NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

Transkript

1 NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Kristin Dahlen Roar Brenden

2 Krav til datakvalitet Hva brukes pasientdataene til og hvordan kan de bli gode nok?

3 Eksempel på god/ dårlig datakvalitet MEDISIN OG VITENSKAP Originalartikkel Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: Paracetamolforgiftninger i Norge Feilkoding av diagnoser og dårlig datakvalitet generelt opptrer i diagnosestatistikken fra norske sykehus, og dette materialet akkumuleres ved Norsk pasientregister. Vi har grunn til å tro at det foreligger en underrapportering av «ulønnsomme» forgiftningsdiagnoser. Etter innføringen av DRG-systemet og ICD-10 i 1999 med uspesifisert koding av legemiddelforgiftninger er ingen dødsfall med paracetamol fanget opp via Norsk pasientregister. Av de 59 registrerte dødsfallene forårsaket av analgetika i kunne bare 11 som skyldtes paracetamol bekreftes etter innhenting av anonymiserte epikriser. Vi har imidlertid kjennskap til at to pasienter døde av paracetamolforgiftning i Rikshospitalet i 1999 mens de stod på venteliste for levertransplantasjon (K. Bjøro, personlig meddelelse). De 11 paracetamoldødsfallene i tiårsperioden er således å oppfatte som minimumstall. Vi etterlyser en mer spesifikk klassifisering av legemiddelforgiftninger i ICD-systemet. Sammen med en økt kvalitetssikring av kodingen ville dette forbedret vårt faktagrunnlag om forgiftninger i Norge.

4 Eksempel på god / dårlig datakvalitet Saksfremlegg Psykiatrisk klinikk Styret for Sykehuset Buskerud HF Orientering om endringsarbeide ved psykiatrisk klinikk Saksgang: behandles av styret for Pågående omstillings- og utviklingstiltak 14. Infomedix psykiatri kvalitetssikring av virksomhetsdata Kvaliteten på virksomhetsdataene i Infomedix Psykiatri har vært for dårlig. Målet er å få bedre kvalitet på inndata samt å skape interesse og kultur på enhetene for bruk av elektronisk verktøy i pasientbehandlingen. Det er nå etablert et gjennomgående internkontrollsystem i klinikken som skal kvalitetsikre dataene ukentlig. Bedret datakvalitet og pålitelige rapporter vil på sikt gi bedre pasientbehandling og bedre virksomhetsstyring.

5 Eksempel på god / dårlig datakvalitet

6 Helse nøkkeltall pr 2 tert 2008 (NPR) I somatiske sykehus Ca sykehusopphold (inkl dagkir og dagbehandling) Ca liggedager Ca polikliniske konsultasjoner Ca stod på venteliste (pr )

7 Kilde: SSB

8 Og dette ventet vi på.. p Ant ventende pr Patologi 3 Terapeutisk onkologi og radioterapi 804 Radiologi 55 Nukleærmedisin 54 Medisinsk genetikk 1866 Immunologi og transfusjonsmedisin 8 Medisinsk mikrobiologi 0 Klinisk kjemi 2 Klinisk farmakologi 2 Geriatri 782 Transplantasjon, utredning og kirurgi 47 Yrkes- og arbeidsmedisin 494 Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Klinisk nevrofysiologi 3624 Nevrologi Hud og veneriske sykdommer 4752 Fysikalsk medisin og rehabilitering 5443 Barnesykdommer 6472 Anestesiologi Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Ant ventende Revmatiske sykdommer 8699 Nyresykdommer 818 Lungesykdommer 6174 Infeksjonssykdommer 667 Hjertesykdommer Fordøyelsessykdommer Endokrinologi 4016 Blodsykdommer 833 Generell indremedisin 1600 Nevrokirurgi 1452 Plastikk-kirurgi 4740 Kjevekirurgi og munnhulesykdom 5274 Urologi Thoraxkirurgi (inklusiv hjertekirurgi) 324 Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurg Karkirurgi 4140 Gastroenterologisk kirurgi 8476 Barnekirurgi (<15) 797 Generell kirurgi

9 Kvalitetskontroll - ansvar De regionale helseforetakene må selv ta ansvar for at egne helseforetak foretar nødvendig kvalitetskontroll av data og overholder frister for innsending av data De regonale helseforetakene er ansvarlig for at retningslinjer og regelverk for ordningen følges Sykehusene skal kvalitetskontrollere pasientdataene før innrapportering og overholde frister for innsending av av data til NPR

10 Hva brukes dataene til? Statistikk Dataene benyttes til forskning Styringsdata i helsesektoren Utbetalinger gjennom ISF-ordningen

