Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010

Transkript

1 Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Tore S Kristoffersen Rapporten gir en sammenfatning av resultatene fra det første året i prosjektet Kulturnæringer i Kongsberg et pilotprosjekt med overføringsverdi til andre byer og områder i Buskerud

2 1.0 BAKGRUNN Kulturnæringer er en vekstbransje i Norge. En ny Strategi og Handlingsplan for perioden ble vedtatt av Buskerud Fylkeskommune i Planen legger opp til et partnerskap og samspill mellom Fylkeskommune, kommunene, kulturaktører og utviklingsaktører i Buskerud. Kongsberg kommune vedtok i 2009 en revidert kommuneplan. Under teamet Næringsutvikling ble et av målene utformet til stimulering til økt satsning på lønnsomme kultur og kulturbaserte næringer som et ledd i et større mangfold i næringslivet i Kongsberg. Kongstanken AS er en utviklingsaktør med base i Kongstanken Næringshage på Kongsberg. Med utgangspunkt i Fylkeskommunens overordnet plan og kommunens vedtatte kommuneplan, tok selskapet initiativet overfor Kongsberg kommune ved å initiere prosjektet Kulturnæringer i Kongsberg som et 3årig pilotprosjekt. Videre ble det foreslått å knytte pilotprosjektet opp i mot Fylkeskommunens strategi- og handlingsplan for kulturnæringer. Pilotprosjektet skal gi overføringsverdi til andre byer og områder i Buskerud. Buskerud fylkeskommune vedtok prosjektet i Hovedutvalget for regionalutvikling ( PS 20/10) og ga tilsagn på utviklingsmidler for Samme hovedutvalg har i møte ( PS 80/10 ) gitt tilsagn for utviklingsmidler til prosjektet i Kongsberg kommune har bevilget sin del av midler til prosjektet for MÅL OG HOVEDAKTIVITETER Hovedmålsetning for prosjektet er: - å legge til rette for økt verdiskapning i kulturnæringer - å legge til rette for bedre samarbeid mellom kulturvirksomheter og næringsliv Prosjektet er delt inn i fem delmål tidspunktet for gjennomføring er : - Kartlegge hva som finnes av eksisterende kulturnæringer i Kongsberg Etablere en markedsplass for kulturnæringer i Kongsberg Etablere en modell for veiledning og profesjonalisering Modell for samlokalisering og nettverk i Næringshage Prosjektmodeller for samhandling og synergi ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektet Kulturnæringer i Kongsberg er et 3årig pilotprosjekt for Kongsberg kommune med overføringsverdi til andre byer og områder i Buskerud. Buskerud Fylkeskommune er en viktig og aktiv medspiller i prosjektet. Rapport 2010 Kulturnæring i Kongsberg Side 2

3 Prosjektet er organisert etter PLP - modellen: Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppen: Kongsberg kommune Næringsrådgiver Ingar Vaskinn Kongstanken AS Leder Ingar Vaskinn, Kongsberg kommune Tone Østerdal, Buskerud Fylkeskommune Alfhild Skaardal, Bergverksmuseet Pål Fidjestøl, Kongsberg Jazzfestival Børge Solem, Catapult Film AS Heidi Hesselberg- Løken, Kongsberg kommune Innovasjon Norge var ønsket og invitert i styringsgruppen, men takket nei til invitasjonen. Styringsgruppen har avholdet 2 møter i Arbeidsgruppe: Ingar Vaskinn Tone Østerdal Pål Fidjestøl Andreas Christiansen 4.0 RESULTATER MARKEDFSFØRING AV PROSJEKTET Fra det tidspunktet vedtaket i Utvalget for regionalutvikling ble gjort i mars 2010, har prosjektet blitt markedsført i mange kanaler som et samarbeidsprosjekt mellom Kongsberg kommune, Buskerud Fylkekommune og Kongstanken AS. Laagendalsposten hadde et stort oppslag 22 april 2010 under overskriften Kulturaktørene skal lære å tjene penger. I denne artikkelen ble prosjektet presentert på kultursidene i lokalavisa. Formannskapet i Kongsberg kommune fikk presentert prosjektet i september MEDIAOPPSLAG Det har totalt vært 9 oppslag i Laagendalsposten om Kulturnæringer i Kongsberg. Kopi av oppslagene er tilgjengelige som vedlegg til rapporten. 4.3 OMTALE Prosjektet har vært omtalt på hjemmesidene til organisasjonen Kultur og Næring, vi har benyttet Twitter og Facebook til omtale av prosjektet og indirekte gjennom arrangementet Bop Business. Rapport 2010 Kulturnæring i Kongsberg Side 3

4 4.4 SAMARBEIDSPARTNERE Det har vært etablert kontakt med Oslo Teknopol for eventuelt samarbeid om EU prosjektet Business in Residence. 4.5 KULTURNÆRINGSBEDRIFTER I KONGSBERG Delmålet Kartlegge kulturnæringsbedrifter i Kongsberg var et av to delmål som ble gjennomført i Kartlegging av kulturnæringer har vært gjort ved ulike anledninger med forskjellig utgangspunkt og formål. Østlandsforskning gjorde i 2004 et betydelig arbeid med å kartlegge og avgrense hva kulturnæringen omfatter. En viktig avgrensing ble gjort i forhold til andre internasjonale definisjoner av kulturnæringsbegrepet. Det er ofte flere begrep som brukes i sammenhengen hvor man omtaler eller beskriver kulturnæringer i dagligtalen. Mange misforståelser har oppstått og lokale tiltak og handlingsplaner blir utydelige når man skal iverksette disse mot en bransje som i utgangspunktet er uklart definert. Bransjen kulturnæringer ser også ut til å være svært bredt sammensatt. Østlandsforsking utledet en definisjon som vi har lagt til grunn i videre arbeid med å kartlegge kulturnæringer i Kongsberg. Kulturelle produkter defineres i denne sammenheng som produkter hvis primære egenskap er kommunikative, dvs produkter som fremstilles for å kommunisere med / til publikum / kunder Kulturnæringene defineres som de næringene som fremstiller produkter hvis primære egenskap er kommunikative. Det at vi benytter begrepet næring har sammenheng med at: Vi fokuserer på kulturell produksjon i et næringsperspektiv Vi retter søkelyset på private bedrifter som selger kulturelle produkter på det private markedet Begrepet produkter betyr i denne sammenheng også tjenester. Det er verdt å merke seg at offentlige institusjoner ikke omfattes av begrepet kulturnæring. Grunnen til det, er at man skiller på kulturelle produkter som varer og kulturelle produkter som fellesgoder Vi har valgt å legge definisjonen fra Østlandsforskning til grunn i det videre arbeidet. Sammenfatter man øvrige definisjoner og avgrensninger i rapporten, har vi satt sammen følgende modell for å definere hva kulturnæringen er; Rapport 2010 Kulturnæring i Kongsberg Side 4

5 Kulturnæring fremstiller kulturprodukter og tjenester som har den egenskapen at de kommuniserer med kunden. Dette er produkter / tjenester som benyttes i kulturbaserte næringer. Fremstiller Kulturnæringen Kulturproduktet Som er innsatsfaktor i Kulturbasert næring Vår oppgave har derfor vært å definere hvilke private bedrifter som fremstiller kulturprodukter i Kongsberg. I en modell som benytter fremstillingen av kulturprodukter som utgangspunkt og avgrensing, må alle ledd i produksjonsprosessen tas med, fra selve produksjonen, infrastruktur, distribusjon til salg. Hvor i framstillingskjeden bedriften befinner seg, defineres ut i fra næringskoden som er benyttet ved registreringen i Brønnøysund. En bedrift er registrert kun en gang i fremstillingskjeden. Østlandsforskning benyttet en avgrensing og kategorisering i sitt materiale fra 2004 som var ganske bred. Materialet var bygget på fremstillingsprosessen beskrevet over og utvalget / definisjonen var gjort ut fra næringskoder. I rapporten fra 2008 var utvalget uendret, men beskrivelsen og kategoriseringen var annerledes uten at dette har praktisk betydning for hva som inngår i kulturnæring. Vi har valgt å bruke samme definisjon på hva som inngår i kulturnæring som Østlandsforskning har benyttet. Videre har vi tatt utgangspunkt i kategoriseringen fra 2004 og utvidet den med en kategori. Grunnen til dette, er at vi i det videre arbeidet med prosjektet kan ha behov for ytterligere segmentering av kulturnæringen. Det vil lette kommunikasjonen og eventuelle tiltak rettet mot enkelte næringer innen bransjen. Vi har konvertert alle tidligere næringskoder som er benyttet i Østlandsforsknings materiale til EU standard for næringskoder Kategoriseringen er på bakgrunn av dette følgende for Kongsberg; Annonse, reklame Arkitektur Bibliotek, museum Bøker, aviser, blader Design 18 bedrifter 13 bedrifter 3 bedrifter 36 bedrifter 24 bedrifter Rapport 2010 Kulturnæring i Kongsberg Side 5

6 Film, video, foto Kunsthåndverk Musikk TV, radio Utøvende kunst TOTALT 40 bedrifter 12 bedrifter 14 bedrifter 9 bedrifter 125 bedrifter 294 bedrifter Materialet som er registrert innen hver av kategoriene, inneholder hvilke næringskoder som er definert innen hver prosess i framstillingskjeden. Vi har også vist til næringskoder som ikke inkluderes der hvor vi har funnet at det er naturlig eller hvor næringskoden kommer igjen under en annen kategori. Videre inneholder materialet opplysninger om alle bedrifter / virksomheter som inngår i materialet fra Kongsberg. Kategoriseringen og definisjonen av kulturnæringen er lagt inn i CRM ( SuperOffice ) med opplysninger om hver enkelt bedrift. Vi skal åpne tilgangen til egne opplysninger for alle bedrifter som ligger i materialet på den måten kan opplysninger og personalia oppdateres og nye tilføyes hvis ønskelig. Det skal videre utarbeides rutiner for hvordan nye bedrifter skal registreres i databasen og hvordan dette skal brukes i forbindelse med søknadsbehandling hos fylkeskommunen, kommunen og andre. 4.6 MARKEDSPLASS FOR KULTURNÆRING I KONGSBERG Dette var det andre delmålet som ble gjennomført i Kongsberg Jazzfestival var allerede i gang med planleggingen av en møteplass for Kultur og Næring da vårt prosjekt ble igangsatt. Dette ble inkludert i prosjektet under navnet Bop Business. Initiativet for Bop Business var opprinnelig begrunnet i behovet for en møteplass mellom kultur og næring for kompetanseutvikling, dialog og nettverksbygging. Seminaret besto i hovedsak av en serie foredrag av minutters varighet. Arrangementet ble gjennomført over to dager. Målsetting for første arrangement var å etablere konseptet, og høste erfaringer fra dette. I tillegg var det naturligvis en uttalt målsetting å skape medieomtale og oppmerksomhet rundt konseptet, for å bygge videre på dette i etableringen av et årlig seminar med nasjonalt nedslagsfelt Seminaret endte opp med 87 påmeldte, som etter forholdene må anses som meget tilfredsstillende. Sammensetningen av deltakerne hadde større antall fra kultursiden i forhold til næringslivet. Denne fordelingen var vi forberedt på. Rapport 2010 Kulturnæring i Kongsberg Side 6

