PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Byrde og helse hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Byrde og helse hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse"

Transkript

1 PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Byrde og helse hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse Bente Weimand 1,2, Birgitta Hedelin 3, Christina Sällström 4, Marie-Louise Hall-Lord 3 1 Høgskolen i Hedmark, 2 Akershus universitetssykehus, 3 Høgskolen i Gjøvik, 4 Karlstads universitet Bakgrunn: Forskning har vist at det har stor innvirkning på helse og livssituasjon å være pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser. Deinstitusjonalisering, kortere sykehusopphold og dreining mot kommunal helsetjeneste har resultert i økt ansvar og byrde hos pårørende. Pårørendes helse er utsatt på bakgrunn av dette. For å kunne møte pårørendes behov i Norge, er det behov for studier som undersøker deres byrde og helse. Det er dessuten behov for forskning som kan danne bakgrunn for intervensjoner med hensikt å forbedre disse pårørendes helse og livssituasjon. Mål/Hensikt: Presentasjonen har til hensikt å beskrive helse og byrde hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse i Norge. Materiale og metode: En tverrsnitt studie ble gjennomført blant medlemmer av Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP). Datainnsamlingen fant sted fra november 2008 til januar Utvalget besto av 400 tilfeldig utvalgte informanter, svarprosent 57 (n= 226). Helse ble målt med instrumentene SF-36 og Sense of Coherence, og byrde med Burden Assessment Schedule. Bakgrunnsvariabler var kjønn, alder, sivilstand, utdanning, sysselsetting, type pårørende, antall års erfaring, delt bolig med vedkommende, noen å dele omsorg med, kontakthyppighet, økonomisk innvirkning. Deskriptiv og slutningsstatistikk ble brukt i dataanalysen. Resultater: Studien viste at pårørende opplevde byrde, og helsen deres var dårligere enn hos befolkningen forøvrig. Kvinner opplevde større byrde enn menn. Enslige, skilte og enker/enkemenn hadde høyere byrde og dårligere helse enn gifte og samboere. Det var lavere byrde hos de som hadde noen å dele omsorgen med. Økonomisk belastning relatert til den psykisk syke hadde negativ innvirkning på både byrde og helse. Det samme hadde telefonkontakt flere ganger daglig med vedkommende. Det var sammenheng mellom byrde, helse og sense of coherence. Konklusjon: Pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse har behov for hjelp og støtte fra helsetjenestene for å kunne håndtere sin situasjon og forebygge egne helseproblemer. * se nummerering i programmet

2 2 Utviklingshemning og psykiske lidelser i et allmennlegeperspektiv Terje Fredheim 1,4), Lars Lien 1,2), Lars J Danbolt 1,3), Kari Kjønsberg 1), Ole R Haavet 4) 1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Avdeling for psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus 3) Menighetsfakultetet, Universitetet i Oslo, 4) Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo Bakgrunn: Mennesker med samtidig utviklingshemning og psykisk lidelse er en utfordring for helsevesenet. Helsetjenester skal være like tilgjengelig for alle grupper av befolkningen, og veien inn i spesialiserte helsetjenester går via fastlegen. For at fastlegen skal kunne gi råd og veiledning om helsetjenester for denne gruppen bør vi vite mer om hva fastlegetilbudet skal og bør inneholde. Mål/Hensikt: Å undersøke pårørendes erfaringer, tilfredshet og forventninger til fastlegen og oppfølging av deres barn med utviklingshemning og mulig psykisk lidelse. Materiale og metode: 9 pårørende til barn med utviklingshemning ble intervjuet; 5 intervjuer med kun én pårørende tilstede, 2 intervjuer med 2 pårørende tilstede. De pårørende representerte til sammen 7 barn som alle hadde hver sin fastlege, samt et tilbud fra habiliteringstjenesten. Intervjuene ble fullført til metning av data. Analyser av transkripsjoner ble gjort ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Intervjuene ble gjennomført av 2 intervjuere, enten hjemme hos deltageren eller på et møterom. En intervjuguide ble brukt for å sikre at alle deltagerne svarte på spørsmål om de samme temaene. Resultater: Deltagerne hadde små forventninger til fastlegens kompetanse og involvering på temaet utviklingshemning og psykiske lidelser. Dersom fastlegen ble brukt, var det i hovedsak for enkle somatiske problemer. Regelmessige konsultasjoner var det kun én av fastlegene som gjorde, og en gjennomgangstone blant de pårørende var at fastlegen verken hadde tid eller interesse til å involvere seg i hverdagslivet. Konklusjon: Regelmessige helsesjekker, sette av god tid, tålmodighet og interesse i hverdagslivet kan lette deltagernes lidelsestrykk og øke tilfredshet med fastlegen.

3 3 Erfaringer med parallelle gruppesamlinger for foreldre og barn som lever med psykisk lidelse hos en av foreldrene Wenche Westby Larson 1), Monica Solberg 2) og Birgitta Hedelin 3) 1) 3) Høgskolen i Gjøvik, 2) Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: På bakgrunn av den kunnskapen som helsevesenet har i dag bør det vies særskilt oppmerksomhet for pårørende i familier hvor en eller flere har en psykisk lidelse. Dette har det ikke vært et systematisk fokus på i voksenpsykiatrien. Voksne pasienter har ofte vært behandlet uten at behovet for tiltak til deres pårørende har vært vurdert. Et tiltak med parallelle gruppesamlinger for foreldre og barn har vært gjennomført vinteren Mål/hensikt: Hensikten med studien var å beskrive hvilke oppfatninger og erfaringer foreldre har ved å ha deltatt i separate gruppesamlinger som ble gjennomført parallelt. Materialet og metode: Masteroppgaven har en kvalitativ/ eksplorerende design, med fenomenografisk tilnærming. Det er benyttet kvalitativt forskningsintervju som datainnsamlingsmetode med fire foreldre - par. Hvert foreldre - par ble intervjuet hver for seg to ganger. Foreldrene som ble intervjuet hadde erfaring med psykisk lidelse i familien. En analysemodell med fenomenografisk tilnærming ble benyttet. Resultater: Resultater fra foreldreintervjuene viste en overordnet kategori: Gruppesamlingene var unike, befriende og nyttig, som baserte seg på tre beskrivelseskategorier: Dele erfaring, Tydeliggjøring av roller og posisjoner og Oppdage lære og erkjenne. Det unike var organiseringen av gruppesamlingene, at hele familien var inkludert. Det befriende var å møte andre i samme situasjon, og det var nyttig å dele erfaringer med andre som selv hadde opplevd psykisk lidelse i familien. En tydeliggjøring av sine roller og posisjoner innad i familien ble opplevd som befriende og nyttig. Foreldrene opplevde å ha oppdaget, lært og erkjent sider ved seg selv og andre personer. Studien vil kunne ha en betydning for klinisk psykiatrisk sykepleie ved at den bidrar til en økt bevissthet og refleksjon vedrørende det forebyggende og helsefremmende arbeid overfor familier med psykisk lidelse i familien. Konklusjon: Parallelle gruppesamlinger som gikk samtidig opplevdes som unikt, befriende og nyttig da det inkluderte hele familien.

4 4 Neuropsykiatriske subsyndromer blant sykehjemspasienter er stabile over 31 måneders oppfølging Geir Selbæk 1,2 og Knut Engedal 1,3 1 Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet, 2 Akershus Universitetssykehus, 3 Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn: Nevropsykiatriske symptomer (NPS) er svært vanlig blant sykehjemspasienter med demens. Flere tidligere studier har ved bruk av faktoranalyser eller clusteranalyser vist at subsyndromer av NPS eksisterer. Dette er relevant for forståelse av årsak og behandling av slike symptomer. Ingen tidligere studier har undersøkt stabilitet av neuropsykiatriske subsyndromer over tid. Mål/hensikt: Vi ville undersøke om nevropsykiatriske subsyndromer hos sykehjemspasienter med demens er stabile over tid, og om de faktorene vi identifiserte var de samme som er funnet i tidligere studier av tilsvarende utvalg. Materiale og metode: Sykehjemspasienter med demens ble kartlagt ved hjelp av Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) ved baseline (n=895), etter 12 måneder (n=592) og etter 31 måneder (n=278). Vi brukte eksplorativ faktoranalyse for å identifisere nevropsykiatriske subsyndromer ved hver kartlegging. Resultat: Vi fant tre eller fire faktorer ved hver kartlegging. Vi betegnet disse faktorene agitasjon, psykose, apati og affektive symptomer. Dette er i tråd med de fleste tidligere studier. Depresjon og angst (affektiv), vrangforestillinger og hallusinasjoner (psykose) og agitasjon/aggresjon og irritabilitet (agitasjon) var symptomene som oftest ble identifisert i samme faktor. I ingen av utvalgene ble apati gruppert i samme faktor som depresjon. Konklusjon: Neuropsykiatriske subsyndromer er relativt stabile over 31 måneders oppfølging. Dette indikerer at disse subsyndromene kan være nyttige for å følge naturlig forløp av nevropsykiatriske symptomer og effekt av intervensjoner. Denne studien støtter tidligere forskning som har vist at apati og depresjon er forskjellige kliniske fenomener, noe som kan ha viktige kliniske implikasjoner.

5 5 Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens - TID Irene Røen 1), Bjørn Lichtwarck 1,2) og Geir Selbæk 1,3) 1) Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI, 2) Rana kommune 3) Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Neuropsykiatriske symptomer er vanlig hos personer med demens i sykehjem. Symptomene kan ha både biologiske, psykologiske og sosiale årsaker. Det relasjonelle perspektivet ved menneskelig atferd er i tilegg sentralt for å forstå atferden. Derfor bør utredninger og intervensjoner være bredt anlagt og omfatte disse aspektene. Mål/Hensikt: Utvikle og utprøve TID-intervensjonen i sykehjem, og prøve ut kartleggingsskjema for å måle effekt av intervensjonen for en framtidig randomisert, kontrollert studie. Materiale og metode: Pilotstudien startet 1.september pasienter fra ni sykehjem i Nordland, Hedmark og Oppland fylke ble inkludert. Inklusjonskriterier: Demens (Klinisk Demensvurdering KDV 1), alvorlig agitasjon (Neuropsykiatrisk evalueringsguide - NPI subskår agitasjon 6), demensdiagnose i følge ICD 10, langtidsopphold, inneliggende i sykehjemmet minimum 4 uker før inklusjon. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem. Sykepleiere i sykehjemmene får opplæring i intervensjonen. Prosjektsykepleiere fra spesialisthelsetjenesten gir opplæring, følger opp sykehjemmene regelmessig for å sikre at intervensjonen gjennomføres i henhold til prosjektprotokollen, og utfører datainnsamling. Effektmålinger gjøres ved baseline, etter 6 uker, 4 og 8 måneder. TID er et systematisk verktøy som sykehjemspersonalet i samarbeid med sykehjemslege anvender for å utrede og behandle utfordrende atferd hos pasienter med demens. Intervensjonen bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi. Gjennomføringen består av en kartleggingsfase, med undersøkelse av pasienten, registrering av atferd, innhenting av sykehistorie og bakgrunnsopplysninger. Deretter gjennomføres et veiledningsmøte hvor man gjennom systematisk refleksjon skreddersyr tiltak for den enkelte pasient. Evaluering av tiltakene planlegges og tidfestes. Resultater: I presentasjonen redegjør vi for resultater ved baseline og etter 6 uker. Pilotstudien viser signifikant reduksjon i summen av nevropsykiatriske symptomer målt ved NPI agitasjon, affektive og psykotiske symptomer, og i personalbelastning etter 6 uker. Konklusjon: Modellen er lett å lære, og enkel å integrere i sykehjemmets hverdag. Foreløpige resultater fra pilotstudien tilsier at systematisk bruk av modellen medfører redusert personalbelastning og gir reduksjon i nevropsykiatriske symptomer. En randomisert kontrollert studie planlegges med bakgrunn i pilotstudien.

6 6 Integrated literature review on the concepts of spirituality and spiritual care, and how spiritual care is integrated in dementia care Liv Ødbehr 1,2), Solveig Hauge 2), Kari Kvigne 1) og Lars Danbolt 3) Høgskolen i Hedmark 1), Universitetet i Oslo 2) og Sykehuset Innlandet 3) Background: Spiritual care in dementia nursing is scarcely investigated and given little attention in nursing education. For many health care professionals there is a lack of competence in this field making spiritual care a difficult subject to deal with. Previous research reveals that there are insufficient knowledge about how spiritual needs are expressed in people with dementia, and how they are met in nursing. Purpose: This study aims to explore the concepts of spirituality and spiritual care in nursing research in general, and examine how the concepts are understood and integrated in dementia care in particular. The study is focused on spiritual care for persons with dementia in nursing homes. Method: Integrated literature review on the concepts of spirituality and spiritual care. Recent databases: Johanna Briggs, Cochrane library, Medline, Embase, British Nursing Index, PsychINFO and CINAHL. 27 articles were selected on the basis of pre-specified quality criteria for further studies, and analysed inspired by Malteruds (2003) method of text condensation. Result: The understanding of spirituality as a concept is changing, and still unresolved in the research literature. Spiritual care for people with dementia differs little from spiritual care to patients without cognitive impairment. The description of spiritual care is influenced by abstract concepts with reduced value of transference to practice. Conclusion: There is a need for more research in this field with focus on developing the concept of spiritual care intending to strengthen the competence of spiritual care for persons with dementia in nursing practice. Keywords: spiritual care, dementia, nurses practice, literature review

7 7 Different executive function profile in children and adolescents with subgroups of attention-deficit hyperactivity disorder Erik Winther Skogli og Merete Glenne Øie, Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: Kognitive reguleringsfunksjoner (eksekutive funksjoner) beskrives i litteraturen som en kjernevanske hos barn og unge med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD). I en testsituasjon viser imidlertid bare halvparten av barn og ungdom med ADHD svikt i slike funksjoner. Studier rapporterer at disse vanskene først og fremst vises i hverdagssituasjoner der samspillet mellom kognisjon og emosjon er viktig for god selvregulering. Det er i de senere år blitt mer fokus på at ADHD er en heterogen lidelse fordi det eksisterer store forskjeller innen diagnosegruppen når det gjelder symptomer, nevropsykologisk svikt og komorbide lidelser. Mål/hensikt: Hovedmålet i den aktuelle studien er bedre forståelse for samspillet mellom kognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjoner hos barn og ungdom med ADHD. Identifikasjon av undergrupper av pasienter med spesifikke mønstre av kognitive- og emosjonelle vansker vil kunne bidra til bedre og mer fokusert behandling, som igjen kan forebygge utvikling av senere tilleggsvansker. Materiale og metode: Umedisinerte barn og ungdom med ADHD hovedsakelig kombinert type (ADHD/C) (N=36), ADHD hovedsakelig uoppmerksom type (ADHD/I) (N=46) og friske kontroller (N=50) i alderen 8-17 år ble sammenlignet på ulike mål for kognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjoner i og utenfor testrommet. Kognitive reguleringsfunksjoner ble undersøkt med tester på inhibisjon, arbeidsminne, planlegging, mental fleksibilitet og verbal flyt. Emosjonell regulering ble testet med en spill oppgave på PC utviklet for å studerer samspillet mellom kognisjon og emosjon i beslutningsprosesser. I tillegg svarte foreldre på et spørreskjema om barnets kognitive og emosjonelle reguleringsfunksjoner i hverdagssituasjoner. Resultater og konklusjon: Spørreskjema som måler kognitive- og emosjonelle reguleringsvansker hos barn og ungdom i deres naturlige miljø, var det eneste målet hvor det fremkom tydelige forskjeller mellom undergruppene ADHD-C og ADHD-I. Resultater fra studien indikerer at kognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjoner utgjør separate prosesser hos undergrupper av barn og unge med ADHD. Resultatene kan ha betydning for forståelse av deres vansker og for behandling.

8 8 Learning and memory impairments exceeding the effect of IQ in children and adolescents with ADHD Per Normann Andersen 1),2), Jens Egeland 3) og Merete Glenne Øie 1) 1) Sykehuset Innlandet, 2) Høgskolen i Lillehammer, 3) Universitetet i Oslo Bakgrunn: Impairments in learning and working memory are well documented in ADHD. However, few studies differentiate between phases in the learning process, and few studies differentiate between the verbal and visual/visuospatial modalities.. Further, few studies have controlled for the effects of IQ. Knowledge of difficulties in the learning process may be necessary to target interventions. Mål/hensikt: The objective of the study was to examine acquisition, free recall and recognition skills in children and adolescents with ADHD combined type (ADHD-C) and inattentive type (ADHD-I). Materiale og metode: Forty-five subjects with ADHD-I, 36 with ADHD-C and 50 healthy controls (HC) aged 8-17 were included. Learning and memory was assessed with Hopkins Verbal Learning Test revised (HVLT-R) and Brief Visuospatial Memory Test revised (BVMT-R), considered to be two compatible psychometric tests only differing in modality tested. Resultater: The results showed that subjects with ADHD scored significantly below HC in acquisition, free recall and recognition. The ADHD-C group showed significantly impaired results in the three verbal tasks, but not in the visuospatial tasks. The subjects in the ADHD-I group were impaired in five of the six measures, i.e. visual acquisition was normal compared to HC. The results remained the same for the ADHD-C group after correcting for IQ, whereas the ADHD-I group no longer was impaired in free recall in the visual modality. The significant deficits in all verbal measures in the ADHD-I group remained the same. Comparing phases in the learning process showed no additional impairments in free recall or recognition, beyond the effect of the initial deficit in acquisition, indicating this phase as the target of interventions. Konklusjon: The study indicates that learning and memory processes are impaired in both combined and inattentive subtype of ADHD, and that the deficits are not merely an artefact of slightly impaired IQ.

9 9 Faktorer assosiert med sosial funksjon ved førstegangs-psykoser Unni Bratlien 1), Merete Glenne Øie 1), Ingrid Melle 2), Ole A. Andreassen 2), Lars Lien 1) 1 Sykehuset Innlandet HF, 2 TOP Bakgrunn: Redusert sosial funksjon er et kjernesymptom ved schizofrenispektrumlidelser og andre psykoselidelser. Det er fortsatt mangelfull forskning på de underliggende mekanismene for dette. Mål/hensikt: Studien er en delstudie i Tematisk Område Psykose ( TOP - prosjektet), som er det største forskningsprosjektet på psykoselidelser i Norge. Vi vil undersøke sammenhengen mellom sosial- og skolemessig fungering før sykdomsutbrudd, nevrokognitiv funksjon, positive og negative psykosesymptomer og sosial funksjon ved første innsykning. Resultatene fra psykosegruppen vil bli sammenlignet med resultater fra friske kontrollpersoner med samme kjønn og alder. Dette kan bidra til bedre identifisering av de pasientene som forventes å ha dårligst funksjon like etter psykosedebut, slik at man kan sette inn mer fokusert behandling tidlig og forhindre en negativ utvikling av sykdommen. Materiale og metoder: Etthundreogsekstiseks pasienter med førstegangspsykose samt 166 friske, alders- og kjønnsmatchede kontroller ble utredet klinisk med TOPstudiens mal for demografiske opplysninger, diagnostikk, symptomevaluering og nevrokognitive undersøkelser. Premorbid funksjon ble målt med PAS -skala for sosial- og skolemessig fungering, og sosial funksjon etter psykosedebut ble målt med en bred sosial funksjonsskala, SFS Birchwood. Vi korrigerte for flere kliniske data, som positive og negative psykosesymptomer og lang varighet av ubehandlet psykose. Resultater/Konklusjon: For pasientgruppen fant vi at evnen til å være i sosial kontakt med andre og knytte nære vennskap med jevnaldrende før 11 års alder, var assosiert med flest områder av sosial funksjon ved innsykningstidspunktet. Redusert psykomotorisk tempo var assosiert med redusert evnen til å delta i hobbyaktiviteter og være i arbeid eller i et strukturert daglig program utenfor hjemmet, men ikke med andre funksjonsområder. I den friske kontrollgruppen var det ingen sammenheng mellom nevrokognitiv funksjon og sosial funksjon.

10 10 The association between anomalous self-experience and suicidality in first episode schizophrenia seems mediated by depression Elisabeth Haug 1, Ingrid Melle 2,3, Ole A. Andreassen 2,3, Andrea Raballo 4,5,6, Unni Bratlien 1, Merete Øie 1, Lars Lien 1,2, Paul Møller 7 1 Division of Mental Health, Innlandet Hospital Trust, Norway. 2 Division of Mental Health and Addiction, Oslo university hospital, Oslo, Norway. 3 Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway. 4 Department of Psychiatry, Psychiatric Center Hvidovre, University of Copenhagen, Denmark. 5 Psychiatric Intensive Care Unit, Department of Mental Health, AUSL di Reggio Emilia, Reggio Emilia, Italy. 6 Danish National Research Foundation: Center for Subjectivity Research, University of Copenhagen. 7 Unit of Mental Health Research and Development, Division of Mental Health and Addiction, Vestre Viken Hospital Trust. Background /Aim: A recent hypothesis is that suicidality in schizophrenia may be linked to the patients altered sense of self, termed self-disorders (SDs). The aim is to investigate whether SDs in first episode schizophrenia spectrum disorders are related to suicidality and whether this relationship is independent of or mediated by depression. Method: SDs were assessed in 49 patients with first-episode schizophrenia, by the Examination of Anomalous Self-Experience (EASE) instrument. Symptoms severity and function were assessed using the Structured Clinical Interview for the Positive and Negative Syndrome Scale (SCI-PANSS), Calgary Depression Scale for Schizophrenia (CDSS), and Global Assessment of Functioning - Split Version (GAF- S). Suicidality was measured by CDSS item 8. Results: EASE total score had a statistically significant positive correlation with current depression, as well as current suicidality. When combined in a multiple logistic regression analysis, the association between current suicidality and depression remained statistically significant while the association with SDs (EASE total score) no longer reached that level, indicating that the relationship between SDs and suicidality was mediated by depression. Further analyses explored the possible confounding effects of other key psychopathological, clinical and demographic predictors of current suicidality (i.e. age, gender, DUP, PANSS subscales and GAFfunction). No confounding effects were found. The main finding of the present study is a clear association between current suicidality and SDs which is mediated by depression. The study strongly supports the role of SDs in the development of suicidal ideation and behaviour. Conclusion: The interaction between anomalous self-experiences and depression could be a rational clinical target for the prevention of suicidality in the early phases of schizophrenia, and supports the rationale for including assessment of SDs in early intervention efforts.

11 11 Att lyckas uppnå visionen om god palliativ vård kärnan i arbetsmiljön Gunilla Johansson 1), Christer Sandahl 2), og Birgitta Andershed 1,3) 1) Ersta Sköndal högskola, 2) Karolinska institutet, 3, Högskolen i Gjövik Bakgrunn: Att vårda svårt sjuka och döende personer kan vara svårt och påfrestande. Trots detta upplever många sjuksköterskor trivsel med arbetet på palliativa enheter. För några år sedan fick en palliativ enhet ett pris, Stora Arbetsmiljöpriset, för att vara årets bästa arbetsplats i Sverige. Pristävlingen arrangeras årligen av Arbetsmiljö-forum. För att utse vinnaren görs en omfattande inventering av de arbetsplatser som nominerats. Eftersom en palliativ vårdenhet vann så föddes frågan vad det var som gjorde att en avdelning där man vårdar döende personer valdes till Sveriges bästa arbetsplats. Hensikt: Hensikten med studien var att beskriva sjuksköterskors och vårdenhetschefers upplevelser av vad som karaktäriserade arbetsmiljön vid den palliativa enheten. Materiale og metode: Studien är en fallstudie med beskrivande design. Tre olika former av datainsamling gjordes: 1) Frågeformulär med bakgrundsfrågor och tre öppna frågor: Vad är det som är bra och positivt med din arbetsplats? Vad är mindre bra och kan förbättras? Hur kommer detta som är positivt patient och närstående till del? 2) Två gruppintervjuer med sjuksköterskor och en intervju med vårdenhetschefen och biträdande vårdenhetschef med följande ingångsfråga: Vad är det som gör avdelningen så positiv att den vann pris som Sveriges bästa arbetsplats? 3) Dokument om enhetens vårdfilosofi och mål samt beskrivning av vårdteamens personalbemanning. Datamaterialet analyserades med hjälp av kvalitativ innehållsanalys. Resultater: Det viktigaste i arbetsmiljön var att deltagarna upplevde att de Lyckades uppnå visionen om en god palliativ vård. De kategorier som identifierades som väsentliga för att visionen om en god palliativ vård skulle kunna uppnås var: Ett kongruent ledarskap, En mogen och väl fungerande grupp, Adekvata organisatoriska strukturer och resurser och En delad meningsfullhet. Konklusjon: Att uppnå visionen om god vård gav ökade möjligheter till trivsel och bra arbetsmiljö. Sjuksköterskorna upplevde tillfredställelse när de kände att de gjorde ett bra arbete som kom patient och närstående till del.

12 12 Kvinners sykefravær behov for en holistisk tilnærming Liv Johanne Solheim Høgskolen i Lillehammer Bakgrunn: De siste tiårene har mennenes sykefravær vært relativt stabilt, mens kvinners sykefravær har økt. Grunnene for dette er komplekse og uklare. Mange tiltak har blitt innført i arbeidslivet for å redusere sykefraværet, men uten vesentlig suksess. Det er derfor behov for mer kunnskap om grunnene for sykefraværet, og spesielt grunnene til kvinners sykefravær. Paperet inngår i et større prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd der fokuset er på sosiale årsaker til sykefravær i Norge og Sverige. Mål/hensikt: Formålet med prosjektet er å bidra til kunnskapsproduksjon om grunner til sykefravær ved å rette søkelys på hvilken rolle sosiale faktorer spiller, og ved å øke vår forståelse av de sykmeldtes egne forklaringer og beskrivelser av deres sykdom og sykefravær. Fokuset vil hovedsakelig bli rettet mot kvinnenes situasjon. Metode: Kvalitative intervju ble i 2010 gjennomført med 20 kvinner og 10 menn som hadde vært eller var langtidssykmeldt i løpet av det siste året. Informantene var i aldersgruppen år og hadde diagnosene lettere psykiske lidelser og muskelskjelettlidelser. Intervjuene vil senere bli fulgt opp med survey-undersøkelser. Resultater: Undersøkelsen viser at menn i hovedsak knytter forklaringene til deres sykefravær til jobbrelaterte forhold. Kvinner har en mer helhetlig forståelse og mer komplekse forklaringer på deres sykdom/uhelse og sykefravær. Ofte er det en interaksjon mellom arbeidsrelaterte faktorer og forhold i privatsfæren. Noen beskriver at forhold i hjemmet gjør at den totale arbeidsbyrden blir for stor, og siden de ikke kan få avlastning i hjemmet, fører det i stedet til fravær fra jobben selv om det ikke er her belastningene oppleves størst, og der kunne være helsebringende å være på jobb. Enslige mødre er en spesielt utsatt grupper her. Konklusjon: Grunnene til kvinners sykefravær er sammensatte. Tiltak for å redusere sykefraværet må ta hensyn til kombinasjonen av belastninger i hjemmet og på jobben.

13 13 Hot och våld inom prehospital vård i sverige Kerstin Petzäll 1, 2), John Tällberg 3), Tobias Lundin 4) og Björn-Ove Suserud 5) 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Karlstads universitet, 3) KAMBER Lund, Sverige 4) Brandstationen i Bengtfors, Sverige, 5) Högskolen i Borås Bakgrunn: Hot och våld är ett vanligt förekommande arbetsmiljöproblem inom den svenska ambulanssjukvården. Ett flertal av ambulanspersonalen möter både hotfulla och våldsamma patienter under sitt arbete inom prehospital vård. Att utbilda ambulanssjuksköterskor om hot- och våldssituationer är en viktig del i utbildningen. Hot- och våldssituationerna skiljer sig åt mellan olika kulturer. Mål/Hensikt: Hensikten med studien var att undersöka förekomsten av hot och våld inom ambulanssjukvården i Sverige och att beskriva dessa situationer. Materiale og metode: En enkätstudie med ambulanspersonal från fyra olika regioner, som har 11 ambulansstationer med ett sammanlagt upptagningsområde som omfattar invånare. Ambulanspersonalen, sjuksköterskor och paramedics, besvarade ett frågeformulär som innehöll bakgrundsfrågor och frågor inom tre olika områden vilka var; frågor om hot, om våld, samt om riktlinjer och rutiner för hantering av hot och våld. Frågeformuläret innehöll nio bakgrundsfrågor, 24 slutna frågor och 11 öppna frågor. Resultatet från bakgrundsfrågor, och frågor om hot och våld redovisas på konferensen. Resultater: Frågeformuläret besvarades av 134 sjuksköterskor och paramedics vilket ger en svarsfrekvens på 79 procent. Åttioåtta personer hade utsatts för hot och 56 personer hade utsatts för fysiskt våld där 19 fått fysiska skador. Hot- och våldssituationer uppstod ofta i samband med den första kontakten med patienten. De vanligaste orsakerna till att hot- och våldsituationer uppstod var att patienten var påverkad av alkohol och/eller droger, led av psykisk sjukdom eller förvirringstillstånd. Gärningsmannen var oftast patienten själv men hot och våld från andra i patientens närhet förekom också. De vanligaste våldshändelserna var att personal blev knuffad eller slagen. Konklusjon: Resultatet visar att hot och våld är ett problem inom prehospital vård. Det finns ett stort behov av introduktion av nyanställda samt fortbildning av personal om hur patienter kan bemötas så att risken för hot och våld minskar.

14 14 De nye pasientene i skiftende diskursive posisjoner Birgit Nordtug, Høgskolen i Lillehammer De nye pasientene vil sitte i førersetet, skriver Haug i en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (1). Temaet følges opp i en seinere lederartikkel som diskuterer fordeler og ulemper ved dette (2). I begge artiklene gis betegnelsen de nye pasientene en mediespesifikk vinkling: Det dreier seg om pasienter som bruker internett for å skaffe seg kunnskap om egne lidelser og mulige måter å behandle lidelsene på. Betegnelsen de nye pasientene brukes imidlertid også om pasienter som bruker en rekke kanaler og medier for å skaffe seg kunnskap om egne plager og veier til forbedret helse. Fokuset er da ikke rettet mot bruken av internett, men mot at det dreier seg om pasienter som har tilegnet seg mye sykdoms- og behandlingskunnskap (3,4,5,6). Her anvendes sistnevnte begrepsbruk. Med utgangspunkt i empiriske funn (kvalitative dybdeintervju med kvinner med spiseforstyrrelser) og samtidsrelaterte analyser (3,4,5,7) og psykoanalytisksemiotiske analyser (8,9,10,11,12,13) i mitt doktorgradsarbeid (14), tas det til orde for at de nye pasientene veksler mellom ulike diskursive posisjoner og at førerseteposisjonen bare utgjør èn posisjon. Betegnelsen diskursiv posisjon knyttes til Kristevas analyser av de nye pasientene (10), der hun drar veksler på Lacans diskurstypologi (8, 9). Kristeva peker på at selv om de nye pasientene har mye kunnskap om sine plager, sliter en del med å gjenkjenne kunnskapen i plagene. Kristeva relaterer den manglende gjenkjennelsen til hvordan forholdet mellom pasientenes allmenne sykdomskunnskap og den individspesifikke kunnskapen som symptomene bærer på, er organisert. Hun har tro på at terapien kan bidra til å etablere en forbindelse mellom de to dimensjonene. Et spørsmål som reises i den sammenheng (og som har relevans for samhandlingsreformen) er om praksisen med tverrfaglige team kan ha en negativ effekt i forhold til å skape en slik forbindelse. Dette diskuteres i lys av funn i avhandlingen (14). Litteratur 1. Haug C. De nye pasientene. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: Bjerkestrand S. En stor, lykkelig familie. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: Giddens A. The Consequences of Modernity. Cambridge: Polity Press, Giddens A. Modernity and Self-Identity. Cambridge: Polity Press, Giddens A. The Transformation of Intimacy. Cambridge: Polity Press, Skårderud F. Uro. En reise i det moderne selvet. Oslo: Aschehoug, Bauman Z. Liquid Modernity. Cambridge: Polity Press, Lacan J. On Feminine Sexuality. The limits of Love and Knowledge. Book XX. Encore New York: W.W. Norton & Company, Lacan J. The Other Side of Psychoanalysis. Book XVII. New York: W.W. Norton & Company, Kristeva J. Revolt, she said. Los Angeles: Semiotext(e) Foreign Agents Series, Matthis I. Främling i sin egen kropp. I: Meyer og Soleim (Red.): Kjærlighetssymposiet (s ). Oslo: Spartacus Forlag A/S, Peirce C.S. Collected Papers of Charles S. Peirce. Vol. I-VI. Hartshorne og Weiss (Red.), Cambridge: The Belknap Press of Harvard University Press. 13. Peirce, C.S. Semiotic and Significs. The Correspondence between Charles S. Peirce and Victoria Lady Welby. Bloomington: Indiana University Press, Nordtug B. Spiseforstyrret subjektivitet i det refleksivt moderne (doktoravhandling). Trondheim: Psykologisk institutt, NTNU, 2008.

15 15 Barrierer for bruk av fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten Monica Stolt Pedersen 1), Nils-Øivind Offernes 2) 1) Sykehuset Innlandet HF, Religionspsykologisk senter 2) Høgskolen i Akershus, avd. for atferdsanalyse. Studien inngår som en del av mastergraden til Monica Stolt Pedersen. Bakgrunn: Studier viser at pasienter ikke får den best tilgjengelige og mest effektive behandling som finnes, men også at de får behandling som er skadelig eller ikke har noen virkning. Denne uoverensstemmelsen, mellom hva man vet om effektiv behandling og hvilken behandling som tilbys, kalles et forskning-praksis gap. Spesialisthelsetjenesten opplever i dag et press på å bedre kvaliteten på tjenestene.et innsatsområde for å få til dette er å innføre kunnskapsbasert praksis for å begrense feilbehandling og/eller bruk av ressurser. Produksjon og bruk av fagprosedyrer kan være én metode for å få dette til. Det har vist seg at det ofte er vanskelig for helsepersonell å bruke fagprosedyrer i praksis og man antar at det eksisterer barrierer for bruk. Helsevesenet betraktes her som et komplekst system, og kompleksitetsperspektiv på organisasjoner er benyttet. Mål/Hensikt: Se på hvilken sammenheng det er mellom ansattes opplevelser av barrierer for anvendelse av fagprosedyrer og deres bruk av fagprosedyrer i klinisk arbeid. Hva kan organisasjoner gjøre for å øke bruken av fagprosedyrer? Materiale og metode: Det er utarbeidet et spørreskjema som måler ansattes opplevelse av barrierer og bruk av prosedyrer. Spørreskjemaet bygger på en litteraturstudie med fokus på barrierer for implementering og bruk av fagprosedyrer. Spørsmålene ble gruppert i ni konseptuelle kategorier (indekser) basert på litteraturen. Spørreskjema ble sent ut elektronisk til helsearbeidere i Sykehuset Innlandet uten lederansvar. Komponentanalyse ble brukt for å verifisere om indeksene representerte ulike latente variabler (barrierer). Regresjonsanalyse ble brukt for å studere sammenhengen mellom de ulike barrierene (indeksene) og ansattes bruk av fagprosedyrer. Resultater: Organisasjons- og ledelseskultur, Medvirkning og Kunnskap var indeksene som bidro signifikant til forbedring av modellen. Konklusjon: For at sykehus skal øke bruken av fagprosedyrer må de jobbe med å bygge ned barrierer innen Organisasjons- og ledelseskultur, Medvirkning til produksjon eller implementering av fagprosedyrer, samt øke kunnskap om eksistens og system for bruk av fagprosedyrene.

16 16 Sykepleierenes oppfattelse av sikkerhetsklimaet på intensivavdelingen Randi Ballangrud 1), Birgitta Hedelin 1, 2), Per Farup 3) 1, 2) og Marie Louise Hall-Lord 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Karlstads Universitet og 3) Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: Intensivavdelingen representerer store utfordringer når det gjelder pasientsikkerhet. Sykepleierne utgjør den største andelen av personalet, og deres normer, verdier og forutsetninger utgjør en stor del av pasientsikkerhetskulturen i avdelingen. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke pasientsikkerhetsklimaet i intensivavdelinger ut fra sykepleiernes perspektiv og se på forskjeller mellom sykehus. Metode: Studien var en deskriptiv tverrsnittsstudie. Utvalget bestod av 302 sykepleiere fra ti intensivavdelinger i seks sykehus, innen et helseforetak. Instrumentet Hospital Survey On Patient Safety Culture (HSOPSC) bestående av 44 spørsmål ble brukt til å måle sykepleiernes oppfattelse angående pasientsikkerhet, uønskede hendelser og avviksrapportering. HSOPSC måler aspekter ved pasientsikkerhetsklima på avdelingen (syv dimensjoner) og sykehuset som helhet (tre dimensjoner), i tillegg måler to dimensjoner og to enkle spørsmål resultat. Positive skår for hver dimensjon fra % er bra 75 % er svært bra, og < 50 % representerer områder til forbedring. Resultater: Totalt 220 (72 %) sykepleiere besvarte spørreskjemaet. Sykepleierne skåret bra/svært bra på fem av syv dimensjoner på avdelingsnivå (70-88 %), og bra på en av tre dimensjoner på sykehusnivå (63 %). På avdelingsnivå oppnådde følgende dimensjoner positive skår < 50 %: tilbakemelding og kommunikasjon om feil (35.9 %) og kontinuerlig læring og forbedring (49.3 %), og på sykehusnivå: sykehusledelsens støtte til pasientsikkerhet (21 %) og samarbeid mellom avdelinger (38 %). Halvparten av sykepleierne hadde ikke rapportert uønskede hendelser de siste 12 månedene og 36 % hadde rapportert en til to. De fleste sykepleierne vurderte pasientsikkerheten i sin avdeling for god. Statistisk signifikante forskjeller ble funnet mellom sykehusene. Konklusjon: Sykepleierne var mer positive til pasientsikkerhetsklimaet på avdelingsnivå enn på sykehusnivå. Det ble rapportert få uønskede hendelser. Tilbakemelding og kommunikasjon om feil er områder til forbedring.

17 17 Språksjanger i sykepleierutdanningen Randi Stokke Høgskolen i Gjøvik, Seksjon for Helse, teknologi og samfunn. Bakgrunn: Å utdanne seg til sykepleier handler om mer enn bare fagkunnskap, ferdigheter og holdninger. Det handler i tillegg om å utvikle en faglig identitet som sykepleier. Å utvikle en måte å tenke, kommunisere og møte pasienter og pårørende på. Ulike profesjoner har ulike fagspråk som avklarer og definerer yrkesfunksjonen. Dette er nyttig for å definere og avgrense faget, men kan også være til hinder for kommunikasjonen dersom deltagerne i kommunikasjonen ikke mestrer sjangeren. Med begrepet sjanger menes i denne oppgaven både det som ytres i dialogen, men også det kontekstuelle bakteppet som er med på å definere språksjangerens ytringer. Studentene lærer faget, tenkningen og fagets identitet gjennom dialog med blant annet andre studenter og kompetente yrkesutøvere. Mål/Hensikt: Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan studentene opplever møtet med språksjangeren på utdanningen, og hvordan de mener at de erobrer språket. Lærernes evne til å møte studentene der de er, og gå i en ekte dialog er avgjørende for studentenes læring. Det vil derfor være nyttig for lærere ved sykepleierutdanninger å få kunnskap om hvordan studenter opplever sjangeren på utdanningen, og hvordan de erobrer denne språksjangeren. Materiale og metode: Gjennom semistrukturerte intervjuer med 9 sykepleierstudenter på ulike kull ved en sykepleierutdanning, har jeg samlet studentenes beskrivelser av deres opplevelser og erfaringer med språksjangeren. Respondentene som ble intervjuet hadde ulik bakgrunn, kjønn, alder og erfaring med helsevesenet. Det var både heltids- og deltidsstudenter. Resultater: Noen av respondentene syntes møtet med språksjangeren på utdanningen var tøft, mens andre opplevde det som et fint møte. Respondentene hadde alle en bevissthet på at det fantes en språksjanger og opplevde at språksjangeren på utdanningen var nyttig og nødvendig integrert del av yrkesutøvelsen som sykepleiere. Sjangeren på utdanningen åpnet for at man kunne snakke om de aller fleste tema, men etiske og normative verdier setter grenser for hvordan man bruker språket på utdanningen. Studentene ga uttrykk for at utdanningen var preget at dialog, både studentene i mellom og mellom lærer og student. De opplevde at utdanningen hadde en språksjanger som viser omsorg gjennom språket. Samtidig er det en streng justis på hvordan det språklige samspillet reguleres. De ulike fagene har ulike språklige tilnærminger. Særlig tydelig av det at de naturvitenskaplige emneområdene står i en særstilling med utstrakt bruk av latinske begreper. Studentene øver bevisst på å tilegne seg språksjangeren i utdanningen. Spesielt er basisgruppene viktige læringsarenaer for dette. Konklusjon: Studentene i undersøkelsen opplevde at sjangeren de møtte i utdanningen bidro til å gi dem identitet som sykepleiere. De beskriver også hvordan det kan virke ekskluderende på de studentene som ikke mestrer dialogen.

18 18 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap i sykepleiepraksis Lars Kyte 1), Ole T. Kleiven 1), Tom Arne Elzer 1) & Kari Kvigne 1,2) 1) Høgskolen i Sogn og Fjordane, Avdeling for helsefag, 2) Høgskolen i Hedmark, Institutt for Sykepleiefag. Bakgrunn: Medisinske og naturvitenskapelige emner (MNE) utgjør ett av flere kunnskapsområder i sykepleieryrket. I klinisk praksis må denne kunnskapen være anvendbar og relevant i samspill med de andre kunnskapsområdene. Mål/Hensikt: Hensikten med studien er å beskrive hva sykepleiere i klinisk praksis opplever som relevant medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap i sin yrkesutøvelse, samt å undersøke i hvilke kliniske sammenhenger denne kunnskapen kommer til anvendelse. Videre er hensikten å få fram sykepleiernes refleksjoner omkring undervisningen an MNE i utdanningen. Materiale og metode: Studien har et kvalitativt design. Data er samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer med sykepleiere i klinisk praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Resultater: Kunnskap fra MNE ble opplevd som nødvendig for trygghet i yrkesutøvelsen og som viktig ved observasjoner og vurderinger i forhold til pasienter. Kunnskapen var nødvendig for å kunne fravike ferdigskrevne prosedyrer og vurdere foreskrevet behandling når pasientens tilstand endret seg. Kunnskapen ble også benyttet i kommunikasjon og samhandling med annet helsepersonell, pasienter og pårørende. Basal biokjemi hadde imidlertid begrenset relevans for praksis. Sykepleiere som arbeidet innen psykisk helsevern understreket viktigheten av kunnskaper innen farmakologi. Konklusjon: Kunnskap innen MNE synes viktig for kvalitet og faglig trygghet i sykepleierens praksis. Kunnskap som gir forståelse for sammenhenger oppfattes som viktigere enn detaljkunnskap. Undervisningen av MNE i studiet bør også vektlegge sammenhenger og være klinisk relevant.

19 19 Trygt, lærerikt og realistisk? både ja - og nei En intervjuundersøkelse av hvordan intensivsykepleiere og studenter i videreutdanning i intensivsykepleie oppfatter å delta i fullskala simulering av akuttsituasjoner med fokus på teamarbeid Tore Karlsen, Høgskolen i Gjøvik Bakgrunn: Utvikling av avanserte pasientsimulatorer har vært enorm de siste ti årene. Full-skala simulering er en pedagogisk metode som blir stadig mer brukt i utdanning og fagutvikling. Den har vist seg å være en egnet metode til å trene på akuttsituasjoner og spesielt med fokus på teamarbeidet i akuttsituasjoner (CRM). Hvordan intensivsykepleiere oppfatter å øve på akuttsituasjoner med fokus på CRM trening er lite beskrevet. Hensikten: med denne studien er å beskrive hvordan intensivsykepleiere og studenter i videreutdanning i intensivsykepleie oppfatter å delta i full-skala simulering med fokus på teamarbeid. Materiale og metode: Fem grupper med intensivsykepleiere og studenter i videreutdanning deltok i to scenarioer hver med ulike akuttsituasjoner. Fokusgruppeintervjuer ble brukt til datainnsamling. Analyse ble gjort ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Funnene i studien består av et tema og tre kategorier med tilhørende subkategorier. Tema var at det å delta i simuleringen var både trygt og utrygt, det var en læresituasjon, men oppfattes også som en test av seg selv, og det var også realistisk og kunstig på samme tid. Kategoriene var at informantene var spent på å vise egne prestasjoner, de oppfattet simuleringen som både utfordrende og lærerik. Situasjonen ble oppfattet som fremmed, og det var både realistisk og kunstig å delta i scenarioene. Konklusjon: Funnene kan bidra til å gi økt forståelse for hvor kompleks full-skala simulering er, og vise mangfoldet i deltagernes oppfatninger. Funnene samsvarer med tidligere forskning. Forslag til videre forskning er å undersøke hvordan kunnskaper fra teamtrening bedre kan implementeres i praksis.

20 20 Forebygging og behandling av utilsiktet peroperativ hypotermi en kvalitativ studie av anestesi- og operasjonssykepleieres erfaringer Seija K. Loe 1) og Bjørn E. Mo 2) 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: Utilsiktet hypotermi er et vanlig problem hos operasjonspasienter. Forskning viser at selv en mild hypotermi kan føre til alvorlige komplikasjoner. Mål/Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive anestesi- og operasjonssykepleiernes erfaringer med hva de gjør for å forebygge og behandle utilsiktet peroperativ hypotermi hos operasjons-pasienten, og hvordan de erfarer samarbeidet knyttet til dette. Materiale og metode: En kvalitativ deskriptiv metode er benyttet. Utvalget består av åtte anestesisykepleiere og åtte operasjonssykepleiere i fire sykehus. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturerte fokusgruppeintervjuer. Fokusgruppene besto av to anestesi- og to operasjonssykepleiere. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Det framkom et tema: forebygging og behandling av hypotermi et samspill mellom kliniske vurderinger, pasientens tilstand og organisatoriske rammebetingelser. Temaet bygger på fire kategorier: registrering og måling av pasientens temperatur gjøres ikke rutinemessig; tiltak mot hypotermi er basert på kunnskap, klinisk vurdering og rutiner; oppfølging av pasientens temperatur - en felles oppgave for anestesi- og operasjons-sykepleiere; og organisering og tilgang på ressurser er viktige rammebetingelser. Konklusjon: Resultatene i denne studien antyder at måling av temperatur og tiltak mot hypotermi ikke alltid gjøres systematisk. Retningslinjer bør utarbeides.

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker

Detaljer

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Elisabeth Haug Sykehuset Innlandet HF Avd. for psykosebehandling og rehabilitering Elisabeth Haug 2012 1 Selvforstyrrelser og suicidalitet

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Elisabeth Haug sept. 2009 1

Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie.

Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie. Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie.no AGENDA Grunnlaget for utvikling av evne til følelsesregulering/emosjonsregulering

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Delirium Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold Høgskolen

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging

Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging MICHAEL SAUTTER Director of Educational Services, Program Implementation Vårt «hvorfor» Misjon: HELPING SAVE LIVES Visjon: Ingen skal dø eller

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer