Oppsummering fra Samhandlingskonferansen 25. januar 2013

Transkript

1 Oppsummering fra Samhandlingskonferansen 25. januar 2013 Nancy Haugan Leder program- og arrangementskomiteen Administrativt Samarbeidsutvalg

2 Innhold: Evaluering fra deltakerne Oppsummering fra program og arrangementskomiteen Anbefalinger til neste års konferanse

3 Evaluering fra deltakerne Evalueringsskjema sendt ut på mail til deltakerne uka etter konferansen, med påminning uka deretter igjen 95 svar 179 deltakere (2013) 82 svar 220 deltakere (2012)

4

5 Vi håper at du kan ta deg tid til å evaluere konferansen ved å vurdere på en skala fra 1-5, hvor 1 er dårligst, hvilket utbytte du fikk av konferansen sett under ett

6 Vi håper at du kan ta deg tid til å evaluere konferansen ved å vurdere på en skala fra 1-5, hvor 1 er dårligst, hvilket utbytte du fikk av de enkelte foredragene. Innlegg: Score Score 5 Score 4 Score 3 Score 2 Score 1 Vet ikke Totalt antall svar Samhandling i Midt-Norge utfordringer og muligheter og hvordan blir virkeligheten i Nord-Trøndelag 54,7% 30,5% 6,3% 2,1% 1,1% 5,3% 95 Status samhandling NT sett fra ASU 12,6% 41,1% 30,5% 9,5% 5,3% 1,1% 95 Status samhandling i NT sett fra PSU 10,8% 25,8% 34,4% 20,4% 8,6% 0 93 Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene hvordan komme i gang. Erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene - erfaringer fra Værnesregionen Hvordan skape læring og samhandling på tvers av organisasjoner? Ledelse av samhandling, innad i, og mellom organisasjoner Samhandling mellom sykehus og kommuner i arbeidet med overvekt og type 2 diabetes Brukerutvalget som viktig samhandlingsaktør for å skape kvalitet Når individuelle avtaler om samhandling må på plass. Et intervju med pårørende 58,9% 25,3% 9,5% 1,1% 1,1% 4,2% 95 34,0% 38,3% 18,1% 6,4% 2,1% 1,1% 94 57,4% 23,4% 4,3% 1,1% 2,1% 11,7% 94 20,0% 31,6% 23,2% 8,4% 6,3% 10,5% 95 8,0% 37,5% 28,4% 3,4% 3,4% 19,3% 88 17,4% 32,6% 26,1% 6,5% 2,2% 15,2% 92 17,0% 33,0% 12,8% 6,4% 5,3% 25,5% 94

7 Kommentarer og tips til tema for neste konferanse fra evalueringsskjemaene 2013 Kommentarer: Det ble litt for mange innlegg på en dag, blir vanskelig å fordøye alle nye impulser. Færre forelesere og litt bedre tid på den enkelte anbefales. Men allikevel ; den beste konferansen jeg har vært på av 4 slike.- Mye bra, men neste gang gå litt mer i dypde på temaene. Ikke la forelesere få bare min. på sine innlegg. Virket urolig med "mange små" foredrag. litt kortere program, spes. når det legges til en fredag. Synd at så mange går på slutten. Tamt for de siste foreleserne. Litt for mye på programmet, alle fikk for kort tid.. Prøv å ha forelesere som har mer forskjellige tema, slik at vi slipper å høre det samme om og om igjen. Prøv også å finne gode forelesere som engasjerer, i stedet for å ha flest forelesere i superkorte bolker. litt mer rom for innspill og diskusjon Tid til spørsmål etter hver forelesning? mulighet til dialog underveis. "kafebord" el.l Uhøflig at folk drar utenom pauser! For mye overordnet snakk og lite fra praktisk håndtering og utfordringer Dette var en god konferanse og kanskje en av de bedre. Holde samhandlingsfokuset på overordnet nivå! Mye bra, handlet mye om det vi holder på med til daglig. Kjempeflott konferanse!! Den beste hittil! Lykke til med det videre arbeidet Regner med at 5 er beste skår... Brukererfaring må komme tidligere på neste konferanse det var ca 100 stk som forlot salen før det siste foredraget. Brukererfaringer tidligere på dagen... brukerrepresentanten burde kommet til orde tidligere i programmet og sluppet å snakke for halvtom sal

8 Kommentarer og tips til tema for neste konferanse fra evalueringsskjemaene 2013 forts. Forslag til tema neste konferanse: Folkehelse og frisklivstiltak En konferanse hvor en har fokus også på faktorer utenfor helsesektoren, som forebygger og fremmer god folkehelse. Erfaringer frisklivssatsing i NT Direkte fokus på tjenesteavtalene etter Helse- og omsorgstjenesteloven, virkninger av dem, og evaluering. Hvordan bruker vi dem aktivt? Hvilke fora er i aktivitet? Til senere gjerne mer om hvordan oppgavene skal fordeles mellom kommune og helseforetak. Klarere føringer! Fokus på konkrete eksempler på hvordan samhandlingsreformen kan fungere Det hadde vært fint å kunne hente inn erfaring fra kommuner som har annet enn positive og unyanserte tilbakemeldinger av typen " det går så fint hos oss". Kvalitet og pasientsikkerhet Oppfølgingstema: Etikk, når er nok, nok i forhold til livsforlengende behandling. Hvem tørr si det? Viktig og legge trykk på fastlegens rolle i forhold til samhandling. Samhandling omkring pasienter som også har en rusdiagnose; kompetanse, tilgang til tjenester, behovsvurderinger Vi ser og erfarer at samhandlingsreformen utfordrer organisasjonene og tjenesteytingen, som i neste omgang får økonomiske konsekvenser. Den statlige reformen overstyrer på en måte som også påvirker kommunen på andre måter ved å tvinge fram endret prioriteringer og dermed gjør det vanskelig å planlegge. Effekten av dette kan se ut til å være at produksjonen økes ytterligere i sykehusene, noe som øker presset enda mer på de kommunale tjenestene. En slik økning i tilbudet, som en reduksjon i "helsekøen" vil ha som resultat, skal nå utnyttes til å øke produksjonen ytterligere. Denne situasjonen vil gi en selvdrevet ringvirkning fordi markedet nesten er utømmelig. Noen skal kanskje si noe om hva denne "helsekøen" inneholder. Skal det bare være leger som skal si noe om behovene her i landet? I redselen for "privatisering", finnes det ikke noe som vi bare må overlate til folk selv å fikse (les : betale for selv)? Vi ser også at lovverk og forskrifter ikke helt henger med. Det betyr at vi ikke er rigget med et lovfestet handlingsrom for å ta de utfordringene vi får lagt i fanget som kommune. I tillegg er det et spørsmål om det såkalte "incentivet" som skulle ligge i medfinansieringsansvaret ikke kan fungere slik det er rigget. Denne ordningen er innrettet mot en etterskuddsvis rapportering og et sluttoppgjør lagt til påfølgende regnskapsår. Hvordan kan dette brukes til planlegging når vi ikke kan styre eller ha oversikt i sanntid over samspillet mellom kommunal aktivitet og uttak av tjenester fra spesialisthelsetjenesten? Mange spørsmål som hadde vært spennende å få belyst. Så da er spørsmålet om ASU har forstått sin rolle eller om de bare opptrer på vegne av oppdragsgiveren, og hvem er det egentlig? Hvem er det vi er til for? Det må bli flere foredrag som vi kan ha nytte av. Mindre prat og mer handfaste ting som vi kan lære noe av og dra nytte av i hverdagen etterpå.

9 Oppsummering fra arr/programkomiteen Fra oppsummeringsmøte Innspill fra leder/sekretariatet

10 Arbeidsform for program- og arrangementskomitèen Oppnevnt komite i ASU Komitèen hadde to fysiske møter i starten, det første , så 4 telefonmøter og kommunikasjon via mail Løpende kontakt mellom leder og sekretariat Fordeling av ansvar blant komitemedlemmene vedr. kontakt opp mot foredragsholdere

11 Oppgaver for program- og arrangementskomitèen Samhandlingskonferansen er et arrangement med stor deltakelse, og oppdraget krever at det er ressurser av både faglig og praktisk art. Oversikt over oppgaver: Innkallinger og referater fra møter Budsjett/regnskap Kontakter opp mot foredragsholdere Koordineringsarbeid opp mot foredragsholdere Kontakt og avtaler opp mot konferansested Utforme invitasjon, program, kursbevis, evalueringsskjema, deltakerlister, informasjonsark om foredragsholdere Sende mail og publisere på intra/internett invitasjon til aktuelle deltakere (postmottakkommuner, leger, brukerorg m.fl.) Informasjon om konferansen generelt på nett Praktisk tilrettelegging og arbeid selve konferansedagen Ajourhold og kvalitetssikring av deltakerlister, som danner grunnlag for fakturering. Grunnlaget oversendes regnskap/fakturaavd. som fakturerer både til interne og eksterne deltakere Etterarbeid evalueringsskjema Rapportering ASU

12 Økonomi Budsjett Samhandlingskonferansen 2013 Budsjettet tar utgangspunkt i 190 deltakere. Program og arrangementskomiteen betaler vanlig deltakeravgift på linje med andre deltakere. Utgifter Dagpakke Stiklestad (lunsj, frukt, kaffe, møterom) à kr. 465 x 190 kr ,- Rundstykker à kr. 40 x 190 kr ,- Teknisk bistand à kr 450 x 7 timer kr ,- Gaver foredragsholdere kr ,- Honorar/reise/overnatting foredragsholdere kr ,- Mat foredragsholdere kr. 465 x 10 kr ,- Kulturinnslag kr ,- Diverse utgifter kr ,- «Buffer» kr ,- Sum utgifter kr ;- Inntekter Deltakeravgift à kr. 800 x 190 kr ,- Sum inntekter kr ,- Opprettet eget prosjektkontonr i HNT sitt regnskap, under direktøren. ASU: Samhandlingskonferansen skal være selvfinansierende. Ikke krav til at arr/programkomiteen legger frem budsjett, men leder har uansett laget for egen del.

13 Økonomi forts. Regnskap Samhandlingskonferansen 2013, foreløpig Inntekter Deltakeravgift à kr.800 x 179 kr ,- Sum inntekter kr ,- Utgifter Dagpakke Stiklestad â kr 465 x 186 kr ;- Rundstykker à kr. 40 x 186 kr ,- Teknisk bistand à kr 450 x 6 timer kr ,- Overnatting kr ,- Fakturagebyr kr. 55,- Honorar kunstnerisk innslag kr ,- Honorar foredragsholder kr ,- Dekning reise foredragsholder kr ,- Dekning honorar/tapt arb.fortjeneste brukerinnlegg kr ,-? Gaver foredragsholdere à kr. 250;- x 10 kr , Sum kr ,- Inntekt ,- Utgift ,- Resultat: ,- NB! Her er IKKE regnet inn ressursbruk for sekretariatet.

14 Anbefalinger for neste års konferanse Leder og sekretariatsfunksjon på omgang mellom partene gjerne 2 år ad gangen (kontinuitet) Leder og sekretariatsfunksjon fra en av partene Eget budsjett og regnskap for konferansen Eget nettsted felles for konferansen, eventuelt sikre bedre samhandling mellom ansvarlige for nettsidene til partene Husk media - Bruke informasjonsmedarbeidere i KS/HNT opp mot media for å få pressedekning Vurder alternativ møtedag for konferansen. Svært god erfaring med Stiklestad som konferansested, anbefales også for senere konferanser