7 At ca 1/3 av deltakerne hadde bakgrunn fra offentlig forvaltning var noe overraskende, og tas til etterretning for fremtidige arrangement. Ca tre uker etter arrangementet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakerne. Noen hovedfunn fra undersøkelsen: - Konseptet, begrunnelsen og de fleste foredragsholderne fikk meget gode skussmål - En del av deltakerne (23%) gir tilbakemelding om at en dag kunne vært tilstrekkelig; dette synes bekreftet av frafallet på dag 2 (og noe på begynnelsen av dag 1). - Det flest deltakere savnet på programmet var suksesshistorier/ case studies over konkrete eksempler som man kan ekstrahere relevante erfaringer og bygge egne strategier & tiltak over. - Halvparten av deltakerne svarte bestemt ja til å delta på neste års arrangement; mens den andre halvparten svarte kanskje/vet ikke. Ingen svarte nei. Undersøkelsens tilbakemeldinger gjenspeiler at ; DnB NORs og Hans Mathias Thjømøes innlegg var faglig de klart sterkeste programpostene. FMCs innhopp var imidlertid et viktig innholdselement for å balansere DnBs målrettede og klart formulerte strategier. Tilbakemeldingene på telefoniselskapet Phoneros innlegg var for øvrig at selv om fremføringen syntes noe improvisert, var det at en næringsaktør inviterte så klart til samarbeid ytterst interessant samtidig som at selve modellen hadde overføringsverdier. Det innholdselementet som skuffet mest var nok Sergej van Middendorp, som nok var litt på siden av både våre og publikums forventninger. I forkant av arrangementet hadde det imidlertid trolig en viss positiv effekt, og ga programmet et internasjonalt tilsnitt. Seminaret bør ha høyere målsetting for faglig innhold. I forhold til oppmerksomhet omkring arrangementet, oppnådde vi nærmest overveldende omtale lokalt, samt i medier som Dagbladet, ballade.no, Drammens Tidende, NRK Østafjells og på FFKN, Norsk Jazzforums, Norske Festivalers, Telemarksforsknings og Norsk Rockeforbunds hjemmesider. Det planlegges nytt arrangement høsten 2011 med tilpassninger i forhold til de innspillene og erfaringene vi har gjort. Rapport 2010 Kulturnæring i Kongsberg Side 7

8 5.0 ØKONOMI Prosjektet har hatt en ramme på 1,0 million kroner i 2010; Inntekter Budsjett Regnskap Buskerud Fylkekommune kr kr Kongsberg kommune kr kr Bop Business kr Total inntekt kr kr Egeninnsats kr kr TOTAL KR KR Kostnader Budsjett Regnskap Prosjektledelse 615 timer kr kr Utviklingskostnader kr - Kjøpte tjenester kr kr Materiell / formidling kr kr Møter / arrangement kr kr TOTALT kr kr Egeninnsats kr kr TOTAL KR KR RESULTAT KR Besparelsen under posten Utviklingskostnader, skyldes at utvidelse av CRM systemet ikke ble gjennomført i 2010, er utsatt til Overforbruket under møter /arrangement skyldes at prosjektet bidro med kr til arrangementet Bop Business. Regnskapet er foreløpig. Endelig og revisorgodkjent regnskap vil foreligge i løpet av mars Rapport 2010 Kulturnæring i Kongsberg Side 8

9 6.0 HOVEDOPPGAVENE I 2011 Hovedutvalget for regionalutvikling ga tilsagn om utviklingsmidler i møte for å fortsette prosjektet i De to delmålene som vil bli prioritert for gjennomføring i 2011 er; - Etablere en modell for veiledning og profesjonalisering tilpasset kulturnæringers behov. - Modell for samlokalisering og nettverk med pilot i Kongsberg. 7.0 AVSLUTNING Vi har gjennomført prosjektet i 2010 i nært samarbeid med Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg kommune. Prosjektet har vakt interesse utenfor kommunens grenser, også utenfor fylkets grenser. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeide. Kongsberg / Tore S Kristoffersen Rapport 2010 Kulturnæring i Kongsberg Side 9