HAMMERFEST HAVN DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAMMERFEST HAVN DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET"

Transkript

1 Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Miljø Forurensede sedimenter HAMMERFEST HAVN DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET

2

3 DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 3 (29) HAMMERFEST HAVN DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET Oppdragsnr.: E Oppdragsnavn: Miljøtekniske undersøkelser i Hammerfest havn Dokument nr.: 003 Filnavn: M-rap E-Datering av sedimentkjerne fra Hammerfest_rev01 Revisjon 0 1 Dato Utarbeidet av Tom Jahren Tom Jahren Kontrollert av Aud Helland Aud Helland Godkjent av Tom Jahren Tom Jahren Beskrivelse Rapport fra sedimentprøvetaking i dypområdene i Hammerfest havn Rapport fra sedimentprøvetaking i dypområdene i Hammerfest havn Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Justering av rapport etter kommentarer fra Hammerfest kommune. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn for undersøkelsene Målsetning Miljømål Hammerfest kommune Områdebeskrivelse Naturgitte forhold Menneskeskapte forhold METODE Feltarbeid Analyser Aldersdatering RESULTATER OG DISKUSJON Feltarbeid Visuell beskrivelse av sedimentene Aldersdatering Historisk utvikling av forurensningssituasjonen Metaller PAH PCB TBT Naturlig restitusjon TBT PAH og kobber Gjennomføring av tiltak i dypområdene med dagens tilførsler av miljøgifter OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Tilstand Naturlig restitusjon Anbefaling tiltak i dypområdene REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Rapport fra datering av Sedimentkjerne KH Vedlegg 2. Analyserapport fra ALS Vedlegg 3. Grafer over vertikal utbredelse av metaller og PAH Rambøll

5 DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 5 (29) Ramboll

6 6-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 1. SAMMENDRAG Rambøll har tatt ut sedimentkjerner fra to stasjoner i dypområdene i Hammerfest havn. Målet med undersøkelsen var å undersøke sedimentasjonshastigheten i dypområdet i havna og kartlegge den vertikale utbredelsen av miljøgifter. Sedimentkjernene strekker seg tilbake i tid til ca Det er utført analyser for innhold av miljøgifter fra ca Miljøgiftinnholdet i kjernene er høyt for en del miljøgifter i bunnen av kjernene, noe som betyr at det i krigens dager ble tilført forurensede sedimenter til Hammerfest havn. Disse sedimentene viser høyt innhold av PAH-komponenter (tjærestoffer). Dette kan henge sammen med brenning og gjenreisning av byen etter 2. verdenskrig. Det er en økende tendens i PAH-innholdet opp mot dagens situasjon i overflaten av sedimentkjernene. Innholdet av metaller har en nedadgående tendens frem til i dag. For miljøgiftene TBT og PCB er det akseptable konsentrasjoner i hele perioden sedimentkjernen dekker. Undersøkelsene vil danne grunnlag for vurderinger av tiltaksbehovet i dypområdene i havna. Det ble målt en sedimentasjonshastighet på 2,8 mm pr. år. Kjemiske analyser av kjernene viste konsentrasjoner av miljøgiftene TBT, PAH og kobber over miljømålet i Hammerfest kommune på tilstandsklasse 3 i det bioaktive laget som er satt til de øvre 5 cm (0-5 cm). Dette er grunnere enn hva som settes som sjablonverdi i Klifs Veilerder for risikovurdering av forurenset sediment. Det bioaktive laget er satt til de øvre 5 cm av sedimentet, da det ikke ble observert organismer dypere i sedimentet. På grunnlag av sedimentasjonshastigheten og miljøgiftkonsentrasjonene ble den naturlige restitusjonen beregnet. For at miljømålet (tilstandsklasse 3) skal nås er det nødvendig å håndtere kildene slik at det ikke tilføres sedimenter med miljøgiftkonsentrasjoner over tilstandsklasse 3. Den naturlige restitusjonen vil da ta ca. 100 år. Dersom det gjøres tiltak i dypområdene uten at kilder håndteres, vil tilstanden overskride grenseverdien for miljømålet om 23 år. Det viktigste tiltaket for dypområdene er derfor håndtering av kilder rundt Storevannet og Hammerfest havn. Kildehåndtering på land er det viktigste tiltaket for å bedre og opprettholde en bedre tilstand i dypområdene i Hammerfest havn. Tiltak i de grunnere områdene i Hammerfest havn (<20 m) vil også ha en positiv effekt på miljøgiftinnholdet i sedimentene i dypområdene. 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for undersøkelsene Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) har prioritert 17 havner i Norge for undersøkelser og tiltak. Det er tidligere utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner for de prioriterte områdene. En setning om Hammerfest har via Klif-prosjekt jobbet med undersøkelser i Rambøll har siden 2009 vært engasjert av Hammerfest kommune for å utføre miljøtekniske undersøkelser og kildesporing av miljøgifter i havna (Jahren & Helland 2009 a,b & Jahren & Helland 2011). Undersøkelsene har omfattet sedimentkartlegging og kildesporing med passive prøvetakere. Målet med undersøkelsene har vært å legge grunnlag for en helhetlig tiltaksplan for Hammerfest havn. I forbindelse med tiltaksvurderinger vil alltid 0-tiltak være det første som vurderes. Hvis kilder til miljøgifter på land er fjernet eller tatt hånd om vil naturlig restitusjon bidra til at akseptable miljøgiftkonsentrasjoner i overflatesedimentene oppnås uten at det gjøres tiltak i sedimentene. For å kunne gjøre en slik vurdering det nødvendig å vite sedimentasjonshastighet i området over tid og vertikale utbredelsen av miljøgifter og sedimentasjonshastighet gjennom tidene. Rambøll

7 DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 7 (29) 2.2 Målsetning Målsetningen med denne rapporten er å undersøke sedimentasjonshastigheten i dypområdet i havna og kartlegge vertikalutbredelsen av miljøgifter. Undersøkelsene vil danne grunnlag for vurderinger av tiltaksbehovet i dypområdene i havna Miljømål Hammerfest kommune Hammerfest kommune har som mål at utslipp til havneområdet skal stoppes og at sjøbunnen oppnår Klifs klassifiseringskrav til markert forurenset/moderat kvalitet (tilstandsklasse 3). Tidligere har miljømålet vært moderat forurenset/god kvalitet (tilstandsklasse 2). Miljømålet gjelder ikke for TBT, da denne miløjøgiften ikke er styrende for gjennomføring av tiltak i det marine miljø. 2.3 Områdebeskrivelse Naturgitte forhold Hammerfest havn dekker et areal på ca m 2. Største vanndyp i havnebassenget er i underkant av 40 m. Areal på området dypere enn 20 m er ca m 2. Hammerfest havn er avgrenset til omkringliggende sjøområder i sørvest mot Sørøysundet. På østsiden av havna har Storelva sitt utløp. Storelva renner fra Storvannet som er en innsjø med et areal på 0,235 km 2 og har et maksimaldyp på 15 m. Storelva renner ut fra Storvannet mot sjøen, og er 8 til 13 m bred og 295 m lang. Høydeforskjellen mellom Storvannet og sjøen er 6,8 m. Elva har et totalt tilsig på 52,36 mill. m 3 /år (www.nve.no) Menneskeskapte forhold Langs kaiområdene i hele havna var det tidligere skips- og fiskeriindustri. I dag karakteriseres havnen som en stor petroleums- og fiskerihavn. Det finnes én slipp i havna i dag, men det er kjent at det har vært slipper ved andre lokaliteter i havna tidligere. Gjenværende industri befinner seg i dag for det meste på Fugleneset. Grunnen på Fugleneset består av utfylte masser som kan være en kilde til forurensning. Under siste verdenskrig ble Hammerfests befolkning tvangsevakuert og byen brent ned. Etter krigen ble byen gjenreist på den brente grunnen. Den brente grunnen antas å være en kilde til forurensning. Bunnsedimentene i Hammerfest havn er senest kartlagt i 2009 (Jahren & Helland 2009a, b). Undersøkelsene viste at sedimentene var sterkt forurenset av organiske miljøgifter og olje. Sammensetning av PAH-komponenter antyder flere landbaserte kilder. Storvannet regnes som en betydelig landbasert kilde til miljøgifter til havna (Evenset et.al. 2006, Christensen & Evenset 2009). Kilden til miljøgifter til Storvannet henger sammen med tidligere tiders aktivitet rundt storvannet og vanlig byaktivitet. Rambøll

8 8-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 3. METODE 3.1 Feltarbeid Feltarbeid ble utført 30. mai Til prøvetaking ble det benyttet en Niemistö single corer (Figur 1). Prøvetakeren kan ta kjerneprøver på opp til 1 m lengde med en diameter på 5,6 cm. Kjerneprøvetakeren ble senket ned på bunnen og dratt opp med en nokke. Tor Harry Bjørn fra Hammerfest kommune hjalp til under feltarbeidet. Prøvetakingen ble utført fra Artic Seaworks AS sin båt MS Barents Rescue med skipper Egon Kiil. Figur 1. Niemistö singlecorer som ble benyttet til kjerneprøvetaking i Hammerfest havn. Det ble tatt kjerneprøver fra to stasjoner (KH-1 og KH-2) i det dype området i havna. To parallelle sedimentkjerner fra hver stasjon ble snittet i 2 cm tykke skiver for analyser av innhold av miljøgifter. Én av kjernene fra stasjon KH-1 ble snittet i 1 cm skiver for datering. 3.2 Analyser Sedimentprøvene ble sendt til ALS sitt laboratorium for akkrediterte analyser av innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT. En oversikt over prøveuttaket er vist i Tabell 1. Rambøll

9 DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 9 (29) Tabell 1. Oversikt over prøveuttak og hvilke analyser som er gjort på hvert sedimentdyp. Stasjon KH-1 KH-2 Sedimentdyp Vekt m/rilsanpose Vekt uten rilsanpose Metall PCB PAH TBT 0-2 cm X X 2-4 cm X X 4-6 cm X X X 6-8 cm X X 8-10 cm X X X cm X X cm X X cm X X cm X 0-2 cm X X 2-4 cm X X X 4-6 cm X X X 6-8 cm X X 8-10 cm X X cm X X X cm X X X 3.3 Aldersdatering Sedimentkjernen fra stasjon KH-1 har blitt aldersdatert ved bruk av gammaspektrometri hvor aktiviteten av 210 Pb, 226 Ra, og 137 Cs blir målt. Analysene er utført ved Gamma dateringssenteret, Institutt for Geografi, Universitetet i København. Metodebeskrivelse er gitt i dateringsrapport i VEDLEGG 1. En aldersdatering av sedimentkjerne vil gi informasjon om utvikling over tid. Sedimentprøver som tas ut i forbindelse med risikovurdering sier verken noe om dagens eller tidligere tiders situasjon. Med tidsoppløselige prøver kan endringer i sedimentasjon og tilførsel av miljøgifter presenteres. Det vil også være mulighet for å beregne når akseptabel tilstand kan oppnås i sedimentet. Dateringen gir en årlig akkumulasjonsrate av sediment angitt i kg/m 2 /år. Det vil også være mulig å regne om akkumulasjonsraten til mm/år. Rambøll

10 10-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 4. RESULTATER OG DISKUSJON 4.1 Feltarbeid Bunnsedimentene i Hammerfest havn er relativt grovkornete. Med fallprøvetaker er det derfor vanskelig å penetrere dypt i sedimentet. Det ble tatt til sammen 5 sedimentkjerner i to punkter. I KH-1 ble det tatt 3 sedimentkjerner: to til miljøgifter og én til datering. I KH2 ble det tatt to sedimentkjerner for analyse av vertikal fordeling av miljøgifter. Det var store problemer med å ta prøve i ved KH-2. Det ble forsøkt å ta kjerneprøver i flere punkter uten å lykkes(figur 2). Årsaken til det er sannsynligvis at bunnsedimentene i Hammerfest havn er grovkornede og derfor harde å penetrere med prøvetakeren. Figur 2. Prøvepunkter i Hammerfest havn. Lyseblå markeringer viser punkter hvor det ikke var mulig å få opp prøve. Rambøll

11 DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 11 (29) 4.2 Visuell beskrivelse av sedimentene Bilder av kjerne KH-1 og KH-2 er vist i Figur 3. Alle kjerner viste en lys brun sedimentoverflate som gradvis går over til mørkere sedimenter. Kjernene var 22 og 14 cm lange. Under snitting ble de noe komprimert til hhv 20 og 12,5 cm av at stempelet som skyver kjernen ut av røret. Grovkornede sedimenter glir tregere gjennom røret, og det må derfor presses hardere for å skyve sedimentet ut. I denne prosessen komprimeres sedimentet mer enn hva som er tilfelle for løse finkornede sedimenter. En detaljert beskrivelse av kjernene er vist i Tabell 2. Det ble ikke observert levende organismer annet enn i overflaten av sedimentet. Organismene som ble observert var børstemark. Det ble ikke observert børstemarkrør dypere enn 5 cm i sedimentet. De øvre 5 cm regnes derfor som det bioaktive laget i sedimentene fra dypområdene i Hammerfest havn. Klifs Veileder for risikovurdering av forurenset sediment antas 10 cm som sjablonverdi for maksimalt bioturbasjonsdyp for gravende organismer. Siden det ikke ble observert noen spor av gravende organismer dypere enn 5 cm ble denne verdien benyttet. Sedimentet ble tydelig mørkere ved ca. 3 cm sedimentdyp. De øvre 3 cm regnes som sediment med oksygen til stede i porevannet. Dypere i sedimentet er det ikke oksygen til stede. Gravende organismer vil ikke grave dypt i det oksygenfrie sedimentet. KH-1 KH-2 Figur 3. Bilde av kjerneprøver fra stasjonene KH-1 og KH-2. Den lengste kjernen fra hvert punkt er vist. Rambøll

12 12-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET Tabell 2. Beskrivelse av sedimentkjernene tatt i dypområdene i Hammerfest havn. Den lengste kjernen (KH-1) er aldersdatert. Den lengste kjernen fra stasjon KH-2 er beskrevet. Kjerne KH-1 KH-2 Prøvenivå (cm) Beskrivelse 0-1 Brunt sediment med børstemarkrør og skallfragmenter (muslinger) 1-2 Brunt sediment, noe fastere enn 0-1 cm 2-3 Brunt sediment, noe fastere enn 0-1 cm 3-4 Overgang til mørkere sediment. Noe brunt sediment langs kanten, men kjernen av prøven er koksgrå. 4-5 Noe fastere og mørkere sediment. Ingen lukt. 5-6 Olivengrønt sediment. Noen skallfragmenter. Ingen lukt. 6-7 Koksgrått sediment. Ingen lukt. 7-8 Finkornig koksgrått sedimetningen lukt. 8-9 Finkornig koksgrått sedimet ingen lukt Koksgrått sedimet ingen lukt Koksgrått sedimet ingen lukt Overgang til fastere sedimenter. Noe mer skallfragmenter Koksgrått sediment med noe skallfragmenter Koksgrått sediment med noe skallfragmenter. Stein ca. 1 cm i diameter Koksgrått sediment med noe skallfragmenter Koksgrått sediment som er markant fastere Koksgrått til svart sediment. Lukter H2S Koksgrått til svart sediment. Lukter H2S og olje Koksgrått til svart sediment. Lukter H2S og olje. Noe fastere, sannsynligvis på grunn av høyere sandinnhold Lysere grått sediment med skall og grus. Ingen lukt Lysere grått sandig sediment ikke så mye grus. Laget som begynner ved 19 cm kjernedyp er åpenbart mye hardere. Prøvetakeren stopper i dette laget. 0-2 Lyst brunt sediment med kalkalger. Lukter sjø 2-4 Gråbrunt sediment med skallfragmenter 4-6 Olivengrått sediment med noen skalfragmenter. Lukter sjø 6-8 Mørkere olivengrønt sediment med skallfragmenter. Lukter sjø. Lik som 6-8 cm. Større stein på overgangen til underliggende sedimenter. I kjerne ble det observert en levende børstemark på dette nivået Større stein som strekker seg fra ca 7,5 cm kjernedyp til 12,5 cm. Antydning til det lysegrå laget som prøvetakeren stopper i. 4.3 Aldersdatering Resultat av datering av sedimentkjerne KH-1 er vedlagt. Det er kun en sedimentkjerne fra stasjon KH-1 som er datert. Kjernen viste en eksponentiell nedgang av 210 Pb aktiviteten. Fluks av 210 Pb er beregnet til 236 Bq/m 2 /år som er tre ganger høyere enn estimert fluks fra atmosfæriske utslipp. Dette tyder på at dypdelen av bassenget er et akkumulasjonsområde. Gjennomsnittlig akkumulasjonsrate er beregnet til å være ca. 3 mm /år, tilsvarende 1,86 kg/m 2 /år. Ved cm kjernedyp er det observert en høyere akkumulasjonsrate av sedimenter. Dateringen viser at dette sedimentdypet representerer år /- 4. Denne typen datering verifiseres ofte av innholdet av isotopen 137 Cs, hvor 137 Cs toppen markerer Tsjernobylulykken i Innholdet av 137 Cs var meget lavt uten noen klar trend nedover i kjernen. Dateringen kan derfor ikke verifisere 210 Pb dateringen, men den relativt jevne eksponentielle nedgangen av 210 Pb gjør resultatene troverdige. Rambøll

13 DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 13 (29) Figur 4. Resultat av dateringen som viser tiden hvert sedimentdyp representerer. Usikkerheten på dateringen for hvert nivå i sedimentkjernen er også vist. Rambøll

14 14-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 4.4 Historisk utvikling av forurensningssituasjonen Under følger grafer som viser miljøgiftkonsentrasjoner plottet mot sedimentdyp. Tidsskalaen gjelder for den daterte kjernen (KH-1). Kopi av analyserapporter finnes i Vedlegg Metaller Figur 5. Metallkonsentrasjoner i sediment plottet mot dyp. Fargeskalaen i bakgrunnen tilsvarer tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter (TA2229/2007). Den vertikale utbredelsen av metaller er vist i Figur 5. Større utgaver av figurene vises i Vedlegg 3. Sedimentundersøkelsen i havna i 2009 (Jahren, 2009b) viste at sedimentene i dypområdene i havna klassifiserte i tilstandsklasse 1 og 2 for samtlige metaller i det bioaktive laget. I foreliggende undersøkelse klassifiserer kobber og kvikksølv i høyere tilstandsklasser nedover i kjernene. De øvrige metallene klassifiserer i de samme tilstandsklassene som ble observert i Det er kun kobber som forekommer i uakseptable konsentrasjoner i dag. Andre metaller har i tidligere tider forekommet i uakseptable konsentrasjoner. I kjerne KH-1er det en økning i konsentrasjon av bly, kobber, krom og nikkel i de øvre 6 cm. I overflaten er det imidlertid kun kobber og kvikksølv som forekommer i uakseptable konsentrasjoner. Samtlige metaller viser en topp mot bunnen av kjernen. Dette representerer tiden etter krigen og kan knyttes opp mot Gjenreisningen av byen. I KH2 er det en sammenfallende topp kobber og kvikksølv med en topp for bly i nivået under (ca år 2000). Kilden for denne tilsynelatende raske økningen og nedgangen er ikke kjent, men det er tidligere målt høy konsentrasjon av kvikksølv i sjøvann i nærheten av der KH2 ble tatt (Håøya & Jahren, 2007). I overflaten er imidlertid konsentrasjonen av disse metallene på et akseptabelt Rambøll

15 DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 15 (29) nivå. Det er ikke mulig å konkludere noe med hensyn på denne ene målingen. Overflatesedimentene (0-10 cm) klassifiserte til tilstandsklasse 2 for kvikksølv og kobber i dette området i PAH16 Den vertikale utbredelsen av PAH er vist for hver komponent og PAH16 i Figur 6. I Vedlegg 3 finnes større utgaver av figurene. Figur 6. Konsentrasjoner av PAH-komponenter og PAH16 i sediment plottet mot dyp. Fargeskalaen i bakgrunnen tilsvarer tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter (TA2229/2007). De fleste PAH-komponentene har en økende tendens mot overflaten. Rambøll

16 16-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET Bunnen av kjerne KH-1 representerer tiden etter krigen. Flere av PAH-komponentene klassifiserte i høye tilstandsklasser allerede da. Alle forbrenningsprosesser genererer PAH. Flere av komponentene som finnes i høye tilstandsklasser i kjernen er forbrenningsrelaterte. Siden byen ble gjenreist på brannrester etter krigen, er det sannsynlig at det er en sammenheng mellom sedimentasjonen i dypområdene og aktiviteten på land. For de fleste komponenetene er det en økende trend for innhold av PAH i sedimentene. Dette kan ha en sammenheng med økt byggeaktivitet. PAH-konsentrasjonene er generelt lavere i kjerne KH-2 enn KH-1. PAH-konsentrasjoene i KH-1 varierer nedover i kjernen, og viser at overflaten klassifiserer i tilstandsklasse 4 eller høyere for samtlige komponenter med unntak av naftalen, acenaften, fluoren og dibenzo(ah)antracen. For flere av PAH-komponentene er det en tilsynelatende økende tendens i konsentrasjonene mot overflaten. Kjerne KH-1 ble kun analysert ned til 14 cm kjernedyp, som tilsvarer tiden midt på 1950-tallet. At det fortsatt er høye konsentrasjoner av PAH-komponenter i overflaten tyder på at det fortsatt finnes betydelige kilder til partikulært bundet PAH som spres til havna. Antagelig kilde for denne typen partikler er grunnområdene, Storelva og avrenning fra tette flater, samt generell transport av partikler fra Hammerfest via luft, vann eller snø. Samtlige PAH-komponenter i KH-2 har en topp ved 6 cm sedimentdyp med en lavere konsentrasjon i overflaten. Av analyserte PAH-komponenter er det 3 som forekommer i uakseptable konsentrasjoner i overflaten av kjernen. Siden sedimentkjernen i dette området dekker tidsrommet mellom ca til i dag er det å forvente at PAH forekommer i høye konsentrasjoner på denne tiden ved KH1 også. Både bybrannen i 1889 og nedbrenning av byen etter krigen har høyst sannsynlig ført til store tilførsler av PAH til havna. Tidligere analyser av prøver fra dypområdene (Jahren & Helland 2009b) viser en PAH16- konsentrasjon i tilstandsklasse 4 i overflatesediment (0-10 cm), hvilket er i overensstemmelse med gjennomsnittskonsentrasjonen i de 3 øverste prøvene i sedimentkjernene PCB Den vertikale utbredelsen av PCB7 er vist i Figur 7. I kjerne KH-1 klassifiserer konsentrasjonen av PCB7 til tilstandsklasse 3 i hele kjernens lengde. Det er en nedadgående tenden mot overflaten. I kjerne KH-2 er konsentrasjonen av PCB7 i sedimentene på et akseptabelt nivå i hele kjernens lengde. Det er en økende tendens mot overflaten. I grundtområdene av havna ble det målt høyest konsentrasjoner av PCB høyere enn miljømålet ved to stasjoner nær Storelvas utløp (Jahren & Helland 2009b). Rambøll

17 DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 17 (29) Figur 7. Konsentrasjon av PCB7 i sediment plottet mot dyp. Fargeskalaen i bakgrunnen tilsvarer tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter (TA2229/2007) TBT Den vertikale utbredelsen av TBT er vist i Figur 8. TBT har en økende tendens mot overflaten. Det er en markant økning mot toppen av kjernen fra ca. 10 cm kjernedyp. Dette representerer tiden rundt Konsentrasjonen av TBT er høyere i KH-2 enn KH-1. Dette er sannsynlig da posisjonen for KH-2 er nærmere slippen som finnes i havna i dag. I begge sedimentkjernene øker TBT-konsentrasjonene mot overflaten. Det er kun overflatesedimentene i KH-2 som forekommer i konsentrasjon høyere enn Klifs forvaltningsgrense på 35 µg/kg. Figur 8. Konsentrasjon av TBT i sediment som funksjon av dyp. Fargeskalaen i bakgrunnen tilsvarer tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter (TA2229/2007). Rambøll

18 Bioaktive laget 5 cm 18-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 4.5 Naturlig restitusjon Tilstandsklasse 3 i sedimentene er målsettingen for Hammerfest havn. For å nå dette målet må tilført materiale som minimum tilfredsstille tilstandsklasse 3. Der er derfor viktig at tilførslene av forurensning til sjøen bringes under kontroll. I det følgende er det beregnet hvor lang tid det vil ta for å nå miljømålet hvis ny sedimentasjon tilfredsstiller henholdsvis tilstandsklasse 1, 2 eller 3 (miljømål). Prinsippet for beregningen er vist i Figur 9. Nytt sediment 1,61 kg/m2/år tilføres det bioaktive laget Ny Sedimentasjon Konsentrasjon i det bioaktive laget Konsentrasjon sediment ut Tap sediment 1,61 kg/m2/år ut av bioaktive laget Figur 9. Prinsipp for beregning av naturlig restitusjon. Konsentrasjonen i det bioaktive laget vil endre seg når sedimentasjonen av nytt sediment endrer seg. Over tid vil miljøgiftkonsentrasjonen i det bioaktivelaget nærme seg miljøgiftkonsentrasjonen i den nye sedimentasjonen. Hvis konsentrasjonen av miljøgifter i nytt tilført materiale (ny sedimentasjon) reduseres til Klifs tilstandsklasse 1, 2 (ingen toksiske effekter) og 3 (Moderat forurenset) kan restitusjonstiden beregnes basert på sedimentasjonshastigheten, bioturbasjonsdypet og utgangskonsentrasjonen i det bioaktive laget (satt til 5 cm på stasjon KH-1). For KH-1 er det målt en akkumulasjonsrate på 1,6 g/m 2 /år, tilsvarende en sedimentasjonshastighet på 2,8 mm/år. Siden det ikke foreligger noen datering for KH-2, er det gjort en antagelse om at kjernelengen (21 cm) på KH-1 representerer det samme tidsintervallet som kjernelengden (14 cm) på KH-2 Antagelsen er basert på at det lyse sandlaget som ble observert i bunnen av begge kjerner under prøvetaking ble avsatt på samme tid.sedimentkjernen KH-1 dekker et tidsintervall på ca. 75 år. Forutsatt at sedimentkjernen fra KH-2 dekker samme tidsintervall blir sedimentasjonshastigheten i KH-2 1,9 mm/år og akkumulasjonsraten 1,09 g/m 2 /år. Akkumulasjonsraten g/m 2 /år i KH-2 beregnes som følger: Akk. rate KH2/Sed. hastighet KH-2 = Akk. rate KH2/Sed. hastighet KH-2 Rambøll

19 mg/kg DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 19 (29) TBT Begge kjerner har en miljøkvalitet tilsvarende tilstandsklasse 4. Konsentrasjonen i KH-1 er imidlertid lavere enn 35 µg/kg som er den forvaltningsmessige grenseverdien for TBT. Naturlig restitusjon er derfor kun vist for KH-2. Miljømålet til Hammerfest kommune er tilstandsklasse 3. Den forvaltningsbaserte grenseverdien på 35 µg/kg klassifiserer imidlertid til tilstandsklasse 4. Restitusjonen er vurdertbåde i forhold til den forvaltningsbaserte grenseverdien og miljømålet(figur 10). Beregningen, illustrert i (Figur 10), viser at dersom den nye sedimentasjonen klassifiserer til 0,035 mg/kg vil det ta ca. 80 år å tilfredsstille forvaltningsbasert grenseverdi på 0,035 mg/kg. Dersom kilder håndteres slik at sedimentasjonen klassifiserer til tilstandsklasse 2 vil det ta ca. 15 år å nå miljømålet i det bioaktive laget (0-5 cm) ved stasjon KH TBT TBT mg/kg (kl1) TBT mg/kg (kl2) TBT mg/kg (kl3) TBT mg/kg (35 µg/kg) Grenseverdi forvaltningsbasert Klasse 3 forvaltningsbasert Klasse 2 forvaltningsbasert Klasse 1 forvaltningsbasert Figur 10. Naturlig restitusjon for TBT ved stasjon KH-2 i overflatesedimenter (0-5 cm) i Hammerfest havn basert på sedimentasjon av sediment i tilstandsklasse 1, 2, 3 og tiltaksgrense på 0,035 mg/kg PAH og kobber Naturlig restitusjon er vurdert for PAH og kobber ved stasjon KH-1 siden konsentrasjonen var høyest i denne kjernen (Figur 11 og Figur 13). Dersom den fremtidige sedimentasjonen har en konsentrasjon tilsvarende tilstandsklasse 3 for PAH og kobber, vil det ta over 100 år å nå miljømålet tilstandsklasse 3 i det bioaktive laget øvre 0-5 cm av sedimentene i dypområdene. Håndteres kilder slik at den fremtidige sedimentasjonen i dypområdene tilsvarer tilstandsklasse 2 eller 1 vil miljømål nås etter ca. 30 år. Ser en isolert på PAH-komponenten Benzo(a)pyren vil den naturlige restitusjonen ta like lang tid som for PAH16. Dersom kildene håndteres slik at sedimentasjonen tilsvarer tilstandsklasse 1 eller 2, vil miljømål nås etter henholdsvis ca. 5 og 15 år for PAH og ca. 5 og 20 år for kobber. Rambøll

20 PAH mg/kg 20-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET Tilførselen av PCB7 tilfredsstiller i dag miljømålet om tilstandsklasse PAH PAH16 mg/kg (kl1) PAH16 mg/kg (kl2) PAH16 mg/kg (kl3) Miljømål Klasse 2 Miljømål Klasse Figur 11. Naturlig restitusjon for PAH i overflatesedimenter (0-5 cm) i Hammerfest havn basert på sedimentasjon av sediment i tilstandsklasse 1, 2 og 3. Rambøll

21 Cu mg/kg mg/kg DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 21 (29) 1.4 Benzo(a)pyren BaP mg/kg (kl 1) BaP mg/kg (kl 2) BaP mg/kg (kl 3) Klasse 2 Klasse Figur 12. Naturlig restitusjon for Benzo(a)pyren i overflatesedimenter (0-5 cm) i Hammerfest havn basert på sedimentasjon av sediment i tilstandsklasse 1, 2 og Cu Cu mg/kg (kl 1) Cu mg/kg (kl 2) Cu mg/kg (kl 3) Klasse 2 Klasse Figur 13. Naturlig restitusjon for kobber i overflatesedimenter (0-5 cm) i Hammerfest havn basert på sedimentasjon av sediment i tilstandsklasse 1, 2 og 3. Rambøll

22 mg/kg 22-(29) DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 4.6 Gjennomføring av tiltak i dypområdene med dagens tilførsler av miljøgifter Dersom det gjennomføres tiltak i dypområdene, vil tilstanden i sedimentoverflaten sannsynligvis gradvis forverres hvis dagens tilførsler av miljøgifter opprettholdes. Hvis man antar at tildekking i dypområdene gir en miljøkvalitet i det bioaktive laget tilsvarende tilstandsklasse 2, viser beregninger at grenseverdien for tilstandsklasse 3 (miljømålet) vil opprettholdes i kun 5-10 år, hvis dagens tilførsler opprettholdes. Det har liten betydning for utviklingen hvis tildekningsmassene har en miljøkvalitet tilsvarende tilstandsklasse 1 med unntak for kobber. Hvis tildekningsmassene er i tilstandsklasse 1 vil det gå ca 20 år før det bioaktive laget har en konsentrasjon over tilstandsklasse 3 (miljømålet) for kobber. Tidsutviklingen for TBT, PAH og kobber er vist i Figur 14 til Figur 17. For å oppnå et varig miljøtiltak i Hammerfest havn, viser beregningene vist over at tilførslene bør reduseres i løpet av de neste 5-10 år og 23 år for kobber TBT etter tiltak Grenseverdi forvaltningsbasert Klasse 3 forvaltningsbasert Klasse 2 forvaltningsbasert Klasse 1 forvaltningsbasert Tilstandsklasse 2 etter tiltak Tilstandsklasse 1 etter tiltak Figur 14. Grafisk fremstilling av hvordan TBT-konsentrasjonen i det bioaktive laget (0-5 cm) vil utvikle seg dersom tilstanden klassifiserer i tilstandsklasse 1 og 2. Grenseverdien på tilstandsklasse 3 (miljømål) vil nås i om 13 år. Rambøll

23 mg/kg PAH mg/kg DATERING AV SEDIMENTKJERNE FRA DYPOMRÅDET 23 (29) 25 PAH etter tiltak Miljømål Klasse 2 Miljømål Klasse 3 Tilstandsklasse 2 etter tiltak Tilstandsklasse 1 etter tiltak Figur 15. Grafisk fremstilling av hvordan PAH-konsentrasjonen i det bioaktive laget (0-5 cm) vil utvikle seg dersom tilstanden klassifiserer i tilstandsklasse 1 og 2. Grenseverdien på tilstandsklasse 3 (miljømål) vil nås i om 6 år. 1.4 Benzo(a)pyren etter tiltak Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 2 etter tiltak Tilstandsklasse 1 etter tiltak Figur 16. Grafisk fremstilling av hvordan Benzo(a)pyren-konsentrasjonen i det bioaktive laget (0-5 cm) vil utvikle seg dersom tilstanden klassifiserer i tilstandsklasse 1 og 2. Grenseverdien på tilstandsklasse 3 (miljømål) vil nås i om 19 år. Rambøll

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene

Detaljer

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika---

Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter (Rev. 1) 2009-02-06 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter Miljøkontroll etter

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER Oppdragsgiver Moss kommune Rapporttype Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering 2010-05-04 MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER MILJØGIFTER I SEDIMENTER 2 (50) MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Et restaureringsprosjekt. Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Storvannet midt i byen Hammerfest og Storvannet Litt om Storvatnet:

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT Oppdragsgiver Harstad Kommune Rapporttype Delrapport 12. Miljø 2011-02-13 TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT FORORD Rambøll og Akvaplan-niva har på vegne av Harstad kommune

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn NMF = Kurt W.Oddekalv Who dares wins! Noen av våre mange eksperter: Internasjonal miljørett Saksbehandler Fagansvalig havmiljø 19 ansatte 4 regionskontorer

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere

Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden (del II) presentert av Norsk institutt

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015

Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015 Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015 Gjennomgang av NGIs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Gøril Aasen Slinde, Arne Pettersen, Amy Oen, Geir W. Åsli,

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Lokalitets- og problembeskrivelse...3 3. Miljømål...3 4. Utførte undersøkelser...3

Detaljer

Innseiling til Borg havn

Innseiling til Borg havn Innseiling til Borg havn Hvordan bestemme arbeidsomfang? Eivind Edvardsen, prosjektleder Miljøringens temamøte 27. oktober 2015 Innhold Tiltaket - orientering Prøveomfang - hva sier Miljødirektoratets

Detaljer

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Delområde 1 Stasjonsfjæra PAH-16 (µg/kg) Figur A1. Oversiktskart over delområde 1 Stasjonsfjæra med tilstandsklasser for PAH-16 i sediment. Figuren er gitt

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter Avd. NOTEBY Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Hammerfest Havnevesen Hammerfest Havn Emne: Dato: 2. november 2005 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 710256-2 Oppdragsleder: Elin O. Kramvik Sign.: Saksbehandler:

Detaljer

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter

Detaljer

Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET

Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Vedlegg 3 Beregnet til Kystverket Dokument type Datarapport-rev01 Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Revisjon 01 Dato

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse

Detaljer

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Hvorfor fokus på foruenset jord

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Innhold Forurensning i sedimenter Når er tiltak aktuelt Effekt av tildekking Tildekking

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

NOTAT. Vedlegg 11. Oppdrag Kunde Kystverket Notat nr. M-not-32. Eivind Edvardsen, Ida Almvik Maria Mæhle Kaurin Aud Helland, Tom Jahren

NOTAT. Vedlegg 11. Oppdrag Kunde Kystverket Notat nr. M-not-32. Eivind Edvardsen, Ida Almvik Maria Mæhle Kaurin Aud Helland, Tom Jahren Vedlegg 11 NOTAT Oppdrag 1110438 Kunde Kystverket Notat nr. M-not-32 Dato 24-10-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen, Ida Almvik Maria Mæhle Kaurin Aud Helland, Tom Jahren 1. Bakgrunn På oppdrag for Kystverket

Detaljer

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm) Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Områdebeskrivelse og historie...3 3. Utførte undersøkelser...3 3.1 Feltarbeid /prøvetaking...4 3.2 Laboratorieundersøkelser...4 4. Resultater...5 4.1 Sedimentbeskrivelser...5

Detaljer

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Regnklærene inneholder mer enn 10000 mg/kg bly og 3000 mg/kg krom Farlig

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Miljøundersøkelser...3 2.1 Feltarbeider...3 2.2 Kjemiske analyser...3 2.3 Resultater miljøundersøkelser...3 2.3.1 Sedimenter / geologi...4 2.3.2 Kjemiske analyser...4

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 11 KARTLEGGING AV MULIG FINANSIERING

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 11 KARTLEGGING AV MULIG FINANSIERING Oppdragsgiver Harstad Kommune Rapporttype Delrapport 11 2011-02-13 TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 11 KARTLEGGING AV MULIG FINANSIERING FORORD Rambøll og Akvaplan-niva har på vegne av Harstad kommune utarbeidet

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune DET NORSKE VERITAS Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord Kommune Rapportnr.: 2010-0714/DNV Referansenr.: 12NT2ZH-3 Rev. 01, 2011-06-14 DET NORSKE VERITAS Rapport for

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Kystverket v. Hilde Dolva Fra: Norconsult v. Gunn Lise Haugestøl Dato: 2011-06-06 Resultat av ny prøvetaking av sedimentet utenfor Langesund Bad, mai 2011 Bakgrunn På oppdrag fra Kystverket er det

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 18 - Dynaløpet TILGJENGELIGHET Åpen 712690-3-RIGm-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Fra DDT til siloksaner Hva gjør vi...? Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt Ren havn, Hammerfest. Havneområde med

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Rissa kommune Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Utgave: 1 Dato: 29. april 2013 Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rissa kommune Rapportnavn: Supplerende

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 3 TILTAK MOT KILDER PÅ LAND

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 3 TILTAK MOT KILDER PÅ LAND Oppdragsgiver Harstad Kommune Rapporttype Delrapport 3. Miljø 2011-02-13 TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 3 TILTAK MOT KILDER PÅ LAND FORORD og Akvaplan-niva har på vegne av Harstad kommune utarbeidet en helhetlig

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Iselin Johnsen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Iselin Johnsen KOPI

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 30.06.2011 2010/2191-18 472 Deres dato Deres ref. 27.04.2011 Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Tillatelse til mudring

Detaljer

HAMMERFEST ENERGI. Miljøteknisk rapport og Risikovurdering

HAMMERFEST ENERGI. Miljøteknisk rapport og Risikovurdering HAMMERFEST ENERGI Miljøteknisk rapport og Risikovurdering 1.oktober 2010 Hammerfest Energi TITTEL HAMMERFEST ENERGI MILJØTEKNISK RAPPORT OG RISIKOVURDERING RÅDGIVER OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Jon Eirik

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Lofoten Sveiseindustri AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Lofoten Sveiseindustri AS - Vågan kommune Lofoten Sveiseindustri AS Postboks 81 8300 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6581 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer