420 kv ledning Ørskog-Fardal, Seksjon 3: Moskog-Fardal Konsekvensutredning for fagtema biologisk mangfold

Transkript

1 420 kv ledning Ørskog-Fardal, Seksjon 3: Moskog-Fardal Konsekvensutredning for fagtema biologisk mangfold Fjeldstad, H., Grimstad, K. J., Larsen, B. H. & Mork, K kv ledning Ørskog-Fardal. Seksjon 3: Moskog-Fardal. Konsekvensutredning for fagtema biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN

2 420 kv ledning Ørskog-Fardal S E K S J O N 3: MO S K O G -FA R D A L. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G F O R FA G T E M A B I O L O G I S K M A N G F O L D

3 Rapport 2007:4 Utførende institusjon: Finansiert av: Statnett SF Referanse: Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Kontaktperson: Magne Maurset Christian Færø ISBN-nummer: År: 2007 Fjeldstad, H., Grimstad, K. J., Larsen, B. H. & Mork, K kv ledning Ørskog-Fardal. Seksjon 3: Moskog-Fardal. Konsekvensutredning for fagtema biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Referat: Statnett SF planlegger å bygge ny 420 kv kraftledning fra Ørskog transformatorstasjon i Ørskog kommune (Møre og Romsdal fylke) til Fardal transformatorstasjon i Sogndal kommune (Sogn og Fjordane fylke). Ledningen er ca km lang, avhengig av traséalternativ, og den foreslåtte traséen berører tilsammen 20 kommuner og to fylker. Denne rapporten omhandler den sørlige strekningen fra Moskog i Førde kommune til Fardal i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den sørlige strekningen omtales som Seksjon 3. Konsekvensutredningen omfatter fagtema Biologisk mangfold. Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning AS har vært prosjektleder for utredningsarbeidet, som er gjennomført i samarbeid med personell fra Multiconsult AS og Asplan Viak AS. Utredningen vurderer konsekvenser for traséalternativer over delstrekninger og rangerer disse innbyrdes. Konklusjonene dekker dermed det tematiske behovet oppdragsgivers har for å kunne velge alternativ traséføring gjennom seksjonen. 5 emneord: Konsekvensutredning Biologisk mangfold Naturmiljø Planteliv Dyreliv

4 Forord Statnett SF planlegger å bygge ny 420 kv kraftledning fra Ørskog transformatorstasjon i Ørskog kommune (Møre og Romsdal fylke) til Fardal transformatorstasjon i Sogndal kommune (Sogn og Fjordane fylke). Ledningen er ca km lang, avhengig av traséalternativ, og foreslåtte traséforslag berører 20 kommuner og to fylker. Denne rapporten omhandler strekningen fra Fardal til Moskog i Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredningen omfatter fagtema Naturmiljø, der Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Utredning har vært prosjektleder for utredningsarbeidet. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Multiconsult AS der Kjetil Mork har ledet arbeidet og Asplan Viak AS der Arne Heggland har ledet arbeidet. I tillegg har Geir Gaarder, Bjørn Harald Larsen, Karl Johan Grimstad, Rune Solvang og Agnieszka Wyspianska deltatt i rapport/feltarbeidet. Vi takker alle berørte kommuner, fylker og lokale informanter for bidrag til rapporten. Utredningen er utført på oppdrag fra Statnett SF. Prosjektleder hos Statnett har vært Magne Maurset. Christian Færø har vært kontaktperson i Statnett. I denne utgaven av rapporten er sårbare opplysninger om det biologiske mangfoldet anonymisert i teksten og på registreringskartene. Enkelte lokaliteter er derfor utelatt på registreringskartet, men til gjengjeld er det lagt inn et kart over frekvens av rødlistearter som gir en antydning om hvor konfliktene ligger. En annen utgave av rapporten som er unntatt offentlighet og som innholder sårbare opplysninger, er levert oppdragsgiver til intern bruk. Oslo, 15/ AsplanViak AS Multiconsult AS Helge Fjeldstad Arne Heggland Kjetil Mork

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE RETNINGSLINJER UTREDNINGSPROGRAM TILLEMPNINGER AV METODE REGISTRERINGER Hovedmiljøer/områder Influensområde Eksisterende informasjon Feltregistreringer Omtalen av naturmiljøet KONSEKVENVURDERINGER Vurdering av verdi VURDERING AV OMFANG (PÅVIRKNING) KONSEKVENSVURDERING SAMMENSTILLING AV KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK KRAFTLINJER OG FLORA/FAUNAPROBLEMATIKK Kraftlinjer og flora Kraftlinjer og fugl Kraftlinjer og hjortedyr REGISTRERINGER NATURMILJØET I UTREDNINGSOMRÅDET Generelle naturforhold Geologien i undersøkelsesområdet Artsmangfold i undersøkelsesområdet VERNETE OG PLANLAGTE VERNEOMRÅDER I UTREDNINGSOMRÅDET Vassdragsvern Landskapsvernområder Naturreservater VILLREINOMRÅDER I UTREDNINGSOMRÅDET VURDERING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS MOSKOG-STØLSDALEN Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvens STØLSDALEN - ESE Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvens ESE KLUKGJELET Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvens KLUKGJELET FARDAL Beskrivelse og verdivurdering... 50

6 5.4.2 Omfang og konsekvens VURDERING AV KONSEKVENSER FOR VERNEOMRÅDER SAMLET KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER AVBØTENDE TILTAK Generelle tiltak Spesielle tiltak seksjon OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER VEDLEGG 1: LOKALITETSBESKRIVELSER VEDLEGG 2: REGISTRERINGSKART VEDLEGG 3: RANGERING AV HOVEDALTERNATIV, SEKSJON

7 Sammendrag Innledning Statnett SF har planlagt en ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog i Møre og Romsdal fylke og Fardal i Sogndal kommune, Sogn- og Fjordane fylke. Miljøfaglig Utredning AS har i samarbeid med Multiconsult AS og AsplanViak AS utredet konsekvensene på tema biologisk mangfold. Strekningen mellom Ørskog og Fardal er delt inn i tre seksjoner. Ørskog-Leivdal, Leivdal-Moskog og Moskog-Fardal. Denne rapporten dekker seksjon 3 Moskog-Fardal. Det er innhentet informasjon om biologisk mangfold i berørte kommuner og fylke samt lokale kontakter. I tillegg er det utført feltarbeid høsten Datagrunnlaget for naturtyper vurderes som godt etter gjennomført feltarbeid, mens det for vilt er mangelfullt særlig med hensyn på rovfugl som er spesielt utsatt for kollisjoner med kraftlinjer, men også i noen grad for vannfugl. Naturgrunnlag Fra Moskog til Fardal er det store forskjeller i klima, berggrunn og vegetasjon langs linjetrasealternativene. I tillegg utgjør topografien en et variabelt element. Berggrunnen er gjennomgående fattigere i nordvest enn i sørøst der det kommer inn bånd med fyllitt. I Sunnfjord er klimaet fuktig og humid, mens dette endres over mot Sognefjorden der det blir gradvis mer kontinentalt med lavere årsnedbør og varmere somrer. På vegetasjonen gir dette seg utslag i sparsomt innslag av edellauvskog og varmekjære arter i Sunnfjord, mens dette elementet blir betydelig sterkere i fjordliene til Sognefjorden. Registreringer Det er registrert en rekke hekkeplasser for kongeørn og hønsehauk innenfor undersøkelsesområdet. Kunnskapen om hekkelokaliteter for hubro er mangelfull, og bare to lokaliteter er kjent. I de lauvrike fjordliene og i sørvendte lier langs de store vassdragene er det kartlagt mange hekkeplasser/leveområder for rødlisteartene hvitryggspett, gråspett og dvergspett. Hvitryggspett går også inn i eldre furuskog med noe ospeinnslag. I furuskogsområdene er det i tilleggregistrert enkelte storfuglleiker, samt noen spillplasser for orrfugl. I fjordliene og dalene er det gode bestander av hjort og rådyr. Fjellområdet mellom Gaularvassdraget og Jølstravassdraget har en liten villreinstamme I alt 52 lokaliteter er registrert i eller i nærheten av trasèen innenfor seksjonen. Om lag halvparten av disse er viltlokaliteter. Av naturtyper er det hovedsakelig registrert edellauvskog, gammel barskog, myr og kulturlandskapslokaliteter. Flest edellauvlauvskogslokaliteter som kommer i berøring med trasèen er registrert i sør i tilknytning til Sognefjorden. For andre naturtyper fordeler dette seg jevnt mellom kommune. Av rødlistede karplanter, moser og lav er det relativt få funn fra kommunene, mens det påfallende flere funn av sopp fra Leik- Rapport 2007:4 7

8 anger og Sogndal enn fra de andre kommunene i undersøkelsesområdet. De fleste funnene er utenfor influensområdet til kraftlinjetrasèen. De største konfliktene er knyttet til forekomster av fugl og da spesielt kollisjonsfare for rovfugl og vannfugl. For naturtyper vil hogging av skog i verdisatte skogslokaliteter som edellauvskog, gammel lauvskog og barskog i forbindelse med etablering av linje være mest negativt. Mindre konflikter er knyttet til etablering av master og kjøring i forbindelse med anleggsarbeidet. Konklusjon På strekningen Moskog-Stølsdalen vurderes vestre alternativ med strekningen 1.24 som det mest konfliktfylte. Linja passerer fjellområdet Sandegga i ny trasè, noe som vil være negativt for villreinen i området. I tillegg krysses verdifulle viltområder både sør for Åsenvatnet og området på begge sider av Viksdalsvatnet. Usikkerhet knyttet til om det er flere verdifulle viltlokaliteter gjør at vi ikke anbefaler dette alternativet. På den østre strekningen vil alternativene 1.0 være noe mer konfliktfylte enn de andre grunnet ny trasè nord for Sandegga og nærføring til funksjonsområde for rødlisteart ved Slettheia. På strekningen Stølsdalen-Ese er det små nyanser mellom alternativene. Hovedkonflikten her er nærføring til funksjonsområde for rødlisteart ved Gautingdalskloven selv om det er parallellføring med eksisterende 132 kv linje. Vurderingene er noe usikre for vilttema i dette området pga. mangelfullt grunnlagsmateriale på viltsiden. På strekningen Ese-Klukgjelet er det registrert flere edellauvlauvskogsområder, men linja blir i stor grad liggende over disse. Hovedkonflikten blir i forholdet til rødlisteart; i området nord for Hella. Her går også begge trasealternativene gjennom en gammel furuskog. Parallellføring med dagens linje anbefales også i dette området, mens alternativene som krysser fjorden lengst nord kommer dårligst ut. På strekningen Klukgjelet-Fardal følger linja i hovedsak eksisterende trasèer bortsett fra alternativet på sørsiden av Skriki. Vi vurderer de indre (nordre) alternativene som minst konfliktfylte da de er lengst unna de viltrike fjordliene. Foruten store arealer med edellauvlauvskog finnes en rekke lokaliteter for rovfugl og spetter i lisida. Nyetablering av trasè sør for Skriki vurderer vi som en dårligere løsning av parallellføring med de eksisterende linjene. Rapport 2007:4 8

9 Tabell 0-1 Konsekvensvurdering av alternativene på strekningen Moskog - Fardal Trasèalternativ Rangering Verdi Effekt/ Omfang Moskog - Stølsdalen Konsekvens Kommentar Middels verdi Middels negativt Middels negativ Middels verdi Litemiddels Liten-middels neg For en stor del parallellføring av eksisterende linje samt skånsom ved passering av hekkelokalitet for kongeørn Middelsstor verdi Middelsstort Middels negativ Middels verdi Middels negativt Middels negativ Middelsstor verdi Middelsstort Middels-stor Berører flere områder med rovfugl samt nyetablering av linje gjennom villreinområde. Stølsvatnet Ese Litenmiddels verdi Middels negativt Liten-middels Litenmiddels verdi Middels negativt Middels negativ Passering av naturbeitemark i tillegg til hekkeplass for kongeørn marginalt dårligere enn alt 1.0 Ese Klukgjelet Middelsstor verdi Middels negativt Middels negativ Parallellføring vurderes som beste løsning Middelsstor verdi Middelsstort Middels-stor Middelsstor verdi Stort negativt Stor negativ Noe mer nyetablering av linje enn foregående alternativ Klukgjelet Fardal Middels verdi Middels negativt Liten-middels Nærføring til rike naturtypelokaliteter og viltområder i fjordlia samt nyetablering av linje sør for Skriki gjør denne trasèen mest konfliktfylt Middels Lite- Liten-middels Rapport 2007:4 9

10 verdi middels Middels verdi Litenmiddels Liten-middels Middels verdi Lite negativt Liten negativ Parallellføring av eksisterende linjer i de minst konfliktfylte indre deler Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er foreslått avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser langs store deler av strekningen. De avbøtende tiltakene omfatter særlig merking av linjer på de mest konfliktfylte strekningene, mens supplerende undersøkelser foreslås spesielt av hekkende rovfugl og vannfugl, for å kunne gi mer presise anbefalinger på trasejusteringer, masteplasseringer og andre avbøtende tiltak. Rapport 2007:4 10

11 1 Innledning Tiltaket Statnett SF planlegger å bygge en ny 420 kv kraftledning mellom Ørskog transformatorstasjon i Ørskog kommune (Møre og Romsdal fylke) og Fardal transformatorstasjon i Sogndal kommune (Sogn og Fjordane fylke). Ledningen er km lang, avhengig av traséalternativ, og de traséforslagene berører tilsammen 20 kommuner og to fylker. Denne rapporten omhandler strekningen fra Moskog i Førde kommune til Fardal i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke (Seksjon 3), og berører kommunene Sogndal, Leikanger, Balestrand, Høyanger, Gaular og Førde. Bakgrunn Bakgrunnen for tiltaket er at kraftsituasjonen i Norge som helhet har utviklet seg mot et stadig større kraftunderskudd i år med normal eller lite nedbør. Midt- Norge, og spesielt Møre og Romsdal fylke, er den delen av landet som har det største underskuddet av kraft i dag. Etableringen av LNG-fabrikken Ormen Lange i Aukra kommune og utvidelsene ved Sunndal Aluminiumsverk i Sunndal kommune er blant årsakene til at kraftunderskuddet vil øke ytterligere i denne regionen i årene framover. Dagens ledningsnett mot Midt-Norge vil ikke kunne håndtere det framtidige kraftforsyningsbehovet på en tilfredsstillende måte. Politiske signaler Det eksisterer politiske signaler som er relevante for dette prosjektet. Av spesiell interesse for tema Naturmiljø er Stortingsmelding nr. 42 om biologisk mangfold (Miljøverndepartementet 2001), utdrag herfra: "Departementene skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomhetene på sitt ansvarsområde, og de skal kartlegge og overvåke biologisk mangfold etter "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold", som det er redegjort nærmere for i kap " "Departementene er i utgangspunktet administrativt og økonomisk ansvarlige for tiltak innen eget ansvarsområde. Dette ansvaret skal nedfelles i all myndighetsutøvelse og omfatte tiltak for bærekraftig bruk og vern, forebygging, restaurering og demping av skadevirkninger på biologisk mangfold i forbindelse med utøvelse av virksomheter under departementenes ansvarsområder. Målet er at hvert departement ivaretar dette." Konsekvensutredningen Denne tematiske konsekvensutredningen skal dekke behovene Statnett SF har for å få belyst konsekvensene for biologisk mangfold av den planlagte kraftlinja. Sammen med de andre tematiske konsekvensvurderingene skal utredningen Rapport 2007:4 11

12 også tjene til en best mulig utforming og lokalisering av kraftlinja hvis den vedtas utbygd. I forbindelse med tiltaket er det utarbeidet en forhåndsmelding med et utredningsprogram som har vært på høring (Statnett SF 2006a). Endelig utredningsprogram ble vedtatt av NVE (NVE 2006) og utgjør oppdragets kravspesifikasjon sammen med oppdragsbeskrivelsen fra Statnett SF (Statnett SF 2006b) Rapporten presenterer i grove trekk de tekniske beskrivelsene av tiltaket sammen med en kartillustrasjon av traséalternativene for Seksjon 3 (kapittel 2). I kapittel 3 beskrives den metoden som er lagt til grunn for utredningen. Her er det presisert hvilke tillempninger i presentasjonsform som er gjort gjeldende, og som gjør at framstillingen avviker noe fra det som er vanlig innarbeidet praksis i konsekvensutredninger. Tillempningene skyldes i hovedsak at arealomfanget, lange delstrekninger og et stort antall alternative traséføringer gjorde det nødvendig å komprimere konklusjonene for å forenkle lesbarheten og tydeliggjøre de avgjørende forskjellene. Når det gjelder innsamlingsmetodikk, er det også gjort enkelte tillempninger som i hovedsak skyldes det sene oppstartstidspunktet sammen med oppdragsgivers krav til framdrift. Kunnskapen om enkelte artsgrupper er derfor utelukkende basert på det som allerede finnes beskrevet eller foreligger i form av upublisert kunnskap hos informanter. Kapittel 4 gir en generell beskrivelse av biologisk mangfold innenfor influensområdet for Seksjon 3. Hele seksjonen er inndelt i flere kortere delstrekninger, hvor hver delstrekning opererer med ett eller flere traséalternativ. En beskrivelse av berørte lokaliteter, deres verdi, hvordan lokalitetene berøres og konsekvensenes omfang for de ulike traséalternativene under hver enkelt delstrekning er presentert i kapittel 5. Kapittel 6 inneholder den tekniske utledningen av konsekvensenes betydning for hvert traséalternativ under hver enkelt delstrekning. Konsekvensenes betydning danner grunnlaget for å rangere traséalternativ innenfor de ulike delstrekningene (kapittel 8). Denne rangeringen gjør det mulig å velge traséføring gjennom Seksjon 3 ved å sammenstille resultatet fra denne utredningen med de øvrige tematiske konsekvensutredningene, slik at det kan gjøres en tverrfaglig avveiing og en avveiing mot andre interesser. Bakerst i rapporten (vedlegg 1) finnes en detaljert beskrivelse av de enkeltlokalitetene som er berørt innenfor seksjonen og kart (vedlegg 2) som avgrenser lokalitetene geografisk Rapport 2007:4 12

13 2 Utbyggingsplanene Det planlagte tiltaket med ulike traséalternativer finnes nærmere beskrevet i meldingen for prosjektet av 31. mars 2006 og utredningsprogrammet som ble fastsatt av NVE 3. oktober Denne beskrivelsen gjengir kun et utdrag fra en mottatt prosjektbeskrivelse pr. januar 2007 (Statnett 2007). Prosjektet er delt inn i 3 seksjoner tilpasset mulige transformeringspunkter underveis mellom Ørskog og Fardal. Disse seksjonene er ( Figur 1.1, neste side): Seksjon 1: Ørskog Leivdal Seksjon 2: Leivdal Moskog Seksjon 3: Moskog Fardal På seksjon 1 beskriver planene to hovedløsninger; En vestre hovedløsning via Sykkylven, Ørsta og Volda og en østre gjennom Stranda og Hornindal. På seksjon 2 beskriver planene tre hovedløsninger; En vestre langs kysten, en midtre gjennom Ålfotbreområdet og en østre via Jølster og Gloppen. På seksjon 3 beskriver planene én hovedløsning. Denne forutsetter riving av dagens 132 (300) kv stålmastledning mellom Stølsdalen (Høyanger) og Fardal. Som forutsetninger i planarbeidet gjelder følgende: Dagens 132 (300) kv stålmastledning fra Fardal via Balestrand til Stølsdalen (Høyanger) vil bli revet for å gi plass til ny 420 kv ledning. Dette skyldes problemer med å få frem ytterlige en kraftledning i det rasutsatte fjellområdet vest for Balestrand. Det vil bli bygget en ny 420/132 kv transformatorstasjon nær dagens 132/66 kv stasjon i Moskog vest i Jølster kommune. Det vil bli tilrettelagt for fremtidig transformering i Nordfjord. Foreløpig synes Åskora kraftverk i Ålfoten i Bremanger og Leivdal transformatorstasjon i Eid mest aktuelle. Rapport 2007:4 13

14 Figur 1.1 Utbyggingsplanene for 420 kv ledning mellom Ørskog i Møre og Romsdal fylke og Fardal i Sogn og Fjordane fylke. Rapport 2007:4 14

15 3 Metode 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensanalysen er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1999). Begrepet naturmiljø er i Statens vegvesens Håndbok 140 (2006) definert slik: Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Formålet med utredningen er å beskrive konsekvensene av bygging av ny 420kV kraftlinje på strekningen Moskog i Førde kommune og Fardal i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Utredningen vurderer 14 alternativer. Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006) men ved tillempninger, se kap Utredningsprogram I utredningsprogrammet er følgende retningsgivende for arbeidet med kraftlinjen (Norges Vassdrags- og Energiverk 2006): Biologisk mangfold - naturtyper, fauna og vegetasjon Naturtyper, flora og vegetasjon Naturtyper i eller nær traséene som er viktige for det biologiske mangfoldet skal beskrives. Dersom verdifulle naturtyper berøres, skal omfanget av inngrepet beskrives og det skal gjøres en vurdering av antatte konsekvenser. Det skal gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter kan påvirkes av tiltaket. Det skal kort redegjøres for hvordan eventuelle negative virkninger kan unngås ved traséjustering osv. Fremgangsmåte: Rapport 2007:4 15

16 Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås og eventuelt suppleres med feltbefaring, og kontakt med lokale og regionale myndigheter. Fugl Det skal gis en kort beskrivelse av fuglefaunaen i planområdet Det skal gis en oversikt over sjeldne, sårbare eller truede arter i området, samt deres biotoper og kjente trekkveier. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke disse artene gjennom forstyrrelser, kollisjoner og redusert/forringet leveområde. Vurderingen skal gjøres både for anleggs- og driftsfase. Mulige avbøtende tiltak som kan redusere konflikter mellom tiltaket og fugl skal vurderes. Det skal pekes på områder hvor det antas at effekten av avbøtende tiltak kan være spesielt stor. Fremgangsmåte: Utredningene skal gjøres ved bruk av eksisterende informasjon og eventuelt feltbefaring, samt kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfase. Annen terrestrisk fauna Det skal gis en oversikt over truede eller sårbare arter som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket på land. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på vilt i området (redusert beiteareal, barrierevirkning for trekkveier, skremsel/forstyrrelse, økt ferdsel med mer). Det skal spesielt fokuseres på mulige konsekvenser for villreinstammene i området. Funksjonsområder skal beskrives og eventuelle konflikter i forhold til videre forvaltning av villreinen skal omtales. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og berørt fauna skal beskrives. Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon, eventuelt feltbefaring og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner. Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfase. I tillegg skal denne utredningen vurdere punkt 2 under avsnitt 12 i utredningsprogrammet: Tiltakets eventuelle konsekvenser for områder som er vernet eller planlagt vernet etter naturvernloven og/eller plan- og bygningsloven, vernede vassdrag og verdensarvområdet "Vestnorsk fjordlandskap" skal beskrives. Det skal vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneformålet. Rapport 2007:4 16

17 3.3 Tillempninger av metode Gjennomføringstidspunkt og utredningsperiodens varighet har medført flere utfordringer, og det har derfor vært nødvendig med visse tillempninger for å få sluttført prosjektet under de gitte forutsetningene. Som en følge av dette har vi gjort flere tillempinger av undersøkelsesmetode, noe som i praksis har innebåret forenklinger ut over det som er normalt ved de fleste typer konsekvensutredninger. For deltema flora har vi nedprioritert områder som ikke er skogdekt, siden disse områdene erfaringsmessig er lite sårbare overfor kraftlinjer. Det har ikke vært lagt opp til systematisk botanisk feltkartlegging i områder over skoggrensen, i vann og på dyrka mark. Unntaket har vært der vi ut fra kilder får indikasjoner på spesielt sårbare og samtidig verdifulle områder. Steder hvor ledningen går i høyt luftspenn og hvor vi kan anta at det ikke blir inngrep på bakkenivå er også nedprioritert. Over flere lange strekninger vil den planlagte linja parallellføres med eksisterende kraftlinje. På deltema fauna vil sårbarheten for slik parallellføring vanligvis være mindre enn andre steder (se også kapittel om fuglers sårbarhet overfor kraftlinjer), og vi har derfor valgt å behandle slike strekninger enklere enn for nye kraftlinjetraséer. Disse vurderingene er noe avhengig av hvilken type linjer som finnes fra før. For deltema flora vil også sårbarheten bli noe redusert ved parallellføring, men ikke slik at dette har fått vesentlig betydning for prioritering av feltinnsats. Videre er det benyttet rutiner for dokumentasjon av lokalitetene som er noe forenklet sammenliknet med tradisjonell naturtype- og viltkartlegging. Det er utarbeidet enkle oversikter over lokaliteter med tilhørende basisdata og referanser. På deltema fauna medførte tidspunktet for undersøkelsene at vi i stor grad måtte basere oss på eksisterende kunnskap. For fuglelivet, som er et meget viktig tema i forbindelse med bygging av kraftlinjer, blir det vanskelig å gi presise konsekvensvurderinger dersom grunnlagsmaterialet er sparsomt (se kapittel 4). På dette fagområdet har vi derfor også identifisert og beskrevet behov for supplerende registreringer der vi har indikasjoner på at det finnes områder med kritiske kunnskapshull omkring fuglefaunaen (se kapittel 6.2 om oppfølgende undersøkelser). Det ligger også visse utfordringer i bruk av metoden for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006). Dette er særlig knyttet til de lange delstrekningene som i dette tilfellet er gjenstand for konsekvensvurdering, jfr. Statens vegvesen håndbok 140 s 137: Verdisetting og konsekvensvurdering kan bli for lite nyansert om en deler området inn i bare ett eller noen ganske få større miljøer eller områder. Vi har tilnærmet oss dette problemet ved å legge større vekt på konsekvensgraden på lokalitetsnivå enn i tradisjonelle konsekvensutredninger etter håndbok 140. I framstillingen av verdi og omfang har vi valgt en noe mer sjab- Rapport 2007:4 17

18 longmessig tilnærming enn vanlig (se metode, kapittel 3.5), men dette har sannsynligvis ingen eller bare helt marginal betydning for resultatene. For kartleggingen av både flora og fauna har vi prioritert større områder av regional og nasjonal verdi, mens lokalt verdifulle områder er nedprioritert. Nye registrerte lokaliteter har bare blitt kartlagt i den grad de berører influensområdet for tiltaket. 3.4 Registreringer Kartlegging av naturmiljø kan knyttes til to nivåer. På et overordnet landskapsnivå er det større områder og systemer/strukturer. Som grunnlag for registrering og verdisetting er viktig enkeltområder lagt til grunn (se også Tabell 3-3): Naturtyper er den viktigste biologiske kartleggingsenhet slik det er definert i DN-håndbok Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. Denne håndboka er nylig revidert, og vi har benyttet utgava slik den forelå sommeren 2006 i vårt arbeid. De kartlagte lokalitetene er videre verdsatt etter DN sitt system som deler lokalitetene i: Svært viktige (A) Viktige (B) Områder med lokal betydning (C) Det er også laget en egen oversikt over truete vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001). Rødlistearter: Arter som er oppført på Nasjonal rødliste for truete arter i Norge (DN-rapport )/7/. Der hvor det er utarbeidet fylkesvise rødlister skal disse også tillegges vekt. Rødlistekategoriene er vist i Tabell 3-1. En ny nasjonal rødliste skal offentliggjøres Denne er ikke benyttet i denne rapporten, siden en offisiell utgave enda ikke foreligger ved rapporteringstidspunktet. I enkelte tilfeller er likevel sannsynlige endringer angitt, f.eks. arter som nå ikke står på lista, men antas å komme inn (benevnt rødlistekandidater ). Vilt/dyreliv: Andre viktige forekomster av fugl, pattedyr, amfibier, insekter, fisk og annet dyreliv i ferskvann og sjø og deres funksjonsområder (hekke- /yngleområder, trekkveier, beite-/næringsområder mv.). Vegetasjon: Viktige forekomster av karplanter, moser, sopp og lav, herunder både naturlig forekommende planter og eventuelle menneskelig introduserte arter. Arts- og individmangfold: Områder med spesielt stort arts- og eller individmangfold. Funksjonsområder: Kantsoner, grønnstruktur, sammenhengende naturområder, og andre områder med betydning for biologisk mangfold. Rapport 2007:4 18

19 Eksisterende inngrepsituasjon: Tilstedeværelse eller fravær av tekniske inngrep, støy og annen forurensing. Naturhistoriske/geologiske elementer: Viktige berggrunns- og kvartærgeologiske elementer som morenerygger, raviner, grytehull, fossilforekomster etc. Tabell 3-1 Gjeldende rødlistekategorier. Rødlistekategorier Ex utryddet (extinct) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding species) DM bør overvåkes (declining, monitor species) Hovedmiljøer/områder Metoden forutsetter at planområdet inndeles i mer eller mindre enhetlige hovedmiljøer/områder som er enheter ved verdi- og konsekvensvurderinger. Vi har i dette tilfellet tatt utgangspunkt i oppdragsgivers inndeling av delstrekningene i traséalternativer (i alt 14 for seksjon 3, se tabell 3-2). Tabell 3-2 Inndeling av seksjon 3 i hovedmiljøer/områder Delstrekning Traséalternativ ("hovedmiljø/område") Moskog - Stølsdalen Stølsdalen Ese Ese Klukgjelet Klukgjelet Fardal Influensområde Følgende inndeling av influensområdet for fagtema Biologisk mangfold anses som fornuftig mht. å fremskaffe beslutningsrelevant informasjon: Rapport 2007:4 19

20 (i) et areal på ca meter på hver side av senterpunkt for tiltaket hvor all informasjon om verdisatte vilt- og naturtypelokaliteter anses som relevant for utredningen, og (ii) et areal på opp til 2 km på hver side av traséen hvor viltområder som kan tenkes påvirket av inngrepet, og andre viktige trekk på landskapsnivå (større systemer og strukturer, f.eks. bekker og vilttrekk) som er kartlagt Eksisterende informasjon I arbeidet med konsekvensutredningen er det innhentet informasjon fra følgende kilder: Naturtypekartlegginger i kommunene Viltkartlegginger i kommunene Kontakt med kommunene og miljøvernavdelingene i fylkene Bruk av databaser over rødlistede arter av moser, sopp, lav og karplanter. Bruk av litteratur Kontakt med lokale innformater og ideelle organisasjoner Feltregistreringer Basert på tilgjengelig informasjon om naturmiljøet i området og forutgående befaringer er det gjennomført registreringer i felt i perioden september-oktober Totalt er det brukt om lag 12 dager på feltarbeid på strekningen Moskog- Fardal. Inkludert i denne innsatsen ligger også helikopterbefaring på strekningen for vurdering av potensial for verdifulle naturtyper i fjellområdene Omtalen av naturmiljøet På bakgrunn av innsamlet informasjon er utredningsområdet beskrevet på et overordnet, generelt grunnlag. Det er lagt vekt på å sette området inn i en større geografisk sammenheng og framheve særtrekk. Enkeltlokaliteter er beskrevet hver for seg, mens generelle trekk og verdier på landskapsnivå er tatt inn i den generelle teksten for hvert alternativ. 3.5 Konsekvenvurderinger Vurdering av verdi Verdien skal i henhold til metoden fastsettes langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (figur 3-1): Rapport 2007:4 20

21 Figur 3-1: Skala for verdivurdering På grunn av det store antallet lokaliteter og utredningens generelle kompleksitet har vi valgt å utelate denne verdifiguren fra resultatkapitlene. Isteden opereres det med en 5-delt verdiskala (liten, liten/middels, middels, middels/stor og stor verdi). Retningslinjer for verdisetting av de ulike segmentene som inngår under naturmiljø er gitt i Statens vegvesen, håndbok 140, og framgår av tabell 3-3. For flora og fauna bygger retningslinjene i hovedsak på metoden gitt i håndbøkene fra Direktoratet for naturforvaltning (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for Naturforvaltning 2000; Direktoratet for naturforvaltning 2006). Tabell 3-3 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning Prioriterte naturtyper Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Områder med stort artsmangfold i lokal målestokk Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i regional målestokk Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Viktige viltområde Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Rødlistearter Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på regional rødliste Leveområder for arter i de laveste trusselkategoriene på nasjonal rødliste Leveområder for arter i de tre strengeste kategoriene på regional rødliste Leveområder for arter i de tre strengeste rødlistekategoriene på nasjonal rødliste Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier og/eller de i strengestekategoriene på regional rødliste Rapport 2007:4 21

22 Ferskvannslokaliteter Lokaliteter som er representative for ferskvannsmiljøer i distriktet Ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Ferskvannslokaliteter i verdikategori A for biologisk mangfold Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Geologiske forekomster og områder <8geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter 3.6 Vurdering av omfang (påvirkning) Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens Vegvesens håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i tabell 3-4. Omfanget begrunnes med utgangspunkt i kriteriene, og skal angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang (figur 3-2): Figur 3-2: Skala for omfang. På grunn av det store antallet lokaliteter og utredningens generelle kompleksitet har vi valgt å utelate denne omfangsfiguren fra resultatkapitlene. Isteden opereres det med en 11-delt skala (lite/intet, lite negativt, lite-middels, middels, middels-stort, stort og tilsvarende for positivt omfang). Omfang med hensyn til naturmiljø skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom arealforbruk, arealforringelse, oppsplitting av sammenhengende naturområder, endringer i omgivelsene (ulike typer forurensning), endret risiko for kollisjoner m.m. Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke de enkelte områder/bestander. For naturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være kompliserte. I en vurdering av indirekte virkninger må en vurdere graden av usikkerhet. Rapport 2007:4 22

23 Tabell 3-4 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang ne- om- Stort gativt fang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Ferskvannsforekomster Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige og kvaliteten på ferskvannsforekomster Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsfor ekomster Naturhistoriske forekomster Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer Rapport 2007:4 23

24 3.7 Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3-1, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Figur 3-1. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) 3.8 Sammenstilling av konsekvens For hver delstrekning er det laget en tabell som gir en oversikt over traséalternativer som er vurdert, og for hvert av disse angis konsekvensen av de ulike alternativene, både på lokalitetsnivå og for de helhetlige alternativene ( samlet konsekvens ). Konsekvensvurdering på lokalitetsnivå er en tillempning av metoden, for å gjøre det lettere for oppdragsgiver og andre brukere å identifisere konfliktpunktene. De ulike alternativene for hver delstrekning er gitt en rangering. Rangeringen avspeiler en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres med det laveste tallet ( rang 1 ). Fargebruken i verdi- og konsekvenstabeller og på verdi- og konsekvenskart Rapport 2007:4 24

25 følger koder angitt i Statens håndbok 140 side 139 (verdi) og 254 (konsekvens). De ulike graderingene av omfang er ikke markert med fargebruk. 3.9 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak beskrives Kraftlinjer og flora/faunaproblematikk En gjennomgang av litteraturen omkring kraftlinjer og konflikter med flora og fauna er utenfor rammene for dette prosjektet. Allikevel gis noe bakgrunnsinformasjon om krafttlinje-flora/faunaproblematikk under. Omfangs- og konsekvensvurderingene for de enkelte alternativene er begrunnet ut fra disse generelle vurderingene Kraftlinjer og flora Kraftlinjer skiller seg i første rekke negativt ut fra andre tekniske inngrep ved å være en dødsfaktor for fugl. For andre organismegrupper og for naturtyper, innebærer kraftlinjene relativt avgrensede naturinngrep, sammenlignet med mange andre tiltak, som veger, steinbrudd, industri- og boligbygging. I oversikter over trusler mot rødlistearter og naturtyper blir derfor kraftlinjer vanligvis ikke trukket fram som noen viktig faktor. I den nyeste norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999) er kraftlinjer bare nevnt som en av mange faktorer under samleenheten "tekniske inngrep". I den svenske rødlista (Gärdenfors 2005) er ikke kraftlinjer nevnt i det hele. Selv om de ikke er noe vesentlig problem, utgjør de likevel ett av flere negative naturinngrep og kan lokalt være med på å desimere truete arter og naturtyper. De direkte arealbeslagene er små og vil i åpne landskap, så sant en ikke er uheldig, normalt ikke ha særlig negativ innvirkning. I skog krever derimot kraftlinjene normalt hogst i traséen og her kan linja bli et inngrep med samme effekter som vanlig skogsdrift (om enn representere relativt smale hogststriper, opptil 50 meter brede). Siden svært mange truete arter og naturtyper i skog vil ha et sluttet eller halvåpent skogslandskap med god forekomst av gamle og døde trær, kan dette gi negative effekter. Indirekte effekter kan ofte være minst like alvorlige som de direkte. I skog fører de åpne kraftgatene til endret mikroklima også i ei bred kantsone innover i skogen. Dette er negativt for det store antall skoglevende arter som krever høy og ofte stabil luftfuktighet (Primack 1993). Den kritiske avstanden avhenger av topografi, skogtyper og størrelse på den åpne flaten, og det er dokumentert skadevirkning fra 50 til 140 meter innover skogen (Esseen 1994, Meffe & Carroll 1997). Kraftlinjene kan også gi endret bruk av landskapet, både av folk og dyr, Rapport 2007:4 25

26 med de effektene dette i neste omgang har på det biologiske mangfoldet. Ikke minst vil bygging av anleggsveger i tidligere lite påvirkede landskap som gir lettere tilgjengelighet for annen bruk kunne være negativt. På den andre siden kan lettere tilgjengelighet for kulturlandskap føre til økt bruk av disse og vil, hvis dette skjer på tradisjonelt, ekstensivt vis, være positivt. Fragmentering og barriereeffekter kan også være alvorlige. Kraftlinjer kan sammen med ulike andre faktorer være med på å øke fragmenteringen av landskapet, noe som i neste omgang øker faren for at lokale bestander og arter dør ut Kraftlinjer og fugl Bakgrunn Kunnskapen om kraftlinjers virkninger på fugl er godt undersøkt og dokumentert også under norske forhold. Fugl blir skadd eller drept enten ved strømgjennomgang eller ved kollisjon. At ledningstrekk er viktigste rapporterte dødsfaktor for bl.a. hubro skyldes i liten grad kollisjoner, men primært strømgjennomgang ved postering på høyspentmastene (Bevanger og Overskaug 1998). Det er nesten utelukkende kraftledninger med spenninger på under 132 kv som tar livet av fugl på den måten. På større ledninger er avstanden mellom strømførende liner eller faseleder og jordline så stor at problemet nærmest elimineres (Bevanger 1994). Jordete traverser av stål øker faren for strømgjennomgang, da selv små fugler her kan sitte på traversene og komme i kontakt med en av de strømførende linene. Transformatorstolpene er et annet utsatt sted. På disse finnes tre nedadgående uisolerte ledninger med kort innbyrdes avstand, slik at selv mindre fugler kan få vingene i kontakt med to av disse samtidig (Bevanger og Thingstad 1988). Av totalt 245 arter som på verdensbasis er registrert som ledningsoffer, dominerer ender (24%) og vadefugl (40%) statistikken i antall (Bevanger 1998). I Norge er trolig hønsefuglene den fuglegruppa som er mest utsatt for kollisjoner med kraftledninger (Bevanger 1995). Generelt er uerfarne ungfugler mest utsatt, men for arter som er tilpasset høy avgang hos ungfugl kan ekstra dødelighet hos voksne ha større bestandsmessige konsekvenser. Ikke minst gjelder dette mange truete arter, som omfatter flere store arter med naturlig lav reproduksjonsrate. Generelt er arter med såkalte høy wingloading, dvs. arter med høy vekt i forhold til vingearealket (Norberg 1990), særlig utsatt (Bevanger 1998). I denne gruppen befinner for eksempel hønsefugler, gjess, samt enkelte arter av vadefugl, rovfugl og ugler seg. For fugler flest er kollisjonsrisikoen liten i god sikt, men tåke, regn og mørke øker faren vesentlig. Dette er påvist for bl.a. hønsefugl og ender. Store fugler som manøvrerer tungt; slik som svaner og traner, kolliderer derimot ofte ved høylys dag (Anderson 1978, Ålbu 1983). Andre fuglegrupper som pga. vingeformen manøvrerer dårlig (som for eksempel lommer) har også vist seg å være særlig utsatt for kollisjoner (Bevanger 1998). I tillegg er Rapport 2007:4 26

27 arter som tilbringer mye tid i flukt, slik som rovfugl og måker, kollisjonsutsatte (Andersen-Harild & Bloch 1973). Av konkrete eksempler på arter hvor kollisjoner og/eller strømgjennomgang nevnes som vesentlig dødsårsak blant gjenfunn av døde ringmerkede individer kan nevnes bl.a. kongeørn, havørn, hønsehauk og hubro (Bakken m. fl. 2003; Bakken m. fl. 2006). For hubro er kollisjoner/strømgjennomgang den vesentligste dødsårsaken. Også blant gode flygere som vandrefalk og jaktfalk kommer kollisjoner med ledninger ut som en ikke ubetydelig dødsårsak i denne statistikken (10% for vandrefalk). Kollisjonsrisikoen varierer med hvordan kraftlinja ligger i terrenget. Linjer som krysser daler og vassdrag tar flere fugler enn linjer som følger slike terrengdrag (Scott m. fl. 1972, Bevanger 1994). En undersøkelse i Hemsedalsfjellet viste en overhyppighet av kollisjonsdrepte ryper i åpent terreng og i svakt hellende terreng (mellom 10 og 25 grader), og denne undersøkelsen konkluderer bl.a. med at høy skog rundt kraftledningen kan ha en beskyttende funksjon (Bevanger 1998). Trehøyde er også funnet å ha en skjermende effekt overfor de skoglevende hønsefuglene som er utsatt for kollisjoner med kraftlinjer. Dersom faselederne henger i tretopphøyde vil trolig kollisjonsfaren øke for denne fuglegruppa (Bevanger 1994). Kraftlinjer kan innvirke negativt på fuglefaunaen også indirekte, gjennom gjennom fragmentering og tap av leveområder. Praktisk tilnærming I vurdering av omfang og konsekvens har vi lagt til grunn at kraftlinjer på generelt grunnlag gir en forhøyet bakgrunnsdødelighet for en rekke vanlige og uvanlige fuglearter. Blant grupper som er særlig vektlagt i utredningen nevnes: Rødlistearter og lavreproduktive arter med høy kollisjonsrisiko (for eksempel kongeørn, hubro og havørn) Fuglegrupper som manøvrere tungt, og som samtidig er sjeldne og/eller stiller spesielle miljøkrav (lommer, ender, gjess, svaner, hønsefugl og trane). (store) arter som flyr i flokk, da flokkatferd kan redusere oversikten og dermed medføre økt kollisjonsfare Arter som tilbringer mye tid i flukt, som bl.a. rovfugl og måker Det er videre lagt til grunn at kraftlinjer først og fremst medfører økt mortalitet knyttet til kollisjoner, selv om den planlagte linja i enkelte tilfeller også vil kunne drepe fugl pga. strømgjennomgang. Med hensyn til anbefalt linjeføring er god lokalkunnskap en forutsetning for å minimalisere ulempene. For det første er det viktig å hindre linjeføring forbi viktige fuglebiotoper, kanskje særlig våtmarksområder og naturlige trekkveger Rapport 2007:4 27

28 langs dalsøkk, vassdrag og andre ledelinjer. Videre kan det anbefales å trekke linjene inn mot bergvegger og åsrygger slik at fuglene heller flyr over, og under forutsetning at det ikke for eksempel finnes hekkeplasser for klippehekkende rovfugler i slike bergvegger. Vanligvis vil parallellføring (felles ledningstraséer) bety lavere kollisjonsrisiko enn flere separate traséer pga. både økt synlighet ved flere linjer og som en effekt av færre kollisjonspunkter for fugl som beveger seg i terrenget. Det motsatte kan være tilfelle hvis kraftledningene på parallelle linjer ligger i ulik høyde eller de to parallellene bygges i svært skrått terreng, slik at det i begge tilfeller dannes et nett. I utredningen forutsetter vi at parallellføring vanligvis vil være mindre konfliktfylt enn to separate traséer med mindre det er andre forhold langs traséene som tilsier det motsatte Kraftlinjer og hjortedyr Villrein Blant pattedyrene som opptrer i området er det særlig for villrein det er dokumentert konflikter mht. kraftlinjer. Reinsdyret er en svært arealkrevende art, og dette setter perspektiver på arealforvaltning der bit for bit -forvaltning på lang sikt vil kunne medføre redusert bæreevne for viktige funksjonsområder. Et utvalg initiert av DN har utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av hjortevilt mot år 2000 (Direktoratet for Naturforvaltning 1995). Utvalget tilrår ni spesielle miljømål for hjorteviltforvaltningen. Av disse, kan følgende fire punkter framheves som spesielt relevant i samband med forvaltning av de tre aktuelle villreinområdene: Bestandene av elg, hjort og villrein skal stabiliseres innenfor et nivå som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Villreinområdenes langsiktige bæreevne skal ikke være ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og de negative effektene av menneskelige forstyrrelser skal reduseres. Villreinen i Norge har atferdsreaksjoner på menneskelig virksomhet som spenner fra svært liten eller moderat reaksjon med kort frykt- og fluktanstand og beskjedne energiutgifter, til sterke reaksjoner med dertil lang frykt- og fluktavstand og betydelige energiutgifter, se bl.a. Andersen & Hustad (2004). Det hevdes at særlig ferdsel (til fots og på ski) utløser atferdsreaksjoner, mens faste Rapport 2007:4 28