Utgis av WWF-Norge Nr 3/ Årgang. Da Jomfruland mistet uskylden. Den nye vassdragskampen. Den stille invasjonen. Crex crex Stemmen som forsvant

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgis av WWF-Norge Nr 3/2009-24. Årgang. Da Jomfruland mistet uskylden. Den nye vassdragskampen. Den stille invasjonen. Crex crex Stemmen som forsvant"

Transkript

1 Utgis av WWF-Norge Nr 3/ Årgang Da Jomfruland mistet uskylden Den nye vassdragskampen Den stille invasjonen Crex crex Stemmen som forsvant

2 Da Jomfruland mistet uskylden side Den nye Vassdragskampen side Vandring i «The Lost World» side Den stille invasjonen side Crex crex Stemmen som forsvant side Panorama side Vendepunktet Altfor ofte må det alvorlige ulykker til før beslutningstakerne gjør det nødvendige. «Full City»-ulykken viste dette til fulle, men nå blir det endelig statlig slepebåt på Sørlandet. Den globale oppvarmingen er av en helt annen art. Her nytter det ikke å vente og se og reparere i ettertid: Stiger den globale gjennomsnittstemperaturen med mer enn to grader Celsius, kan vi få vi en selvforsterkende dominoeffekt som ingen menneskelig makt kan stanse. Det dreier seg om livsgrunnlaget for milliarder av mennesker og masseutryddelse av arter. Det eneste som nytter, er derfor å forebygge. Det betyr at at de globale klimagassutslippene må begynne å avta innen år 2020 og være redusert med 80 prosent innen Det er dette klimatoppmøtet i København i desember dreier seg om. Dessverre har moderne demokrati med alle sine avanserte institusjoner sjelden vist sterk evne til å håndtere langsiktige globale utfordringer. Særlig ikke når det vil koste velgerne noe på kort sikt. Dette gjør klimatrusselen særlig ondartet. ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Tom Schandy Redaktør: Tor Traasdahl Layout: Fernando del Valle Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Kathrine Kjelland Fagprogrammene: Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Leder naturvernavd.: Maren Esmark Kontaktinfo til alle medarbeidere: Leder klima- og energiprogr.: Arild Skedsmo Men mennesket har også et sterkt behov å være med på noe virkelig stort og meningsfylt. Å hindre farlige klimaendringer er en slik dypt meningsfylt oppgave. Det gir håp at nesten halve det norske folk og mange hundre millioner mennesker verden over slukket lyset på Earth Hour-dagen og dermed ga klar beskjed til politikerne: København-møtet må bli vendepunktet for klimainnsats! Klimaendringene gir allerede flom, tørke og ekstremvær - som heldigvis egner seg for tv. Sammen med utrettelig innsats hos forskere, naturvernere og formidlere har dette gitt en gryende klimaopinion. Det er også håpefullt. Københavnmøtet vil bli historisk enten ved at det forspilte en av de aller mest avgjørende mulighetene for å berge klodens klima eller ved at nasjonene forpliktet seg til å gjøre ikke det som synes mulig men det som er nødvendig - for at farlige klimaendringer skal unngås. WWFs jobb som organisasjon er å bidra til å gjøre det nødvendige mulig. WWFs globale nettverk med fem millioner medlemmer i ryggen jobber nå intensivt - overfor opinion, politikere og andre med makt. Du kan også være med ved å skolere deg (se wwf.no/klimaskolen) og ved å spre klimavett i egne miljø. Abonnér på vårt elektroniske nyhetsbrev med tips om nyttig klimainnsats. Og husk: You ll never walk alone n Rasmus Hansson - generalsekretær Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år ungdomsmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: Trykk: EcoPrint, Latvia Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: Linda Schonknecht / Mike Markovina Bikuber i Mtirala bikuber. Foto: Jon Bjartnes / WWF-Norge Beskyttelse til all norsk natur Den 16. juni ble naturmangfoldloven vedtatt i Stortinget, og den 1. juli trådde loven i kraft. Miljøvernminister Erik Solheim har uttalt at dette er den viktigste loven for norsk natur noensinne. I motsetning til den gamle naturvernloven fra 1970 omfatter naturmangfoldloven bruk og vern av all natur. WWF er svært glad for at truede arter og naturtyper nå får en sterkere beskyttelse, og at viktige miljøprinsipper skal legges til grunn for alle sektorer. WWF har arbeidet med loven siden det første lovforslaget ble lagt fram i 2004 og har spilt en avgjørende rolle gjennom å opprettholde et politisk press for å få til en så god lov som mulig. Dette har blitt motarbeidet av tunge sektorinteresser. WWF har vært med på å gi debatten om den viktigste loven for norsk natur politisk tyngde og faglig forankring. De store utfordringene ligger nå i å følge opp loven. WWF kommer i tiden framover til å arbeide hardt for å markere naturmangfoldloven som et betydningsfullt styringsdokument som alle sektorer og næringer må innrette sin virksomhet etter. n All natur omfattes av den nye loven, også issoleien. Foto: Ingeborg Wessel Finstad / WWF-Norge Turistsenter skal redde europeisk regnskog Torsdag 11. juni ble turistsenteret i Mtirala nasjonalpark i Georgia åpnet. Det er Utenriksdepartementet og WWF som finansierer senteret. Her finnes bl.a. Europas eneste vernede subtropiske regnskog. Krigen mellom Georgia og Russland avbrøt byggearbeidene forrige høst, men 11. juni kunne altså Norges ambassadør til Georgia, Jon Ramberg, endelig klippe snoren. Turistsenteret er utgangspunkt for en opplevelsespakke for økoturister - med informasjon om planter og fauna, fem naturstier og hesteutleie. Turistsenteret er nøkkeltiltaket i et WWF-prosjekt som skal sikre lokalbefolkningens støtte for vern av områdene i nasjonalparken. De er blant Kaukasus aller viktigste biotoper og rommer den eneste vernede subtropiske regnskogen i Europa. I prosjektet hjelper også WWF de femti innbyggerne i landsbyen med å bygge ut gjesterom slik at man kan overnatte i nasjonalparken. WWF- Kaukasus har drevet naturvernprosjekter i Georgia siden n Foss i Rwenzori. Foto: Svein Erik Hårklau / WWF-Norge Rwenzori-fjellene får internasjonal beskyttelse Med dette får flere truede dyrearter en ny sjanse, og vannforsyningen til millioner av mennesker er sikret. I Vest-Uganda på grensen til Kongo ligger de store Rwenzorifjellene, som huser noen av Afrikas siste isbreer. Siden 2000 har WWF arbeidet her med sikte på å bevare de unike våtmarkene rundt fjellene. Nå er deler av dette store området på over hektar, blitt fredet under den såkalte Ramsar-konvensjonen. Dette er den høyeste vernestatus et våtmarksområde kan få. Det betyr at fjellene og våtmarkene, som trues av alt fra klimaendringer, geriljagrupper til ulovlig jakt, tyvhogst og oppdyrking, nå får en ny sjanse. Rwenzorifjellene er levestedet til flere arter som kun finnes i dette området, slik som den røde antilopen, Rwenzori Duiker. Her finnes også andre utrydningstruede dyr, som elefant, sjimpanse og oter. Rwenzorifjellene er også den viktigste vannkilden til mange millioner mennesker og en viktig kilde til Afrikas største elv, Nilen. n 3

3 Tekst og foto: Elizabeth Kjønø e-post: En rolig fredagskveld i sommerferien sitter to ungdomsskolelærere fra Stavanger og ser nyhetene. Hovedsaken treffer dem rett i hjertet: I Langesund har det Panama-registrerte skipet «Full City» gått på grunn og lekker olje. Langesund-ulykken Da Jomfruland mistet uskylden Frivillige og forsvaret bidrar til å rydde strendene på Stråholmen. J an Erik Timm (34) gløtter bort på kona si. Hun vet med en gang hva han tenker: «Du vil vel reise nedover,» konstaterer hun. Noen gater bortenfor sitter hans kollega, Stein Johan Warland (33) og ser de samme nyhetene. Han klør katten bak øret og strekker seg etter tekoppen. Halvveis opp til munnen stopper bevegelsen. «Jeg må nedover», tenker han i det nyheten går opp for ham. Kjører 50 mil Som tenkt, så gjort. Noen dager senere kjører de to vennene de 500 kilometerne til Langesund. De gruer seg til synet som vil møte dem. Oljetilsølte strender, oljeskadd fugl og en frenetisk opprydningsoperasjon. Timm og Warland er to av WWFs frivillige oljevernere og har tatt Ren- Kyst!-kurset nettopp for å gjøre den ufattelig skitne, men helt nødvendige jobben det er å få opp oljen. Vi har jo kurset. Når det skulle skje noe, ville vi bidra, sier Jan Erik, mens Stein Johan nikker bekreftende. Vi vil jo også være gode forbilder for ungdommene vi er lærere for. Ja, ikke bare snakke, men også gjøre noe, forsetter Stein Johan. Uka etter at «Full City» grunnstøtte, er de to lærerne på plass i Langesund, de skal jobbe på Jomfruland, ei vakker øy med rullesteinsstrender så langt øyet kan se. Tykk og seig bunkersolje Her er et rundt 200 meter langt belte av stranden tilgriset med seig bunkersolje. Dette er slett ikke likt den (romantiske) diesellukta som har forfulgt fisketurene mine fra jeg var bitte lita, da vi tøffet ut i sjarken og dorget etter fisk. Hvis du noen gang har åpnet grønnsaksskuffen i kjøleskapet etter en lang ferie, vet du hva jeg mener: Det lukter råttent, så man nesten brekker seg. Bunkersen kleber seg til hver stein. Den er superseig og må skrapes av. Bøtte på bøtte fylles med kvalmende masse. Oljen ligger i store dammer under og mellom de mange lagene med steiner som havet har slipt rundere og rundere. Her må hender til. Mange hender. Det er bare de smaleste murskjeene som kommer til for å grave ut kilo etter kilo av den oljetilgrisede massen. Regelen om at man ikke skal flytte på steiner i fjæra, gjelder ikke lenger. Nesten hver eneste stein må flyttes på for at man skal få opp oljen som ligger i dammer mellom steinene. Det er mange som ikke forstår at oljen ikke fordamper av seg selv. Men selv jeg ble overrasket over hvor tjukk denne oljen er. Det er ei skikkelig smørje, sier Jan Erik. Noen få levende krabber ble funnet under rullesteinene på Jomfruland. De ble reddet ut i rent hav. For rett utenfor det sorte oljebeltet ligger havet fremdeles krystallklart, og når sola steiker, frister det med et avkjølende bad. Men fjæra er død. Det er slett ikke liv under hver stein. Ikke ei tangloppe har overlevd. Ikke en kreps. Levende krabber dekket av olje knuses for at de ikke skal lide en langsom og smertefull død. For de som elsker det yrende livet i fjæra, er sorgen ved å se dette ubeskrivelig. Titt og ofte kommer man også over oljeskadd fugl eller annet vilt. Men selv om fjæra er et trist syn, treffer man mange interessante mennesker. Det er fint å møte andre mennesker med samme interesser. Da går jo praten, sier Stein Johan. I tillegg ser man jo resultatene. Bøtta blir jo raskt full, og sakte men sikkert blir det rent igjen, legger Jan Erik til. Langsom prosess De jobber seg nedover og nedover i rullesteinfjæra. Stein for stein må løftes opp, og det må legges på bark slik at fugler ikke setter seg rett i oljen. Noen steiner er så store at spett må i bruk, og sakte men sikkert spas den stinkende massen opp i bøtter. Hundrevis av bøtter går hver eneste dag opp fra fjæra, tømmes over i søppelsekker, sikrer søppelsekkene med to nye sekker, som så legges opp i en stor bag som et helikopter frakter vekk. Det er en langsom, arbeidskrevende prosess, der man sitter på harde steiner. Man verker de utroligste steder etter en slik dag ute i solsteiken. Få verktøy fungerer tilfredsstil- Stein Johan Warland og Jan Erik Timm kjørte 100 mil for å delta i opprydningen etter «Full City»- forliset. Begge er frivillige gjennom WWFs Ren Kyst! 4 5

4 Tekst: Tor Traasdahl e-post: Tungolje i det politiske maskineriet lende. Det er, bokstavelig talt, antall hender som teller her. Det er da man forstår hvor viktig det er med mennesker som melder seg til tjeneste når ulykken er ute. Som slipper alt de har i hendene for å få strender og kystlinje tilbake til sitt vakre jeg. Vi er jo medlemmer i WWF og bor i en oljeby. Hvis ulykken skulle være ute på Jærkysten, håper jeg folk kommer for å hjelpe oss også. WWF gjør en viktig innsats gjennom Ren- Kyst! Jeg kunne ikke tenkt meg å være medlem av en annen organisasjon, sier Jan Erik. Men vi skulle jo gjerne vært enda flere da, legger Stein Johan til. Også det å kle av og på seg er en tidkrevende prosess. Med vanlige klær innerst, så beskyttelsesdrakt og støvler som teipes til drakta og hansker teipet fast ved albuen for å forhindre oljen fra å nå huden, er det for mye arbeid å kle av seg. Tissepausene er derfor få. Det tar lang tid å skifte klær for å gå over til ren sone. Oljen skal ikke spres lenger. Der man trår på en ren stein, sitter oljen dønn fast etterpå. Det skilles hardt mellom ren og skitten sone. Med god grunn. Jeg har tre barn hjemme, så jeg er opptatt av å ta vare på naturen, forteller Jan Erik. Vi gjør en innsats der vi kan. Det er vel verd å være med på dette til tross Humør, god rygg og muskelkraft gjør susen: Her Anne-Beth Skrede. Foto: Elizabeth Kjønø. for at vi må sove på flatseng i en gymsal, sammen med mange andre. Men vi skulle vel helst ha sluppet gymsalen, sier Stein Johan. «Svenskepumpa» Blant de hvite dressene i fjæra, styrer to gule menn en slange. Slangen leder opp til en rød, trillebårlignende sak ti meter lenger opp. Kjælenavnet denne innretningen har fått, forteller om dens opphav; «Svenskepumpa». Pumpa er like stor som en vanlig trillebår og kan derfor komme til i ulendt terreng der man verken kommer til med bil eller båt. Det er første gang den brukes til oljeopprydning i Norge, og den gjør en del av arbeidet som ellers måtte vært gjort for hånd. På bare et par dager, har pumpa sugd opp 1300 liter olje og oljeemulsjon (blanding av vann og olje). Trond Holten i Nordnorsk beredskapssenter ledet arbeidet med pumpa på Jomfruland, og synes den er helt genial. Slangen lager et vakuum slik at den suger i seg grus, olje og oljeavfall som er opptil 3,5 centimeter i diameter, sier han. Ingen aksjoner er like, og det er viktig stadig å prøve nye metoder, slik at ingenting er uprøvd. Det er under aksjonene man virkelig lærer. Men pumpa kan bare brukes der oljen ligger i litt større mengder. Fremdeles, og mest trolig for all framtid vil det være antall hender som virkelig teller når fjæra igjen skal skinne uten olje. n Trond Holten i Nordnorsk beredskapssenter lot seg imponere over både frivillige og «svenskepumpa». Oljeutslippet fra Full City har røsket opp i oljeverndebatten. Som så mange ganger før måtte det en alvorlig ulykke til for å bevege politikken. Kan bunkersen fra Full City komme til å smøre de politiske hjulene på feltet oljevern? M arinbiolog Nina Jensen har ledet oppbyggingen av WWFs frivillige oljevern, Ren kyst!, WWF-innsatsen på Fedje og nå ved Langesund. Hun følger meget nøye med i den politiske utviklingen innen oljevern. Når skip er i vanskeligheter, er det svært ofte den tiden det tar å få slepekraft fram til havaristen som er avgjørende for om det skal gå bra eller ende med grunnstøting og havari. WWF har i mange år arbeidet for å få en statlig slepebåt fast stasjonert på Sørlandet slik at responstiden kan kortes ned. Nina Jensen tror at dette snart går i orden. Tre statsråder har nå på kort tid lovet statlig slepebåt til Sørlandet og anbud er lagt ut, så nå tar jeg det for gitt at dette går i orden raskt. Det er helt avgjørende at havarister skal kunne få assistanse fra en statlig slepebåt, altså gratis. Mange kapteiner venter i det lengste med å be om hjelp fra private slepebåter fordi det er svært kostbart, og det fører i mange tilfeller til at skip går på grunn. Jensen og hennes team har også arbeidet lenge for å få til en utfasing av tung bunkersolje som drivstoff på skip blant annet gjennom IMO. I juli vedtok IMO endelig at det skal bli forbudt å bruke tungolje på skip som går i Antarktis. Men det er selvsagt ønskelig med forbud også på skip som går langs norskekysten. Hva sier Regjeringen til dette? Regjeringen har lovet at maksgrensen for tillatt svovelutslipp fra skip skal senkes fra Siden tungolje inneholder en del svovel, skal dette bli et virkemiddel for å bli kvitt tungoljebruken. Men det er ikke sikkert dette vil virke fordi den nye maksgrensen vil kunne møtes med renseutstyr om bord, og dermed kan tungoljen fortsatt beholdes som drivstoff etter WWF vil derfor heller ha et fullstendig forbud mot bruk av tungolje først langs norskekysten, men på sikt må dette drives fram gjennom IMO den internasjonale sjøfartsorganisasjonen. Vi forventer at Norge vil være pådriver for dette i IMO. Motstandere av oljevirksomhet utenfor Lofoten-Vesterålen har brukt denne ulykken som eksempel på hvor galt det kan gå når det kommer olje i fjæresteinene. Men mange tilhengere av boring i nord kjøper ikke det ar- gumentet: tungolje er ikke råolje. Full City var et frakteskip, ikke tanker, og i Nordsjøen har det gått bra. Hva mener WWF? Poenget er at oljevernutstyr ikke fungerer i dårlig vær og når bølgehøyden er over 2,5 meter noe som snarere er regelen enn unntaket langs kysten i nord. Da spiller det ingen rolle om oljen kommer fra et havarert skip, fra en utblåsing eller et utslipp fra en plattform. Da hjelper det heller ikke å ha hauger av utstyr. Det som derimot hjelper, er å unngå oljevirksomhet nær land og i sårbare områder, understreker Jensen. Oljevirksomhet vil også øke trafikken av skip både tankere og andre skip, fortsetter hun. - Det er riktig at skipstrafikk representerer den største risikoen for oljesøl på land, og at tungolje er verre enn råolje. Men råolje er like giftig, bare noe lettere å rense opp enn tungolje. Det er nå 30 år siden Exxon Valdez-ulykken i Alaska. Her lakk det ut råolje, som tok knekken på hundretusner av sjøfugl strøk med og flere tusen kilometer kystlinje ble tilgriset. Fortsatt ligger det igjen giftig olje, og mange dyrearter i området har aldri kommet opp på de bestandsnivåene som var før ulykken. Har dere lært noe av dette havariet som kan brukes til å forbedre oljevernet lokalt og regionalt? Når Ren Kyst!-sjef Nina Jensen står til knes i olje og mediene er på pletten, er det ikke så lett for en stakkars mijøvernminister å si nei til krav om bedre oljevern. I forbindelse med ulykken lovet miljøvernministeren Erik Solheim statlig slepebåt til Sørlandet, til å redde sjøfugl og at utfasingen av tungolje skal forseres. foto: Elizabeth Kjønø Vi trenger flere frivillige! WWFs frivillige oljevern, Ren kyst!, har mobilisert, men vi trenger flere strandarbeidere. All nødvendig opplæring, utstyr etc vil bli gitt, og alle kostnader dekket. Dersom du har lyst og anledning til å bli med i Ren Kyst!- gjengen, send en e-post til: Nina Jensen, Ren kyst!-sjef Jeg synes det har fungert ganske bra her, men alle kommuner og såkalte Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) bør nok ha hyppigere øvelser slik at man kommer raskere i gang med å begrense skadene og rydde opp. n 6 7

5 Tekst: Tor Traasdahl e-post: Hva avgjør om et oljeutslipp skal bli katastrofe? Alle ulykker er forskjellige, og mange faktorer spiller inn sted, årstid, vær- og strømforhold, utslippsmengde, oljetype, naturens/samfunnets sårbarhet. S ted og tid: Selv et lite utslipp kan få svært store konsekvenser hvis det inntreffer på et sted/en tid da naturen er særlig sårbar: Oljeutslipp i Varangerfjorden vinteren/våren 1979 var så lite at det ikke ble observert olje på sjøen, likevel førte det til at mellom og lomvi strøk med. Lomvibestanden på Faslands- Norge er utrydningstruet: Bestanden var i 1960 anslått til par, i dag er den nede på rundt Vesentlig større utslipp langt til havs kan ha langt mindre konsekvenser: I desember i 2007 rant rundt 4000 tonn råolje ut i sjøen under bøyelasting på Statfjord A-feltet i Nordsjøen. Dette er det nest største utslippet på norsk sokkel. Oljen dekket dagen etterpå 23 kvadratkilometer, etter to dager var oljesølet ikke synlig fra fly. Når olje spres som en tynn film over store områder, går fordampingen og nedbrytingen raskt. Havforskningsinstituttet konkluderte med at siden det ikke var fiskeegg eller larver i området, var det liten fare for skade på fisk. Det ble heller ikke observert fugledød. Gunstig vær, stor avstand til land og en årstid med lav biologisk aktivitet gjorde at konsekvensene her ble små sett i forhold til størrelsen på utslippet. Mao er det bokstavelig talt et hav av forskjell på konsekvensene ved utslipp langt til havs og nær land. Olje tatt opp på sjøen forårsaker langt mindre skade enn olje som når land og forurenser kysten. «Prestige»: Store utslipp er naturligvis potensielt mer skadelige enn små. Men det er mer avgjørende hvor oljen havner. Prestigeulykken utenfor Galicia-provinsen i Nordvest-Spania i november 2002 illustrerer hva som skjer når mange negative faktorer trekker i samme retning: Her var det tungolje, stort omfang, ugunstige vind- og strømforhold og sårbare fiskefelter og oppdrettsanlegg for fisk og skalldyr. Rundt tonn tung bunkersolje lakk ut fra tankeren, som til slutt brakk i to, og store oljemengder drev til lands. Over 1000 strender i Spania og Frankrike ble tilgriset. Økonomer ved Barrie de la Maza-instituttet i Galicia har beregnet kostnadene til Denne lomvien fant sin død i Prestige-ulykken i Spania. Dette er en art som vil kunne forsvinne fra norsk fauna ved en eventuell oljeulykke i Nord-Norge. Foto: Jorge Sierra/WWF-Canon. opprydding bare i Galicia-provinsen til 2,8 milliarder euro. Fiske og oppdrett ble ødelagt for lang tid, og de samlede kostnadene er anslått til rundt fem milliarder euro. Havforskere har konkludert med at giftvirkningene på fiskelarver og skalldyr ville vedvare i minst ti år. «Exxon Valdez»: 24. mars 1989 strandet tankeren T/V Exxon Valdez på Bligh Reef i Prins Williams Sundet i Alaska. I løpet av seks timer etter grunnstøtingen lakk det ut tonn North Slope råolje. Oljen holdt seg i oljeflaket lenge. Kuliing/storm og strøm førte til at 41 prosent av oljen nådde land. De biologiske effektene av dette sølet er godt studert. På høyden av oljevernaksjonen var mennesker, fartøy og 85 fly/helikoptere i aksjon for å samle opp olje og rense strender. Noen umiddelbare konsekvenser: Tusenvis av sjøpattedyr, minst sjøfugler og 250 havørner strøk med og milliarder av fiskeyngel ble drept. Tapte inntekter fra høsting av naturen i området er alene beregnet til 150 milliarder kroner i følge en WWF-rapport i Oljeforurensningen fortsetter å skade lokalt dyreliv, kommersielle fiskeinteresser, lokale kystkulturer og turistnæring, og restoljen kan bli liggende i flere tiår. Bare noen få dyrebestander er kommet opp på samme nivå som før ulykken. Skrekkscenariet.. Det lekker ut tonn råolje ved lasting fra plattform utenfor Vesterålen. Bølgehøyde på tre meter gjør det umulig å bruke lenser eller å starte opprydding i fjæra. I løpet av ti døgn er kystlinja fra Lofoten til Nordkapp, 600 kilometer, asfaltert av råolje, hundretusener av sjøfugl, milliarder av fiskeyngel og -larver stryker med, og en rekke oppdrettsanlegg går konkurs. Fiskeri- og kystministeren får nervesammenbrudd, og turistnæringen i Nord-Norge okkuperer statsministerens kontor. WWF frykter at dette blir spikeren i kista for lomvien i Fastlands-Norge Umiddelbare skader beregnes til 50 milliarder kroner. Følgekostnadene (sosio-økonomiske konsekvenser) lar seg ikke beregne: Norges renommé som miljønasjon og produsent av rene produkter fra havet er ødelagt. Regjeringen trekker konsekvensene av dette ved å rendyrke Norge som fremst i verden på å utnytte de siste fossile energiressursene i sårbare og vanskelig tilgjengelige strøk n Den vakre ærfuglen er en av de artene som har blitt hardest rammet av oljesølet på Telemarks-kysten. Foto: Tom Schandy. Fakta n Det Panamaregistrerte frakteskipet «Full City» havarerte like over midnatt 31. juli. Hele mannskapet på 23 ble reddet. Ulykken skjedde midt i fuglereservatet Lille Såstein sør for Langesund i Telemark i en meget sårbar tid for sjøfuglene. n Skipet hadde 1120 kubikkmeter bunkersolje ombord, det aller meste tungolje. Skipet er på dødvekttonn, har en lengde på 167 meter og ble bygd i «Full City» ble 17. august slept inn til Bamble. n I følge Kystverket var det per tatt opp 728 kubikkmeter olje fra havaristen, fra fjæra og fra sjøen. WWFfrivillige har tatt opp rundt 25 tonn olje/oljebefengt masse - for hånd - fra fjæra. Det har vært registrert landpåslag fra Grimstad i vest til vest av Larviksfjorden i øst. n I følge Direktoratet for naturforvaltning var det i midten av august registrert oljeskader på 30 forskjellige fuglearter, en stor andel ærfugl, måker og storskarv. Også fire rødlistede arter var tilgriset: teist, hettemåke, sjøorre og makrellterne. 36 verneområder var tilgriset. Det er svært viktig å få fjernet oljen raskt fordi flere av områdene er rasteplasser for vadefugl som bruker disse områdene under høsttrekket. n Oljevernaksjonen etter «Server» er den største til dags dato i Norge: 8000 sjøfugl strøk med. Kostnadene var 225 millioner kroner. Kystverket har anslått at oppryddingsarbeidet etter «Full City»-forliset kan komme på det dobbelte. n I følge Kystverket inneholder bunkersoljen fra «Full City» ikke avfallsstoffer fra industri, så som miljøgiften PCB. Du kan følge utviklingen her: Direktoratet for naturforvaltning har online status: se Kystverkets sider om ulykken, bilder, status for bergingen av «Full City» m.m.: Se Om WWFs innsats: Se Oljeulykker langs norskekysten : Se Norwegian Oiled Wildlife Network/Nettverk for oljeskadd vilt: 8 9

6 Tekst: Ingeborg Wessel Finstad e-post: Den nye vassdragskampen V erden står overfor to store miljøproblemer, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Norge skal gjennom EUs fornybardirektiv øke fornybar energi med om lag 14 prosent innen Samtidig har vi gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt å stoppe tapet av biologisk mangfold innen Men tiltakene som kan være positive for klimaet og som gir mer fornybar energi, kan ha andre negative effekter på økosystemer og biologisk mangfold. En miljøvennlig klimapolitikk må løse begge problemene, uten å forsterke ett av dem. Vern eller utbygging Dette er den store utfordringen med norske vassdrag. To tredeler av Norges vassdrag er allerede bygd ut, og sju av de ti største fossene er lagt i rør. En rekke vassdrag er også skadet eller ødelagt av andre inngrep, som flomsikring, grusuttak, kraftlinjer og veier. Urørte vassdrag er blitt sjeldne. Samtidig er presset for utbygging av de gjenværende vassdragene fortsatt stort, spesielt i form av småkraftverk. I tillegg er Norge ettertraktet i Europa både som leverandør av fornybar kraft og som svingprodusent, dvs. at vi leverer vannkraft til Europa når vindmøllene på kontinentet står stille. Totalt sett utgjør dette store utfordringer for bevaringen av biomangfoldet å bevare det biologiske mangfoldet og spesielle naturtyper knyttet til rennende vann (f.eks. fossesprøytsoner og bekkekløf- Norsk vassdragsnatur er av ypperste klasse. Her Kjosfossen i Flåm i Sogn og Fjordane i utemmet sprang nedover fjellet. Foto: Tom Schandy. Før skulle norsk vannkraft møte Norges kraftkrise. Nå er kraftkrisen over, men presset på de norske elvene er større enn noensinne. for nå er det den globale klimatrusselen som skal avverges. ter), og i forhold til opplevelsesverdier, friluftsliv og turisme. I sin nyttårstale i 2001 lovte statsminister Jens Stoltenberg at tida for de store vannkraftutbyggingene var over. Alle stortingspartiene, unntatt FrP, har siden uttalt at «potensialet i framtidige utbygginger kombinert med den økte verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over» og at «hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt.» Klare og tydelige signaler. Men norsk vassdragspolitikk er i endring, og Stortingets egne ord blekner når nye rammeverk og retningslinjer nå kommer inn. Utrygge politiske rammer For det første er behandling av energiutbygginger tatt ut av den nye plan- og bygningsloven. Det vil si at fylkesmannens og miljøverndepartementets kvalitetssikring og påvirkningsmulighet er betraktelig redusert. Nå er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) alene som har myndighet til å avgjøre slike utbyggingssaker. Miljømyndighetene er satt på sidelinja. At energisektoren er unntatt planlovgivningen begrunnes med at konsesjonsbehandlingen i NVE gir god nok miljøsikkerhet til prosjekter. Flere eksempler, bla. Saudavassdraget, har imidlertid vist at vurderingene som legges til grunn i for liten grad er basert på miljøfaglige kriterier. I tillegg viser det seg enkelte ganger at økonomi og samfunnsaksept veier tyngre enn miljøfaglige utredninger. NVE sitter med politiske målsetninger om en viss mengde fornybar energi innen en gitt tid. Da kan ikke selv hyllemeter med konsekvensutredninger som peker i negativ retning for naturen, nødvendigvis påvirke den endelige beslutningen - selv om en annen målsetning er å stoppe tapet av biologisk mangfold. For det andre skal nå 340 konsesjonsvilkår for vannkraftverk opp til revisjon fram mot Gamle vannkraftverk opererer nemlig etter gamle vilkår som ble fastsatt da kunnskapen om konsekvensene for miljøet var betydelig mindre. Det er f.eks. få av de større kraftutbyggingene fra 50-, 60- og 70-tallet som har krav om minstevassføring, terskelbygging eller utsetting av fisk. I desember 2008 fattet regjeringen det første vedtaket om vilkårsrevisjon i Vinstra-vassdraget. Her ble miljøhensyn i stor grad tilsidesatt til fordel for produksjonsinteresser. Dersom Vinstra-revisjonen legges til grunn for andre revisjonssaker slik OED nå legger opp til, betyr det svært lite miljøforbedrende tiltak i norske vassdrag. For det tredje skal nå Samla plan for vassdrag legges om. Denne planen styrer hvilke vassdrag som kan åpnes for utbygging og hvilke som ikke er aktuelle pga. høy konfliktgrad. Det er svært viktig at det ligger strenge miljøkriterier til grunn for omlegging av planen. OED/NVE har imidlertid tanker om å åpne noen vernede vassdrag for utbygginger, og miljøverndepartementet har hittil gjort lite for å legge føringer for prosessen. For det fjerde la regjeringen i år fram den avsluttende suppleringen for verneplan for vassdrag. Miljøvernere jublet her over vedtaket om vern av Vefsna, men samtidig signaliserte OED at nok er nok. Avslutningen av verneplanen skulle nå sette kroken på døra for norsk vassdragsvern, til tross for at noen av de siste urørte vassdragene med store verneverdier renner uten beskyttelse. Det ser altså ut til at fokus på miljøhensyn ved eksisterende og planlagte vassdragsinngrep og verdien av de gjenværende urørte vassdragene har blitt nedprioritert i klimadebatten. Dette gjenspeiles også i partienes programmer som viser en generell tendens til å gå inn for mer utbygging av vannkraft, uten at målsetningen presiseres med krav om miljøhensyn. Tenk to tanker Norge har nettopp fått en ny lov for norsk natur, naturmangfoldloven. Den skal gi sterkere beskyttelse til truede arter og naturtyper og legger viktige miljøprinsipper til grunn for alle sektorer. I tillegg stiller innføringen av vanndirektivet i Norge høyere krav til å ivareta EUs vanndirektiv og forbedre den økologiske tilstanden i vannmiljøene. Begge disse lovverkene bygger på kunnskapsbasert forvaltning, økosystemtilnærming, bærekraftighet, og ikke minst sektoransvar. Det betyr at også energisektoren må ta sin del av miljøansvaret. Politiske beslutninger om å bygge ut mer fornybar energi kan ikke blokkere moderne, nytt lovverk. Å stanse klimaendringene handler jo nettopp om å bevare natur og unngå tap av artsmangfold og menneskers livsgrunnlag. Norge har ikke bare et ansvar for å skaffe verden mer ren energi. Vi har også et internasjonalt ansvar for å sikre restene av vår fantastiske vassdragsnatur. Nå må politikere og forvaltning greie å ha to tanker i hodet samtidig! n Hva nå? WWF mener norsk vannkraft kan bidra som klimaløsning og at en moderat økning i produksjonen er mulig uten å ødelegge vassdragsnaturen. Da må følgende krav oppfylles: n Økt vannkraft må ikke komme i tillegg til, men helst erstatte fossil energi n Parallell satsing på energisparetiltak n Overordna mål: fornybar energi må ikke bli en ny trussel mot biologisk mangfold. Videre har WWF disse kravene til norsk vassdragspolitikk: n Ingen nye store vannkraftutbygginger. n Satsing på opprustningsprosjekter, med gode støtteordninger. n Utvidelsesprosjekter bør begrenses og bare tillates dersom den miljømessige tilstanden ikke forverres. n Helhetlig planlegging av småkraftverk etter bindende fylkesvise planer slik at de gode, lite miljøbelastende prosjektene prioriteres. n Svært streng praksis med utbygging av små vannkraftverk i vernede vassdrag n Det må ikke gis konsesjon til kraftverk som berører inngrepsfrie naturområder, randsonen til verneområder eller særegne fosser/stryk. n Verneplanen for vassdrag må utvides med 30 urørte vassdrag

7 E/S OrcELLE represents WWL S AmbiTiOn FOr A ZErO EmiSSiOnS vessel Starcom er stolt WWF-partner! Som partner på Earth Hour er vi stolte av å kalle oss WWF-partner. Starcom Norge har siden oppstarten i 2003 vært det raskest voksende mediebyrået i Norge. Vårt fokus har vært på medienøytral strategisk rådgiving. I tillegg tilbyr vi også solid kompetanse innen innkjøp og plassering av medieplass, samt måling og dokumentasjon av effekter. Målet er å engasjere forbrukeren og gjennom dette bidra til å skape vekst for våre kunder. Zero ambition From low emissions to no emissions Med WWF MasterCard støtter du WWFs naturvernarbeid hver gang du bruker kortet - uten at det koster deg noe ekstra! 5430 Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. To find out more, visit our website at: Støtt WWF og bestill ditt WWF MasterCard på

8 Tekst & foto: Tom Schandy e-post: Canaima nasjonalpark i Venezuela Vandring i «The Lost World» Canaima nasjonalpark i Venezuela likner ikke på noe annet på denne jord. Fjellene står opp av savannelandskapet som store legoklosser med stupbratte fjellsider og flate topper. Det var dette landskapet forfatteren Sir Arthur Conan Doyle hadde i tankene da han i 1912 lanserte sin verdenskjente roman «The Lost World». 14 På toppen av Roraima med utsikt over en unik fjellverden i solnedgang. idlig morgen i T landsbyen Paraitepui. Hanen galer. Stiv og støl etter ei natt på et steinhardt gulv inne i pemon-indianernes skole, ramler jeg ut i soloppgangen. Foran mine morgentrøtte øyne ligger den store savannen, «La Gran Sabana», som ender i en rekke majestetiske fjelltopper i horisonten. Fjellsidene er stupbratte, men fjellene er flate på toppen. Dette er hva pemon-indianerne kaller «tepuier». Morgentåka driver rundt de mystiske fjellfestningene, og morgensola får fjellsidene til å skinne som gull. Dette er eventyrets «Soria Moria-slott». Guiden, 42-årige Ricardo Brassington, har våknet og bivåner synet sammen med meg. Heldigvis, det blir bra vær, sier han. De siste ukene har det regnet mye, men nå kommer forhåpentligvis godværet. Så peker han på toppene. Den er utilgjengelig, den er utilgjengelig, men toppen til høyre er Roraima. Dit opp skal vi, sier han og smiler meter over havet. Roraima er kongen blant fjelltoppene i den kvadratkilometer store Canaima nasjonalpark sørøst i Venezuela. Parken er en av verdens største og står på UNESCOs liste over klodens viktigste naturarvområder. Roraima betyr «alle elvers mor», for herfra renner det elver i alle retninger. På toppen møtes Venezuela, Brasil og Guyana i en søramerikansk treriksrøys uten noen som helst grense- og passkontroll. Men det er ikke derfor vi har valgt ut denne toppen som mål for vår ekspedisjon. Snarere fordi denne toppen faktisk er en av de få toppene i Canaima nasjonal- 15

9 16 Utpå dagen truer tåka med å skjule fjellmassivet. park som er mulig å bestige uten klatreutstyr, men også fordi et besøk her oppe er som å besøke en annen planet. Ricardo er den rette personen til å guide oss han har vært der oppe 53 ganger! Mot veggen En time senere mine turkamerater Svein, Ketil og jeg står klare på startstreken for seks dager i felt med telt, sovepose, fjellstøvler og godt mot! I god gammeldags ekspedisjonsånd har vi valgt å benytte oss av landsbyens team av bærere. Det er godt å slippe og bære alt selv. Dessuten bidrar vi sterkt til landsbyens økonomi, for bærer-virksomhet er stedets viktigste inntektskilde. Den lille landsbyen har 300 innbyggere, og 90 prosent av dem er bærere. Her bærer alle tunge bører: Mor, far - og barna når de er store nok. Få indianere prater engelsk, så derfor må det ofte andre venezuelere til for å guide og fortelle. Enn så lenge. Dag én er lang, men lett. Nesten som å gå mellom Hein og Rauhelleren på Hardangervidda. Lett, bølgende terreng. Nede i søkkene er det skog med et yrende fugleliv. Vi hører de kraftige ropene til «bellbird», klokkefuglen, mens papegøyeflokker farer forbi. Flere andre grupper har også tenkt seg til topps. Indianere passerer oss i raskt tempo med tunge bører. Noen har valgt sykkel som fremkomstmiddel, for denne første strekningen er faktisk mulig å gjennomføre på en tohjuling. Det vil si, nesten. På slutten skal nemlig to elver krysses med stø fot. Mens vi balanserer ustøtt fra stein til stein og er livredde for å tråkke feil, spretter indianerne over som gaseller. Ved campen er det et lite skur, hvor indianere tilbyr cola til slitne turgåere. Det gjelder å benytte sjansen, for dette er siste mulighet for påfyll fra Coca Cola Company. Heretter er det bare vann fra Roraima som gjelder. Vannet er antakelig like rent som norsk fjellvann, men for sikkerhets skyld putter vi oppi et par rensetabletter i vannflaskene. Etter ei natt i telt er det klart for etappe to. Vi går mot den stupbratte fjellveggen på Roraima. Fjellet ser så nært ut, men turen opp den slake skråningen til neste camp er lang nok. Strekningen tapper meg for krefter, og jeg er dønn sliten da jeg endelig kan slenge meg ned i teltet. Nå er vi helt innunder fjellveggen. Det er tett skog rundt campen, men fjellveggen er vegetasjonsløs. Skyer kjemper hele tiden om å tåkelegge veggen for våre øyne. Regnbygene går der oppe, men etter mørkets frembrudd kommer veggen til sin rett under en tindrende stjernehimmel. En tåkesky henger fortsatt igjen, mens stjernene glitrer over bratthenget. Romanen «The Lost World» handler om en tapt verden, en forsvunnet verden der dinosaurer og andre forhistoriske skapninger har overlevd tiden. I 1884 besteg Everard im Thurm toppen Roraima som førstemann, og han beskrev bragden i et foredrag i London. Sir Arthur Conan Doyle var tilstede og begynte å fantasere: Hvis det var et sted dinosaurer hadde overlevd, måtte det være der oppe på tepuiene, de flate fjelltoppene sørøst i Venezuela. Et sted så fjernt og isolert fra resten av verden at evolusjonen hadde stoppet opp. Dermed skrev han sin kjente roman som senere også har blitt filmatisert og vist på norsk TV. Navnet «The Lost World» har siden blitt hengende igjen ved Canaima nasjonalpark. Doyle er for øvrig mannen bak så vel mesterdetektiven Sherlock Holmes som kjempegorillaen King Kong. Til topps Dag tre er den tøffeste. Nå skal vi til topps, og det blir en bratt marsj. Stien går gjennom tett skog oppover mot veggen. Derfra går stien videre på en skråstilt, naturlig hylle i fjellveggen, helt til topps. Det er den samme traseen som Everand im Thurm benyttet i Ikke så rart, for det finnes ingen andre veier til toppen. Hylla er langt bredere enn Besseggen, kanskje 20 meter, og ikke på noe tidspunkt er det noe skummelt over traseen. Men det er bratt og slitsomt. Etter hvert forsvinner sola, og vi begir oss inn i tåka og regnet. Vi må under en liten foss som kaster sine vanndråper ned over oss, og vi må klatre mellom store steiner. Meter for meter. Til slutt når vi platået. En merkelig steinverden åpenbarer seg der oppe, men tåka ligger tett over den tapte verden. Guiden fører oss til «El Hotel», et av Roraimas mange hoteller. Det vil si, hotellene her oppe er små, flate platåer under klippefremspring som holder folk og telt tørre mot det daglige regnværet. Vi setter opp våre telt, og Ricardo lager mat. Matlysten er ikke veldig stor. Tre dager gammelt kjøtt frister ikke, og brødet er som gummi. Jeg får ikke ned noe mat. Like før solnedgang klarner det opp. Vi kan se omgivelsene, og det er annerledes enn alt annet jeg har sett. Steinformasjoner, søyler, pilarer, for ikke å snakke om utsikten. På tuppen av det 1000 meter høye stupet ser jeg de siste solstrålene gløde over Canaimas fjelltopper. Under oss ligger tåka, og noen kilometer unna ligger neste fjellfestning, tepuien Kukenan. Science-fiction-verden Etter frokosten neste morgen skal vi på tur i denne annerledes-verdenen. Vi titter forgjeves etter dinosaurer og andre forhistoriske dyr, men vi finner en stor, hårete tarantell-edderkopp og kjøttetende planter. De siste er heldigvis ikke store, menneskeetende planter, men små soldogg i samme slekt som soldoggen hjemme i Norge. Disse plantene har et slags klister En stor, hårete tarantell på toppen av Roraima. På den seks dager lange fotturen må vi krysse flere elver. på bladene hvor insekter fester seg. På avstand ser Roraima flat ut på toppen, men i felt fortoner det seg helt annerledes. Det er svært ulendt her oppe. Vi klatrer opp og ned mellom store steiner. Landskapet er mange steder som en stor labyrint, og det er helt nødvendig å ha med seg guide. Platået er dessuten kjempestort. Det er flere timers gange til treriksgrensen til Brasil og Guyana, så dit går vi ikke. I stedet går vi gjennom «Valle de Los Cristales» krystalldalen - og vi tar oss en dukkert i «La Piscina» som er en liten pool med krystallklart vann og grønn bunn. Hovedmålet denne morgenen er «La Venta» vinduet. Herfra har vi kjempeutsikt til nabo-tepuien Kukenan. Utpå formiddagen kommer tåka drivende og legger seg under føttene og svøper inn nabotoppen i myk bomull. En foss kaster seg ut den loddrette fjellveggen og forsvinner i tåka. Vi sitter i «vinduskanten» og ser ut over den forsvunne verden. Landskapet er som hentet fra en science-fiction film eller kanskje «Ringenes Herre». Geologene kan fortelle at dette merkelige landskapet er et resultat av erosjon. Mesteparten av landskapet er blitt erodert ned til savannenivået, men de harde bergartene har blitt stående igjen som høye, isolerte fjelltopper hvor artene har fulgt sin egen kurs gjennom tiden. Av 2000 ulike plantearter som er påvist i Venezuelas tepui-verden, er rundt 50 prosent såkalte endemiske. Det vil si at de bare finnes her i hele verden. Det er rundt 100 slike platåfjell spredt over et stort område i det sørlige Venezuela og Guyana. Fjelltoppene var hellige for pemon-indianerne, for her oppe bodde mawani, som stjal de levendes ånder. Troen på dette er ikke like sterk i dag, så etter at de første turistene dukket opp for rundt 30 år siden, går pemonene daglig til topps En verden av merkelige steinformasjoner. på Roraima. Nå kommer det rundt 5000 turister årlig, så det er fortsatt et stykke igjen til at det er Besseggtrafikk opp fjellet. Heldigvis Guiden tar oss med til en dyp canyon. På en hylle nede i mørket holder en flokk fettfugler til. Dette er rustbrune fugler, rundt 50 cm lange, og de er fjernt beslektet med nattravner, som også finnes i Norge. De hviler i huler om dagen og er ute på næringssøk om natta. Føden er oljerike frukter, men oppe på Roraima er det ingen frukter. De flyr derfor ned på savannen under fjelltoppene om natta, men kommer så opp igjen på morgenkvisten for å fore ungene og hvile. Ungene vokser så raskt at de 17

10 Fjellene i Canaima nasjonalpark stiger opp over tåka som firkantede klosser. til slutt kan veie mer enn foreldrene, derav navnet fettfugl. I hulene sine utstøter fettfuglene underlige, knurrende lyder, og i gamle dager trodde folk at djevler og fortapte sjeler holdt til i fettfuglgrottene. Verdens høyeste foss De to neste dagene går det nedover igjen. Maten er gammel og frister ikke. En tallerken grøt om morgenen er det som holder meg i gang. Da vi er tilbake til bilen etter to lange dagsmarsjer og 1500 meters nedstigning, setter melkesyra seg i beina. Det gjør ikke så mye, for det eneste som gjenstår er flyturen forbi verdens høyeste foss: Angel Falls, 979 meter høy. Det blir en tur som jeg aldri glemmer. Flyet er bare et lite enmotors Cessna. Vi laster inn masse tung bagasje som veier mange ganger mer enn de anbefalte 12 kiloene pr. passasjer. Piloten gjør korsets tegn og setter seg inn. Han slår lett på alle instrumentene for å se om de virker. Bensinmåleren står på null, men det bekymrer ikke piloten. Så taxer vi ut og gjør oss klare til take off. Flyveren gjør et nytt korsets tegn, og så ruller vi bortover rullebanen. Jeg sitter i copilot-setet og følger nøye med. Vi får etter hvert bra hastighet på flyet, men vi vinner ikke noe særlig høyde. Farer bare fremover med en meter klaring til bakken, og jeg føler at flyet er for tungt lastet. Skogen kommer nærmere og nærmere, og jeg er sikker på at vi skal gå rett i buskene. Da plutselig vender piloten flyet skrått ut fra rullebanen, og straks får vi høyde og stiger. Jeg puster lettet ut etter en «nær-døden-opplevelse». I en time flyr vi over savannen. Vi passerer urørte regnskogsområder og den ene tepuien etter den andre. Så kommer vi til en dyp kløft i et stort fjell. Det er «Canon del Diablo» «Djevelens canyon» som gjør et kraftig øksehogg inn i tepuien «Auyantepui» som oversatt betyr noe sånt som «fjellet til ondskapens Gud». Der inne ser vi verdens høyeste foss, Angel Falls, kaste seg loddrett utfor stupet. Vi tar to runder i djevelens canyon, og jeg får fine bilder av den verdensberømte fossen. Fossen har sitt navn etter amerikaneren og piloten Jimmy Angel, som landet på toppen av fjellet med sitt fire-seters fly i 1937 på jakt etter gull. Flyet satte seg fast i ei myr og var ikke til å rikke, så Angel, hans kone og to kompanjonger måtte klatre ned det stupbratte fjellet. De brukte 11 døgn på å ta seg tilbake til sivilisasjonen. Vi krasjer heldigvis ikke på toppen av ondskapens fjell. Noen minutter senere lander vi trygt på flyplassen ved turiststedet Canaima. Jeg puster lettet ut. Vi har opplevd den tapte verden og kommet oss levende fra både dinosaurer og tunglastede fly med take-off problemer n På en skråstilt hylle er det mulig å komme opp på det tusen meter høye fjellet. 18

11 Tekst: Torild Jørgensen e-post: I følge den ferske WWF-rapporten «Silent Invasion» fraktes daglig rundt 7000 marine arter over verdens hav i skipenes ballasttanker. Bare siden 2004 har denne stille invasjonen medført skader på over 300 milliarder kroner på verdensbasis. 20 Ribbemanetene er vakre dyr. Vi har mange norske arter, men nå kommer i tillegg en invasjon av ribbemaneter fra andre steder i verden og skaper kluss i økosystemet. Foto: Erling Svensen. Den stille invasjonen Når fremmede arter som bakterier, alger og krepsdyr slippes ut på nye steder, kan de skape økologiske, økonomiske og sosiale katastrofer. Fremmede arter er bortimot umulige å fjerne fra økosystemet, og skadene kan således bli uopprettelige. Marine økosystemer er ofte sammenhengende og har få naturlige spredningshindre, og dermed kan en introduksjon ett sted lett spres videre og gi skadeeffekter i andre områder. Årlig dumpes mellom 30 og 50 millioner tonn ballastvann i norske havner. Farvannene utenfor store oljehavner, som Mongstad og Sture i Hordaland og Melkøya i Finnmark, er spesielt i utsatte soner for invasjon av organismer og arter som kan ødelegge økosystemer. Forskere i Bergen har tidligere funnet fisk, krabber og planktoniske former i 29 av 30 skip på Sture. Ny manet kommet for å bli Den amerikanske lobemaneten (en type ribbemanet) ble første gang observert i Skagerrak i 2006, og arten har spredd seg raskt langs norskekysten. I 2007 ble den observert i store tettheter i kystnære områder fra Hvaler til Kristiansand og nord til Hardangerfjorden. Høsten 2008 hadde arten spredd seg nordover til kysten av Møre - den nordligste observasjonen som til nå er gjort av arten på global basis. Det antas at arten først ble transportert til Nordsjøen og Østersjøen med ballastvann. Maneten er meget tilpasningsdyktig, og det antas at den har kommet for å bli. Den er oppført på IUCN (The International Union for Conservation of Nature) sin liste over de 100 verste invaderende artene i verden. I Norge er den oppført på Norsk svarteliste (Artsdatabanken 2007) over fremmede arter i kategorien «høy risiko». Maneten kan ha en negativ innvirkning på fiskepopulasjoner fordi den konkurrerer om føden med fiskeslag på et tidlig stadium. Framgang, men fortsatt svakheter Det er bred enighet mellom forskjellige lands myndigheter og den globale skipsfartsindustrien om at det er nødvendig å forhindre spredningen av arter via ballastvann. En konvensjon om kontroll og håndtering av ballastvann (Ballastvannkonvensjonen) ble derfor utarbeidet av FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) i For at konvensjonen skal bli det kraftige globale instrumentet vi trenger, må nasjoner som har registrert til sammen 35 prosent av verdens totale registrerte skipstonnasje, ratifisere avtalen. Ved tilstrekkelig ratifisering i 2009, vil konvensjonen tre i kraft i Per juni 2009 har nasjoner med en flåte tilsvarende 16,1 prosent av verdens skipstonnasje ratifisert avtalen. Selv om det har gått fem år har altså konvensjonen fortsatt ikke trådt i kraft. Dermed fortsetter den stille invasjonen av organismer, og nye arter blir stadig registrert. Norge ratifiserte (undertegnet) avtalen i I juli ble det endelig vedtatt et nasjonalt regelverk som iverksetter ballastvannkonvensjonen i norske farvann. Norge er et foregangsland i kampen mot spredning av fremmede arter via skip, men WWF er likevel ikke fornøyd med alle punktene i den norske forskriften: Det vil fortsatt være tillatt å skifte ballastvann når skipet er mer enn 200 nautiske mil fra land, evt. 50 nautiske mil dersom 200 ikke er mulig. WWF mener man allerede nå burde ta inn kravet om renseutstyr ombord på skipene eller levering av ballastvannet på land. Det har de siste årene vært et gjennombrudd i renseteknologi, og åtte teknologiske løsninger er nå godkjente eller under godkjenning i henhold til IMOs spesifikasjoner. Rådyre dyr Fremmede arter har blant annet medført store skader for fiskerier, akvakulturer, vannforsyningssystemer og infrastruktur i industri og havner. Bare skadene som har oppstått fra konvensjonen ble utarbeidet i 2004 og fram til utgangen av 2009, er beregnet til mer enn 50 milliarder på dollar. I tillegg kommer miljøskader ved at naturlige arter reduseres eller utryddes, og at naturens egen motstandsevne mot forurensning, klimaendring og overfiske reduseres. Økningen i denne stille invasjonen er et resultat av at skipstrafikken har økt dramatisk fra 1950-tallet fram til i dag, både når det gjelder størrelse og hastighet. Dermed blir også flere arter transportert over større avstander. Skipstrafikken forventes å øke med åtte prosent pr år fram til Med den globale oppvarmingen forventes havtemperaturen å stige, noe som gjør at flere regioner kan bli gunstige for fremmede arter. Begge disse forholdene fremmer spredningen. En nylig gjennomført studie i Østersjøen konkluderte med at 13 forskjellige arter representerer meget høy risiko for økologisk påvirkning, spredningspotensial og er vanskelige å kontrollere. I tillegg ble 17 arter rangert med «høyt trusselnivå». Eksempel på invasjonshastigheten er blant annet Port Phillip Bay ved Melbourne i Australia, hvor det oppdages to til tre nye arter i året, og San Francisco Bay i California, hvor det innføres én ny art i gjennomsnitt hver niende uke. Tid for å handle! Flere ansvarsfulle og miljøvennlige rederier har startet forberedelsene til at ballastvannkonvensjonen skal tre i kraft i januar Det er svært viktig å unngå utsettelse for det vil gi ulike konkurranseforhold mellom de rederiene som har investert i renseteknologi eller skifter ballastvannet i godkjent område, og rederier som ikke gjør noe. En konsekvens vil være at miljørisikoen forblir høy. n WWF krever at: n alle medlemsland i IMO ratifiserer ballastvannkonvensjonen øyeblikkelig n alle ansvarlige rederier installerer egnet teknologi for å fjerne farlige fremmede arter i ballastvannet før konvensjonen trer i kraft n ansvarlige rederier registrerer skipene sine i flaggstater som har ratifisert og implementert ballastvannkonvensjonen og andre viktige internasjonale marine miljøavtaler 21

12 Tekst & foto: Tom Schandy e-post: En åkerrikse bruser med fjærene, et syn ikke mange har sett. I dag er den kritisk truet. Crex crex Stemmen som forsvant En gang var åkerriksas nattlige «kreksing» en vanlig sommerlåt i det norske kulturlandskapet, men så forsvant stemmen. I dag er åkerriksa, Crex crex, en kritisk truet art i Norge. 22 Åkerriksa «krekser» i sommernatta. Å kerriksa sitter i ei eng i nedre Buskerud og «krekser» for harde livet. Kaster hodet opp mot timotei-aksene og den gryende morgenhimmelen og lirer av seg en meget gjennomtrengende knikende to-stavelses-låt «snarp arp» eller «crex crex» som altså har blitt dens latinske navn. Hele natta har den holdt det gående med opptil 100 rop i minuttet. Først trodde jeg åkerriksa satt bare hundre meter unna, men så viste det seg at den var nesten én kilometer unna. Den gjennomtrengende låten bærer langt i stille nattetimer.. Det er midten av juni, og åkerriksa skal helst skaffe seg en partner så fort som mulig. Den har flydd helt fra det sørlige Afrika for å havne i ei eng i Buskerud, i et område hvor åkerriksa egentlig er utdødd. Ja, her som så mange andre 23

13 Vi markerer alle produkter som har mindre fett, sukker, salt og mer fiber med dette symbolet: Nøkkelhullet er utarbeidet av det svenske Livsmedelsverket. Merkingen er til for å hjelpe deg med å finne et litt sunnere alternativ. Vi markerer de sunneste alternativene i ulike kategorier. Nøkkelhullsmerket ost inneholder for eksempel mindre fett enn andre oster. For mer informasjon: eller Åkerriksa kan holde det gående hele natta i juni. steder har den kreksende stemmen forstummet. Tilbakegangen har vært katastrofal, og i dag er det bare slengere å høre. Unge mennesker har ikke noe forhold til åkerriksa, men den eldre generasjonen husker godt den karakteristiske stemmen i kulturlandskapet. Den store tilbakegangen På 1800-tallet skal den visstnok ha vært vanlig overalt i det lavereliggende kulturlandskapet i Norge, helt nord til Helgeland. Mellom 1910 og 1940 gikk derimot bestanden dramatisk tilbake, en tilbakegang som bare fortsatte etter krigen. Allerede på midten av 1950-tallet var arten nærmest forsvunnet som hekkefugl over store deler av Østlandet, og på 1990-tallet talte bestanden anslagsvis fattige par. Åkerriksa var nesten dødd ut! Denne situasjonen gjaldt ikke bare i Norge, men hele Vest-Europa. I Irland hekket for eksempel titusener på begynnelsen av 1900-tallet, men i 1994 ble det bare registrert rundt 130 syngende hanner. Bestanden i Sverige var også høy, anslagsvis par på 1800-tallet, mens antall syngende hanner har variert mellom 500 og 1000 på 2000-tallet. Også i Norge svinger Antallet fra år til år. I 1996 ble det for eksempel bare påvist 29 syngende hanner, mens antallet i 2003 var hele 231. I 2006 var antallet nede i 63 igjen. Tidligere var det Rogaland som hadde flest syngende åkerrikser, men nå har Akershus tatt over som det mest populære åkerriksefylket i landet. Mekanisert landbruk Åkerriksa hekker i åpne kulturlandskap og andre områder med høy gress- og urtevegetasjon, blant annet i ulike typer eng hvor det er vanlig med slått. Etter all sannsynlighet skyldes den dramatiske bestandsnedgangen mekaniseringen i landbruket. Da slåttemaskinene ble tatt i bruk, kunne man gjennomføre slåtten raskere. Dessuten slo man graset tidligere enn før, gjerne midt i hekketiden til åkerriksa. Dermed gikk både egg og unger tapt. Den intensive driftsformen har dessuten Her trives åkerriksa. ført til at det blir lite med kantvegetasjon, brakkmark og andre områder hvor fuglene kan være i fred. Her i enga sitter foreløpig åkerrikse-hannen trygt, og jeg har den store ære å studere en av Norges mest truede arter på nært hold. Jeg håper selvsagt at den ivrige hannen skal finne seg en partner og få en skokk med kyllinger, og at den spesielle lyden igjen skal bli en vanlig lyd i norske sommernetter i lavlandet n Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider og andre sunne ingredienser for helsen. Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider for et bærekraftig fi ske av krill i Antarktisk. Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd. 24

14 En del av din hverdag I over 50 år har nordmenn funnet Elopak s kartonger på frokostbordet. I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden over. Vi jobber i hele verdikjeden fra skog til gjenvinning for å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer. Elopak s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare ressurser. WWF og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold. Mindre CO 2 utslipp for mer bærekraft og miljø Pandabrød Ekstra Grovt Saftig og sunt brød med lang holdbarhet SMAKER GODT - GJØR GODT! Pandabrødet bakes av miljøbevisste bakere over hele landet. Kontakt Pals Kundeservice som kan fortelle deg hvem som baker Pandabrødet. Tlf , fax , - for de profesjonelle Fremtiden trenger mindre fossil energi. Derfor utvikler vi saltkraft på Hurum. DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson Drivhusgasser forårsaker både flom og tørke. Hvordan kan vi oppnå en bedre balanse? De europeiske landene har nå satt seg høye mål om å redusere sin avhengighet av fossil energi. Det er gode nyheter for Norge, fordi vi er et av de landene i verden som har lengst erfaring med å produsere fornybar kraft. Statkraft har i over 100 år produsert ren vannkraft, og i dag er saltkraft en ny og spennende mulighet. Saltkraftverk utnytter trykkforskjellen mellom ferskvann og saltvann til å produsere strøm, og vi bygger nå verdens første prototype på Hurum i Buskerud. Prosjektet har allerede skapt stor interesse internasjonalt. Statkraft er i dag Europas største produsent av fornybar kraft, og siden verdens behov for ren energi bare blir større og større, ser vi ingen grunn til å stoppe der. Les mer om hvordan saltkraftverket virker på statkraft.no Det begynner å bli åpenbart at klimaet på jorden er i forandring alle de 10 varmeste målte årene gjennom historien har forekommet de siste 15 årene. I enkelte deler av verden opplever befolkningen store flomkatastrofer, mens det i andre områder er tørke og vannmangel store deler av året. Mye av årsaken til disse ekstreme forskjellene kan spores tilbake til utslipp av klimagasser. Yara har utviklet teknologi som kan bidra til å redusere verdens klimagassutslipp med 75 millioner tonn årlig. For å lære mer om Yara og vårt arbeid for å redusere klimagasser, besøk oss på Det er mulig å se lyst på fremtiden. Knowledge grows

15 Flyvende frosker og mini-muntjaker i Himalaya I følge en fersk WWF-rapport har forskerne de siste ti årene funnet 353 nye dyre- og plantearter i østre Himalaya. En flyvende frosk og verdens minste hjortedyr er blant de nye funnene. Øst-Himalaya er stort og omfatter unike fjellområder fra Bhutan og det nordøstlige India til det nordlige Myanmar, samt den sørlige delen av Tibet. Dette området er blant jordas mest artsrike steder. Det huser blant annet rundt karplanter, 300 pattedyrarter og nesten 1000 fuglearter. Her lever også store karismatiske pattedyr som bengaltiger og indianeshorn. Av de 353 nye artene i WWF-rapporten «The Eastern Himalayas: Where Worlds Collide» har forskerne beskrevet 242 plantearter, 16 froskearter, 16 krypdyr, 14 fisker, to fugler, Til høyre: Den nyoppdagete muntjaken Muntiacus putaoensis. Foto: Panthera / Alan Rabinowitz. Under: Den flyvende frosken Rhacophorus suffry. Foto: Totul Bortamuli/WWF Nepal. Under til høyre: Denne nye fuglearten har fått det latinske navnet Liocichla bugunorum. Foto: Ramana Athreya / WWF Nepal. to pattedyr og minst 60 virvelløse dyr. Mange av artene er spektakulære. Den flyvende og knallgrønne frosken (Rhacophorus suffry) bruker sine lange røde føtter til å gli gjennom luften. Den nyoppdagete muntjaken (Muntiacus putaoensis) er ikke større enn en kanin og er således verdens minste hjortedyrart. Totalt regner WWF at 163 arter i det østlige Himalaya er globalt truet. Trusselbildet er komplekst med avskoging, krypskyting og handel med truede arter. De senere årene har situasjonen blitt ytterligere forverret på grunn av den globale oppvarmingen. n Unik lomvihylle innviet i Sverige Invielsen foregikki sommer på Stora Karlsö utenfor Gotland i Sverige. Hyllen, som allerede har vakt internasjonal oppmerksomhet, kan bli hjem for 800 par lomvi. Her kan fuglenes liv følges i detalj. I hela Østersjøen finnes cirka lomvier, hvorav to tredeler finnes på Stora og Lilla Karlsö i Østersjøen. Ettersom sjøfuglene står høyt i næringskjeden, kan forskningen fortelle mye om tilstanden under havflaten. Prosjektet er finansiert av WWF med tre millioner kroner. Lomvihyllen veier drøyt fire tonn, er 11 meter høy og er konstruert i stål og tre og montert i tilknytning til fuglefjellet på Stora Karlsö. Den ligner de naturlige hyllene som lomviene normalt hekker på. Det er også en indre «observasjonsdel» hvor forskerne kan studere lomvienes hekking uten å forstyrre. De første lomviene har allerede tatt i bruk hyllen. Når all utrustning er montert, kommer foreldrene og ungene til å veies automatisk. Dette er en unik situasjon som gjør at forskerne vil kunne følge de enkelte individene fra år til år. Hyllen skal også etter hvert utstyres med webkamera og således bli en viktig informasjonsformidler til allmennheten. I overgangen juni-juli kan besøkende observere skuespillet når lomviungene hopper fra klippehyllene og ned på stranden og videre ut i havet. n Lomvihyllen på Stora Karlsö i Østersjøen. Foto: Projekt Havsfåglar i Östersjön. Økt etterspørsel etter neshorn Krypskyttere dreper et stadig økende antall neshorn i Afrika og Asia, anslagsvis to-tre dyr hver uke i enkelte områder. Det er WWF, IUCN og TRAF- FIC i fellesskap som presenterer de nye tallene. I perioden ble det drept anslagsvis tre neshorn ulovlig hver måned i Afrika, men nå blir det drept 12 neshorn hver måned bare i Sør-Afrika og Zimbabwe. Krypskytingen skyldes økt etterspørsel etter neshorn til det asiatiske medisinmarkedet. Det er særlig Vietnam, Kina og Thailand som er destinasjonene for den illegale handelen. Det foregår også illegal jakt i Asia. Bare siden januar i år har ca ti neshorn blitt drept i India og ca syv i Nepal. Dette gjelder den truede bestanden av indianeshorn, som bare teller 2400 dyr. Vi har bestemt oss for å bidra til å skape en bedre verden der vi tar mer hensyn til miljøet, jordens ressurser og hverandre. Vi vet at vi noen ganger kan være en del av problemet. Derfor arbeider vi hardt for å bli en del av løsningen. Neshornene er i en desperat situasjon, sier dr. Susan Lieberman, Direktør for WWFs WWFs artsprogram. Dette er den verste krypskytingen vi har sett på mange år, og det er viktig at myndighetene nå setter en stopper for denne virksomheten, sier hun. n Fornyet interesse for hornene til neshornene har ført til økt krypskyting. Dette er et stumpneshorn fra Kenya. Foto: Tom Schandy. det UENDELIGE arbeidet FORBEDRING # 68 Et trebord med solid utseende som veier mye mindre og derfor krever mindre drivstoff for å fraktes. IKEA PS BRUSE kaffebord, med ekte trefiner over en bokskonstruksjon som holder vekten nede, forhindrer formendring og sparer mange trær. Inter IKEA Systems B.V Vi veier fordeler og ulemper opp mot hverandre, analyserer tingene og gjør endringer der det er nødvendig. Alle disse grepene, innen en lang rekke områder, blir til noe stort og merkbart. Arbeidet har allerede begynt, og det er uendelig. Følg utviklingen vår på skiltene i varehuset, og på FORBEDRING # 4 Biter av bjørk, som ellers kunne blitt avfall, får nytt liv i IKEA PS KARLJOHAN bord i massivt tre. Å bruke materiale som ellers kunne blitt kastet hjelper til med å spare store mengder trær årlig. Se hele Den uendelige listen på

16 WWF-Midt-Norge arrangerte slåttedag Ildsjelen: Helga europeeren 8. og 9. august var det duket for slått av vakre Grønlia, en rest av det gamle kulturlandskapet i Trondheim. Både WWF-medlemmer og andre ildsjeler stilte opp for å gjøre en innsats med ljå og rive. Også i august i fjor arrangerte WWF-Midt-Norge slått av Grønlia, og planen er at dette skal bli en årlig tradisjon for å hindre at denne artsrike blomsterengen skal gro igjen av tornekratt og trær. I tillegg til den estetiske og historiske verdien er engen nemlig en oase for plante- og insektarter i et ellers fragmentert bylandskap av bebyggelse og veier. Blomsterenger som Grønlia finnes her, arter som ellers er på tilbakegang i Norge. Av sjeldne arter inneholder Grønlia blant annet sommerfuglen dvergblåvinge og maskeblomsten storengkall, som trives godt i slike landskap. I år har vi inngått et samarbeid med kommunen om videre skjøtsel av engen og kartlegging av planteog insektlivet. Ved å opprettholde blomsterengen vil Grønlia fortsette å være en «hotspot» av arter i Trondheims bymiljø. WWF-Midt-Norge takker alle oppmøtte for innsatsen og ønsker velkommen tilbake neste slåttedag. n Sverre Lundemo og Isa Halmøy Fredriksen fra WWF-Midt-Norge svingte ljåen på slåttedagen. Siden hun kom til WWF tidlig på 1990-tallet har hun vært butikkeksepeditør, sekretær, medlemsansvarlig, arkivar, resepsjonist m.m. Jevnlig et par dager i uken. Uten betaling. Hvor kommer motivasjonen for en slik uegennyttig innsats fra? Helga Moum tenker ikke lenge over svaret: WWF er et veldig spennende sted og det er veldig lærerikt å få jobbe sammen med så proffe, hyggelige og engasjerte mennesker! Det gir ihvert fall meg en masse positiv energi. Helga er fra Nederland og kom til Norge på 70-tallet. Det var nordmannen - og senere ektemannen, Ingebrigt som trakk. Så nå er du vel norsk, går på ski og elsker den lange vinteren? Nei!! Jeg går ikke på ski og jeg elsker definitivt ikke den lange vinteren! Snarere tvert imot. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg nok valgt europeisk pass Damen er europeer og svært lite nasjonalistisk, bedyrer hun. Du går vel ikke på skøyter heller da? Nei, jeg gjør ikke det. Men du ser på skøyteløp? Bare når Nederland vinner Etter en generasjon i Norge har hun beholdt det nederlandske passet, viser det seg. Europeeren Helga snakker naturligvis de fleste store vesteuropeiske språk og har et kulturelt overblikk som er få forunt. Kultur og kulturreiser er en vesentlig del av livet. Du var som ung samfunnsinteressert, men ikke spesielt opptatt av naturvern. Hvorfor valgte du å komme til WWF? Det var nok en venn og nabo, Vera Selnes, som da var generalsekretær i WWF-Norge, som trakk meg med. Og jeg forsto jo ganske snart at dette var viktigere enn jeg hadde forestilt meg. Men hvorfor akkurat WWF? Det som tiltaler meg mest ved WWF, er at organisasjonen er så faglig sterk man kan stole på det som formidles. Jeg tror det virker mer overbevisende på myndigheter og andre viktige aktører enn rabiate aksjoner Hun reflekterer litt og legger til: Helga Moum har lang fartstid i WWF som frivillig entusiast. Foto: WWF. Jeg har ikke fått fram at. at dette arbeidet rett og slett er kjempeviktig for meg! Det å være del av et arbeidsfellesskap også når man begynner å bli godt voksen. Og så det sosiale både i og utenom jobben, naturligvis. Og så er damen av gårde kulturreise til Barcelona denne gangen. n 30 Vant sommereventyr på Svalbard Blant de mange deltakerne på WWFs lærerike PlanetSaverkampanje var det Ingrid Holme fra Horten som skaffet seg flest poeng gjennom riktige svar og verving av venner. Førstepremien sikret henne en annerledes sommerferie; en tur til Svalbard med WWFs samarbeidspartner Basecamp Explorer. Ingrid tok med seg en venninne. De bodde komfortabelt på Basecamps unike «fangstmannshotell» i Longyearbyen. Storslått natur på et sommerlig Svalbard. Derfra dro de videre på to-dagers båtsafari til isolerte Isfjord Radio. Den renoverte radiostasjonen ligger på Kapp Linné, ytterst i den vakre Isfjorden, innrammet av majestetiske fjell. «Ekspedisjonen» ble ledet av en erfaren guide, som kunne krydre de mektige naturopplevelsene med sin kunnskap om arktisk natur, dyreliv og gamle fangstmannstradisjoner. Basecamp Explorer tilbyr miljøvennlige opplevelsesturer i Kenya, India, Frankrike og Svalbard. På Svalbard har de flere overnattingssteder og et stort utvalg av spennende utflukter, som også kan skreddersys for grupper. Les mer på basecampexplorer.com. n Foto: Arne Nævra Den fineste arv du kan etterlate, er en levende jord Over hele kloden er natur truet; av miljøgifter og skograsering, av overfiske, klimaendringer og mye annet. Mange steder er naturødeleggelsene en direkte årsak til sykdom, fattigdom og død. En testamentarisk gave til WWF hjelper oss med å ta vare på naturen som vi er så glade i. Kontakt oss gjerne på: WWF-Norge Tlf: wwf.no 31

17 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no Changing direction is sometimes the difference between life and death. - Niels Petter Wright, CEO, Elopak This December, the world's governments will gather in Copenhagen to usher in the New Clean Economy. Climate Savers will be there. These companies are shaping the new reality by combining CO 2 reductions and business growth. By 2010 they will have collectively decreased their CO 2 emissions by 50 million tons while creating competitive advantage and increasing shareholder value. They re proving that climate leadership makes sense for business and for the planet. Now is the time for the world s governments to lead us further along this path, into a new era. The future is calling, and the world is waiting. Follow the leaders at: panda.org/cleaneconomy LET THE CLEAN ECONOMY BEGIN

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret?

Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret? Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret? Jan Olav Nybo Klimautfordringer Global temperaturøkning på 1 o C siste 100 år Mesteparten av økningen menneskeskapt Regjeringas mål: begrense økningen

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og

Detaljer

HMS Helse, miljø og sikkerhet

HMS Helse, miljø og sikkerhet HMS Helse, miljø og sikkerhet WWF Ren Kyst kurs Tromsø oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi 1 HMS forelesning HMS under oljevernaksjoner Giftigheten til olje Symptomer

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse Godfarfoss NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Malaga 2014. Dag 1. Ruten var ca 85 km lang med 1710 høydemeter og forholdsvis lettkuppert.

Malaga 2014. Dag 1. Ruten var ca 85 km lang med 1710 høydemeter og forholdsvis lettkuppert. Malaga 2014 Dag 1 Opp grytidlig for å ta flyet kl 06.10 fra Bergen til Malaga. Alle kom seg med og alle fikk etterhvert også sykkelen sin med. Ankomst Malaga ca kl 10, så var det sammenskruing av sykkel

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Young Lions. Kristoffer Damskau 28.05.88. Mats Onsum 12.04.88. tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com. tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail.

Young Lions. Kristoffer Damskau 28.05.88. Mats Onsum 12.04.88. tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com. tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail. Young Lions Kristoffer Damskau 28.05.88 Mats Onsum 12.04.88 tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail.com torsdag 7. februar 2013 Retning Spar planleggingen til ferien.

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Avdeling Nordland Dato 31.01.10

Avdeling Nordland Dato 31.01.10 Avdeling Nordland Dato 31.01.10 Steigen kommune 8283 LEINESFJORD SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE MAINSTREAM NORWAY AS SIN SØKNAD OM ETABLERING AV SETTEFISKEANLEGG I FORSAN, STEIGEN KOMMUNE. MAINSTREAM NORWAY søker

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Den veven av hendelser vi kaller verden ROMAN

Den veven av hendelser vi kaller verden ROMAN SIMON STRANGER Den veven av hendelser vi kaller verden ROMAN «ALT ER I FORANDRING. INGENTING ER I FORANDRING.» Tao Te Ching hydrogen er avledet av de greske ordene hydor som betyr vann, og gennan som betyr

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer