Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN. innkalles til møte kl Sted: Aktivitetsrommet Modumheimen

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN innkalles til møte kl Sted: Aktivitetsrommet Modumheimen Møteleder: Forfall: Varamedlemmer: Andre møtende:

2 SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN Saksnummer Innhold 32/08 MØTEPROTOKOLL 33/08 MEDARBEIDERKARTLEGGING 34/08 KARTLEGGING AV UØNSKET DELTID 35/08 KRISESENTERTILKNYTNING 36/08 TILDELING AV MIDLER TIL HELSE- OG SOSIALFORMÅL 37/08 REGNSKAPSRAPPORT MED DRIFTSKOMMENTARER PR. 31. MAI /08 ENDRING AV ØREMERKET TILSKUDD OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK H 39/08 SANSEHAGE VED MODUMHEIMEN 40/08 LEGEVAKT - ÅRSMELDING 41/08 SØKNADER OM DRIFTSAVTALER - FYSIOTERAPEUT 42/08 REFERATSAKER Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den MODUM KOMMUNE

3 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 MØTEPROTOKOLL RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse- og sektoren godkjenner møteprotokoll av Vedlegg: Møteprotokoll Saksopplysninger: Møteprotokoll av sist møte i hovedutvalg legges fram for godkjenning.

4 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 MEDARBEIDERKARTLEGGING RÅDMANNENS FORSLAG: Sak om medarbeidkartlegging våren 2008 tas til orientering. Vedlegg: Rapport fra Modum Felles Bedriftshelsetjeneste av Vedtak i sak 7/08 medarbeiderkartlegging Saksopplysninger: Hovedutvalget vedtok i møte i sak 07/08: Administrasjonen skal innen utgangen av 2008 legge frem resultater av medarbeiderkartlegging for driftsområder som ikke er berørt av den gjennomførte kartlegging. Kartleggingen skal ha til formål å gi leder et grunnlag for den videre prosess på arbeidsplassen og være et utgangspunkt for en evaluering av leders resultater. Kartleggingen skal også ha til formål å gi hovedutvalget informasjon om ansattes syn på sin arbeidssituasjon, planlagte forbedringstiltak og vurdere den samlet resultatoppnåelse sett i forhold til oppsatte mål. Administrasjon, tillitsvalgte og hovedutvalgsleder deltok i møte om medarbeiderkartlegging med bedriftshelsetjenesten Resultat av medarbeiderkartlegging 2008 ble lagt frem for administrasjonen i møte med Modum Felles Bedriftshelsetjeneste Det vises til vedlagt rapport fra Modum Felles Bedriftshelsetjenesten. Kartleggingen hadde bra oppslutning (80%) og det ble benyttet samme spørsmål som ved tidligere kartlegginger. Modumheimen og barneverntjenesten har ikke vært med i denne runden. Grunnen til at Modumheimen ikke var med er at det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2007, og at resultater er presentert for de ansatte i felles møter og i avdelingsvise møter under ledelse av bedriftshelsetjenesten. Møtene har hatt til hensikt å få frem forslag til tiltak som kan forbedre arbeidsmiljøet på Modumheimen. 13. juni legger gruppeledere, avdelingsledere og verneombud frem en sammenfatning av forslag til tiltak som kom frem. Det blir i samme møte lagt frem planer for å følge opp tiltakene. Grunnen til av barneverntjenesten ikke var med i kartleggingen er at det gjennom 2007 har vært jobbet systematisk med å bedre arbeidsmiljøet i tjenesten. Etaten har også her fått bistand fra bedriftshelsetjenesten. Administrasjonen har etter samråd med bedriftshelsetjenesten

5 Sak 33/08 kommet frem til at en kartlegging av miljøet er lite hensiktsmessig sett i forhold til det arbeide som nå er gjennomført. Om undersøkelsen. Ansatte kan svare på en skala fra 1-6 (svært lite fornøyd til svært fornøyd) og vet ikke. Snitt etat 2005 Snitt land 2005 Kartlegging vår 2007 Snitt land 2007 Organisering av arbeidet 4,4 4,3-4,3 4,5 Innhold i jobben 4,6 4,5 4,4 4,6 4,8 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,1 3,8 4,1 4,4 Samarbeid med kollegaene 5 4,9 5,1 4,9 5,1 Nærmeste leder 4,4 4,4 4,4 4,5 4,9 Medarbeidersamtale ,5 4,9 Overordnet ledelse 3,5 3,4 3,7 3,6 3,6 Faglig og personlig utvikling 4 4 3,7 4,1 4,4 Systemer for lønns- og 3,8 3,8 3,4 3,8 3,9 arbeidstidsordninger Stolthet over egen 4,8 4,7 4,8 4,7 4,8 arbeidsplass Helhetsvurdering trivsel 4,9 4,8 4,8 4,7 4,9 Kartlegging vår 2008 Vurdering: Av oversikten går det frem at resultatene for etaten ligger over landsgjennomsnittet på alle tema ansatte har fått spørsmål om, med unntak av spørsmål som handler om overordnet ledelse, der resultatet er likt med landsgjennomsnittet. I forhold til forrige undersøkelse i 2005 ser vi fremgang på nesten alle områder, med unntak av de siste to tema der vi har like god tilbakemelding som tidligere. Samlet skår er gledelig høy. Modumheimen er som omtalt over ikke er med i denne runden. Skulle resultatet fra kartlegging på Modumheimen våren 2007 telle med i denne runden ville det påvirke etatens samlede resultater i en noe negativ retning. Administrasjonen har gjort rede for den oppfølging som pågår på Modumheimen. Administrasjonen vil tegne et samlet bilde av situasjonen i etaten som tilfredsstillende og gledelig. Det er lagt opp til en prosess med tilbakemeldinger til leder og ansatte der Bedriftshelsetjenesten, verneombud og etatssjef deltar. Hovedutvalgsleder holdes orientert. Senest skal leder og verneombud signere en felles tiltaksplan. Planene drøftes i lokalt HMS-råd. Rådet vil også vurdere den samlet resultatoppnåelse sett i forhold til oppsatte mål.

6 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 KARTLEGGING AV UØNSKET DELTID RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalget tar sak om deltid til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Helse- og sosialetaten ble gjennom vedtak i kommunestyret i sak 54/07 pålagt å foreta en gjennomgang av turnusordningen med hensikt å øke stillingsprosenten. Arbeidet ble satt i gang gjennom en spørreundersøkelse om deltid med svarfrist og et påfølgende møte i en arbeidsgruppe Spørreskjema og referat fra arbeidsgruppen ble referert i hovedutvalgsmøte av Arbeidet med å gå gjennom turnus er nå blitt en del av etatens samlet innsats i Kvalitetskommuneprogrammet. Fra hovedutvalget i helse- og sosialsektoren deltar Jan N. Hartz. Det skal være nytt møte i gruppen Her skal gruppen se på tidligere resultater, organisering av arbeidet og videre fremdrift. Arbeidsgruppen er stor og bredt sammensatt. Hensikten med dette er å involvere tillitsvalgte og ledere med turnusansvar. Gruppen vil bli organisert i mindre enheter som vil jobbe med ulike alternativer til bemanningsplaner og turnus. Etaten gjennomførte i 2005/2006 en tilsvarende spørreundersøkelse ( i sak 27/06). Rundt 60 ansatte meldte da fra at de hadde uønsket deltid. Det var i stor utstrekning hjelpepleiere med deltidsstillinger på mellom 50-90% som ønsket endring. Tiltak som er iverksatt er blant annet mer fleksibel bruk av personalet på Vikersund arbeidssenter på en slik måte at de nå arbeider dagtid på senteret og helger i Skolegata bofellesskap. Dette har redusert omfanget av deltidsstillinger i Skolegata. Tilsvarende prinsipp er også tatt i bruk ved at enkelte ansatte i psykiatritjenesten nå frivillig jobber helger i Internatveien bofellesskap. Hyppig intern utlysning av ledige stillinger har også gjort at flere av de som den gang meldte behov for større stilling i dag har fått det. Ny kartlegging viser at vi i dag har flere med uønsket deltid i forhold til situasjonen i 2005/2006. Intern utløsning av ledige stillinger kan i imøtekomme ønsker om større stillinger hos våre ansatte, men løser ikke deltidsproblematikken på sikt. Deler man en stilling for å imøtekomme ønsker om større stilling, redusere man uønsket deltid for enkelte ansatte, men man løser ikke problemet for nestemann som nå har fått restene av den stilling som ble igjen. Restene av stillingene som er igjen innebærer arbeid på helger. Skal man slå sammen flere

7 Sak 34/08 rester blir det ofte for mye jobbing på helg og svært ofte mer enn hva ansatte ønsker. Internutlysninger blir omtrent som å fylle vann i en bøtte med hull i. Omtrent like mye vann renner ut som fylles i. Hjemmetjeneste Antall svar 72 Antall som er fornøyd 43 Antall som ønsker endring 29 Antall som ønsker endring uansett ekstravakter 28 Antall som er villig til å jobbe enkelt ekstravakter på helg 11 Antall som er villig til å bytte tjenestested 14 Antall som er villig til å jobbe på flere tjenestesteder 12 Funksjonshemmede Antall svar 39 Antall som er fornøyd 9 Antall som ønsker endring 30 Antall som ønsker endring uansett ekstravakter 30 Antall som er villig til å jobbe enkelt ekstravakter på helg 12 Antall som er villig til å bytte tjenestested 12 Antall som er villig til å jobbe på flere tjenestesteder 13 Modumheimen Antall svar 43 Antall som er fornøyd 7 Antall som ønsker endring 36 Antall som ønsker endring uansett ekstravakter 30 Antall som er villig til å jobbe enkelt ekstravakter på helg 12 Antall som er villig til å bytte tjenestested 12 Antall som er villig til å jobbe på flere tjenestesteder 13 (Resultat fra kartlegging av uønsket deltid 2008 i helse- og sosialetaten. Lagt frem på Lampeland ) Helgeproblematikken fremstår som den gordiske knuten. For ansatte som i dag ønsker endring viser kartleggingen at flere er villige til å jobbe mer på helg, bytte tjenestested eller jobbe på flere steder for å øke sine stillinger. Her ligger det muligheter. Når arbeidsgruppen skal jobbe med alternativer må en ta høyde for ulike verdier som styrer bemanningsplanene slik som kvalitet på tjenestene gjennom riktig bemanning, fleksibel bruk av personalet, redusert deltid m.m. Reduserer vi bemanningen på helger taper vi i kvalitet, men vinner på mindre deltid, jobber ansatte flere steder mister de viktig informasjon og blir som vikarer for beboerne, men vi vinner på mindre deltid o.s.v. Vurdering: Hvorfor har vi deltidsstillinger? Spørsmålet reises i de fleste nordiske land. Mye tyder på at problemstillingen og debatten er mest fremtredende i Norge. Det er mange grunner til at vi har deltid. Den mest åpenbare grunn er at de fleste som har deltidsstillinger ønsker det selv og får det innvilget. Rettigheter til redusert stilling har betydning her. Uønsket deltid er ofte forbundet med livsfaser. I perioder av livet er den ønsket. I andre perioder er den uønsket. Ønsket deltid hos én person gir ofte uønsket deltid hos en annen. En annen viktig grunn til deltid er at ansatte i pleie- og omsorgssektoren ofte jobber mindre helger i sin turnus enn hva som skjer innen for

8 Sak 34/08 politi og redning. Dette gjør at det må flere til å dele på jobbene. Hvordan deltid skal reduseres uten at en samtidig skal jobbe mer helger er en gordisk knute mange jobber for å løse. Dette et 2. gang det er gjennomført en kartlegging av uønsket deltid i etaten Omfanget av uønsket deltid har økt på tross av utbredt bruk av internutlysninger etter forrige kartlegging. Det er flere årsaker til denne utvikling. En viktig årsak er at intern utlysning av ledige stillinger for ansatte som ønsker seg opp i stilling, ofte skaper flere problemer enn de løser. Helgeproblematikken i turnusarbeidet fremstår igjen som den gordiske knuten. Det er gjort viktige erfaringer både i helse- og sosialetaten og i andre kommuner i forsøket på å løse knuten. Helt kvitt deltid blir vi aldri, men det er viktig å prøve ut andre turnusordninger som berører helger m.m. med det formål å øke stillingene. Arbeidet med gjennomgang av turnusordninger er satt i gang og det er lagt opp til en bredt sammensatt arbeidsgruppe med deltakelse av ledere, tillitsvalgte og representant fra hovedutvalget.

9 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/1416 H43 Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 KRISESENTERTILKNYTNING RÅDMANNENS FORSLAG: Den mest brukervennlig løsningen for innbyggerne i Modum kommune vil være en delt løsning hvor innbyggerne kan benytte både Betzy krisesenter og krisesentret på Hønefoss. Hvis det ikke lar seg forhandle frem en avtale om delt løsning med Krisesenteret på Hønefoss, inngås det avtale med Betzy krisesenter i Drammen. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Modum kommune sa opp sin avtale med Krisesentret i Hønefoss Det er to års oppsigelsestid, noe som betyr at fra er ikke Modum kommune lenger knyttet til noe krisesenter. Det må derfor tas stilling til om det skal inngås avtale om tilknytning til Hønefoss krisesenter, Betzy Krisesenter i Drammen, ev en delt løsning hvor innbyggerne i Modum kommune kan benytte det krisesentret de ønsker. Bakgrunnen for at avtalen med krisesentret i Hønefoss ble sagt opp er nærmere belyst i sak til hovedutvalget 0088/06, men noe av grunnen var at administrasjonen stilte seg tvilende til krisesenterets rutiner og kompetanse etter konkrete enkeltepisoder. Imidlertid har krisesentret siden den gang fått ny ledelse, og det er avholdt flere møter. Tilliten til sentret er forbedret siden da. Modum kommune har hatt driftsavtale med krisesenteret i Hønefoss i over 20 år. Innbyggere i Modum har på tross av avtalen med Krisesentret i Hønefoss, også benyttet Betzy Krisesenter i Drammen. Det antas at tilgjengelighet, tilknytning og tradisjon er avgjørende for hvilket alternativ som velges. I noen tilfeller ønsker kvinnen en større avstand til sin hjemkommune og miljøet hun kommer fra. Det nye krisesenteret på Hønefoss stod ferdig i 2007 og er ett av landets flotteste og moderne krisesentre med bla. egne leiligheter for kvinner med barn som trenger lengre opphold. Betzy Krisesenter har den siste tiden slitt med noe kapasitetsproblemer. De har imidlertid et utstrakt samarbeid med krisesentret i Asker/Bærum og Kongsberg. Dette betyr at de ofte

10 Sak 35/08 avlaster disse, noe som fører til kapasitetproblemer. Kvinner hjemmehørende i disse kommunene blir sendt tilbake hvis Betzy krisesenter selv trenger plassen. Betzy krisesenter har ikke de samme fasiliteter som krisesentret på Hønefoss. Pågangen av kvinner fra andre kulturer har vært stor, og over 90% av kvinnene har innvandrerbakgrunn, mange med norske ektemenn. Det tilsvarende tallet for Krisesentret i Hønefoss er litt over 50%. Driften av de to sentrene har tidligere vært tuftet på forskjellig filosofi, men fremstår i dag som mer like. Imidlertid har Betzy Krisesenter ett større innslag av frivillig arbeid i sin organisasjon og drift. Til sammen har senteret 30 frivillige hjelpere. Disse blir ansatt gjennom vanlige ansettelsesprosedyrer og innehar forskjellig grad av kompetanse. Betzy krisesenter innehar høy kompetanse på en del nye problemstillinger knyttet til innvandrere, slik som f. eks. tvangsekteskap. Administrasjonen ser ingen betenkeligheter ved at Betzy krisesenter er drevet på frivillighet. Krisesenteret i Hønefoss har en ansatt som er barne- og ungdomsarbeider. Ut over dette har de ansatte ingen formell kompetanse. Kostnader: Krisesentrene i Norge er finansiert med 80% statlig tilskudd. Resten må dekkes av kommunene. Betzy Krisesenter ber om frivillig tilskudd fra kommunene. For 2008 utgjør dette kroner 6,- pr innbygger. For Modum kommune ville dette blitt en kostnad på ca ,- kroner. Det er muligheter for å betale halvparten hvis en er knyttet til et annet krisesenter i tillegg til Betzy krisesenter. Modum kommunes driftstilskudd til Ringerike krisesenter: Tilskudd 2005: kr Tilskudd 2006: kr Tilskudd 2007: kr Tilskudd 2008: kr Krisesentret på Hønefoss har tilknyttet seg kommuner som kun betaler halvt drifttilskudd, da de også er tilknyttet annet krisesenter, bla på Gjøvik. Vurdering: Administrasjonen ser at krisesentret på Hønefoss har fått en flott, ny og moderne bygningsmasse. Leiligheter stilles til disposisjon, mot kun små rom på Betzy krisesenter. Krisesentret har også fått ny daglig leder. Betzy krisesenter er pr. dd. et langt rimeligere alternativ enn Hønefoss krisesenter. Dette kan imidlertid forandre seg ved et ev. nybygg. Det er imidlertid ikke noe som tyder på forandringer i nærmeste fremtid. Det kan se ut som om innbyggerne i Modum er noe delt i hvilken retning de ønsker å reise når de trenger bistand fra krisesenter. Pr. dd. er det nok flest overnattingsdøgn på Hønefoss, men dette kan forklares med at politi og barnevern kjenner til samarbeidsavtale og derfor henviser/frakter kvinner til Hønefoss. Det kan være en fordel at politi og legevaktssamarbeid er knyttet til Ringerike. På den andre siden må en til Drammen for å finne voldtektsmottak, incestsenter og div. institusjonstilbud innen rus/psykiatri.

11 Sak 35/08 Den mest brukervennlige løsningen vil være å la innbyggerne ha mulighet til å benytte det krisesentret de selv ønsker. Administrasjonen har kjennskap til at krisesentret på Hønefoss fremdeles har personalmessige vanskeligheter og utfordringer når det gjelder kompetanse. Vi er kjent med at det er utarbeidet en rapport om utfordringene og at det skal lages en kompetanseplan for å bøte på problematikken. Konklusjon: Administrasjonen anbefaler en delt løsning, hvor innbyggerne kan benytte både Betzy krisesenter og krisesentret på Hønefoss. Dette vil være den mest brukervennlig løsningen for innbyggerne i Modum kommune og en rimeligere løsning enn den vi har i dag. Hvis det ikke lar seg forhandle frem en ny avtale om delt løsning med Krisesenteret på Hønefoss, foreslås det å inngå avtale med Betzy krisesenter i Drammen.

12 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 TILDELING AV MIDLER TIL HELSE- OG SOSIALFORMÅL RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren bevilger følgende tilskudd til drift m.v. av foreninger og lag i 2008: 1. Forening mot stoffmisbruk, kr årlig husleie Frivillighetssentralen 2. Kirkens Bymisjon, Drammen kr De norske lenker, Drammen kr Mental helse, Modum kr til brukermedvirkning 5. KRIS Modum kr 3000 til husleiestøtte 6. Modum Revmatikerforening kr til varmvannstrening Vedlegg: Utrykte vedlegg, søknader fra ulike lag og foreninger Retningslinjer og søknadsskjema for tilskudd Saksopplysninger: Det er utarbeidet retningslinjer for tilskudd til helse- og sosialformål for foreninger og frivillige organisasjoner, fortrinnsvis med lokal tilknytning i Modum. Helse- og sosialetaten har også valgt å gi støtte til virksomhet som ikke er lokalisert innenfor egne kommunegrenser, men som allikevel gir et tilbud til innbyggere i vår kommune. Annonse i Bygdeposten og informasjon på kommunens hjemmeside ble lagt ut i mai, med søknadsfrist 6. juni Helse- og sosialkontoret har fått inn søknader om økonomisk støtte fra ulike lag og foreninger, både lokalt og tilbud lokalisert i Drammensområdet. Tilbud direkte rette inn mot rus, går av sosialbudsjettet, konto /471. Vurdering Forslag til vedtak viser fordeling av midlene. Det er flere gode formål som kunne vært ønskelig å støtte, og enkelte har også fremmet søknad om støtte som går langt utover det budsjetterte stønadsbeløp. Administrasjonen har vurdert tilsendte regnskap. Lag/foreninger som har stor egenkapital (bankinnskudd), har ikke sett det hensiktsmessig å bevilge tilskudd til. Dette gjelder bl.a. LHL og Revmatikerforeningen. Det er gjort en vurdering av søknadene og en fordeling innenfor de tilgjengelige rammer.

13 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Jan Marcussen Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 REGNSKAPSRAPPORT MED DRIFTSKOMMENTARER PR. 31. MAI 2008 RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse og sosialsektoren tar regnskapsrapport med driftskommentarer pr.31. mai 2008 til etterretning. Vedlegg: Regnskapsrapport 31. mai 2008 Avvik lønn Helse- og sosial Saksopplysninger: Regnskapsrapport pr. 31. mai 2008 viser mindre forbruk kr Det er fortsatt store variasjoner innen de enkelte tjensteområdene. Det har vært merforbruk innen lønn i helse-og sosialetaten med kr Tar man hensyn til ubesatte stillinger, mer refusjon sykepenger og svangerskapspenger i forhold til budsjett, har det vært mindreforbruk på kr Sykefravær Sykefraværet for helse- og sosialetaten fra til : 11,2 % Samme periode i 2007: 9,6 %. Sykefraværet vil bli omtalt for hver virksomhet for nevnte tidsrom. Enkelte virksomheter er under stort press og dette kommer til uttrykk i sykefraværsprosenten. Administrasjon Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: politisk ledelse, administrasjon, tiltaksenhet og AFP egenandel. Regnskapsrapporten viser mindre forbruk kr som skyldes mindre forbruk av AFP ordningen enn budsjettert. Helse Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: Helsesentrene, legevakt, basistilskudd til fysioterapi og fastlegeordningen, kommunehelsetjenesten og Frisklivssentralen. Rapporten viser merforbruk kr som vesentlig skyldes at vi ikke har mottatt refusjoner og overføringer fra fylkeskommunen og stat. Dette er imidlertid kommet i juni måned. Helsestasjon Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: helsestasjonene og jordmortjenesten.

14 Sak 37/08 Rapporten viser mindreforbruk kr som skyldes bl a mindre utgifter til jordmortjenesten enn budsjettert. Sykefravær : 0,4 % og for 2007: 27,2 % (8,02 årsverk) Sosial Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: kuratortjenesten, økonomisk sosialhjelp, tiltak for rusmisbrukere og flyktningtjenesten. Regnskapsrapporten viser mindreforbruk kr Flyktningetjenesten har mindre forbruk ca kr som skyldes færre på introduksjonstønad enn budsjettert. Sosialtjenesten viser samlet mindreforbruk ca kr som skyldes bl a tilførte prosjektmidler som ikke var budsjettert inn i Sykefravær i sosialtjenesten : 3,5 % og for 2007: 12,6 % (11 årsverk) Sykefravær i flyktningetjenesten : 22,0 % og for 2007: 0,8 % (3,5 årsverk) Barnevern Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: kuratortjeneste og barneverntiltak i og utenfor familien. Regnskapsrapporten viser mindreforbruk kr som skyldes bl a at det var vært stort sykefravær hvor det ikke har vært tatt inn vikarer (mindreforbruk lønn ca kr ) og at vi har mottatt refusjon fra Bufetat kr som gjelder utgifter vi hadde i Sykefravær : 24,9 % og for 2007: 9,0 % (10 årsverk) Institusjon Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: Modumheimen (pleie og bodel) Avlastningshjem for barn (pleie og bodel) og privatforpleining. Regnskapsrapporten viser merforbruk på kr Det er imidlertid variasjoner innen den enkelte virksomhet. Modumheimen (pleie og bodel) har merforbruk ca kr som skyldes bl a økning av kommunal avgifter, elektrisk energi og vedlikehold av utstyr til sammen ca og merutgifter ved kjøp av varer og tjenester (matvarer / medisinske forbruksvarer / rengjøringsmateriell/legehonorarer) og avvik på salgsinnteketer. Imidlertid har Avlastningshjem for barn mindreforbruk på ca kr som skyldes underforbruk på fast lønn på grunn av en bruker med 2:1 bemanning har hittil oppholdt seg mer hjemme enn hva vedtaket om tjenesten tilsier. Imidlertid kan dette jevne seg noe ut i løpet av året. Sykefravær for Modumheimen (inkl. Furulund bofellesskap) viser samlet 9,1 % med forskjeller fra 4,4 % til 16,2 %. For 2007 viste samlet sykefravær 8,9 % med forskjeller fra 4,0 % til 21,1 % (111,2 årsverk). Den avdelingen som hadde 21,1 % fravær i 2007 har idag 13,9 %. Sykefravær for Avlastningshjem for barn 11,5 % og for ,7 % (12 åv). Botilbud Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: Bo- og dagsentrene (pleie og bodel) Bofellesskap for aldersdemente (pleie og bodel), Internatveien bofellesskap, trygdeboliger og omsorgsboliger. Rapporten viser mindre forbruk kr som vesentlig skyldes ledige stillinger i Internatveien Bofellesskap. Alle leilighetene er nå tildelt. De fleste ble ansatt i bofellesskapet først i løpet av februar/mars, slik at det ble ubrukte lønnsmidler. Sykefravær Geithus bo- og dagsenter: 17,9 % og for 2007: 4,7 % (9,71 årsverk) Sykefravær Vikersund bo og dagsenter: 20,2 % og for 2007:

15 Sak 37/08 10,4 % (35,7 årsverk). Sykefravær Internatveien bofellesskap: 17,8 % (12 årsverk) (var ikke i drift i 2007) Omsorg for psykisk utviklingshemmede Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: administrasjon, bofellesskapene for PU (pleie og bodel), og Vikersund Arbeidsenter. Rapporten viser merforbruk kr Imidlertid er det store avvik innen enkelte virskomhetsområder. Stadionveien bofellesskap har merforbruk på ca kr som skyldes forbruk på ekstrahjelp i forbindelse med forverring i sykdomsbilde til enkeltbruker som gjør at vedkommende ikke kan benytte ordinære dagtilbud utenfor boligen. Det er fortsatt behov for forsterkning av bemanning fra hvilende til våken nattevakt. Dette på grunn av sikkerhetstiltak rettet mot endring i adferd/hjelpebehov til flere av brukerne. Skolegata bofellesskap har merforbruk på ca kr Dette skyldes ekstra bemanning på dagtid som følge av at en bruker ikke benytter et skoletilbud.. Dette ligger det ikke an til noen snarlig endring på, slik at utgiftene forventes å påløpe til senhøstes I tillegg er det knapphet på vikarer slik at ansatte har måtte jobbe lengre og flere vakter i turnus og overtid. Ressursbolig-Tomtebo har merforbruk ca kr som skyldes vanskelige forhold rundt rekruttering av vikarer og knapphet på kvalifisert personell til ledige stillinger. Badeveien bofellesskap B har merforbruk kr I budsjettet for 2008 ble det opprettet 5,6 årsverk, mens brukerne har enkeltvedtak som går på at de skal ha dekket en turnus med miljøtjeneste tilsvarende 7,2 årsverk. Behovet for bemanning med nevnte årsverk ble drøftet i forbidnelse med budsjett 2008, men ikke funnet dekning for mer enn 5,6 årsverk. Ekstrautgiftene er ikke budsjettert for inneværende år. Det vises til sak i Klientutvalget angående: Brukerstyrt personlig assistanse. Utgiftene vil bli utløst fra august 2008 og ut året for bruker 1 ca kr og for bruker 2 ca kr Disse utgiftene er ikke budsjettert i Sykefravær l 2008 for de ulike bofellesskapene fra 5 % til 17,9 % (60,7 årsverk) og for 2007 fra 5,1 % til 10,2 %. Sykefravær Vikersund Arbeidssenter 13,2 % og for ,6 % (9,5 årsverk) Hjemmetjenesten Ansvarsområdet omfatter følgende tjenester: hjemmesykepleie, hjemmehjelp, aktivisering av eldre/funksjonshemmede, fysio/ergoterapitjeneste. Regnskapsrapporten viser mindreforbruk kr Fysio/ergoterapitjenesten har mindreforbruk ca kr som skyldes mer refusjon sykepenger enn budsjettert. Hjemmesykepleie/hjemmehjelp har mindre forbruk ca kr som skyldes færre utgifter til godgjørelse ved avlastning. Dette på grunn av en bruker som har vedtak om vakt 5 netter pr uke hjemme ikke er oppfylt grunnet mangel på kvalifisert personell. Sykefravær hjemmesykepleie Sør: 10,4 % og for 2007: 13,5 % (16,2 åv) Sykefravær hjemmesykepleie Nord: 1,4 % og for 2007: 8,4 % (13,9 åv) Sykefravær hjemmehjelp Sør: 17,2 % og for 2007: 13,5 % (8,7 åv) Sykefravær hjemmehjelp Nord: 12,5 % og for 2007: 17,1 % (10,9 åv) Sykefravær fysio-/ergoterapi tjenesten: 26,6 % og for 2007: 8,5 % (7,75 årsverk). Diverse Ansvarsområdet omfatter Katfos aktivitetssenter. Rapporten viser merforbruk kr som skyldes merutgifter til lønn. Det ble budsjettert med utgifter til prosjekt Stigen og med prosjketmidler for Nå har vi fått tilsagn om prosjektmidler fra Staten, som vil dekke merforbruk på lønn. Sykefravær 1. kvartal 2008: 8,2 % og for 2007: 10,5 % (4 årsverk (inkl.prosjekt))

16 Sak 37/08 Utfordringer i 2008 Regnskapsrapport med driftskommentarer som har vært lagt frem for hovedutvalget i vår og orientering til Klientutvalget om omfattende endringer til eksisterende brukere og til nye brukere, har vist at det er store utfordringer innen seksjon for funksjonshemede. Videre er det utfordringen innen Modumheimen (kommunale avgifter/elektrisk energi osv) og Vikersund boog dagsenter. En vil komme nærmeren tilbake til dette i 2. tertialrapport 2008 Vurdering: Regnskapsrapport per 31. mai viser at det er et meget stramt budsjett å forholde seg til. Det er store forskjeller innen de enkelte virksomhetsområdene. Periodisering av budsjett er en meget utfordrende oppgave. Forutsetningene kan endre seg fra år til år. Det vil bli foretatt budsjettendringer i løpet av høsten som ikke får noen innvirkning på etatens nettoramme. Dette gjelder spesielt personell som har oppgaver som ikke er knyttet til en bestemt virksomhet innen etaten. Det vil bli foretatt mindre justeringer av budsjettet i forhold til seksjonsleder for hjemmetjenesten, som nå er budsjettert under hjemmesykepeleien sone Nord. Det vil også bli foretatt endring av budsjettet for psykiatrimidler som er er budsjettert under hjemmetjenesten Sør, mens utgiftene til personlet som arbeider innen psykatri er ved Internatveien Bofellesskap/psykiatritjenesten.

17 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 ENDRING AV ØREMERKET TILSKUDD OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK H RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren vedtar budsjettendringer Privat forpleining, utgiftsdekning reduseres med kr Privat forpleining, psykiatritilskudd, reduseres med kr Psykososial støttegruppe reduseres med kr Rådgivningsgruppe reduseres med kr Informasjonstiltak reduseres med kr Kommunehelsetjenesten, psykiatritilskudd reduseres med kr Sosialtjenesten, fast lønn reduseres med kr Sosialtjenesten, psykiatritilskudd reduseres med kr Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettarbeid 2008, ble det gitt signaler om at Modum kommune ville kunne motta en økning av øremerket tilskudd 2008 opptrappingsplan for psykisk helse fra 2007 til 2008 tilsvarende 1,5 mill kroner. Dette ble lagt inn i budsjett 2008 og i økonomiplan Det totale psykiatritilskuddet for Modum kommune i 2008 er kr Sosial- og helsedirektoratet har i brev av meddelt at øremerket tilskudd er for Modum kommune økt med kr Det betyr at helse- og sosialetaten må redusere utgifter og inntekter med til sammen kr Vurdering: Etter en helhetsvurdering vil administrasjonen forslå følgende endringer i budsjett 2008: Privat forpleining reduserer utgifter/tilskudd med kr Psykososial støttegruppe reduseres med kr , rådgivningsgruppe reduseres med kr og informasjonstiltak reduseres med kr Kommunehelsetjenesten reduserer tilskuddet med kr Sosialtjenesten reduserer utgifter/tilskudd med kr Plan for psykisk helse vil bli sluttevaluert i løpet av høsten 2008.

18 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/1413 H12 Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 SANSEHAGE VED MODUMHEIMEN RÅDMANNENS FORSLAG:

19 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/1420 G21 Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 LEGEVAKT - ÅRSMELDING RÅDMANNENS FORSLAG: Sak om evaluering av Modum kommunes legevaktordning og foreløpige årsmelding for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Eksisterende legevaktordning tas opp til vurdering. Vedlegg: Foreløpig årsmelding legevakten Utrykt, brev fra ansatte ved RIL Saksopplysninger: Legevakt, etter legenes ordinære kontortid, var opprinnelig basert på lokale leger innen kommunen, og deres forskjellige ubemannede kontorlokaler og sykebesøksvirksomhet med eget hjem som base. De siste 7 år har kommunen inngått i et større legevaktdistrikt nå med fem samarbeidende kommuner: Hole, Krødsherad, Sigdal, Ringerike og Modum. Ringerike Interkommunale Legevakt (RIL) har erstattet de gamle ordningene. Liknende interkommunale legevaktsamarbeider er innført over store deler av Norge de senere årene. Generelle konsekvenser for våre innbyggere. Denne omlegging av tjenestetilbudet medførte en betydelig reduksjon i antallet hjemmebesøk. Og pasientgrupper måtte i økende grad ta utfordringen med transport til legevaktkontoret. På den annen side er denne legevaktform betydelig mer robust, lettere å ha oversikt over, og har et betydelig styrket faglig innhold. Vaktkontoret har utstyr og hjelpepersonell og lokalsykehus i ryggen. Sykebesøkstjenester er bibeholdt, der det finnes medisinskfaglig nødvendig. Kvalitetsutvikling. Kvalitetsutvikling har fra vår side vært sett på som meget viktig. Det er utarbeidet prosedyrer for journalhåndtering, epikriseservice, og viderehenvisninger. Ved enkle tilstander som: Ukomplisert urinveisinfeksjon hos kvinner, øyekatarr, nødprevensjon, og ryggsmerter, der legekontakt kan utsettes og medikamenter kan løse et problem, har sykehjemmene i kommunene skaffet disse, og pasienter kan spares for en lengre reise. Kvalitetsutvikling som fra vår side har vært ønskelig på mer resurskrevende områder er:

20 Sak 40/08 Sykebesøkstjenester. Telefontilgjengelighet. Bemanning på sykepleier og legeside. Kontorlokalene. Utvidelse med Jevnaker som partner. Sykebesøkstjenester, legebil. Kommunen og RILs ledelse har lenge følt at man har vært noe for restriktiv i sykebesøkstjenestene. Distriktet er stort og betjenes av mange leger som hver i sær kan mangle geografisk lokalkjennskap. I dagens Norge er bruk av legers egne biler blitt mindre attraktivt, da man også føler at dette kan gå på sikkerheten løs. Drosjetransport representerer en halvgod mellomløsning, men ambulansebygget, velutstyrt bil bemannet med helsepersonell som sjåfør, har fått utbredelse innen større vaktområder. RIL har de siste par år hatt tilbud om slik biltjeneste for en årlig sum rundt en million kroner. Vedtak om fast bruk av denne bilen har hittil ikke vært mulig å få gjennomslag for. Kommunen har inntrykk av at det særlig er Ringerike kommunes alvorlige økonomiske situasjon som her har bremset. Bilen er likevel brukt, til å fra, og det siste året i fast tjeneste for en introduksjonspris av kr pr. måned. Avtalen går ut 31. des Man må regne med at dersom tjenesten skal videreføres vil den måtte kjøpes for en mer realistisk markedspris. RILs ledelse og deltakende leger setter denne tjenesten meget høyt. Når den brukes, øker antallet daglige hjemmebesøk. De var i 2007 gjennomsnittlig 4 pr. vaktdag. Siden kost/nytte betraktninger for denne tjenesten er lite relevante, vil vi på det sterkeste anbefale at legebil blir betraktet som en helt nødvendig del av legevaktens tjenestetilbud. Telefontilgjengelighet. Det har lenge vært unison enighet om at kapasiteten på telefonsentralen til RIL er for dårlig. Teknisk har man ikke maktet å komme opp med forbedringer, noe som delvis grunner seg i lokalenes utirstrekklighet som bemanningen. Bemanningen på sykepleier og legeside. Sykepleiere. Innen for de lokaler man råder over har ledelsen ved RIL den oppfatning at sykepleierbemanningen er tilfredsstillende. Etter vår oppfatning er sykepleierbemanningen noe mager. Dette synes bekreftet fra ansatte ved RIL i brev av , men kommunen innser også at lokalene kan være en begrensende faktor. Leger. Kommunelegen i Krødsherad og Modum er av den mening at RIL innenfor sin åpningstid, til enhver tid, bør kunne ha minst to leger til sin rådighet. Forvakten skal ordinært ikke rykke ut av kontoret. Bakvakten skal ordinært alltid oppholde seg innenfor legevaktområdets geografiske område. Kontorlokalene. Kontorlokalenes utilstrekkelighet er like åpenbare for RILs eiere og ledelse, som for utleier Ringerike sykehus, som for pasientene. Dette problem har som nevnt betydning for andre ressurs/utstyrsutfordringer som telefontilgjengelighet og bemanning. Tanker og planer om utbygging har versert i alle fall siden På RILs første styremøte var de første arkitekttegninger erstattet av brukeres blyantskisser med et byggareal redusert til det halve. Styret ønsket å gå videre med prosessen med dette som utgangspunkt. Kravet om utbygging og personellstyrkning underbygges av brev fra ansatte, presentert for styret av avdelingssykepleier ved RIL. (Vedlagt).

21 Sak 40/08 Utvidelse med Jevnaker som partner. Jevnaker kommune har ønsket seg inn som partner i legevakten. Dette ville sette fart på kravet til økte personalressurser og utvidelse av lokalene. Noe Modum kommune anså som ønskelig. Men dette ville føre med seg økte kostnader for alle deltakere. Her har hittil Ringerike kommune satt foten ned, og saken er så langt avslått. Årsmelding legevakten Forslag til årsmelding for RIL forelå først på styremøtet , men vil derfor ikke bli ferdigbehandlet før på neste møte Den foreløpige melding vedlegges. Legevaktsamarbeidet til revurdering? Dette år er Ringerike kommune kommet på Robek-listen over kommuner som delvis administreres av staten/fylket. Ser man tilbake på behandlingen, i styret og eierkommunene, av saker om de mer ressurskrevende områdene av kvalitetsutviklingen ved RIL, fester det inntrykk seg, for Modum kommune, at særlig Ringerikes stramme økonomi, over flere år, har vært en relativ bremsekloss for en ønsket utvikling. Kommunelegen som i 2008 har representert Modum i RILs styret tok dette opp med ordfører, rådmann, og helse- og sosialsjef etter påsketider. Man fant, på dette grunnlag, å ta opp til vurdering hvorvidt andre sammarbeidspartnere på legevaktsiden ville kunne gagne innbyggerne i Modum kommune bedre. Dette syn ble formidlet til Styret for RIL i møte RILs respons. Styret i RIL utsetter den videre føring av byggesaken til en avklaring foreligger fra Modum kommune om hvorvidt man ønsker å tre ut av legevaktsamarbeidet eller forbli. Ringerike sykehus varsles. Sykehusets respons etterlyses siden det er sykehuset som vil være byggherre for en eventuell utvidelse av RILs lokaler. Det er styrets oppfatning at byggesaken må revurderes dersom Modum trer ut, selv om Jevnaker eventuelt skulle opptas som partner. En oppsigelse av samarbeidet i RIL skal eventuelt varsles med et års frist. Styret håper en avklaring fra Modum side kan foreligge innen neste møte som holdes Sonderinger mot nye, mulige samarbeidspartnere. Øvre Eiker. Kommunelegen i Modum hadde et uformelt møte med kommunelegen i Ø.Eiker. Det fremgår at Ø.Eiker som ikke har andre samarbeidspartnere, ønsker et eventuelt samarbeide med Modum. De har et nybygget legevaktlokale, stort nok til å ta en dobling av pågangen, Det kan etableres en 16 delt vaktordning for legene, og med en viss økning av personell antydes kostnader for vår deltakelse vil ligge 50% over det nivå som RIL koster oss. Legevakten i Ø.Eiker har intet sykehus i ryggen og kostnadene til egen legebil synes ikke å kunne forsvares. Legevakta for Drammensregionen (LfD). Onsdag 21. mai 2008 ble det holdt et møte på legevakta (LfD) mellom administrative leder der og ordfører, helse- og sosialsjef og kommunelege fra Modum. LfD er åpen for at Modum kommune kan slutte seg til det IKS (interkommunalt selskap) som allerede eksisterer mellom kommunene Drammen, Lier, Sande og Svelvik. Legevakten har kapasitet på personell og lokaler til å absorbere det økte tilsig av pasienter fra Modum. Man har Sykehuset Buskerud HF i ryggen, men p.t. ingen Legebil i drift. Et prosjekt med legebil ble avsluttet ved årsskiftet 2007/2008 og ble oppfattet av legevaktleder som et positivt element innen legevakttjenestene. Det er i ferd med å evalueres. Fra vår side gjøres klart at legebil bør ses som en nødvendig del av legevakttilbudet til befolkningen.

22 Sak 40/08 Lokalsykehus for Modum, konsekvenser av endret legevaktsamarbeide. Dersom Modum skulle velge å legge sine legevakttjenester enten til Øvre Eiker, eller Drammen, vil det være nødvendig, og riktig å snu pasientstrømmene for akuttinnleggelser mot Sykehuset Buskerud HF. Da vil dette sykehuset mest hensiktsmessig måtte påta seg å være lokalsykehus for Modum kommunes innbyggere. Sykehuset Buskerud HF (SB). Mandag 09. juni 2008 møter ordfører, helse- og sosialsjef, og kommunelege i Modum SBs direktør på hennes kontor. Vårt ærend var å spørre om vi, ved en mulig endret legevakttilknytning, kan regne med å ha SB som lokalsykehus for Modum kommune. De pågående planene innen Helse Sør-Øst for Hovedstadsprosessen ble berørt. Direktørens sitter med det inntrykk at kirurgiske og ortopediske akuttfunksjoner vil bli lagt til sykehuset Asker og Bærum HF og Sykehuset Buskerud HF. Hun kan på denne bakgrunn tilby Sykehuset Buskerud HF som lokalsykehus for Modum kommune. Momenter angående fremtidig legevaktsamarbeide. RIL. Forholdene ved RIL preges av de altfor dårlige og små lokalene, og vi har hittil hatt en samarbeidspartner i Ringerike kommune som er vanskelig å få med på kostnadskrevende forbedringer. RIL er ikke desto mindre robust, godt fungerende med et akuttsykehus i ryggen, og en legebil i god drift, så lenge det varer. Øvre Eiker. Et kompaniskap med Ø.Eiker vil gi oss en kostnadsøkning på 50%. De har gode lokaler, ingen legebil i utsikt og intet sykehus i ryggen. Reiselengdene for et flertall av Modum innbyggere vil bli kortere. Legevakta for Drammensregionen. Lokalene synes tilstrekkelige til å ta den økning som våre innbyggere måtte bety. Bemanningen planlegges øket noe på sykepleiersiden. På legesiden er den fullt dekkende. Kostnadene antas å bli sammenlignbare med hva vi har p.t.. Legevaktsjefen har fokus på kvalitetsforbedringer og er positiv til tanken om å få på veien en legebil igjen. Det gjenstår å se om dette skjer. Legevakten har i ryggen et sykehus hvis akuttfunksjoner ikke ser ut til å være truet av hovedstadsprosessen. Sykehuset Buskerud er betydelig større enn Ringerike sykehus med de fagmedisinske fordeler dette gir pasientene, i form av en flerhet medisinske spesialfunksjoner som Barneavdeling, Nevrologi, Ø.N.H. avdeling o.s.v. Foreløpig konklusjon. Rådmannen finner tidspunktet nå riktig til å gi de nærmeste års legevaktsamarbeide en fornyet vurdering. Realisering av eventuelle utbyggingsplanene for RIL vil gi alle deltakere der en forpliktelse til videreført samarbeide i seg selv. Dersom vi nå går ut, vil utbyggingsplanene kunne dimensjoneres deretter. Om vi vil fortsette er kun noen måneders planlegging gått tapt, og muligens er alvoret i kvalitetsforbedringsarbeidet kommet bedre frem. RIL har vist seg robust, fungerende, med akuttsykehus i ryggen og legebil i drift, men med en noe treg evne til nødvendig kvalitetsutvikling. Øvre Eiker Har lokaler og bemanning som er adekvat. Mangler akuttsykehus i ryggen og legebil. Alternativet synes lite aktuelt tross nedkorting av reisevei til legevakten.

23 Sak 40/08 Legevakta for Drammensregionen. Legevakta for Drammensregionen kan måle seg med RIL i det meste, og har fordel av et større sykehus i ryggen. Den kan umiddelbart by adekvate lokaler og bemanning. Legebiltilbudet synes derimot p.t. noe mer usikkert. Saksgangen. Saken sendes til høring innad i kommunen før endelig stilling tas i kommunestyret. Høringsinstanser: Fastlegene Aksjonsgruppa for legevakt i Modum Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Helsestasjonene Sykehuset Buskerud avdeling akuttmedisinske tjenester

24 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/1423 G27 Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 SØKNADER OM DRIFTSAVTALER - FYSIOTERAPEUT RÅDMANNENS FORSLAG: Det innvilges ingen nye driftstilskudd på nåværende tidspunkt. Saken vurderes nærmere ved behandling av budsjett Vedlegg: Utrykt - Søknader om driftstilskudd Flytting av fysioterapipraksis Saksopplysninger: Kommunen har ansvaret for fysioterapitjeneste iht. Lov om helsetjenesten i kommunen. Det inngås avtale mellom kommunen og den enkelte fysioterapeut om drift av privat praksis. Driftsavtalene etaten i dag har med fysioterapeuter (se vedlegg om driftsavtaler): 4 driftsavtaler på 20 %, 4 avtaler på 25%, 1 avtale på 80%, 7 avtaler på 100%. I tillegg kommer ledende kommunefysioterapeut i 100 %, en fysioterapeut i 100% stilling hvorav 50% som synskontakt, en fysioterapeut i 100% og en fysioterapeut i 75%. Dekningen av fysioterapitjenester i årsverk pr innbygger er i 2007 på 7,7 årsverk. Dekning av fysioterapeuter i Buskerud er på 8,5 årsverk (pr innbyggere). I kommunegruppe 10 er dekningen på 6,3 og i landet for øvrig er dekningen på 7.5 (pr innbyggere). Fra blir det avtalestridig å opprette 20 % driftstilskudd. Nye individuelle avtaler kan da ikke være mindre enn 40 % av fullt driftstilskudd. Ved ledighet i allerede eksisterende 20 % - avtaler må disse lyses ut i minst 40 %. Driftstilskuddet øker fra til per år for fullt tilskudd med virkning fra Nye søknader fra fysioterapeuter om driftsavtaler/justeringer av driftsavtaler: 1. Søknad om opprettelse av nytt 100 % driftstilskudd ved Modum Fysikalske Institutt og Akupunktur-senter. Begrunnelsen for søknaden er at fysioterapeut Sirpa Lilja ønsker å flytte inn i andre lokaler i kommunen, samtidig som fysioterapeut Kjell Martinsen ønsker å unngå lengre ventetid på behandling (nå +/- 3-5 uker). Martinsen søker også om at driftstilskuddet blir bundet til instituttet. 2. Fysioterapeut Dag Erik Johansen søker om driftsavtale med kommunen på 3 timer pr uke, for å opprettholde trening rettet mot en konkret bruker. 3. Søknad om flytting av fysioterapipraksis med driftsavtale for Sirpa Lilja innad i kommunen. Flytting er planlagt gjennomført innen

25 Sak 41/08 4. Søknad om opprettelse av driftstilskudd som fysioterapeut i Modum kommune, spesielt rettet mot behandling av barn. Saksbehandlingsprosess: Det vil bli gjennomført møte med Martinsen og Lilja i forbindelse med deres søknader jf punkt 4.5 i ASA 4313 (avtale mellom KS og NFF om drift av privat praksis for fysioterapeuter). Det er ikke mulig å binde et driftstilskudd til Modum Fysikalske Institutt og Akupunktur-senter jf punkt 1.3 i ASA 4313 (avtale mellom KS og NFF om drift av privat praksis for fysioterapeuter). Etter avtale med kommunen kan det inngås avtale med aksjeselskap eller ansvarlig selskap. Da må alle fysioterapeuters personlige hjemler overdras i selskap, og gjeldende fysioterapeuter ansettes i selskapet. Modum Fysikalske Institutt og Akupunktursenter er et enkeltpersonforetak med sektorkode: 790 Personlig næringsdrivende. Fungerende helse- og sosialsjef tar kontakt med fysioterapeut Johansen for å vurdere hvor mye kostnadene vil bli ved å evt leie hans tjenester ovenfor den konkrete bruker. Det er sterke faglig anbefalinger om at barnet, som er brukeren, fortsetter med nettopp Johansen som fysioterapeut. Både i forhold til fysioterapeutens kompetanse, og den positive relasjonen det er mellom Johansen og barnet. Søknaden til opprettelse av driftstilskudd som fysioterapeut i Modum kommune, spesielt rettet mot behandling av barn har vært tatt opp i møte med søker Randi Christiansen og som orienteringssak i hovedutvalget behovet for denne type tjeneste i kommunen kommer til syne i søknaden om driftstilskudd fra fysioterapeut Johansen og i Christiansens søknad til kommunen. Behovet og mulige løsninger må inkluderes i Omsorgsplan Vurdering: Ved å tilby fysioterapeut Dag Erik Johansen 3 timers driftsavtale rettet mot en konkret bruker vil dette være avtalestridig jf ASA 4303 (avtale mellom KS og NFF om drift av privat praksis for fysioterapeuter) punkt 7.1. Kommunen kan opprette deltidshjemler når det samsvarer med det reelle behovet. Den kan ikke avtales mindre enn 1/5 tilskudd. Fra blir det avtalestridig å opprette 20 % driftstilskudd. Nye individuelle avtaler kan da ikke være mindre enn 40 % av fullt driftstilskudd. Ved ledighet i allerede eksisterende 20 % - avtaler må disse lyses ut i minst 40 %. Endret lokalisering for driftsavtalen for fysioterapeut Sirpa Lilja fra Modum Fysikalske Institutt og Akupunktur-senter til Sommerfryd AS, Badeveien 1, kan ikke kommunen nekte samtykke til, når flytting ikke medfører konsekvenser for kommunens geografiske fordeling av fysioterapeuter jf punkt 4.4 i ASA Sommerfryd AS har også tilgjengelige lokaler for funksjonshemmede. Søknad fra fysioterapeut Kjell Martinsen ved Modum Fysikalske Institutt og Akupunktursenter om nytt 100 % driftstilskudd foreslås ikke innvilget da etaten vurderer at det i kommunen er tilfredsstillende fysioterapidekning. Opprettelse av nytt driftstilskudd som fysioterapeut i Modum kommune, spesielt rettet mot behandling av barn skal tas med i vurderingen under utarbeidelsen av Omsorgsplan 2015, og vil bli vurdert i forhold til budsjett 2009.

26 Sak 41/08

27 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/08 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /08 REFERATSAKER RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren tar referatsakene til orientering. Vedlegg: Protokoll vedrørende godtgjørelse for ekstravakter Omorganisering av trial melding om vedtak fra hovedutvalg for undervisning Fylkesmannen i Buskerud Tilskudd til styrking av helhetlig oppfølging av rusmiddelmisbrukere Modum kommune over statsbudsjettet kap. 761 post 63 for Videreføring av partnerskapsavtale for folkehelse melding fra formannskapet Barnebolig Vikersund melding fra formannskapet Overbelegg i tjensten heldøgns pleie- og omsorgstjenester for eldre Akuttboliger Musikk- og kulturmedarbeider på Modumheimen Rapport etter skjenke- og salgskontroll våren 2008 Protokoll fra Eldrerådet og Kommunalt råd for funksjonshemmede blir delt ut i møte. Notat - Teleslynge for utleie Rullatormila pressekonferanse i Åmot kirke Korrigert protokoll fra møte i Eldrerådet Saksopplysninger: Referatsakene legges fram til hovedutvalget for helse- og sosialsektoren til orientering.