Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 95/16 16/11278 Klage på avslag generelle kulturmidler vår Kopparleden Teaterlag 96/16 16/329 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i /16 14/10994 Aukrustsenterets klage på søknadsavslag 98/16 16/11819 Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering 99/16 16/11996 Regional medfinansiering til Terningen nettverk 100/16 16/11780 Markedsføring av Mjøsregionen i forbindelse med NRK Sommeråpent 101/16 16/11646 Fløterfestivalen - Søknad om regional medfinansiering 102/16 16/11029 Forprosjekt Arena tre søknad om regional medfinansiering 103/16 16/12028 Verdiskaping i landbruket i Hedmark 104/16 16/11651 Mjøskonferansen søknad om regional medfinansiering

3 105/16 16/12076 Videreføring av prosjektet Skogoffensiven ut /16 15/10884 Tilskudd til vilttiltak 2016

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 95/16 Klage på avslag generelle kulturmidler vår Kopparleden Teaterlag Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har vurdert klagen fra Kopparleden teaterlag og finner med bakgrunn i nye innkomne opplysninger, å kunne innvilge inntil kr i støtte til teaterlagets produksjon «Musefella mord til kvelds». I klagen fremkommer og presiseres flere relevante sider av prosjektet som fylkesrådet finner viktig å støtte, herunder det regionale aspektet med flere profesjonelle aktører involvert, en nyskapende profil med utforsking av nye scenerom og den betydningen oppsetningen har for scenekunstfeltet i Sør-Østerdalsregionen. Tilsagnet utbetales etter vanlige vilkår som beskrevet i tilsagnsbrev til mottaker, beløpet belastes Tjeneste 5703 Prosjekt og nyskaping prosjekt 2883 Generelle kulturmidler, som etter denne utbetalingen er redusert til kr ,-. Vedlegg: - Klagen fra Koppaleden teaterlag 2016, 15/ Opprinnelig søknad fra Kopparleden teaterlag, 15/ Vedtak svar på søknaden fra Kopparleden teaterlag, 15/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 95/16 Saksutredning Klage på avslag generelle kulturmidler vår Kopparleden teaterlag Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Innledning og bakgrunn Kopparleden teaterlag sendte inn søknad innen fristen 1. desember 2015 for tilskudd vår Søker fikk avslag hvor det i avslagsbrev heter at: «Søknaden omhandler en underholdende og profesjonell produksjon, men av mer lokal interesse enn tidligere produksjoner. Med stor søknadsmengde og mange relevante søknader må derfor fylkesrådet prioritere stramt blant mange gode tiltak, det innebærer denne gang at andre tiltak ble valgt». I klagen vektlegges at prosjektet har en langt mer regional profil enn avslagsbegrunnelsen skulle tilsi, samt at prosjektet utforsker nye scenerom og konsept i denne delen av regionen (Sør- Østerdal). Klager ber derfor om en revurdering av søknad om støtte og håper å bli tilgodesett noe. Saksopplysninger fakta Det innkom i alt 59 søknader hvorav 36 ble innstilt mens 21 fikk avslag i den aktuelle tildelingen. Vedtak om avslag ble utsendt 10. mars 2016 og klagen innkom allerede 11. mars. Søknaden ble vurdert både i forhold til Tilskuddsordningen for scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdals regionen og Generelle kulturmidler. Kopparleden teaterlag har ved flere tidligere anledninger mottatt tilskudd fra disse ordningene, og blitt vurdert som nyskapende og viktig for regionen med sine produksjoner av høy kvalitet. Budsjettet er på kr ,- og opprinnelig søknadsbeløp var kr ,-. Vurderinger Det vil alltid bli en skjønnsmessig vurdering som gjøres når man må velge hvilke tiltak som innstilles, og hvilke som gis avslag. Situasjonen er slik at mange gode søknader oppfyller flere kriterier, men rammene tilsier at ikke alle kan få. I dette tilfelle ble det i vurderingen lagt vekt på at Kopparledens tidligere prosjekter rent innholdsmessig kunne gi inntrykk av å inneha større relevans for et videre publikum enn årets. Og dermed av mer regional karakter og interesse enn denne produksjonen. Avslaget kan formelt opprettholdes, da det alltid vil være skjønnsmessige vurderinger som til sist må anvendes når midlene er begrenset og antall gode søknader langt overstiger rammen til fordeling. Men siden søker her klargjør det regionale aspektet på en god måte, og den betydning produksjonen har for regionen så er det rom for at avslaget kan omgjøres. Blant annet fremheves at en rekke profesjonelle aktører har bakgrunn fra regionen (Engerdal, Trysil, Solør,

