MØTEINNKALLING SAKSLISTE 75/09 09/1300 BOSETTING ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER /09 09/1766 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2010

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 74/09 09/1482 SØKNAD OM LOKALITET FOR LAKS OG ØRRET 75/09 09/1300 BOSETTING ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER /09 09/1766 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2010 Eventuelt Arbeidsmøte budsjett 2010 Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 54/09 Fast utvalg for plansaker /09 Naturressursutvalget /09 Formannskapet Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1482 Arkivnr.: U43 SAK: SØKNAD OM LOKALITET FOR LAKS OG ØRRET I II Saksdokumenter (vedlagt): Olex kart fra søknad Saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad og øvrige behandlinger av sak 09/1482 III Saksutredning: Saken gjelder søknad fra Marine Harvest AS om ny lokalitet for produksjon av laks og ørret for 3120 tonn maks tillatt biomasse. Lokaliteten går under benevnelsen Blomsøråsa, og ligger sørvest av Buøya ved Rossøya, se vedlagt kart. På kartet er også nødvendig oppankring av anlegget markert Omsøkte lokalitet er lagt ut som uplanlagt område i kommunedelplan for kyst- og sjøområdene av Søknader om tiltak i slike områder må avklares gjennom aktuelle særlover og endelig behandles av formannskapet. Jfr. retningslinjer for kommunens behandling av søknader om konsesjon for oppdrett av fisk og skalldyr. Eventuell tillatelse til oppdrett i området gis av fiskeridirektoratet. Det aktuelle området framkommer ikke som akvakulturområde i forslag til ny arealdel med kystsone. Det er uheldig at søker, som har deltatt i planprosessen, ikke har fremmet innspill som berører dette området. Det ligger akvakulturområder både sør og nord for omsøkte område. Ytterligere åpning for nye anlegg, vil kunne virke noe begrensende på den frie ferdsel i området. Det er imidlertid ingen offentlige farleder som blir berørt. Disse sikres for øvrig ved fiskeridirektoratets endelige behandling av saken. Omkringliggende øyer er avsatt til LNF sone 1, mens Blomsøy er LNF sone 2. Det er ikke registrert spesielle naturverdier i området. 2

3 Sak 74/09 Etter offentlig ettersyn av søknaden har det kommet en merknad fra Nordland fylkes fiskarlag. Lokale fiskere bekrefter at det foregår garnfiske av sei i området, men at denne aktiviteten er relativt liten. Etter en total vurdering kan fiskarlaget derfor akseptere anleggets plassering. Saken er forelagt naturressursutvalget og planutvalget som fattet følgende vedtak; - Naturressursutvalget har ingen innvendinger mot planlagte akvakulturanlegg. - Planutvalget har ingen planfaglige merknader til omsøkte lokalitet, Blomsøråsa, for oppdrett av laks og ørret. IV Saksbehandlers innstilling: Formannskapet godkjenner omsøkte plassering av lokalitet for oppdrett av laks og ørret, Blomsøråsa. Dette begrunnes med at lokaliteten ikke vil komme i konflikt med ulike særlovsinteresser i området, og videre er å anse som et positivt næringstiltak. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: John Mardal Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Bjørn Frammarsvik Sektorleder Børge Toft Administrasjonssjef Side 3 av 10

4 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 75/09 Formannskapet Saksbehandler: Trine Aae Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1300 Arkivnr.: F30 &73 SAK: BOSETTING ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER 2009 I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Daværende administrasjonssjef Edith Holand oppnevnte 28. august en arbeidsgruppe bestående av fagpersonell for behandling av forespørsel fra IMDI Nord, vedrørende bosetting av 10 enslige mindreårige flyktninger. Arbeidsgruppa har hat ett møte, i tillegg ble det invitert til et informasjonsmøte med IMDI og Husbanken, der administrativ og politisk ledelse, samt representanter fra Alstahaug kommunale flyktningemottak og Søvik Barne- og omsorgssenter var tilstede. Tiden har vært brukt til å innhente og sortere informasjon fra ulike organer som har kompetanse på området, blant andre BUFETAT region øst. Bakgrunnen for IMDISs henvendelse til Alstahaug kommune er at mer enn 800 enslige mindreårige i 2009 og 1600 i 2010 har fått innvilget sin oppholdstillatelse og venter på bosetting i kommunene. Som et stimuleringstiltak er det i 2009 innvilget et ekstratilskudd til bosettingskommunene per bosatte barn pålydende NOK, som ikke videreføres i Selv om ansvaret for enslige mindreårige flyktninger under 16 år ligger hos BUFETAT, etterspør IMDI bosettingsmulighet også for denne gruppen. Kommunen skal i samarbeid med IMDI vurdere mulighetene til individuelt tilpasset bosetting i hvert enkelt tilfelle. Gruppens holdning er at dersom Alstahaug kommune ønsker å bosette enslige mindreårige flyktninger, skal disse barna i utgangspunktet ha et likeverdig tilbud og rettigheter på lik linje med norske barn. For å ivareta og kvalitetssikre dette, er det gruppas vurdering at dette ivaretas best ved at bosetting bør skje gjennom individuelle vedtak av barnevernsloven, uavhengig av barnets alder ved plassering. Ved å organisere bosetting gjennom 4

5 Sak 75/09 barnevernsvedtak, vil dette utløse ytterligere refusjoner gjennom BUFETAT. Det er derfor ikke trolig at en slik organisering vil øke kommunens utgifter til barnevernstiltak. Alstahaug kommune har vedtatt å inngå i et interkommunalt barnevernssamarbeid etter vertskommuneprinsippet, fom , der vertskommunen er Leirfjord kommune. Ettersom IMDIs forespørsel er rettet til Alstahaug kommune som enhet, ser man det som nødvendig å holde organiseringen av eventuell bosetning avskilt fra dette interkommunale samarbeidet. Arbeidsgruppen har sett på flere typer bosettingsalternativer: 1) Bofellesskap 2) Forsterket hybel 3) Fosterhjemsplassering 4) Institusjonsplassering På det nåværende tidspunkt har kommunen ingen boliger tilgjengelig for bofellesskapsløsningen. Alstahaug kommunen har generelt få kommunale boliger. Imidlertid foreligger det gunstige tilskuddsordninger via husbanken som kan være med å finansiere eventuelle boligkjøp eller byggeprosjekter. For alternativene forsterket hybel og fosterhjemsplassering vil det være en forutsetning at det jobbes aktivt med rekruttering og godkjenning av familier etter barnevernsloven administrativt. Det er en kjensgjerning at fosterhjemstjenesten under BUFETAT har liten kapasitet i forhold til etterspørsel når det gjelder fosterhjem generelt. Institusjonsplassering har gruppen ikke gått videre inn på, da dette ikke vil være aktuelt for Alstahaug kommune pga omfang og kostnader. Uavhengig av utgangspunkt, aldersgruppe og boform vil bosetting av enslige mindreårige flyktninger kreve en viss minimumsbemanning som må vurderes individuelt i hver sak. Det er derfor vanskelig å gi noen klar generell anbefaling på antall miljøarbeidere som kreves. Det anbefales imidlertid at det er en klar ansvarsplassering i administrasjonen, og gjerne organisert i en egen enhet. Dette baseres på at kommunen har liten erfaring vedrørende bosetting av mindreårige etter barnevernsvedtak. Arbeidsgruppen har drøftet eventuelle kommunale merkostnader ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Her er konklusjonen at dette ikke kan vurderes på generelt grunnlag, men vil utløses av det enkelte individs behov og rettigheter. Basert på andre kommuners erfaringer, vil kommunen ikke lide økonomisk overlast ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune bosetter inntil 10 enslige mindreårige flyktninger i Administrasjonssjef gis fullmakt til å iverksette nødvendige bosettingstiltak, herunder ansette personell, innenfor de økonomiske rammer som IMDI stiller til kommunens disposisjon. Bosettingen skal skje etter lov om barnevern. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Trine Aae Sektorleder barnevern Side 5 av 10

6 Sak 75/09 Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 10

7 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 76/09 Formannskapet Saksbehandler: Nina Haraldsø Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1766 Arkivnr.: F30 SAK: ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2010 I Saksdokumenter (vedlagt): Brev av Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 fra IMDi II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev av anmodet Alstahaug kommune om å bosette 40 personer i Imdi anmoder kommunen om å bosette 10 enslige mindreårige flyktninger i 2010, som en del av det totale antallet på 40 personer. Sak om bosetting av enslige mindreårige vil bli framlagt som egen sak for Formannskapet. Alstahaug kommunestyre vedtok at kommunen i perioden skal bosette 80 personer, i tillegg kommer eventuelle familiegjenforeninger. Dette innebærer en bosetting på 20 personer pr. år. Hvis IMDis forespørsel skal imøtekommes, vil det være naturlig å justere antallet bosettinger i fireårsperioden til 90 personer. Bakgrunnen for IMDis anmodning er at Nasjonalt utvalg har vurdert bosettingsbehovet for 2010 til å være på over flyktninger. Det vurderte behovet er basert på antallet personer som oppholder seg i mottak og som har, eller er ventet å få, oppholdstillatelse på bakgrunn om søknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta mot. Det har aldri tidligere vært et så stort bosettingsbehov. De fleste som vil ha behov for bosetting i 2010 kommer fra Eritrea, Afghanistan, de palestinske områdene og Somalia. I motsetning til tidligere år, da det store flertallet av dem som skulle bosettes var i familier, er nå over halvparten av dem som skal bosettes enslige. Menn utgjør flertallet av de enslige. For at det skal være mulig å finne boliger og være økonomisk bærekraftig å bosette enslige har mange kommuner det siste året, også Alstahaug, valgt bokollektiv som bosettingsalternativ for enslige. 7

8 Sak 76/09 I forslag til statsbudsjett for 2010 er integreringstilskuddet foreslått økt i forhold til Bosettingsår Integreringstilskudd 2009 Integreringstilskudd 2010 År (voksne) (voksne) (barn) (barn) År År År År Sum voksne Sum barn Regjeringen foreslår å betale ut tilskuddet for opplæring i norsk og samfunskunnskap over tre år, i stedet for fem år som er tilfellet i dag. Det viser seg at de fleste deltagerne gjennomfører sin opplæring i løpet av de tre første årene, og at det er disse årene kommunene trenger pengene. Det totale tilskuddet for opplæring i norsk og samfunnskunnskap er foreslått økt i 2010 til 1,7 milliarder kroner, en økning fra 1,55 milliarder i saldert budsjett for Størrelsen på et netto overskudd for kommunen av bosettingen for 2010 vil avhenge av flere faktorer, blant annet hvorvidt de fleste er enslige eller familier, og utviklingen på boligmarkedet. Det koster kommunen mer å bosette enslige enn familier. En enslig over 25 år har rett til kr pr år i introduksjonsstønad de to første årene og i tillegg kommer utgifter til etablering. Dette innebærer et mye lavere netto overskudd enn ved bosetting av familier. IMDi foreslår i sin anmodning om en bosetting på en fjerdedel pr. kvartal. Flyktningekontoret har over mange år stort sett bosatt halvparten på våren og resten i løpet av høsten. Unntaket har vært familier som bosettes uansett tidspunkt på året. Det er flere årsaker til denne inndelingen av bosetting. Introduksjonsloven slår fast at en nybosatt flyktning har rett til introduksjonsprogram senest tre måneder etter bosetting. Fra bosetting til at flyktningen starter sitt program er det et omfattende arbeid i forhold til opplæring og kartlegging av den enkelte. Den enkelte flyktning har rett til et individuelt tilpasset program som skal være heldags- og helårig. Det har blitt innarbeidet en rutine slik at første pulje med bosetting er klar til oppstart på skolen og helst i praksis i august, og andre pulje er klar til oppstart til skole og praksis i januar året etter. Dette er med på å gjøre bosettingen mest mulig smidig og oversiktlig for flyktningene, flyktningekontoret, voksenopplæringen og hjelpeapparatet ellers. De fleste flyktninger har stort behov for oppfølging de første seks måneder etter bosetting i forhold til praktiske spørsmål og samfunnsinformasjon. Når dette behovet er ivaretatt starter forberedelsene til ny bosetting. Videre er det ved årsslutt aldri noen boliger tilgjengelig for snarlig bosetting og det er vanskelig å forutse når dette løser seg. Ofte er det slik at de flyktningene som er ferdige i sitt introduksjonsprogram, og som ønsker å etablere seg andre steder i landet, flytter enten rett før eller rett etter at skolen er slutt på våren og dermed frigjør noen boliger for nybosetting. Den største massen av de som ønsker å bosette seg i Alstahaug kommune er single mennesker. Det er mer kostandseffektivt å bosette disse slik som skissert ovenfor. Det har vært og er svært vanskelig å finne egnede boliger til akseptable leiepriser i kommunen både for enslige og for familier. Det ble i 2009 videreformidlet 2 små kommunale leiligheter av Side 8 av 10

9 Sak 76/09 flyktningekontoret. Behovet for flere kommunale boliger og oppgradering av eksisterende boliger er meldt inn til leder for bygg- og eiendomsseksjonen. Største del av bosettingen i 2009 har skjedd gjennom det private leiemarkedet til høy leie. Det private leiemarkedet setter store krav til flyktningene og flyktningekontoret i forhold til ivaretakelse av leiligheter. De reserverer seg ofte mot enkelte grupperinger med bakgrunn i tidligere erfaringer hvor blant annet røkelseslukt ikke lot seg fjerne fra boligen etter utflytting. Behovet for boliger er svært stort i kommunen, også for andre enn bare flyktningene. Flyktningekontoret får stadige henvendelser fra mennesker som trenger bolig. Flyktningekontoret har i samarbeid med IMDi gjort et forsøk i 2009 med å etablere bofellesskap for enslige med opp til 5 beboere. Det har så langt fungert godt for alle parter. Beboerne opplever at de har et fellesskap og lavere husleie. For kommunen har det gjennom etablering av bofellesskap vært mulig å bosette det antall flyktninger vedtatt av kommunestyret til en akseptabel etableringskostnad. Flyktningekontorets kapasitet er tilpasset en bosetting på 20 personer per år, pluss familiegjenforening. Kontoret har tre stillingshjemler, hvorav 2 ½ er besatt i dag. Sykemeldingsprosenten for flyktningekontoret er svært høy. Det har i store deler av siste året av de faste stillingene bare vært en person stabilt på arbeid. På grunn av denne uheldige situasjonen har flyktningekonsulenten sett seg nødt til å leie inn ekstrahjelp i form av en miljøarbeider. Miljøarbeider Alf Johnny Karlsen har vært og er til uvurderlig hjelp for flyktningekontoret, ikke minst på grunn av behovet for praktisk bistand med hensyn til praktisk bosetting, boveiledning, kontakt med utleiere av boliger og annet. Den fremtidige bemanningen av flyktningekontoret er uavklart. Det er uavklart om voksenopplæringen har kapasitet til å gi et tilfredsstillende tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap med hensyn til en økning i antall bosatte flyktninger. Det har i løpet av 2009 vist seg vanskelig å gi deltagerne i introduksjonsprogrammet et tilfredsstillende tilbud vedrørende antall skoletimer i uken og språkpraksis. Kommunen er forpliktet til å gi deltagerne i programmet et meningsfylt tilbud som skal utgjøre 37,5 timer i uken. For å lette voksenopplæringens oppgaver har flyktningekontoret kjøpt praksis plasser til de med ekstra behov, blant annet hos Natalias systue. Miljøarbeider ved flyktningekontoret har også hver dag utenom fredag ansvaret for 5 av de mannlige flyktningene med dårligst språk i praksis hos seg på bilen til flyktningekontoret. De lærer gjennom utadrettet, praktisk arbeid sammen med miljøarbeider også norsk. Erfaringen med denne typen praksis viser seg å ha stor nytte og er svært populær blant flyktningene. Når flyktningene som har hatt ekstra behov over tid har vist framgang i sin norsk er det meningen at de skal videre i ordinær praksis formidlet av voksenopplæringen. Dette har vist seg vanslig å få til på grunn av manglene på praksisplasser. Det er til det beste for alle at det er en jevn rullering på flyktningekontorets praksisplasser slik at alle som har ekstra behov kommer fortere ut i ordinær praksis. Flyktningekontoret har fra gått over i NAV, erfaringen med hensyn til dette er enda for tidlig å si stort om ut over at det merkes på kapasiteten at det ligger et krav om deltagelse opplæringen og omstillingen i forhold til ny organisering. IV Saksbehandlers innstilling: Side 9 av 10

10 Sak 76/09 Alstahaug kommune kan ikke imøtekomme IMDis anmodning om å bosette 30 personer i Kommunen bosetter 20 personer i 2010 som tidligere vedtatt av kommunestyret. Familiegjenforente kommer i tillegg. Kommunen imøtekommer ikke IMDis anmodning om fast bosetting på en fjerdedel pr. kvartal. Ved endringer med hensyn til stabil bemanning på flyktningekontoret, tilgang på ledige boliger og flere praksisplasser bør kommunen stille seg positiv til en økt bosetting i Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres Sandnessjøen den Nina Haraldsø Veileder NAV Alstahaug Børge Toft Administrasjonssjef Side 10 av 10