Strategisk kollektivplan for Østlandet Delrapport fra fase 2. SAMORDNING AV TAKST- OG BILLETTSYSTEMENE Bruk av felles elektronisk kort

Transkript

1 Strategisk kollektivplan for Østlandet Delrapport fra fase 2 SAMORDNING AV TAKST- OG BILLETTSYSTEMENE Bruk av felles elektronisk kort Oktober 2004

2 Forsidefoto: Stor-Oslo Lokaltrafikk

3 Forord Takst- og billettsamordning på Østlandet er ett av fire delprosjekter i fase 2 av arbeidet med strategisk kollektivplan for Østlandet. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet ga i møte klarsignal til å starte fase 2 av Strategisk kollektivplan. Arbeidet ble organisert med en styringsgruppe og fire arbeidsgrupper: 1. Samordnet regionalt kollektivtilbud 2. Finansiering og organisering 3. Samordning av takst- og billettsystemer 4. Samordnet ruteinformasjon Styringsgruppen vedtok i møte følgende mandat for arbeidsgruppen for takst- og billettsystemer: 1. Bidra til at de elektroniske billettsystemene i fremtiden kan brukes gjennomgående. For å styrke kollektivtrafikken på Østlandet er det nødvendig med et mer enhetlig og koordinert kollektivtilbud. Et gjennomgående takst- og billettsystem er en viktig del av dette. I praksis betyr et gjennomgående billettsystem at både de elektroniske kortene, grensesnittene og takstsystemene må være (tilstrekkelig) like i alle 8 fylkene. Foreslått løsning skal vurderes i forhold til standarder og standardiseringsarbeid i Norden og valg av løsninger for elektronisk billettering i Oslo og Akershus. 2. Forslag til gjennomgående billettering på en del relasjoner på kort sikt. For å få til felles gode systemer på sikt er det av betydning at man ved hjelp av gode eksempler klarer å demonstrere hva man kan og vil oppnå. 3. Vurdere hvordan man kan styrke fylkeskommunenes samlede ekspertise innen fagområdet ved egnete former for samarbeid. Fylkeskommunene/ administrasjonsselskapene har i dag som regel kun en eller noen få personer som kan noe om elektronisk billettering. Man er derfor svært utsatt når nøkkelpersoner slutter. Dessuten vil nye felles systemer sette nye og større krav til fagekspertise. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: Sverre Hirsch Carl Sandstad Trond Myhre Helge Leine Bye Kjell Arne Olsen Olav Norem Jarle Ekelund Ketil Kristiansen Jan- Erik Bogen Stor- Oslo Lokaltrafikk AS, leder AS Oslo Sporveier Vestfold kollektivtrafikk Oppland fylkeskommune Hedmark Trafikk Telemark fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Akershus fylkeskommune Østfold Kollektivtrafikk Rolf Gillebo fra AS Civitas har vært faglig konsulent for arbeidsgruppen, mens Vigdis Madsen fra Østlandssamarbeidets sekretariat har vært sekretær for gruppen. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid i mai

4 Innhold Forord 3 Sammendrag 5 1. Grunnlag for øvrige punkter Dagens takst- og billettsystemer Vurdering av Ementors rapport Vegdirektoratets arbeid med revisjon av Håndbok 206 Elektronisk billettering 9 2. Fremtidig elektronisk billettering Situasjon våren Spesifikasjon for felles elektronisk kort Alternative samordningsnivåer eller systemer Arbeidsgruppen konkluderer sitt arbeid med følgende: Kost- nytte- vurderinger av bruk av felles elektroniske kort Gjennomgående billettering på kort sikt Dagens ordninger Mulig system for samordning på kort sikt Behov for fagekspertise 17 VEDLEGG a Dagens takstsystemer 20 VEDLEGG b Bruk av felles elektroniske kort 24 VEDLEGG c Kost / nytte vurdering 33 VEDLEGG d Forsøk på kort sikt 35 4

5 Sammendrag Mandat og grunnlag for arbeidet Dette delprosjektet innenfor arbeidet med strategisk kollektivplan for Østlandet har hatt som formål å se på samordning av takst- og billettsystemene. Mandat har vært 3-delt: 1. Bidra til at de elektroniske billettsystemene i fremtiden kan brukes gjennomgående. 2. Foreslå gjennomgående billettering på en del relasjoner på kort sikt. 3. Vurdere hvordan man kan styrke fylkeskommunenes samlede ekspertise innen fagområdet. Som grunnlag for disse oppgavene har arbeidsgruppen laget en oversikt over de nå gjeldende takst- og billettsystemene, se vedlegg a. Videre har den vurdert og satt seg inn i det arbeidet som ble gjort av konsulentfirmaet Ementor før arbeidsgruppen ble nedsatt. Dette arbeidet er dokumentert i rapporten Overordnete føringer for felles IKT- strategi/ åpne grensesnittspesifikasjoner i Østlandsfylkene, datert Gruppen har også engasjert seg i forbindelse med Vegdirektoratets høring av utkast til ny Håndbok 206 Elektronisk billettering. Nye elektroniske billetter er i ferd med å bli innført Flere av fylkene på Østlandet har hatt elektroniske billettkort i noen år nå, andre er i ferd med å innføre elektronisk billettering. De elektroniske kortene som finnes i dag kan bare benyttes for reiser innen det enkelte fylke. Oslo har én takst for alle kollektivreiser innen byens grenser. I de andre fylkene på Østlandet beregnes takstene ut fra antall soner man reiser. Alle fylkene har sonesystemer, men sonestørrelsene er forskjellige. NSB AS og ekspressbusselskapene har takstsystemer basert på avstand. Østlandssamarbeidet har som mål at nye elektroniske kort skal kunne brukes på tvers av fylkes- og konsesjonsgrenser, og at det skal bli bedre samordning av takstene. Felles billettsystem forutsettes å omfatte alle fylkeskommunene (eller administrasjonsselskapene der disse har ansvar for takster og billetter), NSB AS og så langt mulig også de private ekspressbusselskapene. Dermed blir det enklere og relativt sett billigere for kundene, noe som vil øke kollektivtrafikkens attraktivitet og dermed bidra til å gi flere kollektivreisende. Dette vil igjen føre til mindre økning i biltrafikken, noe som vil gi mindre miljøulemper, færre trafikkulykker og bedre framkommelighet på vegene. Målet med delprosjektet er å få til best mulig samordning av takst- og billettsystemene for alle kollektivreisende i de åtte fylkene på Østlandet Felles tekniske standard gir grunnlag for takst- og billettsamordning Etter grundige vurderinger, der også arbeidsgruppen ga uttrykk for meninger, valgte AS Oslo Sporveier, Stor- Oslo Lokaltrafikk AS og NSB AS å satse på et elektronisk billettkort som heter Mifare Desfire. Kortet er av typer A i henhold til ISO standard Kontaktutvalget vedtok 20. februar 2003 en anbefaling om at fylkeskommunene/ administrasjonsselskapene på Østlandet skulle legge denne tekniske standarden til grunn ved innføring av nye elektroniske kort. Dette er en helt avgjørende forutsetning for å kunne få til samordning av billettsystemene. Denne standarden er nå i ferd med å bli innført i Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. Østfold, Vestfold og Telemark har (eller er i ferd med å innføre) elektroniske kort og systemer som kan omprogrammeres til den valgte felles standard. Buskerud har også elektronisk billettering. Nettbuss AS, som er den dominerende operatøren for kjøpte bussruter i Buskerud, administrerer dette systemet. Nettbuss vil etter hvert skifte ut eksisterende elektroniske kort med kort med den felles teknisk standard. 5

6 Målet er ett kort som kan brukes til alle reiser Fra et kundesynspunkt er det ønskelig med ett elektronisk kort som kan brukes til alle reiser, og som gjør reisen så enkel og billig som mulig. Ut fra kundehensyn ville det derfor være ønskelig med et felles takst- og sonesystem for hele Østlandet (og gjerne for hele landet). Et slikt system, som for øvrig er innført i mange regioner både i Skandinavia og nede på kontinentet, er enkelt og lett å forstå for de reisende. Sammen med et samordnet ruteopplegg gir det et svært godt kollektivtilbud. I mindre skala er det et slikt system vi i dag finner innenfor det enkelte fylke. Takst- og billettsystemene på Østlandet er i dag utformet av de åtte fylkeskommunene eller deres administrasjonsselskaper, som også er takstansvarlige innen sine respektive fylker. I tillegg kommer NSB AS og de private selskapene som kjører kommersielle ekspressbuss-ruter. Full harmonisering av takster og billetter er derfor en omfattende prosess, både økonomisk og praktisk. Derfor foreslås det en trinnvis prosess mot et samordnet takst- og billettsystem for hele Østlandet. Etterfølgende trinn i samordningsprosessen bygger alle på at de deltakende aktører tar i bruk elektronisk billettering, og at de bruker kort med samme tekniske standard. Følgende nivåer kan skisseres fram til et felles takst- og billettsystem for hele Østlandet: 1. Felles verdikort 2. Gjennomgående billettering, forskjellige sonesystemer 3. Takstharmonisering for grensekryssende reiser, basert på felles storsonesystem 4. Felles takst- og sonesystem Elektroniske kort vil bli solgt som periodekort (eksempelvis for en uke eller en måned) for en bestemt strekning eller et avgrenset område og/eller som verdikort. Kunden må betale (lade opp kortet) for disse reisene i forkant. Verdikort vil si at kunden lader opp kortet med eksempelvis 100 eller 500 kr, og at beløpet for en enkeltreise trekkes fra når reisen påbegynnes. Det gis da en rabatt i forhold til pris for enkeltbillett for samme reise. I Oslo vil elektroniske kort også bli tatt i bruk for enkeltreiser. Nivå 1: Felles verdikort Med dette menes at et elektronisk kort utstedt av en takstansvarlig (eksempelvis Østfold Kollektivtrafikk) også kan brukes som verdikort hos alle andre takstansvarlige på Østlandet. På dette nivået er det ikke noen samordning av takstene eller sonesystemene, men det anbefales at kunder fra andre fylker får samme rabatt som kunder fra eget fylke. Hovedfordelen for kunden er at hun eller han ikke behøver å kjøpe ny billett, og at betalingen trekkes direkte fra verdidelen av kortet. For operatørene ligger fordelen i enklere billettbehandling og mindre bruk av penger. De takstansvarlige beholder fullt ut mulighetene til å fastsette takstsystem og inntektsnivå selv. Fra papirbilletter til elektronisk kort, foto: Østlandssamarbeidet Nivå 2: Gjennomgående billettering, forskjellige sonesystemer Med dette menes at takstene for reiser over en eller flere fylkesgrenser samordnes slik at passasjerene (så nært som mulig) betaler samme pris for en reise med overgang(er) som man ville ha betalt for en tilsvarende direkte reise med samme transportmiddel. Passasjerene må betale ny billett ved overgang (bruker felles verdikort), men får prisavslag når de tar overgang fra ett transportmiddel innen et fylke til et annet transportmiddel som går videre til et annet fylke på samme måte som man i dag får overgang mellom ruter innen et fylke, eller tilnærmet som når 6

7 man får slik overgang. Også for dette trinnet beholder hver takstansvarlig sine egne takstsystemer og retten til fullt ut å bestemme sitt eget inntektsnivå. Nivå 3: Takstharmonisering for grensekryssende reiser Dette kan oppnås ved at det innføres et felles, overordnet og grovmasket sonesystem bare for grensekryssende reiser. Kundene vil dermed kunne kjøpe en billett fra avreisested X i ett fylke til bestemmelsested Y i et annet fylke, selv om reisen omfatter flere transportmidler. Kundene vil normalt også kunne få en billigere billett enn summen av de enkeltbilletter som ellers måtte kjøpes. På dette samordningsnivå betales reiser innen det enkelte fylke fortsatt etter det interne sonesystemet i vedkommende fylke. De takstansvarlige beholder altså sine egne systemer for interne reiser. Det vil si at både fylkene og langruteselskapene kan prise reiser som bare foregår hos dem selv etter egne bestemmelser. De takstansvarlige kan fortsatt bestemme inntektsnivået selv når det gjelder interne reiser. Takster for grensekryssende reiser må avgjøres av et felles organ der alle takstansvarlige deltar. Dette betyr at de takstansvarlige må gi avkall på retten til fullt ut å kunne bestemme sitt eget inntektsnivå. I Oslo og Akershus har man en utgave av nivå 3, i og med at både AS Oslo Sporveier, Stor- Oslo Lokaltrafikk AS (SL) og NSB AS anvender SL s sonesystem for alle reiser innen Akershus og for alle reiser mellom Akershus og Oslo. Her er man enige om kompensasjonsordninger for å oppveie forskjellene mellom selskapenes ulike takstnivåer. Nivå 4: Felles takst- og sonesystem Det er dette systemet som brukes i de fleste regioner i Skandinavia og nedover på kontinentet som har takstsamordning. De har innført et enhetlig sonesystem for hele regionen uten muligheter for lokale spesialtakster. Et slikt system er enkelt og lett å forstå for alle reisende. Ved dette samordningsnivå innføres et felles sonesystem som omfatter alle takstansvarlige og som gjelder alle reiser, grensekryssende og interne. Fylkesgrensene faller sammen med (noen av) sonegrensene. Takstene for alle reiser, grensekryssende som interne, beregnes i henhold til dette felles systemet. Systemet medfører at alle takster og inntekter må avgjøres av et felles organ der alle takstansvarlige deltar. Den enkelte takstansvarlige kan derfor ikke selv bestemme eget inntektsnivå. I praksis betyr dette at en betraktelig del av fylkeskommunenes ansvar for kollektivtrafikken overtas av et felles regionalt samordningsorgan. Felles avregningssentral må etableres All samordning av billettsystemene betinger at man har en felles avregningssentral for reiser på tvers av takstområder (som oftest lik fylke). En mulig måte å organisere dette på, kan være som indikert ved etterfølgende illustrasjon. 7

8 Kontaktutvalgets har vedtatt anbefalingen fra arbeidsgruppen Basert på anbefalinger fra arbeidsgruppen, fattet kontaktutvalget i møte 4. juni 2004 følgende vedtak om takst- og billettsamordning: 1. Kontaktutvalget mener utredningen om samordning av takst- og billettsystemene på Østlandet utgjør et godt grunnlag for å gjøre kollektivtilbudet enklere og bedre for kundene. 2. Kontaktutvalget anbefaler at Oslo kommune og fylkeskommunene, eventuelt de etablerte administrasjonsselskapene, fatter vedtak om å innfører nivå 1 Felles verdikort samtidig med at de tar i bruk elektroniske kort basert på felles kortspesifikasjon. Dette forutsetter at de takstansvarlige blir enige om å ha en felles avregningssentral for reiser som skjer utenfor eget takstområde. 3. Kontaktutvalget anbefaler at Oslo kommune og fylkeskommunene, eventuelt de etablerte administrasjonsselskapene, også fatter vedtak om å fortsette arbeidet med å utrede samordningsnivå 2 Gjennomgående billettering, forskjellige sonesystemer, med sikte på at dette skal kunne innføres så raskt som mulig. 4. Kontaktutvalget oppfordrer NSB AS og ekspressbusselskapene til å slutte seg til felles opplegg for takst- og billettsamordning på Østlandet. Kontaktutvalgets vedtak er høsten 2004 til behandling i berørte fylkeskommuner og i administrasjonsselskapene. Arbeidsgruppen har også gjort vurderinger av kostnader og nytte av samordnet takst- og billettsystem, se vedlegg c. Man antar at årlige merkostnader vil være noe under 2 mill kr. Dette er imidlertid usikre tall. Systemet vil betale seg ved en økning av antall regionale reiser på i størrelsesorden 0,2 %. Arbeidsgruppen finner det meget sannsynlig at man får en slik trafikkøkning. Forsøk med takstog billettsamordning på kort sikt Arbeidsgruppen har fremmet forslag til forsøk med takst- og billettsamordning på kort sikt. Man har her, blant annet på grunnlag av studier av de ordninger som finnes i dag, kommet frem til hvilke prinsipper man tror er mest egnet for videreutvikling og hvilke relasjoner man tror kan egne seg best. Det anbefales at berørte fylkeskommuner/ administrasjonsselskaper forhandler konkret med langruteselskap om slike forsøk 1. Forslagene er beskrevet i vedlegg d. Arbeidsgruppen fremmer forslag om en kontaktgruppe Når det gjelder hvordan man kan styrke fylkeskommunenes samlede ekspertise innen fagområdet er det 3 forhold det har vært ønskelig å gjøre noe med: Øke kompetansen. Lette informasjonsutvekslingen. Redusere sårbarheten hvis nøkkelpersoner slutter. Gruppen har gjennom sitt arbeid bidratt til informasjonsutveksling. Videre er det i regi av arbeidsgruppen blitt arrangert 3 seminarer. Erfaringene har vært positive og det er ønske om gjentagelse. Gruppen har imidlertid ikke funnet frem til noen god måte for å redusere sårbarheten hvis nøkkelpersoner slutter. Det ser ut til å være vanskelig å gjøre noe med dette uten å gjøre organisatoriske grep. Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes en kontaktgruppe for gjennomføring av takst- og billettsamarbeid på Østlandet når nåværende arbeidsgruppe har avsluttet sitt delprosjekt. Det anbefales at dette skjer i Østlandssamarbeidets regi. Dette vil være meget nyttig for fylkeskommunenes/ administrasjonsselskapenes videre arbeid både når det gjelder felles bruk av elektroniske kort, kortsiktige forsøk med takst- og billettsamordning og informasjonsutveksling og kompetanseheving. Blant annet bør gruppen arrangere halvårlige fagseminarer. Dersom man ikke har en slik gruppe, er det stor sannsynlighet for at det positive samarbeidet man har etablert faller fra hverandre og at de aktuelle samordningstiltakene ikke vil bli gjennomført. 1. En forhandlingsgruppe gjennomførte medio oktober 2004 et første møte med aktuelle langruteselskaper, som alle uttrykte interesse for å være med i en ny arbeidsgruppe for å vurdere den praktiske gjennomføring av slike forsøk, som planlegges igangsatt i

9 1. Grunnlag for øvrige punkter 1.1 Dagens takst- og billettsystemer I vedlegg a) vises en oppstilling over egenskaper ved dagens takst- og billettsystem i de 8 fylkene og hos NSB. Tabellen viser tall og opplysninger for Kort beskrevet er situasjonen slik: Alle fylkene unntatt Oslo har sonetakstsystemer. Oslo har enhetstakst. NSB har et avstandstakstsystem. Sonestørrelsene og takstene pr sone varierer. Aldersgrensene er praktisk talt like. Alle fylkene har enkeltbilletter, flerreisekort/verdikort og periodekort. NSB har kundekort som gir rabatt på enkeltbillettpris i stedet for flerreisekort. Rabattformer og -satser varierer. Ekspressbussene er ikke tatt med i tabellene. De har definerte takster pr relasjon (mellom angitte start- og målstoppesteder). Videre har de kundekort som gir rabatt og periodekort. En del ekspressbusser anvender etter spesiell avtale fylkeskommunenes systemer for fylkesinterne reiser. Arbeidsgruppen har ikke gått nærmere inn på en drøfting av hvorfor man har disse forskjellene mellom takstsystemene. Delvis er de nok begrunnet i geografiske og rutemessige forskjeller og i forskjeller i evne til å gi tilskudd til kollektivtrafikken. Delvis er forskjellene nok også begrunnet i at man ikke har sett noe klart koordineringsbehov og at man derfor ikke har snakket sammen om dette. 1.2 Vurdering av Ementors rapport Før arbeidsgruppen ble nedsatt, ga Østlandssamarbeidet konsulentfirmaet Ementor i oppdrag å utrede grunnlaget for samordnet elektronisk billettering på Østlandet. Dette arbeidet er dokumentert i rapport: Overordnete føringer for felles IKT- strategi/åpne grensesnittspesifikasjoner i Østlandsfylkene av Ementors rapport gir en grundig fremstilling av særlig de edb- system- messige spørsmål man må være oppmerksom på i det videre arbeidet. Ementors anbefalinger går i meget sterkt forkortet utgave ut på: Felles avregningssentral for avregning av all bruk av elektroniske kort hos fremmede takstansvarlige. (Hvis f eks en kunde har et kort solgt av Østfold Kollektivtrafikk og bruker dette i Oslo skal Oslo Sporveier ha betalt fra Østfold for dette.) En del konkrete anbefalinger når det gjelder hvordan programvaren for et felles system bør bygges opp. Bruke grunnlaget fra Nordisk reisekort eller Calypso (en europeisk kortspesifikasjon) ved utvikling av grensesnittspesifikasjoner. Ha oversikt over koblingene mot tilgrensende ITsystemer og samordne billettsystemet med disse i hensiktsmessig grad. Bruke enkeltbilletter, anonyme verdikort og abonnement (med avregning i ettertid og automatisk valg av beste produkt). Ikke nødvendig med felles takstsystemer over alt. Ementor understreker at arbeidet med å utarbeide løsninger er omfattende og tungt! Arbeidsgruppen har tatt rapporten til orientering. 1.3 Vegdirektoratets arbeid med revisjon av Håndbok 206 Elektronisk billettering Vegdirektoratet har i arbeidet med revisjon av sin Håndbok 206 Elektronisk billettering. Representanter for Østlandsfylkene har deltatt i arbeidet. Vegdirektoratet sendt i juli 2003 forslag til ny håndbok ut på høring. Østlandsfylkene hadde en del kritiske merknader til utkastet til håndbok. På grunnlag av felles høringsuttalelse fra AS Oslo Sporveier, Stor- Oslo Lokaltrafikk AS og NSB AS laget arbeidsgruppen en høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet som man også anbefalte fylkeskommunene å legge til grunn for sine uttalelser. Hovedinnvendingene til utkastet til håndbok var: Spesifikasjonskravene slik de fremsto var ikke optimale for Østlandsregionen, som har over 60 % av kollektivreisene i landet. Det ble stilt spørsmål ved om man har hjemmelsgrunnlag i lov og forskrifter for å pålegge fylkeskommunene og trafikkselskapene å følge kravene. 9

10 Forslagene til krav syntes å pålegge aktørene mer kostnader som de ikke kan få dekket inn i markedet. Det var ikke fremlagt kost/ nytte - analyser verken for hvilke bedriftsøkonomiske virkninger forslagene ville få for aktørene eller for de samfunnsøkonomiske virkningene. Forslagene til krav var til en viss grad leverandørspesifikke. Dette vil føre til merkostnader for aktørene og virke konkurransevridende. Pr mai 2004 har Østlandsfylkene ikke mottatt noe nytt utkast til Håndbok 206. Man har håp om at den kortstandarden som er valgt av AS Oslo Sporveier, Stor Oslo Lokaltrafikk AS og NSB og som også Østlandssamarbeidet har anbefalt brukt i alle østlandsfylkene blir tatt inn i håndboken som et alternativ til den standard som ble sendt ut på høring i

11 2. Fremtidig elektronisk billettering 2.1 Situasjon våren 2004 Situasjonen våren 2004 med hensyn til elektroniske billettsystemer er som vist i nedenstående tabell: Fylke Situasjon Systemleverandør Billett maskin Akershus I anskaffelsesfase. Levering pågår. ERG ERG Felles med Oslo Sporveier og NSB. Mifare Desfire Buskerud Hedmark Oppland Elektronisk system eid av Nettbuss Drammen. I praksis fylkesomfattende. Fylket vurderer anskaffelse av nytt elektronisk system Gammelt system vil bli skiftet ut. Felles anskaffelsesprosess med Oppland. Kontrakt er inngått. Gammelt system vil bli skiftet ut. Felles anskaffelsesprosess med Hedmark. Kontrakt er inngått. Kort ERG ERG Kontaktkort. Systemet kan bygges om til Mifare Desfire Nåværende ERG. Nytt: Q-free. Nåværende Buscom. (pdd). Nytt Q-free Nåværende: ERG Nytt: Ascom I dag: Buscom voucher. Kommende: Ascom Nytt system: Mifare Desfire Nåværende nærhetskort: Buscoms egen patent. Nytt system: Mifare Desfire Oslo I anskaffelsesfase. Kontrakt inngått. Thales Thales Felles med Akershus og NSB. Mifare Desfire Telemark Tatt i bruk 2003/ 2004 Q-free Ascom PCE 311 Mifare Pro Vestfold Tatt i bruk i sommeren 2003 Q-free Ascom PCE 311 Mifare Pro Dl Østfold I bruk Ascom Ascom PCE 311 Mifare 1 NSB I anskaffelsesfase.?? Felles med Oslo Sporveier og Akershus. Mifare Desfire ( Mifare Desfire er et kort av type A i henhold til ISO standard 14443) Alle fylkeskommunene og NSB har eller er i ferd med å anskaffe elektroniske systemer. Gamle 1. generasjons systemer er nå i ferd med å bli skiftet ut. Det har vært meget gunstig å fastsette spesifikasjon for felles elektronisk kort nå. Hvis en slik enighet først hadde kommet om ett eller noen år hadde flere fylkeskommuner i mellomtiden måttet anskaffe systemer. Mulighetene for felles kortbruk hadde da ligget en god del lengre frem i tid. 2.2 Spesifikasjon for felles elektronisk kort AS Oslo Sporveier, Stor- Oslo Lokaltrafikk AS og NSB AS har i lengre tid arbeidet med å anskaffe nye elektroniske billettsystemer. Et vesentlig punkt i samarbeidet mellom disse har vært at alle 3 systemene skulle bruke et felles kort. For de øvrige fylkeskommunene og andre takstansvarlige er det åpenbart svært fordelaktig om man (etter hvert) kan bruke det samme kortet. Det var og er derfor viktig at kortet også er best mulig egnet for disse. Det er ikke lett å bestemme seg for en felles spesifikasjon fordi: Oppbygging av programvaren i kortene og i leserutstyret er meget komplisert. De internasjonale standarder på området dekker bare de mer grunnleggende sider av programsystemene. De aktuelle korttypene er alltid i større eller mindre grad leverandøravhengige. Man binder seg i praksis til en eller noen få leverandører. Det er vanskelig å forutsi hvilke kort som vil være de ledende i markedet om noen år og hvordan prisutviklingen for kortene vil bli. Oslo har et spesielt behov. Av kontrollhensyn vil man at enkeltbilletter skal kunne selges i form av spesielle billige kjøp og kast elektroniske kort som må passe sammen med de vanlige kortene. Etter mye arbeid er man kommet frem til at man skal basere seg på et kort som heter Mifare Desfire. 11

12 Dette kortet er av type A i henhold til ISO standard Det kan derfor leses av de kortleserne som Østfold, Vestfold og Telemark allerede har i bruk. Disse fylkene må imidlertid få ny tilleggsprogramvare i sine systemer for å kunne lese de nye kortene. I Buskerud må bussene få nye kortlesere for at Mifare Desfire kortet skal kunne brukes. Kortet er godt egnet for alle aktører på Østlandet. Østlandssamarbeidet har anbefalt fylkeskommunene å basere seg på bruk av dette kortet I arbeidsgruppen er man meget tilfreds med valget. Valget av en felles kortspesifikasjon er en vesentlig milepel fordi det er et helt avgjørende grunnlag for det videre arbeidet med utvikling av samordnete billett- og takstsystemer. AS Oslo Sporveier, Stor- Oslo Lokaltrafikk AS og NSB AS er nå i ferd med å utarbeidet en detaljert programspesifikasjon som er nødvendig å ha før de og de andre aktørene på Østlandet kan ta kortet i bruk. Arbeidsgruppen har også vurdert den kortspesifikasjon som er utarbeidet av den svenske reiskortforeningen og som man antar vil bli mye brukt i Sverige. Denne spesifikasjonen var også interessant. I og med at aktørene i Oslo området valgte Mifare Desfire kortet, som var velegnet, ble dette valgt av Østlandssamarbeidet fremfor det svenske kortet. 2.3 Alternative samordningsnivåer eller systemer På basis av den enighet som er oppnådd om felles spesifikasjon for elektroniske kort har det vært viktig å klarlegge: Hva slags system for takst- og billettsamordning man bør velge, alle hensyn tatt i betraktning. Hva som er de viktigste hindringer/forhold som må løses for å få til forskjellige grader av integrasjon når det gjelder takst- og billettsamordning. Disse forhold er blitt belyst og besvart som et ledd i arbeidet med strategisk kollektivplan for Østlandet. Dette arbeidet er også nyttig for samarbeidet med Samferdselsdepartementet om et samordningsorgan for kollektivtrafikken i det sentrale Østlandsområdet. Arbeidsgruppen har utarbeidet et notat med begrunnelse og anbefaling om valg av system. Se vedlegg b). Kort fortalt er gruppens syn på dette slik: Det er definert 4 mulige samordningsnivåer eller systemer. Nivåene er nedenfor ordnet etter økende integrasjon: 1. Felles verdikort. 2. Gjennomgående billettering, forskjellige sonesystemer. 3. Takstharmonisering, felles storsonesystem for grensekryssende reiser. 4. Felles takst- og sonesystem. Alle systemene betinger at man har en felles avregningssentral. I denne sentralen vil man avregne all bruk av kort hos fremmede takstansvarlige. (Hvis f eks en kunde med et kort solgt av Østfold Kollektivtrafikk bruker dette i Oslo skal Oslo Sporveier ha betalt fra Østfold Kollektivtrafikk for dette.) Med nivå 1 Felles verdikort menes at et elektronisk kort kan brukes for verdikortreiser over alt på Østlandet. Systemet omfatter ingen samordning av takstberegning over grenser. (Verdikort betyr at kunden lader opp kortet med f eks 500 kr og at prisen for hver reise trekkes fra gjenværende verdi på kortet. Prisen for en verdikortreise er som regel billigere enn enkeltbillett.) Med nivå 2 Gjennomgående billettering, forskjellige sonesystemer menes, i tillegg til nivå 1, at takstene samordnes slik at man ikke betaler nytt startgebyr ved overgang over fylkesgrenser eller til/fra NSB eller ekspressbusselskaper. (Alle takstsystemer er bygd opp med et startgebyr pluss betaling for avstand, ofte i forhold til hvor mange soner man reiser i.) Med nivå 3 Takstharmonisering, felles storsonesystem for grensekryssende reiser menes at alle grensekryssende reiser beregnes etter et felles grovmasket sonesystem. Hver takstansvarelig beholder sine egne systemer for interne reiser. Med interne reiser menes her for det første alle reiser innen en fylkeskommune etter fylkeskommunenes takstregulativ og for det andre alle reiser hos en langruteoperatør der den reisende ikke tar overgang i noen av endene. Takster og inntekter fra grensekryssende reiser må avgjøres av et felles organ. De takstansvarlige kan fortsatt bestemme inntektsnivået selv når det gjelder interne reiser. Det er i praksis en variant av dette systemet OS, SL og NSB vil innføre. Her har imidlertid systemet en enkel form fordi SL s sonesystem brukes i hele området for grensekryssende reiser. 12

13 Med nivå 4 Felles takst- og sonesystem menes at det innføres felles sonesystem for hele Østlandet som gjelder alle reiser, grensekryssende og interne. Det er dette systemet som brukes i de fleste regioner i Skandinavia og på kontinentet som har takstsamordning. Hovedfordelen er at et slikt system er enkelt og lett å forstå for alle reisende. Systemet medfører at alle takster og inntekter avgjøres av et felles organ. (Unntaksordninger kan tenkes, men bildet overfor de reisende blir da lett mer komplisert). Den enkelte takstansvarlige kan derfor ikke selv bestemme eget inntektsnivå. 2.4 Arbeidsgruppen konkluderer sitt arbeid med følgende: Det anbefales at alle takstansvarlige starter med å bruke nivå 1 Felles verdikort samtidig med at de innfører kort basert på den felles kortspesifikasjonen. Det anbefales at dette besluttes raskt. Alle samordningsnivåer innebærer at man må ha en felles avregningssentral. Det anbefales at den sentral AS Oslo Sporveier, Stor- Oslo Lokaltrafikk AS og NSB AS skal opprette for eget formål brukes til dette, forutsatt at man kan komme frem til tilfredsstillende avtaler. Det anbefales at alle takstansvarlige nå utreder hvordan man kan ta i bruk nivå 2 Gjennomgående billettering, forskjellige sonesystemer så raskt som mulig. Samordning av dette arbeidet foreslås gjennomført i en kontaktgruppen for gjennomføring som bør etableres etter at arbeidsgruppen avslutter sitt arbeid. 2.5 Kost- nytte- vurderinger av bruk av felles elektroniske kort Det er gjennomført en kost-/nyttevurdering for innføring av felles elektronisk kort. Denne er beskrevet i vedlegg c). Det må understrekes at tallene i notatet er usikre fordi det hittil har vært umulig å få leverandørene til å regne på kostnadene for de nødvendige endringene. Kostnadene er derfor anslått av arbeidsgruppens medlemmer. Det er antatt at man vil få årlige tilleggskostnader (inklusive kapitalkostnader) på noe under 2 mill kr. Gruppen har laget et regneeksempel som viser at dette vil betale seg hvis man får en trafikkøkning når det gjelder regionale reiser på i størrelsesorden 0,2 %, hvilket arbeidsgruppen finner det meget sannsynlig at man får. Man vil også få effekt når det gjelder lokale reiser. Man går derfor ut fra at bruk av felles elektroniske kort vil være klart lønnsomt. Styringsgruppen anbefalte i sitt møte at Østlandssamarbeidet bør si seg interessert i å samarbeide med SKØ (Samordningsorganet for kollektivtransport i det sentrale østlandsområdet) om de utredninger SKØ gjennomfører for å innføre et samordnet takst- og billettsystem. Det kan bidra til at nivå 3 Takstharmonisering, felles storsonesystem for grensekryssende reiser og nivå 4 Felles takstog sonesystem utredes videre slik at det senere kan innføres for hele Østlandet. Arbeidsgruppen anbefaler at det tas opp med Samferdselsdepartementet om det er mulig å få statlig støtte til oppstartkostnader for samordnet takst- og billettsystem, og hvordan en eventuell søknad bør fremmes. 13

14 14

15 3. Gjennomgående billettering på kort sikt 3.1 Dagens ordninger Det finnes allerede i dag mange ordninger for gjennomgående billettering over fylkesgrenser og mellom fylkeskommuner og selskaper som driver langruter. Disse ordningene går frem av tabellen nedenfor. Det er mulig at det finnes flere samarbeidsordninger på Østlandet som vi ikke har fått med oss i tabellen. Relasjon Samarbeidsordning i dag Billetteringsprinsipp Telemark Vestfold Grensekryssende ruter kjøres i langruteselskapenes regi. Langruteselskapenes system Vestfold Buskerud Sande/ Svelvik Drammen. Samarbeid Svelvikekspressen. Samarbeid månedskort. Oppland Buskerud Jevnaker Hønefoss. Avtale med Nettbuss Ringerike Aksepterer hverandres kort. Oppland Hedmark Buskerud Akershus Det arbeides med løsninger. Det går rimelig greit så lenge det ikke er overgang. Ruteeier forlenger sitt system fiktivt inn i nabofylket. Nettbuss Drammen - Asker: SL kort gjelder i Akershus. Nettbuss Drammen - Hurum: SL kort gjelder i Røyken og Hurum. Buskerudkort gjelder hos SL i Røyken og Hurum. Buskerud Akershus Oslo Kombikort med NSB fra Drammensområdet til Oslo. Hurum Akershus Oslo. Har forlenget SL- systemet ut på Hurum. Nettbuss har elektroniske maskiner, SL har ikke. Oppland Akershus Oslo Valdresekspressen. Jaren Oslo. Totenekspressen: SL kort gjelder i Akershus og mellom Akershus og Oslo. Hedmark Akershus Oslo Timeekspressen Kongsvinger. For reiser i Hedmark og Hedmark Akershus/ Oslo anvendes Hedmarks takstsystem. SLs takstsystem anvendes fullt ut for reiser i Akershus og Akershus Oslo (inkl overgangsbilletter). Østfold Akershus: Østfold Akershus Oslo: Akershus Oslo: Trøgstad. Har forlenget SL systemet inn i Østfold. Innover fra Moss brukes Østfold- takst. Det selges gjennomgående månedskort fra hver av byene i Østfold NSB Oslo Sporveier (ny ordning 2004). Norgesbuss Østfold: SL takster gjelder i Akershus og mellom Akershus og Oslo. Nettbuss Østfold: SL takster gjelder i Akershus og mellom Akershus og Oslo (som Hedmark Akershus Oslo). Alle som reiser gjennom Akershus til Oslo med bruk av Oslos trafikkmidler må ha overgangsrett i Oslo. SL prinsipper: 1) Betale det samme selv om bytter. 2) Når man betaler for lengste reisevei har man også rett til den korteste. 3) Ønsker at gjennomgående busser (ekspressbusser) har åpne dører men da tar SL takst. SAS Flybussen: SLs takstregler gjelder. Egne takster på enkeltbilletter, men overgangsregler fungerer. Timebussen Årnes Gardermoen. SL kort gjelder i Akershus og mellom Akershus og Oslo. Enkeltbilletter til egen takst. Overgang til Timeekspressen men ikke til SL. Flybussekspressen fra Ski: SL takster gjelder lokalt i deler av Akershus (kun Follo) og mellom Akershus og enkelte steder i Oslo. (Gjelder alle typer billetter innenfor den geografiske gyldighet). Forlenge eget system. Egne periodekort og kupongkort. Forlenge eget system. Gjennomgående periodekort Egne periodekort. Forlenge eget system. 2 takstsystemer anvendes. Forlenge eget system. Gjennomgående periodekort 2 takstsystemer anvendes. Forlenge eget system. Gjennomgående periodekort 2 takstsystemer anvendes (delvis). Ut fra ovenstående oversikt kan vi konstatere at følgende prinsipper for grensekryssende billettering er i bruk i dag: Forlenge eget system inn i nabofylke Gjennomgående periodekort Fylke A s system anvendes for grensekryssende reiser. Fylke B s periodekort og kupongkort anvendes for reiser innen fylke B Fylke A selger rabatterte lokalperiodekort til langruteselskap L. L selger rabattert pakke med langruteperiodekort og lokalperiodekort til kundene. Det er avtale om dette mellom flere langruteselskaper og AS Oslo Sporveier Grensekryssende ruter billetteres etter langruteselskapenes system 15

16 3.2 Mulig system for samordning på kort sikt Arbeidsgruppen har drøftet spørsmålet om mer samordning både ut fra: Om man kan få mer trafikk? Hvilke samordningsprinsipper som kan og bør benyttes? Hvilke relasjoner som kan være mest aktuelle? Hvilke praktiske og markedsmessige muligheter man har for mer trafikk? Hvilke beslutningsprosesser man må ha, ut fra hvordan det forretningsmessige ansvaret er fordelt? Hvordan de nåværende ordningene blir benyttet, og hvorfor en del av ordningene ikke blir benyttet mer enn i dag? Nødvendigheten av å markedsføre nye opplegg. Muligheten for også å markedsføre flerreisekort (de fleste ordninger er basert på periodekort og er derfor rettet mot pendlere). Det vil være avgjørende at forsøkstilbudene følges opp med gode markedsføringsopplegg. Dersom det ikke skulle lykkes å få til forsøkene, er det interessant å vurdere grunnene for dette sett i sammenheng med den videre utvikling av kollektivtrafikken på Østlandet. Arbeidsgruppens synspunkter og konklusjoner fremgår av vedlegg d). De viktigste poengene fra arbeidet er: Det er viktig at man anvender alle muligheter for å øke kollektivtrafikken på Østlandet. Det er viktig at man vinner erfaringer mht markedet og dets reaksjoner på bedrede tilbud. Det er viktig at man vinner erfaringer mht hvordan man kan utvikle samarbeid mellom de forskjellige aktørene om slike tilbud. Dersom det ikke skulle være mulig å finne frem til akseptable avtaler er det interessant å finne ut grunnene til dette. Gruppen har definert 4 mulige relasjoner som kan være aktuelle for forsøk. Videre har man regnet på mulige gjennomgående takster for månedskort og flerreisekort og man har satt opp momenter til avtale. Det må forhandles med de aktuelle langruteselskapene på basis av tilbud fra de aktuelle fylkeskommuner om lokale tilslutningspriser. Det er konstatert at langruteselskapene er interessert i slike forhandlinger uten at man enda vet om det er mulig å komme frem til tilfredsstillende avtaler. Høsten 2004 har de aktuelle fylkeskommuner/ administrasjonsselskaper oppnevnt en forhandlingsgruppe og forhandlingene er startet. 16

17 4. Behov for fagekspertise En del av arbeidsgruppens mandat var å vurdere hvordan man kan styrke fylkeskommunenes samlede ekspertise innen fagområdet ved egnete former for samarbeid. Bakgrunnen er at de enkelte fylkeskommuner/administrasjonsselskaper nødvendigvis ikke kan ha flere enn en eller noen få personer med tilstrekkelig fagkunnskap innen feltet billettsystemer. Man er derfor svært utsatt hvis nøkkelpersoner slutter. Man står dessuten i en del tilfelle overfor kompliserte problemstillinger som det kan være nyttig å få drøftet med andre fagpersoner. Det er 3 forhold det har vært ønskelig å gjøre noe med: Øke kompetansen Lette informasjonsutveksling Redusere sårbarheten hvis nøkkelpersoner slutter I regi av arbeidsgruppen er det blitt arrangert 3 seminarer, ett i januar 2003, ett i september 2003 og ett i april Deltagere har vært billettsystemeksperter både fra fylkeskommuner, administrasjonsselskap og noen større busselskaper som tar hånd om samordningsoppgaver når det gjelder billettsystem på vegne av fylkeskommunene. Emner har vært orientering om pågående prosjekter på Østlandet, teknisk utvikling innen området og arbeidet som har pågått i regi av Østlandssamarbeidet. Det er positive erfaringer med seminarene. I arbeidsgruppen er det enighet om at det bør arrangeres tilsvarende seminarer i fremtiden, gjerne med et halvt års mellomrom. Det bør også pekes på at arbeidsgruppens arbeid i seg selv har betydd mye for informasjonsutveksling. Dette har vært av klar nytte for medlemmene. Seminarene ser ut til å være et godt tiltak for å bedre kompetansen og lette informasjonsutvekslingen. Gruppen har imidlertid ikke funnet frem til noen god måte for å redusere sårbarheten hvis nøkkelpersoner slutter, bortsett fra at arbeidet i gruppen vil gjøre det lettere for nye medarbeidere å få oversikt over fagområdet. 5. Opprettelse av en kontaktgruppe for gjennomføring av takst- og billettsamarbeid Arbeidsgruppen foreslår at det i regi av Østlandssamarbeidet oppnevnes en kontaktgruppe for gjennomføring av takst- og billettsamarbeid. Gruppen bør ta seg av følgende: Samarbeid om takst- og billetteringsspørsmål i forbindelse med bruk av felles elektroniske kort på Østlandet. Samarbeid om og oppfølging av forsøk med gjennomgående billettering på kort sikt (dersom slike forsøk kommer i gang). Innformasjonsutveksling innen det aktuelle fagfeltet, både gjennom gruppens eget arbeid og ved arrangement av seminarer og lignende. 17

18

19 VEDLEGG Vedlegg a) Østlandssamarbeidet. Samordning av billettsystemer. Oversikt over dagens takstsystemer Vedlegg b) Takst- og billettsamordning på Østlandet. Bruk av felles elektroniske kort Vedlegg c) Takst- og billettsamordning på Østlandet. Kost-/ nytte vurdering Vedlegg d) Gjennomgående billettering på Østlandet. Forsøk på kort sikt

20 VEDLEGG a Dagens takstsystemer Nedenstående tabell viser noen av egenskapene for billettsystemene i de 8 østlandsfylkene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold, Østfold og for NSB AS. Prisnivå våren Akershus Buskerud Hedmark Oppland 15) Oslo Telemark Vestfold Østfold NSB AS Generelt Taksttyper Voksen Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Barn gratis under 4 4 5) Barn under Honnør over Pensjonist Pensjonist 6) Pensjonist /ufør 67 / ufør / blind 67 / ufør 67/ufør/blind/ ektefelle / ufør / blind 67 / ufør / blind NSB AS Oslo og Akershus 30) 67 / ufør / blind Ungdom under (u-kort) 20 Nei Nei Se Akershus og Oslo Nei Vx50% 27) Se Akershus og Oslo Militær Ebill V x 0,50 Ja V x 0,50 11) V x 0,50 > 17 Nei Vx50%, min voksen enkeltbill Sonesystem Enhetstakst Sonelengde 6 km 3 km 3 km 5 km Enhetstakst Ca 4,5 km 19) Variabel Ca 6 km 7) variab. Km- basert 26) Se Akershus og Oslo Antall ) ) Se Oslo og Akershus Priser enkeltbill V 1 sone /30 16) V tillegg ny sone Først 7, så ,53 19) 22 (21,53) 19) 20) Ikke offentliggjort 5/ 5/ kr pr 3km 20 / 25 31) 6 kr. pr. sone V max betaling Ingen grense Ingen grense Ingen grense 257 (50 soner) 20/30 Ingen grense 38 Ingen grense Ingen grense Ingen grense V byområde Oslotakst Vanlig takst Vanlig takst ~18 22 Vanlig takst Oslotakst B/ H V x 0,50 V x 0,50 V x 0,50 V x 0,50 V x 0,50 V x 0,50 ~ V x 0,50 V x 0,50 V x 0,50 V x 0,50 Militær V x 0,50 V x 0,50 8) V x 0,50 11) V x 0,50 >17 Nei Vx50% min voksen enkeltbill 18 alltid V x 0,50 V x 0,09 / 0,50 27) Student Nei Nei V x 0,50 V x 0,75>17 Nei Vx75%>12km 300 fri reise Nei 50% Nei 21) Priser flerreisekort Har ikke fler- 12) reiskort 28) 18,75 Vx0,75 22) Ebill x0,75 Ebill x 0,80 28) 20 V 1 sone 20 2) V x 0,80 V x 0,50 V x 0,77 16) V tillegg ny sone 6,67 2,40 4, ) Ebill x0,75 Ebill x 0,80 28) 6,67 V x 0,50 V max betaling 140 Ingen grense 198 (50 soner) 18,75 22) Ebill x0,75 Ebill x 0,80 28) VEDLEGG a

21 Akershus Buskerud Hedmark Oppland 15) Oslo Telemark Vestfold Østfold NSB AS Generelt V byområde Oslotakst V x 80% 12 V x 0,77-22) Ebill x0,75 Ebill x 0,80 28) Oslotakst NSB AS Oslo og Akershus 30) B/ H V x 0,50 Nei Nei B x 0,77 17) 9,375 22) Ebill x0,75 Ebill x 0,80 28) V x 50% Militær V x 0,50 Nei Nei Nei Nei 22) 18 alltid Ebill x 0,50 28) Student Nei Nei Nei Nei 22) 300 fri reise Nei 28) Nei Priser periodekort 29) V 1 sone 715/775 3) V tillegg ny sone ) V max betaling 1575/1730 3) V byområde 965/1070 3) B/ H 630 4) 340/670 9) /660/550 17) ) 20) 22) ) 22) Ingen grense /660/550 17) ) til 3 km 715/775 3) 90/ 100/ 110 Varierer pr 3 km ) ) Ingen grense 1575/1730 3) Vanlig takst 965/1070 3) 25) - Vx 0,50 Nei V x 0, ) Barn 220/270 V x 0,50 V x 0,50 295/330/275 18) Militær Nei Nei Nei Nei Nei - Nei Nei Student 720 V x 0,60 V x 0,60 V x 0, V x 0, V x 0, Billettsystem Leverandør system ERG ERG (eies av ERG 13) Buscom 13) Thales Q- free 23) Q-free Ascom Ascom Se NSB Nettbuss) Kort kont/nærhet Nærhet Kontakt Kontakt Nærhet Nærhet Nærhet Nærhet Nærhet Se NSB Kort typebetegnelse A Mifare Desfire Chip ISO7816 Proximity (Buscom) A Mifare Desfire Mifare Pro Mifare Pro Dl Mifare 1- ISO14443-A Billettmask antall Ca Ikke kjent Se NSB Bill mask leverandør ERG ERG ERG 14) Buscom OY Thales Ascom Ascom Ascom Se NSB Bill mask type TP5000/P4000 TP4000 Ikke kjent Busc Voucher Ikke kjent PCE 311 Ikke kjent PCE 311 Ikke kjent Se NSB Depot antall Ikke kjent Ikke kjent Se NSB Baksystem antall Ikke kjent Ikke kjent Se NSB Tatt/ tas i bruk U/kort 2004 Er i bruk / Høst2005 Se NSB A Mifare Desfire Se NSB VEDLEGG a 21

22 Forklaringer: 1) Akershus i Buskerud (Røyken). Maks takst Akershus = 10 soner for periodekort. 2) Kupongkortet gjelder på alle reisestrekninger i Oslo og Akershus. Kupongkortet gir rett til overgang i avstigningssonen innen én time etter påstemplet klokkeslett. Kortet består av 30 kuponger. I Akershus telles 3 kuponger for påstigningssonen og deretter én kupong for hver ny sone reisen utgjør. Skal du videre innen samme sone, men må bytte transportmiddel, betaler du ikke noe i tillegg. Trenger du overgang til en annen sone, har du fri omstigning i avstigningssonen og stempler én kupong for hver ny sone. 3) Akershus. Personlig/ upersonlig (min 2 soner). For overgangsrett i Oslo koster kortene fra 965/ 1070 til 1690/ 1865 (min 3 soner). 4) Akershus. Barn/ ungdom under 20. Samme takst hele Akershus, overgangsrett i Oslo. 5) Buskerud: Barn under 4 år som ikke opptar egen sitteplass: gratis. Må sitte på fanget til fullt betalende person, gjelder også mht barnehage. 6) Buskerud: Honnørrabatt gis personer over fylte 67, uføre (lov om folketrygd 8.3, blinde, ektefelle/samboer til foranstående). 7) Buskerud. Enhetstakst for Drammen, Lier, Nedre Eiker, grense = kommunegrense. Kongsberg, Hønefoss, grense = byen, 8) Buskerud: Minimumstakst 19 kr. 9) Buskerud, periodekort for 16 dager og 30 dager 10) Buskerud: Byområde = enhetstakstsonen. 11) Hedmark: Vx 10 % på Timeekspressen Kongsvinger-Oslo 12) Elektronisk busskort som gir 50% rabatt av voksen enkeltbillett på alle reiser innen Hedmark Trafikks kollektivnett i fylket. 13) Oppland og Hedmark: Nytt felles billettsystem under planlegging med installasjon og igangsetting i løpet av 2004 og Det skal installeres ca. 700 nye billettmaskiner i bussene som trafikkerer i fylkene. Billettmaskinene er av merket ASCOM og blir levert av Q-Free AS (avtale er inngått). 14) Nåværende maskiner ERG Datafare 2000, Ranger, TP ) Ingen endring i priser siden ) I 2003 innførte OS 2 priser for enkeltbillett: 20 kr for forkjøpt enkeltbillett og 30 kr for billett kjøpt ved påstigning. 17) Oslo. Personlig 1 mnd/upersonlig/3-måneders kort. Dessuten 7- dagers kort kr 190,- og dagskort kr 55,-. 18) Oslo. Personlig 1 mnd/upersonlig/3-måneders kort. Dessuten 7- dagers kort kr 95,- og dagskort kr 30,-. Alle periodekort unntatt dagskortet gjelder for barn og ungdom under ) Telemark: Nytt sonesystem er innført i Grenland i forbindelse med elektronisk billettering, og blir etter hvert tatt i bruk også i resten av fylket. Det har sonelengde ca 4,5 km og 418 soner. Antall soner kan øke noe dersom Bratsbergbanen skal inn i fylkets billettsystem. Enkeltbillett 22 (21,53 uavrundet), tillegg ny sone 6-7 (6,53 uavrundet), flerreisekort Vx 75%, periodekort 440 tillegg ny sone 80-90, utenfor Grenland avvikende flerreise- og periodekort. 20) Telemark: Minstetakst gjelder for sone 1 og 2, altså inntil ca 7 km. 21) Telemark: Studentrabatten på enkeltbilletter er under vurdering, dvs om avstandsgrensen skal settes opp eller om den skal sløyfes helt. 22) Telemark: Utenfor Grenland brukes manuell billettering med 2 typer klippekort, 12 reiser for 10 reisers pris og 30 reiser for 20 reisers pris, månedskort med minstetakst 460 kr og sprang pr sone kr. 23) Telemark. Avtale med Q- free om elektronisk billettering, levert Ascom- maskiner til Grenland og intensjon om utvidelse til hele fylket. Det er utarbeidet nytt takstregulativ tilpasset elektronisk billettering, og det er tatt i bruk i Grenland. 24) Østfold: Innført Østfoldkort fra sone 7, kr 1.000,-. 25) Østfold: 580 kr for Sarpsborg og Fredrikstad. 26) NSB: Km- basert. Takst-km kan være forskjellig fra geografisk km. I praksis 3-km sprang med ulike tillegg. 27) NSB: 90 % i uniform, 50 % i sivil 28) NSB: Har i stedet kundekort til 390 kr som gir 40 % rabatt på grønne avganger og 10 % på hvite. 29) NSB: Har fleksible månedskort og ukekort. 30) NSB: I Akershus og mellom Oslo og Akershus bruker NSB SLs takstbestemmelser. I Oslo bruker NSB OS takstbestemmelser. 31) NSB: 20 kr, gjelder innenfor Oslo bys grenser. 22 VEDLEGG a

23 Spesielle bestemmelser: Buskerud Buskerud Drammen/ Lier/ Nedre Eiker/ Øvre Eiker kombikort tog-buss i samarbeid med NSB, Røyken: SL takst, Verdikort 20 % rabatt. To selskaper har ved avtale rett til å sette egne markedstilpassede takster. I Drammen, Lier, Nedre Eiker, Kongsberg og Hønefoss er det etablert enhetstakstsoner der man betaler samme pris uansett hvor langt man reiser innenfor sonen. Billetten gir rett til bussbytte og returreise innenfor de(-n) betalte sonen(-e) innen en time. Hedmark Hedmark-kortet gir 50 % Oppland Telemark Vestfold Østfold Klippekort gir 10/13, Oppland- kortet gir 33 %. Klippekort - betal for 10 turer, få 13. For honnør ingen rabatt. (10 klipp til prisen av 10). Itv sone i Grenland, avstand i resten. Fam.rabatt, Verdikort V gir 20 %, Verdikort B/H gir 0%, Ungdom periodekort Verdikort gir 20 % i forhold til voksen enkelttakst. Gir mulighet for gjennomgående reiser. Østfoldregulativet brukes i Akershus på gjennomgående ruter. VEDLEGG a 23

24 VEDLEGG b Bruk av felles elektroniske kort Innhold: 1. Konklusjoner. 2. Bakgrunn og hensikt mulige samordningsnivå. 4. Billettyper, takstnivå og rabatter. 5. Valg av samordningsnivå. 6. Avregningssystem og takstberegningsregler. Bilag 1. Nærmere forklaringer. 1. Konklusjoner Arbeidsgruppen konkluderer sitt arbeid med følgende: Det anbefales at alle takstansvarlige starter med å bruke nivå 1 Felles verdikort samtidig med at de innfører kort basert på den felles kortspesifikasjonen. Det anbefales at dette besluttes raskt. Alle samordningsnivåer innebærer at man må ha en felles avregningssentral. Det anbefales at den sentral AS Oslo Sporveier, Stor- Oslo Lokaltrafikk AS og NSB AS skal opprette for eget formål brukes til dette, forutsatt at man kan komme frem til tilfredsstillende avtaler. Det anbefales at alle takstansvarlige nå utreder hvordan man kan ta i bruk nivå 2 Gjennomgående billettering, forskjellige sonesystemer så raskt som mulig. Samordning av dette arbeidet foreslås å skje i den permanente samarbeidsgruppen som bør ta over etter arbeidsgruppen (se anbefaling fremmet fra arbeidsgruppen). Det anbefales at nivå 3 Takstharmonisering, felles storsonesystem for grensekryssende reiser og nivå 4 Felles takst- og sonesystem utredes videre med henblikk på mulig innføring på et senere tidspunkt. Det tas opp med Samferdselsdepartementet om det er mulig å få statlig støtte til oppstartkostnader for samordnet takst- og billettsystem, og hvordan en eventuell søknad bør fremmes. 2. Bakgrunn og hensikt Østlandssamarbeidet har i sitt arbeid med strategisk kollektivplan for Østlandet også tatt opp spørsmålet om takst- og billettsamordning. Målet er å gjøre takst- og billettsystemene på Østlandet mer kundevennlige ved hjelp av samordning og markedsmessig forenkling. Det overgripende mål er å bidra til at kollektivtrafikken i regionen blir mer attraktiv slik at flere velger å reise kollektivt. Det er oppnådd enighet om felles spesifikasjon for elektroniske kort. Takst- og billettsamordningen bygger på bruk av dette kortet og dermed på at alle deltagere har elektroniske billettsystemer. Arbeidsgruppen har arbeidet med spørsmål om hvordan takst- og billettsamordningen kan og bør skje i praksis. Arbeidsgruppen fremmer med dette synspunkter og konklusjoner fra arbeidet. 3. Fire mulige samordningsnivå Vi kan se følgende mulige nivå for takst- og billettsamordning. Nivåene er ordnet etter økende integrasjon: 1. Felles verdikort 2. Gjennomgående billettering, forskjellige sonesystemer 3. Takstharmonisering, felles storsonesystem for grensekryssende reiser 4. Felles takst- og sonesystem 24 VEDLEGG b