Orientering om prosjekt utvikling av Campus ved Universitetet i Nordland.

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9600 X70 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Komite for plan, næring og miljø Orientering om prosjekt utvikling av Campus ved Universitetet i Nordland. Sammendrag Byplankontoret har deltatt i arbeidsgruppen «Offentlig forvaltning og infrastruktur» i Universitetet i Nordland og Statsbygg sitt prosjekt for utvikling av campus. Delrapporten fra dette arbeidet legges fram til orientering. Saksopplysninger Byplankontoret har vært invitert til å delta i arbeidet med innspill til en utviklingsplan for Universitet i Nordland. Byplansjefen har ledet arbeidsgruppen for Offentlig forvaltning og infrastruktur. Kommunen har hatt 2 representanter i styringsgruppa for utviklingsplanen. Team Bodø har deltatt i arbeidsgruppa for næring. Dette arbeidet anses som en viktig del av rollen som vertskommune for UiN, og det har vært en god arena for utveksling av kompetanse og bygging av nettverk. Arbeidet har bestått av 3 fellesmøter og møter i de enkelte arbeidsgruppene. Her er Statsbygg sin beskrivelse for bakgrunnen til prosjektet: «Universitets- og høgskolesektoren utgjør Statsbyggs største kundegruppe. For å kunne imøtekomme kundenes behov for rådgiving knyttet til framtidsrettet utvikling av campusene har Statsbygg igangsatt et prosjekt med formål å bygge opp nødvendig kompetanse innen dette fagfeltet for å kunne tilby de høgskoler/universiteter som ønsker det bistand ved utarbeidelse av utviklingsplaner for framtidens campus. Universitetet i Nordland har ønsket å delta i dette prosjektet som en av fem universitet og høyskoler. Utvikling i kravene til fremtidens universiteter og campuser er drevet frem av endringer i synet på kunnskap, hvordan forskning foregår, endret pedagogikk, ny teknologi og økt vekt på campus som drivkraft til steds- og byutvikling i kunnskapsøkonomien. Konkurransen om studenter og kompetanse er økende, og det vil i framtiden bli lagt stigende vekt på hva det enkelte campus kan tilby, - både av fysisk og bygningsmessig kvaliteter, læringsmessige tilbud og kulturelle aktiviteter på og i tilknytning til campus. Alle behov kan ikke tilfredsstilles innenfor hvert enkelt campusområde - hvordan campus forholder seg til samfunnet omkring er av vesentlig betydning. Universitetet i Nordland er viktig for Bodø og landsdelen og Bodø og landsdelen er viktig for Universitetet i Nordland. «Side 394

2 Det er utarbeidet en delrapport som innspill til UiN sitt arbeid med endelig utviklingsplan som skal til behandling i deres styre i juni. Delrapporten er i hovedsak utarbeidet ved byplankontoret. Rapporten anses som å legge et grunnlag for UiN sitt videre utviklingsarbeid og vil i tillegg være til god støtte for Samskipnadens planlegging og utbygging av nye studentboliger. Analysearbeidet skal følges opp i rullering av kommuneplanens arealdel for utvikling av Mørkvedlia, Mørkved bydelssenter og generelt bydelen Mørkved. Det har vært 2 andre arbeidsgrupper tilknyttet dette utviklingsarbeidet. Det har vært en gruppe for næring, kultur og randsone og en intern gruppe for UiN og SSIB. Alle gruppene har levert delrapporter som skal sammenstilles til en felles rapport av administrasjonen ved UiN. Statsbygg har hatt prosjektledelsen for arbeidet. Delrapporten legges ved til orientering. Vurderinger Administrasjonen viser til at dette arbeidet har vært nyttig i forhold til å kunne bidra til utviklingen og ønsket vekst ved UiN. Det er lagt et godt grunnlag for videre detaljplanlegging innenfor campusområdet, for planlegging av nye studentboliger og det er lagt et grunnlag for planlegging i et lengre tidsperspektiv i bydelen. Konklusjon Saken legges fram til orientering for PNM-komiteen. Annelise Bolland byplansjef Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Rapport fra arbeidsgruppe offentlig forvaltning og infrastruktur for Campus ved Universitetet i Nordland. Utrykte vedlegg: ingen Side 395

3 UTVIKLING AV CAMPUS OFFENTLIG FORVALTNING OG INFRASTRUKTUR Bodø Side 396

4 INNHOLDSFORTEGNELDE Innhold 1 INNLEDNING Mål og oppgaver Gruppens deltakere KARTLEGGING OG ANALYSE Områdeavgrensning Status for plansituasjonen og rammer for utbygging Elever og sysselsatte Grøntstruktur Kommunal eiendom Samferdsel BEHOV OG UTFORDRINGER Behov hos brukerne Utfordringer UTBYGGINGSPOTENSIALE TILTAK Kort sikt Lang sikt: 20 års perspektiv Side 397 2

5 1 Innledning 1.1 Mål og oppgaver 1.2 Gruppens deltakere Navn Funksjon Organisasjon Annelise Bolland Byplansjef Bodø kommune Mona Liss Paulsen Regiondirektør Husbanken Bjørnar Klausen Prosjektleder kollektivplan Bodø Nordland fylkeskommune Kjell Skjerve Avdelingsdirektør Statens Vegvesen Steinar Lillefloth Planlegger Jernbaneverket Leif Magne Eggestad Rektor Bodin Videregående skole og maritime fagskole Torje Stokland Avdelingsleder Politihøgskolen Bodø Jøran Mentzoni Eilertsen Senioringeniør Statsbygg Terje Almendingen Utviklingsleder UIN Nina Sandvik Arealplanlegger Bodø kommune Kjetil Christensen Arealplanlegger Bodø kommune Side 398 3

6 2 Kartlegging og analyse 2.1 Områdeavgrensning Fokusområdet for denne analysen omhandler Campusområdet på Mørkved, med tilgrensende boligområder, skoleanlegg, Mørkvedlia idrettsanlegg, Mørkved bydelssenter, samt områdene sør for Riksveg 80 fram til Mørkvedbukta. 2.2 Status for plansituasjonen og rammer for utbygging Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt den og gjelder i perioden fra Arealdelen av kommuneplanen angir arealbruken i kommunen på et overordnet nivå. I denne planen er bebygde areal i all hovedsak avsatt til nåværende bybebyggelse, både nord og sør for Riksveg 80. Arealet avgrenses av Breiva i øst som yttergrense for bybebyggelsen, mens den i vest fortsetter mot Hunstad og videre mot sentrum av Bodø. I nord avgrenses utbyggingsområdene av markagrensa inn mot Bodømarka. Sentralt i området ligger Mørkvedlia idrettsanlegg avsatt til idrettsformål. Det er avsatt areal til ny RV80 trase med ny rundkjøring, tunell og atkomst til Mørkvedveien. Når utbygging kan skje er ikke avklart se kap.. Sør for Riksvegen, ned mot Mørkvedbukta, ligger et stort sammenhengende areal avsatt til offentlig bebyggelse forbeholdt universitetsformål og relatert næringsvirksomhet. Den nordlige delen av bukta er avsatt til ren næringsbebyggelse. Området avsatt til offentlig bebyggelse grenser i øst mot framtidig næringsareal i et belte langs RV80. Innenfor dette ligger et større areal avsatt til framtidig boligbebyggelse. Når området kan bygges ut vil Side 399 4

7 avklares ved senere kommuneplan rullering, men vil ikke bli før etter at Bodøsjøen og Hunstad sør er ferdig utbygd. Øvrige arealer er avsatt til landbruk (LNF2), med et belte langs sjø avsatt til friluftsliv og naturmiljø (LNF1). Utsnittet viser planstatus i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplaner En gjennomgang av statusen for reguleringsplanene i området viser en rekke større og mindre reguleringsplaner/bebyggelsesplaner, hvor hovedvekten av bygningsmassen og infrastrukturen i området ble regulert og bygd ut på 70 og 80 tallet. Det overordnede målet med arealbruken har vært å etablere skoleanlegg, kontor og næringsvirksomhet sentralt i planområdet, på oversiden av Mørkvedveien. De offentlige virksomhetene og næringsområdene er omgitt av store boligkonsentrasjoner, både i vest, nord og i øst. Vedlagt følger reguleringsplanene for de ulike områdene. Boligområdene nord for RV80 som omkranser Campusområdet er regulert som store flatereguleringsplaner med tilhørende bebyggelsesplaner (Kjellmyra, Trollmyra, Osphaugen, Høglia og Skavdalslia). 5 Side 400

8 Universitetsområdet ble regulert gjennom reguleringsplan for Nordland Distriktshøyskole, vedtatt den , og med tilhørende bebyggelsesplan vedtatt den Skoleanleggene sørvest for Campus ble regulert gjennom reguleringsplanen for Gjæran, vedtatt den og gjennom endring av reguleringsplan for felt E, Nordland distriktshøyskole og Mørkvedveien vestre del, vedtatt den Mørkved bydelssenter, øst for Campus, ble regulert den med tilhørende bebyggelsesplaner vedtatt påfølgende år. Mørkvedlia Idrettsanlegg, sør for Campus, ble vedtatt den Boligområdene i planen er i enkelte tilfeller planlagt og bygd ut nært opp til Universitetsområdet og øvrig næringsareal (Mørkved bydelssenter). Dette setter begrensninger på den framtidige arealbruken og utviklingsretningen for Campus. Analysen av gjeldende planer, og eksisterende arealbruk, viser imidlertid at arealutnyttelsen innenfor de enkelte delområdene er lav og at det finnes restareal som kan få en annen utnytting. Dette gjelder spesielt i forhold til byggehøyder, areal avsatt til overflateparkering og mindre grøntareal uten reell funksjon ut fra dagens situasjon. Når det gjelder områdende ned mot Mørkvedbukta omfattes disse av reguleringsplaner for Hunstad del I og II vedtatt i 1987 og to reguleringsplaner for Mørkved- Bertnes vedtatt i 1980 (Sør for RV80 og Sør for gammelveien). Arealene er i hovedsak regulert til landbruksformål med noen enkeltvise boligtomter, i tillegg til et boligfelt vest for atkomstveien like i overkant av bukta. Dette feltet har aldri blitt utbygd. De gamle planene er i dag utdaterte og erstattet av arealbruk avklart i kommuneplanens arealdel, hvor det foreligger reguleringskrav før ny utbygging. De sentrale delene av Mørkvedbukta omfattes av reguleringsplan for Mørkvedbukta, Hunstad del I fra 2000 og reguleringsplan for Mørkvedbukta fra 2001 som avsetter området til næringsformål industri / lager samt til offentlig vann og avløpsanlegg. Kommunen har vedtatt bygging av ny skole på arealene like øst for Mørkvedbukta. Parkeringsvedtekter For skoler, høyskoler og universitet er gjeldende krav 0,5 biloppstillingsplasser og 1 sykkeloppstillingsplass per ansatt og 0,05 biloppstillingsplasser og 0,1 sykkeloppstillingsplass per student. Side 401 6

9 For videregående skole er kravet 0,5 biloppstillingsplasser per lærer og ingen for elever, samt 0,5 plasser for sykkeloppstilling for både lærere og elever. Når det gjelder parkeringskrav for bolig er det ikke skilt mellom studentboliger og andre boliger. For leiligheter er parkeringskravet 2 parkeringsplasser og 2 sykkeloppstillingsplasser per leilighet ved individuell parkering og 1,5 parkeringsplasser i fellesanlegg. For hybler er kravet 0,5 plasser for bil og 1 plass for sykkel. Parkeringskrav for idrettsanlegg er 0,2 plasser per person / tilskuer både når det gjelder bilog sykkelparkering. For større stadionanlegg skal det utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterer tilfredsstillende parkeringsløsning. Her kan vedtekten fravikes. Det må forutsettes at publikumstopper betjenes i størst mulig grad av kollektivtilbud. I tillegg til antall parkeringsplasser skal enhver virksomhet ha tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Behovet kan variere for ulike virksomheter. Det skal etableres egne plasser for el-biler der det er mulighet for lading av batterier, (for eksempel basert på myntautomater osv.). 2.3 Elever og sysselsatte Antall elever/studenter knyttet til skoleanleggene innenfor planområdet er ca Disse er fordelt slik: UIN ca studenter, Bodin videregående og Maritime fagskole ca elever og Politihøgskolen har ca. 200 elever. Det totale antallet ansatte på skoleanleggene er ca. 660, fordelt slik: UIN 520, Bodin videregående 200 og politihøyskolen ca. 30 ansatte. Faktaopplysninger (tall for 2010) for UiN: Antall studenter : registrerte egenfinansierte studenter totalt (4126 bachelor, 936 master), 70Phd Antall ansatte :521,5 årsverk (258 vitenskaplige ansatte) og 53,9 rektrutteringsstilling Areal : totalt m2 for hele UIN Leiekontrakt : Mange avtaler med forskjellig utløp: 2017, 2023/24/28. Noen private tilleggsavtaler. Organisering : UIN er inndelt i 4 fakulteter og har flere faglige sentre: 2.4 Grøntstruktur I planene er det også satt av rikelig med grøntareal, både som sammenhengende grøntstrukturer på tvers av bebyggelsen og som grøntareal i tilknytning til de ulike boligområdene. Den overordnede bebyggelsesstrukturen er med på å gi området gode kvaliteter, knyttet til rekreasjon, friluftsliv og nærheten bolig/arbeid, samt skole. Kartet under viser viktige friområder, ferdselskorridorer og sammenhengende grøntstruktur registrert gjennom friluftskartleggingen for Bodø kommune. 7 Side 402

10 2.5 Kommunal eiendom Kommunen eier i dag store arealer på Mørkved, noe som kommer av at kommunen opprinnelig kjøpte opp arealene for å tilrettelegge for samlet utbygging av områdene på Hunstad / Mørkved. Dette gjelder det aller meste av veier, parkeringsplasser, grøntareal og friområder i tillegg til Mørkvedlia idrettspark. Kommunen eier også friareal inne på Campusområdet og parkeringsarealet nede ved Mørkvedveien. På nedsiden av RV80 eier kommunen deler av det regulerte næringsarealet og det meste av atkomstveien. 8 Side 403

11 2.6 Samferdsel Vei Forsyningen av bolig, nærings- og skoleanleggene på Mørkved er planlagt med en samleveg (Mørkvedveien) som leder ut til Riksveg 80 på to punkt. Det ene ligger vest i planområdet (Hunstadkrysset) og det andre ligger øst i planområdet (Bertneskrysset). Kartutsnittet viser hovedveier, samleveier og internveier i planområdet, med kryssløsningene øst og vest i planområdet. Tilførselsveien til Bertneskrysset fra Mørkved (Soløyvannsveien) går under jernbanen og har innsnevret kjørefelt på en side. I planområdet er det registrert stor trafikkbelastning på veistrekningen forbi universitetsområdet og utfordringer knyttet til trafikksikkerhet, ut/innkjøring fra kryss og kryssing av Mørkvedveien. Dersom den nye tilførselsveien til riksvegen, øst for Mørkvedlia idrettsanlegg, blir realisert vil trafikksituasjonen i området bli vesentlig forbedret. Denne veiløsningen ligger inne i reguleringsplanen for Mørkved Sør. Dette prosjektet er også med i Bypakke Bodø men realiseringen av tiltaket kan ligge et stykke fram i tid. Kartet viser utsnitt av reguleringsplan for Mørkved Sør, med nytt kryss ved Riksvegen og adkomstvei. 9 Side 404

12 2.6.2 Kollektivtransport Våren 2010 ble Kollektivplan Bodø vedtatt i Bodø bystyre og Nordland fylkesting. Vedtaket fastsetter at det blant annet skal utarbeides en ny linjestruktur for bussene, hvor dagens 10 bylinjer skal reduseres til 4. Disse skal være gjennomgående og binde bydelene bedre sammen. Videre skal etableres 3 regionale busslinjer med endepunkt på Bodø lufthavn. Figuren viser vedtak om overordnet linjenett, jf. Kollektivplan Bodø Det utarbeidet en handlingsplan for kollektiv -trafikken som skal legges frem for politisk godkjenning og behandling i juni i år. Handlingsplanen bygger på følgende prinsipper: Enkelt for alle å reise kollektivt i et sammenhengende reisenettverk for hele byen og regionen Et samlet driftskonsept med en hensiktmessig og samordnet rolledeling mellom ekspress- og lokaltilbud Noen få hovedlinjer med så høy frekvens som trafikkgrunnlaget og økonomien tillater Avveining mellom frekvens og gangavstand, og med optimal avstand mellom stoppestedene Pendellinjer gjennom sentrum der det er praktisk og økonomisk mulig Fremkommelighetstiltak for bussen Mest mulig rette kjøreveier uten omveier også inne i byens sentrum Universelt utformende holdeplasser Klimabeskyttelse på holdeplasser Satsingen på kollektiv transport kombineres med andre tiltak for gående og syklende, trafikkregulering og andre tiltak som gir folk insitamenter til å reise mer miljøvennlig. Dette innebærer at byens kollektivsystem i sin helhet blir endret. Mange elementer inngår som ikke vil bli kommentert i denne sammenheng. Forslag til nytt linjekart for busstrafikken fremstår dermed som følger: Side

13 Om kollektivtilbudet ved Universitetet (UiN) Dagens holdeplass i Kudalsveien ved UiN opprettholdes. Det jobbes med planer for oppgardering/forskjønning med bl.a. bedre beskyttelse mot vær og vind. I tillegg vil det bli etablert egen ruteinformasjon inne på universitetsområdet. Holdeplassinformasjonen vil være utarbeidet etter retningslinjer for universell utforming med linjekart og ruteopplysning om bussens passeringstid for hver enkelt holdeplass. Bildet viser eksempel på utforming av holdeplassinformasjon Side

14 Når det gjelder rutetilbudet vil dette ivaretas av linje 1 og 2, hvor linje 1 vil danne hovedaksen mellom sentrum og UiN. For reisende øst for UiN vil hovedholdeplassen være på Mørkved (som i dag). Linje 1 Langstranda Sentrum Bjørndalslia. Linjen kjøres mellom Langstranda og Bodø Lufthavn via Sentrum, Nordlandssykehuset og City Nord, øvre del av Hunstadringen til Universitetet og videre til Bjørndalslia. Dette forventes å være linjen med tettest trafikk. Det legges opp til 15 minutters frekvens i forbindelse med arbeids og skolereiser, med 30 minutters frekvens ellers i døgnet, utenom kvelds - og helgeproduksjon. Sammen med linje 2 vil frekvensen ved Universitetet i høytrafikkperioder være på 10 minutter. En oppnår dermed glem klokka effekten. Linjen innebærer også et forsterket ruteopplegg mellom Sentrum og Bodø lufthavn. Når nye holdeplasser og forsterket ruteinformasjon er på plass utenfor hovedinngangen ved lufthavna bør dette bidra til å gjøre dette til er mer attraktivt reisealternativ. Trafikkperioder Høytrafikk Normaltrafikk Lavtrafikk Frekvens Hvert 15. minutt Hvert 30. minutt Hvert 60. minutt Hverdager Lørdager Søndager Høytrafikk Normaltrafikk Lavtrafikk Normaltrafikk Lavtrafikk Høytrafikk Normaltrafikk Linje 2 Løpsmark Bodøsjøen Skavdalslia. Linjen kjøres mellom Løpsmarka og Skavdalslia, via Sentrum, Bodøsjøen, Alstad, nedre del av Hunstadringen til UiN og videre til Skavdalslia. Den ivaretar dermed områder på Hunstad og Mørkved som linje 1 ikke dekker. Linja vil også fungere som matebuss til tog og regionbuss på knutepunkt Mørkved. Det legges opp til 30 minutters frekvens over store deler av døgnet med 60 minutters frekvens på kveld og helgeproduksjon. Det legges også opp til ekstra forsterkninger i rushtider i forbindelse med skolens start - og sluttidspunkt. Linje 2 vil også erstatte dagens linje 24. I forslaget legges det opp til at det i rushperioden på morgenen vil kjøres egne busser mellom Flatvoll og UiN på to avganger. For reisende utenom disse tidspunktene vil en måtte benytte linje 2, eller eventuelt benytte seg av overgangs -muligheter til linje 1, eksempelvis ved Nordlandssykehuset. Trafikkperioder Normaltrafikk Lavtrafikk Frekvens Hvert 30. minutt Hvert 60. minutt Hverdager Lørdager Søndager Normaltrafikk Normaltrafikk Lavtrafikk Lavtrafikk Lavtrafikk Fremtidig utvikling av kollektivtilbudet ved UiN I arbeidet med nytt kollektivsystem er forskjellig løsninger for valg av trasé til kollektivtrafikken vurdert. Ett av forslagene var at bussene burde kjøre Mørkvedveien og at holdeplassen da skulle etableres ve hovedinngangen på universitetsområdet, eventuelt nede på Mørkvedveien. Forslaget ble forkastet av to grunner. Det er uheldig med en delt holdeplassløsning på begge sider av UiN og etablering av holdeplass ved hovedinngangen legger ikke til rette for fremføringen av bussene. Side

15 Det er viktig å være klar over at drift av kollektivtrafikk koster, spesielt ved lave inntekter. Det er kjent at økt bruk av kollektivtrafikk henger sammen med tiltak utformet etter pisk -, gulrotprinsippet. En vet at frekvens og tilgjengelighet er avgjørende for økt bruk (gulrot), og at redusert tilgang på parkeringsplasser (pisk) et det mest effektive tiltaket som bidrar i samme retning Tog Det er i dag et togstopp vest for Mørkvedlia idrettspark med tilhørende parkeringsplass. Holdeplassen ble oppgradert og ferdigstilt i Togstoppet ligger nært opp til Campus og planlagte studentboliger i Mørkvedlia. Antall av-/påstigende passasjerer i 2010 var ca Mørkved holdeplass betjenes av en fjerntogpendel, Trondheim-Bodø og to regiontogtilbud, Rognan-Bodø og Mosjøen-Bodø. Saltenpendelen betjener de mindre holdeplassene. Fjerntogene stopper ved behov. Fjerntogtilbudet mellom Trondheim og Bodø (729 km) består av to avganger hver vei pr. døgn (ett dagtog og ett nattog). Reisetiden er på i underkant av 10 timer. Dette togtilbudet hadde i reisende, derav med nattogene og med dagtog. Regiontog kjører med to avganger pr. virkedøgn i hver retning mellom Bodø og Mosjøen (322 km), med en reisetid på litt over fire timer. Dette togtilbudet hadde i reisende, noe som tilsvarer reisende pr. yrkesdøgn. Saltenpendelen trafikker strekningen Bodø-Rognan (81 km) med 4 avganger pr. virkedøgn i hver retning. Reisetiden er på om lag en time. Togtilbudet hadde i 2008 ca reisende, tilsvarende ca. 200 reisende pr. yrkesdøgn. Parkering Parkeringskapasitet er en utfordring for holdeplassen. Det observeres stadig at parkeringsplassen er full av parkerte biler. Det har også vært tilfeller der biler har stått parkert på atkomstveien ned til holdeplassen. Dette vanskeliggjør arbeidet for de som skal ned på holdeplassen og gjøre en jobb. I tillegg blir det vanskelig for reisende med spesielle behov. Det er sannsynlig at noe av årsaken til den overfylte parkeringsplassen er fordi skoleungdom og studenter parkerer her. Jernbaneverket ønsker at kommunen ser på muligheten for å regulere denne parkeringsplassen til fordel for reisende med tog. Det finnes flere forskjellige ordninger for å styre parkeringen til kun å gjelde de reisende, forutsatt at det fremdeles blir gratis for reisende å parkere. En mulighet er at kommunen har ettersyn og inntekt i form av parkeringsbot. Styrking av kollektivknutepunktet Nye boliger og arbeidsplasser innenfor planområdet bør lokaliseres nært eksisterende kollektivknutepunkt (togstasjon, bussholdeplass). Det bør også sikres trygge og funksjonelle gang-/sykkelforbindelser mellom universitetet og togholdeplassen. Dette er med på å bygge opp om bruken av kollektive transportmidler. Side

16 2.6.4 Om Bypakke Bodø Bodø står overfor mange utfordringer innen samferdsel og byutvikling. Det foreligger flere utredninger og planarbeider som vil få stor betydning for utvikingen av byen. Formålet med Bypakke Bodø er å koordinere og samordne alle innspill og planer i et helhetlig transportsystem. Dette gjøres gjennom utforming av en felles strategi for lokale regionale og statlige myndigheter, med tilhø rende handlingsplan med prioriter te tiltak i byområdet fra Tverlandet til og med Løpsmark. Bypakke Bodø ble politisk behandlet og vedtatt henholdsvis i Nordland fylkesting og Bodø Bystyre juni Vedtakene danner grunnlag for «søknad» om bompengefinansiert samferdselspakke for byen. Denne er oversendt Statens Vegvesen til videre behandling og til forberedelse og ferming av Stortingsproposisjon høsten 2012 evt. tidlig Bypakken er organisert i tre hovedområder: 1) vegtiltak, 2) gang/sykkel, trafikksikkerhet og miljøtiltak samt 3) kollektivtiltak. Følgende prosjekter er prioritert når det gjelder Mørkvedområdet: Prosjekt Vegprosjekter, Mørkved / Hunstad Rv 80. Mørkved arm fra Rv 80 til Mørkvedveien*, rundkjøring og forlengelse av 4- feltsveien fra Hunstadkrysset til ny rundkjøring på Mørkved til Mørkvedveien. Gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljøtiltak, Mørkved / Hunstad Rv 80 Mørkved- Undergang under Rv 80 og jernbanen 15 Fortau i Høgliveien fra Kudalsveien til Mørkvedtråkket. 0,9 Fortau Hunstadringen fra Mørkvedveien til Bodin VGS 2,1 Nytt fortau langs Mørkvedsenteret 1 Hestdalen Sørstrupen, etablering av sti / sykkel / skitrase 3,5 Kollektivtiltak, generelt Div kollektivtiltak innenfor byområdet. Rundkjøring Rv 80 v/ Mørkved prioriteres og gjennomføres hvis total økonomi tilsier dette Økning i busstilbud i Bodø 55 *Forutsetter at statlig ramme til Bypakken økes Kostnad Bypakke Bodø omfatter både langsiktige utfordringer og mer kortsiktige tiltak, og består av to hoveddeler: 1) Transportplan 2040 med langsiktige mål og strategier 2) Handlingsplan 2020 med prioriterte tiltak innen avklarte finansielle rammer Side

17 3 Behov og utfordringer 3.1 Behov hos brukerne Universitetet i Nordland: UIN er i dag i sterk vekst og det er på kort sikt et stort behov for å utvide dagens bygningsmasse for å imøtekomme aktivitetsveksten. Universitetet har blant annet behov for nytt auditorium, grupperom, kontorer og ny kantine. På lengre sikt er det et sterkt ønske å få satt av arealer og lagt tilrette for en helhetlig utvikling av univeritetet sammen med bydelen og byen for øvirg for å unngå en tilfeldig og spredt utvikling. Universitetet har stor underdekning av undervisningslokaler, grupperom og kontorer. I dag er det ca. 8 m 2 areal pr. student. Ved nybygg er det krav om minimum 10 m 2 pr. student. Det er ut fra dette et akutt behov for m 2 lokaler. Studentsamskipnaden: Bodø har den laveste dekningsgraden av alle landets universitetsbyer for antall studentboliger. Universitetet opplever sterk vekst og det vil i i neste planperiode være behov for å etablere mellom nye studentboliger. Disse bør fortrinnsvis etableres nært Campus. Bodin Videregående skole og maritime fagskole: Bodin vgs. har behov for noe utvidelse av eksisterende bygningsmasse, med blant annet nytt auditorium og utvidelse av eksisterende skolebygg. Det er tilstrekkelig areal på egen tomt. Politihøyskolen: Politihøyskolen ser ikke for seg en utvidelse av dagens virksomhet, Dagens lokaler er ikke bygd som undervisningsbygg. På sikt ønsker en at skoleanlegget blir samlokalisert med UIN. Det er også ønskelig å få bygd en svømmehall. 3.2 Utfordringer UIN er i dag i sterk vekst og eksisterende bygningsmasse gir ikke rom for å møte denne veksten. Det er derfor et behov for å revidere gjeldende detaljplaner for universitetsområdet og legge til rette for høyre utnytting/endret arealbruk innenfor enkelte delområder. I dag beslaglegger parkeringsarealene store områder ved Campus. Dette gir en lite arealeffektiv utnytting, og i framtiden bør en søke muligheten for å etablere nye parkeringsplasser i parkeringsanlegg under bakken/bygningsmasssen. Det bør også vurderes en lavere parkeringsdekning. Mørkvedveien er en sentral samleveg for bydelen og har stor trafikk. Veien fungerer som en barriere mellom Campus og sørover mot Mørkvedlia, Mørkvedbukta og adkomt til jernbaneog bussholdeplass for direkteruter fra rv.80 til sentrum.krysset Bodin vgs og Mørkvedveien har ikke venstresvingfelt og dette fører til kødannelser morgen og ettermiddag Gangfeltet over Mørkvedveien til gangveien ned til togstoppen og bussholdeplassene ved Rv 80 fører til kødannelse på Mørkvedveien og utformingen kan oppleves som trafikkfarlig. Det er også en Side

18 utfordring at elevene ved UIN og Bodin videregående må krysse riksvegen for å komme til Hunstadsenteret/Mørkvedsenteret, samt tog- og bussholdeplassene ved rv Utbyggingspotensiale Det er med bakgrunn i gjeldende planrammer, vedtekter og dagens utbyggingsvolum foretatt en anslagsvis vurdering av potensiale og muligheter for framtidig utbygging- og fortetting til universitetsformål og øvrige offentlige funksjoner innenfor fokusområdet, inkludert bygging av studentboliger. Det tas forbehold om at det her vil måtte foretas nærmere avklaringer og vurderinger gjennom påfølgende prosesser Studentboliger Det er foretatt en gjennomgang av arealene innenfor fokusområdet med gangavstand til campus, for å se på mulige nye utbyggingsområder for studentboliger og fortettingspotensial innenfor etablerte prosjekt. Generelt vurderes utnyttelsesgraden i eksisterende prosjekter som lav med mulighet for økning med en til to etasjer, samt utvidelse av i form av flere bygninger for enkelte områder. Forholdet til naboskapet mht. byggehøyder vil være en sentral premiss for byggehøyden. Terrenget gjør at det flere steder vil kunne egne seg å bygge forholdsvis høyt og kompakt med bygninger plassert inn mot skråninger i bakkant av øvrig bebyggelse. Det er i tillegg avdekket flere arealer hvor dagens reguleringsformål vurderes som utdatert eller mindre hensiktsmessig ut fra dagens situasjon. I slike tilfeller kan det være aktuelt å se på mulig endret arealbruk. Kartet under viser potensielle forettingsområder og nye utbyggingsarealer Side

19 4.1.2 Universitetsområdet, med tilgrensende arealer og Mørkved bydelssenter I områdene for ny utbygging kan det legges opp til en høy utnyttingsgrad av tomtene. Det kan sannsynligvis også bygges høyere enn dagens bebyggelse på campus-området. Ny utbygging i området må ivareta hensynet til bakenforliggende boligområder med hensyn på høyder. Nærmere detaljer må avklares i en reguleringsplanprosess. Parkeringsdekningen må utredes nærmere, og det forutsettes løsninger for parkering i anlegg eller under bakken. Mørkvedlia utvikles til park for UiN og for bydelen på lang sikt. Nye idrettshaller anbefales lagt i den østlige delen av Mørkvedlia. Side

20 Areal sør for RV80 ned mot Mørkvedbukta Når det gjelder arealet sør for RV80, vil kommunens behov for regulering av ny skoletomt trolig komme noe tidligere enn universitets planleggingsbehov for disse arealene. Det bør her vurderes å utvide planområdet for skoletomten til å også få avsatt øvrige arealbehov som gjennom en felles områdeplan. Nærmere avklaring av konkret innhold kan da tas gjennom senere detaljreguleringer. 5 Tiltak 5.1 Kort sikt Utnytte ledige arealer mellom byggene. Redusere parkeringsflater på bakken. Revidere parkeringsvedtekten. Sette makskrav for parkering som er lavere enn dagens vedtekt. Høyere utnytting av eksisterende tomter og bygninger innenfor gjeldende reguleringsplan. Dette gjelder for eksempel eksisterende studentboliger i Skavdalslia med rom for økgning til to etasjer. Reguleringsendring for eksisterende studentboligprosjekter som hever utnyttelsesgraden. Dette gjelder for eksempel for studentboligene i Hammarlia som i dag er begrenset til kun 1.etg. Oppdatert reguleringsplan for utbygging innenfor og i tilknytgning til universitetsområdet (evt. inkludert parkeringsflater, mørkvedgåden, poletihøgskolen, overgang til Mørkvedlia mm) Regulering av nye studentboligområder, jf. oversikt over potensielle utviklingsområder Tettere kobling / overgang fra campus til Mørkvedlia. Gjennomføring av tiltakene i Bypakke Bodø Side

21 Andre enkle former for trafikksikkerhetsstiltak langs Mørkvedveien som bedre sikring av fotgjengerovergangene, opphøying av gangfelt, redusert fartsgrense eller innskrenking av kjørebredden. (Det bør her tas med i betraktningen av trafikken på deler av Mørkvedveien vil kunne bli vesentlig redusert ved en evt. utbygging av en ny adkomst til Rv.80 øst for Mørkvedhallen). Vurdere gangbru over Mørkvedveien Omregulering av Mørkved bydelssenter strukturering av utearealer og trafikk Omregulering av deler av deler av Mørkvedlia til framtidig idrettsformål og mulighet for utviling av universitetetsfakultet for idrett med noe mer bygg i forbindelse med idrettsanlegget. Nye idrettsanlegg legges øst i området. 5.2 Lang sikt: 20 års perspektiv Regulering av arealer sør for RV80 til studentboliger, nytt fakultet, tilknyttede næringsprosjekter, evt. Kollektivtilbudet vil kunne utvides i tilknytning til utbygging av Hunstad sør og Mørkved sør og gjennomgående Knut Hamsuns veg. Om kollektiv Kollektivtilbudet til UiN er ikke statisk og dette bør utvikles i tråd med fremtidig utvikling på området. Et annet tiltak er at brukerne vet når bussen er på stoppet. Da trenger passasjerene aldri å vente mer en ett til to minutter på bussen. På lengre sikt må vi forvente at en har oppegående SIS-systemer(sanntidsinformasjonsystem) som sier nøyaktig når bussen kommer til de ulike stoppene og hvor langt unna den er til en hver tid. Et bra tiltak for å få flere studenter til å bruke bussen er å sette en eller to skjermer på skolen med oversikt over hvor bussene er til en hver tid. Og at dette også kan sjekkes via mobiltelefon og internett. Det er mange byer i Norge som har dette systemet allerede i dag. Å vente på bussen i mer enn 5 min uten å vite hvor den er, er for lang tid. Egne digitale tavler bør også settes opp på de mest brukte busstoppene der universitetstoppet bør prioriteres. Andre tiltak for å få økt kollektivbruk er mer direkte avganger fra universitet til City nord og byen, samt unngå for mange overganger og evt god korrespondering mellom andre ruter. Alt etter UiNs utvikling med hensyn til antall studenter og utvikling av eksisterende infrastruktur, vil kollektivtilbudet kunne tilpasses/utvikles i tråd med dette. I så måte er det viktig å legge til rette for kjøreveger som er mest mulig rette og god holdeplasstilgjengelighet. En utvikling av området i Mørkvedbukta, sammen med utbygging av Hunstad sør, bør også være gjenstand for utvikling av kollektivtilbudet, eventuelt med tverrforbindelse mellom øvre og nedre bydeler på Mørkved. Dersom ny hovedinngang for universitetet endres, kan det på sikt være aktuelt å vurdere ny buss trasse i front av universitetet langs Mørkvedveien. Busstoppet som i dag ligger i krysset Hustadringen / Mørkvedveien like vest for Bodin planlegges flyttet nærmere togstoppet. Et mulig tiltak på lengre sikt kan muligens være å samle et hovedstopp på rv.80 ved jernbanestasjonen der bussen går direkte til Citynord og byen(10min). Som også blir hovedstoppet for dem som tar toget fra øst(tverlandet, Fauske, Rognan) med buss som korresponderer med toget. Evt bedre bruk av toglinjen til sentrum med god bussforbindelse videre i sentrum/flyplassen/citynord. Dette kan bli et sentralt kollektivknutepunkt, særlig på lengre sikt, med den planlagte utviklingen ned mot sjøen og en økt utvikling av Universitetet og Mørkvedlia. Side

22 Om planbehov Områdereguleringsplan som plantype (se gul markering under) åpner for at et større område kan planlegges under ett, hvor noen deler av kan detaljreguleres, mens andre områder hvor bruken ikke er avklart kan flatereguleres med krav til detaljregulering på et senere tidspunkt. Fordelen er at man får sett områdene i sammenheng eks. når det gjelder parkering, vei og trafikkløsninger, samt bidra til avklaring av kommunens videre rolle som grunneier i de ulike delene av området. Forslag til mulig avgrensing av områdeplaner er vist på kartet under. Et annet alternativ er å kun lage detaljregulering (se blå markerig under) for campusområdet og evt. konkrete utbyggingsområder i tilknytning til dette. Dette vil gi en enklere prosess men reduserer noe av muligheten til helhetlig planlegging. Noen avklaringer kan gjøres i kommuneplanens arealdel, men på et betydelig mer overordnet nivå som vil kreve detaljregulering før evt utbygging / tiltak. Uavhengig av plannivå er det viktig å tenkte koblinger på tvers mellom arealene oppe ved universitetet og arealene sør for RV80 og ned mot Mørkvedbukta. Side

23 21 Side 416