Bedre Bygg Billigere Sluttrapport

Transkript

1 Bedre Bygg Billigere Sluttrapport 1

2 INNHOLD: 1. MÅLSETTING OM PROSJEKTET SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING KRAV OG LOVGRUNNLAG SPØRREUNDERSØKELSE OM LIVSSYKLUSKOSTNADER HOVEDFUNN FRA SPØRREUNDERSØKELSE EKSISTERENDE VERKTØY BUILDING SMART RESULTATRAPPORT OMFORMULERTE MÅLSETNINGER FOR DE 2 PROSJEKTENE OVERSIKT OVER STANDARDER Standardisering - nasjonalt Standardisering i Norden Standardisering - internasjonalt BEST PRACTICE LCC OG IFC HÅNDBOK I LCCA VERKTØYET LCCA-FREE HOLTEPROSJEKT KALKULASJONSNØKKELEN OG FDV-NØKKELEN VIDERE ARBEID OG ANBEFALINGER

3 1 Målsetting Bedre Bygg Billigere Prosjektet har hatt som målsetting å tilrettelegge for at byggebransjen i Norge på en effektiv måte skal kunne inkludere livssykluskostnader som en del av beslutningsunderlaget ved investeringsbeslutninger. Viktige delmål har vært: utarbeide oversikt over eksisterende nasjonale og internasjonale standarder for livssykluskostnader på LCC samle informasjon på best practice i Norge for arbeid med LCC standardisering, systematisering og organisering av LCC-data slik at disse kommuniserer med IFC fremme forslag til standard for datalagring av LCC informasjon innenfor IFC rammeverket, herunder å bygge på det som allerede eksisterer informasjonsarbeide i bransjen rundt viktigheten av LCC utarbeide et pedagogisk opplæringstilbud på viktigheten av LCC. Videreutvikle etablerte metodeverk og utvikle nye verktøy for beregning av livssykluskostnader Koble HolteProsjekt Kalkulasjonsnøkkelen og FDV-nøkkelen til IFC Videreutvikle de samme nøkkeltallene som oppslagsverk og database for beregning av livssykluskostnader 3

4 2 Om prosjektet Tradisjonelt har det fra byggherresiden vært to hovedfokus ved oppføring av bygninger; design på bygg og byggekostnader. Et tredje viktig område, som ikke har fått like mye oppmerksomhet, er de kostnadene som oppstår etter at bygget har blitt tatt i bruk. Erfaringstall hentet fra FDV-nøkkelen til Holte Byggsafe as (perioden f.o.m ) viser at forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene for en enebolig (på flatt terreng) har økt med 14 %. Dette viser tydelig at det påløper betydelige kostnader for et bygg også etter at det er tatt i bruk. Kostnader man må ha fokus på både i planleggings og designfasen, og senere også i driftsfasen. For å foreta gode investeringsbeslutninger er det derfor avgjørende å se på anskaffelseskostnader og fremtidige kostnader i en sammenheng. Dette gjøres ved å analysere livssykluskostnader dvs. de totale kostnadene forbundet med å eie et bygg. Livssykluskostnader inkluderer alle kostnader til å anskaffe, forvalte, drifte, vedlikeholde og avhende et bygg. Samordnet prosjekter - Prosjektet Nøkkeltall, verktøy og metodeverk for beregning av livsløpskostnader, ble av Byggekostnadsprogrammet samordnet med Norconsult sitt Prosjekt Livssykluskostnader som en del av beslutningsgrunnlag i tidlig fase av byggeprosjekter. Begge prosjektene ønsket å utrede plattformen for datautveksling via IFC-formatet, og programmet ønsket en mest mulig standardisert plattform. De to i utgangspunktet konkurrerende programvareselskapene har på denne måten lagt grunnlaget for en plattform for alle som vil lage denne type verktøy og kommunisere via IFC. Denne sluttrapporten inkluderer resultatene fra det innledende fellesprosjektet med Norconsult. Virksomheter som har vært deltakere i prosjektene er: - Holte Byggsafe (prosjekteier 14305) - AF Gruppen - Forsvarsbygg - Octaga - Norconsult (prosjekteier 14310) - SINTEF Byggforsk - NTNU - Statsbygg - Bygganalyse - Standard Norge Bærum, 01.august Bjørn Brunstad Prosjektleder

5 Bygg Bedre Billigere Sammendrag 5

6 3 Sammendrag Prosjektet har kartlagt og analysert hva som er utviklet av verktøy og standarder innenfor området livssykluskostnader i Norge, regionalt (Europa) og internasjonalt (ISO). Dette med utgangspunkt i det pågående norske og nordiske arbeidet innenfor temaet Livsløpskostnader. Spørreundersøkelse viser manglende kunnskap Resultater fra en spørreundersøkelse blant 3000 firmaer i byggenæringen viser at det i liten grad gjøres vurderinger av byggets totalkostnader i planleggingsfasen, og ved valg av løsninger for et bygg. Videre er begrepene LCC og LCC-analyser ukjent for mange aktører, med unntak av Statsbygg og Forsvarsbygg. Det etterspørres heller ikke slike analyser fra byggherrene. Byggherrer og eiendomsutviklere må stille krav I tillegg til regelverk og krav fra for eksempel Husbanken, må nøkkelen for å implementere en endring - fra kortsiktig til en balansert langsiktig kostnadsfokus - være byggherrene og eiendomsutviklerne. Byggebransjen etterspør brukervennlige verktøy Øvrige konklusjoner i prosjektet er at byggebransjen i Norge har behov for brukervennlige verktøy som støtter beslutningsprosessen ved å gi mulighet til å analysere og velge mellom ulike alternativer og ikke bare finne laveste (eller lav nok) årskostnad for de valgene som allerede er tatt. Gratis startpakke Hovedleveransene fra prosjektet Bedre Bygg Billigere er verktøyet LCCA Free og en håndbok som gir en innføring i praktisk bruk av LCC analyser. LCCA Free kan lastes ned gratis fra Holte Byggsafe sin hjemmeside, og er et enkelt og intuitivt verktøy for å gjennomføre LCC Analyser og vurdere ulike alternativer opp mot hverandre. Sammen med håndboken har prosjektet med dette levert en startpakke som gjør det mulig for den norske byggenæringen å sette seg inn i fagfeltet og ta i bruk praktiske verktøy. Prosjektet har foretatt uttesting av dataimport fra bygningsinformasjonsmodeller (BIM) basert på IFC for å se på hvordan man kan nyttiggjøre seg av disse dataene. Dette arbeidet danner basis for vår programvareutvikling og for videre arbeid med åpne internasjonale standarder for denne type programvare. 6

7 Norske standarder for livssykluskostnader kommer Parallelt med prosjektet har internasjonale standarder for Livssykluskostnader og Livssykluskostnadsanalyser nylig blitt ferdigstilt bl.a. i regi av Standard Norge. Disse vil i løpet av kort tid bli adoptert også som norske standarder og vil slik kunne inngå i de verktøy som er utviklet for å fremme beregning av Livssykluskostnader. Holte Byggsafe lanserer høsten 2008 produktet Versus, som er en direkte videreføring av dette prosjektet, og utviklingen av verktøyet LCCA Free. Holte Byggsafe deltar i et europeisk konsortium bestående av 18 bedrifter og kunnskapsinstitusjoner som har som målsetning å videreutvikle og ta i bruk verktøy som øker kvaliteten rundt investeringsbeslutninger og som fremmer valg av bærekraftige løsninger sett i et livssyklusperspektiv. 7

8 8

9 Bakgrunn og problemstilling 9

10 4 Bakgrunn og problemstilling 4.1 Krav og lovgrunnlag Lov om offentlige anskaffelser av 1999, sist endret desember sier: 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Selv om dette ikke er krav som stilles til private byggherrer, er det åpenbart at det for sluttbrukeren (kunden), er en fordel at de samme kravene legges til grunn også i det private næringslivet. 4.2 Spørreundersøkelse om livssykluskostnader En analyse av livssykluskostnader har ikke alltid vært enkelt, og er en stor utfordring for byggenæringen i Norge. En rekke problemstillinger har blitt identifisert av prosjektet gjennom spørreundersøkelsen som gikk ut til nærmere 3000 firmaer i næringen. Svarene fra undersøkelsen bekreftet og forsterket våre mistanker om manglende langsiktig fokus i planleggingsfasen av byggeprosjekter. I tillegg til dette er mangelen på gode verktøy for å få til en endring - fra et kortsiktig fokus til en balansert tilnærming - der kortsiktige og langsiktige konsekvenser ses i en sammenheng, tilstede. 4.3 Hovedfunn fra spørreundersøkelse De viktigste funnene fra spørreundersøkelsen 2 var: Selve begrepet Livssykluskostnader er ikke kjent av alle aktører. 1/3 del av bransjen kjente ikke til begrepet Kun ca 1/3 svarte at det ble gjort slike analyser i deres bedrift Slike analyser etterspørres vanligvis ikke av byggherrene Dersom slike analyser etterspørres, blir de ikke honorert. (Da blir det heller ikke satt nødvendig fokus og ressurser på å gjøre slike analyser) I de tilfellene der slike analyser blir foretatt, så er det fortsatt vanlig at det er investeringskostnaden som legges til grunn når beslutningene tas Det finnes ikke gode verktøy og det er vanskelig å finne tall for å foreta LCC analyser De som kjente til begrepet livssykluskostnader trekker frem at dette er nyttig verktøy for å velge kvalitativt gode og bærekraftige løsninger i et helhetsperspektiv Resultater fra spørreundersøkelse

11 4.4 Eksisterende verktøy LCProfit er et Excel-basert verktøy som er utarbeidet av Statsbygg. Dette var ved starten av prosjektet det eneste utbredte verktøyet i Norge på beregning av livssykluskostnader for byggebransjen. LCProfit er lastet ned av ca brukere og benyttes i alle prosjekter for Statsbygg. Innføringen av LCProfit har hatt en positiv effekt på bruken av LCC verktøy og inneholder mange kvalitativt gode funksjoner. Men LCProfit gir ikke mulighet for å gjøre vurderinger av ulike alternativer opp mot hverandre. Følgende kan leses i brukerveiledningen til LCProfit 3 : På det tidspunkt hvor husleien beregnes og kontrakt inngås har man liten detaljkunnskap om bygningens utforming og løsninger. Årskostnadene beregnes derfor på grunnlag av grove erfaringstall fra andre prosjekter. Det er derfor på et senere tidspunkt under prosjekteringen nødvendig for Statsbygg å kontrollere om husleien er kostnadsdekkende i forhold til de faktiske årskostnadene, og om vi ligger an til å tjene eller tape penger på prosjektet. Dette er faktisk viktigere enn om den fastsatte kostnadsrammen holder, og avgjørende for om Statsbygg kan overleve som selvfinansiert eiendomsselskap på lengre sikt. Brukerveiledningen oppgir at hovedformålet med LCProfit er å beregne grunnlaget for husleien ikke nødvendigvis å finne de mest optimale løsningene. Konklusjon - verktøy Konklusjonen i prosjektet Nøkkeltall, verktøy og metodeverk for beregning av livsløpskostnader er at byggebransjen i Norge har behov for brukervennlige verktøy, som støtter beslutningsprosessen ved å velge mellom ulike alternativer og ikke bare finne laveste (eller lav nok) årskostnad for de valgene som allerede er tatt. 3. Brukerveiledning LCProfit 11

12 4.5 Building SMART Utviklingen av Building SMART teknologi og en organisasjon som støtter oppunder utviklingen av åpne standarder i bygg- og anleggsnæringen er i ferd med å vokse frem som det viktigste initiativet i Norge og internasjonalt for å bedre samordning og samspill i byggenæringen. Building SMART muliggjør, via standardisering, metodikk for at ulike verktøy kan kommunisere med hverandre mot en felles digital bygningsmodell. En digital prototyp, som en slik modell i praksis representer, vil i tillegg til å effektivisere kommunikasjonen mellom aktører og ulike verktøy gjennom gjenbruk av data, også åpne for bruk av regelsjekkere hvor forutsetninger kan testes, og mulige feil avdekkes i planleggingsfasen. På nettsidene til Building SMART Norge (tidligere IAI Norge) 4 finner vi følgende overordnet forklaringer til Building SMART konseptet: Viktige ord og begreper: For å få til effektiv elektronisk samhandling, må standarder utvikles og legges til grunn. Nedenfor følger de viktigste for building SMART-konseptet: IFC = Industry Foundation Classes ( ordbok ) IFD = International Framework for Dictionaries ( ordliste ) IDM = Information Delivery Manual (standardiserte regler for hvem som skal ha eller gi hvilken informasjon, -og til hvem, i definerte faser av byggeprosjektet). BIM = Building Information Model buildingsmart-konseptet: Lavfriksjons informasjonslogistikk i verdikjeden (esamhandling) muliggjort med buildingsmart- standarder (IFC, IFD og IDM). Building SMART har hatt sitt utgangspunkt i prosjekteringsfasen, og inneholder ikke IFC spesifikke definisjoner som ivaretar LCC i den digitale bygningsmodellen. Videre mangler også Building SMART p.t. et samordnet IFD-Library. Når dette er på plass kan en med en digital bygningsmodell i bunn kjøre ulike simuleringer i modellen, og gjennom en kobling til LCCA verktøy også foreta økonomiske analyser. 4. http;// 12

13 Resultatrapport 13

14 5 Resultatrapport 5.1 Omformulerte målsetninger for de 2 prosjektene Prosjektet har hatt som målsetting å tilrettelegge for at byggebransjen i Norge på en effektiv måte skal kunne inkludere livssykluskostnader som en del av beslutningsunderlaget ved investeringsbeslutninger. Viktige delmål har vært: utarbeide oversikt over eksisterende nasjonale og internasjonale standarder for livssykluskostnader på LCC samle informasjon på best practice i Norge for arbeid med LCC standardisering, systematisering og organisering av LCC-data slik at disse kommuniserer med IFC fremme forslag til standard for datalagring av LCC informasjon innenfor IFC rammeverket, herunder bygge på det som allerede eksisterer informasjonsarbeide i bransjen rundt viktigheten av LCC utarbeide et pedagogisk opplæringstilbud på viktigheten av LCC. Videreutvikle etablerte metodeverk og utvikle nye verktøy for beregning av livssykluskostnader Koble HolteProsjekt Kalkulasjonsnøkkelen og FDV-nøkkelen til IFC Videreutvikle de samme nøkkeltallene som oppslagsverk og data base for beregning av livssykluskostnader 5.2 Oversikt over standarder Standardisering - nasjonalt NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk - Prinsipper og struktur er den gjeldende standarden i Norge for beregning av livssykluskostnader. Denne kom i sin 2. utgave i 2000, og er godt innarbeidet i den norske byggebransjen. Fra 2002 til 2005 har det pågått et arbeid med å samordne nordiske standarder på området, og det foreligger nå et forslag til en felles nordisk klassifisering. 14

15 5.2.2 Standardisering i Norden Utdrag fra rapporten Nordic LCC Project 5 sier: Basis for the Proposal The Nordic countries have much experience in systematisation of expenses and other key numbers, however, classification and the content has been different within each country. The classification system has been on the daily agenda in Nordic LCC-Project. In May 2004, it was decided to put forward a joint suggestion for each country s LCC network. Some basic factors are essential: * Classification system shall be built on NS 3454 (from Norway), Dansk FM, systematics in Sweden and Finland, and also NEN 2748 (from Netherlands). * Each one of the main items has to be well defined at each cost level so that it is viewable and clear when discussed in order to determine what should be done. Each user (country) can then subdivide the different costs on a two number level. * The difference between maintenance and operations has to be well defined. Comments from each of the Nordic countries made a platform for adjustments and led to the approved classification system. Det nye nordiske forslaget til en felles nordisk klassifisering avviker kun i små detaljer fra den gjeldende NS 3454, og det pågår for tiden et arbeid i Standard Norge for å gjøre de en revidering av denne standarden slik at vi tilpasser oss på nordisk nivå i første omgang Standardisering - internasjonalt Internasjonalt foreligger det også en rekke standarder, samtidig som det pågår standardiseringsarbeid innenfor en rekke områder i forbindelse med LCC. Europeisk (EU) Spesielt vil vi trekke frem EU s Task group 4 LCC in Construction 6 : Task group 4 ble nedsatt av EU commisionen i samarbeid med industrien som et ledd I utviklingen av Sustainability in Construction, og fikk følgende mandat: Draw up recommendations and guidelines on Life Cycle Costs of construction aimed at improving the sustainability of the built environment. I sin rapport kommer gruppen med flere anbefalinger om hvordan bruken av LCC kan styrkes. 5. Nordic LCC Project 6. Oversikt over eksisterende nasj. og internasj. standarder for livløpskostnader på LCC 15

16 Gruppen kom med følgende anbefalinger: 1. Adopt a common European Methodology for assessing Life Cycle Costs (LCC) of construction 2. Encourage data collection for benchmarks, to support best practice and maintenance manuals 3. Public procurement and contract award incorporating LCC 4. Life cycle cost(ing) indicators should be displayed in buildings open to public 5. Life cycle cost(ing) should be carried out at the early design stage of a project 6. Fiscal measures to encourage the use of LCC 7. Develop Guidance and fact sheets har satt ned en egen Task Group Med utgangspunkt i arbeidet fra Task Group 4, utførte Davis Langdon Management Consulting en analyse på bestilling fra EU som ble ferdigstilt mai Funnene i denne rapporten peker på følgende barrierer for en bredere bruk av LCC og LCC anlyser til å være; manglende offentlig støtte; mangel på gode erfaringstall; delte budsjetter mellom investering og drift; ingen kobling til miljøkostnader og brukernes behov. ISO Under ISO/ TC 59 Building Construction subcommittee 14 Design life, utvikles det en standardserie på 10 delstandarder. Standardserien er pr. juni 2008 halvveis fullført. Standarden Life cycle costing ble godkjent av medlemslandene i april 2008 ble utgitt som internasjonal standard i juli Best Practice I Norge vil vi spesielt trekke frem miljøet rundt Multiconsult v/ Svein Bjørberg, SINTEF Byggforsk v/ Svein Haagenrud, Statsbygg v/ Kirsten Lindeberg, NTNU v/ Marit Støre Valen og Rambøll v/ Sven Egil Nørsett som viktige bidragsytere for å løfte frem viktigheten og praktisk bruk av LCC og LCCA. I tillegg har Forsvarsbygg gjennom sine satsningsprosjekter angitt løsningsvalg som definerer deres Best Practice 8. For øvrig ønsker prosjektet Nøkkeltall, verktøy og metodeverk for beregning av livsløpskostnader å trekke frem veilederen 9 som er utviklet av Multiconsult på oppdrag fra Byggemiljø, byggenæringens miljøsekretariat. Prosjektets konklusjon er at praktisk bruk av LCC og LCC analyser ikke er godt innarbeidet i den norske byggenæringen Life cycle costing (LCC) as a contrib. to sustainable construction: a com. methodology 8. Løsningsdokument fra Forsvarsbygg 9.

17 5.4 LCC og IFC Målet for samarbeidet med NOIS prosjektet (14310) gikk ut på å standardisere, systematisere og organisere LCC data slik at disse kunne danne basis for en utveksling av data via IFC, samt fremme forslag til standard for datalagring av LCC informasjon innenfor IFC rammeverket. Bakgrunnen var det faktum at IFC standarden ikke ivaretar LCC aspektet i gjeldende versjon, og et behov for å få dette etablert. Et delmål har vært å foreslå en metode for hvordan kunnskapen om LCC kan systematiseres og gjøres tilgjengelig for hele bransjen. Vi så det som spesielt viktig å tilrettelegge for at slik kunnskap og data kan struktureres i.h.t visjonen om en levende BIM (Bygningsinformasjonsmodell) i en IFC-modell (Se egen rapport og senere revidering av denne rapporten 10 ). Dette er fremmet som forslag til Building SMART International (tidligere IAI International Alliance for Interoperability) som innspill til fremtidig revisjon av IFC-spesifikasjonen (ISO PAS 16739:2005 IFC kjernemodell er for tiden under revisjon). Selv om dette ennå ikke er en del av den offisielle standarden kan dette forslaget benyttes som en måte å lagre LCC data på IFC. 5.5 Håndbok i LCCA 11 En byggherre eller entreprenør står ovenfor mange valg når et nytt bygg skal reises. Kostnader er en viktig del av planleggingen, og det er derfor avgjørende å se både på anskaffelseskostnader og fremtidige kostnader i en sammenheng. Dette gjøres ved å analysere livssykluskostnader (LCCA) som inkluderer alle kostnader til å anskaffe, forvalte, drifte, vedlikeholde og avhende et bygg eller et bygningssystem i et gitt tidsrom. En økonomisk modell av livssykluskostnader vil gi et bedre grunnlag for vurdering av langsiktig kostnadseffektivitet av prosjekter enn en vurdering kun på grunnlag av anskaffelseskostnader. Håndbok i LCCA er et pedagogisk opplæringstilbud for analyse og beregning av livssykluskostnader i byggebransjen. Denne håndboken gir en innføring i ulike begreper og er et steg for steg verktøy som viser hvordan praktiske analyser av livssykluskostnader kan gjennomføres. De ulike komponentene som inngår i analysen blir grundig forklart samtidig som den gir en stegvis beskrivelse av hva som bør inkluderes i analysen. 10. LCC oppg Håndbok i LCCA 17

18 5.6 Verktøyet LCCA-Free Holte Byggsafe har gjennom dette prosjektet utviklet verktøyet LCCA Free, som kan lastes ned gratis fra Holte Byggsafe sin hjemmeside: 12 LCCA Free er et økonomisk analyseverktøy for gjennomføring av raske og konkrete kostnadsoverslag forbundet med å eie et bygg i et gitt tidsrom. Verktøyet er ment for det profesjonelle markedet og krever en forståelse og kunnskap om ulike kostnadskomponenter som må legges inn for å gjennomføre en analyse

19 Med LCCA Free kan brukeren analysere livssykluskostnader og vurdere ulike alternativer opp mot hverandre, og se sammenhengen mellom investeringskostnader og fremtidige kostnader. Hensikten med dette unike analyseverktøyet er å beregne de samlede kostnadene av ulike alternativer, for så å velge det alternativet som gir lavest kostnad med hensyn til eierskap, i overensstemmelse med kvalitet og funksjon. Med LCCA kan brukeren: - på en enkel og rask måte beregne nåverdien av ulike alternativer - gjøre en analyse for komplette bygg, eller på enkelte bygnings deler og installasjoner - selv bestemme analyseperiode og avkastningskrav (kalkulasjonsrente) - benytte NS Livssykluskostnader for byggverk, eller nordisk forslag til ny standard - definere kostnader på ulike detaljnivåer - på en enkel måte legge inn engangskostnader eller periodiske kostnader Nedenfor er det eksemplifisert to skjermbilder fra LCCA Free: Eksempel 1: Analyse av ulike alternativer ved skifte av lokale 19

20 Eksempel 2: Definisjon av kostnader på ulike detaljnivå 5.7 HolteProsjekt Kalkulasjonsnøkkelen og FDV-Nøkkelen Holte Prosjekt sin prisbase har gjennom prosjektperioden blitt videreutviklet, spesielt med hensyn på nye energikrav som følge av revidert plan- og bygningslov. Fagsystemene har blitt klargjort i forhold til nye tekniske forskrifter som ventelig blir gjort gjeldende fra 2009/2010 (forutsatt at Stortinget vedtar ny pbl i november 2008). Arbeidet i prosjektet med nøkkeltall og kobling mot IFC/IFD har vært avhengig av resultater fra arbeidet som gjøres innenfor Building SMART prosjektene. Holte Byggsafe har fulgt denne utviklingen nøye og bidratt inn i arbeidet. Denne delen av prosjektet har ikke blitt ferdigstilt i 2007 som forventet i søknadspapirene. Det har blitt jobbet videre med denne delen av prosjektet i På building SMART forum på nye Ahus i juni 2008 kunne Holte Byggsafe presentere Versus, en videreføring av LCCA Free med et IFC grensesnitt. Versus vil lanseres for det norske markedet våren

21 Videre arbeid og anbefalinger 21

22 6 Videre arbeid og anbefalinger Gjennom støtte fra Byggekostnadsprogrammet har det vært mulig å gjennomføre undersøkelser og analyser for å avdekke hvor kjent og godt forankret begrepene og bruken av Livssykluskostnader og Livssykluskostnadsanalyser er i norsk byggebransje. I tillegg har analysene og prosjektarbeidet avdekket at det er et stort behov for opplæring og utvikling av verktøy for å øke kompetansen rundt og bruken av LCC analyser. Fortsetter prosessen i privat regi Utviklingsarbeidet, som følge av støtten fra Byggekostnadsprogrammet, har fortsatt etter prosjektslutt til tross for manglende ekstern finansiering. Videreføringen og ivaretakelsen av resultatene fra prosjektet vil derfor trolig også skje som private initiativ og gjennom private investeringer i årene fremover. Viktig med signal fra myndighetene Det vil likevel være behov for at nasjonale myndigheter gir uttrykk for sin støtte til nasjonale initiativ og regionale søknader om utviklingstøtte der hvor norske virksomheter ønsker å bidra til at løsninger videreutvikles utenfor rammen av norske prosjekter og norsk prosjektstøtte. Produktlansering Etter utløpet av prosjektperioden har arbeidet med prosjektet fortsatt, men uten at ny ekstern finansiering er kommet på plass. Holte Byggsafe vil i løpet av våren 2009 lansere produktet Versus, som er en direkte videreføring av dette prosjektet og utviklingen av verktøyet LCCA Free. Europeisk samarbeid Mot slutten av 2007 tok Holte Byggsafe initiativ til et europeisk prosjekt, og har nå i samarbeid med et konsortium bestående av 18 aktører fra ulike europeiske land levert og gått gjennom første fase av en EU søknad til det 7. rammeprogram. Første konsortiummøte ble avholdt i Forskningsparken i Oslo 23. juni 2008 med stor deltagelse fra de samarbeidende bedriftene og kunnskapsinstitusjonene. Holte Byggsafes initiativ til et europeisk prosjekt inkluderer pr. i dag de norske virksomhetene SINTEF Byggforsk, Norsk Teknologi og NOR TEK som partnere i konsortiet. Bred norsk deltagelse i europeiske prosjekter innenfor LCC og LCCA vil trolig også gi store nasjonale ringvirkninger og bidra betydelig i forhold til økt fokus på bruk av metoder og verktøy som fremmer en mer kostnadseffektiv og bærekraftig utvikling også i norske bygg- og anleggsprosjekter. 22

23 Fokus på prosesstøtteverktøy Utviklingen av Building SMART teknologi og en organisasjon som støtter oppunder utviklingen av åpne standarder i bygg- og anleggsnæringen bidrar til at fokus på prosesstøtteverktøy som fremmer datakvalitet og kvalitet i beslutninger i en bygningsinformasjonsmodell, blir enda mer viktig i tiden fremover. For dette prosjektet har det vært viktig å foreta uttesting av dataimport fra bygningsinformasjonsmodeller basert på IFC for å se på hvordan man kan nyttiggjøre seg av disse dataene. Arbeidet videreføres inn i det tekniske arbeidet både med Versus og i det europeiske initiativet (konsortiet) hvor bruken av åpne standarder og building SMART teknologi vil bli avgjørende for å sikre interoperabilitet på de løsninger som velges og verktøy som utvikles. Konstruktivt samarbeidsforum Som en videreføring av prosjektet er det også etablert et samarbeidsforum bestående av Forsvarsbygg, Holte Byggsafe og tekniske entreprenører v/ Norsk Teknologi, Gunnar Karlsen og YIT. Formålet med dette samarbeidsforumet er å fremme bruk av Building SMART teknologi for Forsvarsbygg med fokus på; LCCA, energi og miljø og gjennom Forsvarsbygg få i gang pilotprosjekter på dette. 23

24 Fakta om prosjektet Prosjekteier: Prosjektperiode: Prosjektomfang/Økonomi: Prosjektet har mottatt kr i støtte gjennom Byggekostnadsprogrammet som representerer 36,5 % finansieringsgrad. 24

25 Prosjektdeltakere (person og virksomhet) Prosjektleder: Bjørn Brunstad, adm.dir. Holte Byggsafe AS Telefon Epost: Knut Fredrik Mohn, Forsvarsbygg Epost: Ola Ødegård, Daglig leder Octaga Epost: Telefon:: mob: Tor Unneland, AF Ragnar Evensen AS (har sluttet) Nye kontaktpersoner: Tor Olsen, teknisk direktør AF Ragnar Evensen AS Epost Steinar Holm avdelingsdirektør AF Ragnar Evensen AS Epost: 25

26 Byggekostnadsprogrammet Byggekostnadsprogrammet ble startet i 2005 og er et femårs FoU-program som er eid av Kommunal og regionaldepartementet (KRD) og rådet for Bygg, Anlegg og Eiendom (BAE-rådet). Den offentlige støtten for programperioden er på totalt 80 mill.kr. (16 mill. pr. år). Byggenæringen er forpliktet til å bidra med minst like mye. Programmets formål: Å heve kvaliteten på det som bygges og samtidig øke lønnsomheten i næringen. Programstyret har definert tre fokusområder: Bedre kundekompetanse (forbrukerrettet) Økt produktivitet Bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd Programmets ambisjon er å bidra til et kraftfullt kompetanseløft blant byggenæringens aktører gjennom tverrfaglig prosjektsamarbeid. For alle prosjekter er det en forutsetning at kunnskap og dokumentasjon skal gjøres tilgjengelig for hele næringen uavhengig av de respektive prosjekteiere. I 2008 er Byggekostnadsprogrammet involvert i 40 prosjekter med deltagelse fra mer enn 120 ulike virksomheter.. 26

27 27

28 28 Vil du vite mer om prosjektet Bedre Bygg Billigere, ta kontakt med adm.dir. Bjørn Brunstad i Holte Byggsafe AS Telefon Epost: bjorn.brunstad@holtebyggsafe.no