Forord. Tusen takk alle sammen!

Transkript

1

2 Forord Jeg husker godt hvordan tegnelæreren vår i første klasse på landskapsarkitekturstudiet motiverte oss alle til å se verden med nye øyne. Han hjalp oss til å få øynene opp for detaljer som linjeføringer i et ansikt eller fargenyanser i et skyggespill. Og slik har på en måte studiene fortsatt; en evig trening i det å betrakte omgivelsene våre. Først i virkeligheten, og siden med prosjekteringsarbeider. I løpet av arbeidet med masteroppgaven føler jeg nok en gang at øynene har åpnet seg ved at jeg har fått muligheten til å sette meg inn i hvordan andre opplever omgivelsene sine. Gjennom oppgaven har jeg kunnet utfordre synssansen slik jeg har trent på i fem år, samtidig som jeg har lært mye nytt av å lese relativt ferske dokumenter om emnet. Men ikke minst har møtet med mennesker med synsproblemer gitt meg stor og verdifull innsikt. En serie tilfeldigheter førte til at jeg valgte å skrive om synshemmedes forhold til byen. Jeg ønsket å skrive en oppgave i samarbeid med Skien kommune, og var inne på fl ere temaer. Universell utforming ble valgt fordi det virket spennende å jobbe med noe aktuelt og samfunnsnyttig. Det har gått ett år siden jeg bestemte meg for temaet. Som en forstudie skrev jeg en semesteroppgave der jeg så nærmere på begrepet universell utforming og dets betydning. Denne oppgaven hadde ikke blitt slik den framstår i dag uten to helt sentrale personer. Jeg vil takke Birgitte Hellstrøm på byutviklingsavdelingen i Skien kommune for verdifulle innspill til oppgaven fra første dag. Engasjementet ditt er smittsomt og gir meg tro på det jeg driver med. Veilederen min, Sigmund Asmervik, har vært en uvurderlig støttespiller. Din sterke faglige tyngde, evnen du har til å motivere samt dine meget konstruktive tilbakemeldinger har vært av avgjørende betydning. Terje Weber og informantene tilknyttet Norges Blindeforbund, Telemark har gitt meget viktige bidrag til oppgaven. Merete, Kristin, Anne Mette og Roger har vært behjelpelige med korrekturlesing. Tusen takk alle sammen! Ås, mai 2005 Elin Katrine Gundersen

3 Innhold Abstract Sammendrag 1. INNLEDNING 2. TEORI Synshemmedes situasjon Synet vårt Lys og fargekontraster KRAV TIL UTFORMING: Krav til planløsning Arealbehov Krav til ledelinjer Krav til materialer Krav til belysning, informasjon og møblering 3. METODE 4. EKSEMPELSTUDIE Skien kommune REGISTRERING OG ANALYSE: Analyse av delområder Analyse av tema Intervjuer og befaringer med synshemmede Generelle føringer for forbedringstiltak 5. KONKLUSJON Kilder

4 ABSTRACT The concept of Design for all or Universal design has been an international issue for decades. Since mid 1990s Norwegian authorities and planners have also taken part in the work to achieve accessibility, where the focus so far has been primarily to obtain access for wheelchair users. To give this concept a wider sense, this thesis is concerned with the accessibility for people with impaired sight. The aim of this paper is to increase the understanding and competence of how to improve the access for this group. The paper explains topics like luminance contrasts, tactile contrasts and guideline systems. The theory introduces different kinds of sight experiences, how people with impaired sight fi nd their way through the external environment and what claims that ought to guide the design. Terms of interest are to achieve walking areas free of any kind of obstacles, simple and distinct physical structures and establishments of guideline systems. The case study concerns the accessibility for people with impaired sight in the city centre of Skien. The results show that the most important parameters for accessibility are primarily obstacles standing in pedestrian areas, and the lack of distinct defi ned walking paths through open spaces. The analyses also show that guidelines which should provide guidance and warnings especially in connection to pedestrian crossings and stairs are missing. The cause of less accessibility often connects to the details, but also in the lack of general planning. More thoughtfulness and knowledge during the planning, may then improve the accessibility. The conditions this case study points out, are probably general problems this group meets in relation to accessibility everywhere. Topics: universal design impaired sight accessibility guidelines 4

5 SAMMENDRAG Tilgjengelighet for alle eller universell utforming er begreper som har blitt brukt internasjonalt i fl ere tiår. Siden midt på 1990tallet har norske myndigheter og planleggere også jobbet aktivt for å oppnå tilgjengelighet for alle, der man hittil først og fremst har konsentrert seg om å oppnå tilgjengelighet for bevegelseshemmede. For å gi disse begrepene utvidet mening, tar denne masteroppgaven for seg tilgjengelighet for synshemmede, det vil si blinde og svaksynte. Målet med oppgaven er å gi økt forståelse og kompetanse for hvordan man kan oppnå bedre tilgjengelighet for denne gruppen. Oppgaven forklarer sentrale begreper som lyshetskontraster, taktile kontraster og ledelinjesystemer. Teorien presenterer ulike synsopplevelser, hvordan synshemmede orienterer seg utendørs og hvilke krav som bør stilles til utformingen. De viktigste kravene er å etterstrebe gangarealer som er frie for hindringer, samt enkle og tydelige planløsninger og etablering av ledelinjesystemer. Eksempelstudien ser nærmere på hvordan tilgjengeligheten for synshemmede er i Skien sentrum. Resultatene viser at de viktigste begrensningene for god tilgjengelighet i første rekke er hindringer som står i den naturlige gangbanen, og manglende defi nerte gangbaner over åpne plasser. Analysene viser også at ledelinjer som skal sørge for retningsanvisning og varsel mangler. Dette gjelder særlig i forbindelse med fotgjengeroverganger og trapper. Årsakene bak dårlig tilgjengelighet ligger ofte i detaljene, men også i manglende helhetlig planlegging. Økt omtanke og kunnskap under planleggingen, kan dermed føre til bedre tilgjengelighet. Forholdene som påpekes i denne oppgaven kan sannsynligvis regnes som generelle problemer blinde og svaksynte møter i forhold til tilgjengelighet overalt. Emneord: universell utforming synshemmede tilgjengelighet ledelinjer 5

6 1.INNLEDNING Universell utforming Fig. 1.1 Ingen mennesker er idealmennesker. Universell utforming handler om å planlegge for alle, med det mangfoldet vi består av (Tegning: Ole Th. Bommen). Bærekraftig utvikling God samfunnsøkonomi Færre spesialløsninger/ mindre ekstrakostnader Bedre integrering Universell utforming Fig.1.2 Universell utforming kan bidra til en bærekraftig utvikling. Tilgjengelighet for alle eller universell utforming angår oss alle. Før eller siden vil vi oppleve å få en varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse, som gjør det vanskeligere for oss å utføre hverdagslige oppgaver. Barn og eldre opplever ofte at det bygde miljøet ikke er tilgjengelig for dem. Derfor vil det å planlegge etter prinsippet om universell utforming komme alle mennesker til gode. Det kan også sees i sammenheng med ønsket om å oppnå bærekraftig utvikling. Internasjonalt har det blitt jobbet med universell utforming i fl ere tiår. FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonsnedsettelser fra 1993 ligger til grunn for mye av det arbeidet som er gjort også i Norge. Regjeringen la i november 2004 fram en ny femårig handlingsplan for universell utforming, og i mai 2005 vil Syseutvalget legge fram sin rapport om hvorvidt Norge bør få en antidiskrimineringslov av funksjonshemmede, noe som fi nnes i fl ere land, blant annet i USA og England. Nærmere mennesker i Norge regnes å ha en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Når det gjelder synshemmede, sier Norges Blindeforbund at 2 % av befolkningen er så svaksynte at de ikke greier å lese avisa. Dette betyr i gjennomsnitt at 1000 av Skiens innbyggere er svaksynte eller blinde. Majoriteten av disse vil sannsynligvis være eldre mennesker som er svaksynte. Derfor er det veldig viktig å ta hensyn til tilgjengeligheten for svaksynte når man snakker om synshemmede generelt. Ved å gjøre omgivelsene bedre tilgjengelige for blinde og svaksynte, vil også besøkende, turister, folk som har dårlig tid og fremmedspråklige oppleve byen som lettere å fi nne fram i og tryggere å bevege seg i. Målsetting 6 En viktig utfordring i norske kommuner er å øke kompetansen om universell utforming. Denne masteroppgaven setter fokus på en gruppe funksjonshemmede som lett blir glemt, og som det også er vanskelig å tilegne seg kunnskaper om. Hvordan man kan tilrettelegge for denne gruppen er ikke like selvfølgelig som hvordan man tilrettelegger for bevegelseshemmede. Derfor ønsker jeg at oppgaven kan øke kompetansen og forhåpentligvis også engasjementet til dem som leser den.

7 Målet med masteroppgaven er å øke bevisstheten og kunnskapen omkring temaet, samt å synliggjøre de problemer synshemmede har i forhold til tilgjengelighet. Jeg ønsker at oppgaven skal bidra til å skape etiske, politiske, sosiale og praktiske konsekvenser. Etiske konsekvenser i form av økt bevissthet og utvidet forståelse av begrepet universell utforming. Politiske konsekvenser ved at mer kunnskap om emnet kan føre til økt vektlegging og større politisk gjennomslagskraft for universell utforming. Sosiale konsekvenser i form av bedre integrering av synshemmede. Praktiske konsekvenser ved at nye fysiske løsninger blir tatt i bruk for å øke tilgjengeligheten. 1.INNLEDNING Bedre integrering Nye fysiske løsninger Økt vektlegging Økt forståelse Fig. 1.3 Mål for oppgaven. Problemstilling Hvordan orienterer synshemmede seg i bymiljøer? Hvordan er den fysiske tilgjengeligheten for synshemmede i Skien sentrum? Avgrensning Når man skriver en masteroppgave har man begrenset tid og ressurser til rådighet. For å få anledning til å gå dypt inn i et tema må andre utelates. Selv om universell utforming betyr tilgjengelighet for alle, er det hensiktsmessig i en forskningssituasjon å begrense undersøkelsen til en utvalgt gruppe. Derfor valgte jeg å fokusere på synshemmede, som jeg selv synes var vanskelig å tilegne meg kunnskap om, noe som gjorde det spennende å jobbe videre med dette emnet. Jeg ønsket å jobbe med synshemmede og det konkrete fysiske miljøet de forholder seg til. Det er fl ere aspekter ved synshemmede og det fysiske miljøet jeg kunne ha jobbet med. I denne oppgaven har jeg imidlertid valgt å jobbe med de mest grunnleggende problemene synshemmede møter når de skal ferdes på egen hånd og gjøre daglige ærend. Hvordan de skal fi nne fram og unngå farer i byen mener jeg er av de mest grunnleggende faktorene for å kunne leve et selvstendig og likeverdig liv. For å kunne se konkret på de fysiske løsningene i detalj, valgte jeg bort å se på overordnede planer, saksbehandling og medvirkningsprosesser i kommunen. Dette hadde blitt på et for generelt grunnlag i forhold til intensjonene med oppgaven. Når jeg nå har valgt å avgrense temaet så sterkt, har jeg mulighet til å gå dypere inn i problemstillingene knyttet til synshemmede og orientering i det fysiske miljøet. Fig 1.4 Barcelona er kjent for å være universelt utformet. Det kryr av rullestolbrukere i bybildet, men svært få synshemmede med stokk er å se ute i gatene. Tyder dette på at de synshemmedes interesser ikke er like godt ivaretatt som de bevegelseshemmede? 7

8 1.INNLEDNING Fig. 1.5 Jeg bruker Skien kommune i Telemark fylke som eksempelområde. (Kart: Aschehoug og Gyldendal) Funksjonshemmede: bevegelseshemmede orienteringshemmede synshemmede svaksynte blinde hørselshemmede forståelseshemmede miljøhemmede allergikere astmatikere materialsårbare Fig. 1.6 Blinde og svaksynte regnes under sekkebetegnelsen orienteringshemmede. Metode For å kunne undersøke konkrete fysiske løsninger, er det hensiktsmessig å utføre en eksempelstudie. Da har jeg valgt å bruke Skien sentrum, fordi dette er hjemstedskommunen min. Det er dermed et område som jeg har mye bakgrunnskunnskap om og som engasjerer meg. Jeg har valgt å utvikle et eget kartleggingsverktøy for å undersøke tilgjengeligheten for synshemmede i sentrumsområder. Dette har jeg brukt for å undersøke utvalgte strekninger i Skien sentrum. For å overprøve mine egne analyser av kartleggingen har jeg intervjuet og vært på befaring med både blinde og svaksynte som er kjent i Skien sentrum. Begreper Begrepet universell utforming er hentet fra det amerikanske utrykket universal design, som ble utviklet ved North Carolina State University på 80tallet. Hensikten med begrepet er å forenkle hverdagen for alle mennesker ved å lage produkter, kommunikasjonsmidler og bygde omgivelser som er brukbare for fl ere mennesker, med små eller ingen ekstra kostnader (Asmervik, 2001). Defi nisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (Aslaksen,1997). Begrepet funksjonshemmet innebærer at det er et misforhold mellom samfunnets krav til funksjon og individets forutsetninger. Noe av det viktigste med universell utforming er å få til en holdningsendring, slik at vi innser at å være funksjonshemmet ikke er en egenskap ved individet selv, men noe samfunnet skaper ved ikke å legge til rette for forskjellige mennesker. Likestillingsprinsippet bygger på at alle skal ha like muligheter til å delta i samfunnslivet på lik linje og med lik behandling (Asmervik, 2001, Sosialdepartementet, 2002). Defi nisjon: Blind eller svaksynt er den som har så nedsatt synsevne at det er umulig eller vanskelig å lese vanlig skrift, orientere seg ved hjelp av synet eller som har tilsvarende vanskelighet i den daglige livsførselen (Crawford, 2003). 8

9 1.INNLEDNING De viktigste aspektene ved universell utforming er holdningene (...) Mange har et snevert syn på hva funksjonshemmede kan mestre. Det er viktig å få bort skillet mellom oss og de andre (Sigmund Asmervik). Fig. 1.7 Gapmodellen viser misforholdet mellom individets forutsetninger og miljøets krav. Gjennom universell utforming og individuelle tiltak kan gapet reduseres (Sosial og helsedirektoratet, 2003). The Center for Universal Design utviklet syv prinsipper for universell utforming i 1997, blant annet for å kunne evaluere eksisterende utforming av produkter, omgivelser og tjenester. 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle behov og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppstørrelse eller mobilitet. Fig. 1.8 De syv prinsippene for universell utforming (Sosial og helsedirektoratet, 2003). 9

10 1.INNLEDNING Misforhold mellom mennesker og miljø. Tilrettelegging for grupper av funksjonshemmede. Helhetlig planlegging Ettersom fl ere samfunnsområder omfattes av planlegging, oppstår det et behov for samordning og synliggjøring av sammenhengen mellom de ulike sektorenes oppgaver. Dette kan bidra til at universell utforming blir gjennomført, som den helhetlige tankegangen den er ment å være. Plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter er i første rekke den rettslige sikringen for at tilgjengelighet blir ivaretatt her i landet. Loven er lite detaljert, og universell utforming blir bare indirekte ivaretatt gjennom generelle formuleringer i formålsparagrafen ( 2) og krav til medvirkning ( 16). Gjennom stortingsmeldinger, rundskriv og rikspolitiske retningslinjer søker myndighetene å sikre tilgjengeligheten. Ansvaret ligger til sist hos kommunene, som gjennom kommuneplanen, reguleringsplanarbeidet og byggesaksbehandlingen kan sikre at tilgjengeligheten blir ivaretatt gjennom resten av plan og byggeprosessen. Vi kan se en moderat økning i medvirkningsprosessene i kommunene når det gjelder universell utforming de siste årene. Det største problemet kommunene står overfor, er imidlertid at overordnede mål satt i kommuneplanen ikke blir operasjonalisert eller videreført til detaljnivå (Hanssen, 2002). Dokumenter Integrerende tilnærming eller universell utforming. Mange befolkningsgrupper er ivaretatt. Det siste tiåret har sentrale myndigheter lagt fram en rekke publikasjoner relatert til ønsket om universell utforming. Her er de mest sentrale: FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemminger kom i Blant mange land har også Norge sluttet seg til denne. Passende verdier for å dekke alle ytterpunktene. Ikke noe misforhold mellom mennesker og miljø. Fig. 1.9 Wijks fi re sirkler om helhetlig planlegging som et mål å jobbe mot (Sosial og helsedirektoratet, 2003). Tilgjengelighet for alle (T99/5 B) utgitt av Miljøverndepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Sosial og helsedepartementet, som en del av programmet Planlegging for alle. Rundskrivet hadde til hensikt å sikre at tilgjengeligheten ble tilstrekkelig sikret gjennom riktig bruk av Plan og bygningslovens virkemidler. Dette rundskrivet har vært mye brukt i kommunene. NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Utredningen inneholder vurderinger av om funksjonshemmedes rettigheter er tilstrekkelig ivaretatt og foreslår strategier og virkemidler for å fremme funksjonshemmedes deltakelse og likestilling i det norske samfunn. 10

11 Stortingsmelding nr 40, Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Regjeringen legger i denne meldingen fram strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, og regjeringen presiserer sitt verdigrunnlag. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2004). Dette er en femårig handlingsplan. Planens mål er fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger. Alle viktige samfunnsområder skal omfattes av planen, og sektoransvarsprinsippet skal ligge til grunn for arbeidet. Statens oppgave er å koordinere dette. Medvirkning skal skje på alle nivåer, og virkningene av tiltakene skal evalueres. Sentrale virkemidler i planen er: integrering av universell utforming i forvaltningen igangsetting av pilotprosjekter tilgjengelighetstiltak kompetanseoppbygging informasjon og veiledning 1.INNLEDNING Hvert menneske har sin egen verdi uavhengig av funksjonsnivå. Denne grunnleggende respekten for menneskelivet er en viktig premiss i utviklingen av det samfunnet vi lever i. Regjeringen ønsker også å realisere verdier som selvbestemmelse, rett til et selvstendig liv og å kunne delta aktivt i samfunnslivet. Fig 1.10 Regjeringens verdigrunnlag (Stortingsmelding nr 40, ). Syseutvalget vil i slutten av mai 2005 offentliggjøre en rapport om hvorvidt Norge bør etablere en antidiskrimineringslov eller ikke. En slik lov vil kunne gi en rettslig sikring av at ingen forskjellsbehandles som følge av funksjonshemning. Når det gjelder fokus på synshemmede har Norges Blindeforbund utgitt en rekke publikasjoner. Et stort og nyttig dokument er boka Et inkluderende samfunn. Håndbok i synshemmedes krav til tilgjengelighet. Utover dette fi nnes det svært få arbeider som er gjort spesielt rettet mot blinde og svaksynte. Daværende arkitektstudent Liv Bente Belsnes ved NTNU skrev semesteroppgave og diplomoppgave om Den blindes bylandskap. Synsproblematikk i byformingen med prosjektering av Sandnes sentrum. Oppgaven tar for seg ulike øyelidelser og konsekvenser, tilgjengelighet i detaljene og eksempler på tilrettelegging. I oppgaven inngår et interessant essay, der hun tar opp spørsmålet Hva er vakkert for en som er blind? og drøfter byens estetikk i forhold til synshemmedes problemer. Fig Forsiden av den nyttige oppslagsboken som er utgitt av Norges Blindeforbund. Oppbygging Denne oppgaven vil først ta for seg teori knyttet til ulike synsproblemer, defi nisjon av fargekontraster og synshemmedes krav til utforming av omgivelsene. Deretter følger en eksempelstudie fra Skien med analyser av registreringer og intervjuer, før jeg trekker konklusjonene om hvordan tilgjengeligheten for synshemmede i realiteten er. 11

12 2.TEORI Teorikapittelet presenterer grunnleggende kunnskap om synshemmedes problemer i dagens samfunn. De vanligste øyelidelsene og hva slags konsekvenser de kan få for den enkelte er kortfattet lagt fram. Lys er en forutsetning for å kunne se og blir spesielt viktig for svaksynte. Fargekontraster er også viktig. Men hva kan betegnes som en god kontrast? Dette er et vanskelig spørsmål i praksis, derfor har jeg valgt å gå nøye inn på dette spørsmålet. Som vedlegg fi nnes forklaring på en rekke ord og uttrykk knyttet til teorien. Synshemmedes situasjon I dagens samfunn er synssansen sterkt fremelsket. I det sosiale livet vil mange oppleve at det kun er syns og hørselssansen som blir akseptert til felles sosialt bruk, mens lukt, smak og berøringssans er av veldig privat karakter. Det kan lett skape problemer for dem som bruker disse sansene som hovedkilde for sin orientering og opplevelse av omgivelsene. Tradisjonelt har disse sansene fått forsvinnende liten betydning og oppmerksomhet i forhold til planlegging av våre fysiske omgivelser (Belsnes, 2004). Synshemmede er en variert gruppe mennesker, som befolkningen forøvrig. De har individuelle ønsker, behov og problemer. Synsproblemene kan være svært varierende, men alle er likevel enige om at fysisk tilgjengelige uteområder er av stor betydning for hvorvidt de kan fungere på en likeverdig måte i samfunnet. For å kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre må man kunne vite hvor man er og hvordan man skal komme seg dit man vil. Kollektivtransporten er et viktig fremkomstmiddel for synshemmede, derfor er det spesielt viktig at denne er godt tilrettelagt. Synshemmede er ofte avhengig av andre mennesker for å komme seg ut. Som synshemmet må man lære ruter i byen å kjenne, og ikke minst huske dem. Mange klarer å danne seg et mentalt kart over et større område, mens andre har nok med å lære en bestemt rute (Nygård, 2004 og Belsnes, 2004). 12 En forutsetning for å kunne ferdes på egen hånd i byen, er å føle seg trygg. Dette handler ikke bare om farer på veien, som å bli påkjørt av en bil, men også om forutsigbarhet og tydelighet i bymønsteret. Man må føle seg trygg på at man ikke plutselig mister tråden midt ute på en åpen plass, uten

13 å ha oversikt over retninger eller lokaliseringer. Identifi kasjon er også viktig for trygghetsfølelsen. At vi identifi serer oss med våre omgivelser betyr at vi fi nner igjen noe som er kjent, og som vi har et positivt forhold til. Vi lar det kjente gli inn i vår forestillingsverden og lar det bli en del av oss selv (Belsnes, 2002, Belsnes, 2004). 2.TEORI Det er to vesentlige faktorer som gjør ferdsel utendørs mer vanskelig enn innendørs. Det er trafi kkforholdene og værforholdene. Forskjellen mellom årstidene og forskjellene på dagslys og mørke gir blinde og svaksynte ekstra utfordringer. Forskjellen mellom sommer og vinter kan oppleves som to forskjellige verdener. Snø og regn demper alle lyder, og fortau kan gå i ett med veien på grunn av snømengden. Om planleggere har omtanke for årstidsvariasjoner og tar hensyn til dem, trenger ikke synshemmede å ha problemer med å komme seg fram vinterstid (Nygård, 2004). For å kunne orientere seg i byen bruker synshemmede både luktesansen, hørselen og følesansen. Mange lyder i byen kan virke retningsgivende, som tog og biltrafi kk, kirkeklokker eller musikk fra høyttalere på utsiden av bestemte butikker. Romfølger og proporsjoner kan også lett oppfattes med hørselen. Romklang og ekko forandrer seg og er svært forskjellig fra smale gateløp til åpne plasser. Luktesansen kan også brukes aktivt i orienteringen. Lukten fra bestemte butikker, som blomsterhandelen, bakeren eller fi skehandelen kan vanskelig unngå vår oppmerksomhet. Ulike underlag føles også svært forskjellig å gå på. Ruglete fl ater kan bety at her må man passe seg, mens glatte fl ater signaliserer at her er det fri bane. Synshemmede har en utvidet sansebruk, som planleggere kan utnytte mer bevisst for å øke tilgjengeligheten (Belsnes, 2004). For synshemmede er informasjon om omgivelsene meget viktig for å kunne ta seg fram. For å lette orienteringen er det viktig å bruke hjelpemidler som forsterker eller kompenserer informasjonen gjennom synssignaler. Dette kan gjøres ved hjelp av følbare informasjonskilder, hørbare informasjonskilder, samt den logiske oppbygningen av omgivelsene (Øvstedal, 2005). Synshemmede bruker ofte forskjellige mobilitetshjelpemidler. Det vanligste er hvit stokk, som er kjent over hele verden som symbol for synshemmede. Den korte varianten kalles markeringsstokk, mens den lange kalles mobilitystokk. Sistnevnte fåes i to hovedvarianter. Den ene er en pendelstokk, som brukes til å oppdage hindere og nivåforskjeller foran seg ved å føre stokken fra side til side. Slik kan også forskjeller i klang og ekko registreres. Et økende antall har tatt i bruk en lengre stokk med såkalt rollertip. Den har en rullerende kule i enden, som hele tiden holder kontakten med underlaget. Slik er det lett å merke taktile forskjeller, og man kan følge konstruerte ledelinjer. Fig. 2.1 Gangveien er tydeligere og lettere å følge om vinteren enn om sommeren, her på Langbryggene i Skien. Fig. 2.2 Følbare informasjonskilder kan for eksempel være et avvikende gatebelegg som her kan gi retningsledning over en åpen plass. Fig. 2.3 De internasjonale symbolene for blinde og svaksynte. 13

14 2.TEORI En førerhund vil være et godt hjelpemiddel for mange blinde og sterkt svaksynte. Hunden leder den synshemmede utenom hindringer, også i høyden. Den markerer fortauskanter ved å stoppe, og den vil på kommando oppsøke en dør, trapp, benk eller lignende. Men det er ikke hunden som bestemmer veien. Føreren må hele tiden ha full kontroll over hvor de befi nner seg og kan for eksempel ikke stole på hunden når det gjelder kryssing av vei. Hunden kan ikke oppfatte fargeforskjeller, som for eksempel lyssignaler, og heller ikke forskjeller i taktilt underlag (Øvstedal, 2002). Synet vårt Fig. 2.4 Synsfeltet til de to øynene. Tilsammen dekker de ca Fig. 2.5 Snitt av menneskets øye. Tegningen viser i grove trekk oppbygningen (Kolstad, 1998). Øyet har en sterk posisjon blant sanseorganene våre. De første menneskene utviklet evnen til å orientere seg i omgivelsene først. Langt senere kom evnen til å oppfatte detaljer. Øyet har nervefi bre som det kan se over 500 grader av lys og mørke med, og skille mellom mer enn en million fargekombinasjoner (Belsnes, 2004). Synet hos mennesket består av øyne, synsnerver og hjernens synssenter. Synsinpulsene slippes gjennom pupillen og treffer netthinnen bak i øyeeplet i et punkt som kalles retina. I retina ligger 120 millioner staver og 8 millioner tapper. Disse er lysømfi ntlige celler, men i svært forskjellig grad. Tappene er aktive kun i godt lys, mens stavene kan arbeide i svak belysning. I retina tolkes og organiseres informasjonen som disse cellene mottar, ved at de reagerer på forskjeller i lysstyrke. Slik kan mennesket se både i mørket; i sorthvitt med stavene, og i dagslys; i farger med tappene. Via synsnervene sendes informasjonen til hjernens synssenter. Der blir signalene til synsinntrykk, som opplevelse av rom, farger og bevegelser. Synsopplevelsen er slik en tredelt prosess som består av: 1. Samspillet mellom lys og fysiske gjenstander rundt oss som gir øyet de nødvendige stimuli. 2. Øyets netthinne og nervesystemet, som fanger opp stimuli utenfra og sender informasjonen videre til hjernen. 3. Synssenteret i hjernen, som tolker og organiserer nervesignalene slik at vi opplever bilder og farger. (Kolstad, 1998) For at planleggere og beslutningstakere skal kunne sette seg inn i de synshemmedes krav til byutforming, kreves det at de får en forståelse for hvordan ulike synstap vil påvirke oppfattelsen av omgivelsene. Her kommer derfor en kort presentasjon av de vanligste øyelidelsene og hvilke konsekvenser de kan få for den enkeltes syn. 14

15 Øyelidelser 2.TEORI Her er de vanligste årsakene til blindhet og svaksynthet i Norge, presentert som ti hovedgrupper etter hyppighet. 1. Degeneratio maculae senilis AMD (Aldersrelatert Macula Degenerasjon). Macula = skarpsynsområdet i netthinna. Lekkasje fra syke blodårer i dette området gir hevelse og arrdannelse med svekket skarpsyn som resultat. 2. Cataracta Grå stær. Kan komme av skader og ulike betennelser samt ved bruk av ulike medikamenter, men er oftest aldersbetinget. Gir uklarheter i linsen med svekket syn som resultat. 3. Myopia excessiva Ekstrem nærsynthet. Ekstremt nærsynte har ofte store øyne. Dette medfører at netthinna kommer på strekk, blir svært tynn og kan ta skade av dette. Konsekvensen blir svekket avstandssyn. 4. Glaucoma Grønn stær. Høyt trykk inne i øyet kan skade nervetrådene i synsnerven som leder synsimpulsene fra netthinna og inn til hjernens synssenter. Dette gir først og fremst utslag i nedsatt sidesyn, men kan også i verste fall medføre tap av skarpsyn og gi blindhet. 5. Opacitas corneae Uklarheter i hornhinna, som er den klare hinna fremst og ytterst på øyet. Uklarhetene kan skyldes arr etter skader eller infeksjoner. Konsekvensene kan bli uklart syn. Dessuten fører spredning av lys til blending. 6. Atrophia nervi optici Degenerasjon av synsnerven slik at den ikke leder synsimpulser optimalt. Kan skyldes betennelse, svikt i blodforsyningen til nerven, forgiftninger eller mekanisk trykk på nerven. Konsekvensene kan bli at en ser tåkete eller bortfall av syn. 7. Retinitis pigmentosa En arvelig sykdom som utvikler seg gradvis i løpet av livet med varierende hastighet. Det skjer en progrederende skade av selve netthinna. Gir i første omgang gradvis reduksjon av sidesynet. 8. Cataracta congenita Medfødt grå stær. Som regel på grunn av arv. Kan også forekomme ved røde hunderinfeksjon hos mor under svangerskapet. Forekommer også ofte ved Downs syndrom. Gir uklarheter i linsen med svekket syn som resultat. 9. Retinopathia diabetica Netthinneskade som ledd i diabetes. Skyldes sykdom i de små blodårene i netthinna. Dette kan gi blødninger, arrdannelse og ev. netthinneavløsning, noe som kan gi tap av sidesyn. 10. Degeneratio retinae nud En samlebetegnelse på andre degenerative netthinnesykdommer. (Belsnes, 2002) 15

16 Normalt syn 2.TEORI Grå stær kan gi gulskjær Konsekvenser for synet De ti hyppigste øyelidelsene i Norge gir svært ulike utslag. Det er vanskelig å si noe om hva som er den hyppigste konsekvensen. Mange opplever å ha kombinasjoner av ulike øyelidelser, og det får dermed ulike konsekvenser for synet. Synsopplevelsen vil derfor være svært individuell. Nedenfor forklares de vanligste konsekvensene med illustrasjoner av hvordan et bybilde kan se ut i de ulike tilfellene. Svekket syn Svekket syn er en stor sekkebetegnelse. Alle gruppene som beskrives har jo svekket syn på en eller annen måte. Her blir det imidlertid naturlig å trekke frem to utslag av betegnelsen: Grå stær ligger på andre plass i listen over hyppige øyelidelser her i landet. Ved denne lidelsen er det ikke uvanlig at øyelinsen får et gulskjær. Dette fører til at opplevelsen av omverdenen ikke blir ulik slik en ser den gjennom en gul brille. Linsen kan også oppleves som grå og tilsløret. Den samme effekten en følelse av å gå i tåke kan også forekomme ved andre sykdommer som ikke er nevnt spesielt her. Kontrastene i gatebildet jevnes ut. Alt fl yter mer sammen og det kan være vanskelig å lese skriftlig informasjon og andre detaljer. Sløret syn Nedsatt sidesyn ved grå stær Nedsatt sidesyn ved grønn stær På fjerde plass i listen over hyppige øyelidelser, fi nner vi grønn stær. Grønn stær fører til gradvis og fl ekkvis bortfall av synet, og kan i verste fall føre til blindhet. Ved grønn stær vil bortfallet først oppstå i den blinde fl ekken og i nærheten av denne. Bortfallet vil fortsette fra høyre kant i synsfeltet og spre seg langs nedre kant mot venstre. Til slutt mister en synet i overkant og innover mot skarpsynsområdet. Dette området kan imidlertid også forsvinne helt og en blir da helt blind. Vi ser at hovedproblemet for en person med denne lidelsen, er begrensning av synsfeltet, noe som fører til at en må bevege hodet betydelig mer for å oppfatte helheten i omgivelsene, og bevegelser fra sidene kan komme brått på. Vi ser imidlertid også at overgangen fra området med bortfall til synsfeltet er noe gradert. En vil dermed også ha en del av synsfeltet med lignende effekt som nevnt i forrige beskrivelse. Netthinneløsning 16

17 Positivt tap av synsfeltet Positivt i denne sammenhengen er naturligvis ikke en kvalitativ beskrivelse. I motsetning til bortfall av syn, er dette altså fenomener hvor en vil ha et bevisst forhold til feltene med tapt synsevne. De vil oppleves som svarte fl ekker eller mørke skygger. 2.TEORI Netthinneløsning er et fenomen som kan komme av lidelser nevnt i siste halvdel av listen over hyppige øyelidelser. Netthinneløsning kan arte seg på forskjellige måter og komme av ulike sykdommer, men i prinsippet er konsekvensene de samme. Det kan vise seg som et svart gardin som faller ned ovenfra, nedenfra eller fra siden. Det kan være vanskelig å bli bevisst på hva det er med en gang. Det vil føles som om noe er i veien for synet. Positivt tap av synsfeltet kan også arte seg som partikler som fl yter rundt i glasslegemet i øyet. Slike partikler kan være av varierende størrelse og kan komme som følge av ulike lidelser. Også disse oppfattes som positive elementer som forstyrrer synsbildet. De kan virke generelt forstyrrende i alt en ser på, og gjør at alt en skal bruke synet til virker mer anstrengende avhengig av hvor store partiklene er. Blindhet Blindhet forbinder en vanligvis med at en ikke har synssans i det hele tatt. Dette er imidlertid ikke riktig. En kan ha noe lyssans og fremdeles komme i kategorien blind. En vil da kunne oppfatte den sterkeste lyskilden i området. Med noe lyssans kan en fornemme hvor solen kommer fra, og dermed også retningen på for eksempel en gate. Denne evnen vil hjelpe de andre sansene langt på vei med å fornemme romfølelsen i gaterommet. Svekket skarpsyn og nærsynthet Svekket skarpsyn kan komme av grønn stær eller skader i skarpsynsområdet på netthinnen. Fordi vi stadig beveger øynene og hodet, vil normalt seende aldri oppleve synsfeltet sitt som særlig begrenset. Men egentlig er det bare et begrenset område midt i synsfeltet hvor synet er skarpt. Når dette svekkes, vil en med ett oppfatte hele synsfeltet som mer svekket fordi alt en ser på blir uskarpt. Ekstrem nærsynthet står som den tredje hyppigste lidelsen i Norge. Nærsynthet kan i utgangspunktet korrigeres med linser eller briller. Blending Blending kan komme som konsekvens av ulike sykdommer. Her er fenomenet nevnt spesielt i forbindelse med uklarheter i hornhinna. Et øye som har tilpasset seg mørke omgivelser vil være spesielt følsomt for lysinnstråling, noe som øker øyets følsomhet for blending (Belsnes, 2002). Partikler Noe lyssans Manglende skarpsyn Blending Fig. 2.6 Illustrasjonene viser et utvalg av konsekvenser ulike øyelidelser kan skape. 17

18 2.TEORI Lys og fargekontraster Godt lys og gode fargekontraster er en forutsetning for at vi mennesker skal kunne se godt. Dette blir spesielt viktig når synet blir dårligere. Men hva er egentlig sammenhengen mellom lys, vårt eget øye og vår oppfattelse av omgivelsene og fargene? Og hvordan kan vi måle om to fl ater har en tilstrekkelig fargekontrast? Lys Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Strålingsenergien til lys ligger i et lite bølgelengdeområde mellom nanometer (1 nm = 1/ mm) Øynene våre er følsomme for bølgelengder i dette området, og vi oppfatter strålingsenergien som synlig lys. Bølgelengder utenfor dette området kan vi ikke oppfatte med øyet. Innenfor den synlige delen av spekteret tilsvarer enhver bølgelengde en bestemt farge. Det som betegnes som hvitt lys, er lys som inneholder alle bølgelengder i fargespekteret mellom 380 og 780 nm i tilnærmet lik mengde. Sollyset er hvitt lys, mens de fl este andre lyskilder vil ha en annen fordeling av bølgelengdeområdene, og derfor gi farget lys. Fig. 2.7 Absorbering og refl eksjon av lysets lengder (Kolstad, 1998). Fig. 2.8 Spekterets bølgelengder. Synlig lys ligger i området mellom nanometer. Lys er en forutsetning for at omgivelsene våre skal fremstå i farger. Evnen til å oppfatte omgivelsene med øynene, er avhengig av at overfl aten på gjenstander rundt oss refl ekterer lys. Fargeopplevelsen er noe som blir til i bevisstheten, og den er betinget av øyets evne til å reagere på lysstimuli av forskjellige bølgelengder. 18 I godt lys kan man skille mange farger, og kontrasten mellom ulikt fargede fl ater er tydelig. Når lyset blir svakere, viskes kontrastene etterhvert ut. Forskjeller i lys og skygge kan i høy grad påvirke fargenes utseende, og den samme fargen kan ofte tolkes som to forskjellige. I utemiljøer er normalt de horisontale fl atene mer belyste enn de vertikale. Derfor oppfattes samme egenfarge på horisontale og vertikale fl ater

19 forskjellig. Gatebelegg har en tendens til å bli oppfattet som lysere enn egenfargen. I praktisk arbeid med fargesetting kan ofte slike fl ater virke lysere enn det man kunne forvente på basis av en material eller fargeprøve (Kolstad, 1998). 2.TEORI Kontraster Det fi nnes ulike former for fargekontraster. Vi har noe som kalles fargenes egenkontrast, vi har komplementærkontraster og varme/kuldekontraster. Den viktigste kontrasten i denne sammenhengen er likevel lys/mørkekontrast eller lyshetskontraster. Hvitt og sort er de sterkeste uttrykkene for lys og mørke. Disse to er ytterpunkter på en lyshetsskala som inneholder en rekke gråtoner; gråtoneskalaen. For å bestemme lysheten til en farge benyttes NCS (Natural Colour System) lyshetsmålere. Ved å sammenlikne de rene fargene med gråtoneskalaen, vil fargene ligge på ulike lyshetsgrader. Skalaen er gradert fra v 0.95 som angir hvitt til v 0.10 som angir sort, med en nyanseforskjell på 0.05 v mellom hver gråtone der v er lyshetstallet. Lyshetskontrasten K mellom to overfl ater, er differansen mellom de to overfl atenes lyshetstall v. Krav til lyshetskontrast foreslått av SINTEF (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning) i forbindelse med utvikling av en standard for ledelinjer, sier at elementer med ledefunksjon, bør ha en kontrast (K) på minimum 0.40 (40 NCS enheter mot omgivende materiale). Elementer som signaliserer fare, bør ha en kontrast (K) på minimum 0.80 (80 NCS enheter mot omgivende materiale (Øvstedal, 2005). K = 0.40 K = 0.80 Fig. 2.9 Fargeprøvene viser foreslåtte krav til kontraster for henholdsvis ledefunksjon; K = 0.40, og signalisering av fare; K = Jo høyere K, jo sterkere er altså kontrasten. Den viktigste egenskapen i forhold til synlighet er altså lyshetsgraden. Det vil dermed være lettere å oppfatte forskjellen mellom lys blå og mørk blå enn forskjellen mellom rød og blå med samme lyshetsgrad og fargestyrke (Nygård, 2004). Plasserer vi en blå og en gul farge sammen, som begge har like sterk farge, vil vi oppleve en lys/mørkekontrast mellom dem. Man kan altså bruke nesten hvilke farger man ønsker for å oppnå en kontrast, bare man sørger for forskjellig lyshetsgrad (Kolstad,1998). Fig Gråskalaen brukes for å bestemme kontrasten mellom to fl ater. 19

20 2.TEORI v 0.70 v 0.45 K= 0.25 v 0.65 v 0.35 K= 0.30 v 0.40 v 0.60 K= 0.20 v 0.55 v 0.65 K= 0.10 v 0.40 v 0.55 K= 0.15 v 0.50 v 0.10 v 0.65 K= 0.40 K= 0.55 Fig Ovenfor er gitt noen eksempler på ulike former for gatebelegg og hva slags kontraster de skaper. Det er overraskende få som tilfredstiller de kravene man ønsker å stille til ledelinjer. Her må det understrekes at fargene på beleggene er sammenlignet med gråtoneskalaen slik de fremtrer på bildene, og ikke i virkeligheten. Ulike lysforhold og forskjeller i vått og tørt føre skaper helt andre kontrastopplevelser utendørs. Opplevelsen av farge avhenger mest av lyset, men fargene i omgivelsene rundt, ulike overfl ater og materialbehandling påvirker også oppfatningen av en farge. Hvor vidt en kontrast kan oppfattes, avhenger av tre forhold: hvor kraftig kontrasten er hvor godt belyst kontrasten er bredden av tilstøtende fl ate, for eksempel stripebredden på markering av et trappetrinn For å gjøre kontrasten mer synlig kan man øke stripebredden, forsterke kontrasten eller øke belysningen. 20

21 Hvis bakgrunnen er mørk, må kontrasten være lysere enn bakgrunnen. Det er som oftest tilfellet i utemiljøer. 2.TEORI For mennesker med normalt syn vil fargesynet begynne å svikte ved en viss belysningsstyrke. Man må huske på at for mennesker med svakt syn vil fargesynet svikte ved langt høyere lysstyrke (Husbanken, 2004). Det er en ekstra utfordring for planleggere av utendørs omgivelser at kontrasten må være tilstrekkelig i ulike sol/skyggeforhold, til ulike årstider og på vått og tørt føre (Øvstedal, 2005). Kontrastforsterkning En farge vil endre seg ettersom hvilken bakgrunn den sees mot. Dette kalles kontrastforsterkning. Den fysiologiske årsaken til dette er at øyet vil forsøke å forsterke ulikhetene mellom dem for at vi lettere skal oppleve fargeforskjellene og med dette tolke omgivelsene våre bedre. Dette fenomenet kan kompensere noe for små kontrastforskjeller (Kolstad, 1998). Fig Kontrastforsterkning gjør at den grå fl aten ser lysere ut mot den sorte fl aten enn mot den hvite. De to grå feltene er i realiteten helt like. 21

22 2.TEORI KRAV TIL UTFORMING Videre vil jeg presentere de mer konkrete kravene som stilles til fysisk utforming for å tilfredsstille ønsket om tilgjengelighet for blinde og svaksynte. Det er viktig å understreke at ved å imøtekomme disse kravene vil byen bli bedre tilgjengelig for alle mennesker, ikke bare for mennesker med synsproblemer. Krav til planløsning Det er vesentlig forskjell på hvordan blinde og seende orienterer seg. Seende får først et overblikk over omgivelsene, og oppfatter størrelsen på rommet og hovedform i bare ett blikk, for så å se nærmere på detaljene etterhvert. Slik vil også svaksynte orientere seg. Blinde må derimot gå den motsatte veien. De vil først oppdage én og én detalj, for så å sette disse i sammenheng og danne seg et mest mulig helhetlig bilde av omgivelsene (Belsnes, 2002). Fig Utdrag fra Cerdàs plan over Barcelona fra Planen har i hovedsak blitt gjennomført, og den viser en klar og entydig kvartalsstruktur og overordnede diagonale akser (Marshall, 2004). 22

23 Lett forståelig byplan For at orienteringen skal bli overkommelig for en blind, og lettere for svaksynte og alle andre, er det viktig med en enkel, logisk og tydelig byplan. Det skal være enklest mulig å danne seg et mentalt kart over et område. Med en tydelig og logisk byplan, vil byen også oppfattes som forutsigbar og øke sikkerheten til de gående. En enkel struktur vil ikke minst gjøre byen mer attraktiv for besøkende og turister. Byen skal også være funksjonell. Hvis man kan nå fl est mulig funksjoner innenfor én enkelt rute i byen, vil dette være en fordel (Belsnes, 2004). 2.TEORI Fig I Barcelona har de fl este fotgjengeroverganger en utforming som ovenfor. Søppelkasse er plassert på høyre side og lysregulering på venstre. Dette gir forutsigbarhet og trygghet. Definerte støysoner og rolige soner For å kunne orientere seg ved hjelp av hørsel, er det viktig at lydbildet er begrenset, slik at man kan skille lydene lett fra hverandre. Lydbildet i en by er ofte veldig sammensatt, og store områder kan ha så mye støy at det er vanskelig å føre en samtale og ikke minst å kunne registrere materialforskjeller med en mobilitystokk. Ved byplanmessig gjennomgang vil det være viktig å være bevisst på byens støysoner og mer rolige soner. Gågatesonene vil som oftest være rolige, og planleggere bør være bevisst på dette (Belsnes, 2002). Lokalisering av funksjoner På et overordnet nivå er lokaliseringen av ulike funksjoner avgjørende for tilgjengeligheten. Det er hensiktsmessig at boliger er lokalisert i nærheten av detaljhandel og andre funksjoner man bruker til daglig. Bussholdeplasser skal ha mest mulig praktisk lokalisering i forhold til boliger og sentrale funksjoner. Dette gjelder også kollektivknutepunkt, der mest mulig av tilgjengelig offentlig transport bør samordnes. 23

24 2.TEORI Fig 2.15 Ved en gjennomført kvartalsstruktur som i Barcelona, vil alle kryssene være forutsigbare. Veiene vil gå vinkelrett på hverandre, fotgjengerfeltene kan gå vinkelrett over veiene, og vi får fortau på alle sider (Nygård, 2004) Entydig gatestruktur På et mer underordnet nivå er det viktig med en forutsigbar og klar gatestruktur. En byplan er enklest å forstå om veiene er rette og krysser hverandre vinkelrett. Det bør være fortau på begge sider av veiene. Slik får man kryss som kan ha fotgjengerfelt på alle fi re sider som også krysser vinkelrett over alle veiene. Med denne gatestrukturen vil byturen for den synshemmede bli forutsigbar, og man risikerer ikke å ta gal retning ut i krysset. Definerte gangbaner over åpne plasser På åpne plasser som torg og gågater er det en ekstra utfordring å vite hvor man skal gå. Slike steder bør ha en klart defi nert gangbane i et annet materiale enn resten av plassgulvet. Gangbanen må være fri for hindringer og ha ledelinje. Villedende mønstre på plassgulvet kan føre til forvirring, og bør derfor unngås eller brukes med omhu. Orienteringen blir lettere om det fi nnes klare landemerker man kan se fra plassen, eller at plassen har tydelige fondbygg. Det vil si bygninger med en viss markeringsverdi som omslutter eller avslutter plassen, slik at det blir enklere å fi nne riktig retning over plassen (Nygård, 2004). Kollektivknutepunkt og terminaler bør ha en mest mulig selvforklarende utforming, slik at man naturlig blir ledet dit man skal; til billettluke, informasjonstavler og overganger til andre kommunikasjonsmidler (Buene, 2001:9). Det er viktig at trapper og ramper får en utforming som er til minimal fare. Hovedsakelig bør man unngå nivåforskjeller der det er mulig. Arealbehov Fri bredde Som seende kan man fi nt bevege seg gjennom byen uten å måtte forholde seg til andre mennesker enn dem man oppsøker selv. Som synshemmet blir du hele tiden tvunget til å forholde deg til de andre menneskene i gata. I tillegg kan gatebildet i utgangspunktet være kaotisk med mange faste og løse gjenstander i gangbanen. Sykkelstativer, lyktestolper, skilt, reklamebukker og montere, salgsboder, benker, parkometre, busker og trær og mye annet er man tvunget å forholde seg til (Belsnes, 2002). 24 Faste installasjoner bør plasseres utenfor gangarealet og organiseres på en ensrettet måte. Synshemmede orienterer seg lettest i rette linjer. Slik kan permanente installasjoner ha en markeringsfunksjon og fungere som holdepunkter i orienteringen. Alle gjenstander som kan være til hinder, bør merkes med tydelig forskjell i underlaget og ha kontrastfarge i forhold til bakgrunnen.

25 Det bør være fri bredde for gjennomgående gangtrafi kk uten hindringer på minimum 150 cm. Veiskilt, markiser, parasoller og butikkskilt skal plasseres slik at det er fri høyde på minimum 220 cm, for å unngå at folk støter på dem. Midlertidige installasjoner er til ekstra stor fare fordi de kommer overraskende på. Det kan være skilt, stillaser, avfallscontainere eller gravearbeid i gategrunnen. Alle midlertidige hindringer utgjør en fare og må plasseres med omhu, Videre må de markeres godt. Benker og informasjonstavler kan gjerne plasseres i nisjer utenfor gangbanen, men i umiddelbar nærhet. Slik har man muligheten til å trekke seg litt tilbake og studere tavlen uten å være til hinder for andre mennesker. De gående vil tjene på at gatebildet blir mer selektivt. Det bør strammes opp i de lokale politivedtektene, slik at de inneholder detaljerte bestemmelser for bruk av reklameskilter og andre løse gjenstander i gangarealet i sentrumsområder, og sørges for at disse overholdes bedre enn i dag (Nygård, 2004). Trapper og ramper må ha en minimumsbredde på 90 cm. Ramper skal ha en maksimum stigning på 1:12 1:20. Trapper skal ha jevnt forhold mellom inntrinn og opptrinn i hele trappen, og forholdet skal være innenfor rammen av 2 opptrinn + 1 inntrinn = 62 +/ 2 cm (Gunnestad, 2001). Det bør ikke blandes syklende og gående i samme areal. Syklister er til stor fare for synshemmede, fordi de er lydløse og kan dermed komme overraskende på. 2.TEORI Fig Midlertidige installasjoner som dette er spesielt viktig å merke godt med kontrastbånd, fordi de ofte kommer overraskende på. Fra arbeid på torget i Skien. Fig Informasjonstavlen ved Naturhistorisk museum i Oslo er plassert i en egen nisje rett utenfor gangbanen. Slik kan folk få studere tavlen uten å stå i veien for andre. Tavlen gir sterke refl eksjoner, slik at den likevel er ubrukelig for mange. Fig 2.16 Her er et eksempel fra gågata i Skien på hvordan løse gjenstander er plassert tilfeldig i den naturlige gangbanen. Et ryddigere bybilde vil være til glede for alle. 25

26 2.TEORI Soneinndeling i gågater I gågater er det spesielt viktig med klar organisering. Det kan være hensiktsmessig å dele gangarealet inn i ulike soner. Et forslag til tverrsnitt av en gågate kan være som vist på illustrasjonen under. Her er et 70 cm bredt belte inntil husfasadene forbeholdt trappeutspring og lignende. Så kommer det viktigste gangarealet forbeholdt gående i et 180 cm bred sone. Deretter følger et 110 cm bred sone der utstyr kan plasseres som lyktestolper, benker og butikkutstillinger. I et 300 cm bredt bånd i midten av gaten kan trafi kken blandes. Disse målene kan også med fordel økes (Belsnes, 2002). Fig Illustrasjonen viser et eksempel på soneinndeling av en gågate. Krav til ledelinjer Fig Brede striper av lys stein i rutemønster mot mørk asfalt leder utenom de store palmene på havnepromenaden i Barcelona. På åpne plasser som dette er det spesielt viktig å bruke ledelinjer. 26 Internasjonalt har det vært jobbet med ledelinjer i mange år. SINTEF utarbeidet i 2002 en rapport som inneholdt eksempler på bruk av ledelinjer i ulike land i Europa. Dette var for å øke kompetansen om emnet og for å få ideer til hvordan ledelinjer kan utformes i Norge. Her i landet har man en ekstra utfordring med å holde ledelinjene frie for snø og is i vinterhalvåret. Det synes foreløpig å være liten kompetanse i kommunene om utforming av ledelinjer. Samtidig er det av stor verdi for brukerne at ledelinjene er så entydige som mulig i hele landet. Det er vesentlig at brukeren gjenkjenner markeringene i gategrunnen og kan forstå hva de betyr. Dette viser at det er behov for en standardisering og en veileder for utforming av ledelinjer. I 2005 kom SINTEF med en ny rapport som presenterer anbefalte løsninger for bruk av ledelinjer i Norge. I det følgende vil noen av de viktigste punktene fra denne rapporten bli presentert.