TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND 2010

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND 2010

2 Forord Tilstandsrapporten for videregående opplæring 2010 viser mye bra for Nordland. Jeg er tilfreds med at vår innsats har gitt gode resultater. Det viser at vi gjør mye rett i fylket vårt og bekrefter at vi er inne i en god utvikling. Nordland er et fylke med mange muligheter, men vi har utfordringer knyttet til å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring og få et bedre læringsresultat. Gjennom prosjektet En bedre skole som ble satt i gang i 2009 er målsettingen å bli like gode som landsgjennomsnittet når det gjelder kvalitet og gjennomføring. Tilstandsrapporten viser at andelen ungdommer som fullfører videregående opplæring nærmer seg landsgjennomsnittet, og at resultatene i de aller fleste fag viser en positiv utvikling. Rapporten viser også at det er flere lærlinger som er formidlet til læreplass sammenlignet med foregående år. Alt dette indikerer at de tiltak vi har satt i verk virker. En bedre skole er i stor grad avhengig av at elevene har det godt i skolehverdagen. En viktig indikator for hvordan elevene har det får vi gjennom Elevundersøkelsen som alle elever i Vg1 er pålagt å gjennomføre. Resultatene fra undersøkelsen i 2010 viser en klar fremgang i andelen elever som sier at de både trives og er motivert for skolearbeidet. Det er også positivt at 90 prosent av elevene kommer inn på sitt førsteønske. Det totale utdanningsbildet i Nordland peker i rett retning, men vi har fremdeles en vei å gå før vi er i mål. Blant annet viser Tilstandsrapporten at vi har et forbedringspotensialet innenfor internkontroll. Her skal vi følge nøye opp arbeidet med å få på plass et helhetlig kvalitetssystem. Som skoleeier er fylkeskommunen pålagt å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Nordland skal gi oss oversikt over status på viktige områder og vise vei for en ønsket utvikling. Den skal gi fylkestinget og utdanningssektoren et bedre grunnlag for å vurdere om vi oppfyller kravene i opplæringsloven, og for politiske beslutninger. Målet er at vi skal legge til rette for at videregående skoler og lærebedrifter skal nå utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland. Trud Berg Fylkesråd for utdanning

3 Innhold 1. Innledning Elever og lærlinger Antall søkere sammenlignet med tidligere Voksenopplæring Spesialundervisning Formidling til læreplass Prosjekt En bedre skole for elevene våre Om prosjektet Elevenes forutsetninger Gjennomføring/frafall Elever som sluttet skoleåret 2009/ Gjennomføring av videregående utdanning Gjennomstrømming Nordland nasjonalt Gjennomstrømming fordelt på kjønn, Nordland (Periode 2009) Gjennomstrømming fordelt på kjønn, Nordland nasjonalt Resultater Eksamenskarakterer Standpunktkarakterer Karakterer i utvalgte fag skoleåret Fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram Programfag på studieforberedende utdanningsprogram Fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram Programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram Oppsummering resultater Skolenes arbeid med vurderingspraksis Avlagte fag og svenneprøver Ressurser - Undervisningspersonell...37 Side 2 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

4 7. Læringsmiljø System for oppfølging (internkontroll) Tilpasset opplæring skoleåret Grunnskoleopplæring, barnevern Årstimetall Prosjekt til fordypning/opplæring i bedrift. Skoleåret Oppsummering FT-sak 011/ Side 3 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

5 1. Innledning Tilstandsrapporten for 2010 inneholder den årlige rapporteringen om frafall, læringsresultat, læringsmiljø og internkontroll for skoleåret , samt aktivitetstall (elever og lærlinger) høsten Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det er etablert et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem som blant annet består av Skoleporten ( På Skoleporten er det samlet informasjon om elevenes læringsutbytte, gjennomføring i videregående opplæring, elevenes vurdering av læringsmiljøet og tilgang på ressurser. Sammen med informasjon som innhentes lokalt fra skolene, skal informasjonen fra Skoleporten og annen nasjonal utdanningsstatistikk gi et godt grunnlag for den skolebaserte vurderingen og skoleeiers oppfølging. Etablering av et forsvarlig kvalitetssystem er hjemlet i opplæringsloven og forskriften med følgende henvisninger: Opplæringslovens Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret eller fylkestinget. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det den årlige tilstandsrapporten dekker. Hvert år vil vi derfor rapportere på noen utvalgte områder innenfor internkontroll. I denne tilstandsrapporten rapporteres det på følgende områder: Tilpassa opplæring, grunnskoleopplæring innen barnevern, årstimetall og prosjekt til fordypning. Forskriftens 2-1. Skolebasert vurdering Side 4 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

6 Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Tidligere år har skolene utarbeidet egne årsmeldinger som grunnlag for rapportering til fylkestinget, men for skoleåret er skolenes hovedrapportering knyttet til prosjekt En bedre skole for elevene våre. Våren 2011 vil vi komme tilbake til dette i en egen rapport. Forskriftens 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa I FT-sak 15/2008 vedtok fylkestinget etablering av system for kvalitetsvurdering i videregående opplæring i Nordland. Med bakgrunn i denne saken er det utarbeidet rutinebeskrivelser og rapporteringsrutiner for kontroll av opplæringslov og forskrifter. Et elektronisk datasystem for internkontroll er utprøvd, og innføres nå i første omgang ved fem videregående skoler. Arbeidsverktøyet som fylkeskommunen har valgt omfatter to elektroniske system: EK (elektronisk kvalitetssystem), som er grunnlag for internkontrollsystemet, og DK Delta for behandling av meldinger og avvik. Kvalitetssystemet skal bidra til at vi følger opp og dekker gjeldende myndighetskrav, kan dokumentere kvalitet, kvalitetssikre arbeidsprosesser og ha mulighet til å lære av våre feil. I prosjekt En bedre skole for elevene våre brukes dataverktøyet PULS for å dokumentere utviklingen i prosjektet ved den enkelte skole. Fylkesrådens og fykesutdanningssjefens skolebesøk til alle videregående skoler er en del av det helhetlige kvalitetssystemet. På disse møtene er skolenes arbeid og resultater knyttet til prosjekt En bedre skole for elevene våre hovedtema. Forskriftens 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Elevundersøkelsen, som er elevenes vurdering av læringsmiljøet, følges opp og kommenteres i tilstandsrapporten. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Tilstandsrapporten for Nordland omfatter tall på fylkesnivå, og har derfor ikke opplysninger som omfattes av personopplysningsloven. Side 5 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

7 2. Elever og lærlinger Kapittel 1 inneholder aktivitetstall for høsten Antall søkere sammenlignet med tidligere Skoleåret 2010/2011 var det søkere til videregående skoler i Nordland, og 1156 søkere til læreplass. Til sammen gir dette søkere til videregående opplæring. Tilsvarende tall for skoleåret 2009/2010 var søkere til videregående skoler og 1055 søkere til læreplass, noe som ga en total på søkere til videregående opplæring. Dette innebærer at det totalt sett er en økning på 160 søkere sammenlignet med foregående år. Det var 158 søkere med ungdomsrett, fordelt med 23 på vg1, 79 på vg2 og 56 på vg3, som var uten tilbud etter 1. gangs inntak. Dette er 56 færre enn i Etter 2. gangs inntak hadde alle søkere med ungdomsrett fått et tilbud om skoleplass. Pr. 1. oktober 2010 var det 888 ledige plasser ved de videregående skolene. Det vil si at 91,14 prosent av plassene er fylt opp. Dette er en økning på 0,43 prosent fra året før. Dermed er fylkestingets målsetting om 90 prosent kapasitetsutnyttelse nådd også for skoleåret 2010/2011. Elevtallet og klasseantallet i Nordland for de siste fem årene ser slik ut: Klasser Elever Kapasitetsutnyttelse 2006/ , ,43 % 2007/ , ,89 % 2008/ , ,72 % 2009/ , ,71 % 2010/ , ,14 % Antall inntatt på førsteønske I Opplæringslovens 3-1 gis søkere rett til inntak på ett av tre utdanningsprogrammer og ikke til en bestemt skole. Vår definisjon av inntak på førsteønske gjelder inntak både til utdanningsprogram og skole. Tallene viser at for søkere med og uten rett ble 89,65 prosent tatt inn på sitt førsteønske. Tilsvarende tall for søkere med ungdomsrett viser at 89,85 prosent ble tatt inn på sitt førsteønske. Fylkestingets målsetting om at flest mulig, det vil si at minst 90 prosent av elevene skal komme inn på sitt førsteønske er dermed tilnærmet oppfylt. Side 6 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

8 16 ungdomsrettselever fikk ikke oppfylt sitt førsteønske som en følge av nedlegging av tilbud/klasser. Fordeling av søkere til allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger og fordeling etter kjønn. For skoleåret 2010/2011 ser vi en svak økning i andelen søkere til yrkesfag, med en fordeling på henholdsvis 47,4 prosent til studieforberedende fag og 52,6 prosent til yrkesfag. Tallene fra foregående skoleår viste en fordeling på 47,8 prosent til studieforberedende og 52,2 prosent til yrkesfag. Tendensene fra tidligere år gjør seg fortsatt gjeldende; gutter og jenter søker tradisjonelt, med en stor overvekt av gutter på byggfag, elektrofag og mekaniske fag. Jentene er i overvekt innenfor design og håndverk og helse- og sosialfag Voksenopplæring I perioden 1. oktober september 2010 var det til sammen 981 voksne som søkte voksenopplæring, og av disse var det 594 som startet i et opplæringstilbud som er spesielt organisert for voksne. Dette gjelder alle voksenopplæringstilbud, både Åpen Skole og andre tilbud. I samme periode var det 363 som fullførte sin opplæring, mens 91 bestod teoriopplæring. Disse mangler praksis for å kunne gå opp til fagprøven. I samme periode ble det gjennomført 917 nye realkompetansevurderinger. Noen voksne søker kun om realkompetansevurdering. Antall voksne elever tatt inn i ordinære klasser. Tallene visere at 618 voksne søkere søkte på tilbud gjennom det ordinære fellesinntaket for Av disse ble 359 tatt inn i ordinære klasser. For fordeling på de enkelte utdanningsprogram vises det til vedlagte statistikk for 2010/2011. Voksne - Praksiskandidater I følge Opplæringslova er det anledning for voksne i yrkeslivet til å avlegge fag- eller svenneprøve uten å ha vært gjennom det normale opplæringsløpet på to år i skole og to år som lærling i bedrift. Forutsetningen er at kandidatene kan vise til fem år allsidig praksis i faget, og at de avlegger en teoretisk skriftlig eksamen i tillegg til fag-/svenneprøve. Slike kandidater kalles praksiskandidater. Ved å avlegge fag-/svenneprøve og en slik teoretisk eksamen kan voksne få dokumentert sin realkompetanse og oppnå fagarbeiderstatus. Vi har i Nordland et relativt høgt antall praksiskandidater, og ordninga innebærer dermed et viktig og reelt tilskudd av faglært arbeidskraft i fylket. Mange kandidater leser teorien på egen hand, mens andre følger kortere eller mer langvarige kurs i yrkesteorien før de avlegger eksamen. Noen av disse kursene foregår i regi av Nordland fylke, ofte ved et OPUS, eller det arrangeres av frivillige opplysningsorganisasjoner. Side 7 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

