Miljørapport for Bjørvikautbyggingen Status 8. juni 2009

Transkript

1 . Miljørapport for Bjørvikautbyggingen Status 8. juni 2009

2 Side 2 av 43 Innhold Felles årlig miljørapport... 3 Sammendrag miljøresultater... 4 Pågående prosjekter i Bjørvika... 7 Miljøoppfølgingsprogrammer for pågående prosjekter... 8 Miljødokumenter Energi Transport Luftkvalitet Vann Jord Sedimenter Støy Avfall og gjenvinning Materialbruk Lokalklima Vegetasjon... 41

3 Side 3 av 43 Felles årlig miljørapport Denne rapporten gir samlet oversikt over miljøresultatene for pågående prosjekter i Bjørvika pr 8. juni 2009, innenfor 12 innsatsområder. Rapporten omfatter alle bygg og anlegg som Bjørvika Infrastruktur AS, Oslo S Utvikling AS (OSU), HAV Eiendom AS og Sørenga Utvikling KS har ansvar for. Det er tatt utgangspunkt i: Overordnet miljøoppfølgingsprogram for Bjørvika (OMOP) Miljøoppfølgingsprogrammer for pågående utbyggingsprosjekter (MOP) Bebyggelsesplaner og rammesøknader Øvrig rapportering fra enkeltprosjekter Nærmere informasjon om valgte løsninger er å finne i miljøoppfølgingsprogrammene (MOP) for hvert enkelt byggeprosjekt. Her henvises det til den enkelte utbygger. OperaKvarteret begynner å ta form. Bygg nummer to i rekken, KLP-bygget, er under oppføring. Kjelleren er gravd ut også for de neste byggene.

4 Side 4 av 43 Sammendrag miljøresultater Energi Energimålene i OMOP nås får alle byggene i Operakvarteret, med unntak av en mindre overskridelse for PWC-bygget. Beregningsmetodikken som følger av TEK07 er lagt til grunn for alle energiberegninger. Transport Målet om 80% kollektivandel av motoriserte reiser er svært ambisiøst. Bebyggelsen bygges derfor ut med lav parkeringsdekning i tråd med gjeldende krav i reguleringsbestemmelsene. Utbyggerne vil også bidra med tilbud og aktiviteter på gateplan og etablere fysisk infrastruktur særlig godt tilrettelagt for gående, syklende og kollektivreisende. Alt dette er forutsetninger for å oppnå så høy kollektivandel. Luft Luftkvaliteten i området ble særskilt utredet i planperioden. Studiene viste at nasjonale mål for PM10 (støvpartikler) og NO2 (nitrogendioksyd) ville kunne overholdes i hele planområdet, med unntak av perioder i de mest trafikkerte gaterom, rundt tunnelmunninger og ved store rundkjøringer. Grenseverdiene i EU-direktiv og ny forskrift vil overholdes i hele planområdet. Det er ikke sannsynlig med overskridelser av nasjonale mål på uteoppholdsarealer for de første boligene i KLP-bygget i OperaKvarteret. Vann Utbyggerne sørger for at ikke elv og fjord tilføres forurensning fra land under anleggsaktiviteten og under senere drift. Utbyggerne har også bidratt økonomisk til opprydning i forurenset sjøbunn i Bjørvika/Bispevika. Fremtidig vannkvalitet avhenger av at kommunen rydder opp i de utslippene som i dag føres med Akerselva og Alnaelva ut i fjordbassenget. Vann- og avløpsverkets prosjekt Midgardsormen er sentralt i forhold til rensing av Akerselva. Planene er også at Ormen skal fange opp særlig forurenset veivann fra hovedvegnettet. Jord Store deler av massene i Bjørvika er forurenset. All utgraving til nå har vært utført kontrollert og uten forurensningsspredning. Disponeringsløsningene er i tråd med tiltaksplaner godkjent av forurensningsmyndighetene. Til tross for iherdig jobbing for å finne gjenbruksmuligheter for gravemasser fra pågående prosjekter i Bjørvika, har det ikke vært mulig å nå målet om massebalanse så langt. Tilnærmet alle gravemasser til nå er derfor transportert til nærmeste godkjente mottak.

5 Side 5 av 43 Sedimenter Prosjekt Ren Oslofjord sørger for at det ikke vil være spredning av forurensning fra sedimentene i området og at bunnen i fjordbassenget i Bjørvika igjen får gode livsvilkår for planter og dyr. Prosjektet gjennomføres av Oslo Havn, med utbyggerne som økonomiske bidragsytere. Støy Bil og tog blir de viktigste støykildene i Bjørvika. Reguleringsplanen er utformet slik at støyfølsomme boliger og rekreasjonsarealer er lagt ut mot fjorden, samtidig som hovedgatene er trukket inn i området. Sørengutstikkeren vil bli det stilleste utbyggingsområdet, men Miljøverndepartementets støyretningslinjer (T-1442) skal overholdes i hele planområdet. Dette er oppnådd for alle bygg som er rammesøkt til nå. I OperaKvarteret er det iverksatt støyreduserende tiltak på alle utsatte fasader, i tråd med gjeldende regelverk. Boliger får i tillegg skjermede oppholdsarealer utendørs som er tilrettelagt for ro og stillhet. Avfall og gjenvinning Målet om 80 % gjenvinningsandel for bygge- og riveavfall er ikke nådd til nå, men kommunens krav om 60% sorteringsgrad for bygge- og riveavfall er nådd. Generert avfallsmengde pr m2 bruksareal for oppførte bygg er lavt, men litt i overkant av målene i OMOP. Arealeffektivtet og fleksibilitet Byggene i OperaKvarteret utformes med stor arealfleksibilitet. Tilpasning av bygningene i OperaKvarteret til endret bruk er enkelt og lite ressurskrevende, forutsatt tilpasninger innenfor samme bygningskategori. Materialbruk Miljøriktig materialbruk er en del av OperaKvarterets profil. Det foretas systematisk utsjekking av produkters innhold av miljøskadelige stoffer. På denne måten oppfylles substitusjonsplikten, som innebærer plikt til å velge mer miljøvennlige alternativer når slike finnes uten urimelig høye tilleggskostnader. Det velges produkter med lav avgassing til inneklimaet i oppholdsrom. Enkelte miljøskadelige produkter lukes ut allerede under prosjekteringen. Dette gjelder for eksempel fugeskum. Hovedmaterialene som er valgt til nå i OperaKvarteret er stein og glass i fasade ogt betong og stål i bærende konstruksjoner. Dette er resirkulerbare materialer med lang levetid som ikke inneholder miljøfarlige stoffer. jørvika Infrastruktur har lagt grunnlaget for valg av miljøvennlig treverk i havnepromenaden og allmenningene. Det er ikke ønskelig å benytte treverk som er impregnert med kobber i disse områdene, heller ikke regnskog fordi det pr i dag er vanskelig å få dokumentert at regnskogmaterialer ikke stammer fra utrydningstruet skog. Av leveransene til KLP-bygger er 32 % av det benyttede stålet gjenbruksstål. Dette innebærer en reduksjon i klimagassutslipp ved produksjon av stålet brukt i bygget på 635 tonn. Lokalklima God utlufting av forurenset luft fra omkringliggende bydeler er sikret ved at gater og plasser er orientert etter fremherskende vind. Bbyrommene er planlagt med lune oppholdsarealer og god solinnstråling. Når det gjelder kastevinder har Oslo S Utvikling for OperaKvarteret sin del funnet ut at tiltak i fasadene gir liten effekt, og at lokal skjerming på bakkeplan, spesielt mellom bygningsstripene i OperaKvarteret, er beste måte å skjerme for vind.

6 Side 6 av 43 Vegetasjon Det etableres et rikt og variert vegetasjonsinnslag i Bjørvika. Grønne soner og vann vil gi rikt fugleliv samtidig som folk finner gode steder å ferdes. Det tas hensyn til pollenallergi og sykdom på trær ved valg av treslag til beplantning. Anleggsarbeid i byggegropa for OperaKvarteret. Det har vært strenge krav til miljøoppfølging av anleggsarbeidet, blant annet for å unngå forurensende utslipp til vann og grunn.

7 Side 7 av 43 Pågående prosjekter i Bjørvika OperaKvarteret Utbyggingen av OperaKvarteret i regi av Oslo S Utvikling pågår for fullt. Ett bygg er ferdigstilt (PWC-bygget) og råbygget for neste bygg på to tomtestriper er snart ferdig (KLPbygget). Byggesøknader (rammesøknader) for ytterligere fire bygg i OperaKvarteret er til behandling i kommunen. Sørengutstikkeren Bebyggelsesplanen for Sørengutstikkeren er til behandling i kommunen. Det arbeides parallelt med forprosjekt for kvartal D1b-2, med sikte på å sende inn rammesøknad til sommeren. Det jobbes også med skisseprosjektet på ytterligere 3 kvartaler. Munch/Stenersen og Deichmann Det er i 2008/2009 avholdt arkitektkonkurranse (skisseprosjekt) for Munch-/Stenersen museet og Deichmanske bibliotek med nærliggende områder. Juryrapporter med utførlige miljøevalueringer av de premierte foreligger på HAV-Eiendoms hjemmeside. Infrastruktur Bjørvika Infrastruktur har ferdigstilt to gater; Trelastgata mot sporområdet og Operagata langs Operaen. Rammetillatelse for Stasjonsinngang Øst foreligger og bygging av gangbroen over sporområdet (Stasjonsinngang Øst) er i gang. Bebyggelsesplanen for Akerselvallmenningens søndre del og Stasjonsallmenningen er vedtatt. Bebyggelsesplanen for Bispekilen er til behandling i kommunen.

8 Side 8 av 43 Miljøoppfølgingsprogrammer for pågående prosjekter Alle utbyggere i Bjørvika utarbeider miljøoppfølgingsprogrammer (MOP) for sine utbyggingsprosjekter. Programmene er sentrale i miljøstyringen av utbyggingen. MOP omfatter organisering/definering av miljøansvar hos alle involverte, dokumentasjon på valgte løsninger/miljøtiltak i alle faser av utbyggingen og kontroll på utførelse. I praksis håndteres dette ved at ett og samme dokument tilføres ny informasjon når prosjektet går over i en ny fase. Følgende miljøoppfølgingsprogrammer er utarbeidet til nå: Byggherre/Prosjekt Oslo S Utvikling/ OperaKvarteret Miljøoppfølgingsprogrammer (MOP) MOP ved bebyggelsesplan av Oslo S Utvikling/ PWC-bygget MOP av Oslo S Utvikling/ KLP-bygget MOP ved rammesøknad av Oslo S Utvikling/ Bygg B11b (tidl. Vismabygget) MOP ved rammesøknad av

9 Side 9 av 43 Oslo S Utvikling/ DnB Nor Bygg A MOP ved rammesøknad av Oslo S Utvikling/ DnB Nor Bygg C MOP ved rammesøknad av Oslo S Utvikling/ Snøhettabygget MOP ved rammesøknad av Bjørvika Infrastruktur/ Trelastgata MOP ved IG av

10 Side 10 av 43 Bjørvika Infrastruktur/ Operagata vest MOP ved IG av Bjørvika Infrastruktur/ Stasjonsallmenningen MOP ved bebyggelsesplan av Bjørvika Infrastruktur/ Stasjonsinngang Øst MOP ved rammesøknad av Bjørvika Infrastruktur/ Bispekilen MOP ved bebyggelsesplan av Bjørvika Infrastruktur/ Akerselvallmenningen MOP ved bebyggelsesplan av Sørenga Utvikling/ Sørengutstikkeren MOP ved bebyggelsesplan av HAV Eiendom/ Munch området MOP ved arkitektkonkurranse for skisseprosjekt av HAV Eiendom/ Deichmann aksen MOP ved arkitektkonkurranse for skisseprosjekt av

11 Side 11 av 43 Miljødokumenter Dette er de mest sentrale miljødokumentene som er utarbeidet for Bjørvika til nå: Overordnet miljøoppfølgingsprogram (OMOP). Programmet fastsetter mål innenfor 12 miljøtema. Hefte med krav til miljøoppfølging i Bjørvika. Her presenteres hvilke krav til miljøstyring som gjelder for utbyggerne i Bjørvika, som for eksempel innholdet i MOPer og koblingen til kontrakter. Egne miljøoppfølgingsprogrammer for hvert enkelt bygg/anlegg (MOP). MOP utarbeides ved hhv bebyggelsesplan, rammesøknad, søknad om igangsettelse og ved overtagelse. HAV Eiendom har også laget MOP for arkitektkonkurranser. Veileder for beregning av stasjonær energibruk sett i forhold til mål i OMOP. Årlig felles miljørapport fra utbyggerne.

12 Side 12 av 43 Energi Mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram 1. Det skal være best mulig balanse i forholdet mellom energiforbruk og lokal energitilgang der energibesparelse ved materialgjenvinning av avfall og forbrenning av restavfall inngår. 2. Klimagassutslipp fra stasjonære kilder skal være null når en ser bort fra utslipp som skjer i tilknytning til energiproduksjon utenfor Bjørvikaområdet. 3. Det totale behovet for tilført energi til den enkelte bygning fra energikilder utenfor planområdet skal være høyst 90 kwh/m2 for boligarealer og 110 kwh/m2 for næringsarealer. Tilsvarende ambisjonsnivå i nøysomhet i energitilgang skal gjelde for øvrige bruksarealer. Bjørvika Infrastruktur har utarbeidet en veileder som tydeliggjør hvordan tilført energi fra energikilder utenfor planområdet skal regnes ut, jf. mål nr. 3 ovenfor. Energitilførsler fra den nye fjernvarme-/fjernkjølesentralen i Bjørvika er ikke å regne som tilført energi til planområdet, men bio-oljen som benyttes som supplerende energikilde i energisentralen er tilført utenfra. Det samme er all elektrisitet tilført via nettet. Utbyggernes supplerende mål OperaKvarteret Energiforbruket (netto energibehov pr. brutto gulvareal per år) skal holdes innenfor rammekravene i TEK07 Munch/Stenersen-Deichmann Bygninger som omfattes av de to konkurranseområdene skal ha passivhus- /lavenergistandard, med et nivå på energibruken (kwh/m2/år) som kan sammenlignes med det beste som oppnås internasjonalt innenfor sin bygningskategori. Mål for øvrige bruksarealer kwh/m2 for kontorbygg kwh/m2 for barnehager kwh/m2 for forretningsbygg Tallene angir tilført energi til den enkelte bygning fra energikilder utenfor planområdet.

