HELENE URI GODT SPRÅK ALT DU TRENGER Å VITE FOR Å ORDLEGGE DEG KORREKT

Transkript

1 HELENE URI GODT SPRÅK ALT DU TRENGER Å VITE FOR Å ORDLEGGE DEG KORREKT

2 2016 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Carina Holtmon Sats: akzidenz as, Dag Brekke Papir: Multi offset 100 g Boken er satt med Jansson 11,5/14,5 Trykk og innbinding: Livonia Print SIA ISBN: Kagge Forlag AS Stortingsg Oslo Utgivelsen har fått støtte fra Fritt Ord og fra Bergesenstiftelsen.

3 Innhold FORORD v/ Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet Kjære leser...11 I RETTSKRIVNING...15 II GRAMMATIKK...61 III ORD OG UTTRYKK IV SPRÅKHISTORIE V TALESPRÅKET Litteraturliste Stikkordregister...225

4 Forord Hva er godt språk? Og hva er god språkbruk? Du har det sikkert som meg. Og som de fleste andre jeg kjenner. Det går ikke en dag uten at det er noe i språket vårt vi lurer på. Det er heller ikke sjelden at jeg er sikker på at noe skrives på en bestemt måte, for så å oppdage at jeg har skrevet galt i alle år. «Hvor skal vi begynne, Trond,» spurte en advokatkollega av meg som representerte motparten, da vi skulle gjennomgå et kontraktutkast. «La oss begynne med ortografien,» var jeg både dum og ubetenksom nok til å svare. Det var da det gikk opp for meg at språk er en meget alvorlig sak. Det ble nesten fysisk. Motpartens advokat er fornærmet på meg ennå. Det skjedde i Nitten år senere, på Riksmålsforbundets språkquiz i Oslo, feilet jeg igjen. Med en flåsete bemerkning til en forlagssjef om at det var mange trykkfeil i bøkene forlaget hennes utgir. Jeg tok raskt bena på nakken; det sies at forlagssjefen fortsatt er bisk. Jeg ber om unnskyldning. Pirker noen i språket vårt, føles det på samme måte som det gjør å bli fortalt at man ikke kan kjøre bil. Det er alvorlige greier. 7

5 Ingen skal fortelle meg at dette er noe jeg ikke behersker perfekt. Selv om jeg innerst inne vet at jeg snubler i norsken hver eneste dag og utmerket godt vet at det å skrive godt og riktig er en evig læreprosess. En morsom læreprosess, med nye spennende opplevelser hver eneste dag. I tillegg forandrer språket seg hele tiden. Gamle ord dør, nye blir til, og noen av de gamle endrer meningsinnhold. Riksmålsforbundet arbeider for god språkbruk; bruk av det språket de aller fleste av oss her i landet skriver. Det er riksmål eller moderat bokmål; mange kaller det rett og slett norsk. Språket er en viktig del av vår identitet, hvem vi er. At vi kan bruke språket, er viktig for kommunikasjonen i demokratiet. Dessuten er språk morsomt. Riksmålsforbundet har i femten år besvart allslags språkspørsmål mellom himmel og jord. Du finner dem på Send oss gjerne språkspørsmål, du også. Gøyalt er det når Språktjenesten nå blir bok. Helene Uri har tatt nettsiden for seg og valgt spørsmål og svar, forenklet og skrevet. Godt språk. Alt du trenger å vite for å ordlegge deg korrekt er blitt en morsom og praktisk bok. Den er ingen tung lærebok, men ment for alle oss vanlige språkbrukere. Vi som snubler oss frem gjennom kommaregler i evig streben etter god språkbruk. Mens vi håper at ingen filolog går oss etter i sømmene med rødblyant. Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar var tittelen på en liten bok Riksmålsforbundet utgav i André Bjerke var forfatteren, og boken ble en bestselger og kom i flere opplag. Den har vært utsolgt i mange år, og språket har forandret seg. Nå kan vi glede oss over Helene Uris Godt språk. Alt du trenger å vite for å ordlegge deg korrekt. Som Bjerkes bok bygger også den på spørsmål fra oss vanlige språkbrukere, spørsmål om det vi lurer på til daglig. Som 8

6 André Bjerke gir Helene Uri plass for humoren. Språk er morsomt. Mange av våre tillitsvalgte, medarbeidere og frivillige har gjort en stor innsats ved å gi svar på det vi lurer på i språket. De fortjener en stor takk! Blant dem vi er takken skyldig, er Tor Guttu, Inger-Lise Nyheim, Sara Olsen, Maya Veel Westberg, Hilde Bliksrud og Linn Dahler. Vår egen redaktør Stig O. Michaelsen har bidratt med en betydelig innsats i innspurten med boken. Stor takk til Ole Michael Selberg, medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteraturs ordbokkomité, for å ha gjennomgått og kvalitetssikret bokens innhold. Stor takk også til Stiftelsen Fritt Ord og Bergesenstiftelsen; deres generøsitet bidro sterkt til at det ble bok. Norsk språk er gøy, og det skal det være. Vi eier og påvirker det alle sammen. Språkglede er viktig! God lesning. Og send oss gjerne språkspørsmål. Trond Vernegg Formann i Riksmålsforbundet

7 Kjære leser Da jeg var nitten år og nybakt student, fant jeg en flis av en bok i et antikvariat. Jeg kjøpte den fordi det var språk jeg studerte, og fordi jeg hadde vokst opp med forfatterens barnerim. På omslaget ses en mann i tweed med sigarett i hånden og rynker i pannen. Boken var Hva er godt riksmål? av André Bjerke. Jeg leste den med glede, halvt i skjul, for dette var på Blindern i de dage da eneste aksepterte form for bokmål, iallfall i mine filologkretser, var et bokmål stenket med a-endelser, diftonger og løst sammensatte verb. I Bjerkes bok er det innsendere som stiller spørsmål, og Bjerke som svarer. Han svarer i en entusiastisk, lidenskapelig, nesten hissig tone. Og han svarer klokt. Boken har fulgt meg i alle år. Den har vært utsolgt fra forlaget i en årrekke, og ryktene sier at den er etterspurt i antikvariater. Så da Trond Vernegg, Riksmålsforbundets leder (strengt tatt er han vel formann, så denne omskrivningen kan han ta som et hint) spurte om jeg kunne tenke meg å redigere en lignende språkbok, svarte jeg jublende ja. Riksmålsforbundet har i årevis svart på innsendte språkspørsmål og har dermed bygd opp en solid base av spørsmål og svar. Det store materialet er en håndfast gjenspeiling av det folk lurer på. Noen av spørsmålsstillerne er høyt kvalifiserte språkarbeidere, andre er urutinerte skribenter. Noen er lærere, andre er elever. Det er journalister, advokater og leger. Det er ungdommer, det er pensjonister. Det er kolleger som diskuterer språk over kantinebordene, folk som har grublet over et problem lenge, mormor som er uenig med barnebarnet sitt. Det er nynorskskrivende, bokmålsbrukere og riksmålsmennesker. Og de spør om, kort sagt, alt. Min oppgave har vært å velge ut spørsmål med tilhørende 11

8 svar, redigere der det trengs og sortere tekstene i tematiske avdelinger. Det er altså ikke jeg som kommer med svarene; det er det folk i Riksmålsforbundet som allerede har gjort. Jeg har bare valgt og ryddet en smule og hatt det innmari gøy underveis! Boken er inndelt i fem kapitler: Rettskrivning, Grammatikk, Ord og uttrykk, Språkhistorie og Talemålet. Det har ikke alltid vært like lett å putte spørsmålene i rett bås; noen av dem passer like godt under en annen overskrift enn der de har havnet. Dette er en bok til nytelse og til nytte. Kanskje først og fremst en bok til nytelse, til å bla i og til å lese i litt her og litt der, men siden den er utstyrt med et stikkordregister, er det også en nyttig bok, en bok man kan slå opp i om det er noe man lurer på. En viktig oppklaring til slutt: Vi har to offisielt godkjente varianter av det norske skriftspråket; det er bokmål og nynorsk. Riksmål normeres av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og er med andre ord en privat norm, som ikke velsignes av Språkrådet. Vi skal ikke rippe opp i hele forrige århundres språkhistorie, men nøye oss med å fastslå at det i våre dager knapt finnes forskjell mellom riksmål og bokmål. Språkkrigens dager er talte. Bokmålsrettskrivningen er vid. Fra 2005 er de aller fleste tradisjonelle former igjen tillatt i bokmål, og om man velger disse formene, skriver man i praksis riksmål. Dette er altså en bok som handler om den formen for norsk som de fleste i Norge bruker, med de språkspørsmålene flest lurer mest på. Oslo i januar 2016 Helene Uri

9 Før vi setter i gang med selve boken, la oss rett og slett begynne med å svare på hva forskjellen er mellom riksmål og bokmål og i samme slengen koster vi på oss en kort repetisjon av norsk språkhistorie. Hva er egentlig forskjellen mellom riksmål og bokmål? Forskjellen er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare. Det kan være lurt å begynne med et eksempel. Følgende stod å lese i en avis det dreide seg om en arrestert kvinne: «Kvinnen ble oppfordret til selv å legge alle kortene på bordet med hensyn til hva hun drev med hjemme i fritiden sin.» Dette er riksmål, og det er samtidig moderat bokmål (bokmål i riksmålsnær form). Men også denne versjonen av setningen er offisielt bokmål: «Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til hva hun dreiv med heime i fritida si.» Det er radikalt bokmål (bokmål i nynorsknær form). En som skriver bokmål, kan ifølge ordlistene fritt velge mellom formene kvinnen/kvinna, ble/blei, oppfordret/oppfordra osv., og den siterte setningen med ti mulige variantpar kan dermed få drøyt tusen forskjellige former. I praksis er det likevel ikke så galt. Folk unngår stort sett å sammenstille former som passer dårlig sammen: Man unngår for eksempel «kvinna ble» og «kvinnen blei». Men hos noen skribenter er det ille nok, og elever kan bli forvirret når 13

10 de ser flere mulige former i ordlistene og dessuten kanskje har et talespråk med en helt annen form. Variantmengden i bokmålet er et resultat av samnorskpolitikken fra 1917 av den politikken som gikk ut på å smelte bokmål og nynorsk sammen til et fremtidig samnorsk. I 1917 ble det innført en mengde valgfrie nynorskformer i bokmålsrettskrivningen, og den linjen ble fortsatt i 1938-reformen, da dessuten mange av de valgfrie formene ble obligatoriske. En ny reform i 1959 bekreftet stort sett samnorsklinjen. Men reaksjonene fra riksmålshold var sterke, og fra 1970-årene til 2005 er svært mange forbudte riksmålsformer blitt tillatt igjen så mange at man kan betrakte riksmål og moderat bokmål som nesten ett og det samme. Sagt på en annen og mer vitenskapelig måte: Riksmål kan betraktes som en delmengde i bokmålet.

11 I RETTSKRIVNING

12 Bedrifts- eller bedrift-? Om fuger Vi er to journalister som ikke klarer å enes om hva som er riktig: bedriftomtale eller bedriftsomtale. Skrives det med eller uten -smellom bedrift og omtale? Ifølge ordbøkene er det ingen tvil: Sammensetninger med bedrift skal ha fuge-s, og slik er både riksmåls- og bokmålsrettskrivningen normert. Tanums store rettskrivningsordbok oppfører nærmere tredve sammensetninger med bedrifts-. Heller ikke i eldre normering finner vi noe annet enn -s-. Når det i Norsk referansegrammatikk står (litt vagt) at fuge-s «forekommer sjelden etter ord på -ft», så gjelder det avgjort ikke bedrift. * Jeg har et lite spørsmål om sammensatte ord: Hva er regelen for hva slags fuge som skal brukes mellom ordene? Når skal -s-, -eeller ingenting komme mellom de to ordene man setter sammen? Man «kjenner» jo på seg hva som er riktig, men det hadde vært kjekt å vite regelen! Du stiller et spørsmål som gjerne kunne kreve en hel avhandling til svar. Noe fullstendig regelverk finnes ikke, men her er noen enkeltregler: 17

13 1 Etter verbalabstrakter (substantiver som er dannet av verb og som opprinnelig betegner handling) skal det være -s-, dvs. etter ord på -ing, -ning, -else, -nad, -sel, -ment og -sjon samt rotord (substantiver som består av verbets stamme, for eksempel bruk av bruke, kjøp av kjøpe). Ord med de endelsene som her er nevnt, er greie å huske, og lette å merke seg i løpende tekst (betalingsordning, retningsviser, bekjennelseskirke, søknadspapirer, ferdselsåre, arrangementskomité, irritasjonsmoment, bruksanvisning, kjøpsavtale). Når det gjelder rotordene, skal man være klar over at ikke alle er dannet av det tilsvarende verbet; det kan være at verbet er dannet av substantivet. Og regelen er ikke unntaksfri. Et unntak er det også for ordene på -ing: Når de kommer fra engelsk og ikke er blitt helt norske, skal de ikke ha -s- (for eksempel bookingassistent, campingvogn). At de ikke er blitt helt norske, hører du på ordmelodien (tonem 1, mot de norske med tonem 2). Si camping og jobbing, så hører du forskjellen. 2 Etter adjektivabstrakter skal det være -s-, dvs. etter ord på -dom, -het, -skap og -itet (sykdomsfravær, trygghetsalarm, morskapslesning, identitetskrise). 3 Når man er i tvil ved sammensetninger hvor annet ledd begynner med s (for eksempel rettssak, sinnssykdom), prøv da med en sammensetning hvor annet ledd ikke begynner med s (for eksempel rettsbetjent, sinnslidelse). Da hører du s-en, og den skal da være der også når annet ledd begynner med s. 4 Ord som kan danne sammensetninger både med og uten -s-, har tonem 1 når det er -s- (skogsdrift, skogsbilvei), men tonem 2 når det ikke er -s- (skogplanting, skogvokter). 5 En gammel regel sier at i sammensetninger hvor det ikke er -s-, blir det -s- hvis første ledd forandres til et sammensatt 18

14 ord (bordlampe, men nattbordslampe, vinmerke, men brennevinsmerke). Denne «regelen» var mer gjennomført før enn nå, og for nyere sammensetninger gjelder den bare unntaksvis, eller man må godkjenne skrivemåte både med og uten -s- (småbilprodusent, nedbør(s)område). 6 En tilsvarende gammel regel sier at -e- forsvinner eller erstattes med s- når førsteleddet selv blir sammensatt (barnehave, men småbarnsforeldre, melkekake, men surmelkskake). 7 Ved ord som vanligvis danner sammensetning med -e-, faller -e- ofte bort foran vokal (gjøkegal, men gjøkunge, julekveld, men julaften). Du må bruke ordbok, men siden antall sammensetninger i norsk er uendelig stort, kan ikke ordbøkene få med mer enn en liten mengde. Altså må du også fortsatt «kjenne» på deg hva det skal være. * Jeg og to studiekamerater er i gang med vår bacheloroppgave i ingeniørfag. Den omhandler en teknisk oppgradering innen treningsformen spinning. I den forbindelse dukker ordene spinningsykkel/spinningsal eller spinningssykkel/spinningssal opp til stadighet. Jeg har lett overalt på nett og i ordbøker, men har ennå ikke fått klarhet i hva som er korrekt. Dette er naturligvis frustrerende, da det ikke er ønskelig å levere en hovedoppgave med gjennomgående skrivefeil! Hvis spinning i dette tilfellet hadde vært et norsk verbalsubstantiv til spinne altså dannet av verbet spinne og uttalt med tonem (tonelag) 2, som linning, vinding, vinning o.l., skulle det ha vært 19

15 en fuge-s: spinningssykkel. Men siden ordet er engelsk og uttales med tonem 1, som booking, camping o.l., skal det danne sammensetninger uten s (slik som bookingassistent, campingvogn). Da heter det altså spinningsykkel og spinningsal. * Heter det tilskuddssatser eller tilskuddsatser? Jeg mener det første, men kan ikke forklare hvorfor. Du har rett, og du kan bruke følgende praktiske regel: Det heter tilskudds ordning, og derfor tilskudds sats. Man forsøker seg altså med et annetledd (for eksempel ordning) som ikke begynner med s. Da hører man s-lyden. Og når tilskuddsordning har s, må også andre ord med tilskudd som førsteledd ha det. Denne regelen har få unntak. Heter det regionsenter eller regionssenter? * Offisiell rettskrivning (Tanums store rettskrivningsordbok) angir valgfrihet i sammensetninger med region som førsteledd. Ifølge riksmålsrettskrivningen skal det ikke være noen fuge-s i sammensetninger med region-. Like vel som det heter regionplan (legging) og regionteater (vel innarbeidede termer), bør det hete regionsykehus og regionsenter. Valgfriheten i offisiell rettskrivning kom inn i 8. utgave av Tanums store rettskrivningsordbok (1996). Før den tid hadde heller ikke offisiell rettskrivning noen -s-. * 20

16 Heter det Regionsleder eller Regionleder? Heter det Landstyre eller Landsstyre? Det kan hete både regionleder og regionsleder, men det heter bare landsstyre. Forøvrig skal ordene ha liten forbokstav når de står inne i en setning. * Jeg er i en bitter strid om ordet som er en sammensetning av lærling og plass, nemlig lærlingplass. En rekke nettsider, inkludert Stortingets, skriver ofte både lærlingplass og lærlingeplass i sine skriftlige spørsmål til statsråden. Hva er den riktige skriveformen? Er det lærlingplass eller lærlingeplass? I offisiell rettskrivning (bokmål og nynorsk) skal det ikke være noen -e-. Imidlertid er en slik binde-e utbredt både i skrift og tale. Riksmålsrettskrivningen har valgfrihet; det gjelder også sammensetninger med flyktning-, hedning-, høvding-, olding- og viking- som førsteledd. Imidlertid er nok de e-løse formene på vei til å overta hegemoniet, og ved noen ord (for eksempel vikingskip og oldingalder) vil vi uten videre anbefale denne formen. Ved flyktning høres e-en ofte, og ved hedning kan gamle navn som Hedningemisjonen spille en rolle for folks språkfølelse. Men Det norske Hedningsamfunn har ingen e. Vær også obs på at folk som er fra Nordre Østlandet, Trøndelag og store deler av Nord-Norge, har generelt lite av slik binde-e i talespråket. De sier for eksempel prestgard, mens sørøstlendinger, sørlendinger har binde-e. * 21