DEL I. GENERELT. OMFANG, LOJALITET OG INFORMASJON...7

Transkript

1

2 Forord... 6 DEL I. GENERELT. OMFANG, LOJALITET OG INFORMASJON Tariffavtale og forhandlingsrett Sympati- og demonstrasjonsaksjoner Ulovlige aksjoner Gangen i lønnsforhandlingene vedrørende Sentralavtalen Kampmidler Hvem omfattes av en arbeidskonflikt? a) På arbeidsgiversiden b) På arbeidstakersiden Vedr. punkt 1 - Arbeidstakeren må være organisert i Finansforbundet eller LO-forbund Vedr. punkt 2 - Arbeidstaker må være omfattet av den aktuelle tariffavtalen Banksjefer/direktører Andre arbeidstakere som ikke er omfattet av den aktuelle tariffavtalen Vedr. punkt 3 - Arbeidstakeren må være omfattet av den kollektive plassoppsigelsen. Frikrets og eventuell skjermingskrets/utvidet frikrets Frikrets Hovedavtalen 30 B Eventuell skjermingskrets - Skjermingsavtalen Lojalitet/konkurranse a) Lojalitet mellom medlemsbedrifter b) Lojalitet mellom organiserte og ikke-organiserte bedrifter Informasjon til bedriftene under forhandlingenes gang Hvem svarer på hva i en konfliktsituasjon? DEL II. FØR ARBEIDSKONFLIKT Personal Arbeid i forbindelse med konflikt - Hovedavtalens 30 A nr. 1 og Frikrets - Hovedavtalens 30 B Eventuell skjermingskrets/utvidet frikrets - Skjermingsavtalen Ansatte som ikke deltar i arbeidskonflikten Overtidsarbeid Sykmeldte arbeidstakere Permitteringsadgang Forsikringsspørsmål Arbeidsgivers eiendeler Teknisk/organisatorisk (bank)

3 Interbankoppgjør og betalingsformidling a) Regulering mot Norges Bank eller annen oppgjørsbank b) Betalingsformidling Generelle forberedelser Ajourføring av arbeidet Posttjeneste Teletjenester Nøkler/adgangskort Bankfaglig Lån og annen kredittvirksomhet Kontanter Minibanker Sperretjeneste Nettbank og mobilbank Autogiro, Avtalegiro og Faste oppdrag Papirbasert giro Remburs Spesialinkasso Forvaltning/bankbokser/døgnsafe Verdipapirvirksomhet Protestfristen for sjekker Informasjon Til de ansatte Til medlemsbedriftene Til publikum Til andre aktører DEL III. UNDER ARBEIDSKONFLIKT Personal Virkninger av en arbeidskonflikt for ansatte som omfattes av konflikten a) Lønn b) Trygdeytelser c) Ferie og feriegodtgjørelse d) Tjenestereiser, kurs m.v Virkninger av en arbeidskonflikt for ansatte som ikke omfattes av konflikten a) Møteplikt b) Arbeidsfunksjoner - streikebryteri c) Streikevakter. Hovedtillitsvalgtes adgang til bedriftens lokaler Teknisk/organisatorisk (bank) Sikkerhetstiltak Verdipapiroppgjørssystemer Publikumsekspedisjon Telefonhenvendelser Posttjeneste Bankfaglig

4 Betjening av kunder Betaling av gjeld, renter og avdrag a) Krav som forfaller før konflikt inntrer b) Krav som forfaller under arbeidskonflikt c) Kassekreditt d) Veksler Uttak/innskudd a) Uttak herunder minibank b) Innskudd Forvaltning, bankbokser og døgnsafe Betalingsformidling a) Kortvirksomhet b) BankID c) Nettbank/mobilbank/bedriftsterminal d) Papirbaserte/manuelle betalingsoppdrag e) Autogiro, Avtalegiro og Faste oppdrag f) SWIFT g) Sjekk Avregning og oppgjør Saldoopplysninger og dekning på kontoen DEL IV. ETTER ARBEIDSKONFLIKT Personal Møteplikt Lønn Sykepenger Overtid Teknisk/organisatorisk (bank) Åpning av bankvirksomhet etter arbeidskonflikt Bankfaglig Gjennomføring av betalingsoppdrag Uttak/innskudd Informasjon Til de ansatte Til medlemsbedriftene Til publikum Til andre relevante aktører DEL V. FORSIKRINGSTEKNISKE OG FORSIKRINGSFAGLIGE FORHOLHOLD IFM. KONKLIKT Teknisk/organisatorisk Informasjon Posttjenester

5 Telefonhenvendelser og publikumsekspedisjon E-post og øvrig elektronisk kommunikasjon Finanskontor/Lokalkontor Skadeutbetalinger Betalingsformidling Ajourføring av arbeidet Arbeidsgivers eiendeler inkl. nøkler/adgangskort FORSIKRINGSFAGLIG Salg Privat/Næringsliv Oppgjør Ting Oppgjør Person IKT

6 Forord Denne konfliktberedskapsinformasjonen er utarbeidet av finansnæringens Konfliktberedskapsutvalg. Informasjonen er ment som en veiledning til medlemsbedriftene om hvordan man skal forholde seg før, under og etter en arbeidskonflikt. Med medlemsbedrifter menes i denne sammenheng bedrifter som har arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge. Beskrivelsene i de delene av beredskapsmaterialet som angår tekniske, organisatoriske og bankfaglige spørsmål tar som utgangspunkt at det inntreffer en fullskala konflikt, dvs. at alle organiserte er tatt ut, med unntak av frikretsen på 2 % ihht. Hovedavtalen 30 B. Det legges videre til grunn at banker og Nets har fått innvilget de nødvendige dispensasjoner for skjerming/utvidet frikrets ihht. Skjermingsavtalen, slik at kritisk infrastruktur ivaretas og den finansielle stabiliteten i Norge opprettholdes. Fordi enkelte dispensasjonssøknader ikke er ferdigbehandlet på tidspunktet for publisering av denne beredskapsinformasjonen, vil det om nødvendig bli sendt ut tilleggsinformasjon når alle søknadene er behandlet. Det er viktig å være oppmerksom på at også en fullskala konflikt vil ramme bedriftene ulikt, blant annet som følge av forskjellig organisasjonsgrad og mønster, ulike tekniske løsninger og outsourcing av funksjoner. Hele Del I, samt omtalen av personalmessige forhold (punkt 2.1, 3.1 og 4.1) og informasjonsmessige forhold (punkt 2.4 og 4.4) gjelder både bank, forsikring og øvrige medlemsbedrifter. Omtalen av tekniske/organisatoriske forhold (punkt 2.2, 3.2 og 4.2) og bankfaglige forhold (punkt 2.3, 3.3 og 4.3) gjelder kun bank. Særskilte forsikringstekniske og forsikringsfaglige forhold er omtalt i Del V. Publisert 15. april

7 Konfliktberedskap DEL I. GENERELT. OMFANG, LOJALITET OG INFORMASJON Det lar seg ikke gjøre å beskrive alle mulige varianter av omfang og mønstre som en arbeidskonflikt i næringen kan ha. Forholdsreglene bedriftene må iverksette vil påvirkes av omfang og mønster. Beskrivelsene i de delene av beredskapsmaterialet som angår tekniske, organisatoriske og bankfaglige spørsmål tar som utgangspunkt at det inntreffer en fullskala konflikt, dvs. at alle organiserte er tatt ut, med unntak av frikretsen på 2 % ihht. Hovedavtalen 30 B. Det legges videre til grunn at banker og Nets har fått innvilget de nødvendige dispensasjoner for skjerming/utvidet frikrets ihht. Skjermingsavtalen, slik at kritisk infrastruktur ivaretas og den finansielle stabiliteten i Norge opprettholdes. Fordi enkelte dispensasjonssøknader ikke er ferdigbehandlet på tidspunktet for publisering av denne beredskapsinformasjonen, vil det om nødvendig bli sendt ut tilleggsinformasjon når alle søknadene er behandlet. Skjermingsavtalen gjelder for mellomoppgjøret 2013, og erstatter den tidligere Konfliktavgrensningsavtalen mellom FA og Finansforbudet. Formålet med avtalen er å sørge for at finansiell stabilitet opprettholdes og at bankenes kritiske infrastruktur skjermes under en arbeidskonflikt. Hovedprinsippet i avtalen er at banker og Nets (samt forsikringsselskaper som ivaretar driftsfunksjoner for bank) i forkant av tariffoppgjøret kan søke Finansforbundet og Finans Norge v/arbeidsgiverenheten om dispensasjon til en skjermingskrets/utvidet frikrets for å ivareta bestemte kritiske funksjoner/tjenester. Søknadene skal være behandlet før tarifforhandlingene starter 24. april. Skjermingsavtalen og søknadsprosedyrer er nærmere omtalt i punkt 1.7.b og og i vedlegg 3. Det er viktig å være oppmerksom på at også en fullskala konflikt vil ramme bedriftene ulikt, blant annet som følge av forskjellig organisasjonsgrad og mønster, ulike tekniske løsninger og outsourcing av funksjoner. I en typisk situasjon vil det gå en måned fra det tidspunkt vi kjenner konfliktens struktur til konflikten bryter ut. Ytterligere informasjon vil bli sendt ut om forholdsregler som kommer i tillegg til eller avviker fra innholdet i dette heftet. Del I, omtalen av personalmessige forhold (punkt 2.1, 3.1 og 4.1) og informasjonsmessige forhold (punkt 2.4 og 4.4) gjelder både bank og forsikring, samt øvrige bedrifter med arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge. Omtalen av tekniske/organisatoriske forhold (punkt 7

8 2.2, 3.2 og 4.2) og bankfaglige forhold (punkt 2.3, 3.3 og 4.3) gjelder kun bank. Forsikringstekniske og forsikringsfaglige forhold er nærmere omtalt i Del V Tariffavtale og forhandlingsrett Arbeidslivet reguleres i store trekk av tariffavtaler. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Retten til å forhandle om tariffavtaler er ikke fastsatt i lov, men bygger på en gjensidig anerkjennelse av partene i arbeidslivet og er i siste instans et maktspørsmål. Det dreier seg derfor ikke om en instituert rett, men om en faktisk anerkjent adgang til å få forhandle. En tariffavtale gjelder for en begrenset periode, normalt to år. I henhold til arbeidstvistlovens 8 og hovedavtalen i finans ( 6 nr. 2) er det en gjensidig fredsplikt i tariffperioden. Med fredsplikt menes at partene i tariffperioden ikke kan benytte kampmidler for å løse tvister vedrørende sentralavtalen Sympati- og demonstrasjonsaksjoner Unntatt fra fredsplikten i tariffperioden er aksjoner som ikke retter seg mot egne lønns- og arbeidsforhold eller mot arbeidsgiverens bruk av styringsretten. Således er både sympati- og demonstrasjonsaksjoner (politisk streik) ikke omfattet av fredsplikten. Sympatiaksjoner er aksjoner som blir satt i verk til støtte for en lovlig konflikt (kalt hovedkonflikten) i en annen virksomhet. En sympatiaksjon tar således ikke sikte på å regulere egne lønns- og arbeidsforhold. Det er fastsatt regler om sympatiaksjoner i Hovedavtalens 31. Demonstrasjonsaksjoner blir ofte kalt politisk demonstrasjonsstreik. Dette er noe upresist, både fordi ordet politisk kan føre galt av sted, og fordi det kan forekomme andre former for aksjoner enn streik. I motsetning til lovlige aksjoner som ledd i tariffoppgjør og sympatiaksjoner, er demonstrasjonsaksjoner verken lov- eller tariffregulert. Det eneste man har å støtte seg på, er domspraksis. Av dette følger at det ikke er noen formell forhandlings- eller varslingsplikt ved slike aksjoner. Det er likevel ansett å være korrekt fremgangsmåte å varsle arbeidsgiver i rimelig tid om grunnen, omfanget og varigheten av en slik aksjon. Hvorvidt en konkret aksjon er lovlig eller ikke, er det opp til Arbeidsretten å avgjøre. Ut fra tidligere rettspraksis kan man trekke ut visse vilkår for at en slik aksjon skal være lovlig: 8

9 Aksjonen må ikke angå tvister om egne lønns- og arbeidsvilkår eller søke å påvirke forestående tarifforhandlinger. Motivet for å delta i en slik aksjon må således reelt sett ikke være et forsøk på å oppnå endringer i egne lønns- og arbeidsvilkår. Aksjonen må ubetinget og reelt sett fremtre som en demonstrasjon mot offentlige myndigheters holdning og handlemåte i generelle politiske spørsmål eller i enkeltsaker. Aksjonen må være kortvarig. En lovlig politisk demonstrasjon er ikke en streik i vanlig forstand, fordi den ikke har til formål å ramme eller presse arbeidsgiver. De vanlige reglene om hvem som skal være unntatt fra streik og hva som er streikebryteri, er således ikke anvendbare på samme måte ved en demonstrasjonsaksjon. Arbeidsgiver må derfor kunne avhjelpe situasjonen ved eventuelt å sette inn andre arbeidstakere dersom det er nødvendig for at tredjemann ikke skal bli rammet. Uansett om demonstrasjonsaksjonen er lovlig eller ulovlig, har de som deltar ikke krav på lønn for den tiden de aksjonerer. Finans Norges arbeidsgiverenhet (tidligere FA) har tidligere tatt det prinsipielle standpunkt at bedriftene derfor bør foreta lønnstrekk for det tidsrommet de ansatte deltar i en demonstrasjonsaksjon. Det er imidlertid i siste instans den enkelte bedrift selv som avgjør dette spørsmålet. Det vises for øvrig til reglene om trekk i lønn i arbeidsmiljølovens (2) bokstav f Ulovlige aksjoner Dersom Finansforbundet eller en annen gruppe arbeidstakere aksjonerer i strid med fredsplikten, vil dette være en ulovlig aksjon. Brudd på fredsplikten kan forekomme i forbindelse med et tariffoppgjør, men som oftest vil det være i tariffperioden at spørsmålet om lovligheten av en aksjon kommer opp. Dette gjelder særlig i forbindelse med demonstrasjonsaksjoner der den ene parten hevder at aksjonen er en lovlig demonstrasjon, mens motparten hevder at det er brudd på fredsplikten. Det er Arbeidsretten som avgjør om en aksjon er lovlig eller ikke, og det er Finans Norge som må bringe saken inn til rettslig prøving. Dersom en arbeidsgiver mener det foreligger brudd på fredsplikten, bør Finans Norges arbeidsgiverenhet kontaktes øyeblikkelig. En ulovlig aksjon vil bli dømt som tariffstridig. Øvrige følger vil først og fremst kunne være erstatningsansvar både for den enkelte arbeidstaker som har deltatt i aksjonen og for Finansforbundet, dersom forbundet ikke klart har tatt avstand fra aksjonen. I grove tilfeller kan det også være aktuelt med oppsigelse eller avskjed. 9