13 Side 13 av 43 Miljøresultater Miljøoppnåelse Energimålene i OMOP nås får alle byggene i Operakvarteret, med unntak av en mindre overskridelse for PWC-bygget. Beregnet energiforbruk OperaKvarteret Tilført energi til bygget fra energikilder utenfor planområdet (kwh/m2 år). Mål i MOP; 110 kwh/m2 år for næringsbygg. Netto beregnet energiforbruk i OperaKvarteret (kwh/m2 år) i hht NS3031 TEK07. Krav i TEK07 fra høsten 2009: 165 kwh/m2 år KLP-bygget 105 kwh/m2 år 138 kwh/m2 år Snøhetta-bygget 107 kwh/m2 år 148 kwh/m2 år Bygg B11b (tidl. Visma-bygget) 110 kwh/m2 år 153 kwh/m2 år DnB Bygg A 109 kwh/m2 år 159 kwh/m2 år DnB Bygg C 105 kwh/m2 år 153 kwh/m2 år PWC-bygget 112 kwh/m2 år 173 kwh/m2 år Den beregningsmetodikken for tilført energi som fremgår av energiveileder for Bjørvika er lagt til grunn for kolonne 2. Denne baseres seg bl.a på standard beregningsmetodikk som er gjeldende i tekniske forskrifter (TEK07). Snøhetta-bygget er under omprosjektering. Nytt energiregnskap vil bli utarbeidet. PwC-bygget ble prosjektert i Da var det energikravene i TEK97 som gjaldt. For å møte fremtidens krav, var det byggherrens mål at byggets netto beregnede energiforbruk skulle være langt lavere enn kravet i de daværende forskriftene. Målet ble satt til maksimalt 160 KWh/m² per år. Dette tilsvarte det foreslåtte rammekravet for kontorbygg i utkastet til nye byggeforskrifter. Beregninger utført under prosjekteringen, viste at byggets netto beregnede energiforbruk var 156 KWh/m² per år, altså innenfor det fastsatte målet og godt under de daværende forskriftskravene. Energiforbruket for PWC-bygget er nå beregnet på nytt til netto 173 KWh/m² i året. Dette er 6,1 % høyere enn rammekravet som vil gjelde for kontorbygg fra høsten Differansen mellom de gamle og de nye beregningene for PwC-bygget skyldes forskjell mellom metodikken som forelå i 2005 og ny beregningsmetodikk. De nye beregningene er basert på NS3031:2007, som ble utviklet i forbindelse med de nye byggeforskriftene (TEK07) fra høsten Her fastsettes rammekrav for energiforbruk i kontorbygg til netto 165 KWh/m² i året. De nye beregningene er benyttet som utgangspunkt for beregning av tilført energi til bygget fra energikilder utenfor planområdet, jf energimål i OMOP.

14 Side 14 av 43 Tiltak Energiforsyning Bjørvika-prosjektet omfatter utbygging av en stor ny energisentral. Sentralen baseres på varmepumper som utnytter sjøvann fra havnebassenget. Varmepumpene vil forsyne Bjørvika og resten av byen med fjernvarme til oppvarming av bygninger og tappevann. Om sommeren skal den kalde siden av pumpene utnyttes til kjøling av næringsbygg i Bjørvika med kjølebehov, levert via et fjernkjølenett. Overskuddsvarmen fra kjølingen vil bli ført tilbake til byens fjernvarmenett. På denne måten er det mulig å gjenvinne energien som benyttes til kjøling i hvert enkelt bygg. Oslo Havn er i forhandlinger med Hafslund Fjernvarme om tomt for energisentralen. Den nye energisentralen vil produsere mer varmeenergi enn behovet i Bjørvika er beregnet til (235 GWh/år mot 75 GWh/år). Bjørvika blir derved en betydelig netto eksportør av fornybar energi til byen forøvrig. Det vil bli benyttet bio-olje som spisslast i energisentralen på de dagene hvor varmepumpene ikke kan levere vann med høy nok temperatur til å dekke behovet. Varmeanleggene i bygningene konstrueres for lavere driftstemperatur enn de kravene som gjelder generelt for tilknytning til fjernvarmeanlegget i Oslo. Dette bidrar både til å bedre varmefaktoren (energifaktoren) for varmepumpene og å redusere forbruket av elektrisk kraft i sirkulasjonspumpene for fjernvarmeanlegget. 84 % av den leverte kjøle-energien og 66 % av den leverte varme-energien til bygningsmassen i Bjørvika vil være klimanøytral. Dette som følge av at sjøen utnyttes til produksjon av kjøle- og varmeenergi og at det planlegges bruk av bio-olje som spisslast. Klimagassutslippene forbundet med varme og kjøling kommer som følge av elektrisitetsforbruk i forbindelse med drift av den nye energisentralen. 84 % av levert kjøleenergi og 66 % av levert varme-energi til bygningene i Bjørvika vil være klimanøytral OperaKvarteret Alle byggene tilknyttes fjernvarme for oppvarming, tappevann og markvarme i fortau. Næringsbygg med kjølebehov kobles til lokalt fjernkjølenett. Før dette er på plass kjøles byggene med fjernkjøleanlegg basert på vann fra Akerselva. Utnyttelse av solvarme ved passive tiltak er del av energistrategien for enkeltbygg. Dette inngår i energiberegninger. Det installeres målere for elektrisitetsforbruk. Forbruk av varmeog kjøleenergi fremgår av leveranser. o Passive tiltak i KLP-bygget som gjør bygningen mer energieffektiv: - Ekstra isolasjon i vegger (20-25 cm mot 15 cm) - Forblending av glassfasader (25 cm isolasjon bak glass i enkelte fasader) - Redusert vindusareal - Godt isolerte vinduer (U-verdi vinduer rundt 1,2 W/m2K)

15 Side 15 av 43 - Etablere brystning slik at vinduene ikke går helt ned til gulv - Reduksjon av kuldebroer - Krav til lufttetthet ved utforming av detaljer - Passiv utnyttelse av solen som varmekilde - Solreflekterende glass o Energibesparende VVS-tiltak i KLP bygget: - Varmegjenvinning av ventilasjonsluft - Desentraliserte ventilasjonsaggregater med behovsstyring - Bevegelsesdetektorer for lys i kontorer - Natt- og helgesenkning av innetemperatur (19 C) KLP-bygget i OperaKvarteret: Bak glassfasaden i tårnet til høyre er det 25 cm isolasjon. Økt isolasjonstykkelse er en av mange tiltak iverksatt for å redusere varmetap og energibehov. Beregninger viser at byggets energibehov vil være godt under kommende forskriftskrav. Deichmanske hovedbibliotek Vinneren, Diagonale, har potensial til å nå energimålsettinger godt under norske byggeforskrifter. Bygget har en relativt kompakt bygningsform og det beskrevne ventilasjonssystemet er energieffektivt. Bruk av gjennomskinnelig isolasjon i fasaden gir dagslys men også solskjerming begge deler reduserer energibehovet. Utkragingen og multimediaprojektoren på vestfasaden reduserer kjølingsbehov. Juryen betviler likevel at Diagonale kan oppnå lav-energistandard som er målet uten ytterligere tiltak. Juryen konkluderer med at ytterligere planlegging og avbøtende tiltak derfor må til ut over det som er foreslått. Blant aktuelle tiltak for å redusere energibehovet ytterligere er å: o Akkumulere energi innendørs ved bruk av tunge konstruksjoner og termisk masse o Introdusere innovative løsninger for belysning, f. eks. fiberoptikk

16 Side 16 av 43 o Anvende mer solavskjerming på glasspartiene (særlig sørfasaden) Vinneren av konkurransen for nytt hovedbibliotek: Diagonale. Munch-/Stenersen museet Vinneren, Lambda, har potensial til å nå energimålsettinger godt under norske byggeforskrifter. Bygningskroppen er relativt kompakt og fasadene er delvis doble. Bruken av dagslys i bygget er bra, og skråningen på vestfasaden reduserer direkte solinnstråling. Passive tiltak som f.eks utnyttelse av termisk masse er foreslått. Sistnevnte må vurderes nærmere sett i lys av de strenge kravene til stabil temperatur i galleridelen. Juryen betviler likevel at Lambda kan oppnå lavenergistandard uten ytterligere tiltak enn de som er foreslått. Blant aktuelle tiltak for å redusere energibehovet er solavskjerming på vestfasaden og forbedring av fasadene, inklusiv redusert glassareal og økt isolasjonstykkelse. Vinneren av konkurransen for nytt Munch-/Stenersen museum: Lambda.

17 Side 17 av 43 Klimaregnskap Bjørvika blir netto eksportør av fjernvarme til byen for øvrig når den nye energisentralen står ferdig. Mest sannsynlig vil fjernvarmen fra Bjørvika erstatte eksisterende oljekjeler og i noen tilfeller elektrokjeler. Bjørvika Infrastruktur har med bakgrunn i utslippstall og produksjonstall fra Hafslund Fjernvarme regnet på hva denne energieksporten innebærer av utslippsreduksjoner for klimagasser for byen som helhet. Regnestykket presentert i figuren nedenfor viser at Bjørvika kan betegnes som nullutslippsprosjekt når det gjelder stasjonær energibruk. Dette fordi utslippsreduksjonene i byen for øvrig, som følge av at eksisterende olje- og elektrokjeler erstattes med fjernvarme produsert i Bjørvika, er større enn utslippene som følge av den totale energibruken til oppvarming av bygningsmassen i Bjørvika. For alle beregninger er det forutsatt utslipp på 140 g CO 2 /kwh for elektrisitet. Dette tilsvarer antatte utslipp for elektrisitet levert via nettet i Norge i (2016). Utslippsberegninger (tonn CO 2 ) Utslipp (tonn CO2) elektrokjel oljekjel 1) Differansen mellom utslipp fra eksportert fjernvarme og utslipp fra eksisterende anlegg som fjernvarmen teoretisk erstatter 2) Utslipp fra samlet energiforbruk i Bjørvikas totale bygningsmasse Differansen mellom utslipp fra energibruk i Bjørvikas bygningsmasse (2) og sparte utslipp i byen som følge av fjernvarmeleveranser fra Bjørvika (1). Negative tall er gevinst for Bjørvika

18 Side 18 av 43 Transport Mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram Gående og syklende: 1. Størst mulig andel av den totale transporten til, fra og innen bydelen skal foregå til fots og med sykkel. Kollektivtrafikk: 2. Minst 80 prosent av alle motoriserte reiser over døgnet til, fra og innen bydelen, skal foregå med kollektive transportmidler. Biltrafikk: 3. Biltrafikken skal utgjøre mindre enn 10 prosent av alle reisene til, fra og innen bydelen. 4. Utbyggingen må sikre en veikapasitet som ikke medfører trafikkoverføringer og økt miljøbelastning i bydelens tilstøtende områder, eller til nærområder hvor trafikken av miljøhensyn allerede er bygd ned. 5. På lang sikt bør en tilstrebe en vesentlig reduksjon i gjennomgangstrafikken. Miljøresultater Miljøoppnåelse Målet om 80% kollektivandel av motoriserte reiser er svært ambisiøst. Oppfylles dette målet, får Bjørvika et fotgjengerbasert byliv. Bjørvika vil ferdig utbygd få over 2 mill. besøkende pr. år. Like mange mennesker og arbeidsplasser som i en mellomstor norsk by. Etablert bygningsmasse har lav parkeringsdekning i tråd med gjeldende krav i reguleringsbestemmelsene. Utbyggerne vil også bidra med tilbud og aktiviteter på gateplan og etablere fysisk infrastruktur særlig godt tilrettelagt for gående, syklende og kollektivreisende. Alt dette er forutsetninger for å oppnå så høy kollektivandel. Målet for kollektivtrafikken betyr samtidig betydelig satsing på byens og regionens kollektivtilbud, også utover selve planområdet. Dette er kollektivselskapenes ansvar. Kollektivtrafikksystemet må dimensjoneres for å kunne ta flere trafikanter pr døgn enn i dag til og fra de nye utbyggingsområdene. Å betjene Bjørvika kollektivt handler ikke bare om å frakte folk lokalt til og fra Jernbanetorget. Folk skal reise fra alle steder til alle steder, og Bjørvika skal knyttes sammen med hele byens kollektivnett. Tiltak Byliv o Etablering av en rekke tilbud og aktiviteter på gateplan i OperaKvarteret; bevertning, forretning, kulturformål og treningssenter. Se eksempel nedenfor. Gående og syklende o Etablering av allmenninger, brede fortau, ny gangbro over Oslo S, nytt sykkelfelt over sporområdet langs Østre Tangent og sammenhengende nett av sykkelfelt i gatestrukturen forøvrig legger til rette for at en stor andel av transporten kan foregå til fots og med sykkel.

19 Side 19 av 43 o Fotgjengere og syklister prioriteres systematisk ved detaljutforming av gatenettet. o Fotgjengere og syklister skilles med egne felt for begge grupper. Dette er gjennomgående fulgt opp i reguleringsplanen, og følges videre opp i detaljløsningene. o Et finmasket nettverk av fotgjengerforbindelser som supplement til fortauer, plasser, promenader er ivaretatt i OperaKvarteret og på Sørengutstikkeren. Forbindelsene fungerer som snarveier gjennom kvartaler. Slike forbindelser ligger implisitt i konseptet for OperaKvarteret, der det også stilles krav om en langsgående forbindelse gjennom kvarteret. o Det etableres fotgjengervennlige kryssinger av trafikkerte gateløp, fortrinnsvis uten lysregulering. o Fotgjengerarealer utformes uten barrierer for gående, syklende og bevegelseshemmede. Siden terrenget i Bjørvika er relativt flatt, er det til nå særlig utforming av Stasjonsallmenningen som har vært utfordrende. Her er dette løst ved glidende overganger mellom ulike terrengnivåer uten bruk av trapper. Syklister kan også bruke forbindelsene, selv om de primært er tilrettelagt for fotgjengere. o Det etableres attraktive, sammenhengende og effektive sykkelruter langs fjorden, gjennom hovedgatene i bydelen og i forbindelsene på tvers av jernbanesporene (Østre tangent). o Det sammenhengende sykkelnettet gir tredobbel sykkelbetjening langsmed fjorden: Nyland allé (transportsyklister), Operagata (transportsyklister) og Fjordpromenaden (rekreasjonssyklister). o Sykkelfeltenes bredde i gatesnittet er økt i forhold til reguleringsplanen (1,75 m). o Det etableres sykkelparkeringsplasser med tilstrekkelig kapasitet ved boliger, næringsbygg og publikumsattraksjoner. Reguleringsbestemmelsene er utformet for å sikre dette. For boliger og næringsbygg må det etableres sykkelparkering på egen grunn. I OperaKvarteret etableres det sykkelparkering i kjeller for boliger og kontorer. Forretninger/kafeer på gateplan får innendørs sykkelparkering på gateplannivå som er lett tilgjengelig. o Det innpasses plass til bysykkelstasjoner i allmenningene. Plass for dette er sikret i Stasjonsallmenningen og allerede etablert i Opera-allmenningen. o Det etableres sykkelparkeringsanlegg i møbleringsfelt i gater og ved holdeplasser, boliger, næringsbygg, offentlige bygg og publikumsattraksjoner. Kollektivtrafikk: o Reguleringsplanen legger opp til en i all hovedsak god kollektivframkommelighet gjennom avsetting av arealer til dette. Reguleringsplanen holder også åpent for mer langsiktige løsninger, som for eksempel kombibane mot Hovedbanen/Kværner og Østfoldbanen. o Det planlegges for både buss og trikk. o Utbygging av boliger, næringsvirksomhet og øvrige tilbud som sikrer kundegrunnlag for kollektivtrafikken. o Gode forhold og attraktive tilbud for fotgjengere på gateplan. Å lokke folk til å gå er en forutsetning for høye kollektivandeler. Jf. alle tiltakene som er nevnt ovenfor. o Tilrettelegging for å kombinere kollektivreisen med sykkel, jf. tiltak for å fremme sykling nevnt ovenfor.

20 Side 20 av 43 o Holdeplassutforming og mer detaljerte løsninger som fysisk legger til rette for god fremkommelighet og kapasitet for kollektivtrafikken. o Ny gangbro over sporområdet på Oslo S med forbindelse til plattformene på Oslo S. o Det etableres få parkeringsplasser for biler, jf. parkeringsbestemmelser i reguleringsplanen. o Ved valg av vinner i arkitektkonkurransen for nytt Munch-Stenersenmuseum, ble det lagt vekt på kort avstand til kollektivtransportnettet. Biltrafikk: o Det etableres svært få parkeringsplasser pr arbeidsplass i Bjørvika, jf. parkeringsbestemmelser i reguleringsplanen. o Utbyggernes tilrettelegging for kollektivtransport, gang- og sykkeltrafikk vil også bidra til å nå mål om bilandel på under 10%. o Veikapasiteten på de kommunale veiene som bygges av Bjørvika Infrastruktur er gitt av reguleringsplanen. Trelastgata og Operagata er dimensjonert i hht dette. Muligheter for å redusere veikapasiteten i fremtiden som følge av at overordnede, trafikkreduserende virkemidler tas i bruk, ligger innebygget i reguleringsplanen. o For å redusere massetransport i anleggsfasen søkes det etter muligheter for å gjenbruke gravemasser, sekundært leveranse til nærmeste mottak. o Det etableres ladestasjoner for elektriske biler i parkeringsanleggene i kjelleren i OperaKvarteret. Tiltak som ligger utenfor utbyggernes ansvar å følge opp: Eventuell reduksjon i gjennomgangstrafikken. Bildeleordninger (leietakere), bilkollektiv. Næringsdrivendes stimulering til å velge miljøvennlige kjøretøy for varetransport og samordne sine transporttjenester (leietakere). Ruteplaner og materiell for kollektivtrafikken. Eksempel Ny gangbro over sporområdet vil gi effektiv tverrforbindelse for gående til og fra Bjørvika og raskere adkomst til plattformene på Oslo S. Grunnarbeidene for brua er igangsatt.

21 Side 21 av 43 Eksempel Bygulvet i OperaKvarteret. Figuren over viser Bygulvet i OperaKvarteret. Bygulvet er fellesbetegnelsen for alle tilbud og aktiviteter på gateplan i OperaKvarteret som bidrar til å skape byliv. Dette gjelder bevertning, forretninger, kulturformål og treningssenter. OSU jobber nå aktivt med å videreutvikle denne skissen til konkrete planer for gjennomføring.

22 Side 22 av 43 Luftkvalitet Mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram 1. Gjeldende nasjonale mål for luftkvalitet legges til grunn i hele planområdet. Miljøresultater Måloppnåelse Luftkvaliteten i området ble særskilt utredet i planperioden. Studiene viste at nasjonale mål for støvpartikler (PM 10 ) og nitrogendioksyd (NO 2 ) ville kunne overholdes i hele planområdet, med unntak av perioder i de mest trafikkerte gaterom, rundt tunnelmunninger og ved store rundkjøringer. Grenseverdiene i EU-direktiv og ny forskrift vil overholdes i hele planområdet. Det er ikke sannsynlig med overskridelser av nasjonale mål på uteoppholdsarealer for de første boligene i KLP-bygget i OperaKvarteret. Tiltak Gjeldende nasjonale mål for luftkvalitet legges til grunn i hele planområdet. Dette følges opp under planlegging/prosjektering av enkeltbygg. Om nødvendig iverksettes avbøtende tiltak. OperaKvarteret o Plassering av luftinntak til byggene i OperaKvarteret er vurdert og plassert, sett i forhold til uteluftens kvalitet. Behov for filtrering vurderes under detaljprosjektering. For boligene i KLP-bygget gjeldder følgende o Boliger m balkonger er plassert i 9. etasje og oppover hvor luftkvaliteten er best. o Oppstuvning av forurenset luft vil primært kunne være en utfordring på sydsiden av Dronning Eufemiasgate, ikke på nordsiden. o Foreliggende trafikkprognose for Dronning Eufemias gt. (antatt < ÅDT) gir bedre luftkvalitet enn utredet i forbindelse med reguleringsplanen. Tiltak som ligger utenfor utbyggernes ansvar å følge opp Anbefalte tiltak for å redusere utslippene fra veitrafikken ligger utenfor utbyggernes ansvarsområde. Dette gjelder f.eks nedsatt kjørehastighet, innføring av miljøsoner, hyppig, vasking av veianlegg samt rensing av ventilert luft fra tunneler.

23 Side 23 av 43 Vann Mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram 1. skal ikke være forurensende utslipp fra bydelen til vassdrag og fjord. 2. Overvann som kan oppta forurensning må ikke renne ukontrollert til elv og fjord. 3. Egnethetsklasse 2 for bading og rekreasjon samt fritidsfiske skal legges til grunn for vannkvaliteten i fjorden og i Akerselva. 4. Laks og sjøørret skal sikres gode livsvilkår gjennom tilrettelegging i og langs Akerselva, samt ved Akerselvas utløp. Mljøresultater Måloppnåelse Utbyggerne sørger for at ikke elv og fjord tilføres forurensning fra land under anleggsaktiviteten og under senere drift. Utbyggerne har også bidratt økonomisk til opprydning i forurenset sjøbunn i Bjørvika/Bispevika. Fremtidig vannkvalitet avhenger av at kommunen rydder opp i de utslippene som i dag føres med Akerselva og Alnaelva ut i fjordbassenget. Vann- og avløpsverkets prosjekt Midgardsormen er sentralt i forhold til rensing av Akerselva. Planene er også at Ormen skal fange opp særlig forurenset veivann fra hovedvegnettet.

24 Side 24 av 43 Tiltak Fravær av forurensende utslipp fra bydelen til vassdrag og fjord er premiss for planlegging av alle permanente anlegg for overvannshåndtering. Overvannsanlegg fra lokale veier og plasser utstyres med sandfang som samler opp partikkelbundet forurensning. Det iverksettes avbøtende tiltak i anleggsfasen for å hindre forurensende utslipp til vassdrag og fjord. Dette henger nøye sammen med tiltaksplaner for håndtering av forurensede gravemasser. Utbyggerne har bidratt økonomisk til rensing av fjordbunnen i havnebasssenget, jf Prosjekt Ren Oslofjord i regi av Oslo Havn. Laks og sjøørret vil sikres gode livsvilkår og vandrinsforhold gjennom tilrettelegging i og langs Akerselva og ved Akerselvas utløp. Dette har vært et viktig utredningstema under utviklingen av bebyggelsesplanen for Akerselvallmenningen. Nødvendige grep for å sikre fisken er tatt i planen. Dette må ivaretas videre i rammesøknader og under utbyggingen. Sikring av laks og sjøørret vil også være en vesentlig premiss for anleggsarbeid på Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia. Dette er fulgt opp i godkjent tiltaksplan for håndtering av anleggsvann og forurensede masser i området. Det tilrettelegges for bading og rekreasjon på Sørengutstikkeren, forutsatt at vannkvaliteten blir tilstrekkelig god. Vann utgjør hovedattraksjonen i Bispekilen og i promenaden langs fjorden. Akerselva og områdene langs begge elvebredder vil bli utviklet med høy kvalitet for rekreasjon, opplevelse og lek. Dette er sikret gjennom bebyggelsesplanen for Akerselvallmenningen. I OperaKvarteret etableres grønne tak som bremser overvannet, slik at kapasiteten på ledningsnettet kan reduseres og slik at områdene blir mindre flomutsatt. Tiltak som ligger utenfor utbyggernes ansvar God vannkvalitet i fjordbassenget og i Akerselva er en suksessfaktor for Bjørvikautbyggingen. Arbeid med å forbedre vannkvaliteten i Akerselva og Alnaelva vil derfor ha stor betydning i Bjørvika. I tråd med inngåtte utbyggingsavtaler er dette ikke utbyggernes ansvar. God vannkvalitet i sjøen avhenger av at Vann- og avløpsverkets prosjekt Midgardsormen gjennomføres. Dette er en avskjærende tunnel som vil føre forurenset vann til Bekkelaget renseanlegg i stedet for i sjøen slik tilfellet er i dag. Prosjektet vil rydde opp i en rekke forurensende overløp til Akerselva, samtidig som overvann fra de mest trafikkerte vegene planlegges ført til renseanlegget på Bekkelaget når det er mest forurenset. Arbeidet med å rense fjordbunnen i indre Oslofjord bidrar til bedre vannkvalitet i Bjørvika, jf. Prosjekt Ren Oslofjord i regi av Oslo Havn KF. Statens Vegvesen har ansvar for rensetiltak på hovedveinettet gjennom Bjørvika. Det iverksettes avbøtende tiltak i anleggsfasen for å hindre forurensende utslipp til vassdrag og fjord

25 Side 25 av 43 Eksempel Bispekilen utformes med vann som hovedattraksjon. Det graves ut en kile slik at sjøen trekkes inn i allmenningen. Under utgravingen vil det bli iverksatt avbøtende tiltak som hindrer spredning av forurensning fra forurensede masser til sjøen.

26 Side 26 av 43 Jord Mål i overordnet miljøoppfølgingsproggram 1. Utgravingsmassene skal ikke medføre forurensningsspredning under anleggsarbeidet eller ved sluttdisponeringen av massene. 2. Disponeringsløsningene skal være i tråd med forurensningsmyndighetenes krav og retningslinjer og EUs direktiv om massehåndtering (direktiv 1999/31/EC). 3. Massebalanse bør oppnås innenfor planområdet. Miljøresultater Måloppnåelse Store deler av massene i Bjørvika er forurenset. All utgraving til nå har vært utført kontrollert og uten forurensningsspredning. Disponeringsløsningene er i tråd med tiltaksplaner godkjent av forurensningsmyndighetene. Til tross for iherdig jobbing for å finne gjenbruksmuligheter for gravemasser fra pågående prosjekter i Bjørvika, har det ikke vært mulig å nå målet om massebalanse så langt. Tilnærmet alle gravemasser til nå er derfor transportert til nærmeste godkjente mottak. Tiltak Sikring mot forurensning o At utgravingsmasser ikke skal medføre forurensningsspredning under anleggsarbeidet eller ved sluttdisponeringen av massene ligger til grunn for all massehåndtering i Bjørvika. o I alle områder hvor det skal utføres gravearbeid utføres det på forhånd grunnundersøkelser. Dokumentasjon av typer masser og konsentrasjoner av forurensende stoffer inngår i tiltaksplaner for håndtering og disponering av forurenset grunn, jf. omtale nedenfor. o Før anleggsstart foreligger det prosedyrer for håndtering av forurensende masser og beredskap for funn av uforutsette forurensninger. Slike prosedyrer inngår i tiltaksplaner for håndtering og disponering av forurenset grunn. Tiltaksplanene godkjennes av plan- og bygningsetaten som forurensningsmyndighet og følges opp i kontrakter med entreprenører/leverandører. Til nå er det utarbeidet tiltaksplaner for OSUtomta (OperaKvarteret), Trelastgata og Operagata, inklusiv Bjørvikutstikkeren. o Det åpnes for gjenbruk av moderat forurensede masser internt i Bjørvika, under forutsetning av at massene overholder stedsspesifikke akseptkriterier for innhold av forurensning. Akseptkriteriene er godkjent av forurensningsmyndigheten og fastsatt på bakgrunn av miljørisikovurderinger. Slike akseptkriterier inngår i tiltaksplanene. Nødvendig dokumentasjon av forurensningsinnhold etterspørres for gjenbruksmasser. Massebalanse o Det er utarbeidet felles hovedplan for håndtering og gjenbruk av masser i Bjørvika, i tråd med krav i reguleringsbestemmelsene. Planen kartlegger omfang av overskuddsmasser og gjenbruksmuligheter i Bjørvika. Muligheter for gjenbruk vurderes fortløpende i de enkelte prosjekter og drøftes i felles

27 Side 27 av 43 Eksempel massekoordineringsorgan for Bjørvika. Foreløpige vurderinger tilsier stort masseoverskudd innenfor flere byggefelt og få gjenbruksmuligheter. o Tilnærmet alle gravemasser fra OperaKvarteret, Trelastgata og Operagata er transportert til eksternt mottak utenfor Bjørvika. Et stort arbeid er nedlagt for å finne gjenbruksmuligheter for massene lokalt, jf. eksempel nedenfor. Dette har til nå ikke gitt de ønskede resultater. Full måloppnåelse på dette punktet anses pr i dag som umulig. o Det er planlagt å legge bebyggelsen på Sørengutstikkeren over opprinnelig terreng. Jf. innsendt bebyggelsesplan. Dette reduserer mengde gravemasser til et minimum. Overskuddsmasser fra Sørengutstikkeren er tenkt gjenbrukt i sentralparken på utstikkeren. På denne måten oppnås massebalanse. OSU har i forbindelse med siste utgraving for kjeller i OperaKvarteret i 2008 avdekket ca m3 ren leire. Dette er stedegen marin leire som tilsvarer naturlig havbunn i området. Havbunnen i havnebassenget er svært forurenset, og det er mangel på tildekkingsmasser. Det ble derfor tatt kontakt med Oslo Havn og Oslo kommune med sikte på gjenbruk av leiren til tildekking av forurenset sjøbunn i havnebassenget. Leiren er av samme type som den Statens Vegvesen har gravd opp i senketunneltraseen og benyttet til tildekking av forurenset havbunn i Bjørvika og Bispevika, jf. omtale under temaet sedimenter. Selv om analyser viste at leira var ren, dvs ikke tilført forurensning, viste utlekkingstester at det ville lekke ut mineraler og metaller fra leiren dersom den ble lagt ut i sjøen. Utlekkingen var større enn SFTs grenseverdier i en tildekkingsveileder. Den direkte årsaken til utlekkingen var sannsynligvis at leiren ble tilsatt kalk. Dette var nødvendig for å stabilisere grunnen under selve utgravingen for å unngå grunnbrudd. Den mest nærliggende årsaken til antatt utlekking var at kalken førte til oppsmuldring, som igjen ga større overflate eksponert mot vann, og dermed større utlekking av stoffer som naturlig finnes i leire.. Resultatet ble at ca m 3 ren leire ble transportert fra OperaKvarteret til nærmeste deponi på Romerike. Massetransporten av den rene leiren til Romerike har medført utslipp av ca tonn CO 2. 1 Store områder med sterkt forurenset sjøbunn i havnebassenget står fortsatt utildekket. 1 Utgravd pr. 31. mai: m 3. Rest juni: m 3. Avstand til deponi: 51 km. Utslippsfaktor: 76 g CO 2 /tonnkm. Forutsatt 30 tonn pr lass (bil+henger).

28 Side 28 av 43 Pågående utgraving for kjeller i OperaKvarteret. Et lag med ren leire kan sees midt i bildet. Gult område indikerer areal på havbunnen som kunne vært tildekket med m 3 ren leire fra siste utgraving for OperaKvarteret. Det endelige masseregnskapet viser at utgravingen har generert m3 ren leire. Strenge myndighetskrav til utlekking av stoffer som naturlig finnes i leire satte stopper for gjenbruk av massene til tildekking av forurenset sjøbunn. Leira ble derfor kjørt til eksternt deponi på Romerike med påfølgende store klimagassutslipp.

29 Side 29 av 43 Sedimenter Mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram 1. Det skal ikke være spredning av miljøgifter fra sedimenter i fjordbassenget eller fra elvesedimenter. 2. Bunnen i fjordbassenget skal gi gode livsvilkår for planter og dyr. Miljøresultater Måloppnåelse Prosjekt Ren Oslofjord har sørget for at det ikke lenger vil være spredning av forurensning fra sedimentene i området. Bunnen i fjordbassenget i Bjørvika har igjen har fått gode livsvilkår for planter og dyr. Prøver tatt i etterkant av opprydningen viser at % av forurensningen på havbunnen i Bjørvika er nå fjernet eller kapslet inn med ren leire Opprydningsprosjektet er gjennomført av Oslo Havn, med utbyggerne i Bjørvika som økonomiske bidragsytere. Tiltak Utbyggerne i Bjørvika har bidratt økonomisk til opprydningen i forurensede sedimenter i fjordbassenget. Jf omtale nedenfor av Prosjekt Ren Oslofjord i regi av Oslo Havn KF. Det er stilt særskilte krav til utførelse av utbyggingsprosjektene på Bjørvikutstikkeren som kan komme i berøring med sedimenter. Dette for å sikre at det ikke forekommer spredning av miljøgifter fra tildekkede forurensede sedimenter i i Akerselva. Dette er fulgt opp i miljøoppfølgingsprogrammet for Akerselvallmenningen % av forurensningen på havbunnen i Bjørvika er nå fjernet eller kapslet inn med ren leire

30 Side 30 av 43 Tiltak som ligger utenfor utbyggernes ansvar Forurensede sedimenter i Bjørvika og Bispevika er fjernet eller dekket til. Jf. Prosjekt Ren Oslofjord. Det er dekket til med rene masser inne i vikene og mudret lenger ute mot revierkaia og Sørenga. Til nå er opprydningen ferdigstilt ned til ca 15 meters dybde. Dybdene i vikene er tilpasset tilstrekkelig lys for fotosyntese og dermed et allsidig livsmiljø. Bunntopografien er svakt skrånende mot fjorden, slik at lokale dødvannsgroper unngås. Ved tildekking av bunnen i fjordbassenget er det til nå benyttet rene leirmasser fra senketunneltraseen. Gjennomførte oppfølgende undersøkelser tyder på gode reetableringsmuligheter for planter og dyr. Elvebunnen i Akerselva er dekket til med rene grusmasser som del av Prosjekt Ren Oslofjord. Pågående mudring i Bjørvika i 2007, i regi av prosjekt Ren Oslofjord og delfinansiert av utbyggerne i Bjørvika.

31 Side 31 av 43 Støy Mål i OMOP 1. Innendørs, og for offentlige og private arealer utendørs som tilrettelegges for ro og stillhet, skal Miljøverndepartementets retningslinjer T-8/79 legges til grunn. Miljøresultater Måloppnåelse Biltrafikken vil utgjøre den viktigste støykilden i Bjørvika. I tillegg vil togene på Oslo S bidra for den delen av bebyggelsen som vender inn mot sporområdet. Reguleringsplanen er utformet slik at støyfølsomme boliger og rekreasjonsarealer er lagt ut mot fjorden, samtidig som hovedgatene er trukket inn i området. Sørengutstikkeren vil bli det mest gunstige utbyggingsområdet med hensyn til støy, men det er en forutsetning at Miljøverndepartementets støyretningslinjer (T-1442) overholdes i hele planområdet. Det er oppnådd for alle bygg som er rammesøkt til nå. Nødvendige tiltak for å sikre akseptable støynivåer for berørte, avklares under prosjektering og gjennomføres systematisk under utbygging. I OperaKvarteret er det iverksatt støyreduserende tiltak på alle utsatte fasader, i tråd med gjeldende regelverk. Boliger får i tillegg skjermede oppholdsarealer utendørs som er tilrettelagt for ro og stillhet. Boligene får skjermede oppholdsarealer utendørs tilrettelagt for ro og stillhet

32 Side 32 av 43 Tiltak OperaKvarteret næring Innendørs støybelastning for kontorer er vurdert, sett i forhold til krav i teknisk forskrift og NS8175. Egne lydrapporter er utarbeidet av akustiker. Dagens trafikksituasjon er lagt til grunn for beregning av støynivå. Når senketunnelen åpner vil støynivået reduseres betraktelig. Grenseverdiene overholdes vha støyisolerende vinduer i de mest belastede fasadene. Plassering og utforming av tekniske rom er vurdert i forhold til innendørs støybelastning under prosjektering. Støyabsorberende materialer og forbedring av fasadenes støyskjermende kvaliteter har vært uaktuelt for de byggene som er rammesøkt til nå, men det tas opp til vurdering i hvert enkelt prosjekt. Mellomrommene mellom tomtestripene i OperaKvarteret vil bli støyabsorberende sett i forhold til gata. Reguleringsbestemmelsene inneholder krav som følges opp for lokalisering av støyende virksomhet (f.eks serveringssteder), slik at hensynes til omgivelsene ivaretas. OperaKvarteret - boliger Til nå gjelder dette KLP-bygget. Innendørs støybelastning for boligene er vurdert i forhold til krav i teknisk forskrift og NS Grenseverdiene tilfredsstilles ved bruk av lydisolerende vinduer og balansert ventilasjon. Støy på utendørs oppholdsareal for bolig er beregnet, og kravene i Miljøverndepartementets retningslinjer er overholdt. Sørenga Det er redegjort for støy i bebyggelsesplanen. Det oppnås akseptable støynivåer for alle boliger og tilhørende utendørs oppholdsarealer. Byrom Det redegjøres for støy i alle bebyggelsesplaner. Allmenningene vil krysse gater med relativt mye trafikk og høyt støynivå. De offentlige arealene ut mot fjorden, inklusivt Havnepromenaden vil være særlig tilrettelagt for ro og stillhet. Beplantningen langs gateløpene har blitt styrket under planleggingen av infrastruktur. Belantning kan gi et subjektivt inntrykk av lavere støynivå, selv om desibelverdiene forblir uendret. Anleggsaktivitet Krav til støy fra anleggsaktivitet er fulgt opp i kontrakter med utførende og overholdt i anleggsperioden i OperaKvarteret og i infrastrukturprosjektene til Bjørvika Infrastruktur.

33 Side 33 av 43 Avfall og gjenvinning Mål i OMOP Rivingsavfall: 1. Ved riving bør minst 80 prosent av betongkonstruksjoner, asfalt mv gjenvinnes. Gjenvinning innenfor utbyggingsområdet skal prioriteres for å unngå unødig transport. 2. Spesialavfall og materialer som inneholder miljøgifter skal håndteres i samsvar med gjeldende regelverk. Byggeavfall: 3. Generert avfall ved byggeprosjekter skal være maksimalt 18 kg pr kvadratmeter bruksareal (BRA). 4. Gjenvinningsandelen for byggeavfall ved bygging skal være minst 80 prosent av total avfallsmengde eksklusiv betong og asfalt. 5. Miljøfarlige stoffer i avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet håndteres slik at skadelige stoffer ikke belaster miljøet. Husholdnings- og forbruksavfall: 6. Minst 70 prosent av husholdningsavfall og forbruksavfall fra næringslivet i bydelen bør gå til ombruk eller materialgjenvinning, inklusiv kompostering av organisk avfall. Restavfall som ikke kan gå til gjenbruk, skal gå til energigjenvinning. Miljøresultater Måloppnåelse Til tross for stor innsats for å oppnå høy grad av kildesortering er ikke målet om 80 % gjenvinningsandel for bygge- og riveavfall nådd, men kommunens krav om minimum 60% sorteringsgrad for bygge- og riveavfall er innfridd for alle pågående prosjekter. For Bjørvika Infrastruktur sin del ligger årsakene i at uvedkommende har benyttet seg av avfallscontainerne og at noen typer riveavfall ikke har latt seg kildesortere på byggeplass. De aktuelle rivematerialene er senere skilt hos avfallsmottaker. Generert avfallsmengde pr m2 bruksareal for oppførte bygg er lavt, men noe i overkant av målene i OMOP. Byggeprosjekt Sorteringsgrad for avfall ved bygging/riving (prosent av total avfallsmengde eksklusiv betong og asfalt). Mål i OMOP: 80 % gjenvinningsandel. Trelastgata 75,8 % Operagata vest 65,3 % PWC-bygget 78 % KLP-bygget Kjeller i Operakvarteret Ikke ferdig rapportert Ikke ferdig rapportert Riving av skur 51 73,2 %

34 Side 34 av 43 Byggeprosjekt PWC-bygget KLP-bygget til nå: Generert avfall (kg pr kvadratmeter bruksareal (BRA). Mål i OMOP: 18 kg pr kvadratmeter bruksareal. 22 kg Ikke ferdig rapportert Tiltak Bygge- og riveavfall Det er utarbeidet avfallsplaner for alle igangsatte byggeprosjekter (PWC-bygget, KLPbygget, Trelastgata og Operagata). Her er avfallsfraksjoner og stipulerte mengder angitt. Planene er godkjent av kommunen før byggestart. For avsluttede prosjekter foreligger sluttrapport for avfallshåndteringen. Det er satt av plass til omfattende kildesortering i alle riggområder. Det er kildesortert i de fraksjonene som følger av kommunens krav til avfallsplaner. Avfallshåndteringen og genererte mengder er jevnlig fulgt opp av byggherre i vernerunder og ved gjennomgang av månedsrapporter. Krav til utsortering og forsvarlig håndtering av farlig avfall er fulgt opp i avfallsplanene og under utbyggingen i pågående prosjekter. Skur 51 inneholdt mye farlig avfall som ble kartlagt før riving. Avfallet er håndtert i tråd med utarbeidede prosedyrer av firma med spesialkompetanse. Alt farlig avfall er sortert ut og levert til godkjent mottak før riving av resterende deler av bygget. Husholdnings- og forbruksavfall i OperaKvarteret Det tilrettelegges for avfallssortering i to fraksjoner i kjøkken med mulighet til utvidelse til fire fraksjoner. Dette muliggjør utsortering av matavfall i tråd med kommunens planer om biogassproduksjon av matavfall. Det etableres sjaktløsning med nedkast fra 1.etg til avfallstorg i kjeller. Avfall fra næring og bevertning benytter egne avfallstorg i kjelleren. Se eksempel nedenfor. Disse er dimensjonert og forberedt på utstrakt kildesortering. Det er satt av god plass til komprimatorer og omlasting. Husholdningsavfall og næringsavfall holdes adskilt, i tråd med gjeldende krav. Avfallsfraksjonene samles opp og transporteres vekk med lav ressurs- og forurensningsbelastning som følge av brukervennlig, enkel og manuell infrastruktur. Avfallssjakter for husholdningene har nedkast fra gateplan for to fraksjoner. I OperaKvarteret etableres en sammenhegnende miljøgate i kjelleren som fjerner all vare- og avfallstransport fra gatene i området. Se eksempel nedenfor. Husholdnings- og forbruksavfall på Sørengutstikkeren Kjøkkenløsning skal utformes med sikte på kildesortering som er tilpasset kommunens planer for utvidet kildesortering. Det skal etableres plass til returpunkter

35 Side 35 av 43 for innsamling av glass- og metallemballasje. Minigjenbruksstasjon er regulert inn i utbyggingsfelt D1a. Dette åpner for lokal levering av mange fraksjoner i bydelen. Mulighetene for etablering av avfallssug vil bli vurdert under prosjektering. Eksempel OperaKvarteret bygges med en sammenhegnende kjeller i to og dels tre etasjer. Den er 3330 meter lang og 107 meter bred. Et rampesystem under Stasjonsallmenningen gir ankomst for personbiler, varetransport og sykler. En 8 meter bred og 5 meter høy innendørs gate på sydsiden av OperaKvarteret gir kjøreadkomst for tungtransport til fem økonomitorg. All transport inn og ut av OperaKvarteret skal foregå fra denne gaten, og det er direkte adgang til vareheiser i alle bygg. Resultater er at omkringliggende veinett ikke belastes med varetransport eller avfallstransport til og fra OperaKvarteret. Økonmitorgene omfatter avfallstorg med opplegg for kildesortering av næringsavfall og husholdningsavfall. Avfallet fra hhv næring og husholdning er adskilt, i tråd med gjeldende forskrifter.