6 Sak 95/16 Odalen) og at dette også gjelder en rekke amatører. Teaterlaget legger i klagen også stor vekt på at de har en klar visjon om å lage produksjoner som utforsker nye scenerom og konsept. Noe som kan sies å være nyskapende og interessant utforsking for scenekunstfeltet i regionen for øvrig. Klagen omfatter derfor en tydeligere presisering av ambisjonen om å skape noe nyskapende og har utvilsomt en positiv og utviklende funksjon for Sør-Østerdalsregionen. På denne bakgrunn finner vi å kunne innstille søknaden, dog med et noe redusert beløp for tilskudd på kr ,-. Konklusjon Kopparleden teaterlag har i sin klage presisert og tydeliggjort sin ambisjon om å skape en produksjon av høy kvalitet som involverer profesjonelle aktører fra hele Sør-Østerdalsregionen. Videre har teaterlagets visjon om å skape produksjoner som utforsker nye scenerom og konsepter. Dette ansees som viktig for utviklingen av scenekunstfeltet og bidrar til utvikling og kompetanseheving på dette feltet for regionen. Klagen fra Kopparleden teaterlag imøtekommes derfor og innstilles til et tilskudd på kr ,-.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/329-2 Saksbehandler: Linda Stewart SAK 96/16 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til kulturbygg prioriteres som følger: Kulturarena Kommune 1 Løten kulturskole Løten 2 Dalsbygda samfunnshus Os 3 Grue rådhus - bibliotek Grue 4 Forsamlingslokalet Skogheim Elverum 5 Vidsyn - UL Flendølen Trysil 6 Nærvang samfunnshus Ringsaker 2. Når endelig tildeling foreligger fra Kulturdepartementet, fordeles spillemidlene administrativt i henhold til den prioriterte rekkefølgen. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Sak 96/16 Saksutredning Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Den fylkeskommunale fristen for å søke om tilskudd fra spillemidlene er 15. januar hvert år. Kommunene fastsetter sine egne søknadsfrister, da søknadene først skal til kommunene for kvalitetssikring og prioritering før de oversendes fylkeskommunen. Fylkesrådet vedtok i 2013 fylkeskommunens nye retningslinjer for spillemiddeltilskudd til kulturarenaer (sak 156/13). Det er disse retningslinjene som ligger til grunn for årets søknadsbehandling. Saksopplysninger fakta Ved fjorårets behandling ble det fremmet 11 søknader om tilskudd til lokale og regionale kulturarenaer. Godkjent søknadssum var kr Hedmark fylke ble i fjor tildelt kr til kulturbygg. Fjorårets ubenyttede midler vil inngå i årets tilskuddsfordeling. Fordelingssummen til fylkene er basert på innbyggertall og søknadsomfang. Fylkeskommunen vil øke sin markedsføring av ordningen for å sikre flere gode søknader fremover. En første grovkartlegging har vist at Hedmark har over 300 store og små kulturarenaer som kan være berettiget til å søke på denne tilskuddsordningen. Behovet for oppgraderinger og tilpasning til universell utforming er langt større enn søkermengden tilsier. Søknader 2016 For 2016 mottok fylkeskommunen 8 søknader om tilskudd til kulturarenaer. Alle søknader var nye av året. Godkjent søknadssum er kr Godkjente søknader De seks godkjente søknadene er: Godkjent Godkjent Kommune Anleggsnr. Kulturarena Søker om totalbudsjett søknadssum Grue Grue rådhus - bibliotek Flytting og rehabilitering Ringsaker Nærvang samfunnshus Sanitær, innvendig oppussing Trysil Vidsyn Påbygg, kjøkkenrehab Løten Løten kulturskole Omgjøring til kulturskole Elverum Forsamlingslokalet Skogheim Tilbygg, UU Os Dalsbygda samfunnshus Rehabilitering Ikke-godkjente søknader Følgende to søknader ble ikke godkjent på grunn av formelle feil og mangler:

9 Sak 96/16 Kommune Anleggsnr. Kulturarena Søker om Søkers søknadssum Avslagsgrunn Stange Fredheim - Refling Hagen Kjøp og rehabilitering Kravet om 20 års drift av kulturarenaen kan ikke verifiseres ut fra foreliggende driftsbudsjett. Trysil Grambolia samfunnshus Nybygg uten vann/strøm Prosjektet oppfyller ikke tilskuddsordningens målsetting om gode kulturarenaer. Søkerne er blitt gjort oppmerksom på søknadens mangler. Heller ikke innenfor en ny frist for å komplettere søknaden, har manglene blitt tilfredsstillende rettet opp. Fylkeskommunen gjennomfører møter med søkerne for å veilede videre i arbeidet med søknadene. Vurderinger Følgende prinsipper legges til grunn for prioriteringen ved tildeling til kulturarenaer: Gjentatt søknad (for prosjekt som har fått deltilsagn året før) Tilleggssøknad (for prosjekt som har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert) Kommunens prioriteringsliste Lengden på søknadens ventetid før tilsagn blir gitt Total søknadssum fra kommunen Geografiske / regionale hensyn Prioriteringslista ble lagt frem for en referansegruppe bestående av representanter fra Turnéorganisasjonen for Hedmark, Hedmark og Oppland Musikkråd og Teater Innlandet. Hedmark fylkeskommune ivaretok hensynet til universell utforming. Gruppa støttet opp under den fremlagte prioriteringslista. Konklusjon Fylkesrådet vedtar den fremlagte prioriteringsrekkefølgen. Prioriteringen er foretatt på grunnlag av prinsippene for tildeling til kulturarenaer.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Linda Stewart SAK 97/16 Aukrustsenterets klage på søknadsavslag Saksnr.: Utvalg Møtedato 282/14 Fylkesrådet /16 Fylkesrådet /16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger klagen fram til behandling i Felles klagenemnd med følgende forslag til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Aukrustsenteret AS om avslag på søknaden om flerårig driftstilskudd på kr Vedlegg: - Klage fra Aukrustsenteret AS, datert (14/ ) - Fylkesrådets vedtak 36/16 av (14/ ) - Søknad fra Aukrustsenteret AS, datert (14/ ) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 97/16 Saksutredning Aukrustsenterets klage på søknadsavslag Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Søknad fra Aukrustsenteret AS om støtte til drift på kr ved senteret ble behandlet i Fylkesrådet i sak 16/36. Søknaden ble avslått på bakgrunn av fylkeskommunens økonomiske situasjon, som ikke gir rom for nye, faste driftstilskudd i denne størrelsesorden. Aukrustsenteret har påklaget avgjørelsen. Saksopplysninger fakta Aukrustsenteret ønsker en konsolidering med Anno museum AS, og ved det bli en fullverdig aksjonær. Partene utarbeidet høsten 2015 utkast til en konsolideringsavtale med virkning fra 1. januar 2016, med en forutsetning om at de økonomiske betingelsene var oppfylt. Anno museum AS ønske gjennom en slik avtale å sikre et trygt økonomisk grunnlag for konsolideringen. Avtalen skisserte et behov for 1,5 mill. kroner i økt driftstilskudd. Hedmark fylkeskommune mottok den 21. September 2015 søknad en økt årlig bevilgning til Anno museum på kr 1 mill. Anno museum AS sendte også søknad på kr 0,5 mill til Alvdal kommune. Søknaden ble vurdert i forbindelse med fylkeskommunens arbeid med Årsbudsjett 2016/Økonomiplan Dette bel ikke prioritert. Melding om dette ble sendt til Anno museum AS 11. januar I etterkant av dette mottok Hedmark fylkeskommunen søknaden fra Aukrustsenteret. Søknaden ble avslått i fylkesrådet. Fylkeskommunen mottok klage på vedtaket der Aukrustsenteret AS fremhever følgende punkter: 1. Aukrustsenterets søknad om driftsstøtte skal ses som en selvstendig søknad, uavhengig av Anno museum sitt økonomiske krav til en mulig konsolidering. 2. Hedmark fylkeskommune har på den ene siden vært pådriver for en konsolideringsprosess, men umuliggjør på den andre siden denne ved å avslå søknadene om økonomisk støtte. Aukrustsenteret AS opplyser videre om vedtak fattet i Alvdal kommunestyre, der kr ble bevilget i tilskudd for 2016, og tilsagn gitt for kr i 2017.

12 Sak 97/16 Vurderinger Fylkesrådet har behandlet søknaden fra Aukrustsenteret som en reell søknad om driftsstøtte. Avslaget til Aukrustsenteret AS ble gitt ut fra fylkeskommunens økonomiske situasjon, som ikke gir rom for nye, faste driftstilskudd i den omsøkte størrelsesorden. Hedmark fylkeskommune bevilger Anno museum et årlig driftstilskudd i 2016 på 17 mill. kroner. Fylkeskommunens budsjett har ikke rom for økte driftstilskudd, verken til Anno museum eller til Aukrustsenteret. Hedmark fylkeskommune ser at det innebærer økte kostnader ved en konsolidering mellom Aukrustsenteret AS og Anno museum AS. Det fremkommer allikevel ingen nye opplysninger i klagen som skulle tilsi at fylkeskommunen burde endre sitt vedtak. Alvdal kommunes vedtak om driftstilskudd til Aukrustsenteret ble ikke vurdert i denne saken. Fylkeskommunen stiller ingen betingelser om kommunal finansiering, verken av Anno museum eller Aukrustsenteret. Konklusjon Det fremkommer ingen vesentlige, nye opplysninger i Aukrustsenterets klage. Det opprinnelige avslaget, basert på Hedmark fylkeskommunes økonomiske situasjon, opprettholdes.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Øyvind Nordstrand SAK 98/16 Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «bærekraftig treindustri» er forenlig med gjeldende planer, strategier og prioriteringer for Hedmark, og bevilger NTNU Gjøvik, Gjøvik, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør inntil 18,3 % av de godkjente prosjektkostnadene på kr ,- Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Særvilkår som gjelder for prosjektet: - Det forutsettes at Oppland fylkeskommune bevilger samme beløp - Hedmark fylkeskommune vil oppfordre prosjektleder til å legge til grunn i det videre arbeidet at professoratene skal lokaliseres til NTNU Gjøvik (eller Innlandet) for å sikre en nærhet til treindustrimiljøene i regionen. Vedlegg: - Søknad og e-post med utfyllende budsjett Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 98/16 Saksutredning Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn NTNU i Gjøvik utvikler et samarbeidsprosjekt om «bærekraftig treindustri» knyttet til ett av fire tverrfaglige satsningsområder innen forskning NTNU Bærekraft. Prosjektet har fokus på FoUutfordringer innen industrialisert urbant trebyggeri og ledes av professor Tom Johnstad. For å følge opp prosjektet til høsten trenger prosjektleder å frikjøpes noe tid til å utvikle prosjektet. Prosjektet er på totalt kr , hvorav kr søkes dekket av Hedmark fylkeskommune og kr av Oppland fylkeskommune. Målet med prosjektet er å gjøre treindustrien i Innlandet i stand til å møte fremtidige krav og utfordringer innen trebyggeri. Denne søknaden gjelder utarbeiding og etablering av grunnlaget for et slikt prosjekt. Saksopplysninger fakta Prosjektbeskrivelse Skog- og treindustrien er stor og viktig i og for Innlandet. Det er den største industrielle verdikjeden med store potensialer for videre utvikling og verdiskaping. De siste par årene har det skjedd ting, politisk og økonomisk, som sterkt understreker mulighetene knyttet til utvikling av et bærekraftig industrielt trebyggeri. Det gjelder: Fokus på bioøkonomiens betydning og muligheter De nasjonale strategier knyttet til Bygg21 og Skog22 Klimatoppmøtet i Paris og ambisiøse mål om klimanøytralitet (Oslo i 2030) Oljeprisfallet og krisen i oljenæringen gir tilgang på kvalifisert arbeidskraft Kronekursfallet styrker konkurranseevnen til tradisjonell industri med hensyn til å møte importen og å øke eksporten Utviklingen de siste årene har skapt «et vindu av muligheter». I denne situasjonen har næringen selv fremhevet at NTNU må ta et ansvar for å styrke kompetansen og samarbeidet med næringen. Dette er en oppfordring NTNU i Gjøvik nå tar en sentral rolle i forhold til, sammen med NTNU i Trondheim: Gjøvik har et relevant og anvendt fagmiljø innen bygg, maskin/produksjon og geomatikk Trondheim er viktige fagmiljø innen konstruksjon og design/arkitektur I tillegg finnes det andre relevante fagmiljø å samarbeide med, som Treteknisk og SINTEF Byggforsk NTNU Gjøvik jobber nå med å utvikle et prosjekt i tett samarbeid med treindustrien (Moelven Industrier, Boligpartner, Forestia, Glommen Skog og Mjøsen Skog), dens støttespillere (Tretorget og Tresenteret) og fagmiljøet i Gjøvik og i Trondheim, foruten andre relevante nasjonale fagmiljø. Tilbakemeldingen er meget positive, og tanken er på sikt å skape et ledende nasjonalt FoU-senter

15 Sak 98/16 med en hovedtyngde på Gjøvik innen rammen av nye NTNU. For å få dette til må Gjøvik styrkes med næringsprofessorater fra næringen og regionen innen: Materialet tre Trekonstruksjon Treindustrielle prosesser Verdikjedeintegrasjon og -organisering innen treindustrien Det er viktig at NTNU i Gjøvik, i samarbeid med regionalt næringsliv og støttespillere, tar en lederrolle og er driver i dette arbeidet. Et arbeid som forutsetter en betydelig satsning fra regionen for at vi skal lykkes, men som kan gi store positive ringvirkninger. Dette vil være en viktig forutsetning for at næringslivet i regionen skal lykkes med å gripe den muligheten som bærekraftig trebyggeri gir. I dette arbeidet er det tett kopling til Tretorget og deres arbeid med søknaden Arena Tre (A3). Videre er denne satsningen sentral i forhold til arbeidet med bioøkonomistrategien for Innlandet. For å lykkes med å bygge opp prosjektet «bærekraftig treindustri» er det viktig at prosjektledelsen får nok tid til høsten til å koordinere og følge opp arbeidet. Bakgrunn Prosjektet søker å ta opp den nasjonale utfordring knyttet til ønsket og behovet for utvikling av urbant trebyggeri og industrialisering av treindustrien. Dette for å møte klimautfordringene og "det grønne skiftet". Prosjektmål Bidra til industrialisering av urbant trebyggeri. Forankring Prosjektet er forankret hos følgende interessenter: - NTNU i Gjøvik, avdeling TØL - NTNU i Trondheim, fakultetene IVT, SVT og AB - SINTEF Byggforsk og SINTEF Raufoss Manufacturing - Norsk Treteknisk Institutt - Tretorget - Glommen Skog - Mjøsen Skog - Moelven Industrier - Boligpartner - Forestia - Hunton Prosjektorganisering Prosjektet ledes av professor Tom Johnstad, NTNU i Gjøvik. I tillegg inngår to kollegaer i et team som utvikler prosjektet. Dette skjer i nært samarbeid med interessenter/samarbeidspartnere (se Forankring). Aktiviteter I prosjektet i 2016 er hovedaktiviteten å bygge opp et nettverk som kan arbeide ut en plattform for å søke finansiering fra Forskningsrådet om et større FoU-prosjekt under BIONÆR-programmet i 2017.

16 Sak 98/16 Målgrupper Målgruppene for prosjektet er: - FoU-miljø innen treindustriell utvikling - Treindustrien - Treindustrielle støttemiljøer - Myndigheter og virkemiddelapparet Resultat Resultater av prosjektet er: 1. Bygge et FoU-nettverk (denne søknaden gjelder denne fasen) 2. Søke NFR om midler til et større FoU-prosjekt 3. Lykkes med å få dette finansiert 4. Lykkes med å utvikle gode prinsipper og metoder for industrialisering 5. Industrien tar i bruk prinsippene Effekter Effekter av resultatene - nettverk -> godt og kreativt samarbeid - søknad til NFR -> utvikle en god søknad - få finansiering fra NFR -> kritisk faktor pga stor konkurranse, og avgjørende for å løfte arbeidet - utvikle prinsipper/metoder -> gode løsninger som tas i bruk av industrien - industrialisering -> effekter på konkurranseevne og verdiskaping Tids- og kostnadsplan Tidsplan Denne søknaden gjelder isolert en kortere innledende fase av et større prosjekt. Dette prosjektet går til Kostnadsplan Tittel SUM Koordinator diverse Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Økt innovasjon i næringslivet Oppland fylkeskommune NTNU Gjøvik Sum finansiering Vurderinger Prosjektet vurderes som positivt og kan være med på å bygge under de strategier som Hedmark og Hedmark fylkeskommune har og jobber med spesielt innen bioøkonomi, FoU-strategi og strategi for skog og tresektoren.

17 Sak 98/16 For å «markere» seg i NTNU er professorkompetanse viktig for å bli sett i NTNU-systemet. Finansiering av disse kan gjøre at NTNU Gjøvik og regionen kan posisjonere seg. God forankring og støtte fra næringen/regionen er en forutsetning og i de tilfeller hvor næringslivet bidrar i finansiering av professorater, matcher NTNU tilsvarende sum. Ekstern finansiering for å få til dette anslås å være en million kroner per professorat over 4-5 år, altså i størrelsesorden 20 millioner kroner. Undervisningssiden på NTNU Gjøvik kan også nyttiggjøre seg av professoratene med tanke på bidrag inn på masternivå. Det er satset stort på informasjonssikkerhet på Gjøvik, og ved en satsing på tre kan konsortium som organiseringsmodell benyttes (tilsvarende ble brukt for informasjonssikkerhet). Dette er av det som skal avklares i løpet av prosjektet. Om NTNU Gjøvik får etablert et senter med 4 professorater i en 5-årsperiode i tilknytning til et nasjonalt FoU-senter vil dette innebære et betydelig løft for treindustrien/-næringa i Innlandet og være med på å sikre en sterk utviklingen i årene som kommer. NTNU Gjøvik ser muligheten for posisjoneringen på grunnlag av tre momenter; spisset grunnforskning, industrinærheten og at de har NTNU i ryggen. Det er fylkesrådets mening at det er viktig at professoratene som i så fall kommer blir lokalisert til Gjøvik (eller Innlandet) for å sikre en nærhet til treindustrimiljøene, og Hedmark fylkeskommune vil oppfordre prosjektleder til å legge dette til grunn i det videre arbeidet. Konklusjon Fylkesrådet mener det er viktig at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør bidrar til å utvikle fagmiljøet på Innlandet innen treindustri. Dette vil være med på å posisjonere regionens utdanningsinstitusjoner og næringsliv ytterligere inn mot det grønne skiftet og være en viktig brikke i fylkeskommunens strategi for bioøkonomi. Prosjektet vil kunne legge til rette for økt bruk av trebaserte produkter og løsninger. Den tydelige medvirkningen fra næringslivet viser et satsningen er godt forankret og ønsket. Det anbefales derfor at fylkesrådet innvilger de omsøkte midlene under forutsetning av at Oppland fylkeskommune bevilger tilsvarende.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 99/16 Regional medfinansiering til Terningen nettverk Saksnr.: Utvalg Møtedato 99/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Terningen Nettverk som folkehelseklynge bygger opp under strategiske satsninger i Regional planstrategi og FoU strategien for Innlandet og bevilger Terningen Nettverk, Hamarvn.112, 2411 Elverum, inntil kr fordelt over tre ( ) fra regionale utviklingsmidler Ansvar Tjeneste Til grunn for vedtaket ligger følgende vilkår: 1) Tilskuddsmottaker må rapportere årlig til Hedmark fylkeskommune om prosjektets framdrift og resultater. 2) Manglende måloppnåelse vil kunne medføre avkorting i tilsagnsbeløp 3) Tilsagn gis med forbehold om Stortingets årlige bevilgning til regional utvikling Vedlegg: - Prosjektbeskrivelse Terningen nettverk som offentlig-privat folkeshelseklynge - Medlemsliste i Terningen nettverk Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 99/16 Saksutredning Regional medfinansiering til Terningen nettverk Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Folkehelse er et politisk, forskningsmessig og nå også næringsmessig satsingsområde i Norge. «Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)» er et av de største programområdene i Forskningsrådet. I tillegg står det i regjeringens HelseOmsorg21- strategi at kunnskap innen helse- og folkehelseområdet er et fundament for næringsutvikling og etablering av en helse- og omsorgsrelatert kunnskapsindustri, som kan skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. Samarbeid for å stimulere til FoUi og næringsutvikling innen folkehelseområdet er i tråd med nasjonale føringer. Terningen nettverk (TN) er en offentlig privat folkehelseklynge. Høgskolen i Hedmark har landets eneste avdeling for folkehelsefag, med utdanningstilbud og forskning innen fagområdet. Flere av de private bedriftene arbeider innen helse og rehabilitering, og kommunene representerer førstelinjen i folkehelsearbeidet. TN har valgt ut tre områder som er særlig relevante for medlemmene og vår region: Helseteknologi (velferdsteknologi, E/M-helse), Helhetlig oppfølging etter kriser og traumer (psykisk helse), Arbeid og folkehelse. Dette er kompetansekrevende, komplekse, tverrfaglige og sektorovergripende områder. Det er derfor nødvendig med stor grad av offentlig privat samarbeid. Prosjektopplysninger Prosjekttittel: Utvikling av Terningen Nettverk som offentlig privat folkehelseklynge Prosjektleder: Marit Aralt Skaug, Terningen Nettverk Prosjektperiode: Prosjektkostnad: kr totalt for tre år Saksopplysninger fakta TN er en kompetanseklynge som er utviklet av private bedrifter og offentlige virksomheter gjennom et femårig prosjekt, administrert av Høgskolen i Hedmark (avd. for folkehelsefag). Prosjektet startet i 2010 med åtte medlemsvirksomheter. I prosjektet ( ) ble det utviklet en samarbeidsmodell som har resultert i økt FoUi- aktivitet, og tiltrukket stadig nye medlemsvirksomheter. Arbeidet har vært finansiert av medlemsvirksomhetene selv gjennom medlemskontingent og egen arbeidsinnsats, og med ekstra økonomiske bidrag fra Høgskolen i Hedmark, Elverum kommune og Hedmark Fylkeskommune.

20 Sak 99/16 Pr. i dag er 23 private bedrifter, offentlige virksomheter og frivillige organisasjoner medlemmer i TN. Fra høsten 2015 har TN vært i permanent drift som en frittstående forening, med Høgskolen i Hedmark (Campus Elverum) som vertskapsinstitusjon. Formålet er å bidra til bedre folkehelse, gjennom å samarbeide om kompetanseutvikling, forskning og innovasjon. Hovedområdene er: 1. Helseteknologi (velferdsteknologi, E-helse, M- Helse) 2. Helhetlig oppfølging etter kriser og traumer 3. Arbeid og folkehelse Strategi og fremtidsplaner I følge søker er målet er å utvikle TN til en livskraftig og verdiskapende folkehelse-klynge med private bedrifter, offentlige og frivillige virksomheter. TN skal bidra til økt FoUi-aktivitet, økt konkurransekraft, vekst og næringsutvikling. I tillegg til det geografisk distribuerte nettverket av medlemsvirksomheter, ønsker man å samlokalisere innovative bedrifter og forskningsmiljøer i en innovasjonspark på TN: Terningen Innovation Park. Dette skal gi muligheter for utvikling av attraktive fagmiljøer som kan tiltrekke seg nye virksomheter, spesielt innen helseteknologi-området. Behov for økt FoUi-innsats Det er et nasjonalt mål å øke FoUi-aktiviteten både i næringslivet og i offentlig sektor. Innlandet er preget av spredte, ofte sårbare fagmiljøer, og lav forsknings- og innovasjonsaktivitet. Fagmiljøene i noen små og mellomstore kompetansebedrifter mangler forsknings- og innovasjonskompetanse. Dette gjelder også i offentlige virksomheter, som kommunene. Etablering av effektive og stimulerende samarbeidskonstellasjoner er derfor av stor verdi. TN ønsker å fungere som en koblingsstasjon mellom eksterne forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige virksomheter i regionen. For høgskolen er det av stor betydning bl.a.å komme i nær dialog med praksisfeltet (eks. kommunehelsetjenesten), og delta i forskningssamarbeid med næringslivet. Behov for utprøvingsområder («living labs») Stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St. 26: ) fastslår at teknologi vil bli en av bærebjelkene i fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste. Det er et stort behov hos bedrifter og forskningsmiljøer å kunne benytte kommunene som samarbeidspartnere og «living labs». TN har mulighet til å kunne tilby utprøvingsarenaer og offentlige samarbeidspartnere for forskningsinstitusjoner, akademia og bedrifter. Det aktive og nære samspillet mellom bedrifter og kommuner i TN er et særpreg ved nettverket og er ikke er like utviklet i andre klynger. Behov for næringsutvikling Innovasjonspark TN ønsker å bidra til nyetablering og vekst ved å etablere en innovasjonspark for helseteknologi. Helseteknologi kan bli en ny stor næring, og Innlandet har gode forutsetninger for å bli en del av dette. Ved å samlokalisere innovative bedrifter og forskningsmiljøer på Terningen Arena, skapes muligheter for kunnskapsutveksling og å utvikle attraktive fagmiljøer som kan tiltrekke seg nye virksomheter.

21 Sak 99/16 Prosjektmål TN skal utvikles til en livskraftig og verdiskapende folkehelse-klynge der private bedrifter, offentlige virksomheter, akademia og frivillige organisasjoner samarbeider nært om FoU, innovasjon, økonomisk vekst, næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Mål 1: Å utvikle og drifte et robust og attraktivt nettverk som gir merverdi og resultater for medlemmene. Mål 2: Å tilby en kompetent FoUi- fasilitatorfunksjon. Det innebærer koblingsfunksjon mellom forskningsmiljøer, bedrifter, offentlige virksomheter, virkemiddelapparatet, veiledning, bistand til søknadsskriving mm. Mål 3: Å etablere en innovasjonspark der bedrifter, bl.a. innen helseteknologi og helse- og omsorgsrelatert virksomhet, samlokaliseres på Terningen Arena. Fremdriftsplan Hovedaktiviteter i prosjektperioden: Hovedaktiviteter 201 Mål 1: 6 Stillingsbeskrivelser, utlyse stilling, tilsette medarbeider 100 % Medlemsaktiviteter, nettverksutvikling X X X Rekruttering av nye medlemmer X X X Mål 2: Forstudie Terningen Innovation Park (TIP) Forprosjekt Terningen Innovation Park (TIP) Stillingsbeskrivelse 50 % medarbeider, utlyse stilling Tilsetting medarbeider 50 % Utvikle plan for Terningen Innovation Park (TIP) X X Rekruttering av bedrifter til Terningen Innovation Park (TIP) Etablere Terningen Innovation Park (TIP) X X Mål 3: Nye FOUI prosjekter X X X X X X X X X X

22 Sak 99/16 Kostnadsoverslag Budsjett SUM Prosjektledelse Prosjektmedarbeider Kontorleie Inventar/utstyr Møter, reiser ol SUM Finansieringsplan Totalt Innovasjon Norge Regional medfinansiering Hedmark fylkeskommune Egenfinansiering, inkl. omstillingsmidler fra ERNU, kontingent fra TIP-bedrifter Andre (eks. Sparebanken Hedmark, Eidsiva) Sum Finansiering fra Innovasjon Norge er innvilget og bekreftet. Vurderinger TN er en privat-offentlig klynge med folkehelse som overordnet fagprofil med hovedtyngde av medlemmer er aktører innen helse- og omsorgsektoren. Disse representerer brukerne av helseteknologi. Teknologiutviklere har behov for nært samspill med brukere, og tilgang til «living labs». Samtidig har praksisfeltet behov for teknologisk kompetanse og samspill med teknologisk bedrifter. Per i dag er det ingen teknologibedrifter med i nettverket. Det er behov for å rekruttere teknologibedrifter til nettverket. Etablering av en innovasjonspark vil være et middel for å oppnå dette. TN bygger på erfaringer fra tradisjonelle næringsklynger men har videreutviklet en modell der offentlige virksomheter og private bedrifter samarbeider faglig som likeverdige partnere. Folkehelse er ikke en tradisjonell næring, men det ligger et stort potensial i å utvikle ny næringsaktivitet som kan bidra til å løse store folkehelseutfordringer og innovasjonsutfordringer i offentlig sektor. Etablering av f.eks. en innovasjonspark, med tilbud om attraktivt samvirke med andre bedrifter og virksomheter, kan tiltrekke seg nye bedrifter og bidra til nyetableringer i regionen. Nettverket vil også kunne bidra målrettet mht. kostnadseffektiv tjenesteproduksjon innenfor helse og omsorgsektoren. De fleste av fylkets kommuner vil få økende utfordringer på dette området i årene som kommer.

23 Sak 99/16 Det er et potensial for å benytte kompetanse innen helse- og folkehelseområdet som fundament for næringsutvikling og etablering av helse- og omsorgsrelatert kunnskapsindustri. Samarbeidsmodellen som utvikles mellom bedrifter, kommuner og andre offentlige virksomheter i TN er spennende. Samarbeidet kan bidra til utvikling av nye tjenester, øke konkurransekraften i medlemsbedriftene, og skape nye arbeidsplasser. Et eks.på dette er etableringen av Friskstiftelsen på Terningen Arena Friskstiftelsen er en privat institusjon som leverer spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern på oppdrag fra Helse Sør-Øst. Institusjonen har ca. 20 døgnplasser, og ca. 30 ansatte. TN har hatt stor betydning for etablering av denne nye virksomheten i Elverum, og bidratt til det faglige innholdet i tilbudet. Etableringen av Terningen Nettverk bygger opp under vedtatte strategiske satsninger som ligger nedfelt i FoU-strategien for Innlandet og vil være en sentral aktør i fylkets innovasjonsstruktur. I tillegg bygger det opp under fylkeskommunens satsning på klynger og nettverk. Ved siden av ovennevnte næringsutviklingspotensiale vil prosjektet styrke Høgskolen i Hedmark sin rolle mht. folkehelsearbeidet. Et styrket fag- og næringsmiljø vil ytterlige øke muligheten til å delta i internasjonale FoUi programmer. Pr.i dag er nettverket forholdsvis aktiv innenfor Interregprogrammet. Støtte til prosjektet er vurdert til å ikke være i strid med statsstøtteregelverket fordi støtte ikke vil påvirke samhandelen i EØS-området i prosjektperioden eller medfører selektivitet (støtte til enkeltbedrifter, sektorer eller foretak i en bestemt region). Konklusjon Fylkesrådet er av den oppfatning at prosjektet Terningen Nettverk er spennende og har et stort potensiale. Sentralt i denne sammenheng er utvikling av nye kompetansearbeidsplasser, både innenfor det offentlige og i privatsektor. Satsingen er også i samsvar med strategiske satsinger og bygger opp under fylkesrådets intensjoner for utvikling i Hedmark. Videreutvikling av nettverket vil også bidra til å sikre at Elverum forblir folkehelsebyen. Lykkes en med prosjektets målsettinger vil også nettverket kunne bidra til økt FoUi innsats i Hedmark. På bakgrunn av ovennevnte bevilger Fylkesrådet Terningen Nettverk inntil kr til omsøkt prosjekt.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 100/16 Markedsføring av Mjøsregionen i forbindelse med NRK Sommeråpent Saksnr.: Utvalg Møtedato 100/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at destinasjonsselskapene rundt Mjøsa gjør en ekstraordinær innsats for å markedsføre området i forbindelse med at NRK i sommer skal sende «Skibladner minutt for minutt» og «Sommeråpent». Det er positivt at man samarbeider om å unytte effekten for å få flere besøkende til regionen og øke verdiskapingen i næringen. Prosjektet er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer Fylkesrådet bevilger Hamarregionen Reiseliv, Grønnegata 52, 2317 Hamar org.nr tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Støtten gis som bagatellmessig støtte og gjelder for perioden til Vedlegg: - Søknad Hamarregionen Reiseliv - Felles søknad til Hedmark og Oppland fra destinasjonsselskapene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 Sak 100/16 Saksutredning Markedsføring av Mjøsregionen i forbindelse med NRK Sommeråpent Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag NRK skal i sommer sende «Skibladner minutt for minutt» samt «Sommeråpent» fra Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Østre Toten og Stange. I forbindelse med NRK-sendingen planlegger destinasjonsselskapene rundt Mjøsa; Hamarregionen Reiseliv, Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv og Visit Lillehammer, et ekstraordinært tiltak for å få maksimal effekt ut av profileringen. Det skal samarbeides på tvers av Mjøsa med et markedsføringsprosjekt som foregår før, under og etter sendingene. Kommunene skal bidra med tiltak for å skape folkeliv og fest. Hamarregionen Reiseliv søker om støtte fra fylkeskommunen kr ,- til et omfattende markedsføringsprosjekt for å utvikle og synliggjøre regionen som reisemål. Prosjektet er basert på egenfinansiering og egeninnsats fra destinasjonsselskapene, samt støtte fra Hedmark og Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Hedmark og Oppland. Innledning og bakgrunn Skibladner fyller 160 år i sommer. I perioden juli vil NRK ha daglige sendinger fra båten og fra bryggene den anløper, samt fra landskapet rundt Mjøsa. Etter planen vil Reiseradioen også ha sendinger to timer hver dag. «Skibladner minutt for minutt» blir sendt på NRK TV på formiddagen og etter Dagsrevyen vil det være korte innslag fra Mjøsregionen. På kvelden sendes Sommeråpent fra følgende brygger: Atlungstad, Kapp, Hamar, Lillehammer og Gjøvik. Det planlegges underholdning fra bryggene for å skape liv og stemning. Bryggeshowene er planlagt gjennomført slik som programmet «Hurtigruta minutt for minutt». Kommunene bidrar med egne tiltak knyttet til de ulike kveldsarrangementene. Saksopplysninger fakta Samarbeidspartnere Det er etablert et godt samarbeid på tvers av fylkesgrensen som har vært viktig i gjennomføringen av store arrangement som Norwegian Travel Workshop 2015 og Ungdoms-OL Destinasjonsselskapene rundt Mjøsa samarbeider også med Visit Fredrikstad & Hvaler for å lære om arrangementsturimse knyttet til ANNO sendingene på NRK. Kommunenes bidrag Kommunene bidrar med egne tiltak knyttet til de ulike kveldsarrangementene. Hamarregionen Reiseliv søker Hamar kommune og Stange kommune om totalt kr ,- til diverse arrangementer for å skape folkeliv under sendingene. Målet er at TV-sendingene og årets Sommeråpent blir «det beste sommeråpent noen gang». Søker oppgir at Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv søker tilsvarende Gjøvik kommune og Østre Toten kommune om støtte til å lage en byfest. Ringsaker kommune og Lillehammer kommune bidrar også. Aktiviteter Aktivitetene i det omsøkte prosjektet er i hovedsak å jobbe med innholdsproduksjon på nett og i sosiale medier. I markedsplanen inngår ulike typer annonsering på sosiale medier, produksjon av videoer til kampanjer på (snapchat, facebook, instagram etc.). Fabelaktiv skal hyres inn for å spille inn diverse intervjuer og opptredener fra bryggearrangementene. Det skal engasjeres en prosjektleder med

26 Sak 100/16 spisskompetanse innenfor digital markedsføring, som har kunnskap om reise/opplevelsesproduksjon. Prosjektleder engasjeres for et halvt år. Forankring Siden det har kommet likelydende søknad fra destinasjonsselskapene, ble det holdt et drøftingsmøte 29. april med Hamarregionen Reiseliv, Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv, Visit Lillehammer, Hedmark og Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Hedmark og Oppland. Hensikten var å drøfte søknaden, belyse eventuelle utfordringer og finne en løsning i fellesskap. Alle parter var positive til at det i fellesskap bør gjøres et løft for regionen i forbindelse med TV sendingene. Innovasjon Norge er positive til å støtte prosjektet. Pedlerbåt/rutebåt på Mjøsa Destinasjonsservice AS har, er etter frittstående søknad gitt tilsagn om støtte inntil kr ,- fra Hedmark fylkeskommune til prosjektet Mjøscharter. Prosjektet går ut på å starte opp rutetrafikk for blant annet pendlere mellom Hamar og Gjøvik, samt et tilbud for turister som ferdes på Mjøsa. Tiltaket har fått oppmerksomhet og positiv tilbakemelding fra bl.a. destinasjonsselskapene. Søknad fra AS Oplandske Dampskibsselskap Oplandske Dampskibsselskap har sendt søknad til begge fylkeskommunene til dekning av ekstrakostnader og tapte inntekter for Skibladner i perioden juli i forbindelse med NRK sendingen. Søknaden er trukket. I stedet inngår det i omsøkte prosjekt at Skibladner skal oppgradere det gamle bookingsystemet og internettsider. Eksisterende bookingløsninger er ikke gode nok og det må gjøres tilpasninger. I prosjektet skal det jobbes med en løsning der man booker direkte på nett, dvs. en løsning som er tilpasset nye retningslinjer for regnskapsføring gjeldene fra Kostnadsplan Tittel 2016 Diverse Kjøp av tjenester fra næringsaktørene rundt Mjøsa Koordinering prosjektledelse - markedsplan Leie kontor, møterom, møtekostnader Markedsplan/Tiltaksplan Mobiltelefon Prosjektleder/kjøp av ekstern tjeneste, 5 mnd Regnskap og revisjon Reisegodtgjørelse, diett Skibladner, utviklingstiltak/tilretteleggi ng/booki Sum kostnad Finansieringsplan

27 Sak 100/16 Tittel 2016 Egenfinansiering destinasjonsselskapene Egeninnsats av næringsaktører: (727 timer á kr Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Oppland Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Tidsplan 2016 April - Arbeidsgruppe etablert og klar til å lage en markedsplan, ref. tidligere beskrevet 2016 Mai - Planarbeid og oppstart tiltak 2016 Juni - Iverksettelse av tiltak i uke 27 og September - evaluering, sluttrapport og prosjekt fullført. Vurderinger Reiselivsnæringen utgjør en viktig næring i Mjøsregionen med nærmere senger og 2 millioner overnattinger i året. I tillegg har regionen hytter. Kommunene, museene og reiselivsbedriftene rundt Mjøsa får en unik sjanse til profilering dersom man klarer å utnytte mediaoppmerksomheten rundt NRKsendingene. Profileringen vil gi et løft for regionen både som reisemål og bosted. En forutsetning for å lykkes er at man klarer å samarbeide om opplevelsesproduksjon, pakking av tilbud og kommunikasjon. Det er positivt at man henter erfaring fra arbeidet som er gjort i Fredrikstad i forbindelse med TV-serien ANNO. Fredrikstad opplevde en økning på nett på 160% etter tv-serien. Østfoldmuseene har økt besøket i Aktørene har utviklet nye pakker, opplevelser og produkter og lagt et grunnlag for å utvikle reisemålet videre. Man bør i dette prosjektet sikre seg alle rettigheter på videoopptak som kan brukes til å fremme Mjøsregionen i etterkant av arrangementet. Utvikling av eksisterende nettsider bør bli sentral del av arbeidet innenfor prosjektet. Hamarregionens nettsider scorer lavt på Google Page Rank score, som henviser til hvor viktig websiden er for verden. I det inngår skåring på innhold, tekst, bilder, søkeord, linker etc. Funksjonalitet på dagens nettsider kan bli langt bedre. Prosjektet dreier seg om felles markedsføring, å spre kunnskap, skape nettverk og profilere regionen på vegne av flere interessegrupper. Dvs. at tiltaket vil komme en rekke aktører i regionen til gode. Tiltaket støttes av fylkeskommunen så lenge reglene for bagatellmessig støtte overholdes, dvs. at tilsagnsmottaker ikke har mottatt slik støtte de siste tre år som går utover taket euro. Søker har bekreftet at de er under taket. Konklusjon Fylkesrådet vurderer det som positivt at det samarbeides om å fremme regionen som attraktivt reisemål og bosted som også kan ha betydning for næringslivet, utdanning, rekruttering, lokal identitet og tilhørighet.

28 Sak 100/16 Det er positivt at alle tre destinasjonsselskapene rundt Mjøsa jobber sammen om å markedsføre området og få mest mulig effekt ut av TV-sendingen. Prosjektet er godt forankret i regionen. Fylkeskommunens støtteordninger går normalt til utviklingsoppgaver utenom drift. Det gjøres tidvis unntak så lenge det er ikke er snakk om regionale utviklingsmidler, men fylkeskommunale midler. I forhold til viktigheten av gjennomføringen av dette tiltaket, med tanke på de mulighetene som profileringen gjennom NRK sin satsing i sommer gir, og de utviklingsmuligheter som ligger i dette, er fylkesrådet positive til å støtte prosjektet med inntil kr ,-. Midlene tas over budsjettpost 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet i Det forutsettes at Oppland fylkeskommune går inn med tilsvarende støttebeløp.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 101/16 Fløterfestivalen - Søknad om regional medfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser betydningen av gode aktiviteter innenfor den enkelte kommune og region, men finner det ikke som fylkeskommunens oppgave å finansiere drift av Fløterfestivalen 2016 med utviklingsmidler innenfor næringsutvikling. Dette arbeidet må i hovedsak nå driftes og finansieres lokalt, med lokalt engasjement og eierskap. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dette søknaden fra Østerdalen Fløterforening om midler til gjennomføring av Fløterfestivalen Det vises for øvrig til at Hedmark fylkeskommune har gitt tilsagn om kulturmidler på kr i 2016, i tillegg til at fylkeskommunen bidro med både utviklingsmidler i en tidligfase og kulturmidler i Vedlegg: - Søknad fra Østerdalen Fløterforening Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

30 Sak 101/16 Saksutredning Fløterfestivalen - Søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Østerdalen satser aktivt på næringsutvikling gjennom tilrettelegging for reiseliv og turisme. Østerdalen festivalforening har som hovedformål å bidra til lokal og regional næringsutvikling, og skal for andre gang gjennomføre en fløterfestival i uke 24 i år. Festivalen består av Arbeidslivsmesse, utstillinger med lokale aktører, fløterspel, marked, toradertreff, VM i fløting, og utdeling av Ola Ødegårds hederspris. Det lokale næringslivet i Nordre Osen ønsker gjennom samarbeid med nabokommunene å lage et fyrtårnarrangement for å sette Østerdalen på kartet. Hensikten er å motvirke fraflytting og vise frem det lokale og regionale næringslivet som er etablert. I tillegg ønskes det å formidle lokal og regional kultur på sitt beste. Saksopplysninger fakta Østerdalen festivalforening ble dannet den 2. november Foreningen er en frittstående forening som er åpen for alle som har interesse og ønsker å bidra til Fløterfestivalen. Det skal legges særskilt til rette for barn og unges medvirkning, samt arbeide for lokal og regional utvikling. I første omgang er det satt i gang et samarbeid med lokale ressurspersoner og arrangører i Elverum, Trysil, Åmot og Rendalen. Det samarbeides også med andre arrangementer som Støa Kanal spelet, Fiskefesten, Slettåsdaga og Osendagene. Festivalforeningen har som målsetting å inspirere det lokale og regionale kulturliv og næringsliv til engasjement og deltagelse i en festivaluke og hensikten er at det skal bli en årlig hendelse. Festivalen skal ha en arbeidslivsmesse med fokus på lokale arbeidsplasser innenfor skog, servicenæringer, forsvaret og bygg og anlegg. Det skal vises ulike grunnlag for turisme, og presentere lokalmat. Det skal lages et pedagogisk undervisningsopplegg for grunnskoleelever, og et Fyrtårnprosjektet skal være en arena hvor også barn og unge kan vise seg frem gjennom egne kulturaktiviteter. Organisering. Østerdalen festivalforening er prosjektansvarlig ved styreleder Espen Brekke. Det er etablert ulike arbeidsgrupper for aktivitetene og organiseringen. Det vises til et bredt samarbeid med lokale partnere. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Arbeidet er organisert gjennom selvstendige grupper som forholder seg til festivaluken juni Kostnadsplan Tittel 2016 Lyd Spelet Fløtarguten Underholdning og scene Renovasjon, strøm o.l

31 Sak 101/16 Markedsføring Sum kostnad Finansieringsplan Tittel 2016 Parkeringsavgift Billettinntekter Sponsorinntekter Arealleie Annen offentlig støtte Hedmark Fylkeskommune, kultur Hedmark Fylkeskommune, næring Sum finansiering Status for finansiering for 2016: Trysil kommune kr mottatt Hedmark Fylkeskommune kr kulturmidler fått tilsagnsbrev Åmot kommune søkt på ulike midler til sammen kr Arrangør påpeker at uten privat sponsorstøtte og offentlig midler vil ikke festivalen være gjennomførbar. Dugnadsinnsats er avgjørende for gjennomføringen av prosjektet, og det er lagt opp til stor innsats fra lokale lag og foreninger. Videre er det tenkt en fordeling av parkeringsinntektene mellom grunneiere, lag og foreninger og Østerdalen festivalforening for å stimulere til innsats. Vurderinger Festivalen er et godt bidrag i arbeidet med aktive distrikter. Det skapes engasjement som har betydning for utdanning, rekruttering, lokal identitet og tilhørighet, samt markedsplass for lokal matproduksjon til salg og profilering. Tema tre og skog løftes frem som et satsingsområde, sammen med turisme og reiseliv. Ungdom og elever fra videregående skole skal se at det er en fremtid i regionen - skape unge innovatører. Det er viktig med lokalt engasjement for å bygge og drifte en slik festival, og det må være en kombinasjon av dugnad og lokal pengestøtte som grunnpilar. Det er liten direkte næringsutvikling i arrangementet, og budsjettet viser kun rene driftsutgifter. Fylkesrådet bevilget midler til utvikling i en tidligfase sist år, i tillegg til at det er gitt kulturmidler både i 2015 og Konklusjon Med bakgrunn i mindre direkte kobling til næringsutvikling og et budsjett som viser kun driftsutgifter, finner fylkesrådet det riktig å avslå søknaden. Det vises for øvrig til at Hedmark fylkeskommune har gitt tilsagn om kr i kulturmidler i 2016.