10 1.5. Gangen i lønnsforhandlingene vedrørende Sentralavtalen Gangen i forhandlingene kan skjematisk fremstilles slik: 1. Forhandling. Oppsigelse av tariffavtalene. Utveksling av krav Forhandlinger starter. Forhandlingene fører ikke frem. Kollektiv oppsigelse av plassene. Sentralavtalens 6 nr.1. Melding til Riksmekleren.(arb.tvl. 16 jfr. 20. Forhandlingene fører til enighet. Forslag til ny avtale vedtatt ved avstemming, og ny tariffavtale er kommet i stand. 2. Mekling (Arb.tvl ). Midlertidig forbud mot arbeidsstans. Riksmekleren innkaller partene til mekling. Meklingen brytes som resultatløs, eller fremsatt meklingsforslag forkastes ved avstemming. Arbeidsstans (streik eller lockout) kan iverksettes 4 dager etter krav om meklingens avslutning eller 4 dager etter at meklingsforslaget er forkastet. Meklingsforslaget fremsettes og vedtas ved avstemming. Ny tariffavtale foreligger 3. Voldgift Stortinget kan gi særlov om at tvisten skal avgjøres av tvungen lønnsnemnd/voldgift. Frivilling lønnsnemnd/voldgift. Jfr. lov av om lønnsnemnd i arbeidstvister Kampmidler De viktigste kampmidlene i forbindelse med tariffoppgjør er arbeidsnedleggelse (streik) fra arbeidstakernes side og arbeidsstengning (lockout) fra arbeidsgivers side. En streik kan være både hel og partiell. Dette kan referere seg til antallet arbeidstakere som deltar og til arbeidsoppgaver som blir nedlagt. Dersom en arbeidstakerorganisasjon sier opp 10

11 plassene for alle sine medlemmer, kan organisasjonen ikke senere begrense plassoppsigelsene til bare å gjelde et mindre antall med mindre arbeidsgiversiden samtykker. For så vidt gjelder nedleggelse av visse arbeidsoppgaver, har Arbeidsretten slått fast at en part som går til kollektiv plassoppsigelse ikke ensidig kan begrense plassoppsigelsen med hensyn til hvilke arbeidsoppgaver den skal omfatte eller dens omfang i tid, med mindre den aktuelle tariffavtale gir grunnlag for det. Arbeidsgiveren behøver med andre ord ikke å akseptere denne formen for delvis arbeidsnedleggelse. Sentralavtalen eller Hovedavtalen inneholder ingen bestemmelser om dette. For så vidt gjelder adgangen til å benytte lockout, vises det til 6-3 nr. 5 og 6 i Finans Norges vedtekter, hvor det heter: (5) Beslutning om lockout kan bare fattes av styret på grunnlag av tilråding fra Bransjestyre arbeidsgiver. Før det treffes slik beslutning skal alle medlemsbedrifter, jfr. 1-1 (4), være varslet og gitt rimelig frist til å uttale seg. Beslutning om lockout krever 2/3 flertall i styret. (6) Dersom tariffmotparten har foretatt en begrenset plassoppsigelse, kan styret beslutte lockout uavhengig av bestemmelsen i nr. 5. For å sikre nødvendig operasjonalitet kan styret delegere myndigheten til Bransjestyre arbeidsgiver. En annen type kampmiddel er boikott. Boikott foreligger dersom en virksomhet søkes sperret for arbeidskraft eller om arbeidstakere søkes hindret i å få annet arbeid, når det ikke er iverksatt streik eller lockout. Boikott bedømmes etter boikottloven av 5. desember Av andre typer kampmidler nevnes gå-sakte-aksjoner, sitt-ned-aksjoner, overtidsnektelse o.l Hvem omfattes av en arbeidskonflikt? a) På arbeidsgiversiden En arbeidskonflikt vedrørende en tariffavtale omfatter dem som er part i avtalen, eventuelt gjennom medlemskap i en organisasjon/forening som er part i avtalen. En fullstendig arbeidskonflikt vedrørende Sentralavtalen med Finansforbundet vil på arbeidsgiversiden derfor omfatte alle banker, forsikringsselskaper og andre bedrifter med arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge, og som omfattes av den aktuelle avtalen. Finansbedrifter som ikke er medlem av Finans Norge eller som ikke har arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge, vil ikke omfattes av en konflikt vedrørende tariffavtaler opprettet mellom Finans Norge (tidligere FA) og Finansforbundet. De kan imidlertid indirekte bli berørt dersom de organiserte ansatte i bedriften går til sympatiaksjon. Det vises i denne forbindelse til punkt 1.7.b og punkt 1.3. Finansforbundet har for øvrig opprettet egne tariffavtaler med noen av disse bedriftene. En konflikt 11

12 vedrørende en slik avtale vil på arbeidsgiversiden bare omfatte den bedriften som er direkte part i avtalen. Denne beredskapsinformasjonen behandler primært en eventuell konflikt med Finansforbundet, fordi dette forbundet organiserer de fleste ansatte i bedrifter med arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge. Finans Norge (tidligere FA) har også inngått tariffavtaler med LO-forbundene Handel og Kontor og Postkom. Disse avtalene omfatter visse grupper ansatte hos noen av medlemsbedriftene, og beredskap og opptreden vil i en evt. konfliktsituasjon gis særskilt behandling som kan avvike fra beskrivelsene i denne informasjonen. b) På arbeidstakersiden For at en arbeidstaker skal være omfattet av en arbeidskonflikt vedrørende Sentralavtalen, må tre forhold være oppfylt: 1. Arbeidstakeren må være organisert i Finansforbundet, eller i LO-forbundene HK eller Postkom (og være ansatt i bedrift som er omfattet av Sentralavtalen med HK eller Postkom). 2. Arbeidstakeren må være omfattet av den aktuelle tariffavtalen. 3. Arbeidstakeren må omfattes av den kollektive plassoppsigelsen. Vedr. punkt 1 - Arbeidstakeren må være organisert i Finansforbundet eller LOforbund Uorganiserte ansatte er ikke omfattet av konflikten. Uorganiserte er ansatte som ikke er medlemmer av fagforeningene den dagen plassene ble sagt opp. Ansatte som har meldt seg inn etter at plassene er sagt opp, men før arbeidskonflikt iverksettes, omfattes således heller ikke av konflikten. Den kollektive plassoppsigelse gjelder bare de ansatte som er medlemmer av fagforeningene den dagen plassoppsigelsen blir sendt. Ansatte som melder seg ut av forbundet etter at plassene er sagt opp, anses å delta i arbeidskonflikten. Vedr. punkt 2 - Arbeidstaker må være omfattet av den aktuelle tariffavtalen Sentralavtalen omfatter alle heltids- og deltidsansatte med de unntak som er nevnt nedenfor. Sentralavtalens 1 nr. 2 og 2 inneholder bestemmelser om hvem som ikke omfattes av avtalen og som således heller ikke vil være omfattet av en arbeidskonflikt vedrørende denne tariffavtalen. Regler om hvilke stillinger dette er i den enkelte bedrift, skal være inntatt i Bedriftsavtalen. 12

13 Banksjefer/direktører Alle med tittel banksjef eller direktør, forutsatt at de har personalansvar, eller andre på tilsvarende nivå som regnes som arbeidsgivers representanter, omfattes ikke av Sentralavtalen, jfr. 1 nr. 2 første kulepunkt. Dette beror på at banksjefen/direktøren m.v. representerer bedriftens ledelse og derfor ikke omfattes av tariffavtalen for ansatte som de er satt til å lede. Dette må avgjøres konkret i den enkelte bedrift. Med begrepet «banksjef» menes enhver som har tittelen banksjef, herunder «assisterende banksjef», «stedfortredende banksjef» m.v. Derimot vil begrepet ikke omfatte titler som «bankbestyrer» og «avdelingsbestyrer». Den enkelte bedrift må selv vurdere hvilke øvrige stillinger som ligger på direktørnivå. Andre arbeidstakere som ikke er omfattet av den aktuelle tariffavtalen Ansatte som er i vikariater, sesongarbeid eller ansatte med annet arbeid av midlertidig karakter for en periode som er 6 måneder eller kortere, omfattes ikke av Sentralavtalen, jfr. 1 nr. 2 andre strekpunkt. Vedr. punkt 3 - Arbeidstakeren må være omfattet av den kollektive plassoppsigelsen. Frikrets og eventuell skjermingskrets/utvidet frikrets Frikretsen ihht. Hovedavtalen 30 B og eventuell utvidet frikrets/skjermingskrets ihht. Skjermingsavtalen vil ikke være omfattet av den kollektive plassoppsigelsen. Frikrets Hovedavtalen 30 B Bedriften kan forlange at navngitte ansatte i et antall som er angitt i Hovedavtalens 30 B, ikke skal omfattes av den kollektive plassoppsigelse. Disse ansatte utgjør frikretsen, og vil ikke bli omfattet av en eventuell arbeidskonflikt. Det fremgår av bestemmelsen at antall ansatte som skal omfattes av frikretsen, avhenger av antall fast ansatte i den enkelte bedrift. De grupper fast ansatte som ikke omfattes av Sentralavtalens regler skal dog ikke regnes med ved beregning av antall fast ansatte. Heller ikke prøvetidsansatte og vikarer skal tas med i dette beregningsgrunnlaget. Ut fra dette vil beregningsgrunnlaget for nevnte frikretsgrupper være begrenset til det samlede antall fast ansatte i heltids- og deltidsstilling, med følgende unntak: Alle banksjefer, samt direktører på banksjefnivå ved hovedkontor/fellesadministrasjon. Utpekt stedfortreder for adm. direktør/banksjef. Det understrekes at bare et antall ansatte inntil det antall som er angitt i Hovedavtalens 30 B nr. 1, kan omfattes av frikretsen. Siden Hovedavtalens 30 B nr. 1 angir det maksimale antall, medfører dette at det tall som fremkommer ved beregningen (2 % av mindre enn fast ansatte), ikke kan forhøyes. I 13

14 tilfeller hvor bedriften ikke har utpekt stedfortreder for bedriftens øverste leder, kan imidlertid bedriften kreve at minst 1 ansatt skal omfattes av frikretsen. I bedrifter som både har ansatte organisert i Finansforbundet og i HK/Postkom, vil frikretsen også her være 2 % av alle fast ansatte som er omfattet av Sentralavtalen. Det skal altså ikke være en høyere samlet frikrets i slike bedrifter. Når det gjelder den nærmere fremgangmåte og vilkårene for utvelgelse av frikrets, vises det til punkt Eventuell skjermingskrets - Skjermingsavtalen For banker (og Nets) gjaldt det tidligere særskilte uttaksprosedyrer og frikretsregler ihht. Konfliktavgrensningsavtalen mellom FA og Finansforbudet. Avtalen ga bankene og bankenes felles infrastruktur adgang til å unnta langt flere arbeidstakere fra konflikt enn hva Hovedavtalens 30 B foreskriver, for å ivareta nærmere bestemte samfunnskritiske funksjoner. Bankene forpliktet seg på sin side til å stenge store deler av vanlig bankvirksomhet når konflikten hadde nådd et visst omfang. Konfliktavgrensningsavtalen er utløpt og erstattet med en Skjermingsavtale, som kun gjelder for 2013-oppgjøret (se vedlegg 1). Skjermingsavtalen gir bankene og Nets (samt forsikringsselskaper som ivaretar driftsfunksjoner for bank) anledning til å søke de sentrale parter om dispensasjon til en skjermingskrets/utvidet frikrets, for å kunne ivareta kritisk infrastruktur og finansiell stabilitet under en arbeidskonflikt. Bedrifter som søker om skjerming av bestemte funksjoner/tjenester skal sammen med dispensasjonssøknaden også sende inn en omforent liste over hvilke arbeidstakere som skal ivareta de aktuelle funksjonene. Dersom dispensasjon innvilges, vil disse arbeidstakere ikke være omfattet av den kollektive plassoppsigelsen. Disse vil da komme i tillegg til den ordinære 2 % -frikretsen. Prosedyrer for søknad om dispensasjon inkl. hvilke funksjoner/tjenester det kan gis dispensasjon til å skjerme, samt behandlingen av dispensasjonssøknader er omtalt nærmere i punkt og i Finans Norges veiledning av (se vedlegg 3) Lojalitet/konkurranse a) Lojalitet mellom medlemsbedrifter Når det gjelder lojalitet/konkurranse mellom medlemsbedrifter under konflikt er det grunn til å minne om bestemmelsen om lojalitetsplikt i 6-6 (4) i Finans Norges vedtekter, hvor det heter: «Medlemmene er forpliktet til å opptre lojalt mot hverandre under konflikter, og må ikke under eventuell konflikt hos andre medlemmer søke å tilvende seg disse 14

15 medlemmers kunder eller ansatte, eller søke å oppnå fordeler på bekostning av medlemmer som er i konflikt.» b) Lojalitet mellom organiserte og ikke-organiserte bedrifter Bransjestyre arbeidsgiver i Finans Norge forventer at bedrifter uten arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge og medlemsbedrifter uten organiserte ansatte, viser lojalitet med bedrifter rammet av arbeidskonflikt ved ikke å utnytte situasjonen. Med dette menes at det ikke iverksettes spesielle tiltak fra ikke-organiserte bedrifter som har som mål å styrke sin egen markedssituasjon på bekostning av en bedrift rammet av arbeidskonflikt. Under en slik situasjon skal det ikke utelukkes at de ikke-organiserte funksjonærer vil opptre solidarisk med de konfliktrammede Informasjon til bedriftene under forhandlingenes gang Medlemsbedriftene vil få løpende orientering om forhandlingenes gang. Under en eventuell mekling vil det imidlertid være vanskelig for Finans Norges arbeidsgiverenhet å kunne gi informasjon om selve innholdet i meklingen. Det vises i denne forbindelse til arbeidstvistlovens 23 (1) og (2), som bestemmer at meklingsmøtene skal holdes for lukkede dører og at enhver som deltar i meklingen har taushetsplikt om det som fremkommer der. Videre vises det til 61, som bestemmer at den som bryter sin taushetsplikt blant annet etter 23, straffes med bøter. Under meklingen vil det derfor være Riksmekleren selv som sørger for informasjonen som skal gis til publikum om meklingen. Når meklingen er sluttført eller avstemningsresultatet er lagt frem for Riksmekleren, vil resultatet bli kjent gjennom aviser og massemedia. Informasjon til presse og andre massemedier om resultatet av meklingen ivaretas av Finans Norge. Hvem svarer på hva i en konfliktsituasjon? Forut for konflikten står Finans Norges arbeidsgiverenhet til disposisjon for medlemmene i spørsmål som angår arbeidsgiversiden - rettslige aspekter. Spørsmål av finansfaglig og finansteknisk karakter kan rettes til Finans Norges funksjonsområde betalingsformidling. På grunn av forskjelligartede teknologiske løsninger vil Finans Norges muligheter til å svare på spørsmål av faglig og teknisk karakter være noe begrenset. Bedriftene bør derfor være forberedt på at de fleste spørsmål vil bli rettet til dem direkte. 15

16 DEL II. FØR ARBEIDSKONFLIKT 2.1. Personal Arbeid i forbindelse med konflikt - Hovedavtalens 30 A nr. 1 og 2 Såfremt det er behov for det, forutsetter tariffpartene at det i den enkelte bedrift i god tid før avtaleutløp, utarbeides retningslinjer eller sluttes avtaler som regulerer forhold knyttet til virksomhetens avslutning og gjenopptakelse i forbindelse med arbeidskonflikt. Hensikten med slike retningslinjer eller avtaler er i størst mulig grad å redde verdier, samt å bidra til en rask og effektiv gjenopptakelse av arbeidet etter konfliktens opphør. Ifølge Hovedavtalens 30 A nr. 2 skal avtaler som inngås i medhold av 30 A nr. 1 godkjennes av Finans Norge (tidligere FA) og Finansforbundet Frikrets - Hovedavtalens 30 B Bedriften kan forlange at navngitte ansatte i et antall som er angitt i Hovedavtalens 30 B, ikke skal omfattes av den kollektive plassoppsigelse. Disse ansatte utgjør frikretsen og vil ikke bli omfattet av en eventuell arbeidskonflikt. Hvor mange ansatte som skal omfattes av frikretsen, avhenger av antall fast ansatte i den enkelte bedrift. De grupper fast ansatte som ihht. Sentralavtalens 1 nr. 2 ikke omfattes av Sentralavtalens regler, skal imidlertid ikke regnes med ved beregning av antall fast ansatte. Heller ikke prøvetidsansatte og vikarer skal tas med i dette beregningsgrunnlaget. Se nærmere om dette i punkt 1.7.b nr. 3. Bedriftene skal i god tid før de sentrale forhandlingene starter, og helst innen 1. februar angjeldende år, utarbeide liste over hvem som tilhører gruppen av navngitte ansatte som omfattes av frikretsen etter Hovedavtalens 30 B. Listen skal inneholde navn og stilling/funksjon og sendes de tillitsvalgte senest innen plassoppsigelse finner sted, jfr. Hovedavtalens 30 B. Listen skal for øvrig gjøres kjent i den enkelte bedrift, etter at den er godkjent av de tillitsvalgte, jfr. 30 B nr. 3. Frikretslisten skal ikke sendes til Finans Norge/arbeidsgiverenheten. Tillitsvalgte valgt i medhold av Hovedavtalens 13, samt forbundets og fylkesavdelingenes styremedlemmer kan ikke tas ut i frikretsen. Blir en ansatt som er tatt ut valgt til slike tillitsverv, kan vedkommende erstattes med en annen. Ingen kan tas ut i frikretsen uten selv å ha uttrykkelig samtykket i det. Ved utvelgelsen skal det ikke tas hensyn til om vedkommende er medlem av Finansforbundet eller ikke. Etter at kollektiv plassoppsigelse har funnet sted og før ny avtale er vedtatt, bør endringen i frikretsen ikke skje med mindre endringen er en følge av personskifte i vedkommende stilling. 16

17 Spørsmålet om hvem som skal tas ut i frikretsen, må avgjøres konkret av den enkelte bedrift på bakgrunn av de arbeidsoppgaver som bedriften mener må ivaretas under en konflikt for bl.a. å redde verdier, samt å forestå en rask og effektiv gjenopptakelse av arbeidet etter konfliktens opphør. Det antas at bedriftene i forbindelse med en arbeidskonflikt vil kunne ha bruk for ansatte blant annet ved personalkontor, postavdelinger og sentralbord. For så vidt gjelder frikretsens arbeidsoppgaver under konflikt, vises det til punkt b. For øvrig vises det til punkt 1.7.b Eventuell skjermingskrets/utvidet frikrets - Skjermingsavtalen For banker gjaldt det tidligere særskilte uttaksprosedyrer og frikretsregler ihht. Konfliktavgrensningsavtalen mellom FA og Finansforbudet. Avtalen ga bankene og bankenes felles infrastruktur adgang til å unnta langt flere arbeidstakere fra konflikt enn hva Hovedavtalens 30 B foreskriver, for å ivareta nærmere bestemte samfunnskritiske funksjoner. Bankene forpliktet seg på sin side til å stenge store deler av vanlig bankvirksomhet når konflikten hadde nådd et visst omfang. Konfliktavgrensningsavtalen er utløpt og erstattet med en Skjermingsavtale, som kun gjelder for 2013-oppgjøret (se vedlegg 1). Skjermingsavtalen gir bankene og Nets (samt forsikringsselskaper som ivaretar driftsfunksjoner for bank) anledning til å søke de sentrale parter om dispensasjon til en skjermingskrets/utvidet frikrets, for å ivareta kritiske infrastruktur og opprettholde den finansielle stabiliteten i Norge under en arbeidskonflikt. Prosedyrer for søknad om dispensasjon og behandling av søknadene er nærmere beskrevet i punkt og i Finans Norges veiledning av (se vedlegg 3). Skjermingsavtalen angir ikke hvilke typer funksjoner/systemer som kan skjermes fra konflikt, men det fremgår av Finans Norges veiledning av at det kan gis dispensasjon til å skjerme følgende funksjoner/systemer: a) Interbankoppgjørene nasjonalt og internasjonalt, herunder likviditets- og risikostyring. b) Medlemsbedriftenes overholdelse av avtaler inngått med kunder/virksomheter i utlandet og utførelse av finansielle oppdrag og transaksjoner som er initiert fra utlandet. c) Medlemsbedriftenes virksomhet relatert til finansielle instrumenter, verdipapirer og valuta, herunder nødvendig betalingsformidling knyttet til slike tjenester. d) Datamessig registrerte finansielle transaksjoner som er lagt inn forut for konflikttidspunkt. e) BankAxept-tjenester gjennom terminaler. 17

18 f) BankID-tjenester. g) Meldingstjenesten for tap av betalingskort. h) Drift, vedlikehold og support av medlemsbedriftenes IT-systemer, enten disse driftes internt eller eksternt. Skjermingsavtalen angir ikke en bestemt størrelse på skjermingskretsen/den utvidede frikretsen. Det fremgår av Finans Norges veiledning at bedrifter som vil søke om dispensasjon til en skjermingskrets/utvidet frikrets, må har gjort dette innen Søknaden sendes til Finans Norge v/arbeidsgiverenheten, som videresender godkjente søknader til Finansforbundet innen 8. mars Finansforbundet skulle ihht. opprinnelig plan behandle alle videresendte søknader innen 22. mars. Behandlingen av enkelte søknader har imidlertid blitt noe forsinket, fordi det er behov for diverse avklaringer og innhenting av tilleggsinformasjon. Alle innkomne søknader vil imidlertid være ferdig behandlet før oppstart av tarifforhandlingene 24. april Bedrifter som søker om skjerming av bestemte funksjoner/tjenester skal sammen med dispensasjonssøknaden også sende inn en omforent liste over hvilke arbeidstakere som skal ivareta de aktuelle funksjonene. Dersom dispensasjon innvilges, vil ikke disse arbeidstakere være omfattet av den kollektive plassoppsigelsen. Disse vil da komme i tillegg til den ordinære 2 % -frikretsen. Skjermingsavtalen gjelder som nevnt kun for 2013-oppgjøret. Finansforbundet og Finans Norge har inngått en avtale om at Skjermingsavtalen skal evalueres etter 2013-oppgjøret, med sikte på å avklare om tilsvarende avtale skal inngås for 2014-oppgjøret (se vedlegg 2). Hvis partene etter evalueringen er enige om det, skal dispensasjoner som er gitt i 2013 videreføres til neste periode (dvs. til 2014) med nødvendige endringer Ansatte som ikke deltar i arbeidskonflikten Ansatte som ikke deltar i konflikten, plikter å møte på jobb som vanlig under konflikten. Dette er 2 % -frikretsen og eventuell skjermingskrets/utvidet frikrets ihht. Skjermingsavtalen, uorganiserte samt ansatte som er unntatt fra tariffavtalen ihht. Sentralavtalens 1 nr. 2, jfr. 2. Det vises til omtalen i punkt 1.7.b. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å utstyre ansatte som ikke deltar i konflikten med spesielle adgangstegn, eller å utarbeide liste til de tillitsvalgte over disse. De benytter sine vanlige adgangskort under konflikten. I Finansforbundets instruks for streikevakter heter det bl.a. at streikevaktene under utførelsen av sin oppgave om nødvendig kan forlange at de ansatte som går til sin arbeidsplass i bedriften, legitimerer seg, slik at det kan kontrolleres hvorvidt de tilhører den 18

19 gruppe som er unntatt fra konflikten eller ikke. Finans Norges arbeidsgiverenhet er ikke enig i at ansatte har en slik plikt til å legitimere seg. Bedriften bør vurdere situasjonen for ansatte som ikke skal delta i arbeidskonflikten med hensyn til hvilke arbeidsoppgaver disse skal ha i den tiden konflikten varer, se punkt b. Ansatte som ikke deltar i arbeidskonflikt, har i prinsippet krav på lønn på vanlig måte, men utbetaling kan, i likhet med for kunder, bli hindret av arbeidskonflikten Overtidsarbeid Bedriften har adgang til å pålegge vanlig overtid forut for arbeidskonflikt. Dersom f.eks. kassen som vanlig rutine gjøres opp hver dag, må overtid kunne benyttes før konflikt for kasseoppgjør. Det må ikke pålegges overtidsarbeid som har til hensikt å forbedre arbeidsgiverens utgangsposisjon før en arbeidskonflikt. Dette gjelder f.eks. fremskyndelse av arbeid som normalt ville blitt utført senere dersom arbeidskonflikt ikke var inntrådt. På den annen side kan de ansatte ikke nekte å utføre normalt overtidsarbeid før arbeidskonfliktens inntreden med det formål å legge press på arbeidsgiversiden. Hvis meklingen skulle fortsette ut over det varslede konflikttidspunkt, er arbeidskonflikten ikke iverksatt. Overtid kan da pålegges for å kunne avvikle eventuelle køer eller andre presserende oppdrag Sykmeldte arbeidstakere Arbeidstakere som blir sykmeldt av lege før en arbeidskonflikt er satt i verk, har krav på sykepenger fra NAV under arbeidskonflikten. Arbeidsgiver skal derimot ikke yte noe i konfliktperioden, selv om hele eller deler av konfliktperioden dekkes av arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen. For så vidt gjelder arbeidstakere som blir syke under arbeidskonflikt, vises det til punkt b Permitteringsadgang Noen bedrifter kan få problemer med å sysselsette ansatte som ikke omfattes av arbeidskonflikten så lenge den varer. I slike tilfeller vil det på visse vilkår være anledning til å foreta permittering av ansatte. Regler om dette er fastsatt i Hovedavtalens 21 nr. 1 c). Rettspraksis på området bygger på at arbeidsgiver har en alminnelig rett til, på visse vilkår, å foreta permitteringer, selv om arbeidsavtalen ikke sier noe om spørsmålet. Som vilkår for at en permittering skal anses som rettmessig etter gjeldende rettspraksis, kreves det at permitteringen ikke er foretatt uten saklig grunn, og at de ansatte det gjelder er gitt rimelig varsel. 19

20 Saklig grunn foreligger for det første i rene force majeure-tilfeller (når det er absolutt nødvendig), men også når permitteringen er saklig begrunnet i bedriftens forhold. Saklig grunn anses å foreligge dersom arbeidsgiver på grunn av en arbeidskonflikt ikke kan sysselsette de arbeidstakere som ikke omfattes av konflikten på tilfredsstillende måte. Derimot foreligger det ikke saklig grunn for permittering dersom denne har sin årsak i arbeidstakerens forhold eller benyttes som virkemiddel i arbeidskonflikten. Rettspraksis gir ikke noe entydig svar med hensyn til når varsel om permittering må være gitt for at den skal anses rettmessig. I lov om lønnsplikt under permittering legges det imidlertid til grunn en hovedregel om 14 dagers forhåndsvarsel ved permittering. Samme varselfrist er fastsatt bl.a. i Hovedavtalen mellom LO og NHO. En kortere frist enn dette synes ut fra rettspraksis vanskelig å kunne anses som rimelig uten i rene force majeure-tilfeller. Permittering innebærer kun en midlertidig suspensjon av de gjensidige rettigheter og plikter arbeidsforholdet. Arbeidstakeren har derfor både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden utløper. Ifølge arbeidsmarkedslovens 8 plikter arbeidsgiver å gi melding til NAV ved permittering av arbeidstaker uten lønn Forsikringsspørsmål Gruppelivs- og ulykkesforsikring for de ansatte gjelder uavkortet i en arbeidskonfliktsituasjon Arbeidsgivers eiendeler Streik innebærer at arbeidsforholdet midlertidig opphører for alle ansatte som omfattes av konflikten. Ved tariffoppgjøret i 2011 anbefalte daværende FA at arbeidsgivers eiendeler (mobiltelefon, PC, adgangskort mv.) skulle leveres inn ved arbeidstidens slutt dagen før en eventuell streik. For mange bedrifter har dette imidlertid vist seg å by på så store praktiske utfordringer at det anses lite gjennomførbart. Det kan også være juridiske problemstillinger knyttet til en slik innsamling. Den tidligere anbefalingen om innsamling av arbeidsgivers eiendeler ble derfor ikke videreført i 2012-oppgjøret, og vil heller ikke bli videreført for oppgjøret. Det vil således være opp til den enkelte bedrift å avgjøre om arbeidsgivers eiendeler skal samles inn forut for en eventuell streik Teknisk/organisatorisk (bank) Beskrivelsen av tekniske/organisatoriske forhold i bank nedenfor tar som utgangspunkt at det inntreffer en fullskala konflikt, dvs. at alle organiserte er tatt ut, med unntak av frikretsen på 2 % ihht. Hovedavtalen 30 B. Det legges videre til grunn at nødvendige dispensasjoner for skjermingskrets/utvidet frikrets er gitt ihht. Skjermingsavtalen når det 20

21 gjelder følgende funksjoner/tjenester, slik at kritisk infrastruktur ivaretas og finansiell stabilitet opprettholdes: a) Interbankoppgjørene nasjonalt og internasjonalt, herunder likviditets- og risikostyring b) Medlemsbedriftenes overholdelse av avtaler inngått med kunder/virksomheter i utlandet og utførelse av finansielle oppdrag og transaksjoner som er initiert fra utlandet c) Medlemsbedriftenes virksomhet relatert til finansielle instrumenter, verdipapirer og valuta, herunder nødvendig betalingsformidling knyttet til slike tjenester d) Datamessig registrerte finansielle transaksjoner som er lagt inn forut for konflikttidspunkt e) BankAxept-tjenester gjennom terminaler f) BankID-tjenester g) Meldingstjenesten for tap av betalingskort h) Drift, vedlikehold og support av medlemsbedriftenes IT-systemer, enten disse driftes internt eller eksternt Skjermingsavtalen er nærmere omtalt i punkt 1.7.b og og i Finans Norges veiledning av (vedlegg 3) Interbankoppgjør og betalingsformidling a) Regulering mot Norges Bank eller annen oppgjørsbank Etter Skjermingsavtalen kan det gis dispensasjon til å skjerme interbankoppgjørene nasjonalt og internasjonalt, herunder likviditets og risikostyring. Forutsatt at nødvendige dispensasjoner er gitt, vil denne tjenesten/funksjonen ikke bli berørt av konflikten. Uten nødvendige dispensasjoner/skjermingskrets må bankene likevel så langt som mulig ivareta funksjoner i interbankmarkedet og overfor utlandet som er kritiske for bankenes virksomhet og finansiell stabilitet. Videre vil det i det norske markedet operere banker som ikke har arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge. Disse vil naturlig søke å opprettholde så normal virksomhet som mulig. Banker uten skjermingskrets må derfor prioritere ivaretakelse av likviditetsstyring og kontoregulering/sikkerhetsstillelse mot sin oppgjørsbank. Banker uten skjermingskrets som ivaretar oppgjør og clearing for verdipapirforetak, må også prioritere at det er personale til stede som kan overvåke verdipapirforetakenes posisjoner og eventuelt iverksette nødvendige tiltak. b) Betalingsformidling Generelle forberedelser En sentral del av forberedelsene før en arbeidskonflikt vil måtte være å forberede seg på oppstart av normal virksomhet når konflikten er over. Når konflikten er over skal manuell/papirbaserte betalingsoppdrag som ble innlevert til banken forut for konflikten og som i utgangspunktet skulle vært gjennomført under konflikten, eller slike oppdrag mottatt 21

22 under konflikten, så langt det praktisk lar seg gjøre gjennomføres i den rekkefølgen oppdragene ble mottatt. Betalingsoppdrag som er datamessig registrert i banken forut for konflikt kan gjennomføres under konflikten så fremt det er gitt dispensasjon for dette ihht. Skjermingsavtalen, jf punkt 2.2.d og punkt Ajourføring av arbeidet Det er viktig å være mest mulig á jour med arbeidet forut for en arbeidskonflikt. Om nødvendig kan overtid pålegges (se punkt ). Dermed vil arbeidskonfliktens ulemper for banken og kundene kunne reduseres, og det blir enklere å ta opp igjen arbeidet ved arbeidskonfliktens opphør Posttjeneste Bedriftenes posttjenester er ikke en tjeneste som det kan gis dispensasjon til å skjerme ihht. Skjermingsavtalen. Den enkelte bank må vurdere om de løpende postfullmakter skal tilbakekalles for medarbeidere som skal gå i arbeidskonflikt, med virkning fra den dag arbeidskonflikt inntrer. Samtidig må nye fullmakter for avhenting av verdipost være utstedt før arbeidskonflikten for de personer som skal forestå posthentingen under arbeidskonflikten. Ubemannede filialers postkasser må normalt stenges, og informasjon om arbeidskonflikten bør settes opp ved postkassen. Banker som har slike filialer, kan be postkontoret om å la post til de filialer som stenges, omadresseres til hovedkontoret/kontor som er betjent, samt at rekommandert post føres på dette kontors liste. Eventuelt bør det sørges for henting av post, dog slik at dette arbeidet ikke kan pålegges ansatte som ikke innehar denne oppgave til vanlig (se punkt 3.1.2) Teletjenester Teletjenester er ikke en tjeneste som det kan gis dispensasjon til å skjerme ihht. Skjermingsavtalen. Den enkelte bank må selv sørge for at de er tilgjengelige pr. e-post, telefon, eller telefaks slik at beskjeder fra Finans Norge og øvrige relevante aktører kan komme frem under en arbeidskonflikt. Hvis en bank ikke har mulighet til å betjene sentralbord ved hjelp av frikrets, bør det overveies om det skal etableres en direkte linje over sentralbord til bankens ledelse av hensyn til telefonsamtaler som nevnt foran. Bankens sentralbord bør ikke frakobles under arbeidskonflikt, og det anbefales derfor at den enkelte bank sørger for at det blant de personer som ikke omfattes av arbeidskonflikten, finnes noen som kan betjene denne funksjonen. Ved ubetjente kontorer bør sentralbord frakobles, viderekobles eller knyttes til automatiske svarere som gir informasjon. Det må imidlertid tas forbehold om at oppdrag som mottas over telelinjer ikke kan påregnes effektuert før etter arbeidskonfliktens avslutning. 22

23 Nøkler/adgangskort Den enkelte bank bør vurdere ut fra praktiske og sikkerhetsmessige forhold om nøkler/adgangskort skal innleveres siste dag før arbeidskonflikt av alle som skal delta i arbeidskonflikten. I så fall bør det fastsettes regler for hvem som skal motta nøklene/adgangskortene og ha ansvaret for oppbevaringen. Hvis reservenøklene og kodekombinasjoner er oppbevart i annen bank, bør man overføre disse til et annet, sikkert oppbevaringssted som man har atkomst til også under arbeidskonflikten (f.eks. Norges Bank). Se for øvrig punkt vedrørende innsamling av arbeidsgivers eiendeler generelt (PC, mobiltelefon mv.) Bankfaglig Beskrivelsen av bankfaglige forhold nedenfor tar som utgangspunkt at det inntreffer en fullskala konflikt, dvs. at alle organiserte er tatt ut, med unntak av frikretsen på 2 % ihht. Hovedavtalen 30 B. Det legges videre til grunn at nødvendige dispensasjoner for skjermingskrets/utvidet frikrets er gitt ihht. Skjermingsavtalen, slik at kritisk infrastruktur ivaretas og finansiell stabilitet i Norge opprettholdes. Hvilke funksjoner/tjenester det kan gis dispensasjon til å skjerme er nærmere omtalt i punkt 2.2. Skjermingsavtalen er også omtalt i punkt 1.7.b og og i Finans Norges veiledning av (vedlegg 3) Lån og annen kredittvirksomhet Så tidlig som mulig i en låneprosess bør det overfor kunden tas forbehold om at innvilgede lån og kreditter ikke vil komme til utbetaling under en arbeidskonflikt. Dette gjelder likevel ikke etablerte, udisponerte kontokreditter som kan disponeres med betalingsinstrumenter som ikke rammes av arbeidskonflikten. Videre bør banken vurdere å ta kontakt med enkelte kunder med tanke på kredittdisponeringer som det kan være ønskelig å foreta tidligere enn planlagt, f.eks. betaling av større terminer på byggekontrakter. Det kan gis dispensasjon etter Skjermingsavtalen til å skjerme datamessige registrerte finansielle transaksjoner som er lagt inn før konflikttidspunktet. Forutsatt at det er gitt nødvendig dispensasjon til å skjerme låne- og kredittransaksjoner som er innvilget/lagt inn før konflikttidspunktet, vil slike utbetalinger bli gjennomført som normalt. Etter Skjermingsavtalen kan det videre gis dispensasjon til å skjerme datamessige registrerte finansielle transaksjoner som er lagt inn før konflikttidspunktet, samt virksomhet relatert til finansielle instrumenter, verdipapirer og valuta. Forutsatt at nødvendige dispensasjoner er gitt, vil ikke disse funksjonene/tjenestene bli berørt av konflikten. Banken bør for øvrig gjøre det som anses nødvendig/hensiktsmessig for å forhindre at bankens rettigheter kan svekkes eller gå tapt. Dette gjelder bl.a. forfalls- og foreldelsesfrister som kan løpe ut under arbeidskonflikt. Kausjonserklæringer som vil løpe ut i mulig 23

24 arbeidskonfliktperiode, må banken få fornyet før arbeidskonflikten iverksettes. Det samme gjelder for pantobligasjoner som må re-tinglyses i mulig arbeidskonfliktperiode. Banken bør også vurdere om det bør treffes særlige tiltak i forbindelse med pågående tvangsforretninger, eventuelt om saker bør begjæres utsatt. Det er vanlig at avdrag/renter på lån trekkes direkte fra lånekundens konto i långivers bank. Før en konflikt bør kunder som har slik direkte trekk oppfordres til å påse at det er dekning på den konto som skal belastes for avdrag og renter. Lånekunder som ikke omfattes av direkte trekk som beskrevet ovenfor og som har lån, avdrag på lån og renter som forfaller under arbeidskonflikten, bør gis anledning til å forskuddsbetale. Banken skal i så fall godskrive kunden rentefordelen ved for tidlig betaling, jfr. også finansavtaleloven 53. Banken bør før arbeidskonflikten, så langt råd er, søke kontakt med garantikunder som har kontrakter som utløper i nærmeste fremtid og ta opp spørsmålet om forlengelse av garantien Kontanter Det må regnes med sterk pågang på bankene etter kontanter når risikoen for arbeidskonflikt er nær forestående Minibanker Minibanktjenester er ikke en tjeneste som det kan gis dispensasjon til å skjerme ihht. Skjermingsavtalen. Det må forventes at minibankene vil få stor pågang fra bankenes kunder etter kontanter når en arbeidskonflikt er nær forestående. Bankene bør derfor etablere ordninger med overvåkning av sine minibanker, samt etterfylling av disse inntil en eventuell arbeidskonflikt trer i kraft. Minibankene vil i utgangspunktet bli stengt fra konflikttidspunktet. Bankene kan imidlertid holde minibankene åpne så lenge det er penger i automatene. Enkelte banker har avtaler med eksterne leverandører om fylling/etterfylling av minibanker. I andre banker kan det være aktuelt å la ansatte og ledere som ikke er omfattet av konflikten, etterfylle minibankene under en konflikt. Se omtalen av tillatte arbeidsfunksjoner under konflikt i punkt b. Den enkelte bank avgjør selv, ut fra en vurdering av sikkerhet, oppgjørsrisiko mv., om minibankene skal etterfylles/holdes åpne under konflikten. 24