SNO. å være særlig menneskelige. Riktignok ble noen kvinner sluppet hjem, - de skulle bare ta seg frem som best de kunne, (Forts.

Transkript

1 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FELLESNYTTEN FORAN EGENNYTTEN Nr årgang Løssag kr. 5,- Aierte myrdet jøder under «befriesen» - VI KOM FRA ASKEN TIL ILDEN, SIER NORSK JØDE o Et ukjent kapite av krigshistorien er kommet frem gjennom en iega posk avis, som i de' siste måneder har v,ært spredt bandt. poske arbeidere.. Avisen skriver at Engand og USA var fut vitende om at angt over jøder gikk døden imøte, da Sovjet-russerne «befridde» dem fra tyske konsentrasjonseirer. Da de senere be etteryst av sekt og venner be det sagt at jødene var bandt dem Når FOLK OG LAND trekker frem medingen i den iegae poske avis, skydes det et brev som vi har oppbevart i fere år. Det er skrevet aven jødisk fyktning, som forteer om de samme forhod som nå trekkes frem av den poske avisen. AFTENPOSTEN er den eneste avisen som offentiggjorde det, nemig den 13. mars Knut Hamsuns «utiregneige» ar «Jeg kunne ha prøvet paa at stikke mig over ti Sverige, som saa mange gjorde. Jeg vide ikke ha kommet bort der. Jeg har mange Venner der, jeg har min store og mæktige Forægger der. Og jeg kunde ha prøvet å karre mig over ti Engand, som ogsaa saa mange gjorde, og som siden kom tibake derfra som Heter, fordi de hadde foratt sitt and, rømt fra sitt and -.» «... I den dypeste virede kom jeg da Kongen og hans Regjering friviig forot andet og. satte sig sev ut av funksjon her Hjemme. Det sog hee Grunnaget unna mig. Jeg bev hengende meem Himme og Jord. Jeg hadde intet fast at hode mig ti enger. som forsvant i Hiters gasskammere. I brevet står det: Min tistand i denne tid var grubien. Jeg grubet på at. Jeg kunne såedes minne meg sev om at hvert eneste stort og stot fra et menneskeig synspunkt, kuturnavn vi eier i Norge først hadde gått gjennem det germanske men russerne har adri vist seg Tyskand for å bi stort i hee verden...» Jeg tiater meg å henede opp- te områder med konsentrasjonsmerksomheten på en ukjent side' eire: de befridde fangene, ga av russernes befriese av jødiske dem kær og mat, eventuet me KZ-fanger. Det er ament antatt, disinsk be)anding,og sendte at den sovjetiske armeen gjorde dem hjem, som vie hjem, ti det samme som de vestaierte, sine respektive fedreand. efter som deres armeer okkuper- Det vie vært en sevføge, sett TUNGT LØFT FOR INSTITUTTET å være særig menneskeige. Riktignok be noen kvinner suppet hjem, - de skue bare ta seg frem som best de kunne, (Forts. side 7) Hee andet ska oppyses omno INO har satt igang en storaksjon for å spre oppysning om instituttets tibud. I disse dager arbeider et friviig pakkekorps iherdig på INO's kontor på Enerhaugen i Oso for å Vi håper å nå en rekke mennesker som adri før har hørt om INO, derfor sendes brosjyren ti samtige bibioteker og ti høyere æreanstater over hee andet, forteer Harad K. Schaanning, styremedem i INO og en av id.sjeene bak informasjonskampanjen. I øyebikket er han travet opptatt med å organisere ivrige INO-medemmer som.tar medt seg friviig ti innsats for utsendesen. - Hvem er brosjyren rettet mot? - FØrst og fremst yngre mennesker med interesse for okkupasjonshistorien. Vi vet at dette emnet er svært popuært bant studenter og skoeeever som ska skrive hoved- og særoppgaver. Mange av dem kontakter oss for å få stoff, men de feste vet ve ikke engang at vi eksisterer og angt mindre hva vi kan tiby. - Og innhodet? - Brosjyren innedes med en kort introduksjon om INO's formå, organisasjon og tibud. Introduksjonen er med hensikt gjort kortest muig, sik at den er ett å fordøye. I tiegg ti oppysningene om INO har vi utarbeidet en kataog over bøker og tidsskrifter i vårt bibiotek. Vi har jo en av andets største saminger av itteratur om årene , og stier den gjerne ti disposisjon for interesserte. - Men ikke ae kan komme ti Enerhaugen i Oso? - Sevsagt ikke. Derfor er kataogen utarbeidet sik at den kan brukes i ae bibioteker. BØkene er kataogisert efter forfattere, men et hendig emneregister gjør det ett å finne frem ti bøker om nettopp det emnet man er interessert i. Derfor bir kataogen et uvurderig hjepemidde for ae som søker stoff om okkupasjonshistorien. Såvidt jeg vet er det adri utarbeidet noe tisvarende her i andet tidigere. - Et tungt Øft for INO? - Ja, dette er «årets prosjekt», både arbeidsmessig og sende ut en nyaget brosjyre. Brosjyren innehoder også en kataog over Instituttets bibiotek. «... Jeg hoder det amindeige omdømme nokså høyt. Jeg hoder vårt norske rettsvesen enda høyere, men jeg hoder det ikke så høyt som jeg hoder min egen bevissthet om hvad som er godt og ondt, hvad som er rett og gat. Jeg er gamme nok ti å ha en rettesnor for meg sev, og dette er min.» Foranstående tre punkter er efter referentens rettskrivning da Hamsun hodt sin forsvarstae i retten. (Fra side 147 t.o.m. s. 155 i boken «Paa gjengrodde Stier») Den med disse injer: - Levende eer død, det er ikegydig, og fremfor at er det ikegydig for verden hvordan det går det enkete menneske, i dette tifee meg. Men jeg kan vente. Jeg får ve sikt å gjøre...» «-Saa gik Dagen. Det bev mørk Kved. Det var sutt.» I «Samtiden» nr har få det ti å dugge i våre øyne, professor, overege ved den Psy- hvis man ikke samtidig be kar kiatriske kinikk, Hamsuns navn- over at en sik «rehabiitering» kundige pageånd, den sakkyn- også vie rehabiitere Langfedt! Økonomisk. Men for å spre opp- dige, som under hee fokets at- Det ene er nøye forbundet med ysning om INO's formå må vi ter konstaterte at Knut Hamsun det annet. Mange stygge mennesut ti nye grupper. Og vi tror ed under «varig svekkede sjes- ker vi tro at professor Langfedt dette er den beste måten å gjøre evner», Gabrie Langfedt, en hadde skrevet denne artikke det på. artikke: «HVORFOR KOM som en utvei ti å få rehabiitert - Og finansieringen? KNUT HAMSUN I DÅRLIG seg sev. Man vi jo ennu ha i - Igjen er vi nødt ti å stoe SELSKAP, OG HVORLEDES minne, at professorens særdees på givergeden bant medemmer KAN HAN REHABILITE- ydmykende, hjerteøse og reog sympatisører. Det har vist seg RES?» spektøse behanding av den adat våre trofaste venner er viige Nu burde Langfedt ha tidd rende dikter ikke ga noe særig ti å støtte titak som dette. Der- seg inn i det dypeste mørke. inntrykk av aktese og beundring for håper vi på mange bidrag og- Kanskje man kunne ha gemt for hans menneskeverd. Derimot så denne gangen. Og nye opp- ham. Men han våger seg frem turde man tenke seg at professogaver igger og venter. Støtter i yset med denne sin dype be- rens artikke kunne være sprunmedemmene opp, håper vi å kymring: hvordan ska vi finne get ut fra en intens engse etter kunne reaisere ett stort prosjekt en utvei ti å rehabiitere vår sev å bi rehabiitert. hvert år. Det er så utroig meget kjære Hamsun? Hamsuns siste bok, «Paa gjenugjort. Han konkuderer sin artikke grodde Stier» er en bekjennese - Hvoredes får interesserte med å gi uttrykk for at Hamsun om fysiske og psykiske ideser, tak i brosjyren? kan rehabiiteres dersom hee om ydmykese, om utmattese. - Ved å skrive eer.ringe ti foket godtar at forfatteren var Om disse har han skrevet på en INO's kontor. utiregneig under okkupasjons- måte som for atid 'vi knytte Er det noen som har bekjente årene! Da. kan han frifinnes og Gabrie Langfedts navn i herosom de tror vi ha nytte av den, nasjonen vie med jube og god stratisk kontakt med Hamsuns kan de gierne kontakte oss, av- samvittighet kunne feire Ham- siste tragiske år. sutter Harad K. Schaanning, suns 100 års jubieum. (August «Det som er det forbausende som i sitt 79. år er aktiv som 1959) i Hamsun-debatten», skriver atid og beredt. ti å så nye sag Denne professor Langfedts Langfedt, «er at det faktum at for INO. vakre bekvmring for å berge Hamsun var avorig sjeeig og Hamsuns dikteriske ære kunne (Forts. side 7)

2 SIDE 2 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Venstrekjøring I Engand har vi som kjent venstrekjøring. Mange nordmenn har sikkert sprunget for ivet når han har besøkt andet, og har gemt dette. Kanskje har han også vært der enge nok ti å nytte det mest fargerike engeske uttrykk som kan utøse hans forbannese over hvorfor ikke engenderne kan hode høyre-kjøring som andre skikkeige mennesker.husk da på at engenderne setter sine tradisjoner høyt. I de gode game dager, før biens tid, gikk ferdseen for en stor de på hesteryggen. Man var da ofte utsatt for å bi overfat av andeveisrøvere. For å hode sverdsiden fri trakk man over på veiens venstre side. Her hjemme hvor at andeveisrøveri er organisert og overtatt av staten i form av veiavgifter, omsetningsavgifter og rekken av drepende skatter, er den stakkars veifarende het forsvarsøs. Han har ingen muighet for å sippe fri, enten han kjører på venstre eer høyre side. fådd Penger stinker ikke Titus bebreidet en gang sin keiserige far, Vespasian, at han hadde agt avgift på Rom's toaetter. Keiseren tok opp et gustykke, hodt det under nesen på Titus: - Nå, ukter det? Nei, det gjordet ikke det. - Ve, og ikeve kommer det fra toaetene, sa Keiseren. - Husk dette, min sønn, PENGER LUKTER IKKE. (<<Non oet -») Forøvrig, etter denne vespasianske avgiften for ca år siden, så kaes ennu «Forargesens hus» på Bouevardene i Paris ofte «Vespasiennes». Jeg må tenke på dette når vi i vår tid eser om hvordan det «arbeidende fobs neser vibrerer i avsky for, a oss si, ukten fra en sideojefabrikk, en ceuosefabrikk, - for ikke å tae om hvis det skue komme en sotfekk på vasketøyet som danset i vinden. Gjeder det ikke ønnspåegg, så kan man være viss på at det er røyk eer ukt som generer deres organer. Når den tid kommer, da det ikke enger er noe som hest å sutre over, ja, da har vi revousjonen. Men den store og sanne hemmeighet igger ikke i. dette, at det hverken er ukt, støy eer sot som skaper misnøyen og de fine neser. Det er åndsfattigdommen! Tore Lotze, GØteborg, Sverige. Diktator Churchi Man' tror gjeme det var engesk demokrati som brakte seiren efter både 1. og 2. verdenskrig. Nei, det var en manns verk, gjennomført ved en tanke og en røst. Churchi! Hva står det ikke i Hagbergs biografi om Churchi: «- På egen risiko ga han (i 1940) bevigninger og ordrer som kunne ha brakt ham i fengse hvis verdenshendesene hadde utviket seg i en annen retning. Men Churchi tok risken. På eget ansvar, uten noens sanksjon ot han mobiisere den engeske fåten. Handingen var fustendig uovig. Samtidig ga han ordre om at de krigsskibene som var bestit fra Tyskia ikke skue everes, men behodes fer Engands regning. Dagen efter ga han ordre om at NordsjØfåten måtte gå ut og i nattens mum og mørke begi seg ti Scapa Fow for å avvente nærmere ordre i fu krigsberedskap. (Dette var den 27. jui, - 5 dager før krigsutbruddet.) «27. jui mobiiserte Churchi på egen hånd og i stihet den engeske fåten, - over en uke før Engand trådte inn i verdenskrigen...» Det var ikke mye demokrati her. Ung eser ((}eg var i Auschwitz» FOLK og LAND I «Fok og Land» nr. 6 me- Takk, FOLK OG LAND, for der «Observatør» boka «Jeg var kampen mot kuiturforfaet. Som i Auschwitz» av Thies Christop- pensjonert ærer er jeg rystet over hersen. Utgjevar er det danske utvikingen. Nordand Forag, Box 7916, Når man f.eks. nu skriver DK-9210 Aaborg, og boka er VERKEN, istedetfor hverken, oms ett ti dansk. Det er at ve VISS (hvis) og VILKEN (hviog bra, boka er verd både om- ken), så skjer jo dette nettopp tae og studium. Og det er ve fordi at ae uvitende ag i beikkje mange som har så mykje fokningen (som ikke engang har imot dansk språk at dei ikkje kunnet skrive sitt eget navn rett) greier å ese henne på det må- ikke ska føe seg såret og ydmyet. get. Derfor ska de andre, både Likeve må ein ha ov ti å når det gjeder sprog, musikk, spørre om «Observatør» ikkje itteratur, omgangsformer m.m. har «observert» at denne boka hoppe ned ti disse ag. Kvaitet at ifjor kom ut på Leidangen viker passen for kvantitet. (Det Forag, 1500 Moss, omsett ti te gjeder ikke minst konservenorsk bokmå? Titeen på den ringsfabrikker, - man kan ikke norske utgåva er: «Christopher- få kjøpt 1. kasses produkter forsen/roeder. Auschwitz. En øy- di det ikke Ønner seg. Derfor ---- envitnerapport», og ho er iustrert, spiser vi f.eks. marmeade der ees er dei to utgåvene smaker som grønsepe eer sy ike. tede maneter! Misjonskaffen! 17. jui 1982, Trygve Engen Der finnes bare 3. kasses kvaiteter ti 1. kasses priser. Ae ska bi ike dumme, ike Hvem pyndret vugære, ike vomfyte. Vi ska i kontakt med. ae bi personifiserte ukebad og No er eg snart 60 år, - og Ønskekonserter med et presidium av Prøysen, Rongen og i denne tida so har eg vore i andet vårt? kontakt med utrueeg mange Herr redaktør! iknende. Cfr. også norsk fim. menneske... Innvandrerne bir ofte beskydt for å være en «fare for spi og ese Shakespeare og Wi Vi får høre Schubert på trekk Men når eg ser meg attende, norsk kutur og egenart». Ja, det de på nynorsk. Ae kvaiteter, - so vert nok det beste mijøet håper jeg da inderig de må ikke minst de menneskeige, reduseres bevisst og sterkt. som eg har vore i kontakt med: være! «Norsk kutur og egenart» MINE MEDFANGAR i Espeands Tvangsarbeidseir frå haus har jo hovedsakeig ytret seg ved Vårt overutvikede and er at man på død og iv ska igge overfyt av ve kamuferte anafabeter, hvor hvikensomhest ten 1946 ti sumareh på magen for at britisk - i de Som trekkspear so kom eg senere år: det amerikanske. Også kvisfyt gymnasiast kan få et med i revy-orkestret og eg minnest særeg ein revy-sang som Quising - for ikke å tae om fubright-stipendium, fordi USA Hiter - var i høyeste grad angofi, ja, Hiter bent frem dyr og sosiae revousjon, som er ikke er kar over den poitiske tok ti med orda: «Sik er vi Vi kan'ke hjepe for det...» Og ket den britiske imperiaisme. fubrakt (men ite fubright) i enger ute i visa heitte det: Fra Dagbadet 21/8 sakser jeg Norge. «Skju adri hvem du er, - syng føgende fra et intervju med Raheea Kokab: «SevfØgeig er Crowo. Eit utvisomt revy-taent, Lærer sik er vi». Tekstforfattaren heitte Arthur Pakistan et fattig and, men Bispinnen - som diverre skue «druknast». hvorfor? Vi har ikke atid vært fattige. Hvem tok fra oss rikdommen, hvem pyndret andet ners \ bad» fant jeg en gang et han og mange sike i denne ta I saig henfarne «Ae kvin Me hadde nok hatt bruk for vårt? De hvite. Jeg må forkare intervju med fru Berggrav. entause tida som me no oppeever. dem om kooniaisme, om det Her står det: britiske imperiet.» «- Av de iegae gjestene på Ein ting som eg særskidt hugsar var spursmået frå mine J a, nordmenn må forkares om bispehytta i interneringsårene britenes utpyndring av Asia, på var bispinnen nemig en av dem «medfangar» ike framfor «Øsatese» «... Koreis ser du på skoen æres omtrent intet om som hyppigst kom igjen. Atid imperiaistiske massakrer av sivibefokningen i datidens koo og ryggsekken fu av engeske Svaret som eg gav dei kan eg med torgvesken fu av godsaker å koma ut?» nier. - Hvorfor? Jens Bjørneboe tibød seg i sin tid å age frontedesen og andre kompro meg ti å koma i fridomen, - aviser, rapporter fra hjemme stå ved den dag idag: «Eg ged en serie for NRK om den britiske imperiaismen. Men hans Og vi som så ofte har est bis I Espeands Tvangsarbeidseir miterende papirer.» Sitat sutt. men eg gru ar meg for mijøet». anmodning be avsått... Oa Misvær, 1345 Østerås. kop Berggravs ideseshistorie fra so var der ei ånd som eg adri interneringen i Asker, der han har møtt korkje før eer seinare: Kuturforfaet omhyggeig be voktet av SS-sadister. Me var ti tider usams so «fi Ae so støtta me kvarandre... Jeg eser videre: ene fauk», - men ingen «doka «- En bir undertiden så trett kvarandre i ryggen». Me forstod av å prate og ese situasjon, at kvarandre. det er en hvie å fordype seg i Der var ei ånd av fesskap stoff som har evig verdi, sier fru som du adri skue drøyma om. Berggrav. Det er en bok jeg nå Men, diverre, - som eg sa: eser mer enn eers: Bibeen. «Etter dette oppehadet,.- og - Noe spesiet der? når me er komne frå kvarandre, - Ja, 1. kor. 13 og same so øyser dette feesskapet Eers er det et ord jeg har prøvd seg opp». å gjøre ti mitt vagsprog i ivet Sik gjekk det ogso. Men minna - det står ikke akkurat i Bibeen, frå denne tida og denne fe men i forkaringen ti det esskapets ånd... Den ber me åttende bud: Du ska unnskyde med oss ti me går i grava... din neste, tae ve om ham og ta at i den beste mening.» Sitat «Kirkenes-ærarane» frå 1942 sutt, hed saman og har hade saman TØr jeg spørre, herr redaktør: sein are. Det syner kongebesøket Hvorfor gjorde ikke bispinnen i Kirkenes som vart sendt i TV sin mann kjent med dette ordsprog? 16. august 1982 prov på. Eit «skueeksempe» for oss Rigmor Kristoffersen på «den gane sida» Bergen Kr. Norheim, 5305 Forvåg. Ei ånd av feesskap NR «Gode naboer og sådant mer» skreiv saig Martin Luther i si vese «Katekisme» i samband med den 3 bøna: «Gjev oss idag vårt dagege brød». Luther visste nok kva han skreiv om då han tok ordet: «naboer» med i si «Katekisma», - og som seinare har vorte erebok for miion ar av menneske. No. I dag so er ikkje dette med «naboer» so særeg aktuet, - då me har vorte meir eer mindre «framande» for hvarandre ae saman. I staden for «naboer» so har me fått eit anna ord: MILJØ. Dvs. ae menneske som me kjem

3 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR FOLK og LAND SIDE 3 FOL(ogLAND - Lærerinnen og nazistens datter ( UAVHENGIG AVIS '\ ET MODIG INNLEGG I BERGENS ARBEIDERBLAD FRA 1946 Utgiver: AS Historisk Forag Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtae.) POSTADRESSE: Boks 924 Sentrum, Oso 1 - Tf.: (02) (Tf.svarer) Kontortider: Enerhaugspassen 4, Oso. Mandag k , tirsdag k og onsdag k Abo.nnement: Pr. år kr. 60,-. I omsag kr. ~5,-. Utandet + kr. 10,-. Giro: Post Bank Annonser forskuddsbetaes med kr. 1,- + m.v.a., pr. spatem.m. Trykk: Viking Boktrykkeri AfS INO må videre.institutt for Norsk Okkupasjonshistorie har siden det be stiftet i 1973 gjort en betydeig innsats for å få frem v år side av historien. Trass i sterkt begrensede mider har INO gjennomført en rekke prosjekter: Odd Mesoms tre viktige bind i serien Suppement ti okkupasonshistorien er spredt i reativt store oppag og har vakt interesse. Tidigere i år utkom Einar Syvertsens «Også dette bør være sagt». Ifjor kjøpte INO inn en saming dokumenter fra det engeske statsarkiv. Dokumentene bir nu gjennomgått med tanke på en større artikkeserie i Fok og Land. I disse dager foreigger en brosjyre om Instituttet og kataog over dets store boksaming i et stort oppag. Denne ie trykksaken vi bi distribuert ti samtige norske bibioteker, ti høyskoer og universiteter og ti andre interesserte. Bak de mange tunge praktiske øft i INO står en begrensef fokk ivrige medemmer. Ingen mottar betaing for arbeidet men aikeve utføres de mange oppdrag raskt og med stor viighet Grunnaaet for Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie er ikeve medemsmassen. Uten de mange trofaste og ivrige støttespiere rundt om i andet, kunne ingen prosjekter reaiseres. Siden 1975 har medemsvervningen kommet i skyggen av annet arbeide; dette er nu iferd med å gi nega ive utsag for naturig nok er gjennomsnittsaderen ban' medemmene høy, og hvert år faer mange fra. For at INO også i fremtiden ska kunne reaisere nye prosjekter. og aer hest utvide virksomheten - er det derfor nu tvingende nødvendig at medemsmassen økes betrakteig. Mange Fo!k og Land-esere er aerede medemmer av INO. de feste er det ikke. I dette nummer av avisen igger det et brev fra INO med oppfordring om å søke medemskap. Og innmedingsbanketten bør brukes av ae som er interessert i at Instituttets viktige arbeide ska fortsette i ennu mange år. Redaksjonen avsuttet 10. september Passer dine forsikringer gjennom Bergs Assuranse autorisert konsuentfirma Stortingsgt. 18, Oso 1 - Teefon inje 56. TRYGGHET OG SIKKERHET ~. J r Norsk Arbeidstjeneste BØKER, BROSJYRER, FOTO's, BREV, LEIRAVISER, AT-BLADET, PLAKATER, O.. ønskes utånt i forbindese med en ny bok om Norsk Arbeidstjeneste. Forsvarig behanding garanteres. Skriv ti bi. mrk. «A T» J ~ Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie Kontortid: Mandag k , tirsdag k , onsdag k Postadr.: POSTBOKS 924 SENTRUM, OSLO 1. Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO. TLF.: (02) I Bergens Arbeiderbad for onsdag 30. ds, kunne man ese referat fra rettssaken mot en kjent naziststørreise, og i dette framkom der b.a. en episode som hadde foregått meom nazistens datter og hennes ærerinne på fokeskoen under krigen. Lærerinnen hadde i forbindese med undervisning om menneskerettighetene gitt barna i ekse: Engand vinner verdensherredømme på havet. Nazistens datter, Ruth be hørt i denne ekse, men svarte at hun ikke hadde est eksen, hvorpå ærerinnen avfyrer føgende save: Sev om Ruth hadde en annen Doitisk innstiing, tysk mor, og kom fra et nazistisk hjem, så burde hun est eksen. Finae: Da undervisningen var ferdig satt Ruth og gråt. Hun sa 'It hun ikke hadde en annen po 'itisk innstiing. - Nå sto atså ærerinnen i retten og framførte ovennevnte historie i sitt vitneprov mot pikens car, i anedning av at denne hadde bevirket ærerinnens avskjeigese. Jeg kan,tenke meg at ærerin- 1en anser saken som avsuttet i 111 rettferdighet, ti ære og opp eisning for henne sev. Mr det være tiatt å pirke itt : denne ære og rettferdighet. Legg merke ti at det undervisningen gjadt var: Menneskerettighetene. Lærerinnen visste at piken BIBLIOTEKET Mange av INO's medemmer har fugt oppfordringen om å sende inn materiae ti vårt bobiotek. I sommer har vi mottatt store boksaminger fra to medemmer i Bærum og Sandefjord. Bibioteket er en av grunnpiarene i INO's arbeide, og vi håper at fere sympatisører føger det gode eksempe sommerens to givere har vist. Sev om vi nu har en meget omfattende saming av itteratur fra og /om okkupasjonstiden, er det meget som gjenstår, særig når det gjeder tidsskrifter. MEDLEMSTALLET HØY gjennomsnittsader bant medemmene fører ti et ganske stort frafa hvert år. I de siste oar årene har vi ikke maktet å fornye medemsmassen så sterkt som vi kunne ønske. Medemsskap er uten tvi den beste måten å bidra ti fremme av vårt formål Det er derfor viktig å mede seg inn i INO. kom fra et nazistisk hjem, Man kan formeig se for seg ærerinnen koser seg i patriotisk vevære, og soer seg i de andre barnas beundring, når hun retter pekefingeren mot piken og ber henne fortee om da Engand vant verdensherredømme på havet. Man kan også forestie seg pikens føeser i situasjonen. Ingen vet bedre enn henne hva som er hensikten med oppfordringen. Ingen forstår situasjonen bedre enn henne. Hun kjenner sine kassevenninner (forhenværende venninner) nage sine bikk i henne. Hun kommer fra et nazistisk hjem. Hun har ært på samme skoe at hun ska hedre sin far og mor. De to er hennes faste hodepunkt i ivet. Når dette hodepunkt svikter da er at forvirring, kaos, for et barnesinn, at svikter. Hva kostet det dette barnesinn at hun måtte reise seg opp og stå der som den utstøtte? - Var det rart om hun ikke orket å fuføre tragedien sev om hun hadde est eksen? Var ikke hennes eneste muighet for å sippe noe av pinen, å si at hun ikke hadde est eksen, og så hei er ta anmerkningen eer hva det nå måtte resutere i? - Piken regnet imidertid fei hvis hun trodde hun skue sippe så «biig», begeret var ennå ikke fut. Fra kateteret kommer det som snertende piskesag: Dine foredre er nazister, din mor er tysk, du er nazist! - Ae medemmer som fra tid ti annen er i Oso, er sevsagt hjerteig vekommen ti å besøke oss på Enerhaugen. (Mrk. kontortiden eer avta annen tid over teefon.) NYE PROSJEKTER Arets store prosjekt er - som det fremgår annensteds i avisen - utgivesen aven brosjyre om INO og vårt bibiotek. Mange nye oppgaver igger og venter: Engandsdokumentene innehoder meget «sprengstoff» som må utnyttes, og fere manuskripter venter på utgivese. De feste av ideene ti nye prosjekter kommer fra personer her på kontoret. Rundt om i andet sitter det sikkert mange medemmer som har giort seg -tanker om prosjekter INO burde sette i gang. Vi er svært takknemig for ae forsag, så hvorfor ikke sende oss noen ord om hva vi burde gjøre? (Ordenes embaasje er ikegydig.) Hva rørte seg i barnesinnet da?- Hvor bunnøs er fortviesen i barnesinnet når hun sitter gråtende igjen etter timens sutt, og avsverger sine foredre, det kjæreste hun eier i verden, mens hun huker fram at hun ikke er nazist? - Menneskerettigheter. Er det ukjent for denne ærerinne at menneske i ordet også inkuderer barn. Er det ukjent for henne at denne krigen be gjennomkjempet og vunnet for å sikre menneskerettigheter, sikre mennesket mot vod og tortur, egemig som åndeig, for å sikre den svake mot overgrep og urettferdighet fra den sterke? - Hva innebærer det at et voksent menneske kaer et barn for nazist? (Ordrett: «sev om du har en annen poitisk innstiing».) Det innebærer for det første at vedkommende «voksne» menneske ikke er åndeig voksent. For det annet innebærer densags opptreden overfor det største samfunnet eier, barnet, en direkte fare for samfunnet. Hvis vedkommende er ærerinne, atså av samfunnet satt ti å oppdra barn, som åndeig veieder, er faren desto større, og burde foranedige Øyebikkeig inngripen fra samfunnets side. - Den angjedende episode var intet annet enn et regerett eksempe på sadisme. Den sadisme som atfor enge har herjet i barneskoene og knekket så mange barnesinn. Den er atså ennå ikke feiet bort, men a det da være på tide at så skjer. FØr det er gjort har vi ikke ov ti å kae vårt samfunn demokrati. BESØK OSS De feste av medemmene bor utenfor Oso, og den eneste kontakt vihar med dem er gjennom medemsbrev. BOKTJENESTEN Boktjenestens har efterhvert Øket i omfang, og vi har nu et ganske godt utvag. Nye tibud kommer stadig fr? foragene, men vi hører gjernf fra medemmer som mener vi bør ta inn i bøker ti sag gjennom Boktjenesten. Harry Steen WALTER FYRST: «Min sti» Forfatteren forteer evende og godt fra sin tid i Fedreandsaget, Nasjona Saming og Arbeidstjenesten. Pris kr. 95,-. Besties fra Boktjenesten, Boks 924 Sentrum, Oso 1, postgiro , bankgiro Portofritt ved forskudd, eers kommer porto og oppkravsgebyr i tiegg. itteraturiste \... J L ÆRE R 65 år, passiv NS, enke, ønsker bekjentskap med tidigere NS-mann. Bi. mrk. «Ut av ensomheten»

4 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 4 FOLK og LAND NR La ungdommen bygge andet Herr redaktør! Jeg så ederen i siste Fok og Land. Den var meget god, og godt skrevet, og sevføgeig svært aktue for arbeidsøysesituasjonen. Bant mye annet den ja! Denne saken - A. T.-tanken i nåtid har jeg for ca. ett år siden uftet inngående med en kjent poitiker, som vie ha tatt «kompekset» opp i Stortinget dersom han ikke «fat utenfor» ved siste vaget. Det var med tanke på framføringen av Nordandsbanen videre nordover, at a ungdom skue få en anedning ti å gjøre en samfunnstjeneste i minst et havt år, for i det minste å få anedning ti å komme i fysisk form gjennom det kroppsarbeide tjenesten vie/burde medføre. Og etter en sik innføring, kunne de skikkede for miitærtjeneste «gå» den veien, de Øvrige fortsette i A.T.-tjeneste, med også skoegang for den resterende gruppe. Denne såve i praktisk som teoretisk ei, med formå å utdanne baser, teknikere og ingeniører. En sik gruppe vie bi en erstatning for det nåværende siviforsvar, danne en fin saming av katastrofemannskaper på ae pan, for de ymse situasjoner. Ja, hva kunne man ikke age ut av dette? Som kunne bi meningsfyt ti siste stund. Dessuten vie man ha behov for utdanning av befa i framtidens A.T.-tjeneste, som jeg nok vie kae for NORSK RIKSDUGNAD. A.T. (Arbeidstjeneste er ve fremdees et beastet ord) og forvekses med den nasjonae arbeidsinnsats, utskrivning på tyskarbeid med videre. RIKSDUGNAD har kang i seg! Og smaker ikke av «Arbeidsdienst»... Hvordan få gehør for tanken? Må vi ha den het store Økonomiske og sosiapoitiske nød først? Nå «syssesetter» man ungdommen med å gå, umotiverte, på skoer, for å ha den passert et steds. Det ska ikesom være et tibud, som ikke ikeve atid bærer frukter. Ikke gode nok i tidens krav. Håndens fok må få muigheter på inje med åndens. Med dagens trend i utdannesessektoren synes jeg det bir agt opp ti dovenskap og stornøgdhet. Det «ek'ke fint» å ta et håndens arbeid når man har gjennomgått b.a. Den videregående skoe, som gir de unge en fask føese av å vite at som det er verd å vite i denne verden! Så enket er det dog ikke... Ve, - Hva kan man gjøre? For å få ti noe, må man nok «ha med seg» noen mere kjente kvinner og menn fra det gode borgerskap, som «teer» i dagens samfunn. Hvor finnes de? Og hvem ska man «hogge koa i»? Tenke seg ti om Fok og Land-ederen hadde stått i Aftenposten!! Ordrett! A.T. interessert, En tidigere A.T.-eder har sendt oss denne reportasjen fra AFTENPOSTEN Den viser at aerede et par måneder etter invasjonen i Norge medte norsk ungdom seg ti A.T.-innsats for å bygge andet. A v navnene i reportasjen fremgår det at fok fra a e poitiske grupper ot seg begeistre av Arbeidstjenesten, og det undrer oss at ikke noe poitisk parti har satt A.T. Ø ve r s t på sitt program. Under spadens merke vi marsjerer. Vi er spadens gade kavaerer. Under sang og med gede vi rydder Norges jord, - vi vi bruke vår neve ti beste for vår bror. Vi vi varse feesskapets framtid, vekke arbeidsgeden i vår samtid. Bringe bygutt, bonde ti å rydde jorden hånd i hånd. Det er Norges nye arbeids ånd. 120 unge gutter kommer marsjerende nedover bakkene mot Maagård, på Østsiden av Vormen meom Vormsund og Minnesund. Med nakne overkropper, brunstekte av sommerso. spade eer Øks på skuderen, går de syngende ned mot teteiren som igger i praktfue omgiveser på et patå ut mot even skinnende hvite 6-manns tet igger rundt en åpen sette omkranset av Øvskog, nedenfw binker even i soskinnet, på begge sider er det vestete gårder med frodig grønn aker og eng. Landskapet er innrammet av grønn granskog og ute i nordve~t ruver Skreia-fjeet mot bå himme. Kokken er 15 middag, og dagens arbeide er endt. 120 ginsende kropper går på hodet i even, skyer svetten av seg og stier så op ti middagen, som serveres ved ange bord inne i en uftig spisebrakke. Kosten er enke, men kraftig og nærende. I dag er det tomatsuppe med makaroni, skinke og poteter. Tante Boa steer med maten. Hennes borgerige navn er fru Ytteborg-Tobiesen, men det er det få av guttene som vet. Her heter hun tante Boa, og intet annet. Hun er bokstaveig tat guttenes forsyn, og hun kan sine ting. Guttenes appetitt er upåkageig sier hun. Vi bruker 75 kiosbrød pr. dag, 7 kg smør, 30 kg poteter og ager ca. 150 iter middagsmat. Frokosten, som serveres k. 7.15, består av havresuppe med nysiet mek, kaffe, brød, marmeade og gjetost. K. 8 drar guttene ut på arbeide, og da har de med seg iat 400 smørbrød, og 1/2 iter nysiet mek (Forts. side 7) Sovjetiske massedrap i Ukraina De, aiertes krigsforbryteser under annen verdenskrig ska skjues, og efter de ansvariges mening hest gemmes. Het siden 1945 har presse og forskere undertrykket sannheten om de mange overgrep mot sivibefokningen som f.eks. Sovjet begikk ike før, under og efter krigen. Da sommerens fredsmarsj ti Moskva bragte myrderiene i Katyn-skogen inn i nyhetsbidet, var det første gang på mange år at denne grusomme udåd be ofret spatepass. Av hensynet ti sin tidig'ere aierte har Storbritannia og USA gjort at for at forbrytesene ska gemmes. Minst ike hårdt som poske eksigrupper har arbeidet for å få frem den fue sannhet om Katyn-massakrene, har en iten gruppe eksi-ukrainere kjempet for å bringe Stains brutae sakt av over 9000 sivie ukrainere inn i nyhetsbidet. i Av TRULS EIER I en iten bok med titeen «The Crime of Moscow in Vynnytsia» presenterer ungdomsavdeingen av den ukrainske foreningen i De forente stater et skremmende vidnesbyrd om Stains fokemord i den ukrainske byen Vynnytsia. I 1943 oppdaget tyske okkupasjonsstyrker i Ukraina en rekke massegraver i nærheten av Vynnytsia. Da en internasjona undersøkeseskommisjon undersøkte gravene, fant de ikene av 9439 ukrainere og poakker, ae bakbundet og henrettet ved nakkeskudd. Mange av ikene viste tegn på tortur, og enkete var tydeigvis evende begravet. Omfattende undersøkeser og intervjuer med okabefokningen gav entydig bevis på at drapene var begått av det sovjetiske hemmeige poiti i perioden Ofrene be pukket tifedig ut i distriktets andsbyer, mange var hverken motstandere av Stain eer farige for Stains herredømme, hensikten med massakren var tydeig å skape frykt og underkastese for Stain-regimet bant ukrainerne. Boken innehoder en rekke Øyenvidnerapporter, og 12 sider bider gir et skremmende inntrykk av NKVD's brutae sakt. Forordet av den amerikanske historikeren dr. Lewis Brandon ved!institute for Historica Review er et mønster i objektivitet og redeighet. Anbefaes for ae tihengere av redeig historiefremstiing. The Crime of Moscow i Vynnytsia. Heftet og iustrert, pris kr. 45,-. (Boken besties fra A. Norberg, Boks 3044 Eisenberg, Oso 2.) Fra Kaukasus ti Leningrad ARGENTINSK GENERAL SKRIVER HISTORIE Boken som her presenteres, er kidemateriae. Det er dog i et på 232 A4-sider, fordet på 3 par tifæde tiføjet supperende bind. Den er skrevet på dansk kidemateriae, som det af underog utkommer på foraget ZAC i vsmngsmæssige grunde ikke Danmark, det samme foraget måtte savnes i fremstiingen.» som utgav boken TSJERKASSY Såvidt utgiverens forord. av den norske ambuansefører Boken er ettest, også for nor- 3en Esper. ske. Den er meget detajrik, men For ordens skyd gjengir jeg ikeve i høyeste grad oversiktig, 'tgiverens forord: «Denne bog fu av dramatikk og med en har haft en, for dansk miitær- mengde anekdoter. Den er det, historie, usædvanig skæbne. Den som sagt, i 3 bind. er skrevet af daværende oberst- FØrste bind innehoder, for IØjtnant (nuværende genera) A. uten forfatterens forord, en over Marini som en ærebog for det sikt over krigsutvikingen frem argentinske krigs akademis æd- ti krigsutbruddet meom Tyskste kasse om samarbejdet me- and og Sovjetunionen. Hans em panser og fod fok i mindre teorier om grunnen ti dette aved. gjørende fettoget kan nok disku- Imidertid bygger bogen over teres; nyere forskning gir et angt en dansk officers erindringer fra mer nyansert bide av bakgrunden periode, hvor vedkommen- nen enn det her kommer ti utde, der idag bor i Argentina, trykk, men dette er ikke det vegjorde tjeneste i 5. SS division sentige ved denne boken. Viking. Foraget har vagt at Det vesentige, ikke minst for medtage forfatterens proog/for- norske esere, er skidringene av ord idet vi har skønnet, at det hva som virkeig hendte. De tidikke er uden interesse for en igere frontkjempere vi finne seg dansk æser at se hvoredes igjen, ofte het ned ti de enkete dansk historie biver opfattet og ag, tropper og kompanier. Miibenyttet i ærebøger fjernt fra tære vi finne et ve av studie Danmark. materiae. De omfatter såve tak- Under oversetesen fra spansk tiske som strategiske emner; paer enkete mindre fej rettet, efter ner, kampbetingeser, geografisaftae med forfatteren, og enke- ke, såve som menneskeige prote noter af mer generei natur, bemer og tekniske vansker og som vie være en dansk æser Øsninger. bekendt, er udeadt. På de ti- FØrste bind går, efter ende hørende kort er signaturene ænd- bakgrunnsstoff, inn i kampene ret fra de argentinske ti danske. hvor den danske offiseren åpen- Genera Marini har in dram- bart har vært med mot partisamet den danske officers person- ner i rammen av 1. SS-Brigade ige beretning med krigens store (mot.) Derefter dukker han opp injer, såedes som de var kendt ved divisjon Viking og føger her i denne fra Dnjepropetrovsk ti De enkete operationer er be- vinterstiingen ved Mius og frem skrevet ud fra det eksisterende ti våren I annet bind behander han Kaukasusfettoget og vi kjenner oss igjen, fra stormen på Rostov ti saget ved Magobek. Tredje bind behander så det I. (germ.) panserarmekorps, dets oppstiing innsats og undergang og frontkjemperne fra pansergrenaderregiment «Norge» vi nok nikke gjenkjennende. Ska jeg først være pirkete, vi jeg kunne fremheve enkete detajer og oppysninger som åpenbart ikke stemmer. F.eks. at det var divisjon Viking som dannet det første brohodet i Dnjepropetrovsk. Det var det i virkeigheten den 13. panserdivisjon som karte. At de første enheter av Waffen-SS som kom ti krigsinnsats, besto av fanatiske partimedemmer, er en annen myte. Eer at Waffen-SS skue være bedre utrustet og bevepnet enn tisvarende hær-enheter, er en tredje. Men når det gjeder beretningene om hva som virkeig skjedde, har jeg, ved hjep av min egen førte dagbok, kunnet kon~ troere ganske godt. Konkusjon: Det var sik, det hendte sik! I ae fa når det gjeder divisjon Viking frem ti og med Kaukasus. Uten at det er tisiktet, men nettopp i sin sakighet, er boken bitt et heteepos ti våre fane kamerater, ti dem vi kan takke for at vi ennå ever. Et par faktiske oppysninger: Et ag kaes, som på tysk, en gruppe. Det danske ordet DE LING står for tropp (Zug.) En artieriafdeing (Abteiung) = (Forts. side 7)

5 ------~ Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR FOLK og LAND SIDE 5 MØRKETID ER LESETID FØLG MED I BOKTJENESTEN LARS BORGERSRUD: ((Undgå å irritere fienden» Av ARNFINN VIK Anmedesen av Lars Borgersruds bok: «Unngå å irritere fienden», er skrevet av Arnfinn Vik. Han har en bakgrunn som gjør ham kompetent for oppgaven. Vi kjenner ham ae fra TV-serien «Sokorsets tegn», der han gjorde seg bemerket ved staut og sindig opptreden, og sine roige og kare svar. Arnfinn Vik be utdannet ved Befaskoen for hærens artieri, fetartieriinjen , og detok i fettoget apri 1940 fra Oso ti Eidsvo, Østerdaen, Rendaen, Kvikne, Opda, Surnadaen, og be tatt ti fange på MØre, hvorfra han sammen med enkete andre prøvde å komme seg nordover for å soss videre. Sommeren og høsten 1940 gjorde han forsøk på aktivt motstandsarbeide. For Vik var hee tiden Norges frihet og sevstendighet det høyeste må. Det var også grunnen ti at han senere medte seg ti innsats på Østfronten. Red. Det er en gamme erfaring at sannheten seirer ti sutt. Vi er ennu ikke kommet så angt, men Lars Borgersruds bok, «Undgå å irritere fienden», har bragt oss et godt stykke på veg. Anmed~ser hitti, b.a. obt. N. Borchgrevink og obt. Anton Ostad i Morgenbadet 6. og 27. mars, viser oss de game kjente standpunkter vedrørende ansvarsforhod og skyd. Er det poitikerne/regjeringen Nygaardsvod eer offiserene/ forsvaret som har hovedskyden for misæren? Eer er det som Borgersrud fere steder insinuerer, NS og deres angiveige 5. koonne, Quising og hans drabanter, som ska beastes? Brodne kar har vi hatt og har vi overat, ikke minst synige hos dem som stakk hodene fram. Utsatt for en granskning og en MANEDENS «PERNILLE.. : Jeg ga et brageøfte i siste nummer av «Fok og Land» at jeg i dette skue gå nærmere inn på den engeske jurist F.J.P. Veaes bok «Advance to Barbarism». Under annen gangs gjennomesning be jeg grepet av fortviese, at han skriver for binde øyne og at jeg også gjør det. For «Advance to Barbarism» er et rop ti de forstokkete, og så vidt jeg kan forstå har mesteparten av den vestige verden vært forstokket siden den annen verdenskrig riktig kom i gang. «Ingen tør i dagens Iran gi uttrykk for andre meninger enn Khomeinis» skreven Oso-avis i midten av februar, men heer ikke tør en fortsatt i dagens Norge gi uttrykk for andre meninger i den såkate frie presse enn dem de hadde, som andre vant krigen for i 1945, påstår jeg. Riktignok skriver oberstøytnant Eystein Fjæri i en artikke i «Morgenbadet» 28.8., «Reaksjonen mot heksejakt som savner sidestykke i norsk historie, har man funnet ofre nok ti ren fråtsing. Svakest står i en sik situasjon sevføgeig som den tapende part, medemmer av Nasjona Saming. Der hvor det er opportunt, og forkaringene forøvrig svikter, og hvor man eers kanskje måtte gå i seg ~ev og skyde på Oa Nordmann himseif, der er NS god å ty ti. Tidigere NS-fok har ikke tatt særig ti motmee. Man kunde faktisk tro de hadde så sterk skydføese at de het hadde mistet både ysten og evnen. De aer feste tidigere eer senere NS-fok har ite å skamme seg over når det gjeder krigen i Norge. De aer feste kampdyktige detok i krigshandingene apridagene 1940, og på riktig Israe, er den berettiget?» at det «kunne være interessant å diskutere krigen (Israes angrep) ut fra et rent morask syn», men at «passhensyn forbyr det», og «Under annen verdenskrig drev begge (ae) parter ren terror-bombing mot sivie, de aierte var verst». Jeg forsøker å fame meg framover. Det er første gang jeg ska forsøke å gi mine inntrykk aven bok skriftig, og inntrykkene er så overvedende. Men det som boken dreier seg om er dette: Europas innbyrdes kriger hadde utviket seg dit hen at det var en krig meom tropper uten at det be krummet hår på siviisters hoder, men at den annen verdenskrig i første rekke var en nedkjempeise av den sivie befokning. Ennvidere at benyttede mider var de samme fra begge sider i verdenskrig nr. 2, og at hvis noen skue være stit for domsto, så begge parter. Ikke at den tapende part skue dømmes og henrettes side. Iføge Bindheim (<<Frontkjemperbevegesen i Norge») prosentvis angt fere enn gjennomsnittet av den norske befokning forøvrig. Fere av dem utmerket seg ved forskjeige anedninger på trass av den beastning det sikkert var for dem dengang som mer eer mindre registerte hird- og NSmedemmer. På forskjeige måter er deres handinger dengang fortiet og sogar svertet ti forde for andre som kan ha fått æren. Ta f.eks. den i boken fere ganger nevnte oberst Hjort. På tross av beastningen ved å bi utnevnt ti forsvarsminister i Quisings 9. apri-ministerium, og på trass av genera Ruges kommisær Strugstad, hodt han en kar inje, fortrinnsvis aktivt forsvar, når og så enge det var muig under de rådende forhod. «Man tager hvad man haver», mere kan man neppe bruke eer forange. Et suteforet offiserskorps, et nærmest forsvarsuviig fok, og andets toppedese på viii fukt, at uten kare ordre om kamp ti siste mann. Og hvem tiater seg å kandre? De få som. undtakesesvis, men uten nøen, kjempet videre på den ene_eer den andre front, med håpet om en fremtidig sevstendig og frigjort nasjon? Nei, først og fremst spekkhuggerne, de som ged unna på siden, som berget iv og emmer i tyskernes og Quisings nærmest fredsadministrerte Norge, og som ventet ti avgjøresen syntes kar, før de (Forts. side 7) Nærmere barbariet Nytt på bokfronten Pau CareI: UNTERNEHMEN BARBAROSSA. DER MARSCH NACH RUSSLAND. «- Vi kjenner idag ingen bøker som på en så redeig og objektiv måte skidrer Øst-fettoget og ar både den tyske og sovjetiske siden komme frem» - Die Wet. Boken er innbundet, på 574 sider, rikt iustrert, kr. 130,-. Fraenke/Manve : CANARIS. VERSCHWORUNG UND VERRAT 1M 3. RENCH. Dette er boken om en av de viktigste og mest omstridte menn i den tyske kretsen som arbeidet for å fjerne Hiter. Innb., 280 sider, kr. 90,-. David Irving: HITLERS WEG ZUM KRI EG. Hiters Innen- und Europa-Poitik in den sechs Jahren bis zum Ausbruch des Zweiten Wetkrieges. - Den engeske historikeren David Irving har markert seg som en av de fremste kritikere av den «offisiee» historieskrivning. Nok en gang presenterer han en fengsende skrevet og godt dokumentert bok kr. 130,-. Jeg bestier:.... Navn:...,.... Adresse:.... Bestiingen sendes A. Norberg, Postboks 3044 Eisenberg, Oso 2. Ved forskuddsbetaing ti postgiro skjer forsendesen portofritt. Eers kommer porto og oppkravsgebyr i tiegg. ~ J Hvem har Rosenbergs DET 20. ARHUNDRETS MYTER å sege meg? Betaer efter forangende. Skriv ti Svein Age Johnsen, Gustad, 8490 Mebu. av den seirende part. forøvrig være iustrerende nok. Eer som Veae skriver i inn- «Det er forbrytersk å tape en edningen: Dette er ikke noe for- krig.» svar av hva tyskerne og deres Og det var ve det NS-fok i aierte gjorde, men en påvisning den annen parts øyne gikk bort og av at vestmaktene og Sovjet ikke gjorde, sev om jeg kan se ite var bedre på noe sett, og at gru- aksemaktidentifikasjm. i deres somhetene mot befokningen i handinger. Og som Niirnbergdomandene som var beseiret fortsatte stoen, så Eidsivating agmannsrett mens seierhererne satt ti doms og ae de andre agmanns- og over deres edere i Niirnberg, for herredsretter, og på toppen Høyesså å henge dem. Noe ignende har terett, hvor eder for Hjemmefronikke funnet sted siden romernes ten stadfestet andre «seierherrers» «ve victis - prinsipp», a deg ikke dødsdom over «taper og andsforbeseire, hevder Veae. ræder» Vidkun Quising, og gjorde Og som fasit av dette: hva vi et hvert medemskap i det parti en part i en framtidig storkrig han var eder for straffeskydig. gripe ti, for ikke å bi taper, ve Eystein FjærIis artikke i «Morvitende at den presedens som be genbadet» (sitert ovenfor) bekrefskapt i Niirnberg er identisk med ter Veae. Koreakrigen (såvidt det økken om hasen på den tapende, jeg har est om den enge etter som krigsforbryter. Jeg anbefaer den var over.) Vietnamkrigen og ae å ese boken, data finnes un- den titagende vod mot uskydige Hun måtte da ha kunnet fytte fra han. Den jeg fyttet fra var heer ikke noe gudsord. Jeg dømmer henne ikke, jeg er ingen domsto, og fugte saken bare i avisene. Men er det ikke igjen noe av dette at bare den ene part svertes tistrek - keig, har den annen part ov ti at? NS-foks misgjerninger skrikes fortsatt ut fra ae kanter. Var det dem som senket Tinnsjøfergen med mange uskydige nordmenn ombord? Var det dem som drev sabotasje som uvergeriig måtte føre ti represaiedrap fra en nådeøs rikskommissær? Var det? Jeg nevner bare noe av det som for atid ska være gemt, mens Quisings uykkeige bekreftese aven dødsdom stadig trekkes fram. Nærmere barbariet. Pernie der. verden over bekrefter ham. Vi er F. J. P. Veae: Avbidningen, gjengitt i boken nærmere barbariet. «ADVANCE TO BARBAR/SM» og hentet fra «New York Daiy En medsøster går bort og tar C. C. Neson Pubishing Company News», som boken epiog, skue ivet av mannen, og frikjennes. Appeton, Wisconsin, 1953

6 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 6 FOLK og LAND NR 'Yo~mann B~ite: Etteratte jæi bæi omvent, kan jæi ikke ængere finne mæi i å bu ilandsvik. J æi har dæffor døpt om stede te Lands End. De ær et gått navn, og så angt vest går anne vårt nå. Grannabarbakkekneiken var åsså tongvint og umui å uttae på ængesk. Som så mange store statsmenn og poitikkerær har jæi dæffor bestemt mæi for å forandre navn og få de mæir tidsmessi. Fra nå a hetter jæi dæffor Normann Brite, som ær et gått og framtidsrettæ navn. De ær vedi vikti atte våre aierte me ikke for ange mæomrom fører krigær, så di kan få prøve nye våben i praksis. De ær noe som åsså vi kan gjørræ oss nytte a. Unner Fakandskrigen hørte vi atte di franske rakettæne som argentinaræne brukte var vedi effektive. Dem skue vi gjærne hatt. Men fransmennæne er nå ikke våre aierte Brev fra Lands End da, for den domme de Gaue mete sæi ut a Nato. Men nå eser jæi atte dei ængeske rakettæne ska værræ vedi fine, og nå kan vi få kjøpt dem. Da kan vi så to fuer i et smekk. For de første får vi goe våpen, og dærnest hjæper vi ængesmennæne me å finansiere krigen. Vi sparte jo våre sodaters iv, og de vie værræ hæit urimei om ængesmennæne skue bæræ hæie tape aæine. I MidtØsten har våre andre aierte, amerikanaræne, Israe te å sås for sæi og å prøve både game og nye våben. De ær vedi vikti å få prøvd dem som åsså vi kan få bruk for. Men Reagan reagerte krafti og bæi vedi sinnæ på Begin da han brukte di våbeæne som bare skue brukæs i forsvar. Begin svarte atte han ikke bøyde sæi for andre enn Vårherre, og da a Reagan ne veto i Sikkerhetsråde da de fordømte Israes krigføring i Libanon. Han så jo åssen de jikk me Nixon i Watergate. Han hakke vært cowboy for ingenting. Når de jeer Israe håer jæi mæi på sikker grunn. J æi eser Biic~, ~ & ~~cr jri me atte åsså Kåre Kristiansen og Haugstvedt gjør når de forsvarer Israe. Jæi håer på min barneærdom og i 1. Mosebok 15,18 står de: Paa denne Dag suttede Herren en Pakt med Abraham og sagde: «Din Avkom giver jeg dette Land fra Ægyptens store Fod indti den store Fod Frat.» J a, de ær fra Nien te Eufrat. I 2. Mosebok 23,21 står de: Og jeg vi sætte dit Landemærke fra det røde Hav indti Fiisternes Hav (Middehavet) og fra Ørkenen indti Foden Frat (Eufrat). Thi jeg vi give Landets Indbyggere i eders haand, og du ska ud drive dem fra dit Aasyn. I. 5. Mosebok 11,24 står de: Hvert sted eders Fodsaae træder paa, ska høre eder ti, fra Ørkenen og Libanon, fra Foden Frat og indti det vestige Hav ska eders Land være. I 1. Mosebok 15,19-21 står de om andets inbyggerær: Keniterne og kenisiterne og Kadmoniterne og Hetiterne og Ferisiterne og Refaiterne og Amoriterne og kananiterne og Girgasiterne og Jebusiterne. De står ræktignok ikke noe om Paestineræne, men de kommer a atte det bare ær de nye navne på innbyggeræne. Dæn som vi vetæ åssen de ska gå me dem, kan bare esæ i Josvas Bok, og de ræiner jæi me atte både Kristiansen og Haugstvedt har gjort, for di eser ve ikke bare evangeiene og episteene som de prekæs etter. Nå har vi besuttæ oss for å bejynne å utvinne metaer på havbånn her i det som før hette Landsvika. Men storbonden på Ska ((Fok og Land)} endre kurs? KOMMENTARER TIL INNLEGGET FRA «EN SOM VENTER PA EN KURSENDRING»! (NR ) ((En som venter på en kursendring» i nr. 7, skriv mykje som ein utan vidare kan seie seg enig i. FØrst og fremst vi eg då understreke desse inene: «Det er viktig at «Fok og Land» er med på å spre sann informasjon om viktige historiske hendeser, men ska man få ungdommen i tae, bør dagens samfunn og verdenssituasjonen under upen.» Innsendaren gir her uttrykk for nett same tanken som også underskrevne tidegare har gitt uttrykk for, t.d. i novembernummeret i fjor der eg stier spørsmået: «Fok og Land», kor går du?» Eg prøvde der å peike på den umuege dobbetroe som badet må spea, dersom det ska fortsette å vera organ og medingsbad (<<menighetsbad») for INO, og på same tid prøve på å bi eit tidsaktuet, vake og aktivt poitisk debattorgan. Det er to oppgåver som eg meiner det vi vera umueg å kombinere. Så enge INO er den reee eigar av badet, kan det ikkje koma over «haeujastadiet» fordi det vi vera bunde av INO sin formåsparagraf. Derfor meiner eg at ein av to vegar må vejast. Anten må badet avgrense seg ti berre å vera eit historisk skrift i INO's regi, eer så må INO a eig arretten gå over ti eit privat aksjeseskap eer interessentskap. I siste tifee måtte då INO anten, som Mesom foreso, gi ut eit eige historisk tidsskrift, eer instituttet kunde etter avtae få ein eigen teig i badet for pubikasjon av viktig historisk stoff. Men innsendaren skriv også somt som eg ikkje utan vidare er viig ti å vera med på. Kven meiner han t.d. når han brukar det upresise uttrykket «nynazistiske fusentaster?» Er det Tore Bomquists «Vigiante», Espen Lunds «Germanske arme», eer Erik Bichers «Nasjonat Fokeparti?» Dei to førstnemnte svarer kanskje ti karakteristikken, sistnemnte sett ikkje. At ein partieiar eer ein badstyrar av og ti kan gjera ein bommert, eit taktisk og psykoogisk missgrep, det er då berre menneskeeg, og ikkje noko som han/ho ska ysast i bann for. BIes, dersom innsendaren (og underskrevne!) får oppfyit sine Ønsker om ei tidsaktue avis, som egg «dagens samfunn og verdenssituasjonen under upen», så vi også «Fok og Land» straks bi stempa som «nynazistisk». Når badet i dag stort sett får vera i fred for spark frå bouevardpressa, så er det rett og sett fordi det er så «tannøst» (inns. utt.) og ufareg. No meiner eg ikkje at Fok og Land utan vidare redaksjonet ska gå inn for Nasjonat Fokeparti. SjØ er eg ikkje medem, verken av NF eer noko anna poitisk gruppe. Men partiet er STØ KURS uttrykk for eitt av dei nasjonae straumdrag i tida, og det som etter mi meining igg nærast opp ti Quisings NS. Andre grupper, Redaktør Haugerud! som t.d. Brochmanns samfundsrørse og Vera GrØnunds Frie få FOLK OG LAND ti å endre En innsender i nr. 7 søker å Fokevade, er og bant dem som kurs. Jeg tror festeparten er fornøyd med avisen sik den er i ikkje kjem ti orde i dei «demokratiske» og å så «toerante» dag, asidig og veredigert. massemedia. Sike burde derfor Det er naturigvis umuig å også ha sitt naturege taerøyr i forme avisen nøyaktig sik de enkete esere kunne tenke seg den. eit fritt og uavhengig «Fok og Land». Grunnen er at vi ae sammen Når innsendaren karakteriserar to namngitte professorar som Vi er jo individuaister, og de tenker forskjeig. Og godt er det. «utvekster», og samanikner dem som måtte ha tihørt NS er faktisk mere individuaister enn an med «hoffnarrene» som «skriver på oppdrag», så får det stå dre fok. Det betyr igjen at man for hans rekning. Om noko kan har vanskeigere for å sames om kaast «overreageringer», så må noe, vanskeigere for å være absoutt enige om at. det ve vera sikt. Vi yt då tru at professorane sjøve meiner det Dixi, Oso 1 dei seier og skriv, om det enn kan sjå nokså gåtefut ut for oss andre! Ein annan ting er det, at dei begge, sjø umedvitne, er produkter av ei forøgen tid. Ti hevede Odersetten, Nesna 27/8-82 Trygve Engen Kamp også utad Herr redaktør! FOLK OG LAND må bære vår kamp også utad. Den har både rett og pikt ti å si sin mening om dagens brennende spørsmå, og må ikke bare synge sin enstonige sang ved kagemuren. D. fra Fana U ansett kursendring. A visen vi gå ti hevede, den veg Quising gikk, og som resten av NS-faenskapet vi gå. Måtte dere ta med dere Kåre Wioch og fremskritts-hagen, og gjerne også Kåre Kristiansen. Dere er ae av samme ua. En fra Nesbru Fees skjebne En for meg ukjent artikkeforfatter gir sandeig oss NS-fok noget aven utfordring ved sine spørsmå i forrige nummer av Usa på den andre sia a vika vi ikke ha me småbrukeræne heromkring, så jæi har aiert mæi me ham for å bi me på det. De kan bi møe rart å finne dær. Tyskeræne å nå å rotæ dær unner heie krigen, og de ær ikke så gått å vetæ å di etterot sæi. Og så var de ho Lovisa, tenestejenta på en a gårdæne som for mange år siden var så rund og som pudsei bæi så hæit sank. Da snakka kvinnføka sæi imæom atte ho hadde drukna ongen sin i vika. Kanskje vi kan få oppkart de åsså nå. Men de ær så ænge siden atte ho ikke kan straffæs for de nå. De ær foredæ. Det var jo ingen krigsforbrytese da, veit du, som adri bir foredæ. Lands End 17/81982 Normann Brite Fok og Land. Her kommer det jeg vi svare på. «Hoder NS-fok sammen bare på grunn av fees skjebne ved ideser og forføgeser, gjennom mer enn 35 års «fredstid»? Det var jo et ærig spørsmå som fortjener et ærig og sant svar. (1.) Det som ve i dypeste grunn vi hode oss sammen for atid i historisk tid, er ve dette: V år takknemighet overfor Vidkun Quising, fordi han i sin tid som forsvarsminister i Bondepartiet i 1930-årene, på Stortinget avsørte at det var sterke krefter igang som arbeidet for at Norge skue komme inn under Sovjet. Dette be for atid stående uimotsagt. (2.) Vi ser det også som en fees ivsoppgave i ord, tae og skrift å bevise og å overbevise det norske fok om at hverken han eer nogen av oss, nogensinde optrådte som andsforrædere av vårt fedreand. (3.) Vi sørger også over at dødsstraff be innført, sik at også uskydige mennesker, som vår FØrer måtte miste ivet. Denne sorg gjeder bekymringen for hee det norske foks fremtidige skjebne, siden det er beastet med en sik skyd. (4.) Idag sitter vi på en arena og skuer ut over verden som befinner seg i et kaos. Med vemod føger vi i disse dager bevegesen Soidaritet i Poen i dens håpøse kamp for frihet. Dette kunne også en gang ha bitt det norske foks skjebne. Med hensyn ti artikkeforfatte- (Forts. side 8)