Abstrakter for postere Tema: Somatisk forskning - epidemiologi og basal kreftforskning

Transkript

1 Abstrakter for postere Tema: Somatisk forskning - epidemiologi og basal kreftforskning Posterpresentasjon onsdag 25. mars: The Prognostic Impact of NF-kB p105, Vimentin, E-cadherin and Par6 Expression in Epithelial and Stromal Compartment in Non-Small-Cell Lung Cancer Al-Saad, S Samer Al-Saad 1,2,Khalid Al-Shibli 1,3,Tom Donnem 4,5,Magnus Persson 2,Roy M. Bremnes 4,5,Lill-Tove Busund 1,2 1 Institute of Medical Biology, University of Tromso-Norway 2 Dept of Pathology, University Hospital of North Norway 3 Dept of Pathology, Nordland Central Hospital, Bodo-Norway 4 Institute of Clinical Medicine, University of Tromso-Norway 5 Dept of Oncology, University Hospital of North Norway Purpose Vimentin, NFκB p105, fascin, E-cadherin, TGF-β, Par6 and atypical PKC are molecular markers which have been described to play an important role in cell motility and differentiation. Herein we immunohistochemicaly investigate their prognostic significance in both the neoplastic epithelial cells and stromal cells of resected primary non-small cell carcinoma (NSCLC). Design Tumor tissue samples from 335 resected patients with stage I to IIIA were used. Tissue microarrays (TMAs) were constructed from both epithelial neoplastic cells and surrounding stroma. Results In univariate analyses, high tumor epithelial cell expression of NFκB p105 (p =.02) and E- cadherin (p =.03) were positive prognostic indicators for disease-specific survival (DSS), while high tumor epithelial cell expression of vimentin (p =.001) was a negative prognostic indicator. Expression in the stromal compartment was observed for NFκB p105, Par6 and vimentin in both inflammatory and mesenchymal cells. High expression of NFκB p105 (p =.001) and Par6 (p =.0001) in the stromal compartment correlated with a good prognosis. In multivariate analyses, the tumor epithelial cell expression of NFκB p105 (p =.0001) and vimentin (p =.005) and the stromal cell expression of NFκB p105 (p =.007) and Par6 (p =.0001) were independent prognostic factors for DSS. Conclusion High expression of NFκB p105 and low expression of vimentin in tumor epithelial cells are independent predictors of better survival in primary NSCLC. In stromal cells, high expression of NFκB p105 and Par6 are both favourable independent prognostic indicators.

2 The prognostic value of intraepithelial and stromal innate immune system cells in nonsmall cell lung carcinoma Al-Shibli, K Al-Shibli K 1,2, Al-Saad S 2,3, Donnem T 4,5, Persson M 2, Bremnes R 4,5, Busund LT 2,3 1 Dept of Pathology, Nordland Central Hospital, Bodo-Norway, 2 Institute of Medical Biology, University of Tromso-Norway, 3 Dept of Pathology, University Hospital of Northern Norway, 4 Institute of Clinical Medicine, University of Tromso-Norway, 5 Dept of Oncology, University Hospital of Northern Norway Aim The major value of prognostic markers in potentially curable non-small cell lung carcinoma (NSCLC) should be to guide therapy after surgical resection. The prognostic significance of tumour infiltrating macrophages, their growth factor, M-CSF, and its receptor, CSF-1R, as well as natural killer cells and dendritic cells, is controversial. The aim of this study is to elucidate the prognostic significance of these markers in the epithelial and stromal compartments of NSCLC. Methods Tissue microarrays from 335 resected NSCLC, stage I-IIIA were constructed from duplicate cores of epithelial and stromal areas. Immunohistochemistry was used to evaluate epithelial and stromal areas for CD68, M-CSF, CSF-1R, CD56 and CD1a. Results In univariate analysis, increasing numbers of stromal CD1a+ (P = 0.011) and CD56+ cells (P = 0.014) correlated significantly with an improved disease-specific survival (DSS). In multivariate analysis, stromal CD56+ cells was an independent prognostic factor for DSS, HR (hazard ratio) = 2.3, CI (confidence interval) = and P = Conclusion High density of stromal CD56+ cells is an independent factor associated with an improved prognosis in resected NSCLC, suggesting that these cells might mediate an anti-tumour immune response in the tumour stroma.

3 Contribution of fructose malabsorption in irritable bowel syndrome and effect of fructose-reduced diet. Fagerli, E Leif Kyrre Berg, M.D.a, Erik Fagerli, R.N. a, Marit Marthinussen, D. a, Grethe Støa Birketvedt, M.D., Ph.D. b, Jon Florholmen, M.D., Ph.D. b a Department of Medicine, Hospital of Helgeland, Rana, Norwayb Laboratory of astroenterology, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway Objects To determine the prevalence of fructose malabsorption in a gastrointestinal care unit among patients with IBS and to study the short and long term effect of a fructose-restricted diet. Methods Patients with IBS complaints attending a 6 months period in a gastrointestinal care unit were screened for fructose malabsorption. IBS patients diagnosed according to the Rome criteria and with no organic gastrointestinal disease, were further invited to participate in the study. Recordings of 4 gastrointestinal symptoms and a 50-gr fructose breath test were performed. Assessment of intolerance to fructose-containing food were recorded, and the patients with positive fructose test were invited to perform a short term (6 months) and long term (24 months) fructose-restricted diet with recordings of gastrointestinal symptoms Results Of 91 patients screened, 55 were included in the study. Fourteen patients had a negative fructose breath test. The remaining 41 patients had a positive fructose test, of whom 32 (78 %) responded to fructose-restricted diet for short term. The response of fructose-restricted diet defined as improvement of all 4 abdominal symptoms (complete responders), were 32 out of 41 (78 %). In addition, 4 patients (10 %) had improvement of 2 or 3 symptoms (incomplete response), whereas 5 patients (12 %) where without response to the treatment. In the fructose positive group the assessments of intolerance to fructose-containing food was split in complete, incomplete and non-responders. In both the complete and incomplete diet responders, all (100 %) were intolerant to any of the 4 items, and somewhat fewer intolerant to all 4 items. In the non-responder group the intolerance was somewhat lower. The patients were also asked if any changes in the general diet (fibre and probiotics) for IBS had been done during the treatment period. Most patients were still without any diet during the treatment period (20 out of 38), some patients reduced the fibre and some patients used probiotics. All of the responders assessed intolerance to fructose-containing food. In the long term follow up study (38 of the 41 patients), only 2 patients recognised worsening of the symptom, and these 2 patients did not follow the diet. The prevalence of fructose malabsorption in the cohort of IBS patients based only on the fructose breath test, was 78 %, and was reduced to 58 % when positive assessment of intolerance to fructose containing food and an effect of diet were included in the diagnosis. Conclusion Our study indicates that fructose malabsorption is frequently observed in IBS. A fructoserestricted diet appears to be effective on short and long term basis

4 Palliativ enhet oppbygging av et prospektivt klinisk forskningsprosjekt Broderstad, AR Broderstad AR Universitetssykehuset Nord Norge Harstad, Palliativ enhet, Medisinsk avdeling Formål Palliativ eller lindrende enhet ved Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad er en sengepost hvor pasienter med uhelbredelig langtkommen sykdom får tilbud om tilrettelagt behandling for sine symptomer og smerter. Enheten ble etablert september Pasientgruppene som tilbys behandling er diagnostisert med kreft, KOLS,/respirasjonssvikt, hjertesvikt, nyresvikt og MS. Ved etableringen av enheten ble det også lagt til rette for fremtidige forskningsprosjekt spesielt med tanke på evaluering av behandlingsmetoder. Metode Prospektiv kartlegging av symptomer og behandling registreres fortløpende i en klinisk database for hver innlagt pasient. Kjønn, alder, vekt, vektutvikling under oppholdet, kroppsmasseindeks, ernæringtilstand ved innleggelse, Edmonton Symptom Assessment system, (ESAS), antall opphold, og behandlingstiltak registreres systematisk i en databank. Databanken vil gi muligheter til evaluering av egne behandlingstiltak. Data er en del av utrednings- og behandlingstiltak som rutinemessig gjennomføres i en palliativ klinisk enhet. Resultat Siden oppstart er det gjort systematisk innsamling av kliniske data på alle innlagte pasienter. Det er så langt registrert 55 pasienter i databasen. Registreringen har pågått i fem måneder. Daglig kartlegging med ESAS har så langt vist at pasienten har reduksjon i smerteopplevelse fra innleggelse til utskrivning. Preliminære resultater vil bli presentert på konferansen. Konklusjon Palliativ enhet har som mål innen utgangen av prosjektperioden i 2010 å ha igangsatt egne relevante forskningsprosjekter både med klinisk-epidemiologiske- og helsefaglige metoder. I tillegg gir et slikt prosjekt økt fokus på kvalitetssikring av utrednings- og behandlingsmetoder.

5 MYCN expression is regulated by several mirnas in neuroblastoma Büchner, J Büchner, J., Henriksen, J.R., Song, X, Løkke, C., Haug, B.H., Tømte, E., Flægstad, T., Einvik, C. Universitetssykehuset Nord-Norge, Barneavdeling, 9038 Tromsø, Norge Universitetet i Tromsø, Institutt for klinisk medisin, 9037 Tromsø, Norge Universitetet i Tromsø, Avdeling for medisinsk mikrobiologi og virologi, 9037 Tromsø Aim MicroRNAs (mirna) are small (~21 nt), non-coding RNA molecules that repress protein expression by binding to partially complementary sequences in the 3 untranslated region (3 UTR) of a target mrna. A stringent requirement for a UTR-miRNA-interaction is a perfect base-pairing of mirna nucleotides 2-8 (seed-sequence). Potential mirna targets can be predicted by bioinformatical algorithms, however, most of them lack experimental validation. We validated mirna binding sites in the human oncogene MYCN. Methods The entire 3 UTR-structure of MYCN was cloned into pmir-report (Ambion) downstream of a luciferase-reporter gene (pmir-mycn-utr). Site-directed mutagenesis was used to construct control vectors where single seed-sequences were mutated. We cotransfected pmir-mycn-utr and expression vectors containing several pre-mirnas into HEK293 cells. Overexpression of the mature mirnas was confirmed by mirna-specific RT-PCR. MiRNA:MYCN-UTR interactions were measured by a change in luciferase activity. Results We found a downregulated luciferase activity after overexpression of several mirnas, confirming mirna:mycn-utr interactions. Seed-specific mutants showed a significantly weaker downregulation. Overexpression of one mirna, mir-101, in a MYCN-amplified neuroblastoma cell line, resulted in a slight reduction of MYCN mrna and protein. The role of MYCN-binding mirnas on biological processes like proliferation and apoptosis is currently under investigation. Conclusion We have experimentally validated predicted mirna binding sites in the 3 UTR of MYCN. We found several mirnas that post-transcriptionally inhibit MYCN. As MYCN acts as a strong oncogene in neuroblastoma, we propose that altered expression of these mirnas is involved in neuroblastoma development. Forced overexpression of these mirnas in neuroblastoma may be of therapeutic value.

6 Prognostic impact of fibroblast growth factor 2 in NSCLC: Co-Expression with VEGFR-3 and PDGF-B predicts poor survival. Dønnem, T Dønnem,T 1,2, Al-Shibli K 3,4, Al-Saad S 3,5, Busund LT 3,5, RM Bremnes 1,2. 1 Institute of Clinical Medicine, University of Tromso, 2 Dept Oncology, University Hospital of Northern Norway, 3 Institute of Medical Biology, University of Tromsø, 4 Dept Pathology, Nordland Central Hospital, Bodø, 5 Dept Pathology, University Hospital of Northern Norway. Purpose Fibroblast growth factor 2 (FGF2; basic fibroblast growth factor, b-fgf) and its main receptor FGFR-1 are important in both hemangiogenesis and lymphangiogenesis. Murine studies have indicated a close interplay between both FGF2 and platelet-derived growth factor B (PDGF-B) as well as FGF2 and vascular endothelial growth factor -3 (VEGFR-3). This study investigates the prognostic impact of FGF2 and FGFR-1 in tumor cells and tumor stroma of resected non-small cell lung carcinomas (NSCLC) and explores the importance of their co-expression with VEGFR-3 or PDGF-B. Methods Tumor tissue samples from 335 resected patients with stage I to IIIA NSCLC were obtained and tissue microarrays were constructed from duplicate cores of tumor cells and tumor-related stroma from each specimen. Immunohistochemistry was used to evaluate the expression of the molecular markers FGF2, FGFR-1, VEGFR-3 and PDGF-B. Results In univariate analyses, high tumor cell FGF2 expression (P = 0.015) was a negative prognostic indicator for disease-specific survival (DSS). In tumor stroma, high FGF2 (P = 0.024) expression correlated with good prognosis. In multivariate analyses, high expression of FGF2 in tumor cells (P = 0.038) was an independent negative prognostic factor whereas increased FGF2 in stroma (P = 0.015) was a positive prognosticator. Tumor cell coexpressions of FGF2/VEGFR-3 (P < 0.001) and FGFR-1/PDGF-B (P = 0.002) were significant indicators of poor prognosis. Conclusions Expression of FGF2 in tumor cells is an independent negative prognostic factor, and the coexpressions of FGF2/VEGFR-3 and FGFR-1/PDGF-B are strongly associated with poor survival in NSCLC patients.

7 Regional differences in hip bone mineral density levels in Norway. The NOREPOS study. Emaus, N. Tone K. Omsland 1, Clara G. Gjesdal 2, Jan A. Falch 3, Nina Emaus 4, Grethe S. Tell 2, Haakon E. Meyer 1,5 1 Institute of General Practice and Community Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 2 Department of Public Health and Primary Health Care, University of Bergen, Bergen, Norway 3 Center of Endocrinology, Aker University Hospital and Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 4 Institute of Community Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway 5 Division of Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway Aim Bone mineral density (BMD) at the hip is an important determinant of future hip fracture risk. Regional differences in Norwegian hip fracture rates have previously been reported, but no comparative studies of hip BMD have been conducted. The aim of this study was to compare BMD levels in Tromsø, Bergen and Oslo. Method Total hip BMD was measured by DXA in three population-based studies across Norway during Valid hip scans with in vivo calibration were obtained from 5127 subjects in Tromsø (age years), 5377 subjects in Bergen (age and years) and 680 men (75-76 years) in Oslo. Results BMD among women <60 years was similar in Tromsø and Bergen, but women 60 years in Tromsø had g/cm 2 higher age-adjusted BMD than women in Bergen. Compared with Tromsø, age-adjusted total hip BMD was g/cm 2 and g/cm 2 lower in men 60 years in Bergen and Oslo, respectively. Among men <60 years, age-adjusted BMD was g/cm 2 lower in Bergen than in Tromsø. While adjustment for body mass index explained some, but not all of the differences, smoking, physical activity and estrogen use did not. Conclusion Regional differences in BMD at the hip were found in Norway. Reasons for this and potential impact on hip fractures rates should be explored in further studies.

8 Sigarettrøyking og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm blant norske kvinner Gram, I.T. Gram, I.T1,2, Braaten, T1. Lund, E. 1, Le Marchand, L3.,Weiderpass E1. 1Institute of Community Medicine, University of Tromsø, Breivika, Tromsø, Norway 2Norwegian Centre for Telemedicine, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway 3Cancer Research Center of Hawaii, University of Hawaii, Honolulu, HI, USA Formål Sammenhengen mellom sigarettrøyking og kreft i tykk- og endetarm er ikke slått fast. I 2002, hadde norske kvinner den nest høyeste hyppigheten av denne kreftformen i hele verden. Vi undersøkte sammenhengen mellom sigarettrøyking og nye tilfeller av kreft i tykkog endetarm blant norske kvinner. Metode Vi fulgte 68,160 kvinner i alderen år som deltok i Kvinner og kreft-studien. Kvinnene fylte ut et spørreskjema i 1996 eller 1998 og ble så fulgt opp ut desember 2005 ved hjelp av koblinger til nasjonale register. Vi beregnet relative risiko (RR) med 95 % sikkerhetsintervall (CI) ved hjelp av multivariate regresjonsanalyser. Deretter beregnet vi tilskrivbar risiko i befolkningen som kunne tilskrives røykingen. Resultat I alt 425 nye tilfeller av invasiv kreft i tykk- og endetarm ble identifisert. Røykere hadde 20 % økt risiko for kreft i tykk- og endetarm (RR = 1.2; 95 % CI = ), 30 % økt risiko for tykktarmskreft (RR = 1.3; 95% CI = ) og 10 % økt risiko for endetarmskreft (RR = 1.1; 95% CI = ) sammenlignet med ikke-røykere. Den tilskrivbare risikoen var 12 % som tilsvarer at om lag ett av åtte tilfeller av kreft i tykk- og endetarm kunne ha vært forebygget i befolkningen hvis kvinnene ikke hadde røyket. Konklusjon Resultatene våre støtter hypotesen om at røyking er en årsak til kreft i tykk- og endetarm. Røykeepidemien som har foregått blant norske kvinner de siste 40 år kan sannsynligvis forklare noe av den kraftige økningen i tykk -og endetarmskreft blant norske kvinner.

9 Akupunktur øker helserelatert livskvalitet hos postmenopausale kvinner. ACUFLASH, en randomisert kontrollert studie (RCT) Grimsgaard, S Borud EK 1, Grimsgaard, S 1,2, Alræk T 2 1 Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, Universitetet i Tromsø 2 Klinisk forskningssenter, Universitetssykehuset Nord-Norge Formål Sammenligne effekten av livsstilsråd og Tradisjonell kinesisk medisinsk (TKM) akupunktur med kun livsstilsråd, på helserelatert livskvalitet hos postmenopausale kvinner med vasomotoriske plager. Design Multisenter, pragmatisk, RCT med to parallelle armer. Deltakere var postmenopausale kvinner med 7 hetetokter /24t. Kvinnene ble randomisert til livsstilsråd og 10 behandlinger hos erfaren akupunktør (akupunkturgruppe), eller til livsstilsråd alene (kontrollgruppe). Sekundært endepunkt var endring i helserelatert livskvalitet etter 12 uker. Livskvalitet ble målt med Women's Health Questionnaire (WHQ), som kartlegger fysisk og mental funksjon i alderen år. WHQ har 36 elementer som kartlegger ni dimensjoner; angst, depresjon, søvn, kroppslige og vasomotoriske plager, hukommelse, attraktivitet, menstruasjon og seksualitet. Utfylling genererer en score mellom 0-1, hvor 0 indikerer god helse og 1 indikerer dårlig helse. Endring i score mellom 0,10-0,20 ansees klinisk relevant. SPSS 14.0 ble brukt til statistisk analyse. Endring ble kalkulert som score etter 12 uker minus score på baseline. Forskjell mellom grupper ble testet med toutvalgs t-test, p<0,05 ble vurdert statistisk signifikant. Resultat Vi randomiserte 267 kvinner til akupunktur (n = 134) og kontrollgruppe (n = 133), og syv prosent trakk seg mellom baseline og 12 uker. I akupunkturgruppen falt score for vasomotoriske plager 0,28±0,39 (gjennomsnitt±sd), søvn 0,17±0,36 og kroppslige plager 0,12±.0,24. Score for vasomotoriske plager falt 0,04±0,20, søvn 0,04±0,27 og kroppslige plager 0,05±0,21 i kontrollgruppen (hhv. p<0,001, p=0,002 p=0,01 for forskjell mellom gruppene). Konklusjon TKM akupunktur øker helserelatert livskvalitet hos postmenopausale kvinner med vasomotoriske plager.

10 Sammenhengen mellom variasjoner i genet CYP1B1 og brysttetthet Hansen, K. Hansen, K.1, Ursin, G.2,3, Kristensen, V. N.4,5, Gram, I. T.1 1 Institute of Community Medicine, University of Tromsø, Breivika, Norway 2 Institute of Nutrition Research, University of Oslo, Norway 3 Department of Preventive Medicine University of Southern California, Keck School of Medicine, Los Angeles, CA, USA 4 Department of Genetics, Institute for Cancer Research, The Norwegian Radium Hospital, Montebello 0310, Oslo, Norway 5 Faculty of Medicine, (Faculty Division Ahus), UiO, Norway Formål Mammografisk brysttetthet er en sterk og uavhengig risikofaktor for brystkreft som er en hormonrelatert kreftform. CYP1B1 er en av de viktige genene i østrogenmetabolismen. Vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom tre Single Nucleotide Polymorphisms (SNP) i CYP1B1 og brysttetthet. Metode I alt 270 postmenopausale kvinner som deltok i Tromsø mammografi og brystkreftstudie fikk mammografisk tetthet kvantifisert ved hjelp av en validert computer-assistert metode. Epidemiologiske data ble samlet inn fra spørreskjema, og høyde og vekt ble målt. De tre aktuelle SNPene Arg48Gly, Ala119Ser og Val432Leu ble analysert i blodprøver. Sammenhengen mellom disse og mammografisk tetthet ble analysert ved bruk av multivariat analyse av kovarians og vanlig multivariat variansanalyse. Resultat I den multivariate modellen hvor det ble justert for BMI, alder, alder ved første fødsel, alder ved siste menstruasjon, paritet, HRT, brystkreft hos nærmeste slektning, utdannelse og alder ved menarche, forklarte den totale modellen ca. 26 % av variansen i hver av de tre aktuelle analysene. Kovariansanalysen ga ikke grunnlag for å hevde at noen av de aktuelle SNP-ene påvirker brysttetthet signifikant (p-verdi hhv. 0,45, 0,48 og 0,88). En vanlig multivariat variansanalyse der de respektive allelene ble modellert inn som ordinale variable ga ingen signifikans for trend for noen av SNPene (p verdi 0.55, 0,48 og 0,31).. Konklusjon Studien som er basert på få kvinner fant ingen assosiasjon mellom genetisk variasjon i CYP1B1 og brysttetthet. Dette kan ha sammenheng med få deltakere.

11 Stabilt og induserbart uttrykk av RNAi for å påvirke onkogenet MYCN hos neuroblastom Jørn Henriksen Henriksen Jørn, Buechner J, Løkke C, Song X, Flægstad T, Einvik C Formål Neuroblastom med mange kopier av onkogenet MYCN er en svært aggressiv svulst i barnealder. For å kunne studere kreftutvikling og målrette behandlingen er det viktig å lære mer om virkningen av MYCN. RNAi har på kort tid blitt et av de viktigste verktøyene i molekylærbiologi. Vanligvis benyttes sirna i transiente transfeksjoner for å kartlegge effekten av å slå ut ett eller flere gener. Dersom en ønsker å utføre forsøk in vivo på gener nødvendige for cellens vekst, er man avhengig av at cellene selv produserer sirna kun ved ønsket tidspunkt. Metode Vi har utviklet en induserbar promotor ved å plassere to Tet-Operatorer i en H1-promoter. shrna mot oncogenet MYCN ble deretter klonet etter denne promoteren, før konstruktet ble overført til neuroblastoma celler med Tet-repressor uttrykk ved hjelp av retrovirus. 4 dager etter infeksjon ble uttrykk av shrna initiert ved hjelp av doxycyclin. Resultat MYCN uttrykk ble redusert med ca 60 % både på mrna og proteinnivå. Cellene ble tydelig differensiert. Ved å fjerne Dox returnerte cellene i løpet av få dager til sin opprinnelige maligne form. Celler ikke tilsatt Dox viste ingen endring sammenlignet med opprinnelige celler. Konklusjon Vi har utviklet et system basert på vektorer der man enkelt kan sette inn shrna mot ønsket gen. Retroviral infeksjon med dette konstruktet skaper celler som kun produserer shrna når Dox blir tilgjengelig. Dette gjør det mulig å studere effekt av MYCN både in vitro og in vivo i forsøksdyr, noe som er et nødvendig ledd for å finne fram til målrettet behandling mot neuroblastom.

12 Assosiasjon mellom diabetes mellitus, metabolsk syndrom og aterosklerose i arteria carotis. Tromsøundersøkelsen Herder, M. Herder, M. 1, 2, Schirmer, H. 3,2, Njølstad, I. 1, Mathiesen, E.B. 4,5 1 Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Tromsø 2 Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 3 Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 4 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Tromsø 5 Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Formål Pasienter med diabetes mellitus (type 1 og 2) har betydelig økt risiko for kardiovaskulær sykdom og død. Diabetes, metabolsk syndrom og andre forstyrrelser i glukoseomsetningen er assosiert med økt forekomst av aterosklerose i carotisarteriene. Aterosklerose i carotis og kardiovaskulær sykdom kan forutgå klinisk debut av diabetes, og det er rapportert økt forekomst av kardiovaskulær sykdom hos pasienter som senere får diagnostisert diabetes type 2. Hensikten med studien er å undersøke sammenhenger mellom diabetes, metabolsk syndrom, endringer i kardiovaskulært risikofaktornivå og aterosklerose i carotis i et prospektivt, populasjonsbasert design. Vi presenterer her rasjonale og design for studien. Metode Studien omfatter 6000 personer som fikk gjort ultralyd av carotis med måling av intima-media tykkelse (IMT), plakkforekomst og plakk-karakteristika ved den fjerde og femte og/eller sjette Tromsøundersøkelsen. Informasjon om risikofaktorer hentes fra spørreskjema, blodprøver og målinger av blodtrykk, høyde, vekt, BMI, livvidde og hoftevidde. Insidente tilfeller av diabetes registreres. Følgende problemstillinger søkes belyst: Predikerer aterosklerose i carotis senere utvikling av diabetes? Predikerer forekomst av metabolsk syndrom progresjon av aterosklerose utover summen av hver enkelt risikofaktor som inngår i syndromet? Hva betyr endringer i nivå av risikofaktorer som inngår i metabolsk syndrom og andre kardiovaskulære risikofaktorer for endringer i aterosklerose? Resultater Beskrivelse av basismaterialet vil bli presentert. Konklusjon Det longitudinelle designet med repeterte ultralydsmålinger av aterosklerose, målinger av kardiovaskulære risikofaktorer og registrering av klinisk sykdom, er velegnet til å studere tidsrelasjonen mellom utvikling av aterosklerose, metabolsk syndrom og diabetes.

13 Anaemia in early rheumatoid arthritis is associated with IL-6 mediated bone marrow suppression, but has no impact on disease course or mortality. Nikolaisen, C. Nikolaisen, C. Dept. of Rheumatology, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, Norway Figenschau, Y. Dept. of Medical Biochemistry, University-Hospital North-Norway, Tromsø, Norway Nossent, J.C. Dept. of Rheumatology, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, Norway. Dept. of Rheumatology, University Hospital North Norway, Tromsø, Norway Objective Anaemia of chronic disease (ACD) is the most common extra articular manifestation of rheumatoid arthritis (RA), but there is limited information on the cause and consequences of ACD. This study investigated the prevalence, relation with pro-inflammatory cytokines and impact on disease outcome of ACD in patients with RA. Methods The presence of anaemia was analyzed in a cohort of 111 subsequent early RA patients. Anaemia was related to markers of erythropoiesis and inflammation (clinical and by levels of ESR, CRP and serum IL-1β, IL-2, IL-6, IL-8 and TNF-α). The frequency of various disease outcomes during the mean follow-up of 74 months was compared between ACD and nonanemic patients. Results ACD was present in 25 % during the first year of disease. ACD was associated with higher CRP (45 versus 22 g/l, p = 0.04) and ESR levels (54 versus 33 mm/h, p = 0.002). Hemoglobin levels were inversely correlated with serum erythropoietin (p=0.003) in univariate analysis, but in multivariate analysis only ESR (p = 0.005), and IL-6 (p = 0.056) remained as independent predictors of hemoglobin levels. ACD presence was not associated with later development of disease manifestations or mortality. Conclusion While ACD affected 25 % of RA patients early in the disease course, this had no impact on disease outcome including mortality during the following six years. The association between IL-6 and ACD suggest that IL-6 mediated bone marrow suppression is the main mechanism for ACD development in RA.

14 Correlation of M-CSF, CSF-1R and CD68 with malignant potential in soft tissue sarcoma Richardsen, E. Richardsen E 1, Sørbye SW 1, Crove JP 2, Yang JL 2 and Busund LT 1,3 1 Department of Pathology, University Hospital of Northern Norway, N-9038 Tromsø 2 Department of Surgery, Faculty of Medicine, University of New South Wales, Prince of Wales Hospital Clinical School, Barker Street, Randwick, New South Wales 2031, Australia 3 Institute of Medical Biology, University of Tromsø, N-9037, Norway Formål Når makrofag koloni stimulerende factor (M-CSF) bindes til sin ligand, koloni stimulerende factor-1 receptor (CSF-1R) stimuleres proliferasjon og differensiering av monocytter, makrofager og deres forløpere i benmargen. M-CSF, CSF-1R og makrofagmarkøren CD68 er økt i flere forskjellige krefttyper. Vi har undersøkt om uttrykket av M-CSF, CSF-1R og CD68 har betydning for prognosen til undergrupper av ulike sarkomer. Metode Formalinfikserte og parafininnstøpte vevsblokker fra 46 pasienter med forskjellige typer sarkomer ble undersøkt. Immunhistokjemi ble gjort for å undersøke korrelasjonen mellom intensiteten av M-CSF, CSF-1R og CD68 og histologisk grad. Tumorområdet og det tumornære stromale området ble undersøkt separat. Uttrykket av M-CSF, CSF-1R og CD68 ble registrert etter intensitet, 0 (negativ farging), 1 (svak farging), 2 (moderat farging) og 3 (sterk farging). Resultat I høygradige sarkomer var det i tumorområdet signifikant høyere ekspresjon av M-CSF sammenlignet med lavgradige sarkomer. CSF-1R hadde signifikant høyere ekspresjon i både tumor- og stromaområdet i høygradige sarkomer sammenlignet med lavgradige. Ekspresjon av CD68 viste ingen signifikant forskjell mellom høygradige og lavgradige svulster. Konklusjon Ekspresjon av M-CSF og CSF-1R i både tumorområdet og det tumornære stromale området har prognostisk verdi og er korrelert til malignitetspotensiale i sarkomer.

15 Bentetthet, motorisk funksjon og vitamin D status hos gangføre pasienter med multippel sklerose populasjonsbasert tverrsnittsundersøkelse Steffensen, LH, Steffensen, LH, Mellgren, SI, Kampman, MT. Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Norge Formål Studier har vist at bentetthet (BMD) reduseres ved økende fysisk handikap hos pasienter med MS og man mistenker økt risiko for utvikling av osteoporose. Osteoporoserelaterte frakturer kan øke allerede nedsatt funksjon og forebygging er derfor viktig. Baseline data fra en 2 års dobbel blindet randomisert kontrollert studie som sammenligner effekten på BMD av vitamin D tilskudd (cholecalciferol 20,000 IE p.o. per uke) og placebo presenteres. Metode Alle MS-pasienter mellom 18 og 50 år med antatt EDSS 4 fra Troms og Finnmark ble invitert til å delta. 87 pasienter ble undersøkt ved en kombinert screening og baselineundersøkelse i februar/mars 2008 med blant annet BMD (total hofte/lårhals/lumbalcolumna/underarm), EDSS, gripekraft, blodprøver og spørreskjema. Resultat 61 kvinner og 26 menn ble undersøkt. Median EDSS var 2,5 (0-5,0). Lav BMD (z-score - 2.0) på ett eller flere målesteder ble funnet hos 13 (21 %) kvinner og 6 (25 %) menn. Ingen hadde åpenbar vitamin D-mangel (25(OH)VitaminD 25 mmol /L), men kun 15 % hadde optimale verdier( > 75 nmol/l). I regresjonsanalysen predikerte EDSS BMD i lumbalcolumna /lårhals og gripestyrke BMD i distale radius, mens 25(OH)vitamin D ikke var assosiert med BMD. Konklusjon Hos mer enn en femtedel av studiedeltakerne fant vi lav BMD, og BMD forventes å avta etter hvert som fysisk handikap øker. Funnene indikerer at det kan være grunnlag for å tilby BMDscreening til gangføre personer med MS av begge kjønn.

16 Identification and quantification of the rare BCR-ABL transcripts e13a3 and e1a3. Dionesa, J.K, Ludvigsen, M.A Dionesa, J.K, Ludvigsen, M.A, Olsen, M.I. Immunology and Transfusion Medicine, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway. Objective The vast majority of cases of Chronic Myeloid Leukaemia (CML), and a minority of Acute Lymphoblastic Leukemi (ALL) cases, are associated with the presence of the Philadelphiachromosome. We would like to describe the detection of two rare BCR-ABL fusion gene transcripts, and the establishment of the quantitative analysis for these transcripts. Methodology Samples from two patients, a 59-year-old woman with ALL and a 26-year-old woman with CML, were referred to our laboratory for detection and eventual identification of BCR-ABL fusion gene transcripts. A multiplex reverse-trasnscription PCR (RT-PCR) and a real time quantitative RT-PCR analysis (RQ-PCR), which was conducted with accordance to the recommendation of the EAC consortium. The amplicons of interest were sequenced, and the selected primers and probes were tested. For the generation of standard curves the RT-PCR products were cloned. Results The amplified products of the RT-PCR revealed bands with unexpected sizes for both of the patients. The sequencing results identified the PCR product as e13a3 and e1a3 for the CML and ALL patients respectively. By combining the EAC BCR-ABL forward primers with the ABL control gene probe and the reverse primer, a RQ-PCR analysis could be performed. Conclusion: Detection of the BCR-ABL transcripts lacking exon 2 in our RT-PCR, was made possible due to the location of the reverse primer in exon 3 of the ABL-gene. We describe the establishment of a RQ-PCR analysis, based on the EAC protocol, which allows the quantification of diagnosis and follow-up samples of the rare transcripts e13a3 and e1a3.

17 Medication assessment tool for evaluation of secondary prevention of coronary heart disease Garcia BH. Garcia BH. 1,2, Utnes J. 2, Naalsund LU. 1,2, Giverhaug T. 2 1 Hospital Pharmacy of North Norway Trust, Tromsø, Norway 2 Department of Pharmacy, Faculty of Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway Aim Development and validation of an evidence-based Medication Assessment Tool (MAT) for evaluation of secondary prevention of coronary heart disease (CHD). Methods The most recently published MAT-CHD for use in diabetes patients was used as starting point. Criteria were amended, left out or added in accordance with recommendations reflected in ESC guidelines. Content validity was demonstrated during a two round modified Delphi technique (consensus threshold 75 % agreement). Inter- and intrarater reliability of MAT application was demonstrated during testing phase (test-mat). Feasibility and adherence to MAT criteria was tested during a pilot study (draft-mat). Results Twelve physicians and pharmacists joined the validation group. Consensus was obtained for all but four criteria, which were amended or left out. Excellent overall inter- and intrarater reliability was demonstrated both for the test-mat (35 patient profiles) and the draft-mat (85 patient profiles), kappa range [ ]. Overall adherence to draft-mat criteria were 65 %, range [12 100], identifying areas of improvement, especially within blood pressure follow-up and therapy goal achievement. Mean application time for experienced user was 1.8 minutes [SD; 0.6] during application of draft-mat. Conclusion A 21 item draft-mat-chdsp has been developed. Content validity, reliability and feasibility have been demonstrated. Due to results from pilot study, some amendments are necessary.

18 Leisure time physical activity in young adulthood is associated with bone mineral density 22 years later Morseth, B. Morseth, B., Emaus, N., Wilsgaard, T., Jacobsen, B.K., Jørgensen, L. Institute of Community Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway Purpose Although physical activity seems to be beneficial to bone strength, there are few epidemiological studies of the long-term effects of physical activity on bone. The aim of this prospective study was to examine leisure time physical activity in young adulthood in relation to bone mineral density in middle and late adulthood. Methods In , a population-based cohort of 1792 men aged and 1472 women aged who attended the Tromsø Study, completed a questionnaire including leisure time physical activity. The participants were categorized into three groups according to their physical activity level. At follow-up in 2001, bone mineral density was measured at the hip and forearm by dual and single energy X-ray absorptiometry, respectively. We used multivariable linear regression models to analyze the association between physical activity and bone mineral density. Results Leisure time physical activity in young adulthood was positively associated with bone mineral density 22 years later. There was an increasing trend in bone mineral density across levels of physical activity, after adjustments for age, sex, body mass index, and smoking. The results were consistent over different sites of the hip and forearm (P<0.05). In 2001, 7.9% of the women and 1.8% of the men fulfilled WHO s criteria for osteoporosis, and a linear relationship (P<0.001) was found between leisure time physical activity in young adulthood and the risk of osteoporosis 22 years later in both men and women. Conclusion The results show that physical activity in adulthood is important for bone mineral density later in life.

19 Forbruk av hormontilskudd (HT) i Kvinner og kreft-studien 1996/ /06 Waaseth, M. Waaseth, M., Bakken,K, og Lund, E. Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, UiT, Tromsø, Norge Formål Å beskrive forbruksmønsteret for HT, inkludert prevalens, varighet av bruk og brukerkarakteristika, i 1996/97 og 2005/06. Metode Tverrsnittanalyse av spørreskjemadata blant totalt kvinner år i 1996/97, 2005/06, og oppfølgning av kvinner fa 1996/97 til Responsraten for førstegangsdeltakerne var omkring 60 %. Resultat Prevalensen av nå-bruk av HT økte fra 30,5 % ved første datainnsamling til 38,2 midt i perioden og sank så til 14,7 % i 2005/06. Lavdose østrogen og tibolon økte sin markedsandel i perioden, men høydose østrogen i kombinasjon med gestagen var hele tiden det mest brukte HT-produktet. Nå-bruk av HT blant pre-/perimenopausale kvinner økte fram til 2002 og sank deretter dramatisk. Gjennomsnittlig varighet av bruk blant nå-brukere lå stabilt på mer enn 5 år fra og med Utdanning utover grunnskole og tidligere bruk av P-piller var assosiert med økt bruk av HT fra 1996/97 til I 2005/06 var HT-bruk kun assosiert med alder og menopausestatus. Konklusjon Prevalensen av HT-bruk i Norge var blant de høyeste i verden i Nedgangen etter den tid skyldes trolig vegring mot å starte med HT, samt at klimakterieplager nå er eneste indikasjon. Utstrakt bruk av HT i mer enn 5 år er ikke i tråd med retningslinjene for behandling av klimakterieplager.

20 Spondylartropati og genetikk, forekomst av spondylartropati i Rana-området Hansen,I.M Hansen, I.M Helgelandsykehuset Mo i Rana, Førre, Ø Universitetet i Oslo Formål Spondylartropati er en samlebetegnelse for en gruppe revmatiske sykdommer: Ankyloserende spondylitt, psoriasisartropati, artritt assosiert med inflammatorisk tarmsykdom og uspesifisert spondylartropati. Prevalensen av spondylartropati er ukjent. Et formål med undersøkelsen var å finne prevalens av spondylartropati i kommunene Rana, Hemnes, Nesna og Rødøy, det vil si gamle Rans sykehusområde. Metode Det er søkt i pasientarkivet i Helgelandssykehuset Mo i Rana etter pasienter med diagnoser som tilsier at de kan ha spondylartropati. Det er annonsert i lokalavisen etter pasienter med aktuelle diagnoser og det er sendt informasjon om studien til primærleger, fysioterapeuter, kiropraktorer og Revmatologisk poliklinikk i Bodø til utdeling til aktuelle pasienter. Pasientene er tilskrevet og er etter å ha gitt samtykke invitert til undersøkelse hos revmatolog ved Helgelandssykehuset Mo i Rana. Pasienter som har møtt til undersøkelse har fått gjort klinisk undersøkelse, blodprøver og det er samlet inn blod til genetiske undersøkelser. Pasientene er diagnostisert etter diagnostiske kriterier fra European Spondylarthropathy studygroup (ESSG-kriterier) Ved inflammatorisk ryggsmerte har de fått gjort røntgen og MRundersøkelse av bekkenledd for å diagnostisere sacroileitt. Pasientene har etter å ha innhentet sine slektningers tillatelse oppgitt navn og adresse til sine førstegradsslektninger over 16 år. Slektningene har, etter å ha gitt samtykke, svart på et spørreskjema om symptomer på spondylartropati. Ved mistanke om spondylartropati har de fått invitasjon til undersøkelse. Det er innhentet materiale (blod) til genetiske undersøkelser fra alle slektninger, både med og uten symptomer. Resultat Der er etter undersøkelse identifisert 345 pasienter med spondylartropti etter ESSG kriterier. Samlet folketall i de 4 kommunene er i februar 2009 ifølge tabeller fra Statistisk Sentralbyrå Konklusjon Prevalensen av Spondylartropati i Rana er minst 1,05 %