9 Av ulike grunner er det vanskelig å ha helt eksakte tall på omfanget av aktiviteten, men antallet som avlegger den skriftlige teorieksamenen gir en god pekepinn. I 2010 var talla som følger (bare eksamener avlagt i Kunnskapsløfte er inkludert, i tillegg var det noen få eksamener etter Reform- 94): Eksamen våren 2010: 388 avlagte teorieksamener Eksamen høsten 2010: 336 avlagte teorieksamener Totalt 2010: 724 avlagte eksamener (det kan være noen som hadde stryk på våreksamen og gikk opp på nytt, slik at tallet er ikke 100 % entydig) Det er interessant å merke seg at de voksne praksiskandidatene for en stor del velger andre yrker og karrierer enn ungdom som går yrkesfag i videregående skole. Vi veit for eksempel av akvakultur sliter med å rekruttere ungdom, men dette er et fagområde som har mange voksne rekrutter. Det er også andre fagområder der de voksne praksiskandidatene gir et tiltrengt tilskudd på områder der det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. De 724 avlagte eksamenene sprer seg på et utall fagområder, men dette er de største, det vil si fag med mer enn 20 kandidater i løpet av året: Akvakulturfaget 25 Ambulansefaget 25 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 55 Helsearbeiderfaget 83 Kjemiprosessfaget 55 Logistikkfaget 45 Produksjonsteknikkfaget 38 Renholdsoperatørfaget 24 Sjømatproduksjon 44 Sveisefaget 20 Tømrerfaget Spesialundervisning Kategori Antall søknader totalt Antall søkere innvilget prioritert inntak Antall søkere som fikk innvilget spesialundervisning Tallene for skoleåret , 870, viser det antall søkere som har krysset av for søknad om spesialundervisning på den elektroniske søknaden før 1. februar Av disse var det 670 som søkte om prioritert inntak utenom poengkonkurranse. Tabellen ovenfor viser at antallet søkere som får innvilget spesialundervisning har steget i løpet av de tre siste årene, en økning som for øvrig er i samsvar med en nasjonal trend. Ca. 60 elever med spesialundervisning sluttet før 15. oktober Side 8 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

10 2.4. Formidling til læreplass Antall søkere ved formidlingsstart 1. mars: Formidlingsresultat : Tallene for lærlinger viser at man ved formidlingsstart 1. mars hadde 1156 søkere. Dette er en økning på 172 fra året før. Av disse 1156 søkene er 859 formidlet til læreplass pr. 1 november. Dette er 44 flere enn året før. Pr. utgangen av oktober 2010 var det formidlet 859 søkere til læreplass. Av disse har 760 søkere rett til videregående opplæring, mens 99 er søkere uten slik rett. Formidlingsresultatet for de ulike fylkene per 15. november 2010 er ifølge Utdanningsdirektoratets hjemmesider som tabellen nedenfor viser. I tillegg vises også forholdet mellom folketall i fylkene og formidlede elever til læreplass. Fylker rangert % folketall formidlet forholdstall % Nord - Trøndelag ,385 Nordland ,375 Sogn og Fjordane ,351 Vest-Agder ,349 Rogaland ,345 Telemark ,328 Aust-Agder ,319 Oppland ,314 Sør - Trøndelag ,306 Hordaland ,300 Møre og Romsdal ,299 Buskerud ,294 Troms ,271 Østfold ,268 Vestfold ,230 Hedemark ,227 Finnmark ,218 Akershus ,165 Oslo ,097 Som det framgår av tabellen, er det fire fylker (Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Akershus) som har formidlet flere lærlinger enn Nordland. I forhold til folketallet er det imidlertid bare Nord- Trøndelag som forholdsmessig har formidlet flere lærlinger enn Nordland, se tabellen ovenfor. Ut fra folketallet er det Akershus og Oslo som formidler færrest lærlinger. Side 9 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

11 3. Prosjekt En bedre skole for elevene våre 3.1. Om prosjektet Prosjektet En bedre skole for elevene våre er en oppfølging av vedtatte utviklingsmål samt St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen og FT-sak 109/08 En bedre skole for elevene våre. På bakgrunn av disse sakene har fylkestinget vedtatt å gjennomføre et treårig prosjekt som skal utvikle strategier og tiltak for å øke kvaliteten i den videregående skolen i Nordland. Prosjektet skal bidra til å nå utviklingsmålene om bedre gjennomføring og økt faglig nivå hos elevene. Gjennom systematisk utviklingsarbeid på skolenivå skal videregående skole gi elevene bedre tilpasset faglige utfordringer og økt motivasjon. Tiltakene er knyttet til yrkesfaglige utdanningsprogram som har de største utfordringene når det gjelder gjennomføring og faglige resultat. Alle videregående skoler i fylket deltar i prosjektet. Skoleåret ble skolene tildelt til sammen kr til lokale opplærings- og utviklingstltak. Tildelingen ble gjort i samsvar med målene for prosjektet. I tillegg ble det satt av prosjektmidler midler til kompetanseheving av det pedagogiske personalet (kurs og konferanser), regionale ledersamlinger, skolebesøk/oppfølging av skolene m.m. Skolenes tiltak kan kategoriseres under følgende fem hovedområder: 1. Tett oppfølging av elevene 2. Tiltak knyttet til fellesfagene 3. Utvidet lærings- og miljøtilbud 4. Samarbeid med grunnskole 5. Kompetanseheving rettet mot elever, lærere og foresatte Eksempler på lokale tiltak: Lokale varianter av Brua (alternativ læringsarena, helhetlig oppfølging av enkeltelever) Utvidet kontaktlærerressurs Leksehjelp, eksamenskurs, oppfølging av kartleggingsprøver, sommerskole (Polarsirkelen) Åpen skole/åpent verksted på kveldstid Styrking av miljøtjenesten Kollegabasert veiledning Profesjonalisering av lærerrollen/klasseledelse Samarbeid med grunnskolen (utvikling av felles læreplaner/felles vurderingskriterier i kroppsøving og matematikk, felles fagsamlinger, nettverk) Side 10 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

12 Samarbeid med foresatte Kompetansetiltak (lokalt eller i samarbeid med andre skoler i regionen). I forbindelse med gjennomføringen av prosjektet har fylkeskommunen har engasjert Læringslaben med følgende oppdrag: 1. Utvikle system for innhenting og analyse av informasjon fra skolene 2. Utvikle system for å dokumentere utvikling på skolene 3. Veiledning og faglig oppfølging overfor skolene og prosjektledelsen Fokus for skoleåret 2010/11 er å finne fram til avdelinger som har klart å redusere frafallet og/eller økt læringsutbyttet. Spørsmål som stilles er: Hvilke tiltak har disse skolene/avdelingene? Hvilken progresjon har de når det gjelder arbeidet med tiltakene? Ser vi noen mønster på tvers av skoler/avdelinger med hensyn til hvilke typer tiltak de har satt i verk? Ser vi noen mønster på tvers av skoler/avdelinger som ikke har hatt resultatforbedringer med hensyn til hvilke typer tiltak de har satt i verk? Erfaringene og resultatene fra det første prosjektåret i En bedre skole for elevene kan tyde på at fokus på fravær, tett oppfølging, læringstrykk og kompetanseheving er viktige komponenter for å få til økt gjennomføring og bedre resultat. På grunn av manglende grunnlagsdata er det ikke mulig på nåværende tidspunkt å vise til konkrete resultater som kan knyttes til prosjektet. Analyser av skolenes og avdelingenes tiltak sett opp mot gjennomføring og læringsresultater vil bli behandlet i en egen rapport våren Da er alle relevante data for 2010 oppdatert. De statistiske opplysninger som er redegjort for i kap. 3 og 4 vedr. gjennomføring/frafall og resultater/karakterer kan bare delvis og indirekte si noe om resultater av prosjektet 3.2. Elevenes forutsetninger. Avsnittet nedenfor er hentet fra et notat fra Læringslaben, datert 20. desember 2010, og er ment å gi bakgrunnsopplysninger for statistikken som er presentert i kap. 3 og 4 om gjennomføring/frafall og resultater/karakterer: Side 11 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

13 Skolen mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det faglige og sosiale som skolens output. Dette kan illustreres ved hjelp av følgende figur: INPUT OUTPUT Nivå1 Nivå 2 Nivå 3 Added value Nivå 4 Elevenes karakterer er det vanligste målet når det gjelder elevenes faglige nivå. Karakterer kan fungere både som input og output. Når elevene har avsluttet 10.trinn er deres sluttvurdering en output i forhold til ungdomsskolen, men samtidig input for den videregående skolen. Figuren beskriver fire ulike scenarier. Nivå 1 og nivå 4 beskriver en output som er i overensstemmelse med input. I disse to tilfellene har ikke skolen klart å tilføre elevene noe mer enn det man som en normalt kunne forvente. Likevel er skårene på to forskjellige nivåer. Nivå 3 beskriver en situasjon der skolen har tilført elevene noe ekstra. Dette ser vi fordi output er høyere enn input. Denne skolen har en kvalitet som gjør at elevene blir tilført mer enn det som er forventet. Det omvendte er tilfelle for nivå 2. Her har skolen tilført mindre enn det en normalt kunne forvente. Problemet er at hvis en kun studerer output, er nivå 2 høyere enn nivå 3. En kan da risikere å gi skryt til den skolen som er underyter. Skolen som har forbedret elevenes utgangspunkt kan bli oppfattet som dårligere, fordi elevenes output-resultater er på et lavere nivå. Dette reiser en del spørsmål knyttet til hvordan vi kan måle kvalitet i norsk skole. Noen skoler sier at de ikke trenger å endre seg fordi vi får så gode resultater. Da må en sjekke input, for å se om Side 12 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

14 skolen faktisk tilfører elevene noe ekstra. I denne forbindelse vil nivå 1 være akseptabelt, mens nivå 2 ikke er det. Den neste figuren presenterer elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng etter fylkesbosted og foreldres høyeste utdanning for 2008: Kilde: Steffensen og Ziade: Skoleresultater En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge (SSB rapport 23/2009). Elevene som avsluttet grunnskolen i 2008 er nå normalt inne i sitt andre år i videregående skole. Forskjellene mellom høyeste og laveste fylkesgjennomsnitt er på rundt tre grunnskolepoeng. Dersom vi ser på grunnskolepoengsummen for denne gruppen, var gjennomsnittet for Nordland 39,52. Landsgjennomsnittet var 39,71, noe som betyr at snittet for Nordland kun er hårfint under. Det er en klar positiv sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevenes gjennomsnittsresultater, selv om det er variasjoner mellom fylkene. Forskjellene i grunnskolepoeng mellom elever med høyt utdannede foreldre og elever med grunnskoleutdannede foreldre er størst i Aust-Agder med over 11,7 grunnskolepoeng, og lavest i Sogn og Fjordane med rundt 6,6 grunnskolepoeng. Nordland er ett av fylkene med lav variasjon (7,5 grunnskolepoeng). Nordlandselevene som har grunnskoleutdannede foreldre er blant de som har aller høyest skåre målt i grunnskolepoeng. Hva dette er et uttrykk for, er vanskelig å si. Det kan hende at grunnskolene i Nordland greier å løfte de svakeste elevene på en god måte. På den annen side kan det være et uttrykk for at det er ulik vurderingspraksis mellom fylker knyttet til den lavtpresterende gruppen. Resultatene tyder uansett på at Nordlandselevenes forutsetninger for den videregående skolen, målt i karakterer fra grunnskolen, er tilnærmet lik landsgjennomsnittet. Side 13 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

15 4. Gjennomføring/frafall Fylkestinget har vedtatt følgende utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland ( FT-sak 8/07 og FT-sak 17/10 ): Hovdemål 1. Alle skoler skal bidra til å bedre gjennomføringen og redusere frafall, slik at Nordland kommer opp på landsgjennomsnittet i Hovedmål 2. Innen 2012 skal det faglige nivået hos elever i Nordland være minst like bra som landsgjennomsnittet. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Gjennomføringen anerkjennes med et kompetansebevis og er grunnlaget for videre studier eller inngang til arbeidslivet. I tilstandsrapporten er følgende indikatorer obligatoriske: fullfører på normert tid ikke fullført fullført på mer enn normert tid i opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs 4.1. Elever som sluttet skoleåret 2009/2010 Tabellen gir en oversikt over antallet elever som avsluttet sitt opplæringsløp fra og ut skoleåret 2009/2010. Skole Elever Frafall Frafall Frafall Frafall* /10 % 09/10 % 08/09 % 07/ BRØNNØYSUND VIDEREGÅENDE SKOLE ,17 6,03 7, SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,70 5,36 6, MOSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,63 4,36 5, POLARSIRKELEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,27 6,19 4, MELØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,53 4,85 4, BODIN VIDEREGÅENDE SKOLE ,17 4,42 4, BODØ VIDEREGÅENDE SKOLE ,71 7,71 9, FAUSKE VIDEREGÅENDE SKOLE ,52 4,41 6, SALTDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ,07 5,78 3,57 Side 14 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

16 18060 KNUT HAMSUN VIDEREGÅENDE SKOLE ,03 0,80 4, NARVIK VIDEREGÅENDE SKOLE ,39 7,10 5, ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,72 5,80 4, SORTLAND VIDEREGÅENDE SKOLE ,12 4,97 3, LØDINGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,00 5,45 16, HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE ,01 7,41 5, AUST-LOFOTEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,79 6,74 6, VEST-LOFOTEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,64 3,37 3,83 LOSA 9 0 0,00 20,00 8,33 Sum ,59 5,74 5,92 Kilde: Inntakskontoret. Tallene er kvalitetssjekket på individnivå med den enkelte skole. Elever som bytter skole er ikke med i denne fremstillingen. *For skoler som er sammenslått etter 2007, er talla også slått sammen. *LOSA er enhetene Beiarn og Værøy. Andel sluttet pr. skoleår: -03/-04-04/-05-05/-06-06/-07-07/-08-08/-09-09/-10 Elever Sluttet Prosent 7,58 7,10 7,1 6,78 5,92 5,74 5,59 Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret går totalt noe ned også for skoleåret 2010/2011. Dermed bekreftes den positive trenden man har sett over flere år Gjennomføring av videregående utdanning Følgende avsnitt beskriver gjennomstrømningen ved de videregående skolene i Nordland sammenlignet med landsgjennomsnittet. Med gjennomstrømning menes andel av elever som Side 15 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

17 fullfører og består videregående opplæring på normert tid/og eller mer enn normert tid. Grunnlaget for tabellene i dette avsnittet er elever som begynte i videregående opplæring i Gjennomstrømming Nordland mot nasjonalt nivå i 2009 Av de elevene som begynte videregående opplæring i Nordland i 2004 gikk 51% ut med fullført og bestått yrkes- eller studiekompetanse på normert tid. Dette er 5% lavere enn landsgjennomnittet. Pr. fylke kommer Finnmark dårligst ut med 33% gjennomføring på normert tid, deretter Troms med 49% og altså Nordland med 51%. I 2008 lå Troms og Nordland likt med 50% gjennomføring på normert tid. Side 16 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

18 4.3. Gjennomstrømming Nordland nasjonalt Gjennomstrømningen for Nordland viser en positiv trend. Andelen i Nordland som har fullført på normert tid har gått opp fra 47% i 2007 til henholdsvis 50 % i 2008 og 51% i Nasjonalt har andelen gått ned fra 57% i 2007 til 56% i 2008 og Med andre ord er forskjellen redusert fra 10 prosentpoeng i 2007 til 5 prosentpoeng i Side 17 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

19 Statistikk fra SSB ( Utdanningsspeilet 2009 ) viser at det er på de yrkesfaglige utdanningsprogram hvor Nordland ligger betydelig under landsgjennomsnittet. Når det gjelder studiespesialiserende utdanningsprogram, ligger fylket bare litt under landsgjennomsnittet ( 81,7% mot 82,5 % ) Gjennomstrømming fordelt på kjønn, Nordland (Periode 2009) Andelen jenter som fullfører videregående opplæring i Nordland på normert tid er 16% høyere enn for gutter. Forskjellen var den samme i Imidlertid ser vi at det er noen flere gutter som fullfører på mer enn normert tid og som også er i opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs. Side 18 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

20 4.5. Gjennomstrømming fordelt på kjønn, Nordland nasjonalt Oversikten viser at Nordland ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder gjennomstrømning på normert tid både for gutter og for jenter. Forskjellene er henholdsvis 5% for gutter og 4% for jenter. I 2008 var forskjellene henholdsvis 6% og 7%. Side 19 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

21 5. Resultater I tilstandsrapporten er følgende resultatindikatorer obligatoriske: Matematikk Vg2T og Vg2P studieforberedende, standpunkt og eksamen Norsk hovedmål studieforberedende, standpunkt og eksamen Norsk yrkesfaglig, standpunkt og eksamen Matematikk Vg1T og Vg1P yrkesfaglig, standpunkt og eksamen Engelsk studieforberedende, standpunkt og eksamen Engelsk yrkesfaglige, standpunkt og eksamen 5.1. Eksamenskarakterer Nordland fylkeskommune Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Videregående opplæring Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

22 Disse resultatene blir systematisk presentert og kommentert nedafor i punkt Standpunktkarakterer Nordland fylkeskommune Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Videregående opplæring Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Disse resultatene blir systematisk presentert og kommentert nedafor i punkt Karakterer i utvalgte fag skoleåret Alle karakterene som brukes for å beskrive det faglige nivået til elevene, er henta fra Utdanningsdirektoratets offisielle presentasjon av resultatene i grunnopplæringa på Skoleporten ( Side 21 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

23 Presentasjonen er delt mellom studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige program som vi ser på hver for seg. Hovedfokus er på fellesfag med skriftlig vurderingsform, det vil si engelsk, norsk og matematikk. I tillegg ser vi på noen utvalgte programfag. Elever får standpunktvurdering i alle avslutta fag, og dessuten har de en del eksamener bestemt av forskriftsregler. Siden Nordland fylke har som mål å nå opp på landsgjennomsnittet, har vi i de fleste tilfeller valgt å vise fylkesresultatet mot nasjonalt nivå. De mest pålitelige sammenlikningene har vi i eksamensresultatene i fag med sentralgitt eksamen og felles sensur for heile landet. Der det er interessante tendenser, har vi også sett på utviklinga fra de foregående åra, men stort sett er resultatene stabile. Fylkestinget har tidligere etterspurt eventuelle ulikheter i resultatene mellom jenter og gutter, og vi viser de tilfellene hvor det er klare forskjeller. Stort sett er forskjellene så vidt små at det ikke er interessant å vise dem Fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram Dette bildet viser både standpunktkarakter og eksamenskarakter i en del av de store fellesfagene på de studieforberedende utdanningsprogram (dvs studiespesialiserende, idrettsfag samt musikk, dans Side 22 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

24 og drama). Vi ser at elevene i Nordland ligger nær det nasjonale gjennomsnittet i de fleste fag. I matematikk kan elevene velge mellom en praktisk og en teoretisk variant, og dette skoleåret hadde 818 av Vg1-elevene valgt den praktiske mens 549 fulgte den teoretiske læreplanen. Nordlandselevene har noe bedre resultat enn landssnittet i P-matematikk på Vg2 og påbygging. Det kan være av interesse å sammenlikne gjennomføringsgraden i norsk hovedmål med andre fylker og med landssnittet, og vi ser at Nordland har en noe høgere andel av elever med strykkarakter (6,7 % i Nordland mot 5,6 % som nasjonalt snitt): Et fag hvor elevene i Nordland viser markert framgang siden våren 2009, er norsk sidemål: Året før lå elevene i Nordland 0,2 bak landsgjennomsnittet, så dette er en gledelig forbedring. Når en sammenlikner standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, så vil en alltid se at standpunkt er noe høgere. Standpunkt settes på et breiere grunnlag enn på en eksamen. For noen fag er det også slik at bare et lite utvalg av elevene trekkes ut, slik at de to ikke kan sammenliknes direkte. Det er Side 23 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

25 allikevel grunn til å se på talla for norsk hovedmål der det er en differanse mellom standpunkt og eksamen på 0,7, noe som er relativt mye. I faget praktisk matematikk på påbygging er det også en differanse på 0,6. Det er vel kjent at jentene gjerne gjør det bedre i mange fag enn guttene, særlig gjelder det i standpunkt. Standpunkt avspeiler i noen grad det jevne arbeidet gjennom året, sjøl om innsats i seg sjøl ikke er et vurderingskriterium. På eksamen kan denne ulikheten utjevne seg noe, og som vi ser av tabellen nedafor, gjør guttene det bedre i en del fag, særlig i matematikk og engelsk. Man bør imidlertid merke seg at bare et fåtall av kullet var oppe i engelsk, slik at resultatet ikke behøver å være representativt. Side 24 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

26 Avslutningsvis kan vi se på ei sammenlikning mellom elevene i Nordland og landets øvrige fylker i tre viktige fellesfag på studieforberedende, det er eksamensresultatene som vises i tabellen: Nordland fylke har hatt som mål at det faglige nivået hos elever skal være minst like bra som landsgjennomsnittet. På bakgrunn av disse tre sentrale faga på studieforberedende, så kan det synes som om man nærmer seg dette målet, særlig takket være det gode snittet i praktisk matematikk på Vg2. Dette utvalget er imidlertid for snevert til å kunne trekke konklusjoner, og det må ses i sammenheng med de andre resultatene som presenteres Programfag på studieforberedende utdanningsprogram Her presenterer vi kun resultat fra fag med skriftlig sentralgitt eksamen, dette for å ha et reliabelt sammenlikningsgrunnlag med nasjonalt nivå. Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama har ikke skriftlig sentralgitt eksamen i programfag. De aller fleste skriftlige eksamenene i programfag avholdes på Vg3-nivå. Side 25 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

27 Engelsk programfag: I engelsk har det vært en pen framgang og elevene i Nordland ligger på landsgjennomsnittet i alle tre fagkodene denne våren i motsetning til i fjor da elevene lå 0,2 bak i to av kodene. Resultatene kan variere en del fra år til år i så vidt små grupper, så vi må se utviklinga over tid for å se om dette er en stabil trend eller et blaff. Realfag: I Nordland er andelen som velger full fordypning i realfag noe lavere enn på landsbasis, men de som tar disse faga, gjør det godt. Det ser vi av tabellen ovafor som viser at her ligger vi over landsnittet i flere fag, slik som i fjor. Dette er meget gledelig å merke seg. Det er også slik at en del jenter gjør det svært godt i realfag fordypning, og spesielt biologi har nå nesten blitt et jentefag : Side 26 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

28 Samfunnsfag og økonomi: For programfag på områdene samfunnsfag og økonomi, er bildet noe mer blanda, og det er ingen spesielle utviklingstrekk å spore. Idrettsfag: Side 27 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

29 En stor andel av Vg3-elevene på idrettsfag blir trukket ut i sentralgitt skriftlig eksamen i treningslære. Som i fjor ligger snittet under landsgjennomsnittet, og differansen har økt (i fjor hadde Nordland 3,0 som resultat mot 3,2 som landssnitt) Fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram I likhet med studieforberedende utdanningsprogram har også elevene på yrkesfag engelsk, norsk og matematikk som fellesfag med mulighet for skriftlig eksamen. Engelsk på yrkesfag har samme læreplan og samme sentralt gitte skriftlige eksamen som elevene på studieforberedende, mens de i matematikk og norsk har en mer begrensa læreplan med lokalt gitt eksamen. Resultatene er temmelig stabile og det er heller ikke store avvik fra landssnittet. Som vi ser, velger - ikke overraskende det store flertallet av yrkesfagelevene den antatt enkleste varianten av faget matematikk: 1787 elever fikk standpunkt i praktisk matematikk for yrkesfag mot kun 104 elever som hadde valgt teoretisk variant. Man skal være klar over at kun enkelte større skoler gir elevene dette valget. Side 28 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

30 Det synes som om jentene gjør det noe bedre i fellesfag blant yrkesfagelevene, særlig ser vi dette på standpunktkarakterene og i faget norsk: Faget matematikk er det faget som flest elever på yrkesfag har problemer med, og dette faget har da også fått spesiell oppmerksomhet i prosjektet En bedre skole for elevene våre. Vi ser foreløpig ikke store endringer i standpunkt, men det virker som utvalget til eksamen våren 2009 gjorde det noe svakt: Det kan være interessant å bryte ned resultatene i matematikk til enkeltkarakterer, og da ser vi at ei gruppe på 7-8 % av elevene ikke består i dette faget. Vi ser også at jentene og guttene ligger temmelig likt, og at en stor overvekt får enten 2 eller 3 i standpunkt. Det er ikke nevneverdige kjønnsforskjeller. Siden temmelig mange stryker når de blir trukket ut til eksamen, kan vi anta at Side 29 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

31 mange to-ere er temmelig tynne. Utdanningsavdelinga vil fortsette arbeidet med å skolere matematikklærere på yrkesfag med henblikk på å gjøre undervisninga mer relevant for målgruppa. Et problem er at mange av elevene har sviktende forkunnskap i matematikk med seg fra ungdomstrinnet. Også for yrkesfag foreligger det statistikk som viser eksamensresultatene i norsk, engelsk og matematikk i alle landets fylker: Side 30 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

32 Programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram Alle elever på Vg2 yrkesfag skal avlegge en praktisk tverrfaglig eksamen. Utdanningsdirektoratet har valgt å publisere resultatene fra kun ett programområde per utdanningsprogram. Dette innebærer at vi her ikke får med resultatene fra store programområder som Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vi ser at resultatene uansett er jamnt gode. Tallet i parentes bak gjennomsnittskarakteren i Nordland forteller hvor mange kandidater vi hadde i faget. Det er vanskelig å sammenlikne resultatene lokalt med andre fylker fordi både rammer og innhold kan variere en del, men stort sett dreier det seg om pluss-minus en tidel eller to. Resultatene varierer en god del fra ett programområde til et annet på Mediefag får elevene i snitt 4,9 mens de på Produksjons og industriteknikk har et snitt på 3,3. Dette kan synes som et stort gap, men det avspeiler at elevene på mediefag har markant høgere inntakspoeng fra ungdomsskolen. Som helhet viser tabellen at mange elever oppnår gode læringsresultater i programfag på yrkesfag, og det kommer til uttrykk i karakterene som settes på den avsluttende tverrfaglige eksamenen Oppsummering resultater Det er ikke store avvik mellom resultatene som oppnås i Nordland sammenlikna med resten av landet. Det er også slik at resultatene har en tendens til å være stabile, og endringene fra ett år til det neste vil være svært små. Allikevel må en kunne si at der det skjer endringer, så går det oftere framover enn bakover for Nordlandselevenes del. I noen store og tunge skriftlige fag ligger eksamenssnittet over nasjonalt nivå: Side 31 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

33 fysikk 2: + 0,2 samfunnsøkonomi 2: + 0,2 kjemi 2: + 0,3 norsk sidemål: + 0,2 matematikk Vg2P: + 0,2 Derimot er nivået i de følgende faga svakere på eksamen: politikk og menneskerettigheter: - 0,4 matematikk 1R: - 0,4 treningslære 2: 0,3 For de aller fleste andre fag ligger våre elever på samme nivå som gjennomsnittet på landsbasis (+/- 0,1). I en del fag har resultatene gått gledelig fram. På yrkesfag er det slik at de elevene som tar avsluttende praktisk eksamen på Vg2 oppnår gode resultater Skolenes arbeid med vurderingspraksis Både sentrale skolemyndigheter og skoleeier har siden innføringa av Kunnskapsløftet viet skolenes vurderingspraksis stor oppmerksomhet. I Nordland fylke har man noen år arbeidet systematisk med vurdering av eksamen, og i siste år ble noe av oppmerksomheten dreid mer mot underveisvurdering. En underliggende forutsetning for dette er at elevenes rett til å få utviklende tilbakemeldinger og underveisvurderinger er tydelig forskriftsfesta. Underveisvurdering skal gis med henblikk på å bidra til økt læringsutbytte for den enkelte elev. På Utdanningsdirektoratets hjemmeside fokuseres det på disse faktorene: Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Det vil si at tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger og elevinvolvering i vurderingsarbeidet, er viktig for å fremme elevenes læring. Disse elementene kan bidra til at både læreren og elevene får mulighet til å påvirke undervisningen ved hjelp av kommunikasjon og dialog. Skoleeier kan danne seg et bilde av vurderingsarbeidet på skolene ved å bruke Elevundersøkelsen, Side 32 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

34 der elevene får komme med sine inntrykk av kvaliteten på de vurderingene de mottar og om de får hjelp til faglig utvikling. Det som interesserer mest er hvorvidt elevene mener at de får den grad av rettleiing og hjelp til å oppnå økt kompetanse som Forskrift til Opplæringslova legger opp til: Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Her er det ei svak bedring fra i fjor idet flere nå svarer I mange fag, mens færre svarer I svært få fag. Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? (Kompetansemål står i læreplanen) Sammenlikna med foregående år er det på dette spørsmålet en markert framgang. Over 10 % flere av elevene svarer nå enten I alle eller de fleste fag eller I mange fag sammenlikna med fjoråret. Dette gledelige resultatet underbygges av svaret på spørsmål 2 nedafor, der noen flere elever nå bekrefter at læreren har snakka om hva som kreves for å få de ulike karakterene: Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Har læreren din snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? Ei viktig hjelp for elevenes økte læringsutbytte skal være samtaler med kontaktlærer om faglig utvikling i fag, jamfør Forskrift til Opplæringslova: Side 33 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

35 3-11. Undervegsvurdering Eleven har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Hvor mange utviklingssamtaler/elevsamtaler har du hatt med din kontaktlærer dette skoleåret? Her kan det tilsynelatende virke som om over 40 % av elevene bare har hatt én slik samtale, men Elevundersøkelsen ble på mange skoler gjennomført rundt vinterferien. At ca 55 % hadde hatt to slike samtaler allerede tidlig i andre termin, indikerer at de fleste skoler og lærere oppfyller minstekravet. Gledelig er det imidlertid å legge merke til at andelen som synes slike elevsamtaler er nyttige, har økt. Våren 2010 var det ca 50 % som mente at de var nyttige enten I svært stor grad eller I noen grad. Dette er ei økning på ca 5 % i forhold til fjoråret, og kan tyde på at kvaliteten på underveisvurderingene utvikler seg i positiv lei. Side 34 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

36 5.5. Avlagte fag og svenneprøver Nordland til Nasjonalt til Side 35 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

37 Ovenfor er utviklingen mht resultater av avlagte fag- og svenneprøver for perioden fra til presentert slik de foreligger på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Som det framgår, har utviklingen i Nordland i stor grad vært sammenfallende med utviklingen nasjonalt. Det har imidlertid vært en betydelig større vekst i Nordland når det gjelder fag- og svenneprøver med resultatet " Bestått meget godt" enn i landet for øvrig. Tallene for avlagte fag-og svenneprøver i Nordland pr. desember 2010 viser følgende: Lærlinger Prøvestatus Antall % Bestått ,8 % Ikke bestått 68 7,2 % Meget godt bestått % Totalt 969 Hele 961 lærlinger har vært oppe til fag/svenneprøve i Resultatet er både positivt og negativt: 41% har bestått meget godt, mens 7,2% har strøket. Såpass høy strykprosent skal analyseres og følges opp. Side 36 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

38 6. Ressurser - Undervisningspersonell Tabellen nedenfor viser sum beregnede årsverk for undervisningspersonalet i videregående skoler og fagskoler per fylke (offentlige og private skoler) og antall elever per årsverk. Beregningene bygger på fakta fra fylkeskommunens inntakssystem for videregående opplæring (VIGO) og kommune/stat/rapportering (KOSTRA). Indikatordefinisjon: Antall avtalte årsverk registrert på personer i undervisningsstillinger i fylkeskommunale videregående skoler, fratrukket legemeldt sykefravær og fødselpermisjon. Antall elever per årsverk tall fra 2009: Tabellen viser at Nordland i gjennomsnitt har 7,3 elever per lærerårsverk mens landsgjennomsnittet er 8,7. Finnmark og Sogn og Fjordane har færrest elever per årsverk 7, deretter kommer Nordland og Troms fylker. Flest elever per årsverk har Vestfold, Telemark og Oslo. Sammenligninger av ressurssituasjonen for fylkeskommuner bør gjøres med varsomhet, fordi ressurssituasjonen påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som for eksempel fylkeskommunens tilbudsstruktur jf. grad av desentralisering, fordeling mellom yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram etc. Side 37 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

39 7. Læringsmiljø Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevundersøkelsen het tidligere Elevinspektørene, og denne undersøkelsen administreres av Utdanningsdirektoratet. Resultatene fra undersøkelsen er ment til bruk i diskusjoner på skolene. Det er obligatorisk for skoleeiere og skoleledere å gjennomføre Elevundersøkelsen hver vår for elever på 7. og 10. trinn samt Vg1. I Nordland er Elevundersøkelsen obligatorisk for alle elever. En del av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som vises i Skoleporten. Resultatene for samtlige spørsmål i Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er følgende læringsmiljøindekser obligatoriske: Trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. Her er talla som viser hvor stor andel av fylkets elever som faktisk gjennomførte Elevundersøkelsen våren 2010: Side 38 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010

40 Elevundersøkelsen i Nordland sammenliknet med de tre foregående årene Resultatene viser en økning på flere av områdene sammenlignet med tidligere år: Trivsel med lærerne, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og karriereveiledning. Trivsel med lærerne, spørsmål: Trives du sammen med lærerne dine? Er lærerne dine hyggelige mot deg? Sosial trivsel viser samme resultat som tidligere år: 4,3. Trivsel var ikke med i undersøkelsen i Nordland i år. Mobbing på skolen, spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Side 39 av 53 - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2010