5?5?uore o9 k/ ykeskommune

Transkript

1 Fra: Arve Sendt: :02:33 Til: Anders Kopi: rfylke. no]; Tittel: Sak: 2017/10072 Krav om arkeologisk registrering, Reguleringsplan for Rotsetfjøra, Volda kommune Vi vurderer delar av planområdet til å ha potensial for automatisk freda kulturminne, særleg knytt til busetting- og dyrkingsspor frå jarnalder og mellomadlder. Vi vil på grunnlag av dette stille krav om arkeologisk registrering, jamfør 9 i Kulturminnelova (KML). Vi gjer merksam på at tiltakshavar må dekkje utgiftene ved ei slik undersøking, jamfør KML 9 og 10. Kulturavdelinga ber om skriftleg aksept på vedlagte budsjett, i tråd med nye nasjonale retningsliner for budsjettering av slike arkeologiske registreringar. Budsjettet er eit maksimumsbudsjett. Vesentlege uforutsette forhald kan gje grunnlag for utarbeiding av nytt budsjett. Vi minner om at det vert fakturert med timepris for det året registreringa er gjennomført, sjølv om budsjett er satt opp med timepris for eit tidligare år. Dei nye satsane gjeld frå ; Det vil i dette området også vere aktuelt å sjakte med maskin etter buplassar, graver og andre automatisk freda kulturminne under markoverflata. Vårt budsjett omfattar ikkje kostnadar til gravemaskin og forar. Ved ønske kan vi hjelpe til med å skaffe dette til veie, men rår elles til at tiltakshavar sjølv ordnar dette. Gravemaskina bør helst vere 8-12 tonn, og ha vribar skuff med flat skjær på minst 1,20 m breidd. Vi gjer merksam på at eventuell tilsåing og reparasjon av gjerder og vegar er tiltakshava rs ansvar viss ikkje anna er avtalt. I forhold til arbeidsvarsling: «Ved arbeid på og langs veg viser vi til Handbok N301, og føringane kring varsling og sikring. Det må på førehand vere avklart ansvarsfordeling i samband med rutinane kring arbeidsvarsling og risikovurdering» I forhold til gravemaskinførar i prosjekt kor registrering skjer innanfor sikringssona til veg: «Vi gjer merksam på at maskinførar må ha bevis for gjennomført Arbeidsvarslingskurs 1 for arbeid på og ved veg» AIie korrespondanse skjer elektronisk, også utsending av arkeologisk fagrapport. Skulle det vere ønske om f% tilsendt den arkeologiske fagrapporten i papirutgåve, må dette etterspørjast. Vi ønskjer også å vite om eventuelle motforestillinger om at rapporten eventuelt kjem på engelsk Vi rår til at registrering vert gjennomført så tidleg som muleg i planprosessen. Eventuelle funn kan få innverknad på korleis planen vert utforma. Om ein utsett registreringa til planen er ute til offentleg ettersyn, kan dette forseinke saksgangen fram mot endeleg Arve Eiken Nytun Arkeolog/rådgivar - Formidlingskoordinator - Fartøyvern Kulturavdelinga - kulturvernseksjonen Møre og Romsdal fylkeskommune Tlf arve.n tun mrf Ike.no mrfylke.no 5?5?uore o9 Roms@at k/ ykeskommune

2 Budsjett arkeologisk registrering Møre og Romsdal fylkeskommune Saksnr. Prosjektnr. Sted/ gård, kommune 2017/10072 Saksbeh.: Arve Eiken Nytun Rotsetfjora, Rotset, Volda komune Dato: Tiltakshaver Sunnmøre Invest AS Adresse LØNNSKOSTNADER timekostnader Forarbeid sos.ut, timer? kr direkte lønn 47% sum 7,5 kr 292,00 kr 2190 kr 1029 kr Feltarbeid KT 37,5 kr 342,00 kr kr 6028 kr Etterarbeid kr kr 30 kr 292,00 kr kr 4117 kr Sum lønnskostnader kr kr kr Indirekte kostnader 60 % av timekostnader kr DRIFTSKOSTNADER antall 3 kr Kost 5 kr 733,00 kr Losji 7 kr 1 000,00 kr Reiseutlegg Ferje, drivstoff, bompenger etc. kr 1000 Leiebil el. tilsvarende Leiebil kr Sum reise, kosto tos'i kr Forbruksmateriell og utst r (10 %) kr Sum driftskostnader kr KIP AV TJENESTER Gravemaskin Annet teknisk utstyr De/sum Naturvitenskapelige analyser 14C (4950 kr er. prve) kr annet Naturvitenskapeligeprøver kr Andre konsulentt'enster Sum kj av t'enester kr Håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale (inntil 10 % av lønnskostnader) Bergen museum 2% kr 699 SUM BUDSJETT (maksimum} kr 90875

3 V I FYLKESMANNEN MØRE OG ROMSDAL Saksbehandlar, innvalstelefon seniorradgivar Kari Bjorny, Var dato Dykkar dato VAr ref. 2017/4265/KAB)/421.4 Dykkar ref. Sporstøl Arkitekter AS Postboks ULSTEINVIK Volda kommune Detaljregulering - reguleringsplan Rotsetfjora Oppstart Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Generelt Det er meldt om oppstart av reguleringsplan for Rotsetfjora i Volda. Planområdet utgjer 36,6 da og er eit sjønært, større område nært Volda sentrum. Planen inneber ei omregulering av eksisterande planføremål frå industri/kontor til bustad (evt. bustad/næring). Det er starta opp arbeid med rullering av kommuneplanen sin arealdel i Volda, og generelt sett er det ein fordel om ein avventar resultatet av denne før ein startar omfattande reguleringsarbeid innanfor kommunen som inneber større endringar av eksisterande planføremål eller arealbruk. Natur- og miljøvern Deler av området omfattar eit gammalt naustomrde, og dette utgjer ei strandsone som bor takast vare på. Her er det høve til tilgang til sjøen for ålmenta, men ein må også tilrettelegge for og sikre at det er høve for alle til ferdsel og rekreasjon langs sjøen i heile planområdet. Ein må difor ikkje etablere bygningar som verkar som ein barriere langs sjøen, men tilpasse bygga gjennom fokus på utforming, høgde og omfang. Samfunnstryggleik Det må gjennomforast ein risiko- og srbarheitsanalyse for planområdet, jf. plan og bygningslova 4-3. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarheitsforhold som har betyding for om arealet er eigna til utbyggingsføremål, og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Barn og unge Planføremålet endrast frå industri/kontor til bustad (evt. bustad/nering). Dette tilseier at det stillast krav til eigna leikeareal. Fylkesmannenføresetat barn og unge sine interesser blir tatt vare på, jf.5 5-1i plan- og bygningslova. Rundskriv T-2/08 om barn og planlegging frå Miljøverndepartementet gir rammer for planarbeidet på dette området. Vi viser også til Fylkesmannens satsing «Betre Fylkesmannen i Mire og Romsdal - Postboks 2520, 6404 MOLDE fmrpostmottak@fylkesmannen.na - Organisasjonsnr.:

4 2 side 2 av 2 oppvekst» som mellom anna set eit særleg fokus på barn og unge sine interesser i arealplanlegginga. I den vidare planprosessen vil vi saerleg leggje vekt på at: Eigna areal til leikeareal må vere sikra i plankart og føresegner. Nye bustadområde skal ha minimum 50 m2/bueining til leikeplass og andre friområde. lnnan 50 m frå alle bueiningar skal det vere ein nærleikeplass på minimum 200 m2. Opparbeiding av leikeareal må vere sikra gjennom rekkefølge- og funksjonskrav i føresegnene som t.d: o o Leikeareal skal vere opparbeidd innan første bustad kan takast i bruk Nærleikeplass skal opparbeidast med minimum sandkasse, benk og eit leikeapparat Universell utforming Vi legg til grunn at prinsippet om universell utforming blir ivaretatt i planlegginga og byggetiltaket. KONKLUSJON: Vi viser til merknadene ovanfor, og ber om at det ta kast omsyn til desse i den vida re planlegginga. Med helsing Jon Ivar Eikeland (e.f) fagsjef - plansamordning Kari Bjorny seniorrådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Fagsaksbehandl ar Samfunnstryggleik: Jon Erik Eik, tlf Kopi: Statens vegvesen Region midt Møre og Romsdal fylkeskommune Volda kommune Postboks MOLDE Fylkeshuset 6404 Molde Stormyra Volda

5 Statens vegvesen Sporstøl Arkitekter AS Postboks ULSTEINVIK Stine Sporstøl Behandlande eining: Region midt Saks handsamar /telefon: Per Norvald Walderhaug / Var referanse: 17/ Dykkar referanse: 1697/BS Vr dato: E39 - Varsel om igangsetting av detaljregulering av Rotsetfjøra i Volda kommune - Uttale Vi viser til skriv datert med varsel om oppstart av privat detaljreguleringsarbeid for Rotsetfjora i Volda kommune. Det vert i varselet opplyst at hensikta med detaljreguleringa er endring av gjeldande reguleringsformål frå industri til bustad/næring med formål om å legge til rette for eit nytt og moderne leilegheitsprosjekt. Planen vil avklare plassering av nybygg, bygningsvolum, byggehøgder og tilhøyrande uteareal og anlegg. Planinitiativet med søknad har vare politisk behandla i Volda kommune. Planområdet grensar berre til kommunale vegar. Vegkryss Ristevegen/E39 ligg ca. 270m nord for planområdet ved nedre del av Sagebakken (E39). Dette vegkrysset er venta å verte betre utforma på grunnlag av pågåande reguleringsarbeid som blant anna tek sikte på ny bru over Øyraelva. Gang-/ sykkelveg er etablert langs Andanesvegen frå sør og endar ved planområdet. Kommuneplanen sin arealdel føreutset at forlenging av gang-/sykkelveg nordover til Volda sentrum. Statens vegvesen vil oppmode om at planavgrensinga vert utvida noko mot aust slik at det samstundes vert regulert inn gang-/sykkelveg mot nord. Statens vegvesen har på noverande stadium i reguleringsprosessen ingen andre merknader til melding om oppstart av reguleringsarbeidet enn det som er nemnt ovanfor vedrørande gang-/sykkelveg. Plan- og trafikkseksjonen Med helsing Lisbeth Smørhalm seksjonssjef Per Norvald Walderhaug Postadresse Statens vegvesen Region midt Postboks MOLDE Telefon: firmapost-midt@vegvesen.no Org.nr: Kontoradresse Vestre Olsvikveg ÅLESUND Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Postboks Vadso

6 03 2 Kopi Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE Møre og Romsdal fylkeskommune, Postboks 2500, 6404 MOLDE

7 KYSTVERKET Midt-Norge SPORSTØL ARKITEKTER AS Postboks ULSTEINVIK Dykkar ref.: Vår ref.: 2017/ Arkiv nr.: Sakshandsamar: Børre Tennfjord Dato: Fråsegn til varsel om oppstart av privat detaljregulering i Rotsetfjøra - Volda kommune - Møre og Romsdal fylke. Kystverket har motteke varsel om oppstart av privat reguleringsplan for deler av Rotsetfjøra i Volda kommune. I samsvar med plan- og bygningslova sin 12-8 har Volda Formannskap i sak PS77/17, den 16.mai.2017 vedteke å opne for privat regulering i deler av Rotsetfjøra. Arealet som er varsla planaktivitet på, er omlag 37 daa og dekkjer ei rekke bruk av gnr.30. Forslagsstiller er Sunnmøre Invest AS v/kay Ove Johansen. Planrådgjevar er Sporstøl Arkitekter AS v/bjørnar Sporstøl. Frist for innspel er sett til 10. august Kort om Kystverket sitt ansvar Kystverket er ein nasjonal etat for kystforvaltning og sjøverts samferdsel. Kystverket skal gjennom sitt arbeide ivareta nasjonale interesser og føringar. Kystverket arbeider for å sikre god framkorne, trygg ferdsel og forsvarleg bruk og forvalting av farvatn, samt effektiv og sikker sjøtransport og hamneverksemd. Kystverket har ansvaret for staten sin beredskap mot akutt forureining og hamnesikring i norske hamner med internasjonal trafikk (ISPS). Våre innspel og kommentarar Kystverket sitt virke er først og fremst kopla til sjøareala i planar og dei sjønære areala som kan seiast å ha ein viss verknad på ferdselstilhøva. Våre kommentarar til planarbeid er både generelt og særleg, knytt til slike tilhøve. Varselet Vi har no gått gjennom varselet om oppstart av detaljregulering for nemnde område i Rotsetfjøra og har få kommentarar til dette. Varselet er ein kortfatta melding om målsetting for arbeidet, volum på tiltaket korleisein vil organisere arbeidet, samt tilhøyrande opplysingar vedkomande ansvar og kontaktledd. Det er ikkje synt til ein offentleg konklusjon eller vurdert behovet for konsekvensutgreiing av planframlegget, som første steg i prosessen fram mot Re ion K stverket Midt-Nor e Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND For besøksadresse se Telefon: Bankgiro: Internett: E-post: post@kystverket.no Org.nr.: NO Vi ber om at brev, sakskorrespondanse og e-post vert adressert til Kystverket, ikkje til avdeling eller enkeltperson

8 } ein ny reguleringsplan. Ein vil i denne samanheng syne til Forskrift om konsekvensutredninger nr 854 av , 6, bokstav b) og vedlegg I, pkt.25 - Nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan. Vi ønskjer vidare å peike på at det er forslagsstillaren er den som skal vurdere om planen eller tiltaket skal omfattast av Forskrifta sin 6, 7 eller 8. Vi ser på vedlagte varsel om planoppstart og forslag til reguleringsområde, ikke å ha noen særlig virkning på statlige anlegg, installasjoner, eller ansvars- og forvaltningsområde. Det avgrensa reguleringsarealet vil likevel måtte innstilla seg til grenseflata mot sjø i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (FOR ). Vi har ingen kommentarar til avgrensinga av planområdet. Plan preg ram met Ligg ikkje føre. Planverktoy Kystverket vil foreslå at ein nyttar Kystinfo, kystverket sitt eige planleggingsverktøy og kartteneste, som er å finne på Her er det sjøkart med aktuell informasjon, samt andre oppdaterte og sjørelaterte opplysningar. Informasjonen på sjøkarta vil vere ein tilvekst til planarbeidet saman med aktuelle bind av Den Norske Los. Ein finn og informasjon som er viktig for ferdsel på sjøen, som t.d. navigasjonsinstallasjonar (lykte, blinkar, merke, bøye, stakar), farleier, moloar, ankringsomrade, sjokablar, sjøleidningar m.m.. Farlei Den delen av Voldsfjorden som planframlegget dekker, er ikkje registrert med overordna ledstruktur. Fjordsystemet er heller ikkje registrert med bruk av tyngre sjøtrafikk, med unnatak av ferjestrekninga mellom Volda og Folkestad. Trafikken i nærområdet er hovudsakleg småbåt-/fritidsbåttrafikk. Ankringsplassar På sjøkarta finner ein avmerkt ankringsplassar (markert med eit anker) på naturgitte og i mange tilfelle historisk, hevdvunne lokalitetar. Dei er også omtala i dei seinaste utgåvene av Den Norske Los. Kystverket ser på desse ankringsplassane som viktige og har ein generell føresetnad om at dei vert sikra og oppretthaldne for framtidig bruk. Vi ber difor om at ein i aktuelle planprosessar, syter for at det ikkje vert etablert kabelføringar, rørleidningar eller annan type botninstallasjonar på desse stadane. I vår plangjennomgang kan vi ikkje sjå at planområdet er omfatta av desse installasjonane eller at det er avmerkt slike lokalitetar. Det er derfor lite relevant for den vidare planprosessen, dersom då ikkje planarealet vert utvida. Maritim infrastruktur Generelt kan ein seie at fjordsystema i dag er tilrettelagt med aktuelle og relevante merke og lysanlegg, dimensjonert og fysisk tilpassa kvar einskild transportkorridor. Kystverket, høvesvis kommunen, vil etter søknad kunne vurdere alle tiltak i sjø etter gjeldande forvaltningsansvar og havne og farvannsloven. Naudsynte og spesifikke krav til utforming og utrusting vil følgje eit eventuelt løyve og vere grunngitt på god framkorne, trygg ferdsel og Side2

9 } forsvarleg bruk av farvatnet. I den grad det er formålstenleg, vil dette vere aktuelle tillegg i dei komande reguleringsføresegnene. Akvakultur Kystverket kjenner ikkje til at det er gitt lokaliseringsløyve til anlegg i planområdet. Det skulle såleis ikkje vere naudsynt å vurdere planforslaget opp mot eksisterande anlegg. Risikoo sarbarhet I planarbeidet må ein sjå om det er behov for vurdering av sikring og forureiningsfare knytt til ulykker/uhell i tilstøytande fjordsystem og kva dei påreknelege konsekvensane vil vere for næringsinteresser, samfunn og natur. Utover dette har ikkje Kystverket innspel eller kommentarar til varsla oppstart av detaljregulering for deler av Rotsetfjøra i Volda kommune. Med helsing Harald Tronstad regiondirektør Børre Tennfjord sjefingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakarar: Volda kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fiskeridirektoratet Region Midt Statens vegvesen Region midt Møre og Romsdal fylkeskommune Stormyra 2 Fylkeshuset Postboks 185 Sentrum Fylkeshuset Fylkeshuset VOLDA MOLDE BERGEN MOLDE MOLDE Vedlegg: Side 3

10 Fra: Til: Kopi: Emne: Dato: Morten Reitan "AndersSmitbRuland" lord KristianKarlsen;BiarnarSporstal SV: Volda kommune - detaljregulering - reguleringsplan - Rotsetfjora - oppstart 10. august :43:55 Varsel om oppstart av detaljregulering for Rotsetfjora i Volda kommune. Forholdet til marine kulturminne. Viser til varsel oversendt frå Møre og Romsdal fylkeskommune 30. juni Det er i sjødelen av planområdet registrert kulturminne verna etter Kulturminneloven 14. Kulturminna har ID Rotsetfjora og består av ei ballastrøys og fleire keramikkfragment. Planen kan ikkje opne for tiltak som kan skade kulturminnet som graving, mudring, tildekking eller anna. Alternativt kan tiltakshaver kan søke Riksantikvaren om dispensasjon frå lova. Om det blir aktuelt kan tiltakshaver kontakte Bergens Sjøfartsmuseum for rettleing om prosessen. Vi har ingen anna merknad til varselet. Vennleg helsing Bergens Sjøfartsmuseum Morten Reitan Arkeolog Telefon Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Haakon Sheteligs plass 15, 5007 Bergen Fra: Anders Smith-vland Sendt: 30. juni :05 Til: Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum <marinarkeologi@sjofartsmuseum.no> Emne: Volda kommune - detaljregulering - reguleringsplan - Rotsetfjra - oppstart Oversending av plansak for marinarkeologisk uttale Sjå vedlagte plandokument Vår interne skrivefrist er » Uttale sendes iok. 0s mrf Ike.no Uttale frå museet vil bli innarbeidd i Møre og Romsdal fylkeskommunes utgåande brev i saka Mvh Anders Smith-Øvland

11 o5. overarkitekt Plan og analyse Møre og Romsdal fylkeskommune Tlf: / ' h- f mrfylke.no

12 Fra: Tl: Kopi: Emne: Dato: Vedlegg: Roy Inge Heitne Bjornar Sporstal V-Postmottak Reguleringsplan for Rotsetfjora 3. juli :20:26 image001.png Viser til e-post av vedr oppstart av privat reguleringsplan for Rotsetfjra. Saksnr i Volda kommune: 2012/1280 Vi har fylgjande innspel til arbeidet: - Det må sikrast at det vert tilgang til naudsynt mengde slokkevatn og etablert hydrantar som tilfredsstiller krav til tilgang og avstand til bygg. - Vegtilkomst, snuplassar og parkeringsareal må vere slik tilrettelagt at det gir god tilkomst for brannvernet sine utrykkingskyretoy og muligheit for plassering av desse i tilfredsstillande avstand til bygningar. - Det bør vere parkering forbade på minst ei side av tilkomstveg. - Det må vere brannvarslingsanlegg og rutiner som sikrar at alarmar vert handtert på rett måte. - Det bør vurderast å etablere sprinkling i bygget. nn n r r ikk r lif il r Dersom det vert aktuelt med bygningar hgare enn 3 etasjer meinar vi at: - Det bør vere innvendige stigerør, med vassuttak i etasjane, for å sikre at brannvernet har tilgang til slokkevatn i bygget. - Det bør leggast til rette for bruk av høgderedskap til brannslokking i tilfelle dette vert naudsynt å rekvirere dette, eller for kommunen å anskaffe sjølv. Avslutningsvis nem ner vi også at Rotsetfjra ofte er utsatt for vind, noko som vil kunne vere utfordrande viss brann oppstår. I tillegg er området som skal regulerast tett opp til verneverdige bygningar som Garvarbuda og Ristegarden. Ein bør ta omsyn til desse faktorane når type bygningar, materialvalg og plassering vert bestemt, slik at ein ungår unødig auka risiko ver ein evt brann. J Roy Inge Heitne Brannsjef Brann Direkte Mobil w w.vold.k mmune,no

13 FISKERIDIREKTORATET Sporstøl Arkitekter AS Postboks ULSTEINVIK Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Saksbehandler: Astri Kristin Strøm Telefon: Vår referanse: 17/11054 Deres referanse: Dato: Volda kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til varsel om oppstart av privat detaljregulering i Rotsetfjøra Vi viser til oversendelse av med varsel om oppstart av privat detaljregulering i Rotsetfjøra i Volda kommune. Formål og planstatus Hensikten med detaljreguleringen er å endre reguleringsformålet fra industri til bolig/naering og med formål om å legge til rette for et nytt moderne leilighetsprosjekt. Planområdet har et samlet areal på cirka 35 dekar. Av dette er 16 dekar sjøareal. Hele området er regulert fra før. I gjeldende arealdelplan for Volda kommune er formålet til planområdet industri, småbåtservice, kulturminne, museum, bevaringsverdige bygg, friområde og veier. Uttalelse fra Fiskeridirektoratet region Midt Vi har vurdert tiltaket i forhold til fiskeri- og havbruksinteresser, samt marint biologisk mangfold. Vi kjenner ikke til at det i planområdet er fiskeri- og havbruksinteresser eller særskilt marint biologisk mangfold som kan bli skadelidende av tiltaket. Nærmeste registrering av fiskeriinteresser er et passivt fiskeområde for lange cirka 600 meter fra land utenfor planområdet i Rotsetfjøra. Nærmeste akvakulturanlegg er ved lokalitet Rønstad som er lokalisert cirka 2,8 km fra planområdet. Med bakgrunn i de opplysninger som er gitt, kan vi ikke se at det er forhold som skulle tilsi at en regulering som planlagt vil komme i konflikt med disse. Postadresse: Postboks Bergen Organisasjonsnr: Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

14 o7. 17/11054 Vi tillater oss imidlertid å minne om at dersom det planlegges utfylling og/eller dumping av masser i sjø, forutsetter vi generelt at det benyttes siltskjørt eller tilsvarende for aredusere spredning av partikler. Utfylling av masser bør primært skje på høsten og tidlig vinter. Dette er fordi det er den perioden av året hvor livet i kystsonen ligger mest i ro. Fiskeridirektoratet region Midt kan ikke se at reguleringsarbeidet vil medføre konsekvenser for de interesser vi skal ivareta, og har ingen vesentlige merknader til planarbeidet. Medhilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Astri Kristin Strøm seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift Mottakerliste: Sporstøl Arkitekter AS Postboks ULSTEINVIK Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kystverket Midt-Norge Volda kommune Postboks 2520 Postboks 1502 Stormyra MOLDE 6025 ÅLESUND 6100 VOLDA 2

15 Volda Sogelag Jg g> Sporstol arkitekter A/S p.b Ulsteinvik Oppstart av privat detaljregulering i Rotsetfjora Moment i uttale: Historisk bakgrunn: Området det er snakk om her speglar Volda si historie lang tid tilbake. Her er ei rekkje med hus som på ulike måtar fortet om framveksten av tettstaden Volda. Frå Sogelaget si side vil vi særleg peike på Garvarbuda og Ristegarden. Knytt til desse husa fekk vi tidleg på 1800-talet framveksten av både eit kommunikasjonssenter, eit handelssenter og eit kultursenter. Litt lenger oppe i Iida var sorenskrivaren etablert med sine kontor (Eidsethuset). Garvarbuda, som er Stiftinga Volda Sogelag sin eigedom, er vedtaksfreda, og har såleis ei spesiell stilling kulturvernmessig sett. Her var tidleg omfattande handelsverksemd og ein større verkstad for garving av hudet og skinn. landingsvoren, like ved Garvarbuda, viser endestasjonen for den gamle riksvegen på land, før dei reisande måtte i båt for å korne over fjorden. I Ristetunet vart eit lærdomssete etablert som fekk stor betydning for utviklinga av skulestaden Volda. I tunet her står også den gamle tingstova. Dei nemnde husa må sjåast i samanheng med andre eldre hus lenger mot vest i det aktuelle området. I Rotsetfjora finn vi ogs? den siste litt lengre samanhengande fjorestrekninga i Volda sentrum. Med litt rydding vil her kunne ska past eit spennande rekreasjons- og turområde. Dei store husa som er planlagde vil lett kunne virke avstengande for allmenn bruk av fjoreomr&det. Frå Volda Sogelag si side vil vi protestere mot dei omfattande plana ne for utbygging i Rotsetfjora. Husa det er gjort framlegg om er etter vårt syn alt for høge og dominerande og med sin moderne arkitektur vil dei øydelegge for dei mange verneverdige bygningane. Dei vil rett og slett ikkje passe inn i miljøet som pregar området i dag. Vi viser også til uttale frå mai 2017 frå Volda Sogelag og Sunnmøre Museum m. fl. For stiftinga Volda sogelag Kopi til Volda kommune

16 o. Sporstøl Arkitekter AS Boks Ulsteinvik Fråsegn til varsel om oppstart av privat detaljreguleringsplan for Rotsetfjra, Volda kommune Innleiingsvis viser vi til synspunkt fremma av bebuarane på Rotset i brev dagsett 16. mars 2017, retta til ordforar i Volda kommune og partigruppene. Der er det haldt fram at vi som bebuarar er sterkt kritiske til at kommunen till@t? starte opp arbeid med privat reguleringsplan for Rotsetfjora no, samstundes som arbeid med overordna arealplan og kulturminneplan pågår. Med dette vert framtidig arealformål for Rotsetfjora haldt utanfor arbeidet med arealdelen, som er i strid med normal saksgang om at arealformål vert avklara i overordna arealplan først og at detaljplanlegging skjer gjennom reguleringsplan i etterkant. Til oppstartsvarsel om privat detaljreguleringsplan for Rotsetfjora har vi slike innspel: Rotsetfjora er eit av dei viktigaste kulturmiljøa i Volda sentrum, med freda og verneverdig bebyggelse. Planlagt utbygging må underordne og tilpassa seg desse kulturminneverdiane. Med dette meiner vi at dei freda bygningsmiljøa med Garvarbuda og Ristegarden må vere dei som visuelt trer fram i Rotsetfjora. Likeins at koplingane desse bygningsmiljøa og øvrig verneverdig bebyggelse langs Naustvegen har til sjø, vert ivaretatt på ein god måte. Foreslått utbygging av tre høgblokker kvar på seks etasjar, meiner vi ikkje er forenelig med kulturminneverdiane i Rotsetfjra. Utbygging må nedskalerast vesentleg og tilpassast eksisterande bygningsmiljø og kulturminneinteresser. Plandokumenta må dokumentere konsekvensar utbygging vil medføre for bebuarar i Naustvegen, Andanesvegen og Lægdavegen, med omsyn til skugge, soltilhove og utsyn. Dokumentasjon må vise dagens situasjon og situasjon etter utbygging. Dokumentasjonen må bestå av både verbale skildringar og illustrasjonar. Det er vesentleg at illustrasjonar tek utgangspunkt i ein menneskeleg skala og at dei syner korleis nybygg opplevast for menneske som bur i Naustvegen og Andanesvegen. Eit kommunalt friområde er foreslått innlemma i planen som utbyggingsområde. Plandokument bør gjere greie for slik omdisponering av areal, avbotande tiltak, korleis det er tenkt kompensert for mv. Av plandokumenta må det korne fram på kva måtar tilgang til sjøfronten er tenkt utforma og finansiert. Det er vesentleg at arealet langs sjø kan nyttast av ålmenta, ikkje berre dei som bur i nybygg. Mvh. Frode Pilskog Lægdavegen Volda Frode_pilskog@hotmail.com Volda 9. august 2017

17 B'rnar S orstol Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Stine Sporstøl 11.juli :24 Kristin Aamodt Støylen Bjørnar Sporstøl SV: Bekreftelse på mottatt dokumentasjon i fbm. oppstart av privat planarbeid, Volda kommune (sak 2012/1380) Hei. Takk for tilbakemelding, legg ved prosjektleiar på kopi. Ha en fine dag. Med vennlig hilsen Stine Sporstøl Kontormedarbeider Interiørarkitekt MIAF stine@sporstol no Tel: Før du skriver ut, tenk p2 miljet wwwsprstol.no Fra: Kristin Aamodt Stoylen [mailto:kristin.aamodt.sto len ammattils net.no] Sendt: 11. juli :19 Til: Stine Sporstøl Kopi: 'postmottak@volda.kommune.no' Emne: Bekreftelse på mottatt dokumentasjon i fbm. oppstart av privat planarbeid, Volda kommune (sak 2012/1380) Hei! Mattilsynet bekrefter med dette å ha mottatt «Varsel om oppstart av privat detaljregulering av Rotsetfjira - Volda kommune», sak ref. 2012/1380. En forventer at alle bygninger/ boliger og evt. frittstående tappepunkter i det aktuelle planområdet blir tilknyttet det kommunale vannforsyningsanlegget. Vi har ingen kommentarer til saken utover dette. Med vennlig hilsen Kristin Aamodt Støylen forsteinspektor Mattilsynet avd. Sunnmøre ostmottak mattils net no 1

18 lnnspel til framlegg om detaljregulering i Rotsetfjora - Volda Kommune Det er varsla oppstart av arbeid med privat detaljregulering for Rotsetfjora i Volda kommune. I planane framgår det at forslagsstillar og plankonsulent ser for seg leiligheitskompleks med 24 meter høgde. Fordi området i Rotsetgjora er av stor historisk verdi som gamle Volda sentrum er denne byggehøgda heilt uakseptabel. AIie husa rundt det aktuelle arealet er anten freda eller verna. Slike klossar midt i eit verneområde vil øydelegge den historiske verdien av området. I tillegg er dette siste rest av strandline som er igjen i Volda sentrum. Bygging i strandsonen bør vera moderat og sikre allmennheita tilgang til sjøen. I dette tilfellet er planane motsett, ein vil snarare stenge for tilgang til sjøen for heile Rotset. Bygga som er teikna inn i planane vil danne ein mur mot sjøen for heile Rotset. Ved å bygge høgt i strandsona tek ein fjordutsikta og til dels lysforholda frå bebuarane på Rotset. For nokre år sidan hadde Scana planar om bygge ein lagerhall på same området. Bebuarane i Rotsetfjira fekk då lovnar frå Per Heitne om at maks byggehøgd ville vera meter. Når det no skal regulerast til bustad/næring er det viktig at ein held fast ved desse lovnadane og held byggehøgda under 10 meter. Den einaste måten ein kan bevare verdien av museet og dei historiske bygningane i området er å sette maks byggehøgde til to etasjar. Då kan nye bygningar i området harmonere og samsvare med eldre eksisterande bygningsmasse. Dersom nye bygg får tre etasjar eller meir vil dei dominere området og bli langt hogare enn garveriet og Ristegarden som er dei viktigaste historisme bygningane i området. Eg meiner difor at Volda kommune må vedta ein reguleringsplan der maks byggehøgd tilsvarar to etasjar. Då vil utbyggar kunne bygge rekkehus eller einebustadar som harmonerer med eksisterande bygningsmasse. Mvh. Jørgen Lyngvær

19 B'ornar S orstøl Fra: Sendt: Til: Emne: Bergliot Riste < bergliotriste@hotmail.com> 9. august :42 Bjørnar Sporstøl Regulering Rotsetfjøra Merknader til "privat detaljregulering" for Rotsetfjora. Slik bygginga er skissert til no var det tenkt leilighetskompleks som ein vegg mot sjøen, der husa som ligg bak blir liggande i skugge og misser sjø-utsikt. Dei som bur her vil oppleve at verdien av bustadane vil bli sterkt redusert. Kven tek ansvar for dette? Dei som har bygd husa her i nyare tid har hatt restriksjonar på byggehøgd. Det opplevast då som eit paradoks om det kjem ei hogblokk framom. Denne byggemåten er blitt ein trend, mange fine strandområde er blitt øydelagde. Som nemnt av mange er dette området "gamle Volda". Eit slikt område kunne gjerast attraktivt for dei som bur i Volda og for tilreisande, for rekreasjon og friluftsliv. Ein måtte då bruke eit større område, ikkje berre området kring Garvarbuda. Vi ser andre stader at det er "gamlebyen" som er populær å besøke, pga trivsel, mangfald i bygningar og natur, minne om tidlegare kultur og historie. Evt. om det skal byggast kunne ein tenke seg fleire mindre hus på maks to etasjer, som kunne passe saman med tidlegare bygningar. Kan det skje at kommuna vil gi ein utbyggar frie toylar, slik at han kantene så mykje som mulig? Bergliot Riste Langva Andanesvn. 8, (Ristetunet) 1

20 Gerd Petra Nygård Ristevegen 19D 6100Volda Volda til Sporstøl Arkitekter AS Boks Hg Merknader til oppstart av privat detaljregulering Rotsetfjora i Volda kommune Viser til tilsendt varsel datert om oppstart av detaljregulering i Rotsetfjøra i Volda. Som eigar av eigedommen Ristevegen 19D vil eg ta kraftig avstand frå dei mottekne planane. Eg kan ikkje akseptere byggehøgda som er skissert i planarbeidet. Ei så høg og monumental bygning/blokk plassert i strandsona i Rotsetfjora i Volda vil ta all utsikt til fjorden frå husværet mitt. Det vil også medføre redusert lys- og soltilgang i husværet i vinterha1våret. Dersom planane vert realiserte, vil det resultere i eit merkbart verditap på eigedomen min. Dei skisserte planane er også i strid med gjeldande sedvane i Volda kommune om ikkje å tillate høgbyggover 3-4 etasjar. Eg meiner den skisserte bygninga/blokka vil bli eit framandelement som estetisk vil bryte kraftig med eksisterande bygningsmasse og verna bygg i området. Med helsing

21 Fra: Til: Emne: Dato: Vedlegg: Mads Jansen Birtar Sporstl Voss pg - Ang. oppstartsvarsel for reguleringsarbeid - Rotsetfjra 23. august :11:26 image001.png image002.png Hei. Vi viser til mottatt varsel om oppstart av reguleringsarbeid. OVF har ingen bemerkninger på dette stadiet, men ettersom vi er hjemmelshavere til eiendommer innenfor planområdet ber om å bli holdt orientert videre, dvs. varsling ved offentlig ettersyn og planvedtak. Med vennlig hilsen Mads Jansen Arealforvalter a Tlf / 00 mobil ' mads jansen@ovf Opplysningsvesenets fond Rådhusgata 1-3, Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo..'1 no

22 norhus Sportsøl Arkitekter AS Postboks Ulsteinvik. Ørsta den Inns el i hove varsel om o start av rivat re rulerin s la i Rotsetf oia. V iser til varsel om oppstart av planarbeid. Vi representerer grunneigar for Gnr. 30, Bnr. 76 og 77. Sidan desse respektive eigedomane ligg innafor det varsla planområdet, ber vi om at det vert gjennomført eit snarleg møte mellom partane, for å sikre ei aktiv deltaking i planarbeidet slik Planog Byggningslova legg til grunn. Dette er vanskeleg å få til no i ferien, men vi vil være tilgjengelieg for slikt samordningsmøte etter Med denne grunngjeving, ber vi om utsett frist for kome med innspel avhengig av utfall og konklusjon i eit slikt møte. Med ve lig helsing. tto les;f rvic - o. auritz Holsvik Tomteservice AS Indrehovdeveien Hovdebygda Telefon Direkte innvalg: Bankgiro: Epost: luritz.holsvik a narhusnor e.no Webadresse: Foretaksnr

23 Eli Aarvik Andanesvegen Volda Volda 10. august 2017 Bjørnar Sporstøl Sporstøl arkitekter Reguleringsplan for Rotsetfjøra Viser til synspunkt angående denne saka, retta til ordførar i Volda kommune og partigruppene pr ,fra bebuarar på Rotset. Stiller meg uforstående til at ein privat reguleringsplan kjem no, samtidig med at arbeidet med overordna arealplan i kommuna pågår. Med dette vert framtidig arealformål for Rotsetfjøra holdt utanfor arbeidet med arealdelen, som er i strid med normal saksgang om at arealformål vert avklara i overordna arealplan først og at detaljplanlegging skjer gjennom reguleringsplan i etterkant. lnnspel til utsendt planforslag: Byggehøyde på 6 etg er uakseptabelt. Det må konsekvensutredast kva ei slik utbygging medfører med omsyn til skugge, endra soltilhøve og utsyn for bebuarar i Naustvegen, Rotsetgeila, Andanesvegen og Legdavegen. Dokumentasjonen bør vise dagens situasjon og situasjon etter utbygging. Det måtakast hensyn til utforming. Bygningane må passe inn i eksisterande byggmiljø, og verna arkitektur i området. Vi som bur i området på nedre Rotset er ikkje imot at området blir utvikla, men dei skissene vi har fått presentert, går ut over bu- og levekårstilhøva for mange av bebuarane i området. Ei god utvikling av området må vere i samråd med bebuarane og kulturminneintresser. Mvh Eli Aarvik

24 Fra: Til: Emne: Dato: Vedlegg: Biornar Sr3st0l "Ek Kippersund" SV: Rotsetfjøra 7. august :37:00 image003 inaae0'3 pr9.pn Det er mottatt. Med vennlig hilsen Bjørnar Sporstøl Daglig leder Fagleder Plan no Tel: Før du skriver ut, tenk p& miljet.:4- -+ Fra: Enok Kippersund Sendt: 7. august :24 Til: Bjørnar Sporstøl Emne: Re: Rotsetfjøra Takk for greitt svar og stadfesting på at meldinga vil bli vurdert i samanheng med saka vidare. For ordens skuld sender eg her den endelege ordlyden som berre lite skil seg frå den som du har fått tidlegare. - Kommunikasjonen deg og meg imellom kjem eg til å gjere kjend i grendalaget. Endeleg versjon av meldinga: Reguleringsplan for Rotsetfjøra Det er fort gjort at ein "reguleringsplan" berre blir ei skisse av bygningar som skal vere slik og slik og plasserast sånn og sånn. Til reguleringsarbeidet høyrer også ei synleggjering og drøfting av både den lokalhistoriske samanhengen og dei lokalklimatiske og landskapsmessige forholda. Ein skal derfor forhalde seg til Rotsetfjøra med Garveriet og Ristegarden d.v.s. gamle Volda sentrum, - og eigedommane elles i området. Det er viktig at denne delen av planleggingsarbeidet ikkje avgrensar seg til nokre knappe fotnotar. Formannskapet er inne på desse omsyna i vedtaket sitt av 16.mai 2017 der det m.a. heiter: "2. Gjennom planprosess må ein sjå nærare på tiltenkt bygningsvolum, byggehøgder og etasjetal, tilrettelegging av trafikale tilhøve og naudsynte uteopphaldsareal m.m., og korleis dette kan avstemmast mot omgjevnadene med etablert bumiljø og verna bygg/område. 3. Eksisterande byningsmiljø og naustområde/fjøra sør for Naustvegen skal inngå i ny plan, der omsynet til bevaring av bygningsmiljø skal avklarast og nyttast som viktig element i ny plan. Planen skal sikre offentleg tilgjenge til strandområdet i planområdet." Det er forebeis ikkje korne ein ny plan. Det er er såleis enno ikkje grunnlag for merknader.

25 6.august 2017 Magnhild og Enok Kippersund vensam helsimng Enok Kippersund :18 GMT+02:00 Bjornar Sporstol <bornara s orstol.no>: Hei. Vi bekrefter å ha mottatt Deres mail. Punker i Deres mail vil vert vurdert i forbindelse med utarbeiding av planforslaget. Med vennlig hilsen Bjørnar Sporstøl Daglig leder Fagleder Plan buornar@5prslol no Tel: Før du skriver ut, tenk p@ miljoet WW -Sp[Stl Do Fra: Enok Kippersund [mailto:.1 k@k Sendt: 6. august :22 Til: Bjørnar Sporstøl Emne: Rotsetfjora r.n] Reguleringsplan for Rotsetfjøra Det er fort gjort at ein "reguleringsplan" berre blir ei skisse av bygningar som skal vere slik og slik og plasserast sånn og sånn. Til reguleringsarbeidet høyrer også ei synleggjering og drøfting av både den lokalhistoriske samanhengen og dei lokalklimatiske og landskapsmessige forholda. Ein skal også forhalde seg til den noverande busetnaden. I dette tilfellet kan noko av dette skisserast slik: Rotsetfjøra med Garveriet og Ristegarden som næraste naboar er gamle Volda sentrum og eigedommane i området er freda eller verna. Det er viktig at denne delen av planleggingsarbeidet ikkje avgrensar seg til nokre knappe fotnotar. Formannskapet er inne på desse omsyna i vedtaket sitt av 16.mai 2017 der det m.a. heiter: "2. Gjennom planprosess må ein sjå nærare på tiltenkt bygningsvolum, byggehøgder og etasjetal, tilrettelegging av trafikale

26 tilhøve og naudsynte uteopphaldsareal m.m., og korleis dette kan avstemmast mot omgjevnadene med etablert bumiljø og verna bygg/område. 3. Eksisterande byningsmiljø og naustområde/fjøra sør for Naustvegen skal inngå i ny plan, der omsynet til bevaring av bygningsmiljø skal avklarast og nyttast som viktig element i ny plan. Planen skal sikre offentleg tilgjenge til strandområdet i planområdet." Det er førebels ikkje korne ein ny plan. Det er er såleis enno ikkje grunnlag for merknader. 6.august 2017 Magnhild og Enok Kippersund

27 e ørnar S orstøl Fra: Sendt: Til: Emne: vmsandnes@gmail.com 8. august :56 Bjørnar Sporstøl Utbygging i Rotsetfjøra Hallo. Me vil me dette komme med eit innspel på utbyggingsplaner i Rotsetfjøra. Vi Gerd og Vidar Sandnes er/blir buande rett bak desse tre kolossane. --- Ei bygningsmasse på 24 meter høge har lite å gjere her i det gamle volda. --- Att her kjem hus/bygg er alle innforstått med, men dei må stå i stil med eksisterande byggninger med tanke på estikk og ikkje minst byggehøgd. --- Her er som sagt mange freda/verna hus/boliger her i dette aktuelle område,(risteeigedomen-garvarbuda-pluss fleire bolighus) pluss att det er den siste strandtomta i volda sentrum. Og den må kunne disponeres på ein litt anna måte enn å bygge 3 høgblokker. --- Volda Kommune har vel også ei maksgrense på 11 meter, og det er vel omtrent det samme som dei høgste husa som står her i dag. Det hadde vel vore mykje finare om dei nye husa som eventuelt kjem her har omtrent samme høgd. Det har dessverre ikkje korne noke forslag til alternativ hus. --- Kva med dei trafikale tilhøva ved ei slik utbygging, kva med vegen frå Scana og inn til nedkjrsle. Her er ikkje utbygd verken gangveg eller kjyreveg for ein slik trafikvekst. --- Kva med verdiforlingelse av eigedommane i og rundt utbyggingsfeltet, det har vare sjekka ut med meglar og taktsfolk angåande dette spørsmålet og svaret var ja, ein vil få verdiforringelse. Kven skal stå for dei tapa?? Desse punkta skal vere vedlegg i saka vidare. Mvh. Gerd og vid ar sand nes Andanesvegen valda Sendt fra E post for Windows 10 1

28 Marta og Karstein Olav Nes Ristevegen l 9C 6100 Volda Sporstøl Arkitekter AS Boks Ulsteinvik Volda, Merknad til oppstart av detaljregulering Rotsetfjøra-Volda Syner til tilsendt varsel om oppstart av privat detaljregulering i Rotsetfjøra-Volda kommune. Som eigar av eigedom /380 seksjon 3, vil vi på det sterkaste protestere mot <lei mottekne planane. Byggehøgder som synt på <lei vedlagde skissene er langt over det som kan aksepterast. og vil gi oss som naboar tap av sol, utsyn samt verdiforringelse på vår eigedom. Vi kan ikkje godta byggehøgder som overstig det som tidligare har vore vanelig i sentrum av Volda. Ei slik form for utbygging som går fram av dei vedlagde skissene med høghus/blokker framanfor småhusbebyggelse, og ved sidan av verna bygg som Garvarbuda /småhusa og nausta i Naustvegen, vil være eit framandelement i området og bør ikkje tillatast. Med helsing, Ristevegen 19C Marta Nes Karstein Olav Nes

29 B'rnar S orst»l Fra: Sendt: Til: Emne: Tomas Fric <tomasfric@frgbygg.no> 10. august :50 Bjørnar Sporstøl ID Rotsetfjør Volda Hei Vil med dette utrykke ønske om at planlagt utbygging i Rotsetfjora tar hensyn til bebyggelse i områder slik at nybygg ikkje delegger miljøet som har et historisk preg. Det er spesielt høgde som kan vare for dominerende i forhold til andre nabohus. Det har vært nevnt en max høgde sist Scana hadde prøvd å regulere område til utbygging av et produksjonshall/kontorbygg. Har ble det nevn 12 meter i den sammenheng. Fint om dere også tenker på det estetiske slik at det ikkje blir et kjempe moderne utforming på heile prosjektet som vil vare ødeleggende og kan påvirke heile området i negativ retning. Mvh Tomas Frie Daglig leder FRG Bygg Volda AS Naustvegen 3 Tlf:

30 ZL,.f g- t tv Merknadar og innspel til planarbeid. Dykkarref:1697/BS Detaljregulering Rotsetfjøra - Volda kommune

31 o Framlagde merknad ar og innspel frå Tor Vegard Søvik og Rita Kiperberg som eigar av gnr/'bnr 30/55 g 30/140, nermaste nabo til planlagt utbygd areal. realisere Det har blitt desse lagt fram planane. konkrete forslagsskisser til utbygging og vi tek signala om at utbyggar vil prøve Vi er ikkje i mot ei utbygging av området, men det som har blitt presentert av planar er av eit slikt omfang at det vil slå negativt ut på heile området. Frå vår side vil følgjande tiltak i detaljreguleringa vere ei forbedring av det som no er forespeila. Redusere byggehøgder. Det bor ikkje leggast opp til meir enn to etg. + saltak som på Garvarbuda. Dette for at bebyggelsen ikkje skaf dominere Omrdet meir enn nødvendig og stå i stil til øvrig bebyggelse. Det bør leggast opp til grøntareal i tilknytning til fjøra mot nord som innbyr til bruk for heile Volda si befolkning. Fjøra bar ryddast og det må eta bierast tilkomst mellom grøntareal og fjøra. Dette området vil kunne bli Volda si rnulegheit til %lage eit sentrumsnært område for bading, leik, fiske og friluftsliv. Det er også behov for ein plass å sjøsette og ta på land småbåtar. Ein burde sjå på moglegheitene for å ta med dette i plana ne. Ein bor verne om interessene til Sunnmøre museum med Garvarbuda og Ristegarden i fokus. Vi meinar at ein bir ha hovedfokus p den gamle bebyggelsen rundt framfor 3 sette utbygr sine ønskjer fremst og dermed sette allmenninteressene til side i denne saka. Vi har vanskelig for å sjå at det er til Voldasamfunnet si beste interesse etablere ei slik utbygging akkurat i dette omrdet. Høghusbebyggelse kan etablerast fleire stadar i Volda der det ikkje er til sjenanse for innbyggjarane elles. Vedlagt ligg skisse til alternative utformingar ay området som vil vere både lønnsam for utbyggjar og eit betre alternativ for omgivelsane rundt og allmenninteressa. Skisse 1: Utbyggar står for heile utbygginga inkl. parkareal. Skisse 2: Volda kommune kjgper ut ein del av arealet ag etablerer par'areal

32 ksse 1 L Po.r k/leikeo.reo.l Mecl tilknytning til fjøra. -- :-:: 'i,,'- i,, - Bygningo.r p& størrelse Mecl Go.rvo.rbuclo. sol"l vil gi MiniMUl"l 4 romslige leiligheter i kvo.rt bygg,..,.,!,-.. i I(, \Y \,,-\25' \:Jo "> Po.rkering - -,a;.,..-.. ia5st=1 "3 0 [D rn 8

33 See 2 \ Po. rk/leikeo.reo.l r1eol tilknytning til fjøra. Ioleel t sett burole Vololo. kor1r1une kjøpe ein lel av tomta for & eto.blere po.rk og bo.oleo.reol og sikre olenne funksjonen i or1r&olet, Bygningo.r p& størrelse r1eol Go.rvo.rbuolo. sor1 vil gi minimum 4 ror1slige leiligheter i kve.rt bygg,., 1"'" _,, V \Y h \- \) # ': Po.rkering 0 ill [D rn 8 ""-- \

34 BRUn7VOLL Sporstøl Arkitekter AS Boks Ulsteinvik Attn.: Bjørnar Sporstøl Volda, Varsel om oppstart av privat detaljregulering Rotsetfjora - Volda kommune Brunvoll Volda har gått gjennom varsel om oppstart av privat regulering Rotsetfjora - Volda kommune med høyringsfrist Brunvoll Volda AS har følgande innspel og merknader til planarbeidet. I saksdokumentet og vedtak i formannskapet blir det framheva at på grunn av endra eigartilhøve og endra føresetnader knytt til Scana sine interesser og planar i området, ser kommunen positivt på initiativet om endra arealbruk. Det er rett at det har skjedd endring i eigartilhøva i og med at Brunvoll AS i Molde kjøpte Scana Volda AS i desember I kjøpsavtalen ligg det krav om å kjøpe eigedomane og produksjonslokala til Scana Volda. Vi ser svært positivt på at eigedomane blir kjøpt tilbake, for det er ikkje til? legge skjul på at administrasjonen i Volda ikkje var samd i at eigedomane vart selt ut til Scana Property i Stavanger. Dessverre så seide Scana «Velsvik» tomta eksternt. Når det gjelder endra føresetnader for selskapet vårt så er dette heilt rett, men då med positivt forteikn og ikkje med negativt forteikn som ser ut til å ligge til grunn for uttalen frå Volda kommune/formannskap. Brunvoll er eit norsk konsern som også leverer utstyr og tenester til den maritime næringa og som har ein vedteken strategi om å «produsere alt i Norge» og som satsar stort på? utvikle eigen produksjonskapasitet og produksjonsfasilitetar. Vi har gjort mange tiltak i Volda dei siste åra for å overleve i ein vanskeleg marknad. Etter at Brunvoll kjøpte Scana Volda AS har vår eksistens blitt styrka ytterlegare, mellom anna som følgje av at Brunvoll har ein filosofi om eigenproduksjon. Vi ser store moglegheiter for vida re utvikling av bedrifta noko som kan innebere behov for meir industriareal og bygg. Vi ser med stor bekymring på planane om ei så stor privat utbygging av området til bustadføremål, med så store blokker, tett inn på eit område som er regulert for næringsdrift/mekanisk industri og som i dag blir nytta til dette formålet. Vi er veldig bekymra for kva konsekvensar dette kan få og eventuelle krav vi kan bli stilt overfor for eksisterande drift og ved vida re utvikling av vårt industriområde. Erfaringar frå tilsvarande saker andre stadar viser at det å ha store utbyggingar for bustadføremål så tett på industriområde, medfører store ulemper for eksisterande industri både på kort og lang sikt. Brunvoll Volda AS, Hamnegata 24, P.O. Box 205, NO-6100 Volda, Norway T; F: E: volda@brunvoll,no W: brunvoll.no E No: VAT B: DNB Bank ASA 1 av 2

35 BFRUn7VOLL Problemstillingar slik vi ser det er mellom anna: - Stoyproblematikk - krav om tiltak som vil medføre auka kostnader. - Restriksjonar på drifta. - Restriksjonar for vida re utbygging. - Utfordringar i høve til tilrettelegging av areal og tilkomst. - Fare for auka ferdsel gjennom industriområdet som utløyser ytterlegare krav om sikring og auka kostnader. Selskapet har eksistert i 104 år og er den største private arbeidsplassen i kommunen. Vi har kontinuerlig vare tilpasningsdyktige og gjort nødvendige tiltak for å tilpasse oss endringar i marknadstilhøve og kundepreferansar. Dei siste åra har vi på lik linje med mange andre hatt store utfordringar, men vi har gjort nødvendige tiltak for å sikre vidare drift, sikre viktige arbeidsplassar og bidra til framtidig vekst i Volda. Strukturendringar er gjort for å sikre næringsverksemd i våre industribygg og for aivareta bedrifta sin plass som ein stor og viktig arbeidsgjevar i kommunen. Brunvoll Volda AS ser store moglegheiter for avidareutvikle bedrifta i samråd med våre nye norske industrielle eiga rar og i samråd med bedriftsutviklingsstrategien vi og våre nye eiga rar har. Vi fryktar at dette vil bli vanskeleg ved høg konsentrasjon av bustadeiningar så tett på vårt industriområde. Brunvoll Volda kan ikkje akseptere at utvikling av området til bustadføremål set begrensingar for Brunvoll Volda AS, både når det gjeld noverande drift og framtidig utvikling av bedrifta. Brunvoll Volda AS protesterer derfor mot privat regulering av Rotsetfjøra til bustadføremål, då vi meiner dette vil legge restriksjonar og hindringar for vida re utvikling av Brunvoll Volda AS som ein viktig næringsaktør, viktig arbeidsgivar og viktig arbeidsplass i Volda kommune. Vi kan gjerne stille til møte for ein vidare dialog om saka. Med helsing ehallvard Pettersen Administrerende Direktør Brunvoll Volda AS, Hamnegata 24, P.O. Box 205, NO-6100 Volda, Norway T; F: E: volda@brunvoll.no W: brunvoll.no E No: VAT B: DNB Bank ASA 2 av 2

36 z3. L\Ol98V.8-11V Ingrid Vatne Ristevegen 19A 6100 Volda Sporstøl Arkitekter AS Boks Ulsteinvik Merknad til oppstart detaljregulering Rotsetfjøra-Volda Syner til tilsendt varsel om oppstart av privat detaljregulering i Rotsetfjora- Volda kommune. Som eigar av eigedom /380 seksjon 1, vil vi på det sterkaste protestere mot dei mottekne planane. Byggehøgder som synt på dei vedlagde skissene er langt over det som kan aksepterast. og vil gji oss som naboar tap av sol, utsyn samt verditap på vår eigedom ved sal. Vi bur i 1 etg. og kan ikkje godta meir enn 2 etasjar over parkeringskjellar som maxhøgde på skisserte bygg. Estetisk er dei vedalgde skissene ei katastrofe sett i forhold til omkringliggande bebyggelse med dei verna småhusa, nausta på eine sida og Garvarbuda på den andre. A plassere blokker ved sidan av dei eksisterande verne husa og bakanforliggande småhusbebyggelse ser vi på som voldtekt av den siste eksisterande fjøra i gamle Volda sentrum. Dersom tilsende planar vert det endelige reguleringsframlegget vil vi nytte alle klageinstansar for å få dette omgjort. Med helsing, Ristevegen 19A Jae«A Ua.. lngril:t Vatne lllv?" a- \6Kw Per Rang'le

37 @ Sporstøl Arkitekter AS Postboks ULSTEINVIK Møre og Romsdal fylkeskommune Dykkar ref: 1697/BS Dykkar dato: vår ref: 78938/2017/REGULERINGSPLAN/1519 V&r saksbehandlar: Anders Smith-vland, tif Vår dato: Volda kommune - detaljregulering - reguleringsplan - Rotsetfjira - fråsegn til varsel om oppstart Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Tettstadsutvikling Prosjektet er eit klassisk eksempel på eit planinitiativ som skal gi juridisk grunnlag til eit allereie utforma prosjekt. Ein legg slik sett ikkje opp til at reguleringsprosessen skal bli nytta til det heimelen er tenkt til, ein diskusjon om alternative løysningar for arealbruk, som skal gi ramme for prosjektering og utbygging. I tettstadssamanheng er det vesentleg å sjå heile tettstaden samla når ein vurderer korleis dei ulike areala skal bli nytta. Sjølv om allmenn tilgang til sjø og vatn har vore retta mot Rotsetvatnet og tilrettelegging rundt dette, så bør tiltakshavar og kommune likevel ikkje legge opp til ei privatisering som hindrar fjord og sjøtilgang for sentrum. Prosjektert som er framlagt ber preg av å ha blitt utforma som byggeprosjekt før avklaring i plan. Vår erfaring er at denne arbeidsmåten kan bli kostbart for utbyggar og vanskeleg for kommunen. Kostbar fordi unødvendige prosjekteringskostnader føreligg før ein har avklart rammene i plan. Vanskeleg fordi tidlege prosjektskisser har ein tendens å låse for meir gunstige loysingar for arealbruk. Vi vurderer ei høg utnytting i strandsona grunngitt med sentrumsnær lokalisering å være diskutabel. Særskilt ettersom det truleg vil vere meir samfunnsnyttig å bruke dette arealet til funksjonar for ei større samla befolkning, enn privatisering for nokre få. For sentrumsnær utbygging med høg utnytting bør kommunen vurdere andre sentrumsnære areal, areal som ikkje ligg sentralt i strandsona, jamfør også punkt 3 i kommunen sitt vedtak i saka. Dersom ein likevel vel å gå vidare med prosjektet rår vi til at ein reduserer talet på einingar. Vi viser her til at framlagt prosjekt er for høgt og har for stort omfang. Slik dette er utforma vil dette fungere som ei barriere for bakanforliggande bustadområde og med lite eigna uteareal. Planfaglege merknader Foto av området på side 6 i dokumentet "planinitiativ" viser området med eit slakt heilande terreng, kor eksisterande bygg og uteområde har god kontakt med fjorden og fjordlandskapet. Prosjektet som reguleringsplan skal lage heimel for, bryt med eksister- Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besoksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

38 Side 2 ande struktur. Forslaget om å lokalisere bustadblokker i fjøra, føreslått høgde og omfang, vil her endre tilhøva og kvaliteten for store delar av bustadområdet som blir liggande bak. Verknadene må korne tydeleg fram i planomtalen. At området også ligg nær og i gangavstand til sentrum, gjer saka interessant i fortettingssamanheng. Sentrumsnær lokalisering gir i seg sjølv ikkje grunn for foreslått omfang av bueiningar og høgd på bygga. Vi viser her til at fortettinga, slik forslaget er utforma, vil medføre negative verknader som også må vurderast. Ein reduksjon med to etasjar vil kunne bidra til å sikre kvalitetane for eksisterande bumiljø og unng undvendige og negative skuggeverknader for uteopphalds- og leikeareal. I tillegg bør ein vurdere dei asfalterte flatene som no er føreslått på det som kan fungere som eigna uteopphaldsareal. Barn og unge Krav om tilstrekkele o ei na utomhus o halds- o leikeareal Planarbeidet må sikre uteareal for felles opphald og leik ute i det fri på ein slik måte at dette arealet får tilstrekkeleg storleik, utforming og plassering i forhold til bygg, tilkomst og parkering. Både uteoppholds- og leikeareal skal vere eigna opphaldsstad for bebuarar på bakkeplan. Heimel Kravet om tilstrekkeleg og eigna utomhus opphalds- og leikeareal er heimla i plan og bygningslova (den ubygde delen av tomta/fellesareal) og Teknisk forskrift {TEKl0) 8-1 (uteareal) og 8-4 (uteoppholdsareal). Kva som er meint med «tilstrekkeleg» og «eigna» areal, er nærare beskrive i Rikspolitiske retningsliner for å styrke barn og unges interesser i planlegging (RPR), rundskriv T-2/08. Kva er «tilstrekkele» areal Med «tilstrekkeleg» areal meinast at arealet får ei utstrekning og omfang som gjer dette funksjonelt i forhold til funksjonen/arealformålet det skal tene, enten det er køyreveg, parkeringsplass, leikeplass eller uteoppholdsareal innanfor byggeområdet. Leikeareal skal eksempelvis ha minimum 10 meters breidd (konkret retningslinje i RPR) og elles ha ein funksjonell utforming. I mange tilfelle må leikeareal vere større enn minimumsgrensa for å vere funksjonelle, blant anna for å få tilstrekkeleg avstand til andre funksjonar som kan verke privatiserande eller redusere tryggleiken m.m. Uteoppholdsareal kan tilsvarande ikkje vere vesentleg smalare enn 10 meter, heller ikkje vere lokalisert eller utforma som "restareal". Det er vanlegvis berre ein mindre del av byggeområdet som i praksis er uteoppholdsareal. Dei vedlagte illustrasjonane av prosjekt viser at det ved den austlegaste av dei tre bustadblokkene kan vere uteoppholdsareal som ikkje vil tilfredstille krava, medan det for dei to vestlege synest kunne vere tilstrekkeleg areal som er eigna. Dette må vere dokumentert i utgreiingar og planomtale og juridisk sikra i plankart og føresegn, ved framlegging for offentleg ettersyn. NB! Areal rundt bygg ned mot 4 meters breidd (tilsvarande avstand mellom byggverka for å unngå spreiing av brann), er vanlegvis ikkje «tilstrekkeleg» til å fungere som uteoppholdsareal. Kva er «ei na» areal

39 Side3 (1J Med «eigna» areal meinast areal med kvalitetar som gjer dette funksjonelt i forhold til funksjonen det skal tene, anten det er koyreveg, parkeringsplass, leikeplass eller utomhus opphaldsareal innanfor byggeområdet m.m. For areal som skal nyttast til leik og uteopphald vil vi særskilt understreke plasseringa i forhold til kvalitetar som til dømes sol og utfordringar som trafikktryggleik. For å oppnå eigna areal må det i plankartet bli fastsett kor dei ulike planføremål skal vere, t.d. plassering av leikeplass gjennom bruk av tilhøyrande reguleringsføremål og uteoppholdsareal innanfor byggeområda, gjennom plassering av bygg, byggegrenser, køyrevegar og parkeringsareal m.m. Meir om dei konkrete fysiske utformingskrava til areal som skal bli nytta av barn og unge, er omtala i retningslinene i seinare avsnitt (sjå aktuelle utdrag av RPR/rundskriv T-2/08). å velje trafikk- Val av trafikklo snin Ved planlegging av gode bustadområder er ei av dei store utfordringane løysningar som kan gi tilfredstillande trafikktryggleik. Vår erfaring er at ein ved planlegging med høg arealutnytting i større grad bør vurdere skilje mellom biltrafikken og bustadene, for å oppnå tilsvarande effektiv organisering av uteareal som av bygg. Samling og konsentrasjon av køyrevegar, biloppstilling og garasjeanlegg medfører og at ein lettare kan oppnå tilstrekkeleg trafikktryggleik i forhold til ferdsel mellom bustad, uteoppholdsareal og leikeplass. Prosjektet som er illustrert i dokumentet planinitiativ viser eit prinsipp for trafikkareala som vil kunne vere i konflikt med barn og unges interesser i forhold til bruk av uteareal. Sjølv om det blir lagt opp til parkering under bakkeniv&/bygg, s% er det i illustrasjonane vist store asfalterte areal lokalisert nær inngangsparti. Dette er areal som og er egna til leikeareal og som bør bli vurdert nytta til dette. Parkeringsareal treng i prinsippet ikkje ligge i direkte tilknyting til inngangspartiet ettersom dette båre kjem i konflikt med barn og unges leik og ferdsel. Kort avstand mellom inngangsparti og parkering bidrar og til auka bruk av bil. Ulike bustadt ar Vi ser av og til store utfordringar med å utforme planforslag i samsvar med krav om tilstrekkeleg og eigna uteoppholdsareal. Særskilt gjeld dette for konsentrerte bustader som inneheld horisontaldelte einingar, kor uteareala på bakkeplan i praksis er privatisert av einingane i første etasje. Dette sjølv om arealet skal vere felles for alle. Vi rår dei som ønskjer slike bustadtypar, men finn organiseringa av desse vanskeleg, til å etablere eit nivåskilje mellom bakkeplanet og dei nedre bueiningane. Ti s til sol o sku eanal se Sol og skuggeanalyse bør vise verknadene av maksimal utnytting for aktuelle tidspunkt, fortrinnsvis sett rett ovanifr%, med arealføremåla markert på bakkeplan. Rettleiar om grad av utnytting (H-2300B), opererer i denne samanhengen med minimum 50 % sol, kl. 1500, ved vårjamdøgn. Både uteoppholdsareal innanfor byggeområda og areal avsett med eiget arealformål til leik (leikeplass), skal ha tilstrekkeleg sol. Kva tidsrom på dagen må tilpassast arealets funksjon. Eksempelvis har eit areal som skal nyttast til leik behov for å ha sol på ettermiddag, når ungar nyttar arealet mest (etter barnehage og skule).

40 Side 4 Vanleg nytta tidspunkt i sol og skuggeanalyser er kl. 0900, 1200, 1500, 1800 og 2100, for fire årstider, vanlegvis 20. mars og september (vår og haustjamdgn), samt juni (midtsommar) og desember (midtvinter). Aktuelle utdra frå Riks olitiske retnin sliner for &st rke barn o un es interesser i lanle in rundskriv T Kapittel 1 inneheld dei generelle utformingskrava, t.d.: «... 5.a Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. 5b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek p ulike &rstider, kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne...». I kapittel 3, finn ein rettleiing kor desse krava er nærare konkretisert, t.d.: «... 5.a Arealer brattere en 1: 3, eller smalere enn 10 meter, areal med ekvivalent stoyniv% over 55 db(a), areal avsatt til kjorevei, parkering, fareomr&der og areal belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek, skal ikke regnes med...». Krav ved framle in for offentle etters n Kommunen har som planmynde eit ansvar om %sikre barn og unges interesser i plansaker, både i forhold til prosessane og til konkrete utforminga av planforslag. Fylkeskommunen har som regional planmynde ansvar for %rettleie og gi kommunen nødvendig støtte, for å sikre barn og unges interesser. Dersom kommunen ved offentleg ettersyn etter vår vurdering ikkje har sikra «tilstrekkelege» og «eigna» areal for uteopphald og leik, er vi ut i frå vårt ansvar for barn og unge, forplikta til å vurdere motsegn til planforslaget. Kulturminne frå nyare tid Ristetunet og Garvarbuda er kulturminne med formell verneverdi, innanfor planområdet. Elles er det registrert 14 bygningar i SEFRAK-registeret med uavklara vernestatus. Nord for planområdet ligg Volda Elektriske mylne, med status regional verdi i regional delplan for kulturminne. Elles er Volda prestegard freda og fleire SEFRAK-bygg og elva med Humbersetsmia som eit enno ikkje vurdert teknisk kulturminne. Aust for planområdet ligg og eit rimeleg homogent småhusområde, der nokre bygg er SEFRAK-registrerte. Vidare ligg Rotset med store markar og fleire gamle bruk, kor skrivargarden er registrert som regionalt kulturminne. I dette området ligg og Volda gravplass. Nedst mot sør i Volda-tettstaden ligg Volda bygdetun, omkring 500 meter frå planarealet. Med den store konsentrasjonen av kulturminne meiner vi det er positivt at ein vurderer arealbruken i området gjennom ein formell og heilskapleg planprosess. Vi ønskjer at denne prosessen kan medverke til fornying og meir aktiv bruk av kulturminna i nærområda. Det er viktig at det som no skjer blir tilpassa det eksisterande på ein god måte og som kan bidra til å knyte Volda til sjøen. For Volda vil det her vere viktig at eventuelt nye bygg ikkje blir ei barriere mot sjøen.

41 Side 5 Ristetunet og Garvarbuda må få gode omsynssoner i planen som sikrar forholdet til eventuelt nye tiltak/bustadblokker på ein god måte. Vi vil måtte vurder å fremje motsegn til planforslaget, dersom dette ikkje er tilstrekkeleg ivareteke ved offentleg ettersyn. Det er allereie i oversendinga signalisert frå kommunen at utnyttingsgraden for bustader var tenkt for høgt i forkant av planutsendinga. Høge bustadblokker vil lett vere i strid med eksisterande bygningsmiljø og områdets kontakt med sjøen, og igjen med omsyn til kulturminna på staden. Det ligg elles eit potensiale i å samarbeide om den nye arealbruken. Dette vil krevje medverknad ut over minimumskrava i plan- og bygningslova. Kan den fine vesle naustklynga kan få ny bruk, til dømes som badehus, kajakknaust eller robåtutleige? Tennismiljøet kan vitaliserast dersom bana bli gitt ein meir sentral plass, osb. Brei medverknad kan og bidra til at planarbeidet ikkje berre legg opp til så stor privatisering av strandsona, men bidra til at Volda tek strandsona tilbake. KONKLUSJON Prosjektet er eit klassisk eksempel på eit planinitiativ som skal gi juridisk grunnlag for eit allereie utforma prosjekt. I tettstadssamanheng er ei slik nær lokalisering til sentrum ikkje i seg sjølv grunn til å bygge for høgt og for omfattande, ettersom dette vil ha negative verkander for bustadområdet i bakkant, og for Voldas fjord- og sjøtilgang. Vi rår til at ein reduserer ramma i planforslaget med to etasjar, i forhold til framlagt byggeprosjekt. Vi rår og til at ein reduserer behovet for asfalterte flater. Vi vil av omsyn til barn og unges interesser fremje motsegn til planforslaget ved offentleg ettersyn dersom eigna uteoppholds og leikeareal ikkje er sikra. Vi vil ved offentleg ettersyn vurder motsegn til planforslaget dersom kulturminne ikkje er tilstrekkeleg sikra. Vi viser elles til våre innspel i saksutgreiinga ovanfor og ber om at desse vert vurdert i det vidare planarbeidet. Med helsing Johnny Loen plansamordnar Anders Smith-vland overarkitekt Brevet er elektronisk godkjent og vil ikke bli sendt i papir Fa saksbehandlar Kulturminne frå nya re tid: R&dgivar kulturvern/arkitekt Toril Moltubakk, tlf Kopi: Volda kommune Statens vegvesen, Region midt Fylkesmannen i Møre og Romsdal