11 Innsatsstyrt finansiering (ISF) Innsatsstyrt finansiering (ISF) Innført i 1997 for døgn og dagbehandling Fom 2008 også for somatisk poliklinisk aktivitet Basert på registrert aktivitet ISF refusjon er basert på DRG Refusjon for ett DRG poeng i døgn/dag = ,- og poliklinikk = 1 066,- ISF andelen 40% av full refusjon er hhv ,- og 426,- ISF refusjonen utbetales til RHFene RHFene har selvstendig ansvar for å benytte midlene til å finansiere egne helseforetak

12 Hvor kommer dataene fra?

13 Rapportering av data Sykehusene rapporterer hvert tertial til SHdir v/ NPR NPR foretar bearbeiding, kvalitetskontroll og DRG-gruppering av dataene, samt rapportering tilbake til sykehuset om kvalitet i dataene. De regionale helseforetakene får hvert tertial informasjon om aktivitetstall, og om forhold av økonomisk karakter i datagrunnlaget. Helse og omsorgsdepartementet foretar a konto utbetalinger hver måned basert på forventet ISF refusjon for driftsåret.

14 DRG - Diagnose Relaterte Grupper Registrerte administrative og medisinske data kjønn alder alder i dager utskrivningsstatus ligge- Diagnose Prosedyre dager diagnose kode prosedyre kode DRG DRG I210 Gruppering 140 I S720 NFJ P N Ingen ekstra registrering på grunn av DRG, MEN feil koder => feil DRG!!

15 Problemstillinger og konsekvenser Andel DRG 390 og 391 fordelt på pasientens bostedsfylke Andel i prosent Hele landet Pasientens bostedsfylke

16 Problemstillinger og konsekvenser J22 som hoveddiagnose i rate per totalt Bostedsfylker

17 Bedre kvalitet på medisinsk koding Rapporter fra Riksrevisjonen, Statens helsetilsyn og Avregningsutvalget konkluderer med at kvaliteten på medisinsk koding må bli bedre... i tillegg ser vi ved analyser det som må skyldes store forskjeller i medisinsk koding mellom sykehus.

18 Bedre kvalitet på medisinsk koding Andel i DRG for friske nyfødte vs nyfødte over 2500 gram med annet signifikant problem (DRG 390 og 391). Data fra 2004 og % 100 % 90 % 90 % Andel i DRG 390 og 391 av alle i nyfødt DRGer (HDG 15) 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Andel i DRG 390 og 391 av alle i nyfødt DRGer (HDG 15) 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 10 % 0 % Landet 0 % Landet Pasientfylke Pasientens bostedsfylke

19 Indikasjon på at kodepraksis påvirkes av økonomiske insentiv Keisersnitt innen en virksomhet i perioden 1998 til Endring i bruk av tilleggskoder som indikerer komplikasjoner eller komorbiditet Med tilleggskoder Uten tilleggskoder

20 Sentrale forutsetninger for god datakvalitet knyttet til medisinsk innhold Medisinsk koding gjøres enhetlig på tvers av virksomhetene Medisinsk koding gjøres etter faglige standarder og ikke ut fra mål om høyest mulig ISF refusjon Kontinuerlig og systematisk arbeide nødvendig

21 Samarbeidsprosjektet for bedre kvalitet på medisinsk koding Startet desember 2006 Arbeidsgruppe og 4 spesialgrupper (Opplæring, kvalitetsindikatorer, internkontroll, avtalespesialister) Representanter fra RHF, KITH og Helsedirektoratet Rapport fra dette arbeidet der det fremmes konkrete tiltak for å oppnå bedre kvalitet i medisinsk koding i spesialisthelsetjenesten i sept 2008.

22 Samarbeidsprosjektet for bedre kvalitet på medisinsk koding Premisser (forutsetninger): Helsedirektoratet Ansvar for forvaltningen av medisinske kodeverk Overordnet ansvar for å sette standard og gi retningslinjer De regionale helseforetakene og de utøvende virksomhetene Ansvar for tilfredsstillende kvalitet på medisinsk koding Opplæring og kontroll Statens helsetilsyn og Riksrevisjonen Tilsyn med at helseforetakene koder i samsvar med krav Avregningsutvalget Oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet Gir råd knyttet til utbetalingsgrunnlaget for ISF, herunder koding

23 Samarbeidsprosjektet for bedre kvalitet på medisinsk koding Anbefalinger fra arbeidsgruppen: Grunnopplæring i medisinsk koding prioriteres Bør bli obligatorisk for alle som koder i HF (og et krav til spesialister med driftsavtale) E-læringsverktøy i medisinsk koding utvikles gratis og tilgjengelig for bruk i spesialisthelsetjenesten Retningslinjer for koding innenfor spes fagområder publiseres og gjøres kjent videreopplæring?

24 Samarbeidsprosjektet for bedre kvalitet på medisinsk koding Anbefalinger fra arbeidsgruppen forts: Internkontroll av koding og prosesser rundt dette styrkes i HF Kvalitetsindikatorer for å overvåke kodekvaliteten tas i bruk internt i HF/RHF samt på data rapportert til NPR Løpende analyser hos HF/ RHF hos myndighetene bla for å avdekke mangler i kodeverk, og utarbeidelse av nødvendige retningslinjer

25 Samarbeidsprosjektet for bedre kvalitet på medisinsk koding Anbefalinger fra arbeidsgruppen forts: Tiltak for å forbedre retningslinjer for registrering av administrativ informasjon Bedre tilgjengelighet og integrasjon med foretakenes datasystem for

26 Hvilken kvalitet behøver vi? Er det viktig med god datakvalitet? Korrekt primærklassifisering er forutsetningen for: Korrekt beskrivelse av virksomheten Riktig DRG gruppering Riktig refusjon

27 Registrerings- rapporteringskrav sentrale dokumenter / føringer Lov om helsepersonell Forskrift om pasientjournal NPR forskrift Regelverk Innsatsstyrt finansiering ICD-10 NCSP/NCMP Forskrift om utg til poliklinisk legehjelp NPR rapporteringsformat POLK rapporteringsformat Øvrige retningslinjer fra HOD, Helsedir, NAV, KITH

28 Og tilbake igjen til hvor ansvaret ligger. De regionale helseforetakene må selv ta ansvar for at egne helseforetak foretar nødvendig kvalitetskontroll av data og overholder frister for innsending av data De regionale helseforetakene er ansvarlig for at retningslinjer og regelverk for ordningen følges Sykehusene skal kvalitetskontrollere pasientdataene før innrapportering og overholde frister for innsending av av data til NPR

29 Hvordan kan dataene bli gode nok / bedre? Erkjenne ansvar for egen datakvalitet Opplæring Kompetanse Internkontroll Overvåking av kodepraksis gjennom kvalitetsindikatorer Bedre retningslinjer

30 Ja ha, men i praksis da...

31

32 Arbeid med datakvalitet Divisjons- og avdelings ledelse Virksomhetsdata Ekstern støtte og analyse Støttefunksjon Analyse Virksomhetsdata Helse- og adm.personell i avdelingen Helse- og adm.personell i avdelingen Helse- og adm.personell i avdelingen Journaldokumentasjon Medisinsk koding av journaldok

33 Arbeid med datakvalitet

34 Kvalitetsindikatorer kodekvalitet Foreslåtte kvalitetsindikatorer: Antall andre tilstander (bidiagnoser) per innleggelse varierer mellom 0,6 1,4. Andel R-koder som hovedtilstand. Påvist spredning 6,2 11,3 prosent. Andel Z-koder som hovedtilstand varierer mellom 0,6 1,7 prosent mellom sykehusene. Par DRGer andel opphold i DRGen for komorbiditet eller komplikasjoner. Påvist spredning prosent for føde- og gynekologiske avdelinger.

35 Arbeid med datakvalitet

36 Arbeid med datakvalitet

37 En sann historie fra virkeligheten Oslo universitetssykehus, Aker Oppdrag: Kvalitetssikring av datagrunnlaget på NPR melding (XML formatet)

38 Ved oppstart Oppstart: FATALE FEIL ved innrapportering!!! Nok til å ta motet i fra de fleste...

39 Erkjennelse Måtte selv ta ANSVAR for prosessen Manglet kompetanse (trodde man..) Søkte bistand Organisering Den interne organiseringen ble svært viktig Etablerte internt team m/repr fra analyseenhet, DIPS forvaltning, IT-avd Kommunikasjon med NPR og DIPS sentralt

40 Arbeidsmetode Kontrollert NPR melding mot flatfilformat Avgrenset til å se på det som inngår i ISF ordningen Sammenlignet syehusopphold, deretter flere variabler

41 Arbeidsmetode Hyppige kontroller og rettinger av data. Uttrekk Korrigeringer Sammenligne flatfil og xml Analyse av resultat

42 Resultater og erfaringer Få avvik alle kan forklares Avdekket både systemfeil og brukerfeil Økt forståelse for registrering vs rapportering Innført flere kontroller i PAS systemet Avgjørende med tverrfaglig kompetanse!!!! I dialog for å kunne gå over til NPR melding som eneste rapporteringsformat Resultater oppnås når ting settes i system

43

44 Kontaktinformasjon: Medisinsk koding (ICD-10, NCSP, NCMP mv): Henvendelser vedrørende DRG systemet og ISF regelverket: Henvendelser vedrørende takster og egenandeler omfattet av poliklinikkforskriften: HELFOs regionkontor. Informasjon på NAV sine sider: Nyttige lenker: