Gjennom en omdefinering av prosjektet vil kommunene kunne nyte godt av dette, selv om hver kommune utarbeider arealplan for sjøarealene selv. KONKLUSJON Det er enighet fra administrasjonen i de fire HALD-kommunene at opplegget som er skissert i forslag til planprogram til Kystplan Helgeland er uklart og derfor ikke ønskelig fra kommunene. Dette begrunnes i en rekke forhold som er diskutert over. Forslag til vedtak innebærer derfor en endring av modellen som prosjektet Kystplan Helgeland skisserer. Dersom kommunestyret likevel ønsker å vedta deltagelse i prosjektet i tråd med oversendte forslag fra styringsgruppa for Kystplan Helgeland fremmes følgende alternative forslag: 1. Alstahaug kommune vedtar deltagelse i interkommunalt samarbeid, Kystsoneplan Helgeland. 2. Alstahaug kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland. 3. Alstahaug kommune vedtar å legge ut forslag til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn samtidig som det sendes på høring. Samtidig kunngjøres oppstart av planarbeidet. Vedtaket fattes jf. plan- og bygningsloven 4.1 Side 12 av 29

13 Sak 59/13 IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommune vedtar deltagelse i interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø. 2. Alstahaug kommune slutter seg delvis til forslag til Kystplan Helgeland, gjennom å bidra med informasjon til arbeidet, benytte innsamlet og oppdatert informasjon og framstilte temakart. Deretter tas dette med inn i arbeidet med egen kommuneplan, som utarbeides felles for land- og sjøarealene. 3. Alstahaug kommune ber om at prosessen endres med bakgrunn i punkt 2. Forslag til planprogram endres, slik at det blir en prosessplan. Arbeidsgruppa bes komme tilbake med en konkretisering av prosessen, omfang av forventet bidrag fra kommunene, oppdatering av mandat, mål og framdrift. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ingunn Høyvik Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleder innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den : Arealplanlegger Ingunn Høyvik orienterte. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. PLANUTVALGETS INNSTILLING: 1. Alstahaug kommune vedtar deltagelse i interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø. 2. Alstahaug kommune slutter seg delvis til forslag til Kystplan Helgeland, gjennom å bidra med informasjon til arbeidet, benytte innsamlet og oppdatert informasjon og framstilte temakart. Deretter tas dette med inn i arbeidet med egen kommuneplan, som utarbeides felles for land- og sjøarealene. 3. Alstahaug kommune ber om at prosessen endres med bakgrunn i punkt 2. Forslag til planprogram endres, slik at det blir en prosessplan. Arbeidsgruppa bes komme tilbake med en konkretisering av prosessen, omfang av forventet bidrag fra kommunene, oppdatering av mandat, mål og framdrift. Bevitnes: Grethe Tønder - Sekr. Side 13 av 29

14 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 71/12 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Formannskapet /13 Fast utvalg for plansaker /13 Kommunestyret Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1993 Arkivnr.: RNR SAK: OMRÅDEREGULERING FOR SANDNESSJØEN LUFTHAVN, 2. GANGS BEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): Innspill etter offentlig ettersyn Konsekvensutredning og planbeskrivelse, datert Sjekkliste for risiko og sårbarhet Forslag til planbestemmelser, datert Forslag til plankart del 1, datert Forslag til plankart del 2, datert Brev fra Avinor, datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Planprogram Risikoanalyse skytebane nær innflygning til Sandnessjøen lufthavn Geoteknisk rapport Fagrapport naturmangfold Landskapsbeskrivelse Rapport arkeologiske registreringer Flystøyberegninger Øvrige dokumenter i sak 12/1993 III Saksutredning: Forslag til områderegulering for Sandnessjøen lufthavn har vært ute til offentlig ettersyn i perioden Planforslaget åpner for forlengelse av rullebane fra kunngjort rullebanelengde på 881 meter til 1199 meter, herunder tilhørende infrastruktur. Planen legger 14

15 Sak 60/13 også opp til videre utvikling av flyplassen med hensyn til øvrige lufthavnformål, terminalbygg, hangarer, parkeringsarealer. Det er i tillegg tilrettelagt for etablering av gang- og sykkelveg langs fv. 17 gjennom hele planområdet. Planarbeidet er gjennomført i henhold til planprogram fastsatt Det er avholdt informasjonsmøte der grunneiere og naboer ble invitert. Her møtte 15 personer i tillegg til representant for Avinor. Det er avholdt eget møter med Sandnessjøen skytterlag og representanter for Det frivillige skyttervesen Luftfartstilsynet har gjort vedtak om endring og fornyelse av konsesjon for lufthavna i brev av Arbeidet med områdereguleringen er blant de tema som ligger til grunn for konsesjonssøknaden. Kommunen har mottatt i alt 15 innspill etter offentlig ettersyn. Innspillene er i det følgende referert og fortløpende kommentert av saksbehandler. Saksbehandlers kommentar i kursiv. Fiskeridirektoratet, Ingen spesielle merknader. Sykelistenes landsforening, Foreningen er positive til at det legges til rette for gjennomgående gang- og sykkelveg langs fv. 17. Det vises til Alstahaug kommunes plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk hvor det også er definert forbindelse mellom Novika og Stokka. Denne forbindelsen ønskes tatt inn i reguleringsplanen. Kommentar: I forbindelse med reguleringsarbeidet er aktuelle traseer for å knytte sammen Novika og Stokka undersøkt og vurdert. Tilrettelegging for et slikt tiltak vurderes som positivt. Det anbefales imidlertid at løsningen søkes vurdert på et senere tidspunkt når reguleringssituasjonen for lufthavna og skytebanen er endelig avklart. Statens vegvesen, Vegvesenet har tidligere påpekt at det må planlegges med bare én adkomst til flyplassen, og at denne planlegges som fullkanalisert kryss med både venstre og høyre svingfelt. Det kreves at det i reguleringsbestemmelsen blir tatt opp at adkomst til flyplassen må detaljreguleres før tiltaket kan iverksettes. Kostnadene i forbindelse med disse tiltakene må tas av utbygger. Kommentar: Det framkommer av konsekvensutredning og planbeskrivelse at avkjørselsløsning ikke kan fremskaffes på dette stadiet, da detaljplaner for ny bebyggelse og parkering mv. ikke foreligger. Administrasjonen er enig i at en ny avkjørselsløsning vil kreve detaljregulering for å sikre gode løsninger, tilstrekkelig areal, og gode sammenhenger til infrastrukturløsningen i områdereguleringen. Det foreslås på bakgrunn av dette, følgende bestemmelsen som et nytt punkt Rekkefølgekrav Før det kan oppføres ny terminalbygning, eller gjennomføres vesentlig utvidelse av eksisterende terminalbygning utover rammene i Reguleringsplan for Sandnessjøen lufthavn, del 1 og 2, vedtatt , skal det foreligge godkjent detaljreguleringsplan som fastsetter adkomstløsning og parkeringsløsning for terminalområdet. Fylkesmannen i Nordland, Landbruksfaglig merknad: Side 15 av 29

16 Sak 60/13 Det anbefales en bestemmelse som sikrer at matjord som fjernes tas vare på og brukes andre steder i planområdet. Det anbefales en bestemmelse som sikrer nydyrking av område i sør hvor eksisterende bebyggelse skal fjernes. For de to nevnte forhold, bør det framkomme i planbestemmelsene hvem som er ansvarlig, også økonomisk, for gjennomføringen. Det bør vurderes rekkefølgebestemmelser for når de ulike avbøtende tiltak skal være på plass. Det bes vurdert om gang- og sykkelveg traseen bør legges på vestsiden av fv. 17 da dette kan gi mindre konsekvenser for dyrka jord Miljøfaglig merknad: Det vises til at deler av utrykningsveg UV2 berører ytterkanten av et våtmarksområde, karakterisert som rikmyr. Dersom det skulle vise seg at vegen må legges i, eller inntil myrområdet, bør det i reguleringsplanen være fastsatt bestemmelser som sikrer etablering av et vanntett skille mellom myrområdet og teknisk infrastruktur. Dette for å hindre negative påvirkninger av vannhusholdningen i våtmarksområdet. Det vises til at det er registrert og avgrenset en viktig forekomst av naturtypen hagemark Dette er den eneste kjente i Alstahaug og en av 14 lokaliteter på Helgeland. Store samfunnsmessige gevinster ved gjennomføring av planen rettferdiggjør imidlertid inngrep. Kommentar: Det anbefales innarbeidet en bestemmelse som sikrer at matjord blir tatt vare på, og anvendes innenfor planområdet. Når det gjelder krav til nydyrking sør i området hvor bebyggelsen skal fjernes, vurderes det ikke som hensiktsmessig å etablere et slikt juridisk krav. Bakgrunnen for dette er at det er behov for en viss fleksibilitet i sikkerhetssonene etter lufthavnens behov. Ved drift av lufthavna vil det uansett være mest hensiktsmessig at arealene kan slås og kultiveres tilsvarende de øvrige dyrka arealene ved lufthavna. Dette ansees som en gunstig situasjon i forhold til drifta av lufthavna, og gir samtidig en landbruksmessig gevinst. Det legges derfor til grunn at Avinor tilrettelegger for optimal drift av arealene innenfor de rammer som fastsettes ut fra driften av lufthavna. Statens landbruksforvaltning har for øvrig i brev til Avinor fastslått at luftfartslovens regler, og hensynet bak disse, må gå foran jordloven 8. Plassering av gang- og sykkelveg traseen er gjort ut fra en totalvurdering av strekningen Søvik- Sandnessjøen med hensyn til sammenheng og aktuelle krysningspunkt. Liten bredde på arealet som er tilgjengelig mellom rullebanen og fylkesveg 17 er den viktigste årsaken til plassering av gang- og sykkelveg trasé på østsiden av fylkesvegen. Det begrensede arealet gjør det mer utfordrende å få etablert funksjonelle parkeringsløsninger og av/på kjørsler til fv. 17. Saksbehandler er enig i at det bør tilstrebes å ivareta rikmyrslokaliteten ved trasé for utrykningsveg UV2 best mulig. Det foreslås derfor følgende bestemmelse; Dersom utrykningsveg UV2 legges i eller inntil myrområdet øst for det regulerte formålet, skal det i byggesak dokumenteres en løsning som sikrer vannhusholdningen i våtmarksområdet. Sandnessjøen camping Steiro, og Det vises innledningsvis til viktigheten av å ha forutsigbare driftsbetingelser i forhold til drift og videre utvikling av campingplassen. Det ønskes tilrettelagt for 25 hytter til campingformål. Veg 11 på plankartet ønskes tatt ut av plankartet. Eksisterende veg bør brukes også for framtiden og legges inn i plankartet. Ferdsel gjennom campingplassen er uholdbart da campingens eksistens vil være truet. Veg 10 og 12 ønskes lagt øst for bolighus/resepsjon på gnr/bnr 15/42. En vegomlegging vil måtte kompenseres med ny resepsjon og parkering. Bolighuset bør reguleres til bolig/næringsformål. Side 16 av 29

17 Sak 60/13 Det ønskes en konsekvensanalyse og settes inn tiltak for bekken vest for flyplassen. Dette med tanke på miljøgifter. Det ønskes støyskjerming mot bolighus/resepsjon. Det ønskes innlagt flere bygninger i reguleringsplanen. Dette gjelder naustrekke på Steironeset og flere hytter på campingområdet. Det ønskes også regulert inn 4 fritidsboliger i nordenden av campingplassen. Disse samt naust, eksisterer i dag. Kommentar: Det har ikke blitt lagt til grunn for dette planarbeidet at kommunen skal regulere løsningen innenfor campingområdet. Eventuell tilrettelegging for videre utvikling av arealet som er avsatt til campingformål i planen forutsettes løst gjennom et privat forslag til detaljreguleringsplan, jf. foreslåtte plankrav. F_veg 11 er en videreføring av allerede godkjent regulert kjøreveg. Eksisterende uregulerte veger ligger innenfor lufthavnformålet og kan disponeres slik disse foreligger, inntil det eventuelt skulle bli behov for endringer i samsvar med planforslaget. Det foreligger pr. i dag ikke behov som tilsier endring av vegstrukturen. F_veg 11 går ikke gjennom det regulerte campingområdet, men ligger i utkanten og vil derfor ikke medføre ferdsel gjennom campingplassen. Plasseringen av veg 10 og 12 er i utgangspunktet basert på gjeldende reguleringsplan, men også for å få en mest mulig helhetlig løsning dersom det skulle oppstå behov for endringer i dagens vegstruktur. Det eksisterende bolighuset på gnr.15 bnr. 42 er registrert som enebolig i matrikkelen, og reguleringsformålet er landbruksområde. Det er ikke ønskelig å regulere inn nye byggeformål i umiddelbar nærhet til lufthavna, eller at etablering av framtidige veg traseer skal styres etter dette bolighuset. Det forutsettes at driften av campingplassen i prinsipp skjer inne på det område som er regulert til formålet i 1987 og som nå er videreført. Det presiseres imidlertid at det ikke er forhold pr. i dag som tilsier at det vil skje en vegomlegging i området, eller krav om endret bruk av boligen. Analyse av eventuelle miljøgifter i bekken som følge av driften av lufthavna må etter saksbehandlers vurdering avklares av Avinor som et ledd i driften av lufthavna og behandles ikke videre i plansaken. Bolighuset på eiendommen gnr/bnr 15/42 ligger innenfor gul støysone, men innendørs støy er beregnet til ikke å overstige L Aeq 42 dba som eventuelt ville medført at tiltakshaver måtte gjennomført tiltak. Nye søknadspliktige tiltak på bygningen vil imidlertid medføre at det må gjennomføres nærmere avklaringer, se forslag Det anbefales ikke regulert inn nye byggeområder for fritidsboliger eller naustområder. Ulla Valberg mfl Det bes om at det utføres manuelle støymålinger på eiendommen (15/9) og inne i huset. Det bemerkes videre at gnr/bnr 15/9 har bruksrett til veg 10. Dette gjelder også gnr/bnr 15/6, 12 og 13 etter deres kjennskap. Det er videre referert til forrige innspill som gjelder spørsmål om støyskjermingstiltak, mulighet for bygging av garasje på eiendommen, samt spørsmål om eiendommen vil bli berørt av planlagt gang- og sykkelveg. Kommentar: Det er dokumentert at bolighuset på gnr/bnr 15/9 ligger like innenfor gul støysone. Det er ikke vurdert som nødvendig med nye støymålinger. De nevnte bruksrettene forutsettes å være relatert til den gamle sjøvegen til Buneset og Steironeset. Dokumenterbare bruksretter vil ikke opphøre som en følge av dette planvedtaket. Ved opparbeiding av f_veg 10 og etablering av eventuelle avtaler for bruk av vedlikehold av vegen må slike forhold avklares. Det er ikke vurdert som nødvendig med spesiell støyskjermingstiltak, men ved søknadspliktige Side 17 av 29

18 Sak 60/13 tiltak på eiendommen, må det redegjøres for slike forhold. I byggeområdene er det åpnet for oppføring av garasje på nærmere angitt vilkår som framkommer av bestemmelsene. Et areal på ca 137 m 2 på eiendommen er foreslått avsatt til offentlig vegformål, gang- og sykkelveg. Mikal Skulstad, Det vises til at reguleringsbestemmelsene medfører en vesentlig inngripen i Skulstads adgang til å disponere sin eiendom gnr/bnr 34/1. Det pekes spesielt på bestemmelsene 4 og 5. Det påpekes at planområdets avgrensning ikke er en følge av lufthavnrelaterte behov. Det vises til bestemmelsenes 4.1. Utnyttelse av eiendommen til alternativ virksomhet til gårdsdrift er tidligere vanskeliggjort gjennom kommuneplanbestemmelsene slik at eiendommen i dag vanskelig kan gi tilfredsstillende utkomme. Skulstad er derfor tvunget til å disponere eiendommen til annen virksomhet. Det vises til bestemmelsene 5. Det påpekes at Sørrasjøen er en av Sandnessjøområdets få områder egnet for bruk til båthavn og båtplass. Planforslagets bestemmelser vil hindre videre utvikling av bruk med brygger, båthus, bølgevern etc. Det ønskes et møte i uke 46/47. Kommentar: Planområdet er definert ut fra behov for å avklare reguleringmessige forhold relatert til forlengelse av rullebanen til 1199 meter, samt som en oppfølging av kommuneplanens areadel. Skulstads eiendom ligger innenfor LNF- område, slik eiendommen har gjort gjennom flere generasjoner av kommuneplanens arealdel. Skulstads eiendom inngikk ikke i tidligere reguleringsplan for Sandnessjøen lufthavn, men er nå inntatt for å markere innflygningsflate over land, og aktuelle høyderestriksjoner. Eiendommen kan i medhold av planen benyttes til landbruksformål, den blir derfor ikke skadelidende som en følge av reguleringsplanen. Det åpnes imidlertid ikke for nye tiltak som ikke er i samsvar med LNF-formålet. Hvorvidt det er regningssvarende å drifte en landbrukseiendom eller ikke, er ikke bestemmende for hva eiendommene blir planlagt til. Annen bruk av eiendommen enn hva som er fastsatt i planforslaget er i utgangspunktet ikke ønskelig. Forslag til endret arealbruk må eventuelt fremmes som et privat reguleringsforslag, eller i mindre saker avklares gjennom dispensasjonsbehandling. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, (representant for Tanja og Jan-Erik Stokka) F_veg 6 Stokka ønsker ikke at veg på plankartet angitt som f_veg 6 skal kunne være i sameie mellom gnr/bnr 16/1, 2 og 4. Vegen tilhører i dag gnr/bnr 16/1. Forslaget vil blant annet kunne skape hindringer og vanskeliggjøre prosessen med vedlikehold av vegen, samt kunne gi grobunn for flere problemstillinger og potensielle konflikter blant annet til hvem som har rett til å bruke vegen. Reguleringen innebærer grunnlag for ekspropriasjon, hvilket det ikke er grunnlag for etter deres oppfatning. Det foreslås å legge en egen veg for gnr/bnr 16/2 og 4 nord for nytt flyplassgjerde. Det foreslås i alle tilfelle at f_veg 6 flyttes under overskriften andre private veger og endrer navn til kjøreveg 6. Kommunen bes også om å ikke åpne for å gi andre større rettigheter til f_veg 6 enn nødvendig. UV 1 Side 18 av 29

19 Sak 60/13 Forslaget tolkes slik at UV1 kun kan brukes til landbruksformål. Ordlyden i den aktuelle bestemmelsen foreslås endret til; Eiendommen gnr/bnr 16/1 kan benytte utrykningsveg UV1 og UV2. UV1 ønskes i tillegg oppført under overskriften Andre private veger. Det registreres at det i fagrapport for Naturmangfold er benyttet stedsnavnet Stokkeråsen og det bes om at korrekt stedsnavne benyttes og at det ikke reguleres inn nye stedsnavn. Kommentar: Kjøreveg på plankart benevnt som f_veg 6 er foreslått som felles veg mellom gnr/bnr 16/1, 2 og 4 med bruksrett for Avinor. Det anbefales at vegen i reguleringsbestemmelsene listes opp under Andre private veger og gis benevnelsen veg 6 med tilhørende korrigering av bestemmelsene. Det bør etableres en privatrettslig avtale mellom grunneier og de som har bruksrett i vegen. Bruken av vegen av andre enn grunneier (gnr/bnr 16/1) vil hovedsakelig være for drift av landbruksarealene på gnr/bnr 16/1 som i dag er utleid. Avinors rett til å benytte f_veg 6 gjelder i forbindelse med «inspeksjoner» av blant annet navigasjonsinstrument, innflygingslys m.v. Det medfører at f_veg 6 i utgangspunktet skal benyttes av lettere kjøretøyer. Den vil ikke benyttes av brannbiler. Etablering av ny veg på gn/bnr 16/2 vil ikke sikre andre potensielle leietakere på gnr /bnr 16/1, disse måtte eventuelt ha brukt veg 6. Reguleringsplanen åpner ikke for nye tiltak i området utenom landbruk, det forutsettes derfor at bruken av vegen vil bli relativt begrenset. Saksbehandler anbefaler at ordlyden for UV1 endres, jf. Innspill fra Avinor nedenfor. Begrunnelsen for å gjøre bestemmelsen noe mer fleksibel er at vegen ikke vil få utvidet bruk, med mindre det i plansammenheng legges til rette for ny aktivitet i området. Øvrig kommentar til UV1 tas i utgangspunktet ikke til følge ettersom vegen er nødvendig for drift av lufthavna. Stedsnavnet Stokkeråsen som det er henvist til i fagrapport for naturmangfold er ikke benyttet i reguleringsplanen som inneholder det korrekte navnet Stokkaåsen Arnt Erik Valberg, Det vises til allerede eksisterende støyproblemer fra flytrafikken og at denne støyen ønskes redusert så mye som mulig. Det er et håp om å få økonomisk støtte for å utbedre vinduer og vegger på den eldste delen av huset slik at denne også kan få bedre støydemping. Kommentar: Eiendommen ligger utenfor gul støysone og det er i utgangspunktet ikke vurdert som nødvendig å gjennomføre støyskjermingstiltak. Eventuelle tiltak i dette tilfellet må bekostes og besørges av boligeier. Kjell Olaf Edvardsen og Grete Irene Hellerud, Eier av gnr/bnr 34/3, 5 og 8. Det vises til at det allerede før reguleringen er satt begrensninger for utnyttelsen av eiendommen og at det nå foreslås ytterligere restriksjoner. Edvardsen kan ikke se at plandokumentene har tatt høyde for å belyse konsekvensene av de ulemper grunneiere blir satt ovenfor ved reguleringen. Det vises til at kommunen er i vekst, og at reguleringsplanen setter en endelig grense for byutvidelse sørover, uten noen form for kompensasjon. Eiendommen forringes ytterligere ved mulige gjerder/tekniske installasjoner og bygging av veger i tilknytning til disse. Det vises også til at kulturlandskapet vil kunne bli forringet gjennom flytekniske inngrep. Det varsles på denne bakgrunn mulige innsigelser til saken. Følgende spørsmål ønskes belyst: 1. Er det avklart at all framtidig omregulering av deler av planområdet for flyplassen til eventuelle andre formål enn rent landbruksmessige i realiteten vil bli nektet? Side 19 av 29

20 Sak 60/13 2. Mener kommunen at den foreliggende konsekvensutredningen tar høyde for alle konsekvenser flyplassutvidelsen vil få for de grunneierne som ikke er nevnt ved navn, dvs. for gårder med størrelse under 100 dekar? Det tenkes spesielt på forringelsen av gårdenes bruksog salgsverdi, flystøyproblemet, samt konsekvenser i forhold til bevaring av kulturlandskapet. 3. Vil Alstahaug kommune vurdere eventuelle kompenserende tiltak eller erstatning for de tap som forringelsen av eiendommene vil medføre for oss som grunneiere? 4. Vil det bli satt opp gjerder langs yttergrensene av hele planområdet, eller vil inngjerding/skjerming av flyplassområdet kun omfatte selve rullebaneområdet? 5. Vil vår eiendom (Gnr. 34, br.nr. 3,5 og 8) bli berørt av montering av innflygingslys og eventuelle andre tekniske installasjoner? 6. Vil Alstahaug kommune tilby skytterforeningen et alternativt plasseringssted for nåværende skytebane når denne må nedlegges? 7. Er kommunen kjent med om andre grunneiere i planområdet har fremmet innsigelser tilsvarende de som framkommer i nærværende brev, og eventuelt i hvilken form? Kommentar: Området som reguleres er i Edvardsens tilfelle, allerede underlagt føringer gjennom kommuneplanens arealdel. Forslag til reguleringsplan følger opp disse og endrer ikke situasjonen vesentlig. En generell konsekvensutredning utover de tema som er fastsatt i planprogrammet har derfor ikke vært ansett som nødvendig. Det har ikke vært aktuelt med noen byutvidelse mot lufthavna etter det saksbehandler kjenner til, og det foreligger derfor ikke noe grunnlag for kompensasjon for tapte utbyggingsmuligheter. Svar på konkrete spørsmål: 1. Kommunen vil føre en svært restriktiv holdning til nye tiltak innenfor planområdet som ikke er i samsvar med reguleringsplanen. Det er imidlertid mulig å få avklart konkrete forespørsler om endring av reguleringsplan gjennom behandling i planutvalget samt å fremme byggesøknader i strid med reguleringsplanen, selv om dette i utgangspunktet frarådes. 2. Administrasjonen mener den foreliggende konsekvensutredningen tar for seg relevante forhold for landbruket i området. Hvorvidt reguleringsplanen endrer eiendommenes verdi innenfor planområdet i positiv eller negativ betydning, er ikke vurdert. Det er gitt føringer for støy i området. Støy er ikke et spesielt relevant tema for Edvardsens eiendom. 3. Ved kunngjøring av planvedtak blir det opplyst om mulighetene for å fremme krav om erstatning eller innløsning. Slike krav må begrunnes. 4. Gjerder i tilknytning til lufthavna etableres i nærheten av rullebanen. 5. Edvardsens eiendom vil ikke bli berørt av tekniske installasjoner. 6. Skytebanen slik den er godkjent gjennom reguleringsplan vil bli videreført i området. 7. Andre grunneiere i området har kommet med skriftelige innspill til saken, se foreliggende gjennomgang av saken. Avinor, Avinor ber om at reguleringsformålet for UV2 utvides i henhold til egen kartskisse for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til valg av kryssløsning. Angivelse av bygninger som forutsettes revet er bare krysset halvveis ut i plankartet. Etter møte med berørte grunneierne foreslås endringer av bestemmelsen for kjøreveg f_veg 6 og kjøreveg f_veg7. Under reguleringsbestemmelsene 3.5.2, andre og tredje setning endres landbruksarealer til arealer Side 20 av 29

21 Sak 60/13 Avinor har innhentet uttalelse fra Statens landbruksforvaltning som sier at det ikke er driveplikt etter jordloven 8 for sikkerhetsområder til lufthavnen og som er regulert til lufthavnformål. Avinor vil så langt ikke luftfartsrelaterte behov krever det, leie ut dyrka mark innenfor regulerte lufthavnarealer til grasproduksjon. Av nevnte hensyn bør overnevnte konsekvenser nyanseres noe. Under avbøtende tiltak på side 25 i konsekvensutredningen er det opplyst at 12 dekar, registrert som åpen fastmark og innmarksbeite på Avinors eiendom sør for rullebanen, dyrkes opp. Avinor vil presisere at det ikke vil bli foretatt egne nydyrkingstiltak av regulerte lufthavnarealer i sør, men i den grad de lar seg utnytte til grasproduksjon vil de bli leid ut. Kommentar: Utvidelse av område UV2, slik det er foreslått fra Avinor utgjør ca 1360 m 2 og sikrer alternative løsninger for krysning av utrykningsveg og driftsveg. Dette vurderes som en justering av arealformålene i reguleringsforslaget og innspillet tas til følge. Angivelse av bygninger som forutsettes revet, er på grunn av kartets målestokk i papirutgave 1:3000 ikke markert med fullstendige kryss på mindre bygninger. Disse er imidlertid korrekte og godt synlige på kart som ligger tilgjengelig på kommunens kartportal på Grunneiere som har arealer med formål lufthavn, må gjøre seg kjent med hvilke føringer som gjelder for området. Innspill vedrørende kjøreveg f_veg 6 og f_veg 7, endring av ordlyd under 3.5.2, samt i forhold til bruk av dyrka mark og nydyrking landbruk tas til følge, jf. kommentarer til innspill fra Fylkesmannen. Advokatforum, (Representant for Sandnessjøen skytterlag) Faktiske forhold i saken gjennomgås innledningsvis. Det opplyses at skytterlaget tilskrev kommunen den , og framholdt behov for så vel riflebaner som feltbaner. Det opplyses at feltskyting startet tidlig på 1980-tallet. Det er vist til instruks for feltskytebane for Novika, samt sikkerhetsmessige godkjenninger fra politiet. Det opplyses at regulering av feltskytebaner ikke var vanlig på 1990-tallet. Det vises til at det er inngått avtaler med grunneier om bruk av området til feltskyting og underbygger at feltskyting har foregått i en årrekke. Feltbanenes betydning både for skytterlaget, Forsvaret og Heimevernet gjennomgått. Forholdet til flysikkerhet kommenteres. Det vises til brev fra Luftfartsverket av hvor disse ikke har avgitt innsigelse. Fram til våre dager har feltskytingen aldri vært ansett å utgjøre en sikkerhetsrisiko i relasjon til flytrafikken. Det vises videre til vurdering av sikkerhetsrisiko som er gjennomført av Det Norske Veritas, hvor det konkluderes med at risikoen er tilnærmet ikke eksisterende fra samtlige baner, inklusive feltbaner. Dette betyr at Avinor ikke har en sikkerhetsmessig begrunnelse for å forutsette at kun den lovlige aktiviteten kan bestå. Det framholdes at Avinor feilaktig antar at skyting ikke kan foregå utenfor regulert område. Hvorvidt feltskyting i Novika er lovlig eller ikke, vil avhenge av om det var krav om reguleringsplan da virksomheten ble etablert. Det vises til at det i plan- og bygningsloven av 1985 ikke er noen automatikk i at feltskyting utløser krav om regulering, mens det etter dagens plan- og bygningslov (2008) er liten tvil om at feltbanene omfattes av plankrav. Det opplyses at feltskyting har pågått i Novika i 50 år uten innsigelse fra offentlige Side 21 av 29