Namdalseid formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 19:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Steinar Lyngstad ordfører Kjell Einvik rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 55/13 Innhold Budsjett 2014 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn Lukket Side3

4 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2014 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 55/ Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til budsjett 2014, økonomiplan og betalingssatser, gebyr og avgifter 2014 legges ut til offentlig ettersyn i perioden Hjemmel for vedtaket er: Side4

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett 2014 og økonomiplan Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan bygger på forslaget som ble drøftet på formannskapsmøtet Det ble gjort rede for utviklingen av behovet for de tjenesteområdene som legger beslag på de største ressursene samt de største investeringene. Dette på bakgrunn av behov, folketallsutviklingen innen de enkelte aldersgrupper og finansieringsmuligheter for gjennomføring av de enkelte satsingene. Budsjett for 2014 er identisk med første år i økonomiplan for Budsjett 2014 og økonomiplan skal legges ut til offentlig ettersyn senest 14 dager før behandling. Vurdering Rådmannens forslag til budsjett 2014, økonomiplan samt betalingssatser, gebyr og avgifter 2014 legges ut til offentlig ettersyn i perioden Side5

6 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN Rådmannensforslag Side6

7 Innledning Prioriterte satsingsområderi planperioden oppsummering Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Investeringsbudsjett2014 budsjettskjema 2 A Investeringsbudsjett2014 budsjettskjema 2 B Kommunensgarantiansvar(simpelkausjon) Planforutsetninger Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Befolkningsutvikling Økonomiskerammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Frie inntekterog inntektsutviklingi planperioden Renteog avdragsutgifter Eiendomsskatt Økonomisksituasjonog handlingsrom Økonomisk utgangspunkt store utfordringer Oppfylling av økonomiskemåltall Handlingsplan prioriteringer, endringerog nyetiltak Større tilpasninger somer lagt til grunn for opplegget Budsjettmessigendringerog tiltak Rammetil tjenestefunksjonene Regionsamarbeidgjennom Midtre Namdal samkommune Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolitikk og bomiljø Bærekraftig utviklin g og miljø Politikk og administrasjon Budsjettmessigeendringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Lønnsoppgjøret Arbeidsmiljøet IKT Kompetanseutvikling Barnehager Budsjettmessigendringerog tiltak Statligeføringer Status,lokaleutfordringerog tiltak Grunnskole og SFO Budsjettmessigendringerog tiltak Statligeføringer Side7 2

8 Statusog lokaleutfordringer Voksenopplæring Statligeføringer Statusog utfordringer Helse- og familie Budsjettmessigendringerog tiltak Statligeføringer Statusog utfordringer Tjenesteproduksjon Institusjonsbasertetjenester Budsjettmessigendringerog tiltak Statligeføringer Tjenesteproduksjon Hjemmebasertetjenester Budsjettmessigendringerog tiltak Statligeføringer Tjenesteproduksjon Teknisk sektor Plan- og bygningslovsforvaltningen Samferdsel Brannvern Drift av bygninger Bassengdrift Vannforsyningog avløp Slamtømming Renovasjon Ki rken Prioriterte investeringer,investeringsbudsjettet Investeringsnivåog finansiering Investeringene- oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventetutvikling i kommunaleavgifter og betalingssatser Stillingshjemleri årsverk Vedlegg1: Økonomiskoversiktdrift Vedlegg2: Kostrafunksjoner,regnskap2012,budsjett2013og planperioden Vedlegg3: Handlingsprogrammedøkonomiplan og budsjett2014for Midtre Namdalsamkommune(egetdokument) Side8 3

9 Innledning FremlagtedokumentinneholderbådeBudsjett2014 og Økonomiplan Kommunen praktisererensamordnetbudsjettprosessmedbehandling av langtidsbudsjettog budsjetti desember.påbakgrunnav detteharrådmannenfunnetdethensiktsmessigå slåsammen planenetil ett dokument.det er enklereog bedrebådefor folkevalgteog organisasjonenå forholdesegtil ett dokument. Førsteår i økonomiplan er dermed identiskmed budsjettfor Formåletmedbudsjettetog økonomiplaner å gjennomførekommuneplanog andrelokale politiskeprioriteringerfor tjenesteproduksjonsålangtdetteer mulig innenforet forsvarlig økonomiskopplegg.formåleter ogsåå foretatilpasningerslik at kommunenleverertjenester sommestmulig samsvarermedstatensog innbyggernesforventninger. Mål for virksomhetenframgårav kommuneplanog andretilknyttedestyringsdokumenter. Årsbudsjettetomhandler gjennomføring.kommentarenei plandokumentetsomvedrører2014 gjelderderforbådeårsbudsjettetog økonomiplan,menskommentarervedrørende gjelderøkonomiplan. Budsjett2014 er basertpåregjeringens forslagtil statsbudsjettsomble framlagtden17. oktoberd.å.utgangspunktfor budsjettog økonomiplaner dagensdrift (2013), prioriteringene somkommunestyret la i forrige plan( ), enkeltvedtaki 2013 og statligeføringerfor kommunensvirksomhet.planenbyggerpåkommuneproposi sjonenog forslagettil statsbudsjett,ajourførteprognoserfor utviklingenlokalt og styringsinformasjonom produktivitetfra KOSTRA og andrekilder. Det er foretattvurderingermht behovog nivå på tjenestene.i tillegg er dettatthensyn til partienesprioriteringeri valgprogrammene. Plandokumenteter tilpassetpolitisk organiseringmedkommunestyre,formannskapog planutvalg.det er lagt vekt påenframstilling somgjenspeilertjenestefunksjoner i kommunen,selvom detteikke følgesslavisk.dokumentet er utarbeidetav administrasjonen oggjenspeilerdermedkommunestyretsprioriteringerbasertpåforslagfra rådmannen. Rådmannensforslager byggetpåenbudsjettprosessmedinnspill fra lederneog øvrige ansattei kommunen. Budsjettprosessen Budsjettprosesseni år kom senerei gangennnormalt.detteforsterketbehovetfor eneffektiv prosess.samtidigvar deøkonomiskeutfordringenesværtstore,og nye tiltak måttederfor værebasertpåreduksjonav driftsutgifter.formannskapeter orientertombakgrunnog prosessfor budsjettarbeidet. Det harværtlagt vekt påå gi informasjonom endringeri behov og spørsmålknyttettil prioritering.det er gjennomførtto ledermøter hvor ogsåtillitsvalgte var til stede.etterførsteledermøteharledernedrøftetforslagtil tiltak medsineansattei personalmøterpåenhetene.samtidiger detåpnetfor nye innspill. Sisteledermøte oppsummertedrøftingeneog innspill samtredegjordefor videreprosess.andreinnspill til budsjettprosessener vurdertfortløpende.møtemedansattesorganisasjonergjennomføres etterutleggingav rådmannensforslag. Formelleforholdknyttet til budsjettetsstrukturog behandlingframgåravsaksframlegget til kommunestyret ogbudsjettvedtaket.etterkommunestyrebehandlingener saksframleggetog budsjettvedtaketendel av budsjettet Side9

10 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden opp summering Det økonomiskeoppleggeti denneplanen er tilpassetbetydeligendrede rammebetingelseri forhold til forrige plan. Hovedendringeneer knyttet til behovetfor å reduseredriftsnivået og samtidig ta høydefor konsekvenseneav store investeringer i perioden.det er avgjørendefor oppleggetat det utvisesbudsjettdisiplin innenfor rammene. I løpetav desiste2 år og særligi 2013hardriftskostnadenenåddetnivå somligger langt overkommunensinntekter.detteer saldertmedbruk av fond. Oppleggetfor dekommendeår harderforsterktpregav behovetfor å økeinntekteneog reduseredriftskostnader.dersom balansenmellomutgifter og inntekterikke utjevnesvil kommunenmistealt handlingsromog muligheterfor fleksibilitet i løpetav kort tid. Arbeidetmedå etablerebærekraftigheti økonomienmåhahøyesteprioritet kommendeår. Det leggesopptil prosesseri førstehalvår2014for gjennomføringav økonomiplanens prioriteringer.prosessenegjennomføresi nærtsamarbeidmedtillitsvalgte og medjevnlig rapporteringtil politisk nivå. Arbeidetkrevergjensidigforståelseog godtsamarbeidmellom partene. Størretilpasningersomer lagt til grunnfor opplegget: - Full utnyttelseav inntektspotensialet fra eiendomsskatt - Eiendomsskattendisponeresi sin helhettil drift - Tilpasningav driften innenforskolene - Tilpasningav driften innenforhelse- og omsorgstjenestene - UngdomstrinnetpåStatlandflyttestil Namdalseidskole - Endretorganiseringog oppgavefordeling - Strengprioriteringinnenforkulturområdet - Ny sykeheim,effekterpåressursbehov - Reduksjonmed12 årsverki perioden Investeringer Deter enoffensivsatsingi planenknyttet til investeringeri kommunalebygg. Tiltakenevil klart bedretjenestetilbudetil befolkningenog arbeidsmiljøetfor deansatte.viderevil det bidratil økt trivsel og bolystfor kommunensinnbyggere.tiltakenenårulike aldersgrupperog favnerhelekommunen. De viktigste tiltakenegjelder: - Helsetunet,utbyggingog oppgradering,renovering.72,3mill - Byggingav flerbrukshallvedbjørganidrettsparkmed20 mill - Renoveringog oppgraderingnamdalseidskolemed15 mill Side10

11 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettsk jema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skattpåinntektog formue Ordinærtrammetilskudd Skattpåeiendom Andredirekteeller indirekteskatter Andregenerellestatstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjonerog andrefin.utg Avdragpålån Netto finansinnt./utg Til dekningav tidligereregnsk.m.merforbruk Til ubundneavsetninger Til bundneavsetninger Bruk av tidligere regnsk.m.mindreforbruk Bruk av ubundneavsetninger Bruk av bundneavsetninger Netto avsetninger Overførttil investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Side11

12 2.2. Driftsbudsjett budsjetts kjema 1 B Regnskap Rev.budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelttil Det kirkelige Fellesråd Fordelttil kommunensdrift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområdeformannskapet Til dekningav tidligereregnsk.m. merforbruk Til ubundneavsetninger Til bundneavsetninger Bruk av tidligereregnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundneavsetninger Bruk av bundneavsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2014 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr.budsj Budsjett Tekst Investeringeri anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdragpålån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekterfra salgav anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatteavdragpålån og refusjoner Andreinntekter Sum ekstern finansiering Overførtfra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side12

13 2.4. Inves teringsbudsjett 2014 budsjettskjema 2 B Regnskap Rev. budsj. Oppr.budsj Budsjett Funksjon Administrasjon Administrasjonslokaler Div. fellesutgifter Interneserviceenheter Grunnskole Førskolelokalerog skyss Skolelokalerog skyss Aktivitetstilbud barnog unge Diagnose-behandlingog rehabilitering Pleie,omsorg,hjelp og rehabilitering Kjernetjenesterknyttettil pleie,omsorg Institusjonslokaler Kommunaltdisponerteboliger Kommunalesysselsettingstiltak Fysisktilretteleggingog planlegging Kart og oppmåling Boligbyggingog fysiskebomiljøtiltak Tilretteleggingog bistandnæringslivet Landbruksforvaltning Kommunaleveger Kommunaleveier,miljø og trafikksikk Rekreasjoni tettsted Produksjonav vann Distribusjonav vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamlingavløpsvann Tømmingav slammavskillere,septikt Idrett Kommunaleidrettsanlegg Musikk- og kulturskole DennorskeKirke Sum investert i anleggsmidler Kommunens garantiansvar (simpel kausjon) Tall i tusen kroner 1/ / Utløper KLP KommunekredittNorgeAS KLP KommunekredittNorgeAS KLP KommunekredittNorgeAS KommunalbankenAS 44 0 KommunalbankenAS Sum Side13

14 4. Planforut setninger 4.1. Prisnivå, lønns - og prisvekst, pensjonsutgift Økonomiplan er utarbeideti faste2014-kroner.det er innarbeidetenlønnsvekst og prisvekstfra 2013, statensdeflator, somer et vektetgjennomsnittav lønns- og prisveksten, er meddetteberegnetil 3,0 %. Det er innarbeidetenårslønnsvekst fra 2013 til 2014 på3,5%. Avsetningtil dekningav lønnsoppgjøri 2014 utgjør2 500tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventeså ligge pået litt laverenivå i 2014 enni Forventet betalbar pensjonsutgiftil KLP i 2014 er hhv 17,21 % for fellesordningen, 18,1 % for sykepleierordningenog 33,9 % for tillitsvalgtordningen.i SPKøkespremienfra 11,43 % i 2013 til 12,25 % til Premiebetalingenvil ogsåfor budsjettåret2014 værebetydelig høyereennden regnskapsmessigkostnad(forventetnormalpremie).avviket (premieavviket) mellom betalbarog regnskapsførtpensjonskostnadamortiserestil utgiftsføringover10 år, mot 15 år før 2012, ogbeslagleggerlikviditet. Denvidereutviklingen i balansenmellom premiebetalingog premiekostnadmåvurderesfortløpendei perioden. Prisog lønnsvekstetter2014 er ikke innarbeidet,menforutsetteskompenserti deaktuelleår gjennomstatsbudsjettetog veksti egneinntekter Befolkningsut vikling Tabellennedenforviserfaktisk utvikling siden2008til i dag,samtfremskrevetil Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketallpr Oversiktenoverbefolkningener oppsatti hht. grupperingensombenyttesi kostnadsindekse ne for tildeling av rammetilskudd.fremskrivingenbyggerpåprognoserfra SSBog egne vurderingerog erfaringstall. Det er særligbarni grunnskolealderog gruppeneldsteav de eldresomharstortutslagpårammetilskuddet. Barni skolepliktigalderreduseresi planperioden.i skoleåret2010/2011var det215eleverog skoleåret2013/2014er det197elever.elevtalleti planperiodenforventeså avtanedmot 190. Kommunenharerfaringsmessigennettotilfly tting av barn,spesielti grunnskolealderen. Detteer hensyntatti prognosen Side14

15 Antall eldreover80 år forventeså avtalitt i perioden.antall eldreer nåpåtoppog vil flate ut i planperioden.etterplanperiodenvil kommunenfå ennedgangi antalleldreover80 år. Etter 2025vil detkommeenny eldrebølge. Kommunenvil alleredefra sluttenav planperiodenmerkeenøkningi befolkningsgruppen mellom67 og 79 år. Nedgangog endringi sammensetningenskaperfølgendehovedutfordringer: - Tilpasseressursbrukeni eldreomsorgentil et laverebehovfra sluttenav planperioden - Leggeforholdenetil retteog utvikle tjenestetilbudfor gruppenungeeldre - Behovfor å iverksettetiltak somkanmotvirkenedgangi sysselsettingog nettoutflytting - Tilpasseressursbrukeni grunnskolentil et lavereelevtall Ved beregningav rammetilskuddetbenyttesenkostnadsfaktorderutgiftsutjevningen beregnesetterbefolkningssammensetning, kommunensgeografi,reiseavstanderetc.for 2013 er kostnadsfaktoren1,2975.dener beregnetreduserttil 1,2733i 2014,detforventesmed andreord at kommunenblir litt billigere å drive. Gjennomsnitteti landeter 1,00.Gjennom detteuttrykkesat Namdalseidkommuneer ca.27 % dyrereå drive enn gjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det leggesopp til en vekst i kommunesektorenssamledeinntekter på ca. 7,7 mrd, tilsvarende 2,0 pst. Dette skal mellom annet dekke demografikostnaderog særskilte satsingeri statsbudsjettet. Namdalseidkommunekom ikke godt ut i forslaget til statsbudsjet med en realvekst på minus 0,3% i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap2013. Realvekstenfor kommunenei Nord-Trøndelager 0,9% ogfor landet på 1,1%. Kommuneproposisjonen2014 Kommunalog regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger forutenanalyser og statusfor kommuneøkonomieni 2013, ogsåregjeringensforslagtil oppleggi Statsbudsjettet2014 Regjeringensbudsjettforslagfor 2014 leggeropptil enveksti kommunesektorensamlede inntekterpåom lag7,7 mrd. tilsvarende2,0 pst.5,2 mrd av detteer frie inntekter.vekstener i trådmedvanlig praksisregnetfra anslåttinntektsnivåi 2013 i revidertnasjonalbudsjett2013. Anslagetpåkommunesektorenskatteinntekteri 2013 er oppjustertmed1,8 mrd. kr etterat revidertnasjonalbudsjettble lagt fram. Dennominelle veksteni defrie inntektene,sombestårav rammetilskuddog skatteinntekter, for kommuneneeranslåtttil ca4,1 % regnetfra anslagpåregnskapfor Reellveksti frie inntekter, etterkorrigeringfor lønns- ogprisvekster anslåttå bli 1,1 % (regnetfra anslag påregnskap2013 i RNB 2013). Anslageneer oppgavekorrigert. Veksteni frie inntekterskalm.a.dekkekommunesektorensøktedemografikostnader somer anslåtttil 3,3 mrd.i Side15

16 Momskompensasjonsordningen Dengenerellemomskompensasjonsordningen ble innført i 2004somenerstatningfor enmer begrensetordning.det er vedtattenendringav ordningensomleggerføringerfor hvordan momskompensasjonen skalhandteres. Endringeninnebærerat momskompensasjonsom genereresfra investeringerikke tasinn i driftsregnskapetsomendriftsinntekt, mengårinn i investeringsregnskapet. Ordningener innført somenovergangsordninghvor endringen gradvisinnarbeidesoverfem år fra ogmed2010,derdetleggesstadigsterkereføringerpå hvordanmomsrefusjonenfra investeringerkandisponeres.2013ersisteåri overgangsordningenog fra og med2014måall momsrefusjonfra investeringerføresi investeringsregnskapet. Endringenvil ikke påvirkekommunesektorensamledeinntekter,menleggerføringerfor brukenav inntektene.for Namdalseidkommunevil ikke detteinnebærestoreutfordringerda detteer enpraksisenalleredebruker.momskompensasjonfra investeringerer blitt overført investeringsregnskapet og hargåttinn somkommunensegenfinansieringmed20 %. Frie inntekter og inntektsutvikling i planperioden Tall i tusenkroner (Oppr.) (Rev.) Inntekts- og formuesskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Andrefrie inntekter Sum frie inntekter Renteinntekterog utbytte Renteutgifter Avdragpålån Netto finansutgifter Overføring til invest.regnskapet Til fordeling drift ogavsetning Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunaleskattøretfor alminneliginntektfor personligeskattyteresettesnedmed0,2% til 11,4%i 2014.Skatteanslagog inntektsutjevningseesunderett og bygger påstipulert skatteinngangpålandsbasi somer beregnetil vel 140,18mrd. kroneri 2014,mot antatt 135,82mrd.i 2013.Det er enskattensandelav kommunenesamledeinntekterutgjørom lag 40 % av sektoren samledeinntekterog om lag 52,7% av defrie inntektene.skattog inntektsutjevninger for Namdalseidberegnetil 40,98mill i 2014.Anslageter videreførtpå dettenivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslagfor rammetilskuddetbyggerpå føringenei statsbudsjettetog tilleggsproposisjonen, prognosemodell fra KS og ventetendringi folketallet.for 2014er detenøkning i rammetilskuddetfor Namdalseid.Detteskyldeshovedsakeligenøkningi inntektsgarantiordningen(ingar) somskalsikreat ingenkommunerharenberegnetveksti rammetilskuddetfra et år til nestesomer lavereenn300kronerpr innbygger enderberegnet Side16

17 vekstpålandsbasisfør finansieringav ordningen.ordningenblir finansiertmedet likt trekk pr innbyggerfra alle landetskommuner Rammetilskuddet inneholderstortsettdesammeelementersomfør. Noenmindre sektortilskudd,samtkompensasjonfor statligesatsingsoppgaver og merkostnaderer innlemmet.deterikketatthensyn til endringersomkankommeseinerei planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år øker i løpet av planperioden med 3 826tusensammenlignetmed 2013.Dette skyldesøkt gjeld somfølgeav nye investeringer og forventet høyere rentenivå. Avdragsutgifteneøker tilsvarendemed4 780tusenpr år, regnet fra Ordinær lånegjeld øker fra 148,1mill. i 2013til 199,3mill. i 2016og 188,2mill. i Gjeldsnivået i 2016og 2017tilsvarer omtrent henholdsvis114% og 104% av kommunensbrutto driftsinntekter. Nedgangeni gjeldsnivå fra 2016til 2017skyldesat eldre lån blir nedbetalt i høyeretempo enn nytt låneopptak.detvisestil kapittel 7. I startenpåplanperiodener ca.37,8% knyttettil ulike fastrenteavtaler i intervallet2,17% til 3,64% mensrestenligger påfl ytenderente,ft. ca2,3%.et lånpå16,55mill. erbundettil 3- mndnibor rente,for tidenca.2,1%. I henholdtil kommunensfinansreglementskalrenteutviklingenvurdereskontinuerligfor å vurderebindingav lånerenta.slik envurderersituasjonennå,hvor denfl ytenderentaer svært lav samtidigsomfastrentapå3 5 år ligger i intervallet2,62 3,17%, finner endetikke riktig å bindeenstørreandelav låneporteføljen.det forventesengradvisoppgangi rentenivåeti planperioden,fra 2,5% i 2014til 4,0% i 2017.Betydeligeendringeri rentenivåetvil påvirkehandlingsrommetdaeni storgrader eksponertfor slike endringer gjennomfl ytenderenteavtaler.en vil likevel anbefaleentilpasningmedavsetningav nødvendigereserverfor å møtesvingningeri rentemarkedet,og hellerhaenforholdsvisstor andelav låneporteføljenpåflytendeavtalerdaenmenerdetteer gunstigstovertid Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012å utvide ordningen med eiendomsskatttil å omfatte boliger og fritidsboliger. Næringseiendommersomer taksert tidligere ble retaksert i forbindelsemedutvidelsenavordningen. Skattesatsenvidereførespå 7 promille for verk og bruk og økesfr a 4,5til 6,5promille på bolig og fritidsboliger i 2014 og videre til 7 promille i restenav planperioden. I nntektenefra eiendomsskattdisponerestil ordinær tjenesteproduksjon. Økonomiplanenbyggerpåfull utnytting av inntektspotensialet i ordningen. I økonomiplanener detberegneteninntektpå4 532tuseni 2014, stigendetil 6 942i Det er forventetbetydeligeinvesteringerknyttet til etableringav kraftlinja Namsos-Roani sluttenav perioden. I tillegg foregårenvesentligutbyggingi strandsonenpåstatlandsom ligger til grunnfor skatteanslaget Side17

18 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt store utfordringe r Kommunenhari desisteårenekommetforholdsvisgreit ut bådei forhold til rammevilkårene fra statenogi forholdtil finansopplegget lokalt. Regjeringenspolitikk og endringeri inntektssystemet(nord-norge-vilkår) hargitt økt handlingsromfor nye tiltak. Handlingsrommeter i hovedsakbenyttet til åøkedriftsnivået. I tillegg til detteharkommunenogsåi 2013 nytt godtavdetlaverentenivået.dettehar styrket denfinansiellesituasjonen,mentilpasningenmedenrelativt storandelav lånemassen påflytenderentemedfører enbetydelig finansiellrisiko somdetmåtashensyn til i opplegget framover. Det er storeutfordringer medøktepensjonskostnadersomleggerbeslagpåstoreressurser. Utsikteneer videreat deter for få hendertil å oppfylle forventningenepådestoresektorene. Veksti frie inntekterfra statenvil i denneperiodengi liten drahjelptil økt aktivitet. Samtidigsvekkesinntektsgrunnlagetpgarelativtfærreinnbyggerei kommunensammenlignet medlandetforøvrig. Kommunenmåta høydefor rentestigningsombegrense rammenefor øvrigdrift, detteerdettatthensyn til i økonomiplanen. Det er enutfordringfor kommunenat enharsterktøktebehovinnenomsorgstjenesteneut overdetdendemografiskeutviklingenskulletilsi. Pågrunnav kommunen størrelsevil enkelttilfellergi storeutslagi økonomien. Denpolitiskeutfordringenkansammenfattesi følgendemomenter: - driftsutgiftenemåreduseresi 2014 og viderei planperioden - bevaretilstrekkeligeøkonomiskereservertil å møteuforutsettebehov - konsekvenserav sværtstoreinvesteringerknyttettil sykeheimog skole/flerbrukshall - strengereprioriteringmellomlovpålagteoppgaverog andreoppgaver - strengere prioriteringav tjenestenivå effektivisering - prioriteringav investeringertil fornying av bygningsmassenfor kommunaleformål. - budsjettdisiplin mindrerom for ikke planlagte utgifter Økonomiplanenopprettholderhovedsatsingenei forrige plan.det er nødvendigå hafokuspå deprioritertesatsingene.dettevil ogsåleggebegrensningerpåmulighetenetil å prioritere mindre viktige oppgaveradhoc Oppfylling av økonomiske måltall Kommunestyretvedtok i sak62/08måltall for kommunensøkonomi. Det synesfremdeles fornuftig å siktemot dennemålsettingen: 1. nettodriftsresultatminimum2,5 % 2. bruttolånegjeldinntil 80 % av bruttodriftsinntekt,eller bruttolånegjeldutenomselvkost mindreenn50 % av bruttodriftsinntekt 3. egenfinansieringav investeringerminimum20 % 4. disposisjonsfondfor uforutsetteutgifter minimum5 % av bruttodriftsinntekt. Mål 1 oppfylles ikke i noeår i planperioden.mål 2 oppfylles ikke. Mål 3 oppfylles grunnet endringeri regelverketfor anvendelseav momskompensasjon. Mål 4 oppfyllesikke. Kommunestyret børvurdereå ta deøkonomiskemåleneopptil ny vurdering Side18

19 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tilt ak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Inntektav fallrettigheterog vannsalgstatlandvassdraget Økt eiendomsskattboliger/ fritidsbolig, 6,5til 7 promille Økt eiendomsskattverk og bruk, bygdefibernte Eiendomsskatt,nyefritidsboligerpåStatland Kraftlinje Namsos- Roan Flytting av ungdomstrinnetfra Statlandtil Namdalseid Tilpasningdrift, Namdalseidskole Tilpasningdrift, Statlandskole Tilpasningdrift, kultur og service Foreldredrevetungdomsklubb Redusertilskuddlag og foreninger Ny sykeheim,effekterpåressursbehovi PLO Redusertenergiforbrukkommunalebygg, ny sykeheim Økt vederlagsbetaling Endretdrift hjemmebasertetjenester Tydeliggjøringav omsorgstrappen Opphørkommunaldrift dagsenterog mandagskafe Etableringav frivilligsentral Forventeteffekt av endretorganiseringadministrasjon Vakanseri fastestillinger Avvikling av seniortiltak Redusertsykelønn Sum driftsmessigeti lpasninger I etterfølgendekapitleromtalesforslagenenærmere.flereavtiltakeneeravenslik karakterat dekreverenomfattendeutredningog involvering.dettemåskjei førstehalvår2014. I tillegg foreslåsytterligeretilpasninger.endringenefor 2014er endel avbudsjettvedtaket Side19

20 Tiltak for perioden2015til og med2017er endel av økonomiplanenog måutredesog vurderesnærmere. Detleggesi budsjettetog i planperiodenopptil enstorstiltsatsinginnenforomsorgi kommunen. Etableringenav nytt helsebygg er omfattendeog stiller storekrav til kommunens økonomistyring. Et nytt helsebygg er enstorforbedringav tilbudettil brukereog ansatte. Tiltakenei budsjett- og planperiodener et bilde påkommunensbehov for økteinntekter samtidigmedmarkantetilpasningeravaktivitets- og driftsnivåi forhold til kommunens økonomiskesituasjon. En vesentligfaktor i periodener full utnytting av inntektspotensialet fra eiendomsskatt en. Skattesatsenpå7 kronerper 1000kronertakstverdipåeiendom, fra 2015,bidrartil å gi kommunenenhelt nødvendigmerinntektpå21,4millioner kroneri planperioden. Økteinntekterfra fallrettigheter,salgav vannog alminneligeiendomsskattpå7 er ikke nok til å sikrekommunennødvendigøkonomiskhandlingsromog trygghet.drifts- og aktivitetsnivåmåreduseresog effektiviseringstiltakmågjennomføres.nytt sykehjemvil gi mulighettil mereffektiv utnyttelseav ressurseneog dessutenet lavereenergiforbrukgjennom bruk av modernebyggemetoder. Det vil heletiden væreet mål å opprettholdeeller forbedrekvalitetenpåkommunenstilbud, samtidigmedat ressursbrukeneffektiviseres.tiltak somsikrerat kommunenstilbud har riktig kvalitet, samtidigmedoptimalressursbruk, måderforprioriteres.settsammenmed kravettil riktig kvalitet påtjenestetilbudetog effektiv ressursbruk,foreslåsdetåflytte ungdomstrinnetfra Statlandtil Namdalseidskolefra høsten2015. Størstinnsparingseffektvil følgeavstillingsreduksjoner.det foreslåsenkraftig reduksjoni antallstillinger tilsvarendeenmindreutgiftpå22 millioner kroneri planperioden.en reduksjonav dennestørrelsenutgjørca6,5 % avfastlønnsutgiftene.gjennomføringenav dennereduksjonenkreverengrundigprosessmedinvolveringav ansatte.en vil sålangtsom mulig søkeå gjennomførereduksjonenegjennomnaturligavgang,menoppsigelserkanikke utelukkes Ramme til tjenestefunksjonene framgårav vedlegg Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Deltakerkommunenei Midtre Namdal har vedtatt at samkommuneskal væreden permanenteorganisasjonsmodellfor det interkommunale samarbeidet.ny samarbeidsavtaleerstatter tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan og budsjett for 2014 foreligger somegetdokument vedlagt kommunensøkonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunensdrift er innarbeidet i kommunensbudsjett Side20

21 Handlingsplan og budsjett Handlingsplanog budsjettfor samkommunenframgåravegetdokument.samkommunesty ret vedtarbudsjettetog prioriteringmellomtjenesteområder. Budsjetteter endelignår deltakerkommuneneharvedtat samletrammefor finansieringog hverkommunesandel. Rammefor låneopptakinngåri ny samarbeidsavtale. Administrasjonssjefens forslagtil rammeog finansieringsandel for Namdalseider innarbeideti dettebudsjettet,meni kommunensbudsjettfor 2014er rammen124tusenhøyereenni forslagetfra samkommunen. Detteskyldesat kommunensbudsjettbyggerpået tidligereutkastog inneholdernoen utgiftspostersomer tatt ut i framlagteforslag.det visestil etterfølgendetabellsomogså redegjørfor tjenestefunksjonenesomi daginngåri samkommunen. Samkommunensbudsjettramme og Namdalseidkommune sin finansieringsandel tall i 1000kroner(pr ) Samkomm FinansieringsandelNamdalseid Tekst B 2014 B Realvekst B B B 2014 fra Politiskestyringsorgan Administrasjon Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt Kommuneoverlege Samhandlingsreformen NAV administrasjon NAV tiltak Renteog avskrivn.investering Fellessentralbord Felleslønn- og regnskapsavd Diversesystemog kartsamarb PPT Sum ramme Endringeri planperioden Denvesentligsteendringener innføringav PP-tjenestensomsamkommunalordningfra og med2014.kommunenskostnadermedbarneverntiltak økerbetydelig.samkommunens fellesprosjektmedsamhandlingsreformener avsluttet. For endetaljertredegjørelsevisestil samkommunenshandlingsprogram Andre samarbeidsordningerutenfor samkommunen Kommunensutgift til LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen) forventesikke å øke. Fellesaktivitetermedkompetanseutviklingog skoleutviklinger organisertsomet frittstående, fellesprosjektmellomkommunenei Midtre Namdal.Namdalseidsin finansieringsandeler inntatti grunnbudsjettet. Jordmortjenesteni MNR er organisertgjennomfellesavtaleom tjenestekjøpfra foretaket Side21

22 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunensressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreførespå sammenivå. Hovedinnsatsenskjer gjennomdet fastenæringsapparateti MNS. Utviklingsprosjektene på Statland videreføresi samarbeidmed eksterneaktører. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennomutviklingskontoreti samkommunengir godemuligheterfor oppfølgingav næringspolitikken.tradisjonelleoppgavermedbistandtil næringslivetløsesav detfastenæringsapparatet. Bedriftsrettatiltak og tiltaksarbeidi regi av næringsorganisasjoner handteresgjennomdet ordinærevirkemiddelapparatet. Utbyggingavstrandsonenpå Statlander godti gang.10 boenheterferdigstillesi 2013og måletom 28 enheterer planlagtfullført i planperioden.opprustingav kommuneveiener ferdig. Forutsattat detgis tillatelsetil mudringi Sagvikablir gjestehavn/småbåthavn ferdigstilt i Kommunensbidragtil havnai form av tilskudder ikke budsjettert,menmå fremmessomegensakhvisdetblir aktuelt. Planleggingsarbeidet for kraftutbyggingi Statlandvassdraget fortsetter.det tassiktepåå inngåavtalemedensamarbeidspartner i løpetav vinteren2014. Når detteer avklartvil detbli igangsattdetaljprosjektering.videreframdrift er ikke avklart. Det er oppståttbehovfor vurderingog utbedringav avvik, samtflomberegninguavhengigav kraftutbyggingen. Andreviktige satsingerer; - Opprustingav FV 17 somogsåkangi oppdragfor lokalt næringslivi enlengreperiode - Reiselivssatsningengjennomsamkommunen Utbyggingav vindkraft påbreivikfjellet og Innvordfjellet,samtny overføringslinje,kangi grunnlagfor betydelig økteinntektertil kommunen.forberedelsenetil etableringav kraftlinja harstartet.det er tatt inn forventeteiendomsskatteinntekt sisteår i perioden. Konsesjonsspørsmålet vedrørendebreivikfjellet og Innvordfjelleter ennåikke behandlet. DypvasskaiapåStatlandharpotensialefor økteinntekter.det er i dagikke sammenheng mellomdeverdiersomtransporteresoverkaiaog kommunensavgiftssatser.spørsmålet utredesi 2014, nytt regulativinnføresfra Nye tiltak, videreførtetiltak og endringeri forhold til forrigeplan,driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst KraftutbyggingStatlandvassdraget Revurderingav dammer,utbedringer,statlandvassdraget Øktehavneavgifter Side22

23 6.5. Boligpolitikk og bomiljø Kommunen vedtok i 2009å innta en mer aktiv rolle i forhold til den generelle boligbyggingen.dette har alleredebidratt til nye botilbud i Namdalseidsentrum. Tilsvarendemedvirkning i nyeboligprosjekt kan væreaktuelt i planperioden. Utbygging av 2 nye leiligheter og 2 tilhørende avlastningsplasseri Kløvertunet bofellesskaper ferdigstilt sommeren2013. Kommunal bostøtteordningvidereføres. Boligbyggingi kommunenhargenereltøkt. Etterspørselenetterboligervarierer. Det forutsettesat kommunensengasjementpåboligsektoreni hovedsaker selvfinansierende ogat ulike virkemidlerbenyttesfullt ut. Dettegjelderbådefinansieringog støtteordninger inkludertdenkommunaleordningen. Husleiesatsenei kommunaleboligerøkesi 2014 med1,5% Ordningenmedgratistomteri boligfelt videreføres.det visesellerstil handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunen har i flere år vært sertifisert for miljøledelseetter ISO 14001,men ble ikke resertifisert i 2012.Det tas sikte på å oppnå ny sertifisering i løpet av perioden. Ny miljøstatus, satsingsområderog klima- og energiplan bør utarbeidesi forbindelse med revidering av kommuneplan. Kommunen prioriterer å følgeopp de vedtatte satsningsområdene. Energiforbruket skal reduseresi perioden.dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessigeutbedringer bedrestyringsløsningerfor tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hosbrukerne bedre driftsrutiner Størst potensialefor energisparingutenom det somoppnåsgjennom ny sykeheim,antas å værei kommunehusetog i skolen. Prioritertesatsingsområder - Avfallshåndtering og gjenvinning;bl.a.kildesortering,reduserteavfallsmengderog mer miljøriktig handteringav avfall, herunderinnføringav hytterenovasjon - Innkjøpog forbruk; bl.a.et bedreforbruksmønsteri egenvirksomhetgjennomlavere forbruk av varerog tjenester og mereffektiveinnkjøp - Energiforbruki bygningerog anlegg Side23

24 - Arealbruk;Sikring, skjøtselog bruk av spesieltverdifulle naturområder,kulturminner, kulturlandskapog friluftsområder;bl.a.bevisstgjøringom biologiskmangfoldog synliggjøringav kulturminner Arbeidetfor bærekraftigutvikling og miljø skalværefasttemafor alle virksomhetenei kommunenog styresgjennomdetordinærestyringssystemet Politikk og administrasjon Det er avgjørendeviktig at administrasjon og politisk nivå tar inn over segkommunens alvorlige økonomiskesituasjon. En betingelsefor å oppnå en bærekraftig drift er felles forståelseog god samhandling.det er nødvendigå gjennomførekraftige tiltak for å reduserekostnadeneogøkeinntektene.det leggesopp til å utrede store innsparingstiltak i første halvår 2014.I denneperioden vil det væresærlig viktig med god samhandling. Budsjettmessigeendringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Avsetningreservertetilleggsbevilgninger Valg 2015og Forventeteffekt av endretorganiseringadministrasjon Administrativ organisering og organisasjonsmessigetiltak I planperiodenleggesdetopptil betydeligeinnsparingstiltak.en viktig del av detteer utredningav endretorganiseringog oppgavefordelingmedsiktepåmerkostnadseffektivdrift. Innenforadministrasjonener detbehovfor ådreiemerav innsatsenoverpåøkonomisk kontroll. Lønn og regnskaper overførtsamkommunen.tjenestebeskrivelsen foreliggerennå ikke, mendeter klart at endel restoppgaverblir liggendeigjen i primærkommunene. I en litenkommunesomnamdalseidmedfå ansattei administrasjonenkandettebli enutfordring. Utenbevisststyring kandettemedføremindrefokuspåøkonomiskkontroll. I den økonomiskesituasjonenkommunenbefinnersegi er detderforbehovfor å gjennomgåhele denadministrativeressursenmedtankepåeneffektiv organiseringog prioriteringav oppgavene.herundervil enogsåsøkeå ta ut gevinstav deneffektiviseringsomer mulig gjennomutviklingenav IKT. I denærmesteårenevil godøkonomistyring væreavgjørende for åopprettholdeettjenestetilbudpåetakseptabeltnivå. Utredningsarbeidetmåskjei nært samarbeidmedtillitsvalgte. Løsningenefor internkontrollforbedresogsågjennomvidereutviklingavkvalitetssystemet Side24

25 6.8. Organisasjonsutvikling og felle sutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Avsetningtil dekningav lønnsvekst2014,grb Vakanseri fastestillinger Inventarog utstyr,sentralramme, GRB Rammekompetanseheving, nettokostnad Avvikling av seniortiltak Utgift medpliktig finansieringavegenkapitalinnskuddi KLP er i tillegg inntattmed425 tusenpr år. Lønnsoppgjøret I 2014gjennomføreshovedtariffoppgjør.En del av oppgjøretvil trolig somfør skjegjennom lokalelønnsforhandlinger.det er lagt til grunn enårslønnsvekstpå3,5% somfor Namdalseid sindel medførerbehovfor avsetningavkr 2,5mill. Arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøeti kommunenblir påenkeltesektorerutfordretav økt arbeidspressomfølge av øktebehovog mangelpåvikarer.en harlikevel inntrykk av at ansattehartatt utfordringen påenpositiv måte.det er nødvendig,bådeav hensyn til arbeidsmiljøetog økonomi,å gjennomgådriften pådisseområdenefor å forebyggelignendesituasjoner. Det foreslåså ta bort seniortiltak.hensiktenmeddettetiltaket var at ansatteover62 år skulle få redusertarbeidspressgjennomuttakav fridagermedlønnog slik kunnestålengeri jobb. Dettevar ogsåi trådmedintensjonenei IA-avtalen.I Namdalseidkommunetar samtlige ansattei dennegruppenut tiltaket somekstralønn,og fortsettermedsammearbeidsmengde. Tiltaket fungererdermedikke etterhensikten.dette,sammenmedat detrepresentereren betydelig kostnad,er grunnlagetfor at ordningenmedseniortiltakforeslåstatt bort.det leggessamtidig til grunnat gjeldendeavtaleverkivaretargruppenpåengodmåte. Kommunenhari hele2013hattsværthøyt sykefravær.fraværetbestårnåi endastørregrad av langtlangtidsfravær.mangeav fraværstilfellenehardiagnosersomikke harklar sammenhengmedarbeidsmiljøet.det er enpositiv indikasjonat korttidsfraværeter sålavt. Arbeidetmedå etablereog følgeopphms/ia-planerpåenhetenevil haprioritet i perioden. Arbeidslivssenteret følgeroppenhetenei forhold til sykefraværi forlengelsenav arbeidsmiljøprosjektet.ved enkelteenheteropplevesdetsomenutfordringå klareå prioritere nok tid til detteviktige arbeidet.det er behovtydelig veiledningog involveringfra administrasjonen. Det forventesat IA-avtalenforlengesutover2013. Det signaliseresøkt fokuspåarbeidstakere medredusertfunksjonsevne Side25

26 Avtale om bedriftshelsetjenestesomomfatteralle ansattevidereføres. IKT Løpendebehovfor fornyingavogmindreinvesteringstiltaktil IKT-utstyr erlagtinni grunnbudsjettetsomenramme. Videreutviklingav IKT -systemerskjeri hovedsaki regi avsamkommunenog etterenårlig rullerendeplan.det visestil samkommunenshandlingsplanog budsjettfor IKT-infrastruktur og systemer. Kompetanseutvikling Kommunenskompetanseplaner vedtatt og er integrert i økonomiplan og budsjett. Strategier og konkrete tiltak prioriteres årlig med utgangspunkt i kompetanseplanen. Netto ramme er satt til 250tuseni Dette er lavere enn tidligere år, bortsett fra 2013da rammen var kr 200tusen. I løpetav 2012ble detutarbeidetog vedtattenegenkompetanseplanfor heleorganisasjonen. Med utgangspunkti denneer detsattoppkompetansehevende tiltak somrevideresårlig i forbindelsemedbudsjettarbeidet.endelavavsattrammemåprioriterestil alleredeigangsatte tiltak. Avsattrammeantaså værebetydelig lavereenndetkommunenreeltharbehovfor. Lærlinger Kommunenhar6 lærlingeplasser, hvorav5 harværti bruk i Detteforeslåsredusertmed to lærlingeplasser til fire, i perioden.namdalseidligger likevel langtoverks sin målsetting om minst1 lærlingpr. 1000innbyggere. Vernetjenesten Det er i 2013gjennomførtenorganiseringav vernetjenestensomtilfredsstillerlovenskrav. På bakgrunnav dettevil detværenaturligå vurdereordningenmedfrikjøp av hovedverneombud Side26

27 6.9. Kultur Det etableresen frivilligsentral, med tilsatt daglig leder i 0,6 st. Rammefor kulturtiltak reduseresmed 30 tusentil 150tusenpr år i planperioden. Endelig prioritering fastsettesav enheten.kulturtiltak for barn og ungeprioriteres fortsatt. En stillingsreduksjon på 0,5 stillingshjemler gjennomføresi enheten,med halvårsvirkning for 2014.Reduksjonenvil bli setti sammenhengmedoppgavefordeling mellom flere enheter. Dette vil skje gjennom en utredningsprosess1. halvår Tilskudd til lag og foreninger tas bort, det innbefatter driftsstøtte til idrettslag samt dirigentstøtte til kor og korps og tilskudd til Gla dag og Molomarked. Elevkontingenteni musikk- og kulturskolen økesmed 3% i Purregebyr på biblioteket økes. Fra høsten2015endresdriften av de to ungdomsklubbenetil å bli foreldredrevet, noe sommedfører en stillingsreduksjon på 0,3årsverk. Namdalseidsamfunnshusrenoveresinnvendig i løpet av 2014og 2015,med en total investeringsrammepå 1,5 mill., delfinansiert med spillemidler. Flerbrukshall foreslåsbygd i 2016i sammenhengmed renoveringsbehovi skolen. Dette må utredespå nytt. Foreløpig investeringsrammefor hall på 20 mill., ogsåher delfinansiert med spillemidler. Rammenfor investeringer i skolener 15 mill. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/ mindreutgift) Tekst Etableringav frivilligsentral 0,6 st Foreldredrevetungdomsklubber Redusertrammefor kulturtiltak Stillingsreduksjonkultur og service0,5 st Redusertilskuddtil lag og foreninger Statlige føringer Dennye Regjeringenharsommål at Kulturpolitikken skalbidratil å gi menneskermulighet til å deltai og oppleveet mangfoldigkulturliv. Detteskalnåsvedå Leggestorvekt påå stimulerefolkebibliotekenesomuavhengigmøteplassog debattarena, for å styrke demokratietog ytringsfrihetenvedå sikrekunnskapog informasjontil alle. Styrke frivilligheten gjennomøkt momskompensasjonog idrettensanleggssats ing gjennomøkt andelav tippemidlene. Styrke kor, korpsog Ungdommenskulturmønstring. Utløseprivat finansieringvedå etablereenny gaveforsterkningsordning Side27

28 Usikkerhet om tidligere satsinger: Kulturskoletilbud i skoletida/sfopå barnetrinnet. Innføring av enuketimemed gratisog frivillig kulturskoletilbudi skoletida/sfopå årstrinner foreslått avviklet f.o.m skoleåret2014/2015.tidligereforslagom å gjørekulturskoletimentil enlovpålagtoppgaveer foreslåttstoppet. Status, mål og tiltak Kultur og serviceskalfortsattjobbeaktivt medå initiere relevanteutviklingsprosjektermed eksternetilskuddsmidler.detteforutsetterat kulturadministrasjonenfortsattprioriteresmed tilstrekkeligfagkompetanseinnenkulturfeltet. Kultur former framtida lokal kulturutvikling Kunstog kultur handlerom livsgledeog entusiasme,kunstfagligeferdigheterog kulturopplevelser.i tillegg omfatterdetallmennkunnskapog samhandling, utviklingskompetanse, bolyst og godeoppvekstmiljø.kultur gir identitet,kultur gir læring, kultur gir helseog kultur gir næring.kunstog kultur påvirkerslik alle andre samfunnsområder, og brukesi stadigøkendegradsomvirkemiddel,noesomfordrerutbredt tverrfagligsamhandling.men kunstog kultur harprimærtsin egenverdi. Kulturloven Lov om offentligestyresmaktersansvarfor kulturverksemdtrådtei kraft i 2007.Lovensierat staten,fylkeskommuneneog kommuneneharansvarfor å«fremmeog leggetil rettefor et bredtspekteravkulturvirksomhet,slik at alle kanfå mulighettil å deltai kulturaktiviteterog oppleveet mangfold av kulturuttrykk». Lovengir føringerfor bådebredde,mangfold og profesjonalitet for kulturarbeideti kommunesektoren, noesomogsåforutsetteren tilstrekkeligkulturfaglig tilretteleggerkompetanse. For at kulturlovenskalkunnefå reell virkning for kulturpolitikken,mådenværegodtforankreti kommunalestrategierog planprosesser, og ivaretabådehelhetog langsiktighet. Kommunenskultursatsing tufter på fire områder: Barn og unge Målsettingener å gi et kvalitativ godt,forutsigbartog bredttilbud til alle barnog unge.dette skalnåsgjennomdissesatsingene: Kulturuka.Tverrfagligsamarbeidmellomkultur og oppvekstknyttet til ei storsatsing innenforkunstfagene.detteforutsettermuligheterfor kjøp av eksternkompetanse innenkunstfagene. Denkulturelleskolesekken(DKS) videreføresmedtilbud om profesjonellekunstog kulturuttrykk til barnog ungdom.det er et mål å finne eksternfinansieringfor å utvikle lokaledks-produksjoner,dervi ønskerå leggetil rettefor ta varepåvår lokalhistorieog formidle kunnskapom fjern og nærfortid. Detteskalnåsgjennom pedagogiskeoppleggknyttet til glassverketshistorie,industrialiseringenvist gjennom Statlandbruketog skogbrukshistorien. UKM. Et tetteresamarbeidmellomkultur, kulturskoleog grunnskolevil væreen forutsetningfor et godtog mangfoldigarrangement.kommunaleegenandelfor deltakelsepåfylkesmønstringaharøkt noedesisteåraog avhengerav hvor mange utøvere somdeltar Side28