Finanskrisen. Det løser seg? 8 / regjeringen avviser BI studentene 34 / are sende osen 57 / julequiz

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finanskrisen. Det løser seg? 8 / regjeringen avviser BI studentene 34 / are sende osen 57 / julequiz"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM I NR. NR ÅRGANG NOVEMBER JANUAR JANUAR 12. JANUAR 30 Finanskrisen Det løser seg? 8 / regjeringen avviser BI studentene 34 / are sende osen 57 / julequiz

2 Elgesetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: Annonse: Kontortid: 10-16, Studentersamfundet Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON 7 ISFiT Desmond Tutu kommer til Trondheim 8 STUDIESTØTTE BI-studenter krever mer penger 14 sit Sverger til pappkopper 18 TRANSIT Tyrkias sekulære grunnlov skaper bråk ØL-VRANG DATASIKRER Bararmet Hugo GID! LAGLEDER! Hendig le HET SYND-KREATØR Inni astma-hest TREDJE PROSA-KREATØR Rangsperson runder gummi 12 FINANSKRISEN Vanskeligere å arrangere bedriftspresentasjon 20 DAGSORDEN Alt du ikke viste om trafikklys 14 KALDRØKT UER-URT Fiktiv ekorn-ms TRØNDER-KATTE Spredt armada (fransk) FOT-DEKORATØR Defensiv turnus-svigersønn KARSLIG MEDANSVAR Mini-sløsere RASFARLIG VASKING Tragisk studine IGNORANT BOKSTAV-DRIKKELAG Tilreknelig Berlin-massør VAGINA-SLIR (ØKONOM) Snodig-lur hasard INTIM SAKS Lillian Hamburger-Dvale JUNIOR-SELART Jagende granske-rebell, Martins harebingo, Nidelven-kanon, NB: Grim sjøorm, Tisse Rhinen (cirka)ca. BH-vidda, Della Owl, Hør:,Bonemann!, Tryne-Stephan, Sadoledninger, Raring-sjel, Oral Surnadal-Kine, NRKs Laila-house, Blasert sminke-grini, Eminent chilener-rasist, Danske pasta-fri, Hendig lab-brann, WC-harem = suksess, Bamsenegro: NRK = harry, Nederlaggrisen, Silo-viril lell, Navngi en ung weasel, Vræler «Haga-tid», Jr. brøt NHO-Åland, Nasaret-orgie GRO FOTEFAR God pinsevin a!, Kjærleik = svin, Asymmetrisk sheriff-reunion, Ref.: Aha-fase, Vissen Iran-jade, Samisk emne, AvlivHalvors Neshorn, Tørris lo (tm) Finanskrise Baksmell i vente? 34 Portrettet Are Sende Osen 38 Geocaching Digital skattejakt 40 Bak kake! Vi gir deg juleoppskriftene 42 Tankespinn Kampen om medias gunst TENT? Underla nedre Texas, Tyfon = sjøkabeblæreri, Jonny. Hai. Blø, Anneleis-Karin, Amok-Irakmår UREAL, TØRR STIL Jevnfør bøhmisk alarm, Nese ba tater, Jens-Ellen hane, Myrra von Germanium, En myk, døv Ivar ME E FREDAGARBEID-KISER Ane senket Speiderleir (nyhet), Virimaktsnik (reportasje), Astrid Banal (kultur)«ta i a, grimase-gnom!», Regnvant dusjesmug, «Hogg inn, hestekar!», Gusten hane FORNØDEN ORGASME-SANKING En sement-toga, Signe DDE-gaven, Lasse ser Allah, Sesam lue-pinn, Het snerre-else TA DA! Ananas entre hurpe, Østafor hav; vade småbit Tarm-ris, adjø! L, ystak avta ca. Zeus, Advare konfus asiat RETURKROK Grim bjørn-mos, BANG! Albumdrøss, Alt for Liseberg, Johans jodle-etikk SOS ATOMGOLF SSS - Defensiv svigersønnturnus GRISK FANTOMFIGUR Klisseri kring ideene 44 TRIKS på tv Regjeringen kan ødelegge framtiden for norske tv-seere 48 total makeover Medieguru kritiserer Studentradioens navne-og frekvensskifte 54 Campusdrømmen Dragvoll skulle egentlig ha fortauskafeer og yrende liv 58 OMSYR JULEGAVER Slik lager du fine julegaver med studentbudsjett 52 Husløse 62 anmeldelser kunstnere Trøndelag teaters Jul i Prøysenland er mest for de små Unge kunstnere slippes ikke 48 inn i den kommunale varmen KK-TYR Gryn, gittud

3 3 Etterlengtet framgang Et forslag om ny nasjonal studentorganisasjon er sendt ut til høring innad i Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU), våre to nasjonale studentpolitiske organisasjoner. Saken handler om hvorvidt disse to ønsker å samles til én organisasjon. Og forslaget til vedtak er umulig å misforstå: «Landstinget/ Landsmøtet i NSU og StL slår seg sammen til en nasjonal studentorganisasjon fra ». Dette er tredje gang de to forsøker å fusjonere, og prosessen har tatt studentorganisasjonene ti år. Det er dermed duket for et fusjonsjubileum når NSU og StL skal forsøke å komme til enighet på vårparten. Men nå ser det ut til at en sammenslåing er innen rekkevidde. Og godt er det. For det er på tide med størrelse og bred legitimitet i studentmassen når studentenes sak skal fremmes. Studentene er nemlig en gruppe i samfunnet som ikke har fått den plassen de fortjener i landets nasjonale politikk. Et eksempel er vårens pensjonsreform, der det ble argumentert med at pensjonsreformen er positiv for studenter som jobber ved siden av studiene. Dette strider totalt mot regjeringens ønske om «heltidsstudenten». De studerende sliter også med utilstrekkelig studiefinansiering, til tross for flere års kamp for økt studielån. I denne utgaven av Under Dusken kan du lese om hvordan finanskrisen påvirker studentene, med økte boligpriser, høy rente og trangere arbeidsmarked. Det skal lønne seg å ta høyere utdanning, og studentene bør sikres trygge økonomiske rammer både under og etter utdanning. En samlet studentorganisasjon stiller sterkere overfor myndighetene, noe både StL og NSU bør se verdien av. Studentpolitikerne er til for studentene, ikke for studentorganisasjonene. Høringsfristen er satt til 23. januar, og svarene bør vise en positiv innstilling til forslaget, og ikke bære preg av redsel for det nye. Norsk studentpolitikk trenger en etterlengtet reform. leder *** Kjære lesere! Med dette takker Under Duskens 2008-redaksjon for seg. Det har vært et fantastisk år, med til sammen 16 utgaver, fotokonkurranse, økt nettsatsning og til slutt en nylig avsluttet kronikkonkurranse. Vi ønsker våre lesere lykke til med eksamen. Vi oppfordrer også alle studenter å besøke våre nettsider, underdusken.no, i desember. Der blir det julekalenderkonkurranse, hvor du kan vinne alt fra en splitter ny Ipod til en bærbar PC! Med det sier vi gledelig jul til dere fra alle oss i Under Dusken! Neste utgave kommer ut 13. januar. BI-studentene sier de blir urettferdig behandlet og sliter økonomisk. Trenger morgendagens toppledere nødhjelp før de kommer i arbeid? KOMMENTAR kommentar JARL E. IRGENS Nyhetsjournalist Studentorganisasjonene ved Handelshøyskolen BI går hardt ut mot dagens studiefinansieringsmodell. De kaller den «urettferdig» og «diskriminerende», og hevder den ikke oppfyller de formål den er lovpålagt å oppfylle. De sier de sliter økonomisk, allerede før de er ferdig utdannet. De krever å få lånene sine omgjort til stipend, slik at de blir økonomisk likestilte med de som konkurrerer hardt om plassene på offentlige skoler og universiteter. De vil ha over hundre millioner kroner i året. Vi har alle hørt det er nedgangstider. Da må næringslivet ta ansvar på alle nivåer, ikke løpe til staten og rope om hjelp. Det er forståelig at studenter som betaler delvis fra egen lomme for en utdanning innen økonomi, får kalde føtter nå som det er nedgangstider og arbeidsutsiktene ikke ser fullt så gylne ut. Det er likevel både skuffende og foruroligende at de som læres opp i å forvalte våre penger i framtiden ikke engang klarer å holde kontroll på egne, små lån kroner er ingenting i forhold til et boliglån, eller de seks årene med studielån som må til for å ta et legestudium, for ikke å snakke om startkapital for en bedrift. Illustrasjon: Øyvind Kvarme Krisepakke til kapitalistene BI-studenter burde ikke be om mer penger fra regjeringen. De burde ta ansvar for seg selv, slik de lærer på skolen. De kan oppsøke egne institusjoner, be om økt verdiskaping, innovasjon og alternative tiltak på BI for å øke inntektene, for på den måten å kunne senke studiekostnadene til den enkelte student. Private skoler står frie til å improvisere for å øke verdiskaping. Studentene kan finne måter de selv kan tjene penger på i studietiden, enten gjennom eller utenom studiene. Om man har så liten tro på sin framtid som man får inntrykk av at BI-studentene har, burde man kanskje legge om kursen. Det finnes andre, offentlige siviløkonomiske utdanninger, og helt andre veier å gå for å komme til i næringslivet. I Trondheim alene kan både NTNU og Trondheim økonomiske høgskole tilby masterutdanning innen økonomi. Hvor blir det av BI-studentenes «can do»-holdning? Hvordan skal man kunne bli store verdiskapere når man ikke en gang tør ta den relativt lave økonomiske risikoen et studielån er? Retorikken dekker ikke over holdningene. Å bruke ord som «diskriminerende», «urettferdig» og «smertefullt» er upassende ord fra studenter ved en skole som skal utdanne selvsikre, solide ledere. Nå fremstår de snarere som redde, usikre og ikke minst grådige. «Ikke bli en lettvekter», sier reklamekampanjen til BI. Nå håper studentene de kan klamre seg til staten i stedet for å stå på egne bein. Man får bare håpe staten sier nei.

4 4 nyhet 5 Siden sist Kritikk til topps ud for Dette har hendt: Studenter blir rikere studenter får i disse dager gjort om hele eller deler av utdanningsstipendet sitt til lån. Har du inntekt over kroner, eller formue over kroner blir nemlig stipendet redusert. Vi ser at om lag 20 prosent av alle studentene får redusert stipendet sitt. Nærmere 9000 studenter har inntekt over kroner og over 1200 har en formue over 1 millioner kroner, forteller informasjonssjef Astrid Mjærum i Lånekassen til VG. Studentenes Landsforbund (StL) er mot behovsprøving av formue, og foreslår at man heller regner med kapitalinntekt under inntektstaket. Det har vist seg tidligere at de som står oppført med mye i formue har arvet et hus eller en gård, og ikke nødvendigvis sitter med mye penger i banken. Det kan derfor føles urettferdig at disse skal få avkortet sitt stipend, sier leder Øistein Svelle i StL til VG. NSU+ StL = sant Studentenes Landsforbund (STL) og Norsk Studentunion (NSU) har lagt ut et forslag til høring om å slå de to organisasjonene sammen til én organisasjon. Avgjørelsen om å legge ut forslaget ble gjort under de to studentorganisasjonenes forrige landsmøte. Fristen for å komme med innspill til forslaget er satt til 23. januar Dette er tredje gang NSU og StL forsøker å få til en sammenslåing av de to organisasjonene. Til tross for flertall for sammenslåing i voteringene i 2002 og 2007, manglet et nødvendig flertall. Ønsker ansatt ledelse Vi ønsker fortsatt ansatt ledelse ved NTNU. Det skaper stabilitet og bedre styring, sier fakultetstillitsvalgt Kristoffer Kåsin ved Studentrådet IVT. De tillitsvalgte ved alle de andre fakultetene ved NTNU stiller seg bak hans utsagn. De mener ansatt ledelse er å foretrekke, blant annet fordi det stilles stadig høyere faglig kunnskap til ledelse og administrasjon. Noe som kan være en ulempe ved ansatt ledelse er at man ikke kan være garantert å ha alle ansattes samtykke, siden man ikke er valgt til jobben, mener Kåsin. De fakultetstillitsvalgte stiller seg dermed bak Studenttinget NTNU, som også er for ansatt ledelse. Forventning gjør deg full Et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen (UiB) viser at forventningene til å drikke alkohol er like mye skyld i at du blir full som alkoholen du drikker. Effekten av forventningene kan være inntil 50 prosent, sier Hilde Gundersen ved psykologisk fakultet ved UiB til Bergens Tidende. Forventningenes påvirkning avhenger av hvem du er og situasjonen du er i når du drikker alkohol, for eksempel om du er VIL HA ansatt ledelse: Alle studentrådstillitsvalgte ved NTNU er for fortsatt ansatt ledelse ved universitetet (foto: Eivind Sponga). alene, sammen med andre, på fest, eller hjemme. Krigsspill ved NTNU Forsvarets Forskningsinstitutt (FFi) ønsker å samarbeide med NTNU om å utvikle dataspill for trening av soldater. Vi ønsker å utvikle en egen 3D-verden som er relevant i en militær kontekst, og å forske på muligheter for å koble sammen ulike systemer som er gode på ulike ting. Her vil vi gjerne samarbeide med bedrifter, universitet og høyskoler, sier forsker Svein Martinsen i FFi til Universitetsavisa. Martinsen var i Trondheim fredag 24. oktober i forbindelse med dataworkshopen Joingame. Jeg ser for meg et prosjekt hvor 1-2 studenter lager en real time 3D-modellering av et område i Norge, med bygninger som står der de faktisk står i virkeligheten, sier han til Universitetsavisa. Helsesamarbeid Tirsdag 4. november åpnet Øya helsehus ved St. Olavs hospital. Åpningen markerer starten på en samarbeidsavtale mellom ni institusjoner om å lage et felles campus for helseutdanning i Trondheim, deriblant HiST, NTNU, Studentsamskipnaden og Trondheim kommune. Rektor Trond Michael Andersen ved HiST uttalte at han gjennom prosjektet håper på bedre samhandling mellom HiST, forskningsmiljøene ved NTNU og sykehuset. Ved å problematisere bruken av reelle hendelser i film, vant Ingrid Rognes Solbu høstens kronikkonkuranse. Det resulterte i en gevinst på 5000 kroner. kronikkonkurranse FOTO: Kristin Møller Gabrielsen Sveinung Sundfør Sivertsen Ingrid Rognes Solbu ble utropt til vinner av Studentersamfundet og Under Duskens kronikkonkurranse, som ble avsluttet 1. november. Solbus kronikk handler om hvordan det er vanskelig å være både tilskuer og kunstkritiker til verk som involverer ekstreme hendelser og sterke følelser. Masterstudenten i kunstkritikk og kulturformidling tok utgangspunkt i Erik Poppes siste film, De Usynlige, som handler om en mor som får barnet sitt drept av to gutter. Konsulent for filmen var Ada Sofie Austegard, mor til et av ofrene i Baneheia-saken. Mange kobler filmen med den konkrete hendelsen Austegard opplevde, noe som gjør det vanskelig å uttale seg om den. Ingen kan motsi henne, hun har rett uansett, sier Solbu. Hun mener ulike trekk ved hvert enkelt kunstverk gjør det er vanskelig å opprettholde en kritisk distanse til det man observerer. Det er noen opplevelser som merker deg for livet, og det er slike ekstreme opplevelser jeg tar opp i kronikken, forteller Solbu. fornøyd: Ingrid Rognes Solbu synes kronikkonkuransen er et bra tiltak. - Det er mange med mye på hjertet som trenger et spark i ræva for å komme i gang, mener hun. Inspirert av Store Studio Som kunstkritiker er innleveringer av kronikker en stor del av studiet, og en god grunn til at Solbu bestemte seg for å sende inn til kronikkonkurransen. Jeg hadde en kronikk jeg nettopp hadde skrevet, og så sendte jeg den inn, forteller hun. Det var etter at hun så NRKs Store Studio hvor Austegard selv kommenterte hvor bra hun syntes filmen var blitt, at Solbu ble interessert i problemstillingen. Hva er kriteri ene vi bedømmer etter, hvor objektiv går det an å være, og hvor mye skal følelser få bestemme hva som er bra eller dårlig, spør hun. Selv prøver Solbu å ikke mene for mye i kronikken, men heller oppmuntre folk til å tenke selv. Det var viktig for henne ikke på noen måte å henge ut Austegard i kronikken. Jeg hadde bare lyst til å stille spørsmål ved det, siden jeg kan ende opp med å jobbe med kritikk, sier hun. Trenger spark i ræva Kronikkonkurransen, i regi av Studentersamfundet og Under Dusken, ble arrangert for første gang i høst. Solbu synes det er bra at det arrangeres en slik kronikkonkurranse for Trondheims studenter. Det er mange som har mye på hjertet, men som ikke kommer på å sende det inn til avisene. De trenger et spark i ræva, mener hun. Selv er det hennes første publikasjon i media. Får håpe noen leser den, legger hun til. I tillegg til trykking i Under Dusken, får Solbu 5000 kroner i premie. De kommer godt med i førjulstida. De skal gå til julegaver, og så blir det nok en middag på Credo med kjæresten. En julekosemiddag, sier hun fornøyd.ud 75 år siden Utdrag fra anmeldelse av Knut Hamsuns «Men livet lever». I August har Hamsun ellers personifisert tidsånden frem til verdenskrigen, hvis dominerende særkjenne er kapitalistisk optimisme, som dog er uten dybde, da han tumler med mer eller mindre fiktive verdier, og skaper liv og virksomhet som før eller senere må stanse igjen. Den gamle mester er således ingen moderne dikter og da August omkommer i et hav av sau, er det vel liten chanse til at han kommer til å bli det. 25 år siden Er medlemskortet ditt bare et rabattkort til Klubbaften? Kanskje det burde vært mye mer. Hva ville du brukt Samfundet til om du kunne bestemme? Men det er nettopp det du kan Samfundet er ditt! Daglighallen, som i dag fungerer som varemottak og vestibyle, kan ombygges til et sosialt møtested. 10 år siden studentaviser: studvest/bergen Våren 2008 ble det funnet sopp i to kontorer og en mastergradslesesal i Bygg for biologiske basalfag. I begynnelsen av mai ble det bestemt at lokalene skulle renoveres. Først ble de to kontorene renovert, deretter lesesalen som masterstudentene disponerer. Institutt for biomedisin tok aldri kontakt med studentene for å informere om funnet. Studentene fikk først vite om sopputbruddet via en rapport som lå gjenglemt i en printer. Vi var ute etter en beklagelse fra instituttet. Det fikk vi ikke. Vi mener at det var en feilvurdering av dem å ikke informere, sier leder Aina Børve i Trigeminus, et av fagutvalgene ved Institutt for biomedisin, til Studvest. Hugin/stavanger Da fakultetsrådet ved SV-fakultetet ved Universitetet i Stavanger hadde møte 5. november, samlet ansatte ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) seg i protest mot en opptrappingsplan. Høsten 2008 ble det tatt opp 30 ferske journaliststudenter, 5 flere enn året før. Planen for høsten 2009 er å ta opp 35 studenter til journaliststudiet, altså en ny økning på 5 studenter. Det går ikke an å øke opptaket. Undervisningsrommene blir for små, studio og redigeringsrom for få, og det blir for mange studenter, raste instituttleder Gunnar Siqveland ved IMKS, melder Hugin. universitas/oslo Informerte ikke om sopp Medieutdanningen sprenges Misfornøyde studenter Tall fra Statens Lånekasse viser at studiefinansieringen i Norge aldri har vært bedre enn de siste seks årene. Den nådde en topp i studieåret med kroner i året. Da hadde det blitt lagt på nesten kroner i støtte på ett år, i forbindelse med Kvalitetsreformen fra Den skulle blant annet sørge for at studentene gjennomførte studiene raskere. I er studiestøtten på 8500 kroner i måneden, og i forslaget til statsbudsjettet for 2009 er studiestøtten 8760 kroner per måned. Likevel er ikke studentene fornøyde, og NSU har som et av sine hovedmål å sikre elleve måneders studiestøtte. Omfanget av studiestøtten har ikke forverret seg i det lange løp. Men studentenes realinntekt har antageligvis falt, blant annet på grunn av kraftig stigning i boligprisene de siste årene. Studentene må jobbe mer for å få seg tak over hodet, sier forsker Per Olaf Aamodt ved Nifu-step til Universitas. Studenter bor trangere enn resten av befolkningen, og de bor dårligere. Dessuten bruker studenter en større andel av inntekten sin på bolig enn resten av folket. En undersøkelse fra SSB viser at studenter i gjennomsnitt bruker kroner på brensel og husleie årlig nesten av halvparten av årlig studentinntekt. 37 prosent av studentene bor trangt, mot åtte prosent av den generelle befolkning. Henholdsvis 16 og 17 prosent av studentene bor uten wc og bad. Tilsvarende tall for resten av folket her er kun én prosent.

5 7 Desmond Tutu til ISFiT min studietid Muligheter TOR SINGSAAS Studerte teologi i Oslo biskop i trondheim Skanska har til enhver tid 500 pågående prosjekter i Norge. Vi er del av et globalt selskap, men like stolte av å være en lokal aktør. Som ansatt i Skanska får du mulighet til å ta del i begge deler. holder foredrag : Desmund Tutu skal holde foredrag om den afrikanske filosofien Ubuntu under ISFiT 2009 (foto: AFP/Scanpix). Vinneren av Nobels fredspris kommer til Trondheim for å holde foredrag under ISFiT FESTIVAL Inger Sodeland Erkebiskop, nobelprisvinner og leder av Sannhets- og forsoningskomiteen i Sør-Afrika. Desmond Mpilo Tutu har et enormt samfunnsengasjement. Han har noe han vil si til morgendagens ledere. At vi er en del av et fellesskap, sier møtesjef Hanne Marstrand i ISFiT. Tutu er verdenskjent for sin uredde holdning i kampen mot apartheid. Det er hans navn man tenker på når man hører ordet «forsoning», sier president Trygve Thorson i ISFiT. ISFiT er verdens største tematiske studentfestival, og foregår i Trondheim annethvert år. I 2009 er det fredsbygging som er temaet for festivalen som 450 studenter fra 139 land har blitt invitert til å delta på. Vi synes at det er bra at han tar seg tid til å se viktigheten av ISFiT på tross av sin høye alder. Det er engasjerende, sier Thorson. Afrikansk filosofi Tutu skal forelese om den afrikanske filosofien ubuntu. Ved å glede seg over andres gleder, gleder en seg selv. Desmond Tutu representerer denne filosofien gjennom sitt arbeid, hvor forsoning har stått sentralt, sier Marstrand. I tillegg til foredraget, skal Tutu også delta på åpningseremonien 21. februar. Han er den perfekte personen til å åpne ISFiT 2009, sier Thorson. Viktig for ISFiT I vår dro Marstrand til Oslo, hvor hun i regi av Fredskorpset spiste lunsj med Desmond Tutu. Med seg på reisen hadde hun et fotoalbum fra tidligere festivaler og ISFiT-president Trygve Thorson sin lue. Sammen med disse gjenstandene ga hun Tutu en personlig invitasjon om å delta Det er hans navn man tenker på når man hører ordet «forsoning» på den Internasjonale studentfestivalen i Trondheim. Jeg slo av en spøk og sa «Jeg vet det er kaldt i Trondheim i februar så her har du ei lue til å holde deg varm i vinterkulda», sier Marstrand. Jeg håper jeg får den lua tilbake, sier Thorson. Tutu takket ja til å delta på neste års festival allerede i juni, og er en av hovedgjestene til ISFiT At han kommer til festivalen er en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør. Han er en frontfigur, og dette er viktig for ISFiT som en arena for debatt, sier Thorson. Wangari Maathai, José Ramos Horta og Dalai Lama har deltatt på tidligere festivaler. Det er blitt en god tradisjon at nobelsprisvinnere kommer til ISFiT, sier Thorson. I tillegg til Tutu vil to andre nobelsprisvinnere delta under festivalen. Hvem de er, skal offentliggjøres etter jul. Om det ikke var noe fint igjen i programmet, ville vi ikke ha sluppet Tutu nå, sier Thorson.UD Trygve Thorson, ISFiT-president Hvorfor valgte du akkurat disse studiene? Det var ut fra interesse og oppvekst jeg valgte disse studiene. Hvordan var du som student? Jeg la stor vekt det sosiale, men var samtidig opptatt av den faglige utviklingen. Men jeg var nok samtidig en skippertakstype; jeg husker at det var mye stress ukene før eksamen. Skippertak tar jeg nok fortsatt. Hva er ditt beste studieminne? Jeg vil si at kantinelivet har gitt meg mange gode minner. Det ble pratet mye om politikk og samfunn i friminuttene; vi var en kreativ og engasjert gjeng. Og ditt verste? Kvelden og natta før eksamen har jeg nok noen ganger lurt på om det finnes liv etter. Men jeg tror det er positivt å være litt nervøs, nervene skjerper deg som regel. Og som oftest går det bra, så det er ingenting å være redd for. Har du et godt råd til dagens studenter? Det er viktig å skape et sosialt nettverk. Når man senere skal ut i arbeidslivet, er det viktig å ha erfaring i å samarbeide med andre, og det læres aller best i studietiden. Man må passe på å ikke bli en ensom fagidiot, men lære med andre og av styrkene deres. Det er mer nyttig enn å pugge hjemme alene hele tiden. Av Torgeir Jorem

6 8 nyhet 9 BI-studenter krever mer stipend Studentrepresentanter fra BI ønsker full likhet med offentlige skoler. Rektorene støtter kravet om økt stipend. Tre på BI om kravet 1. Er du kjent med kravet i brevet? 2. Støtter du kravet? 3. Hvorfor/hvorfor ikke? marianne jøraandstad 1. Kjenner såvidt saken. Jeg har skumlest brevet. 2. Ja! 3. BI-studenter får et veldig høyt lån som kommer i tillegg til alt annet. STUDIESTØTTE FOTO: Rasmus Sandvoll Weschke Eivind Sponga BI-studenter vil bidra i samfunnet på lik linje med andre studenter, og det er derfor urettferdig at de stiller så mye dårligere ved inngangen til arbeidslivet, sier studentpolitisk ansvarlig Linda Welde i BI studentsamfunn (BIS). Hun går tredjeåret på markedsføring på Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) i Trondheim, og har sammen med studentrepresentanter fra BI over hele Norge formulert et krav som er sendt til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. BI-studentene mener at dagens studiefinansieringsmodell ikke er i samsvar med loven, hvor det står at ordningens formål er «å bidra til like muligheter til utdanning uavhengig av blant annet økonomiske forhold». Vi foreslår en kraftig endring i studiestøtten og tar utgangspunkt i samme modell som blir brukt for private skoler i utlandet, sier Welde. BI-studentene krever i første omgang 70 prosent av skolepengelånet omgjort til stipend på mastergradsnivå, og 50 prosent på bachelorgradsnivå. På sikt kreves det full likebehandling med offentlige høyskoler. Videre hevdes det at BI-studenter står igjen med omtrent kroner i ekstra gjeld etter endt bachelorgrad og omtrent kroner etter endt mastergrad, sammenliknet med offentlige høyskoler. BI har utdanninger man ikke får noe annet sted. Slik produserer vi unik og verdifull kunnskap. 5 av 16 bachelorgrader og 3 av 5 mastergrader på BI er unike, argumenterer Welde. TIL REGJERINGEN: Linda Welde er en av studentrepresentantene bak brevet som er sendt til Tora Aasland. Langsiktig perspektiv Leder Morten Hegdal for BIS i Trondheim bekrefter at representanter for BI-studentene over hele landet står samlet om dette kravet. Dette er en sak som er utarbeidet fra sentralt hold, med støtte fra lokallagene. Det er en langsiktig sak, men en sak det absolutt er verdt å jobbe for og som vi har tro på å få gjennomslag for, sier han. Han forteller om god respons fra studentene. Studenter på BI har som studenter flest, ikke så mye penger, og det er en stor byrde for mange å sitte igjen med tilleggslånet vi pådrar oss, sier han. BI-rektorer støtter studentene Rektor Tom Colbjørnsen ved BI i Oslo og rektor Bjørn Amundsen ved BI i Trondheim stiller seg bak studentene. Jeg støtter stipendkravet ett hundre prosent. Studentene ved BI får kun tilleggslån, ikke mer stipend enn studenter på offentlige skoler. Det blir en svært høy lånebyrde, sier Amundsen. Han mener kravet er rimelig, og tilføyer at BI utdanner folk som er etterspurt på arbeidsmarkedet. Hvis BIs omtrent studenter skulle gått over til det offentlige høyskolesystemet, hadde ikke systemets kapasitet strukket til, mener Amundsen.UD Høyre: Legitimt krav Gunnar Gundersen, utdanningspolitisk talsmann for Høyre, er kjent med kravet og vil se nærmere på saken. Dette er et legitimt krav, sier han. Gundersen, som også er medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, mener alle skal ha en reell mulighet til å velge de studiene de ønsker. Det å ta utgangspunkt i modellen for støtte til utdanning i utlandet var et lurt trekk av BI-studenene, sier han. Gundersen forteller at det fortsatt er tidlig i fasen for behandling av dette kravet. Umiddelbart har vi ikke rom for dette kravet på våre budsjetter. Finansieringen er som vanlig den største utfordringen, sier den utdanningspolitiske talsmannen.ud Adrian hjelvik 1. Ja, jeg er godt kjent med det. 2. Ja, Jeg støtter det helt klart. 3. Utenlandsstudenter får lånet sitt omgjort til stipend. Det burde BI-studenter også fått, etter samme modell. Svaret er nei Regjeringen er forundret over BI-ledelsens støtte til studentenes krav. Politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, Kyrre Lekve, mener at BI-studentenes krav ikke har en sjanse til å få gjennomslag. Vi har ingen planer om å endre systemet for studiestøtten til BI. Svaret på om det er sannsynlig at BI får innvilget dette kravet er nei, sier han. Lekve forteller at argumentene for å avvise dette kravet er at BI er en privat høyskole. De står dermed mye friere enn de offentlige, og kan skaffe seg inntekter selv. Det gjøres gjennom skolepenger. Dette dreier seg om en prinsippforskjell mellom det offentlige og det private. Jeg er forundret over at ledelsen ved BI ikke ser denne forskjellen, sier Lekve. For at BI skulle fått innvilget denne finansieringen, måtte skolen blitt en offentlig høyskole. Dette måtte i så fall blitt løst gjennom dialog mellom myndighetene og BI, men jeg oppfatter ikke dette som aktuelt, sier han. Fraskriver myndighetene seg ansvar Jann fredrik jensen 1. Ja, jeg kjenner det såvidt. 2. Vet ikke helt. 3. Jeg kunne strengt tatt valgt et offentlig læringssted hvis jeg ville sluppet skolepenger. Skolepengene er en del av det å velge BI. når de gir en viktig oppgave til det private og lar studentene sitte igjen med regningen? Vi fraskriver oss ikke ansvaret, det offentlige tilbyr tilsvarende tilbud både ved NHH og statlige høyskoler, sier Lekve. Han mener det er forskjell på å støtte utdanning i utlandet og støtte private skoler. Grunnen til at regjeringen subsidierer utenlandsstudenter er at de tilfører utdanningssystemet og landet viktig kompetanse og erfaring de ikke får i Norge. Studenter ved private skoler kan ikke sammenliknes, blant annet fordi mange av tilbudene gis i liknende form ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner, sier Lekve. Han forteller også at kostnadsrammen for forslaget er svært høy. Prislappen er på omtrent 130 millioner kroner i året. Denne summen gjelder kun BI med deres foreslåtte modell. Men hadde BI fått en slik støtte, ville man måtte gi noe tilsvarende til alle andre private høyskoler, påpeker han.ud

7 10 nyhet Foretrekker å kaste koppene Framtiden i våre hender kritiserer SiT for utelukkende å bruke pappkopper på flere av serveringsstedene sine. I Oslo vasker de heller opp. miljøvern Tharald Giæver Informasjonsrådgiver Steinar Lem i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender er ikke imponert over at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) i stor grad bruker pappkopper og papptallerkener på sine serveringssteder. Selvfølgelig forurenser også oppvask, men det er nok alt i alt mer forurensende å kaste all pappen, enn å vaske opp, mener Lem. Selv om deler av pappen blir resirkulert, synes Lem det er usympatisk å kaste serviset man bruker. Om du venner deg til å kaste kopper og tallerkener hele tiden, er det lett at det smitter over til forbruket ditt generelt. Det handler nemlig også om å ha en god signaleffekt, mener Lem. Satser på miljøet Ved Universitetet i Oslo må man be om papptallerkener og pappkopper i kantina. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) er enig med Framtiden i våre hender om at det er mer miljøvennlig å vaske opp. Vi har satset stort på å være så miljøvennlige som mulig, og vi er overbeviste om at vi sparer miljøet mer ved å vaske opp porselenstallerkener og glass enn å kaste store mengder papp, mener administrerende direktør Alain Clérambault for studentkafeene i SiO. Studentkafeene i Oslo er sammen med studentkafeene i Bodø de eneste studentkafeene i landet som er sertifiserte miljøfyrtårn. Det vil si at de blant annet miljøsynder : SiT bruker pappkopper framfor glass og porselen (illustrasjonsfoto: Severin Sadjina). følger føringer for avfallshåndtering, utslipp og energibruk. Clérambault forteller at det koster en del penger å ha ansatte til å vaske opp, og at det koster penger å kjøpe inn tilstrekkelige mengder glass og tallerkener. Likevel tror jeg ikke vi bruker stort mer penger på dette enn vi ville brukt på å kjøpe inn pappservise, og om vi kan redusere miljøbelastningen, er valget enkelt, forteller Clérambault. Motsatt i Trondheim Kafésjef Snorre Simonsen i SiT er usikker på hvor miljøskadelig bruken av pappkopper og papptallerkener er, og er ikke sikker på at man ville spart miljøet ved å gå over til varige glass og tallerkener. Det er vanskelig å vite hva som er mest miljøvennlig av å vaske opp og å kaste. Man må jo bruke en del kjemikalier når man vasker opp, og så kreves det energi og ressurser når man produserer porselen, sier han. Simonsen presiserer at pappen SiT bruker i sine kopper er spesielt miljøvennlig, siden den brytes ned til jord i løpet av 52 dager etter at pappen er kastet. Tallerkenene, derimot, dekkes av et glatt materiale, og brytes dermed ikke så lett ned. Tidligere hadde SiT en større mengde glass og porselenstallerkener, men måtte kutte det ut på Gløshaugen. Vi slet med at veldig mange glass og kopper forsvant, og det ble for dyrt å kjøpe nye hele tiden, forteller Simonsen. Lager miljøregnskap Både SiT og SiO skal i løpet av 2009 sette opp skikkelige miljøregnskap for å finne ut hvor de kan forbedre seg. Snorre Simonsen i SiT forteller at de ønsker å utfordre fagmiljøene på NTNU til å være med på prosjektet. Det er flere på NTNU med bred kompetanse på området, og vi håper de kan være med og gjøre SiT mer miljøvennlig, avslutter han.ud Vi har fjernet gebyrene. Med FRI får du tjenestene du bruker ofte, helt gratis. Du betaler kun 250 kroner i året for Visakortet. Les mer om FRI og hva du får til null kroner på smn.no. Tre om pappkopper Hva syns du om at SiT bruker så mange pappkopper og papptallerkener i kantinene? geir fuernes (24), studerer bygg- og miljøteknikk Helt topp! Det er kjapt, enkelt og billig! lars erik klemmetsen (23), studerer fysikk Det er kanskje unødvendig? Hvorfor bruker man ikke glass og porselen? Samtidig krever det jo energi når man vasker opp, så det er kanskje ikke så miljøvennlig likevel. kristina rø (21), studerer industriell økonomi og teknologiledelse Jeg har ikke så sterke meninger. Selv bruker jeg mye papp, og SiT tar jo betalt for koppene, så jeg synes det er greit.

8 12 nyhet 13 Studentene merker finanskrisen Mens Verdi NTNU taper penger på børsen, må Bindeleddet jobbe hardere for å få bedriftspresentasjoner. Studentene diskrimineres NTNUI er rasende etter at studentidrettslagene utelukkes fra kåringen av «Klubben i mitt hjerte». økonomi FOTO: Ella Getz Wold Eivind Sponga man investere i nesten hva som helst, men i nedgangsperioder som denne krever investeringene mer kunnskap og dybde, sier Eidal Wiken. Først og fremst ser vi at våre nåværende og potensielle samarbeidspartnere snurper igjen pengesekken. De er ikke like villige til å inngå samarbeidsavtaler der det er penger involvert, sier leder Øystein Aavitsland ved Verdi NTNU. Som en finansorientert studentorganisasjon, har Verdi NTNU fått merke konsekvensene av finanskrisen. Dette har ført til at organisasjonen må gå stadig nye veier for å tiltrekke seg bedrifter. Krisen krever økt kunnskap Særlig veldedighetsfondet til Verdi NTNU har hatt en tøff periode. Thomas André Eidal Wiken er i sitt første år som fondssjef, og innrømmer at det har vært et tungt år å starte i. Historisk sett har vi hatt god avkastning på fondet vårt, og jeg hadde satt meg et personlig mål på 10 prosent avkastning dette året. Det ser ut til å bli vanskelig, da vi så langt har tapt mellom 5 og 10 prosent, forteller fondssjefen. Har dere vært nødt til å endre atferd som følge av finanskrisen? Da jeg tok over som leder i høst begynte vi på en prosess for å øke kunnskapsnivået. I gode tider kan Grunn til bekymring Årets uteksaminerte vil merke at arbeidsmarkedet har blitt vesentlig tøffere, mener samfunnsøkonom Egil Matsen. Førsteamanuensis Egil Matsen i samfunnsøkonomi ved NTNU tror konsekvensene av nedgangskonjunkturen raskt vil bli merkbare for studentene. Blant masterstudentene på økonomi har det tidligere vært flere som har fått jobbtilbud før fullførte studier, og dette vil vi nok se mindre av nå. Årets uteksaminerte vil merke at arbeidsmarkedet Merker nedgang Etter ekstrem pågang fra interesserte bedrifter de siste to årene, merker leder Erik Sæbu Vatn i Bindeleddet at det er tregere tider. De begynte bookingen av bedrifter til vårens bedriftspresentasjoner for drøye to uker siden, og ser særlig at små bedrifter er raske med å trekke seg unna. Den siste tiden har vi registrert at vi må jobbe mer for hver presentasjon. Bedriftene skylder på finanskrisen og følgende endring i rekrutteringsbehovet deres. Når de frykter å stå overfor mulige oppsigelser, er det ikke lenger prioritert å rekruttere nye hoder, sier Vatn. Han har ikke registrert bekymring blant medstudentene ennå, men tror dette kan henge sammen med den raske utviklingen. Han kan imidlertid fortelle om femteklassinger som trodde de hadde tilbud om fast jobb, men som nå har fått signaler om at jobbtilbudet ikke er så sikkert likevel. Samtidig vet vi at det er ingeniørmangel i Norge, så sivilingeniørene fra NTNU har et godt utgangspunkt. Jeg vil tro for eksempel NHH- og BI-studenter er mer utsatte for konjunkturer. Men de beste studentene får seg jobb uansett hvor de kommer fra, sier Sæbu Vatn. UD har blitt vesentlig tøffere, og det vil nok føles ganske urettferdig for de studentene som rammes. I en slik nedgangsperiode som vi er inne i nå, vil mange bedrifter la være å erstatte arbeidstakere som slutter, forklarer Matsen. Matsen støtter statsminister Jens Stoltenberg, som har gått fra å si at krisen vil påvirke Norge, til å si at den vil ramme Norge. styrker kunnskapen: Når børsene stuper, krever investeringene våre dypere kunnskap, sier fondssjef Eidal Wiken i Verdi. Vi er nok skjermet fra de mest dramatiske konsekvensene, men det er klart vi må ta innover oss den kraftige nedgangskonjunkturen, sier førsteamanuensisen. Matsen forteller at norsk økonomi blir påvirket på tre måter. For det første er det dårligere tider på verdensbasis enn vi først trodde. Norske bedrifter vil oppleve vansker i konkurranse med andre, og råvareprisene vil falle. For det andre er det uro i pengemarkedet. Bankene krever bedre sikkerhet og mer egenkapital for å låne ut penger, og som følge av det ser vi en nedgang i mengden investeringer. Til sist har vi forventingene i markedet. Bedrifter og folk flest har blitt mer pessimistiske, og dette fører til at færre nye prosjekter blir satt i gang, sier samfunnsøkonomen. UD verdi ntnu Stiftet i Har som mål å skape et levende finansmiljø ved NTNU. Forvalter et aksjefond hvor deler av avkastningen går til veldedighet. Fondet har tidligere i år hatt god avkastning, men merker nå konsekvensene av finanskrisen. Åpen for alle Trondheims studenter. bindeleddet - ntnu Drives av studenter ved sivilingeniørstudiet og industriell økonomi og teknologiledelse. Formidler kontakt mellom næringslivet og studentene på NTNU. Arrangerer blant annet bedriftspresentasjoner og Karrieredagen. Har de to siste årene opplevd økt interesse fra næringslivet. FÅR IKKE DELTA: NTNUI utelukkes fra «Klubben i mitt hjertet»-kåringen (illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen). studentidrett Anders Park Framstad NTNUI, som med over medlemmer er Norges største idrettslag, har vunnet klassen for bedrift- og studentidrettslag suverent de tre siste årene. Men nå har arrangørene, med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norsk Tipping, P4 og Dagbladet i spissen besluttet at klassen for bedriftog studentidrettslag skal strykes. Feil argumentasjon Dagbladet skriver blant annet følgende på sin nettside: «Årsaken til dette er å holde et økt fokus på kampanjens idrettslige mål, noe som er å styrke idrettens rolle i lokalsamfunnet. All ære til bedrifts- og studentidretten, men i denne kampanjen ønsker vi å hedre de klubbene som engasjerer flest hjerter i stemmesankingen». Leder Martin Sværen ved NTNUI Gløshaugen håndball reagerer på dette. Kan Dagbladet og «Klubben i mitt hjerte»-kåringen virkelig mene at NTNUI ikke bidrar til idrettens rolle i lokalsamfunnet? NTNUI er Norges største idrettslag, med over medlemmer, og har 52 grupper som arrangerer aktivitet innenfor et vidt spekter av idretter, der mange av dem igjen deltar i lokale tilstelninger og konkurranser. Han påpeker at studentidretten utgjør et vitalt innslag i flere av seriene der de er representert. Hvordan kan man tillate seg dette? At en ikke vil ha med studentog bedriftsidrettslag er én ting, men argumentasjonen en legger opp til er i beste fall feil, sier Sværen. Livslange medlemskap Dagbladets Esten O. Sæther forteller at «Klubben i mitt hjerte» ønsker å fokusere på klubber med livslange medlemskap, og at de er opptatte av å løfte fram lokalklubbene i Norge. Vi ser på idrett i et lengre perspektiv. Men studentidrettslagene gjør en sosial kjempejobb mens folk er ved universitetene og høyskolene. Så dere mener ikke at studentidrettslagene ikke bidrar til lokalsamfunnet? Nei, tvert imot. Men mange av medlemmene i studentidrettslag har tidligere vært medlemmer av lokalklubber, og blir det kanskje også i framtiden, sier Sæther. Journalisten kan likevel komme med en oppmuntring til studentene. Idrettsforbundet er ivrige etter å få med studentkategorien igjen. Jeg tror det løser seg til neste år, sier han.ud

9 14 nyhet NTNU følger ikke målloven Studentmållag påstår at NTNU bryter målloven, og ikke tilbyr eksamen på begge målformer. Nå krever Språkrådet tilbakemelding på rutinene. språkpolitikk FOTO: Hanne Brønmo Svein Halvor Halvorsen Studentmållaget i Nidaros mener studenter ved NTNU ofte får utlevert eksamen kun på bokmål. Ved å levere hele eksamenssettet som et vedlegg, benytter de som lager eksamen seg av en regel som sier at vedlegg ikke trenger å bli presentert på begge målformer. Leder Kristin Fridtun og styremedlemmene Ola Haugen Havrevoll og Aline Magdalena Lee i Studentmållaget Nidaros mener man ikke kan skylde på dårlige ferdigheter i sidemål. Professorene begrunner motviljen med at de ikke behersker nynorsk man skulle nesten tro at de skryter av det. De burde heller tilegne seg språket, og forholde seg til loven, sier Havrevoll. De har ikke noen tro på at eksamen på engelsk vil være en gunstig løsning. Det kommer over på en større diskusjon om fagspråk, og vi tror det er viktig å tilegne seg kunnskaper på ens eget språk, mener Fridtun. Hun tror mange unngår å klage fordi de ikke er klare over rettighetene sine, og dermed bare godtar det de får. Dessuten vil de fleste bare glemme eksamen, når den først er overstått, påpeker hun. Etter å ha fått klager fra studenter, har nå Språkrådet bedt NTNU om tilbakemelding på rutinene ved eksamen. Fridtun håper utredningen vil bidra til at NTNU skjerper seg, men mener det er avhengig av holdningen blant professorene. Dette er opp til hver enkelt professor, det er de som avgjør om de vil følge loven eller ikke, sier hun. Store mørketall Fagkoordinator Sigfrid Tvitekkja i Språkrådet oppfatter det som en uthuling av eksamensforskriften å gi eksamensoppgaver kun som vedlegg. Noen er flinkere i nynorsk enn andre, og det er instituttets ansvar å ansette folk ved eksamenskontoret som behersker språkformene godt nok, sier Tvitekkja. Hun håper studentene benytter seg av klageretten sin og gjør seg sine rettigheter bevisst. Det er store mørketall her, og mange kvier seg for å klage, fordi de ikke vil framstå som en sur og tverr nynorsking, mener hun. Har gode rutiner Juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik ved NTNU er enig i at man ikke kan unngå språkloven ved å lage hele eksamen som vedlegg, og forstår de frustrerte nynorskbrukerne. I og med at studentene registrerer seg som nynorskbrukere, har de rett til å få eksamen på nynorsk, påpeker hun. Snekvik mener likevel NTNU har gode rutiner på målformer ved eksamen, og har heller ikke hørt om professorer som ikke behersker nynorsk. Vi har all grunn til å tro at de fleste har forutsetninger for å lage eksamen både på bokmål og nynorsk, sier den juridiske rådgiveren.ud KJENNER LOVEN: Styret i Nidaros Studentmållag, med leder Kristin Fridtun i spissen, ønsker at NTNU skal følge målloven. Vil bare svekke prestasjonene Professor Alex Hansen ved Institutt for fysikk har ingen forståelse for frustrasjonen blant nynorskbrukerne. Poenget er at studentene skal kunne klare å lese en eksamen om den er på bokmål eller nynorsk. Det er fullstendig idiotisk at jeg som ikke behersker nynorsk skriftlig, må bruke faguttrykk jeg aldri har brukt i undervisning tidligere, mener han. Hansen mener at studentene viser motvilje når de krever eksamen på sin målform, siden de kun skal lese oppgaveteksten og kan skrive på sitt eget målføre. Man lærer fort at alt som kan misforstås i en eksamen, blir misforstått, og man mener at man må skrive med presisjon for å unngå dette, sier han. I tillegg mener Hansen at eksamen er unntatt kravet om to målformer: Målloven sier at undervisning er unntatt kravet om bruk av begge målformer i offentlig forvaltning - og eksamen er i høyeste grad en del av undervisningen, mener han. Å skrive eksamen på to målformer bringer med seg mye unødvendig arbeid for professorene. Hvordan skal vi kunne konkurrere med utenlandske universiteter, når vi må bruke tid på den slags vås, spør han. Professoren karakteriserer hele språkstriden som bortkastet, og ønsker seg samnorsk: La oss bare skjære gjennom og finne et kompromiss, sier han.ud

10 16 nyhet 17 Etterlyser caseløsing på NTNU Studenter er gode til å løse oppgaver som er ferdig definerte, men slik er det sjelden i virkeligheten. Trenger penger til hydrogenbilen Linjeforeningen Estiem mener NTNU ikke tilbyr nok casebasert undervisning. Derfor arrangerer de casekonkurranse med næringslivet. ntnu FOTO: Torbjørn Håland Severin Sadjina Vi vet at andre skoler, som for eksempel BI og TØH, gir sine studenter mye mer caseløsing enn vi får på NTNU, sier Leif Ranum Ekås i linjeforeningen Estiem. Han mener NTNU er for dårlige til å gi studentene oppgaver med casebasert problemløsing. Han hevder andre studenter vil ha en fordel på jobbintervjuer, hvor caseløsing ofte står sentralt. Ekås mener denne typen problemløsing er høyst relevant praksis for studenter ved NTNU. Det er en problemløsingsmodell man ofte møter på i arbeidslivet som sivilingeniør, sier han. Reelle problemstillinger Estiem arrangerer denne måneden casekonkurransen Times, i samarbeid med blant andre Schibsted. Konserntrainee Espen Sundve i Schibsted synes arrangementet gir et godt inntrykk av problemstillingene man kan Nestleder Tim Torvatn ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse sier målet deres er en variasjon i læringsformer. Alle seriøse studier viser at variert pedagogikk med varierte metoder over tid fører til den beste læringen. Det er altså ikke noe mål å ha mest mulig caseløsingsoppgaver, sier han. Torvatn understreker likevel at instituttet bruker caseløsing, blant annet i øvingsarbeider. Vi legger imidlertid stor vekt på å få studentene ut i reelle situasjoner, i samarbeid med reelle bedrifter, sier han. Programansvarlig Arve Pettersen ved Trondheim økonomiske høgskole støte på i mediebransjen. Studenter er gode på å løse oppgaver som er ferdig definerte, men slik er det sjelden i virkeligheten. Caseløsing gir et mer reelt bilde av hvordan man faktisk går fram for å løse en oppgave, sier Sundve. Han trekker paralleller til oppgaveskriving. På mange måter er caseløsing en mer moderne og virkelighetsnær form for problemløsing enn oppgaveskriving, sier Sundve. Oppgaveløsing for bedrifter Det er Schibsted som leverer oppgaven til arrangementet, og også stiller med jury. Casekonkurransen arrangeres årlig for europeiske ind. øk.-studenter, og i år deltar åtte lag på fire personer fra Trondheim. Vinnerne går videre til en semifinale i Finland, før europamestrene blir kåret i finalen i Linköping. Kollegaen til Sundve, Eivind Hjertholm Fiskerud, peker dessuten på rekrutteringspotensialet ved NTNU. Det er mange flinke studenter her, og det er interessant å høre hvilke tanker som gjøres om mediebransjen, påpeker han.ud Tilbakeviser kritikk Mens TØH presiserer viktigheten av caseløsing, vil ikke ind. øk.-instituttet ved NTNU legge for mye vekt på arbeidsmetoden. (TØH) sier skolen tilstreber bruk av case i undervisningen. Bruken av casemetodikk i undervisningen er opp til den enkelte foreleser, men tradisjonelt har TØH praktisert en utstrakt bruk av dette, sier Pettersen. Selv er han blitt kurset i bruk av case i undervisningen ved Harvard Business School. Han påpeker likevel at TØH ikke har noen etablerte rutiner for bruk av case i undervisningen. Hvorvidt vi er bedre eller dårligere enn andre utdanningsinstitusjoner på bruk av case har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om, men vi mener selv vi leverer på et tilfredsstillende nivå, sier Pettersen.UD juryen: Espen Sundve (t.v.) og Eivind Hjertholm Fiskerud (t.h.) i Schibsted synes caseløsing gir et godt bilde på reelle problemstillinger. I midten er Leif Ranum Ekås i Estiem. Espen Sundve, konserntrainee i Schibsted HVA ER EN CASE? Et case er en praktisk oppgave som skal løses enten muntlig eller skriftlig, individuelt eller i en gruppe. Et case tar gjerne utgangspunkt i en utfordring en bedrift står ovenfor, og spør hvordan du vil gå frem for å få en god løsning på saken. Caseoppgaver brukes først og fremst for å teste evnen til å anvende kunnskaper fra studiet i praksis, til å tenke logisk, og til å strukturere svar. Formålet med caseløsing kan være å vise analytiske egenskaper, kreativitet eller lederegenskaper. Rektor kan ikke love støtte til hydrogenbilprosjektet. finansiering Kristin Møller Gabrielsen Vi synes NTNU burde blitt mer interessert i satsingen på framtidige transportløsninger. Dette er jo veldig aktuell teknologi, sier Stian Christensen. Sammen med tre andre studenter ved Produktutvikling og produksjon arbeider han for fullt med å forbedre hydrogenbilen som kom på andreplass under Shell Eco-marathon i mai. De forbereder seg nå til neste års konkurranse i Tyskland. Målet er å kjøre 100 mil på energien som tilsvarer én liter bensin. Men vi trenger penger. Det er et kostbart prosjekt, budsjettet vårt ligger på kroner, forteller Christensen. Verdt millioner Han tror ikke det vil by på problemer å få en ekstern sponsor, men reagerer på at NTNU ikke utnytter sjansen til en svært verdifull reklameplass. Markedsverdien på reklameplassen vi kan tilby vurderes til mellom to og tre millioner kroner, sier Christensen. Han forteller at de har fått positive signaler fra flere ved både NTNU og Sintef, men ingen konkrete avtaler om støtte. Det er lett å si at det er veldig interessant og at de er stolte av oss, men prosjektet bringes ikke videre med bare ord, konstaterer Christensen. Han mener NTNU bør prioritere midlene sine annerledes. Jeg håper de i fremtiden bruker midlene sine på studentene og ser verdien av studentprosjekter, framfor hesteriding og Tour de France-reklame, sier han. Skal vurderes til neste år Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU mener prosjektet er helt i tråd med den type profilering NTNU ønsker seg. Men det finnes ingen regulære budsjettposter som dekker en slik utgift kroner er et betydelig beløp, Men vi skal se på neste års budsjett, og snakke med fakultetene. Saken er ikke behandlet ennå, så det er for tidlig å si, forteller Digernes. Men rektoren håper de finner en løsning til neste år. Jeg syns det er et flott prosjekt, all ære til de som står bak, sier han.ud

11 18 nyhet 19 STi må tenke nytt NTNU-studentene har fått Bjørnar Kvernevik som ny politisk leder. studentpolitikk Likestillingspris for studenter Studenttinget mener NTNUs likestillingspris er for fokusert på likestilling mellom kvinner og menn. Nå oppretter de sin egen pris. Master-, Ph.D.-studier og videreutdanning innen Nettverk, informasjonssikkerhet og signalbehandling for kommunikasjon Elektronikk og fotonikk Kybernetikk og industriell matematikk Energi og miljø Anne Marit Haugland Grimsbo Nanoteknologistudent Bjørnar Kvernevik ble 12. november valgt til ny leder for Studenttinget NTNU (STi). Kvernevik har tidligere erfaring fra Norsk Studentunion (NSU), og som profileringsansvarlig i STi. Jeg er for sammenslåing av de nasjonale studentorganisasjonene NSU og Studentenes Landsforbund. Samlet vil vi få en sterkere stemme. Når det gjelder campusutvikling, mener jeg at vi må jobbe for økt kontakt mellom campusene. Dette er nødvendig hvis NTNU skal øke det tverrfaglige nivået, sier Kvernevik. En annen sak Kvernevik trekker fram er langsiktig profilerings- og informasjonsarbeid. Det holder ikke med blæsting kun i forbindelse med studenttingsvalgene. STi må tenke nytt, og et viktig moment vil være å få studenttingsmedlemmene mer engasjerte. De må gå ut og vise seg for studentene, for å skape økt nysgjerrighet og interesse, mener han. Kvernevik har også som mål å øke kontakten med media. Det var utrolig hyggelig å få tilliten. Jeg ser fram til denne jobben, sier han. Marie G. Rolandsen ble valgt til fagog forskningspolitisk nestleder, og Pål Ivar Brekke til organisatorisk nestleder. De to, som studerer henholdsvis europakunnskap med fremmedspråk og produktutvikling og produksjon, var de eneste kandidatene til vervet. Kverneviks motkandidat var Drago Bergholt. Bergholt har bakgrunn fra det lokale studentdemokratiet på instituttog fakultetsnivå. Jeg så begge to som dyktige kandidater og følte meg trygg på at STi ville havne i gode hender uansett utfall, sier nåværende leder Anne Karine Nymoen i STi.UD Forskjellig likestilling: Anne Karine Nymoen (t.v.) vil dele ut likestillingspris på andre premisser enn NTNU og Svandis Benediktsdottir. l i k e s t i l l i n g FOTO: Karoline Aursland Sarah Afeef Leder Anne Karine Nymoen ved Studenttinget NTNU mener likestillingsarbeidet ved universitetet trenger forbedring. Hun forteller om flere som er blitt nominert til NTNUs likestillingspris, men har falt utenfor prisens målgruppe fordi de har arbeidet med annet likestillingsarbeid enn kjønnskvotering. Inkludering av internasjonale studenter, minoritetsgrupper og studenter med funksjonsnedsettelser handler også om likestilling, sier hun. Nymoen mener det er mye som kan gjøres for å fremme de underrepresenterte gruppene. Et eksempel på tiltak kan være å legge sosiale sammenkomster til steder med universell utforming, slik at studenter som bruker rullestol kan delta på lik linje med andre, sier studenttingslederen. Hun tror også at internasjonale studenter vil sette pris på å få mer informasjon om studentforeninger oversatt til engelsk. På den måten får utvekslingsstudenter som ikke behersker norsk bedre tilgang til denne informasjonen, sier Nymoen. Oppretter pris Dette er bakgrunnen for at STi oppretter en likestillingspris som skal gå til studenter som arbeider for andre underrepresenterte grupper med behov for likestilling. Studenttingslederen håper prisen vil ha en postitiv effekt på de underrepresenterte gruppene i fremtiden. Vi håper denne prisen vil bidra til å sette fokus på likestillingsproblematikken og at den på sikt vil føre til at flere engasjerer seg i denne typen arbeid, sier Nymoen. Hun oppfordrer studenter som har jobbet for likestilling til å søke i nominasjonsperioden, som varer til 20. desember. Overrekkelsen av likestillingsprisen vil skje på Studenttingets åpne møte i januar Vinneren tildeles kroner og et kunstverk. Jeg har tro på at det vil komme inn mange gode kandidater, forteller Nymoen. Fokus på kjønnskvotering Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ved NTNU er enig i at likestilling handler om mer enn kjønnskvotering, men mener den dårlige kjønnsbalansen i vitenskapelige stillinger ved NTNU må forbedres før man kan gå videre i likestillingsarbeidet. Hovedfokuset vårt er kjønnskvotering inntil vi får gjort noe med at det i dag kun er 15 prosent kvinner i professorater. Forskning og utdanning er beregnet for begge kjønn, derfor må begge kjønn delta aktivt i utviklingen av forskning og utdanning, sier Benediktsdottir. Benediktsdottir ser ingen negative sider ved at STi oppretter sin egen likestillingspris, siden likestillingsprisen NTNU deler ut har en annen målgruppe. NTNUs likestillingspris går til ansatte ved universitetet. Studentenes likestillingspris tildeles studentene, sier Benediktsdottir.UD BØR FJERNES! 10% STUDENT RABATT Vi gir studenter 10% på alle våre tannhelsetjenester. Ring oss i dag for bestilling av time! Kongens gate Trondheim Tlf Du har utvalget - vi har løsningen Klipp ut annonsen og få rabatt på hårklipp eller makeup! Heimdal Johan Tillers vei 2 Tlf Sluppen Sluppenveien 3 Tlf Øya Helsehus Tlf Sax Heimdal Tlf www. grandefrisor.no Tilbud på Øya: 10% Bruk samme rabatt på hår dems: Du ha Ta med adre Heimdal - Jo Sluppen - Slu Sax Heimdal Øya Helsehu

12 20 trans it / fokus på utdanning utenfor norge 21 notert Sekulær stat religiøs regjering I Tyrkia er sekularismen landets fremste ideolgi. Nå prøver den tyrkiske regjeringen å gjøre universitetene mindre sekulære. transit Jarl E. Irgens Det moderne Tyrkia ble grunnlagt av nasjonalhelten General Mustafa Kemal Atatürk. Landets ledere ønsket å legge seg på en vestlig linje. De tok i bruk det latinske alfabetet, og etablerte et klart skille mellom politikk og religion, akkurat slik de fleste europeiske stater gjorde. Ideen om en sekulær stat er viktig i Tyrkia, og militæret har avsatt fire regjeringer siden 1960 fordi de var for religiøse. Camilla Nereid er forskningsstipendiat ved NTNU og jobber på en doktoravhandling om moderne tyrkisk historie. Offisielt er Tyrkia en betydelig mindre religiøs stat enn Norge, men i det private spiller religion en klart større rolle enn her, forteller hun. TYRKIa innbyggere, per juli Hovedstad: Ankara. Grunnlagt 29. oktober 1923, avtagerstat etter det Ottomanske imperiet. Utdanningskostnader: 4% av BNP (2004). Militære kostnader: 5,3 % av BNP (2007). Kilder: CIA World Factbook, Wikipedia Men noe er i endring i det tyrkiske samfunnet. 99 prosent av landets befolkning er muslimer, og mange mener nå at den sekulære konstitusjonen er for gammeldags, og ikke dekker det muslimske folkets ønsker. En stadig voksende religiøs middelklasse, representert av partiet Rettferdighet og utvikling (AKP), har gått til kamp mot de sekulære institusjonene som beskyldes for å være elitens verktøy. Kampen mellom religion og sekularisme er i gang. Kontroversielle ansettelser Forkjempere for det sekulære systemet betaler nå prisen for sine holdninger. De konservative institusjonene har ropt alarm flere ganger, i frykt for at AKP ønsker å undergrave Tyrkias grunnlov, for til slutt å innføre Sharia-lov, slik det har blitt gjort i Iran. Flere professorer og lærere ved universiteter i Istanbul og hovedstaden Ankara har gått av som følge av presidentens valg av rektorer. Avgjørelsen ville vært annerledes med en upartisk president, sier Mustafa Akaydin, tidligere rektor ved Akdeniz University til den Qatar-baserte avisen The Peninsula. Han sikter til president Abdullah Gül, som ble valgt til embetet da AKP-partiet vant valget i Gül har blitt kritisert for flere kontroversielle avgjørelser etter å ha blitt valgt til president. Han har trosset både universitetenes egne ønsker og anbefalinger fra Styret for høyere utdanning ved flere av sine ansettelser i stedet for de foretrukne kandidatene, har han utnevnt rektorer som sympatiserer med AKP. I tillegg til å utnevne sympatiserende rektorer ved universitetene, har Gül utnevnt en AKP-sympatisør som leder for Styret for høyere utdanning. Fjernet hodeplaggforbud AKP-partiet endret tidligere i år Tyrkias sekulære grunnlov ved å fjerne forbudet mot det religiøse hodeplagget hijab. Loven sier at religiøse hodeplagg eller symboler er forbudt i offentlige bygninger, skoler og universiteter. Forbudet medførte at offentlig ansatte mistet jobben om de brukte religiøse hodeplagg på jobb. Dette inkluderte også lærere og professorer ved universitetene. Det var også forbudt for studenter å bære hodeplagget. Loven var en kilde til mye konflikt, og den har vært prøvet i Europas menneskerettighetsdomstol, hvor den ble funnet gyldig. Da AKP hevet hijab-forbudet, ble resultatet enorme demonstrasjoner. Den konstitusjonelle domstolen var nær ved å forby partiet på grunnlag av ukonstitusjonell oppførsel. Nedstenging av partiet som fikk 47 prosent av stemmene ved forrige valg, ville ført til politisk kaos i Tyrkia. AKP ble i stedet ilagt bøter, og dets økonomiske støtte ble begrenset. Domstolen gjeninnførte deretter forbudet mot hijab på universiteter kort tid etter. Udemokratisk styre En av de sekulære institusjonene som skaper kontroverser i Tyrkia er Styret for høyere utdanning, forkortet YÖK. Styret ble grunnlagt etter et militærkupp i 1980, og dets oppgave er å overvåke og kontrollere Tyrkias universiteter. Styret setter føringer for hvordan utdanning i landet skal mot islamisering: 19. juli demonstrerte forkjempere for den sekulære grunnloven mot AKP-partiet. Tyrkias statsadvokat ba om at partiet skulle bli forbudt, fordi han mente at de forsøkte å innføre et islamsk regime (foto: AFP/Scanpix). gjennomføres, og er ikke et demokratisk valgt organ; for eksempel har flere militære ledere sittet i YÖK. Camilla Nereid er skeptisk til styret. Det er en uheldig institusjon som setter ideologiske føringer, selv om de ikke er demokratisk valgt. Tyrkia trenger å rydde opp i institusjoner som YÖK. De trenger også å gjøre noe med militærets politiske innflytelse, sier hun. Samfunnsvitere i Tyrkia har samme holdning. De mener YÖK ikke må bli en brikke i et politisk spill. Universiteter burde være selvstyrte. I stedet er de styrt av YÖK, en slags universitetenes overherre skapt av militæret for å kontrollere utdanning, uttalte Dogu Ergil, en ekspert på tyrkisk politikk, til The Peninsula tidligere i høst. Tyggegummi og bønn På bakgrunn av dette tror ikke Nereid at Tyrkia vil fjerne seg fra sine sekulære røtter. Hadde det moderne Tyrkia lagt seg på denne linjen ved sin grunnleggelse og inkludert islam mer i sin politikk, ville de ha unngått årevis med konflikter med kurderne. Islam er en viktig felles identitetsmarkør mellom etniske tyrkere og etnisk tyrkiske kurdere, mener hun. Hun frykter heller ikke at økt religiøs innflytelse kan lede landet inn på en ekstremistisk sti. Dette er mennesker som tygger tyggegummi mens de ber, sier Nereid.UD SPRENGT KAPASITET I NIGERIA Over fire millioner kvalifiserte søkere har fått avslag på sine søknader til høyere utdaningsinstitusjoner i Nigeria de siste fem årene, melder The Punch, en av landets største dagsaviser. Dette tallet utgjør 88 prosent av de som søkte høyere utdanning i landet. Leder Promise Adewusi ved Senior Staff Association of Nigerian Universities mener landet ikke trenger flere universiteter. Nigeria har allerede for mange privateide utdanningsinstitusjoner, hvis eneste formål er økonomisk profitt. Disse tar ikke hensyn til utdanningskvalitet, sier han til The Punch. Adewusi mener løsningen på problemet vil være å øke kapasiteten ved Nigerias 94 institusjoner for høyere utdanning. INTERNASJONALE ISLAMSTUDIER Den iranske regjeringen vil hjelpe til med å sette opp og styrke islamske forskningssentre rundt om i verden. Formålet er å lære opp islameksperter som kan hjelpe til med å introdusere islam til resten av verden på en korrekt og akademisk måte, sier Gholamreza Khajesarvi ved Departementet for vitenskap, forskning og teknologi til Tehran Times. Ifølge Khajesarvi har dew allerede mottatt søknader fra Storbritannia, USA og Tyskland. KONG ABDULLAHS SUPERCOMPUTER Neste år åpner King Abdullah University of Science and Technology i Saudi Arabia, melder Reuters. Universitetet vil ha verdens sjette raskeste datamaskin, som forventes å ha en utregningshastighet på 222 teraflops. Universitet håper datamaskinen kan bidra til å rekruttere forskere fra andre land. På campus vil dessuten menn og kvinner ha lov til fritt å omgås hverandre, noe som står i sterk kontrast til hvordan kjønnene segregeres i resten av landet. Landets skoler er under sterk religiøs påvirkning, og mange emner er forbudt for kvinner å studere.

13 22 dagsorden / Fakta og meninger om et aktuelt tema 23 i n t e r v j u m e d ARVID AAKRE amanuensis ved Institutt for BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT VED NTNU. Trafikklys hva er greia? De vet hvor du er, og de snakker om det bak ryggen din. Men er du heldig og skal rett vei, kan du få en grønn bølge. dagsorden Ill.: Bjørn Grimsmo Bente Aasetre Hva er det som bestemmer hvor lenge lysene i trafikklyset skal være grønt? I utgangspunktet er det trafikkmengden som avgjør - den retningen med mest trafikk får mest grønt. Poenget med et signalanlegg er at det kommer biler hele tida, og da prøver man å samle dem opp i en kø, og så gi tilstrekkelig tid med grønt lys til at alle disse bilene kan passere gjennom. En bil bruker omtrent to sekunder på å kjøre gjennom et lyskryss, og med for eksempel 30 sekunder grønt, blir det mulig for 15 biler å passere i hver retning i løpet av denne tida. Dette er mer effektivt enn et vanlig kryss, hvor det ofte kan bli lange luker, men samtidig mer stivbeint enn en rundkjøring. Formålet er å få så god flyt i trafikken som mulig, fordi det er stopp og start som skaper de største forurensningsproblemene. Er det et problem at folk kjører på gult? Det er strengt tatt ikke det. Det skal ikke være farlig å kjøre på gult, men du skal prøve å stoppe. Vi anbefaler at man kjører naturlig, og du bør unngå å kjøre på slutten av det gule lyset. Gult lys varer alltid i tre sekunder i bystrøk med 50-grense. I 60-grense varer det i fire sekunder. Tiden burde avhenge av hvor glatt veien er, men det er ikke implementert. Man bør uansett kjøre saktere inn mot signalanlegg når det er vinterføre. Vet lyskryssene hvor mange biler som kommer? Ja, dette kalles trafikkstyring. Kryssene teller hver enkelt bil, de registrerer dem flere ganger på vei mot krysset, og holder oversikt over hvor de befinner seg. Hvordan kan anlegget se en bil? Det er flere typer detektorer, som automatisk tolking av videobilder, radar og infrarøde sensorer. Men det vanligste er en ledning som ligger i en sløyfe under asfalten. Når det kommer en bil med metall i karosseriet, lager den en elektrisk impuls i ledningen. Anleggene kan tilpasses slik at busser får høyere prioritet, ved at de kjenner igjen bussenes størrelse, eller ved at de får en egen sender. Om bussen ligger etter ruta, eller har mange passasjerer, kan den gis grønt lys fortere. Hva med syklister? Detektorene kan gjøre det vanskelig for scootere eller sykler med lite metall. Da kan det bli frustrerende å stå på rødt i et tomt kryss. Men noen kryss har ekstra følsomme detektorer framme ved stopplinja, så da kan det hjelpe å stille seg der. Finnes det noe som registrerer fotgjengere? Vi har noen automatiske måter å gjøre dette på, men det vanligste er trykknappen. Et problem med den kan være at en fotgjenger trykker, ser at det ikke kommer biler, og går over på rødt. De fleste anlegg ser ikke dette, og setter likevel i gang en grønn fase for fotgjengere, til frustrasjon for bilistene som kommer. Må man forte seg når den grønne mannen blinker? Nei, om du går ut i veien når det lyser konstant grønt, skal det være trygt å komme over selv om det begynner å blinke eller blir rødt. Det kan være stressende, men det viktigste er å huske hvilket signal anlegget viste da du begynte å gå over gata. Hvorfor har det kommet nye knapper for fotgjengerne de siste årene? Det er for å få en mer universell utforming, for å gjøre det lettere for blinde og svaksynte eller bevegelseshemmede å bruke anleggene. Det ligger informasjon i boksene som blinde kan bruke, for eksempel bevegelige deler de kan føle, eller pipesignaler. Hvis du bor ved et lyskryss og har vinduet oppe, har du nok blitt mektig lei av dem, men for grupper med spesielle behov er de veldig nyttige. Stemmer det at lyskryssene i sentrum er koordinerte? Ja. Vi prøver å lage grønne bølger, og det er i prinsippet greit: Vi måler tiden det tar å kjøre mellom to kryss, og så gir vi det andre krysset en tilsvarende tidsinstilling. Problemet er at når det er grønt i én kjøreretning, så er det også det for de som kommer motsatt vei, og de vil ikke få bølgen. Vi kan gjøre det slik at det er grønne bølger inn mot sentrum om morgenen, og så snur vi det på ettermiddagen, når folk skal ut, men da vil det ofte være problematisk for de som skal andre veien. Er det vanskelig å få dette til å fungere optimalt? Ja, dette er en vitenskap i seg selv. Men etter hvert begynner vi å få signalanleggene til å fungere sammen, selv om de hver for seg er trafikkstyrte. Kryssene snakker sammen, og rapporterer til hverandre: «Nå har jeg sendt så og så mange biler over til deg.» Hvorfor blinker lysene gult om natta? Det er fordi trafikken da er såpass liten. Når det ikke er noen å vente på, vil bilistene fort få litt problemer med å respektere signalene. Når lysene blinker, skal du forholde deg til vanlige forkjørsregler. Hvorfor slås de ikke bare av? Hvis vi slår dem av, vil folk fort bli i tvil om lampene er i stykker, og om det da er grønt i en annen retning i det hele tatt hva som foregår. Hvorfor velger man noen ganger rundkjøring framfor lyskryss? Det er flere grunner, men sikkerhetsmessig er det veldig sjelden man får alvorlige ulykker i en rundkjøring. Hastigheten er generelt lav, og med liten vinkel mellom bilene blir det liten hastighetsforskjell. Dessuten er det lett å oppfatte hvor man skal kjøre, og trafikken glir nesten uhindret gjennom utenom rushtida. Rundkjøringer har både god sikkerhet og god kapasitet, og de er ofte den beste kryssløsningen.ud

14 m e n i n g e r 24 Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 2500 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Meninger Don t shit in my hat KJEMISAKEN Per Henning Carlsen Professor ved Institutt for kjemi Artikkelen «Et arbeidsmiljø preget av intriger» i Under Dusken nummer 15, hvor det fabuleres over forholdene ved Institutt for kjemi, krever noen nødvendige kommentarer. Vedrørende spørsmålet om hvilke fag som skal undervises ved instituttet, avgjøres dette i praksis bare etter forslag fra de respektive fagmiljøene. I den organisk-kjemiske faggruppe, som jeg selv tilhører, er det med enstemmighet besluttet hvilke fag som skal undervises. Selvfølgelig kunne dette i dag like gjerne være uttrykt som «hvilke fag vi har ressurser til å undervise». Instituttet har etter anbefaling fra faggruppen, på et meget tidlig tidspunkt vedtatt at naturstoffkjemi ikke er et av instituttets satsingsområder, og at det derfor ikke skal være spesialundervisning innenfor dette fagområdet. Tilsvarende er besluttet for biokatalytisk Dusken kjemi. Selv om det satses tungt på disse fagområdene i andre land, er ikke dette tilfelle i Norge. Og i relasjon til biokatalyse skal det bemerkes at det allerede eksisterer et meget sterkt miljø ved Institutt for Bioteknologi, som sannsynligvis er bedre enn det Institutt for kjemi har potensial, forutsetninger og ressurser for å skape når det gjelder denne type forskning og undervisning. Instituttets organiske seksjon har i de seneste årene mistet 25 prosent av de faste vitenskapelige stillingene. Derfor selv om det er meget å beklage krever ressurssituasjonen at undervisningstilbudet blir spisset, slik at det er i samsvar med instituttets Men utover dette så er det for meg meget vanskelig å gjenkjenne det instituttet som ble beskrevet i Under Per Carlsen primæroppgaver. Dette betyr at det må tilbys undervisning som er relevant for den forskningen som det faktisk arbeides med ved instituttet, noe som nødvendigvis betyr nedskjæringer. I vår forskningsstrategi er det besluttet å fokusere på forskning som er relevant for de problemer dagens og fremtidens samfunn vil erfare. Derfor satses det nå på organisk syntese, katalyse, nanokjemi og senest energirelatert kjemi. Det fremgår jo klart av artikkelen at tidligere professor Thorleif Anthonsen har sterke ønsker om at hans PhD-student, Elisabeth Jacobsen, får fast ansettelse ved Institutt for kjemi basert på tidligere stipendiat- og vikararbeid. Om hun derved eventuelt har opparbeidet seg rett til ansettelse er muligens bare advokatmat. Men NTNU har som mål å bli et av Europas førende universiteter. Derfor må NTNU nødvendigvis ansette bare de aller best kvalifiserte kandidater. NTNUs fremtid avhenger derav. Utvelgelsesprosessen er rigorøs, og alltid basert på faglige evalueringer av sterke eksterne komiteer. Når Institutt for kjemi eventuelt igjen kan utlyse nye stillinger, vil Dr. Jacobsen, om hun søker, naturligvis bli evaluert på lik linje med de øvrige kandidatene. Vi ønsker oss naturligvis nye stillinger. Men i dag er det ikke rom for å bruke eventuelle stillinger til å utvide undervisningstilbudet eller forskningsporteføljen. Derimot er det et prekært behov for vitenskapelig personell i flere støttefunksjoner, som er helt essensielle for den allerede pågående, og i denne sammenheng, relevante undervisnings- og forskningsaktiviteten. Slike stillinger må nødvendigvis først besettes, før det kan komme på tale å utvide tilbudet med nye eller gamle fag- og forskningsområder. Men utover dette så er det for meg meget vanskelig å gjenkjenne det instituttet som ble beskrevet i Under Duskens artikkel. Dette var rent nonsens. Arbeidsmiljøet ved Institutt for kjemi, som jeg opplever det, er ikke preget av intriger og blokkdannelse. Det hersker gode kollegiale forhold ved instituttet. Og dessuten - det finnes langt fra noen angst for å si sin mening. Tvert om! Imidlertid er det åpenbart at tidligere Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: ONSDAG 7. JANUAR Kristin Møller Gabrielsen Kronikk- og debattansvarlig KJEMIEN STEMMER: Professor Per Henning Carlsen mener arbeidsmiljøet ved Institutt for kjemi er godt (illustrasjonsbilde: Sveinung Sundfør Sivertsen). ansatte, bevisst eller ubevisst, kan forårsake uro ved Institutt for kjemi. Uten å kjenne til instituttets planer og eksisterende premisser, og ut fra personlige synspunkter og interesser, forsøker de å markedsføre egne sterke meninger om hvordan instituttet skal styres, hva det skal undervises i, og hvilken forskning som skal prioriteres. Men dette er temaer som det er NTNUs, instituttets og ledelsens plikt og privilegium å planlegge og gjennomføre. Vil ikke låse noen ute INGENIØRUTDANNING Gjermund A. Kambestad Leder NITO Studentene NTNU Erlend Aune Leder NITO Studentene HiST Under Dusken stilte på lederplass i nr. 15/2008 nylig tre spørsmål ved NITO Studentenes frafallstelefon, og vårt aktive arbeid for å øke gjennomføringsgraden på ingeniørstudiene. For det første synes vi ikke det nødvendigvis er farlig å bruke mer enn normert tid, men det er utvilsomt lønnsomt for både studenten og samfunnet å holde tidsrammen. Og ja, vi ser det er «legitime» tidstyver som innsats i frivillig arbeid og studierelevant erfaring. Men NITO Studentene kan ikke godta at mange av de over halvparten som ikke gjennomfører på normert tid oppgir manglende motivasjon og dårlig undervisning som sentrale årsaker. Her Populistisk fra Frp UTDANNINGSPOLITIKK Audun M. Martinsen Leder Trondheim Senterstud I Under Dusken nummer 15 er Frp-er og student Oddvar Reiakvam ute og slenger med leppa. Han angriper de rød-grønnes prioriteringer i den nåværende stortingsperiode. Reiakvam sparker i alle retninger og påberober seg at hans parti vil kunne være i stand til å ta over regjeringsmakten etter valget i For all del, la ikke Frp sende landet i en bakevje! Når det gjelder regjeringens prioritet på høyere utdanning og forskning er Reiakvams fomlende angrep helt utilpasset. Denne sektoren har blitt tatt vel i hevd av Soria Moria, og vil bli har skolene og myndighetene et ansvar vi plikter å påpeke. Vil mangle 5000 ingeniører For det andre er det så klart ikke ønskelig at alle skal bli ingeniører, men vi mener fortsatt å ha belegg for vårt frafalls-varsko. Nøkternt antatt vil Norge de neste årene mangle 5000 i n g e n i ø r e r. Dette vil ha i n n v i r k n i n g ingeniørpå vår evne til å blant annet løse klimautfordringene og o p p f y l l e p o l i t i k e r n e s ønsker om bedre samferdsel og velferd. Frafallstelefonen har satt det Frafallstelefonen har satt det urovekkende store frafallet fra utdanningen på dagsorden godt ivaretatt og utvidet i Soria Moria 2. Hvileskjæret skulle aldri blitt gjennomført, den skylden får SV og Djupedal ta på sine skuldre, men opprettelse av en egen høyere utdanningsog forskningsminister viser handlekraft. Senterpartiet har store ambisjoner når vi vil ruste opp og forsterke sektoren, med blant annet opprettelse av et regionalt forskningsfond på 12 milliarder kroner, økte basisbevilginger og 1000 nye studentboliger. Senterungdommen har nettopp vedtatt et nytt stortingsvalgprogram for perioden , der høyere utdanning og forskning har en sentral og betydelig plass. Etter valget i 2009 skal denne satsingen videreføres! Gjermund A. Kambersta Erlend Aune urovekkende store frafallet fra ingeniørutdanningen skikkelig på dagsorden. Samtidig er det ikke tvil om at Norge sårt trenger høyt utdannede arbeidstakere på de fleste områder for å oppnå nevnte mål. NITO Studentene stiller seg derfor gjerne bak en oppfordring til andre studentorganisasjoner om å komme på banen både for å støtte egne studenter og hjelpe elever med studievalg. Utover tiltak som frafallstelefonen er i n g e n i ø r s t u - dentene allerede aktive med å informere skoleelever om utdanningsvalg og delta No worries, mate INTERNATIONAL STUDENTS Joris Van Steenwinkel Mechanical engineer student I heard that some Norwegians are wondering what they can do to make the lives of the international students better. Well, the answer is quite easy: nothing. While writing this, I m sitting in my luxurious room in Moholt, with a way to fast internet connection, the floor heating is keeping the bathroom warm and the dishwasher is doing my dishes. I m telling you, this is too much luxury for a student. It will be difficult to go back to my student room in Belgium, where the wind blows right trough my window. Thanks to the Norwegian som mattementorer i videregående. Velg riktig fra starten For det tredje, det er på ingen måte nødvendigvis negativt at studenter slutter på studier, det være seg ingeniør eller noe annet. Å slutte er et godt valg for alle som har valgt feil, men det er enda bedre å velge riktig fra starten av. Da vil man fortere fullføre utdanningen sin, og både studenten og samfunnet vil spare tid og penger. NITO Studentenes Frafallstelefonen skal være til støtte også for dem som vil slutte, men for å videreføre Under Duskens bokstavlige tolkning av bildet vårt med å stenge døra: NITO studentene vil helst ikke låse ut noen før vi har tatt en informativ alvorsprat med dem! summer course, I slowly start to understand some words of this crazy language. And when I don t understand, my flat mates just switch to English, without any noticeable effort. Armed with the words I learned, I m able to make contact with real Norwegians in the field. This isn t difficult, thanks to all the different student groups organizing sports, cabin trips, and parties, everything a student s heart desires. So to quote my Australian friend: No worries. The life here is good and if you have the feeling that we make too little contact with Norwegians, than it is more beacuse of the laziness of the international students, than our lack of possibilities. Jeg vet ikke hva han mener, men jeg er helt uenig Ronald Reagan ( ) Les meninger på nett «Feilinformasjon frå SiT» Beboer i Frode Rinnans vei reagerer på SiTs omregulering fra parhybler til enkelthybler. «Fortielse skaper ikke fred» Isfit-presidenten svarer den muslimske studentorganisasjonen MSAT om hvorfor de har invitert Flemming Rose til festivalen i februar. «NTNU fortsatt framover» Les avtroppende leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget sine refleksjoner på tampen av året. «Samlet står studenter sterkere» StL og NSU har samarbeidet om arbeidet med statsbudsjettet til det beste for studentene. «Ingen ende på striden» Studentmållaget i Nidaros oppsumerer sin kamp for nynorske eksamenssett. 25

15 26 kronikk Hvordan anmelde en livstragedie? Det er overkommelig å skrive filmkritikk basert på en films estetiske kvaliteter og mangler. Det er mye vanskeligere å anmelde en virkelig persons livstragedie. Grafisk designer? lyst på ,- rett i lomma, før jul? KRONIKK Ingrid Rognes Solbu Masterstudent i Kunstkritikk og Kulturformidling Vinner av Studentersamfundet i Trondhjem og Under Duskens kronikkonkurranse Studentradion bytter navn, og heter fra nyttår av Radio Revolt Nytt navn = ny profil Ny profil = en jobb for deg?! Ada Sofie Austegard er kjent for de fleste i Norge som mor til Stine Sofie Sørstrønen som ble drept i Baneheia i Da hun hørte at regissør Erik Poppe skulle lage en film om en mor som får barnet sitt drept av to gutter, tok hun kontakt med manusforfatter Harald Rosenløw Eeg og krevde å få være konsulent for filmen. Hun ville hjelpe dem med å få filmen så realistisk som mulig, hva vet vel to mannlige filmskapere om en forferdelig opplevelse som hennes? Økt realisme Austegards førstehåndserfaring må ha vært verdifull når det kom til praktiske forhold, men også for å få tilgang til alle de irrasjonelle følelsene til et menneske i dyp sorg. Slik kunne danske Trine Dyrholm få kjøtt på beina til rollekarakteren sin som mor til det drepte barnet. Det var viktig for Austegard at Dyrholm nyanserte, og ikke framstilte mora i filmen som gal og hysterisk. Samtidig måtte fortvilelsen og den sterke sorgen komme fram på en troverdig måte. Hun ville også formidle hvor viktig det føles å redde andre fra å oppleve det samme. Så langt er alt i den skjønneste orden. Filmen har nytt godt av Austegards unike historie og sannsynligvis blitt mer overbevisende. Problemet kommer først når jeg setter meg for å se NRKs Store Studio 22. september, og hører Austegard selv understreke hvor bra hun syntes resultatet, De Usynlige, har blitt. Hun forteller at den ferdige filmen satte henne helt ut. Hele filmen og særlig Trine Dyrholm i rollen som mor er blitt veldig realistisk, var hennes dom. Umulig kritisk distanse Hva er så problemet med at mammaen TØFF NØTT: Filmen De usynlige er uangripelig, fordi filmen har opphørt å være kun et estetisk verk, mener kronikkforfatteren. (Foto: Scanpix) til ei av Baneheia-jentene sier at filmen er god? Hun som vet mest av alle hvordan det er å oppleve det filmen handler om. Det slår meg at med Austegards anerkjennelse i bakhodet blir det vanskelig å si noe mer om filmen. Hvordan skal en som kritiker kunne ha noe å tilføye? Store Studio gjør det vanskelig å bedømme filmen på et estetisk grunnlag. Austegard blir filmens garantistempel. Jeg vil ikke anklage Austegard for med hensikt å gjøre det v a n s k e l i g å være p u b l i k u m. Hun sier ganske enkelt at hun synes, som «ekspert» på temaet, at filmen er god. Min kritikk er snarere rettet mot Store Studio som kobler De Usynlige med henne. Jeg kan ikke se bort fra hennes verdidom når jeg vurderer filmen. Og hvorfor ikke? Den franske filosofen Paul Ricoeur skriver i Memory, history, forgetting (2004) om hvor vanskelig det er å drive kritisk historieskriving når det kommer til overlevelsesvitnemål fra Holocaust. Han snakker om en «crisis of testimony» og sier at «To be received, a testimony must be appropriated, that is, divested as much as possible of the absolute Å anmelde filmen føles som å anmelde hennes ekstremopplevelse, som om filmen var en dokumentar og ikke fiksjon foreignness that horror engenders. This drastic condition is not satisfied in the case of survivors testimonies.» Som historieskriver ønsker man å komme til kjernen i det man skriver om, man er nødt til å skrelle bort subjektive og følelsesmessige aspekter ved hendelsene, og se på hva som hendte, hvorfor, og hvilke konsekvenser det fikk. Problemet er bare at fortellingene fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig ikke kan ses uten følelser. De er hva Ricoeur kaller «extraordinary limit experiences». Ekstreme opplevelser. De gjør kritisk distanse tilnærmet umulig og svært ubehagelig. Hadde De Usynlige handlet om et ran på 7-eleven, hadde jeg altså ikke følt det upassende å uttale meg om filmen, selv om en som hadde opplevd det i virkeligheten sto for realismen. Vedkommende ville ikke være preget av hendelsen i like stor grad som hvis den hadde vært ekstrem. Den kritiske avstanden som Ricoeur snakker om hadde vært der, og jeg ville trygt kunnet uttale meg både om filmens troverdighet og estetiske valg. Kunst uten kontekst? Som kunstkritiker har en gjerne enkelte kriterier å forholde seg til. Bør konteksten rundt kunsten være en av disse, og er det mulig å overse den når den først er der? Da Titanic kom på kino i 1997, ga Filmplanetens anmelder Mikal Olsen Lerøen den en sekser på terningen, til tross for sin tidligere forakt for den typen filmer. Til slutt forklarte Lerøen at hans far omkom i et skipsforlis, og at Titanic traff ham midt i mellomgulvet. Forventes det større profesjonalitet og distanse fra en erfaren kritiker? Er det mulig å unngå at konteksten og følelsene er med og avgjør om kunstverket har lyktes? Når det gjelder De Usynlige, blir den kritiske distansen umulig og ubehagelig, nettopp fordi filmen, idet Austegard blir kvalitetsstempel, opphører å være kun et estetisk verk. Å anmelde filmen føles som å anmelde hennes ekstremopplevelse, som om filmen var en dokumentar og ikke fiksjon. Et annet problem ved å koble Austegard til filmen er at realisme gjøres til det viktigste og eneste kriteriet å bedømme filmen etter. Å trekke fram for eksempel klipping, fotografi eller musikk virker upassende. Alle andre aspekter ved å lage film enn skuespillernes troverdighet blir ufortjent uviktige. Kritikk blir vanskelig når avstanden mellom verket og kritikeren blir liten, når kunstens kontekst står foran verket og tar all oppmerksomhet. Når er en kritiker skikket til å avgi en objektiv smaksdom? Og skal man bedømme kunsten ut fra konteksten, eller ut fra kunsten i seg selv? Meld deg på profilkonkurransen: Fra og med sender Studentradion (Radio Revolt) på ny frekvens, 24 timer i døgnet, og vil dermed være en av de største lokalradio-aktørene i Sør-Trøndelag! NOVEMBER RABATT 10 % PÅ SESONGKORT 20% PÅ STUDENTKORT Selges som gavekort i følgende sportsbutikker: Axel Bruun, Sportsbua og Hank Sport, eller på Keycard på Freidighuset (Eberg) den kl SNØSIKKER VINTER med Trøndelags største snøanlegg med 42 snøkanoner i 5 bakker og 2 terrengparker. Daglige skibusser på kveldstid alle hverdager og på dagtid onsdag, fredag og i helgene kr. 30,-. FØR 21. NOV. Hospitalsløkkan Tannklinikk AS Kongens gate 68, 7012 Trondheim Tlf Mail: Tannlege Ulf Widahl Tannlege Johan Svensson

16 29 Får du ikke kalender av mammaen din? 34 Hver dag i desember har du muligheten til å vinne flotte premier fra Under Duskens julekalender. Alt du trenger å gjøre er å klikke deg inn på og svare på dagens kalenderspørsmål Osen ut av banden P3s ringrev kapitulerer for familielivet Generasjon Y møter veggen Ingen unslipper bakrusen 38 Digital skattejakt Sorte-Bill hadde vært i ekstase Av: Kristine Ugstad Bakprat O jul med din kake Avisfokus Når timing er alt

17 30 reportasje 31 KJØPEFESTEN OVER: Det er uvisst om generasjon Y vil forlate kjøp og kast-mentaliteten. Krisedebutantene Verdensøkonomien skjelver og krisepakkene florerer,uten at glasurgenerasjonen bryr seg. Det kan koste den dyrt. Du våkner opp av at mobiltelefonen ringer. Du er svett og varm, rakk ikke å komme deg ut av den nye buksa før du slokna i går. Ved frokostbordet googler du priser på flybilletter til den planlagte julegavehandelen i London. Kanskje skal du bytte ut pc-en snart, den er tross alt over et år gammel. Du sjekker nettavisene, men de skriver fremdeles om det samme: «Regjeringen lanserer krisepakke», «Fire av ti familier har kuttet forbruket», «Island har kollapset». Du merker du har fått nok av dette finanskrise-maset nå. Det angår ikke deg. Men det er bare å vente, det vil jo uansett passere snart, akkurat som alle slike «kriser» gjør til slutt. SLITER I MØTET MED KRISA. Glasurgenerasjonen TEKST: HANNE BRØNMO OG INGER SODELAND FOTO: Simen MASKE og generasjon Y er uttrykk som blir hyppig brukt om dagens unge. De er barn av dessertgenerasjonen, og vet om mulig enda mindre enn våre foreldre hva motgang er. Nylig beskrev A-Magasinet-journalist Kjetil Østli i en kommentar hvordan det han kaller generasjon pudding, har det for lett: «Mange av dem orker ikke ha sommerjobb, for da er det ferie, ikke helgejobb, for da er det helg. Lommepenger får de av mor, og den brukes til å kjøpe kebab til kveldsmat. Vi har egen leilighet. Fordi vi fortjener det.» I en tilsvarende kommentar peker Dagbladets Marie Simonsen på hvordan dagens unge vil klare seg dårlig i møte med en krise. «Derfor rammer dagens krise generasjonen etter oss hardere. generasjon Y, født etter 1978, har vokst opp i en økonomisk vekstperiode uten sidestykke i moderne tid, og har aldri opplevd alvorlige nedgangstider», skriver hun. Det går nedover nå, og ingen vet nøyaktig hvor det ender. STUDENTEN. Ola Vilnes er en 21 år gammel økonomistudent ved Trondheims økonomiske høyskole (TØH). Han er kledd i hvit skjorte og finbukser, og kommer rett fra sin ukentlige arbeidsdag i Handelsbanken. I tillegg er han leder i TØHs aksjeklubb, der han tilbringer mye tider. Sparekontoen med konfirmasjonspengene blir brukt til å kjøpe aksjer, og det er også noe han kunne tenke seg å jobbe med i framtiden. Det er spennende. Spesielt nå. Jeg synes det er veldig gøy med risiko. Man lærer jo mest om man taper. Det er også her det har slått hardest ut økonomisk. Nedgangstidene merkes på aksjekursene, men foreløpig er det ikke et stort problem for Vilnes. De pengene jeg har kjøpt aksjer med er penger jeg bevisst har satt av til dette formålet. Han mener han er heldig som ikke skal ut i arbeidsmarkedet ennå. De som jobber nå risikerer jo å miste jobben. Men det kommer til å ta seg opp før vi er ferdige. Som resultat av finanskrisen ser Vilnes for seg at det blir vanskeligere å skaffe seg egen leilighet. Bankene stiller strengere krav til sine lånetakere, og man må regne med å arbeide en stund for å spare seg opp nok egenkapital. Konsekvensen er kanskje at man må fortsette å bo i kollektiv etter at man har begynt å jobbe. Jeg ser ikke på det som noe stort problem. OPPTURENS BEGYNNELSE. Trondheim, 1978: Norges medgangstider har akkurat begynt, og det summer på forelesningssalen på Norges Tekniske Høgskole. Det fylles opp av studenter, og de støyer. Det vil si, det er lyden av strikkepinnene som skaper den Vi er vant til en relativ høy levestandard, og det å endre livsstil radikalt sitter langt inne. klirrende lyden. Blant de strikkende studentene sitter Tove Knutsen, nyvalgt formann på Studentersamfundet. Sammen med Studentbevegelsen Grønt Gras gikk hun av med seieren i en tid hvor temperaturen i Storsalen var noe annerledes enn i dag. Hun forteller om et sparsommelig liv. Utenlandsreiser var sjelden vare. Sosiale aktiviteter foregikk i stor grad på Samfundet eller hjemme hos venner, og matbudsjettet var ikke preget av store utskeielser Vi hadde felles kjøleskap, og hadde ansvaret hver vår uke for å handle inn varer. Noen ganger samlet vi inn flasker og pantet, da fikk vi gratis middag. Moholt studentby var ferdig bygget i 1972, og Knutsen flyttet dit da hun begynte å studere. Et rom som i dag koster omkring 3300 kroner, kostet på denne tiden omtrent 350 kroner, eller rundt 1200 kroner i dagens kurs. Det å bo sentrumsnært hadde ikke samme betydning for datidens studenter, fordi forholdet til sentrum var annerledes. Jeg pendlet mest mellom Moholt, Samfundet og skolen, og tilbrakte mye tid på laben på Gløshaugen, sier Knutsen. Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret NØYSOM ØKONOMI. Statistikk fra Lånekassen viser at studenter i fikk utbetalt kroner per år i stipend og lån. Omregnet til dagens kurs er dette kroner. Men stipendandelen var kun 21 prosent, mot 40 prosent i dag. Studentene i 1979 levde billig. Skulle de oppleve kultur, gikk de på Samfundet, og skulle de kose seg dro de på koietur. Utvalget av fritidsaktiviteter var mindre enn i dag. Tove Knutsen kan ikke huske at hun slet økonomisk, selv om det ikke var vanlig å jobbe ved siden av studiene. Da hadde man heller sommerjobb for å spe på studielånet. Vi hadde det veldig bra, økonomien var ikke noe problem. Det er synd om studenttilværelsen har blitt sånn at man bare studerer og jobber, og ikke har tid til å engasjere seg ved siden av. TRENGER PENGENE? Den globale finanskrisen fylte ett år i høst. Redusert vekst i verdensøkonomien har truffet mange norske bedrifter og arbeidsplasser. Den 23. oktober vedtok Stortinget en krisepakke til bankene med 350 milliarder i lånekapital, for å sikre Norges banker. Ekspertene mener at krisen vil slå hardest ut for generasjon Y unge født mellom 1978 og Generasjonen omtales som selvopptatte, fleksible, og ser ingen hindringer. Alt er innen rekkevidde. De har vokst

18 32 reportasje ØKT STIPEND OG LÅN: Grafen viser, omregnet til dagens prisnivå, hvordan maksimalt stipend og lån fra Lånekassen har endret seg fra 1978 til nå. I samme tidsrom har andelen av lånet som blir omgjort til stipend, økt fra 21 til 40 prosent (graf: Kristin Malvik). INGEN KRISESTEMNING: Økonomistudent Ola Vilnes er forholdsvis rolig, til tross for uroen i verdensøkonomien (foto: Marius Nyheim Kristoffersen). opp i et ekstremt rikt velferdssamfunn, og ser på verden som en lekeplass i like stor grad som en arbeidsplass. Nød og økonomiske bekymringer er fremmedbegreper. Studenter lever ikke i noen frisone, og kommer også til å merke konsekvensene av lavkonjukturen, sier Bjørn- Erik Øye. Han er daglig leder i Prognosesenteret, og lever av å se inn i vår usikre framtid. Han peker på forandringene i boligmarkedet og arbeidsmarkedet som de mest merkbare områdene for studentene. Arbeidsmarkedet vil bli noe trangere, og deltidsjobber vil ikke florere slik de har gjort tidligere. Per i dag er det null boligbygging, og det vil sannsynligvis bli redusert boligkonkurranse. Når det i tillegg er en økning i antall studenter, vil det i endra større grad bli rift om de samme boligene. 47 prosent av studentene jobber ved siden av studiene, viser tall fra en studentundersøkelse utført av Synovate på vegne av Postbanken. Øye mener det skal mye til før studenter gir slipp på ekstrajobben sin: Vi er vant til en relativt høy levestandard, og det å endre livsstil radikalt sitter langt inne. Jeg kunne kuttet ned på enkelte ting. Men jeg synes jeg fortjener å unne meg noe ekstra en gang i blant. Bjørn-Erik Øye Student DET LILLE EKSTRA. I følge Postbankens undersøkelse har studenter hatt en inntektsøkning på 37 prosent fra ifjor. Gjennomsnittslønnen for studenter med deltidsjobb er på 5500 kroner per måned. Samtidig mener 46 prosent av studentene av de har litt eller meget dårlig råd. Jeg jobber mest på grunn av det lave studielånet, men det er greit med en jobb som man kan knytte opp mot skolen også, mener Ola Vilnes. Selv om han mottar fullt lån og stipend, ser han seg nødt til å jobbe ved siden av studiet. Hadde jeg ikke fått annen støtte hadde jeg trengt kroner i måneden. Jeg kunne kuttet ned på enkelte ting. Men jeg synes jeg fortjener å unne meg noe ekstra en gang i blant, sier Vilnes, som får månedlig støtte fra foreldrene i tillegg til jobb, lån og stipend. MÅ VÅKNE OPP. Forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken ser mulige årsaker til glasurgenerasjonens holdninger i den moderne oppdragelsen. Dagens unge menn og kvinner er oppdratt til å ha en voldsom tro på seg selv. Det i seg selv er jo bra, men dette gjør at de ikke forstår konsekvensene av nedgangstidene. De har ikke forutsetning til det. Hun synes det er vanskelig å spå hvor store konsekvenser den økonomiske lavkonjukturen vil få for studentene. Det vil jo føre til at studenter må redusere forbruket, siden de har mindre penger å bruke. Så er jo nåtida preget av mye usikkerhet, noe tall fra Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank reflekterer. Mange omstiller forbruket naturlig som en konsekvens av det. Dokk Holm skiller mellom de som snart er ferdigutdannede, og de som er ferske studenter. De som går mot slutten av studietiden har jo utfordringer med å søke jobb og finne bolig. De ferske studentene burde bruke tiden på lesesalen godt, og jobbe grundig med studiene. For når arbeidsmarkedet blir trangere, stiller toppstudentene først i køen. De yngste som kommer inn i arbeidslivet uten arbeidserfaring, går nå mot en vanskelig periode, og vil oppleve at de er mindre attraktive enn arbeidssøkere med lang erfaring. UKLARE UTSIKTER. Som mange andre studenter bor Ola Vilnes sentralt, og beliggenhet var viktig da han og kompisene valgte leilighet. Selv om det innebar en husleie på 4000 kroner i måneden pluss strøm. Jeg ønsker å være lett tilgjengelig. Jeg hadde heller ikke gått hjem til Moholt etter en bytur, sier han. Drosjeregninger, byturer, strøm- og mobilregninger det er de variable kostnadene som er vanskelige å forutse, mener Vilnes. De fleste lager seg et budsjett, men man klarer ikke å holde det. Jeg sparer inn ved å koke kaffe hjemme og ta med på termos på skolen. Jeg kjøper heller aldri brus, men tar med med meg vannflaska i sekken. At Vilnes flyttet hjemmefra, har fått ettervirkninger for levestilen hans. Økonomien rekker ikke lenger til å stå på brett, eller gjøre andre vinteraktiviteter i sesongen. Og golfspillingen begrenser seg til et par omganger hver sommer. Det blir annerledes når man flytter hjemmefra. Sponsingen er ikke helt den samme lenger. Han tar seg likevel råd til å skifte ut mobilen årlig, og laptopen annenhvert år. I sommer ble ferien lagt til Kreta, mens nyttårshelgen skal tilbringes på Hemsedal sammen med kameratgjengen. LEVER GODT. Ting tyder på at folk i aldersgruppen år ikke har tatt innover seg alvoret i dagens situasjon. Dette gjelder i langt større grad kvinner enn menn. Ellen Dokk Holm tror det er mye sannhet i at generasjon Y vil takle nedgangstidene dårlig, fordi de ikke har opplevd lignende stup i markedet. Har man allerede gått seg på en en økonomisk smell, lærer man fort. Det er nok vanskeligere å takle nye økonomiske forhold om man aldri har trengt å bekymre seg over trange kår. Det gjelder så absolutt glasurgenerasjonen. Hun har registrert at en idealistisk tankegang rundt miljø og forbruk er i tiden. Forbrukerøkonomen tror vår generasjon lettere plukker opp tanker i tiden, og kan skape en positiv motbølge. Der 40- og 50-åringene allerede har vent seg til en viss standard, har vi studenter et forbruksmønster det er lettere å endre på, selv om Dokk Holm tror det i stor grad er avhengig av omgangskrets. Hvilke holdninger du har vokst opp med, og hvilket miljø du er i, er vesentlig. Derfor er det gunstig å spare såfremt man har ressurser til det. Hun tror det vil bli en trend å spare opp penger før man bruker dem, fremfor å låne på kreditt. De unge får best rente, og er attraktive kunder for bankene. Det burde de benytte seg av, mener hun, og ser ikke på den gjengse student som vanskeligstilt. Studenter jobber og får støtte hjemmefra. Sammen med stipend er dette nok til å ha en relativt høy livsstil, påpeker hun, men er redd for å dra det for langt: Da får jeg studentorganisasjonene på nakken. FRAMTIDEN ER VÅR. Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender er ikke i tvil om at mentaliteten i forbrukersamfunnet må endre seg. Talsmann Steinar Lem mener mye står på spill. Studenter skal leve lenge, og er mye mer påvirkelige enn de gamle gubbene rundt styrebordet. Han tror nedgangstidene kan gi følger i form av et positivt fokus på miljø, og større bevissthet rundt vårt eget forbruk. Vi har hatt troen på at kapitalismen er et perfekt system. Nå er den troen rystet. Uansett hva man tidligere har trodd, er det nå ingen tvil om at økonomien må styres av mennesker, ikke av marked. UVIRKELIG. Du våkner opp. Var kjøpefesten bare en drøm? Du tusler inn på kjøkkenet som du deler med tre andre. Smører deg en skive hjemmebakt brød fra kjøleskapet. Masteren ble fullført for fire år siden, men et ustabilt jobbmarked har ført til at du fremdeles ikke har nok egenkapital til å kjøpe eget hus. Er det for sent å være føre var?ud MER ENN BØKER: Tove Knutsen håper studentene engasjerer seg utover studier og jobb (foto: Sveinung Sundfør Sivertsen). DENGANG DA: Tove Knutsen på talerstolen som fersk Samfundet-leder i 1978 (foto: Fotogjengen på Studentersamfundet).

19 34 reportasje/ portrettet : ARE SENDE OSEN 35 Sjuende far i huset Are er ikke bare Are. Så hvordan skal Osenbanden klare seg uten ham? TEKST: ANNIKEN VOLDEN FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN J Jeg satt der og frøs, og sovna alltid, og så våkna jeg, og da hadde jeg sikla på a, god dag, det e Are Osen som ringe fra NRK P3, har æ komme te Australia no? Are Sende Osen, radiomannen med den særegne stemmen og brede trønderdialekta, er i studio. Over telefon snakker han med en nordmann i Australia om krokodiller. Etter intervjuet tar han av seg headsettet som det står «Are sin» på. Han rister litt på hodet, og ser bort på assistenten sin. Litt innpåsliten type det der egentlig, sier han lavt, og går ut av studio. PÅ PULTEN har han stående et bilde av sin to år gamle datter. Are er nemlig pappa, noe som er grunnen til at han nå må forlate Osenbanden. Sendetiden lar seg ikke kombinere med familielivet lenger. Likevel vil han benytte anledningen til å si at dette med å få barn ikke er noe å være redd for i det hele tatt. Det e bærre å klæm på hvis du har en kjærest du er glad i. Hiv kondoman og og lag et par unga med en gang! HVER UKEDAG serverer Are og resten av Osenbanden-lytterne ferske intervjuer og reportasjer om alt fra krokodiller til Barack Obama. Vi i Osenbanden starter nesten hver dag med blanke ark, og åtte-ti timer senere har vi en hel sending, forteller Are fornøyd. Are sitter ved pulten foran dataen sin i kontorlandskapet. Ved siden av bildet av datteren sin dyrker han paprika- og chiliplanter, og bryter ut at paprikaen, den har han allerede høstet. Tror du paprikaplanter vokser ut igjen? spør han. Så går Are videre til å lese om paprika på Wikipedia. Jeg elsker Wikipedia, få med det i intervjuet! roper han, så resten av P3-staben også får det med seg. Det er tydelig at Are føler seg hjemme i NRK, både på kontoret og i kantina, der han slår av en prat med den første han ser. Inne på kontoret presenterer han alle som jobber der, og viser stolt frem kollegaene sine. Han ser ut til å være radioens overhode, eller som han selv kaller seg: «the grumpy old man». DET ER LANG FRA den gamle, gretne mannen til tenåringen Are som var hekta på dataspill. Sammen med vennene sine spilte han Spektrum, og dette syntes han var «utrolig artig». Interessene endret seg likevel da han begynte på videregående, på Trondheim Katedralskole. Katta var liksom raddisskolen da. Der var det islender, palestinaskjerf, militærjakke, armyboots og ring i øret, og alle stod og røyka. Det skinner i øynene til Are når han sitter tilbakelent i den rosa sofaen og forteller om sine yngre dager. Det var på Katta han fikk seg gode venner, og disse vennene har han i dag også. Han begynte å dra på filmklubben og drikke øl på byen. Etter videregående begynte han å studere historie grunnfag, noe som i følge ham selv var utrolig kjedelig. Han husker at det var veldig kaldt i de store auditoriene på Dragvoll om vinteren. Jeg satt der og frøs, og sovna alltid, og så våkna jeg, og da hadde jeg sikla på notisblokka mi. Jeg sovna sånn som dette her, sier han og legger armene i kryss og later som han sover. Historie var altså ikke noe for en kreativ sjel som Are. Han startet på sosialantropologi, og etter hvert gikk han over til å studere litteraturvitenskap. Det var jo veldig artig. Det var da jeg begynte å være sånn student som var litt med i studentmiljøet, sier han. VI BEFINNER OSS på tidlig 90-tall. I forbindelse med et samfundmøte med Gro Harlem Brundtland, befinner også Thor Heyerdahl seg på Samfundet. Det er fullt av mennesker der, men dette stopper ikke Are. Den unge journalisten drister seg til å stikke en lapp bort til folkene rundt Heyerdahl, der han spør om han kunne tenke seg å stille opp til intervju i Under Dusken. Det var en redaktør der som hånflira av mæ. Tror du han kjæm te å ring dæ da? sa hu. Men så neste dag ringte telefonen, og det var ingen ringere enn Heyerdahl selv.

20 36 reportasje/ portrettet : ARE SENDE OSEN Hospitalsløkkan Tannklinikk AS Are er en stor fan av Heyerdahl, og har lest alle bøkene hans. Det var veldig stort for ham å intervjue sin store helt i én time, og han forteller at han fortsatt har opptaket fra intervjuet på bånd hjemme. Jeg syns det er en utrolig spennende og crazy idé å bygge en flåte og seile til Amerika. Én ting er å si det, en annen ting er å gjøre det. Han var en utrolig kul fyr. Are var heldig med Heyerdahl-intervjuet, men han innrømmer at det ikke alltid har gått like smertefritt. Han forteller om en gang han skulle intervjue Ivo Caprino på Rosendal kino. Are hadde med seg en walkman for å ta opp med, og etter intervjuet skulle han bare høre hvordan det ble. Da var det bare sånn «shvshssssh» på opptakeren. Opptaket var, til Ares store fortvilelse, helt ødelagt. Så da spurte jeg «kan du ikke prate med meg en gang til da?» Nei, det kunne han ikke. Det er har ikke alltid vært like lett å være Are. VEIEN INN I RADIOEN skulle derimot vise seg å være en enkel sak. Han forteller at han satt på kaféen Ni Muser i Trondheim, og snakket med Ulf Risnes, som var musikkprodusent i P3. Are jobbet i Adressa på den tiden, og fortalte ham at han kunne tenkt seg en jobb i P3. Da Risnes spurte ham hvilket program han ville jobbe i, svarte Are at det visste han ikke. Han hadde jo aldri hørt på. Da sa han at det kunne jo ha vært en idé da, å høre på P3 for å få jobb der. Så jeg tenkte at det var nå det. Litt senere fikk Are en telefon igjen, og denne gangen var det ikke Thor Heyerdahl som ringte. Det var nemlig sommervikarsjef i P3 som spurte om han ville komme på intervju. Rett før intervjuet hadde Are klipt av alt håret. I kjent stil imiterer han faren sin, som ikke var så gang! begeistret for den nye sveisen. Og faren min vettu «har du klipt av dæ alt håret, ska ittj du på jobbintervju på NRK da?» Det gikk allikevel bra for Are, da det viste seg at radjosjefen også hadde tatt sommerklippen og var glattbarbert for anledningen. Det ble til at han skulle få jobbe i P3 i ti dager, og nå har han vært der i tretten år. Det e bærre å klæm på hvis du har en kjærest du er glad i. Hiv kondoman og lag et par unga med en ARE FÅR DET TIL Å HØRES UT som en lek å bli ansatt i en av landets største radiokanaler. Er det virkelig så lett? Selv tror han at for høye ambisjoner ofte er grunnen til at mange ikke når målene sine. Jeg har alltid drømt om å være en sånn klok lærd forfatter, sier han, og legger til at han tror det er mye lettere å bli noe annet enn det man egentlig har drømt om. Da Are var veldig liten, ville han bli skuespiller, men han mener selv at han ikke eier skuespillerevner i det hele tatt. Forfatter, derimot, det kunne han fortsatt tenke seg å bli. Han har allerede skrevet to bøker, Bare Are og Are parodierer sin far. Æ tænkt at det e jo bærre å klæm te, sier han. Han poengterer at de ikke akkurat er ordentlige bøker, men at det står noe sant i dem også. Om han ikke får til å skrive den store romanen en dag, så blir man ifølge Are bedre på ting av å gjøre dem. Han forteller også at han egentlig er veldig dårlig til å samarbeide, men dette er absolutt noe han har vært nødt til i sin karrirere, spesielt da han begynte å samarbeide med sin gode venn Klaus Sonstad, bedre kjent som «Odin». HAN BLE ET FAST INNSLAG i Ares sending, og etterhvert gikk det til at «Are og Odin» fikk sitt eget program. Klaus fortsatte etter hvert til tv-ens verden etter at de skilte lag i Are ble værende i radioen, og startet Osenbanden, programmet som er oppkalt etter ham selv. Jeg ville lage et radioprogram med mening, innhold og humor. Det skal gå an å være artig uten å snakke om den siste sokken i tørketrommelen, sier han ARE HAR NYLIG VÆRT I USA og rapportert fra valget. Valgnatten da Barack Obama vant var NRK-journalisten på valgvorspiel til noen amerikanere i Chinatown, og han forteller at det var en veldig «tæns og snål» stemning der. Da Obama vant, tok det helt av, og det ble en folkefest uten like. Da var det nyttårsaften, 17. mai og 4. juli på en gang. Det er noe jeg kommer til å huske lenge, sier han. Are er stor fan av Obama, og da han fant ut favorittserien hans var The Wire, ble han rett og slett råforelska. Han har heiet på Obama i hele høst, og han er veldig glad for at det ikke var McCain som vant valget. Obamas seier ga ham «håp for menneskeheten og amerikanerne». SOM EN SLAGS syvende far i huset føler Are at han har et ansvar overfor de yngre lytterne. Målet hans er å lure litt lure ting inn i skolten deres, og han mener at balansen mellom humor og alvor er viktig. Han tror allikevel at det kunne vært lurt av ham å hatt litt mindre alvor og litt mer humor. Hvis du ser på andre humorister rundt omkring så er jeg jo mye mer alvorlig enn de er. Jeg er en slags motvekt, sier han. ARE BLIR ENGASJERT av mange ting Noe han ikke interesserer seg for, derimot, er stortingsmeldinger og såkalte debattprogrammer på tv. Æ blir bare skikkelig irritert og lei mæ av å se på det. Det sug sju sorta skit, sier han oppgitt. Are er opptatt av de gode tingene i livet. Han oppfordrer alle til å ha det artig, høre på bra musikk, se bra filmer og spise bra ting. Det er nå vi lever, da, vi skal jo ikke leve en lang stund. ETTER JUL SKAL ARE ta over for Else Kåss Furuseth i Søndagstjenesten på P3. Der vil han videreføre mye av det han snakket om i Osenbanden, med «kommentarer og aktuelle ting». Radiomannen innrømmer at han begynner å se slutten av sin tid i P3. Han har alltid sett for seg at han skal være i radioen fordi han ikke vil på tv. Are synes det er en underlig verden vi lever i, og at det er veldig mye «sjå på mæ». Det har jo blitt et mål å komme på tv-en. Hun «farmen-barbro» ikke sant? Jeg leste at hun har gifta seg og flytta til California, og så stod det «suksessparet har fått barn». Da har man jo kommet til det punktet at hvis man er på tv, så er man en suksess. Det ser likevel ut til at Are kan komme til å krype til korset etter hvert. Jeg lurer på om jeg skal komme over til tv-en littegrann, så jeg kan bli en suksess, og så kan jeg gå tilbake til radioen igjen.ud Fakta Født 8. september, 1970 Vokste opp på Sverresborg i Trondheim Begynte som sommervikar i P3 i 1995 Ble sammen med Klaus Sonstad kåret til «Årets Radionavn 2005» for programmet Are og Odin Har skrevet bøkene Are (2003) og Are Sende Osen parodierer sin far (2007) Gir seg i Osenbanden etter jul, for å begynne i programmet Søndagstjenesten Kongens gate 68, 7012 Trondheim Tlf Mail: Tannlege Ulf Widahl Tannlege Johan Svensson Planlegger du studier eller er du på jakt etter jobb? 22. desember på Caroline kino i Kristiansund En unik møteplass, arrangert av målgruppa selv Bli kjent med mulighetene og næringslivet i en spennende region Gratis for deltakere Vi gir deg et større nettverk! Info/program: Har du en bedre idé? Venture Cup 2009 Venture Cup er konkurransen for deg som har en god forretningsidé i magen eller som vil lære å skrive en forretningsplan. For studenter ved NTNU og HiST gir Venture Cup 7,5 studiepoeng og den totale premiepotten er på kroner. Venture Cup åpner med Kick-Off 21. januar hvor det blir foredrag fra både erfarne og uerfarne gründere. Her blir det også muligheter for å finne ideer man kan jobbe med for de som ikke har egne forretningsideer. Venture Cup avsluttes med innlevering av forretningsplaner 1. april. Venture Cup arrangeres av NTNU Entrepreneurship Center og Start NTNU. Følg med på: Kontakt: E-post: Tlf: H * K reklamebyrå Foto: GT

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kandidatskjema VT 06/14

Kandidatskjema VT 06/14 Kandidatskjema VT 06/14 Velferdstingets arbeidsutvalg (VT-AU) Det er førehandsmeldt ein kandidat til VT-AU. 1 Magnus Brekke Nygaard Magnus Brekke Nygaard magnus@fri24.com 98414983 AU-medlem med idrett

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Styremøte BI Stavanger 02-10-2013. Referat. Styremøte 02.10.2013 BI Stavanger

Styremøte BI Stavanger 02-10-2013. Referat. Styremøte 02.10.2013 BI Stavanger Referat Styremøte 02.10.2013 BI Stavanger 1 Innholdsfortegnelse Sak 126-13 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 127-13 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 128-13

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00

Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00 SAKSPAPIRER Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00 BI Stavanger Innholdsfortegnelse Sak: 108 14 Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak: 109 14 Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 20.11.2014 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter fra alle fakultetene ved NTNU og er

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 IVT Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER Karen Ane Skjenum, Elisa Elmies, Douglas Chukwuekwe, Lars Flå, Asle Joachim Tomstad, Markus Log, DAI

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Er det mulig å bli flyver, lege, politi, selger, vekter, sivilingeniør eller statsminister hvis du begynner på Eikeli til høsten?

Er det mulig å bli flyver, lege, politi, selger, vekter, sivilingeniør eller statsminister hvis du begynner på Eikeli til høsten? Er det mulig å bli flyver, lege, politi, selger, vekter, sivilingeniør eller statsminister hvis du begynner på Eikeli til høsten? Ja, definitivt. Vi tilbyr alle fag som skal til for å jobbe med disse yrkene

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Stillingsinnstrukser Studenttinget

Stillingsinnstrukser Studenttinget Møtedato: 05.11.2015 Saksbehandler: Jone Trovåg Stillingsinnstrukser Studenttinget Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 05.11.2015 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Ψ PSU: Psykologisk studentutvalg ved Universitetet i Bergen PSUs budsjettkomité 2015

Ψ PSU: Psykologisk studentutvalg ved Universitetet i Bergen PSUs budsjettkomité 2015 Vedlegg til Budsjettkomités for 2015 Budsjettkomiteen (BK) til PSU mener generelt sett at kontinuitet i undergruppenes budsjetter er et viktig element. Vi har derfor prøvd ikke å fravike for mye fra tidligere

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Tid: 15.00 Sted: BIS møterom BI Stavanger Til stede: Leder, MA, KA, Idrett, Fag, ØA, Valg (gikk kl.15.58), KVK, EMG

Tid: 15.00 Sted: BIS møterom BI Stavanger Til stede: Leder, MA, KA, Idrett, Fag, ØA, Valg (gikk kl.15.58), KVK, EMG Dato: 22.08.2012 Tid: 15.00 Dag: Onsdag Sted: BIS møterom BI Stavanger Til stede: Leder, MA, KA, Idrett, Fag, ØA, Valg (gikk kl.15.58), KVK, EMG SAK 60-12 Til behandling: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 10.02.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, HR, HR, NLD, MA, ØA, AØA, KA, AK, FA, SA, SPA, UA Sak 15-15: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015 på Quality hotell & resort Fagernes

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015 på Quality hotell & resort Fagernes FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 28.-30. januar 2015 på Quality hotell & resort Fagernes Tema: Kort presentasjon av seminarets forelesere Ole Hope, administrerende direktør i Business Region Bergen kom dit fra

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09

Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09 Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09 Tilstede: Bjørn Anders Hind (RU Leder), Espen Torgersen (RU), Erik Hanson

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Badekarpadlingen 21.09.2013. Bli med på høstens våteste eventyr! www.badekarpadlingen.no

Badekarpadlingen 21.09.2013. Bli med på høstens våteste eventyr! www.badekarpadlingen.no Badekarpadlingen 21.09.2013 Bli med på høstens våteste eventyr! www.badekarpadlingen.no Admiralens Ord Hei og gratulerer med valget av Norges sannsynligvis beste studentby. Av alle brosjyrer du dagene

Detaljer