Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Liv Solberg MEDL AP Hans Kristian Karlsen ikke meldt forfall

Transkript

1 Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 ca. 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Stein Are Olsen MEDL AP Karl Arvid Brose* - perm. NESTL SP under behandling av sak 17/15 Line van Gemert tiltrådte MEDL H ved behandling av sak 17/15 Sølvi Gunn Jensen LEDER AP Reidar Lund MEDL KRF Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Liv Solberg MEDL AP Hans Kristian Karlsen ikke meldt forfall MEDL FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Bente Rognli Liv Solberg AP Merknader Det var ingen merknader til innkalling og saksliste. Bente Rognli meldte seg inhabil i sak 14, 15 og 18/15. Stein Are Olsen og Karl Arvid Brose ble valgt til å underskrive protokollen. Audun Johnsen presenterte sak 22/15 Planprogram kommuneplanens samfunnsdel. Etter behandlingen av sak 24/15 bestemte formannskapet at sak 17/15 skulle gjenåpnes. *Karl Arvid Brose fikk permisjon under behandlingen av sak 17/15 og var ikke tilstede ved votering over utsettelsesforslaget. Han tiltrådte møtet igjen etter lunsj, og var tilstede ved siste votering.

2 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Leif Egil Lintho Rådmann Kåre Fjellstad Driftsleder teknisk drift tilstede sak 17/15 Audun Johnsen Konsulent tilstede sak 22/15 Eva Holm Utvalgssekretær Stein Are Olsen Karl Arvid Brose Lyngen kommune, Sølvi Jensen ordfører Eva Holm utvalgssekretær

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 11/15 Delegerte saker DS 12/15 Innvilget søknad om skjenkebevilling til Lenangsøyra Idrettslag DS 13/15 DS 14/15 DS 15/15 DS 16/15 DS 17/15 DS 18/15 DS 19/15 Innvilget skjenkebevilling på Solhov under Puls Lyngen, 27. og kl Melding om vedtak på søknad om motorferdsel i utmark-kjøring av brensel/ved - Egil Ås Søknad om motorferdsel i utmark - Lars Tore Larssen Søknad om dispensasjon for motorferdsel i utmark for og Christian Ås Melding om vedtak om dispensasjon til motorferdsel i utmark - Steinar Jensen Melding om vedtak på søknad om motorferdsel i utmark - kjøring av ved - Hans Kristian Berg Endring av vedtak vedrørende scooterdispensasjon- Hans Kristian Berg DS 20/15 Svar på søknad om deling av grunneiendom - 84/1-158 Viktor Olsen DS 21/15 DS 22/15 79/ Igangsettingstillatelse - Oksvik barnehage - Haldde Arkitekter AS Godkjent byggetillatelse- oppføring av fritidsbygg på eiendommen 107/39- Georg D 2015/ / / / / / / / / / /311 DS 23/15 Søknad om kjøp av tomt i Nedre Jensvollvei 2015/644 DS 24/15 107/48 - Ferdigattest for tiltak - Fritidsbolig - Lars-Jøran Andersson DS 25/15 110/80 - Foreløpig melding i forvaltningssak - Tilbygg til bolig - Jan Norum PS 12/15 PS 13/15 PS 14/15 PS 15/15 Søknad om bruk av ATV i forbindelse med arrangement Søknad om midlertidig stenging av skuterløype 28 mars Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark om transport av eldre og uføre samt ved og bagasje til Rørneshytta - Lyngseidet hytteforening v/ Bente Rognli Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark til transport av ved og utstyr til Rørneshytta-Lyngseidet hytteforening / / / / / /407

4 PS 16/15 Søknad om landingsplass for helikopter i tiden 20 mars til 30 april Giæver Eiendom Kjosveien 14 AS PS 17/15 PS 18/15 PS 19/15 PS 20/15 PS 21/15 PS 22/15 Klage på vedtak om stans i mineralutvinning på eiendommen 90/17- Tyttebærvika. Søknad om fritak for byggesaksgebyr- tilbygg Rørneshytta 113/1 - Søknad om dispensasjon jfr. Plan og bygningsloven 19-1 for fradeling av tilleggsareal til 113/7. 75/16.Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, Runo Berglund 99/8. Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, eiendommen gnr/bnr 99/8-Torbjørg og Hans Kristian Berg. Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel / / / / / / /967 PS 23/15 Prosjekt "Boligutvikling i Nord-Troms" 2015/935 PS 24/15 Detaljreguleringsplan Tyttebærvika - politisk behandling av oppstartvarsel med tilhørende vedtak om utlegging av planprogram til offentlig ettersyn 2015/15

5 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: K01 Saksbehandler: Elisabeth Torstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/15 Lyngen formannskap Søknad om bruk av ATV i forbindelse med arrangement Henvisning til lovverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Lov om naturens mangfold Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: I medhold av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Naturmangfoldloven 8-12 gir Lyngen kommune Jægervatnet IL tillatelse til å benytte ATV til brøyting/opparbeiding og merking av sykkeltrase på Jægervatnet i forbindelse med piggsykkelrittet som arrangeres 29 mars Løypa er på ca. 10 km lang. Sykkelbane/trase vises på kartet:

6 Tillatelsen gjelder bruk av ATV med utstyr for brøyting/opparbeiding og merking av sykkel løype. ATV leid av Biltrend Tromsø. Løypemannskap fra Jægervatnet idrettslaget er fører av kjøretøyet. Tlf Ettersom fire-hjulingen (atv) er ett innleid kjøretøy vet vi ikke registreringsnummer pr. i dag. For dispensasjonen gjelder følgende: Den motoriserte ferdselen skal reduseres til et minimum. Dispensasjonen gjelder bare til angitt formål. Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark. Vedtaket må bringes med under kjøring.

7 Begrunnelse: Søknaden gjelder brøyting/oppkjøring og merking av trase til piggsykkelrittet i forbindelse med arrangementet Puls Lyngen. Miljøkonsekvensene er relativt små og det er mindre belastning/marktrykk på isen ved bruk av ATV enn ved større maskiner til eksempel traktor. Rådmannens innstilling: I medhold av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Naturmangfoldloven 8-12 gir Lyngen kommune Jægervatnet IL tillatelse til å benytte ATV til brøyting/opparbeiding og merking av sykkeltrase på Jægervatnet i forbindelse med piggsykkelrittet som arrangeres 29 mars Løypa er på ca. 10 km lang. Sykkelbane/trase vises på kartet:

8 Tillatelsen gjelder bruk av ATV med utstyr for brøyting/opparbeiding og merking av sykkel løype. ATV leid av Biltrend Tromsø. Løypemannskap fra Jægervatnet idrettslaget er fører av kjøretøyet. Tlf Ettersom fire-hjulingen (atv) er ett innleid kjøretøy vet vi ikke registreringsnummer pr. i dag. For dispensasjonen gjelder følgende: Den motoriserte ferdselen skal reduseres til et minimum. Dispensasjonen gjelder bare til angitt formål. Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark. Vedtaket må bringes med under kjøring. Begrunnelse: Søknaden gjelder brøyting/oppkjøring og merking av trase til piggsykkelrittet i forbindelse med arrangementet Puls Lyngen. Miljøkonsekvensene er relativt små og det er mindre belastning/marktrykk på isen ved bruk av ATV enn ved større maskiner til eksempel traktor. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken: Jægervatnet IL har søkt om tillatelse til å anvende ATV til brøyting/oppkjøring og merking av trase til piggsykkelrittet som arrangeres 29 mars Det søkes for tidsrommet mars Grunn til tidsaspektet mars er for å kunne brøyte og merke en kvalitetsmessig og sikker trase på ca. 10 km frem mot konkurransedagen samt opprydding etter konkurranse. Det er sendt infobrev til både grunneier laget og fiskarlaget sine årsmøter som ble avholdt den Det er også innhentet grunneiertillatelse fra Monica Johansen som er eneste grunneier som blir berørt for å komme ut på vannet. Det skal også arrangeres Fatbike ritt i Lysløype traseen samme dag og hele arrangementet er en del av folkefesten Puls Lyngen som foregår Kommunen kan gi slik tillatelse etter forskriftens 6. Den sier: «I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Eventuell tillatelse etter forskriftens 6 må i tilfelle begrenses til et enkelttilfelle. Videre skal de miljørettslige prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet som kan påvirke naturmangfoldet. I 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen

9 økosystemet blir utsatt for ( 10). Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn ( 9), slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Kostnadene med miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaver ( 11) og det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker eller driftsmetoder som gir den beste samfunnsmessige resultat på kort og lang sikt ( 12). Økonomiske konsekvenser Ikke relevant. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Is tykkelsen må vurderes i forhold til sikkerhet (se vurdering av alternativer og konsekvenser). Miljøkonsekvenser Noe støy, men i ett begrensa tidsrom. Vurdering av alternativer og konsekvenser Det er mye ferdsel i området og dermed lite sannsynlig at arter som er spesielt folkesky finnes her. Det er heller ikke slike registreringer i artsdatabanken sine kart. I forhold til sakens omfang så er kravet til kunnskapsgrunnlaget godt ivaretatt og det er lite sannsynlig at ytterligere kartlegginger ville påvise andre forhold. Føre var- prinsippet kommer dermed ikke til anvendelse i denne saken. 11 om kostnader knyttet til miljøforringelse er lite aktuell i denne sammenheng. Totalt sett er konsekvensene for naturmiljøet små. Området er mye brukt til friluftsliv. Det ligger flere hytter her og det prepareres skiløyper i området. Videre er det også et større sammenhengende område hvor det utøves aktivt skogbruk. Is-sikkerhet Når det gjelder isforhold så er det sagt at is på mindre vann som er tykkere enn 10 cm er relativ trygg å gå på. På større vann bør istykkelsen være over 15 cm tykk. Isforhold ved kjøring på is må vurderes annerledes. Under følger en link fra arbeidstilsynet om kjøring på islagt vann. Her får man retningslinjer på hvor tykk isen bør være mm når man skal kjøre på islagt vann. Vurdering av isforholdene er bestandig vanskelig, spesielt når det er snø på isen. Da kan man aldri få lest isforholdene. Er man usikker, så gå sakte frem og bor mange hull. Da vil man også bli godt kjent på vannet. Mørke flekker på isen bør man helst gå rundt. De kan være litt skumle, og spesielt på grunne plasser hvor det er myrbunn. Der kan det oppstå myrgass, som gjøre at isen nesten aldri blir sikker å gå på. Ved siv kan isen til tider være litt usikker. Spesielt når sola har begynt å ta litt ekstra utover våren. Men her er det som regel meget grunt, så man blir stort sett bare bløt på bena. Ved inn- og utløp bør man alltid være meget forsiktig, og helst 2-3 personer hvis man er på ukjent vann. Det å gå gjennom isen hvor det er strømmende vann kan være livsfarlig. Man MÅ ALLTID sjekke istykkelsen på hele vannet før en begynner å opparbeide en trase. Dersom isen er trygg å ferdes på hvilket vil være Jægervatnet IL sitt ansvar å bedømme, er bruk av ATV det mest skånsomste hjelpemidlet til å brøyte/opparbeide og merke sykkel løypa på Jægervatnet.

10

11 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: K01 Saksbehandler: Elisabeth Torstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/15 Lyngen formannskap Søknad om midlertidig stenging av skuterløype 28 mars Henvisning til lovverk: Forskrift om snøskuterløyper, Lyngen. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: Lyngen kommune stenger skuterløype fra Eidebakken til «Verdens Ende» lørdag 28 mars 2015 mellom klokka til i forbindelse med skiarrangement i regi av Lyngen Røde kors og Lyngen/Karnes IL. Rådmannens innstilling Lyngen kommune stenger skuterløype fra Eidebakken til «Verdens Ende» lørdag 28 mars 2015 mellom klokka til i forbindelse med skiarrangement i regi av Lyngen Røde kors og Lyngen/Karnes IL. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken: Lyngen Røde Kors og Lyngen/Karnes IL skal arrangere for andre gang «Lyngen Rando» lørdag 28 mars Dette er en randonekonkurranse (skikonkurranse). I den forbindelse søker de om at skuterløypa som går fra Eidebakken og opp til Rottenvikvannet stenges fra startpunktet og opp til «Verdens ende» mens konkurransen pågår. Det vil være mye ferdsel og aktivitet i området. Stenging av løypa

12 vil være viktig for å unngå farlige situasjoner. Arrangementet skal være en folkefest og retter seg mot store deler av befolkningen. Røde kors hjelpekorps vil ha poster stasjonert på strategiske poster i løypa. Det blir delt inn i tre klasser, konkurranse, trim og familie. Kommunene er ansvarlig for åpning og stenging av løypene. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Ikke relevant. Økonomiske konsekvenser Ikke relevant. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Vil bedre sikkerheten under randone konkurransen. Miljøkonsekvenser Lite relevant. Vurdering av alternativer og konsekvenser Det er lagt opp til et betydelig arrangement der mange aktører er involvert. Dette vil skape en positiv opplevelse for mange, og det vil kunne bidra til å markedsføre reiselivet i Lyngen. Det vil bli mye ferdsel etter traseen som scooterløypa følger og da kan det oppstå farlige situasjoner. Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes.

13 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: K01 Saksbehandler: Elisabeth Torstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/15 Lyngen formannskap Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark om transport av eldre og uføre samt ved og bagasje til Rørneshytta - Lyngseidet hytteforening v/ Bente Rognli Henvisning til lovverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr Lov om naturens mangfold 8-12 Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Bente Rognli fratrådte som inhabil i saken. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling mot 1 stemme. Vedtak: I medhold av lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag 6 og Naturmangfoldlovens 8-12 gir ikke Lyngen kommune tillatelse til transport av eldre og uføre med helikopter til Rørneshytta da det ikke foreligger særlige grunner i henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6. Rådmannens innstilling: I medhold av lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag 6 og Naturmangfoldlovens 8-12 gir ikke Lyngen kommune tillatelse til transport av eldre og uføre med helikopter til Rørneshytta da det ikke foreligger særlige grunner i henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6.

14 Saksopplysninger: Generelle opplysninger om saken Lyngseidet hytteforening v/bente Rognli har søkt om tillatelse til å benytte helikopter til å transportere eldre og uføre samt ved og bagasje til Rørneshytta. Det er søkt om mellom turer i løpet av en dag. Hytta er ei åpen foreningshytte som ligger på nordsida av Goalsevarre (Kavringtinden). Landing med helikopter omfattes av forbudet mot motorisert ferdsel i utmark. Søknaden må behandles som dispensasjon i henhold til Lov om motorferdsel 6. Den sier at kommunen kan gi tillatelse til bruk av luftfartøy etter søknad når det foreligger «særlige grunner». Ved vurdering av særlige grunner vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig og har et nytteformål eller bærer preg av unyttig kjøring og fornøyelse. Transportbehovet må også vurderes opp imot mulige skader og ulemper. Videre skal prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet som kan påvirke naturmangfoldet. I 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for ( 10). Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn ( 9), slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Kostnadene med miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaver ( 11) og det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker eller driftsmetoder som gir den beste samfunnsmessige resultat på kort og lang sikt ( 12).

15 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak: Lyngen kommune har ikke gitt tillatelse/dispensasjon i tilsvarende saker tidligere. Det er ikke gjort endringer i lovverket og der finnes ingen hjemmel i lovverket pr. i dag som tilsier at eldre, uføre eller funksjonshemmede kommer under definisjonen «særlige grunner» slik at det kan innvilges dispensasjon til bruk av helikopter i transportsammenheng. Økonomiske konsekvenser: Ikke relevant Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser: Liten risiko Miljøkonsekvenser: Tiltaket vil medføre en del støy. Området er bygdenært og det er mye brukt av lokalbefolkningen til rekreasjonsformål og det er viktig å holde motorferdsel på et begrenset nivå for å ivareta rekreasjonsverdien. I Naturbasen og Artsdatabanken er det ikke registrert spesielle miljøverdier eller arter som tar skade av transporten, men dette er også ett område med sommerbeite for rein og gjentatte turer med helikopter kan påføre unødig stress på beitende dyr, spesielt simler med kalv. Vi mener kunnskapsgrunnlaget er godt ivaretatt i forhold til sakens omfang, og det er lite sannsynlig at det ytterligere kartlegginger ville påvise andre forhold. Førevar-prinsippet kommer dermed ikke til anvendelse i denne saken. Vurdering av alternativer og konsekvenser: Lyngseidet hytteforening har i en annen søknad søkt om bruk av to snøscootere for frakt av ved til Rørneshytta i tidsrommet hvilket kommunen stiller seg positivt til og anser dermed ikke bruk av helikopter til dette formålet som nødvendig. En konsekvens ved å innvilge en slik søknad er at det kan skape presedens for fremtidige søknader, ikke bare i Lyngen kommune, men også i andre kommuner (naturmangfoldloven 10).

16 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: K01 Saksbehandler: Elisabeth Torstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/15 Lyngen formannskap Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark til transport av ved og utstyr til Rørneshytta-Lyngseidet hytteforening 2015 Henvisning til lovverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 Lov om naturens mangfold Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Bente Rognli fratrådte som inhabil. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: I medhold av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Naturmangfoldloven 8-12 gir Lyngen kommune Lyngseidet hytteforening tillatelse til å benytte snøscooter til transport av ved opp til Rørneshytta og transport av do-dunk ned fra hytta. Kjøretrase er vist i kartet.

17 Tillatelsen gjelder to snøscootere. Følgende personer kan være fører: Eivind Berglund og Terje Solheim. Tillatelsen gjelder for tidsrommet til Det er beregnet ca. 5 turer i denne perioden. Det skal føres kjørebok. Dette skal gjøres ved at dato føres inn i tabellen med penn før kjøringa starter. Dersom det ikke er ført dato i tabellen er ikke dispensasjonen gyldig. Dag Dato For alle dispensasjoner gjelder følgende: Den motoriserte ferdselen skal reduseres til et minimum. Dispensasjonen gjelder bare til angitt formål. Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark. Vedtaket må bringes med under kjøring. Rådmannens innstilling I medhold av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Naturmangfoldloven 8-12 gir Lyngen kommune Lyngseidet hytteforening tillatelse til å benytte snøscooter til transport av ved opp til Rørneshytta og transport av do-dunk ned fra hytta. Kjøretrase er vist i kartet.

18 Tillatelsen gjelder to snøscootere. Følgende personer kan være fører: Eivind Berglund og Terje Solheim. Tillatelsen gjelder for tidsrommet til Det er beregnet ca. 5 turer i denne perioden. Det skal føres kjørebok. Dette skal gjøres ved at dato føres inn i tabellen med penn før kjøringa starter. Dersom det ikke er ført dato i tabellen er ikke dispensasjonen gyldig. Dag Dato For alle dispensasjoner gjelder følgende: Den motoriserte ferdselen skal reduseres til et minimum. Dispensasjonen gjelder bare til angitt formål. Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. Søker plikter å følge lov om motorferdsel i utmark. Vedtaket må bringes med under kjøring. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngseidet Hytteforening v/bente Rognli har søkt om tillatelse til å frakte ved opp til Rørneshytta og do-dunk på returen. Dette er ei åpen hytte som er bygd og drevet av Lyngseidet hytteforening. Arbeidet foregår på dugnad. Det søkes om 2-5 turer. Det er søkt om at tillatelsen skal gjelde fra 01.mars til 04.mai Aktuelle sjåfører er Terje Solheim og Eivind Berglund. Kommunen kan gi en slik tillatelse etter den forskriftens 6. Den sier: «I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Rundskrivet til motorferdselloven sier videre: Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring.

19 Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Forskriftens 5 første ledd bokstav c har en bestemmelse om kjøring til hytte på vinterføre når hytta ligger mer enn 2,5 km fra brøyta bilveg. Hyttekjøring ut over det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Utgangspunktet er at det ikke skal være kurant å få dispensasjon. Transport av ordinært utstyr, bagasje, proviant o.l kan det normalt ikke gis tillatelse til der avstanden til hytta er kortere enn 2,5 km. Gjelder det derimot transport av gjenstand som er for tung til å fraktes på annen måte enn med motorkjøretøy, kan det foreligge et særlig behov for transport. Eventuell tillatelse etter forskriftens 6 må i tilfelle begrenses til et enkelttilfelle. Videre skal de miljørettslige prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet som kan påvirke naturmangfoldet. I 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for ( 10). Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn ( 9), slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Kostnadene med miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaver ( 11) og det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker eller driftsmetoder som gir den beste samfunnsmessige resultat på kort og lang sikt ( 12). Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Lyngen kommune har en liberal dispensasjonspraksis for transport til hytter, og vi bruker å gi tillatelse dersom det foreligger ett reelt transportbehov. Økonomiske konsekvenser Ikke relevant Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Liten risiko Miljøkonsekvenser Litt støy i en begrenset periode Vurdering av alternativer og konsekvenser Det er søkt om å frakte ved opp til hytta og så frakte ned do-dunk på returen. Det er vist til et transportbehov som vanskelig kan dekkes på annen måte. Avstanden er 4,5 km og flere hundre

20 høydemeter fra veien og opp til hytta. Det foreligger dermed et særlig behov som ikke er turkjøring. Rundskrivet til motorferdselloven sier at slike tillatelser bare skal gis unntaksvis og begrenses til enkelttilfeller. Omsøkt tiltak gjelder en enkelt transport. Det finnes ikke reelle alternativ til motorisert transport for å frakte ved til slike hytter. Regelverket legger opp til at transport til hytter skal foregå med leiekjøring. I Lyngen har vi ikke etablert en ordning for leiekjøring, så det er ikke aktuelt å kreve i denne saken. Det er ikke så mange vegløse hytter i kommunen så det totale omfanget av denne typen kjøring vil uansett ikke bli særlig omfattende. Miljøkonsekvensene knytter seg til støyforurensning og eventuelle forstyrrelser av sårbare arter som følge av støy og ferdsel. Det er svært mye ferdsel i området og dermed lite sannsynlig at arter som er spesielt folkesky finnes her. Det er heller ikke slike registreringer i artsdatabanken sine kart. I forhold til sakens omfang så er kravet til kunnskapsgrunnlaget godt ivaretatt og det er lite sannsynlig at det ytterligere kartlegginger ville påvise andre forhold. Føre-var-prinsippet kommer dermed ikke til anvendelse i denne saken. 11 om kostnader knyttet til miljøforringelse er lite aktuell i denne sammenheng. Snøscooter er det mest skånsomme transportmiddelet for å frakte ved til hytta. Totalt sett er kvensekvensene for naturmiljøet små. Området er mye brukt til friluftsliv. Scooterbruk i området vil dermed berøre mange brukere. Derfor er det viktig å begrense ferdselen til det som er strengt nødvendig og holde antall dager med scooterferdsel i området på et minimum. Rørneshytta er et viktig mål for mange av frilufts utøverne i området. Tiltaket vil dermed også ha en positiv effekt på friluftslivet. Rådmannen vurderer at saken er kurant og anbefaler at den innvilges som omsøkt.

21 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: K01 Saksbehandler: Elisabeth Torstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/15 Lyngen formannskap Søknad om landingsplass for helikopter i tiden 20 mars til 30 april Giæver Eiendom Kjosveien 14 AS Henvisning til lovverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr Lov om naturens mangfold 8-12 Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling mot 1 stemme. Vedtak: I medhold av lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag 6 og Naturmangfoldlovens 8-12 gir ikke Lyngen kommune tillatelse til landingsplass for helikopter da det ikke foreligger særlige grunner i henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6. Rådmannens innstilling I medhold av lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag 6 og Naturmangfoldlovens 8-12 gir ikke Lyngen kommune tillatelse til landingsplass for helikopter da det ikke foreligger særlige grunner i henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Giæver Eiendom Kjosveien 14 AS har søkt om landingsplass for helikopter i tidsrommet 20 mars til 30 april Formålet er transport av skiturister på egen eiendom 85/1 i Lyngen kommune. Eiendommen inngår ikke i verneplan for Lyngsalpan landskapsvernområde.

22 Landing med helikopter omfattes av forbudet mot motorisert ferdsel i utmark. Søknaden må behandles som dispensasjon i henhold til Lov om motorferdsel 6. Den sier at kommunen kan gi tillatelse til bruk av luftfartøy etter søknad når det foreligger «særlige grunner». Ved vurdering av særlige grunner vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig og har et nytteformål eller bærer preg av unyttig kjøring og fornøyelse. Transportbehovet må også vurderes opp imot mulige skader og ulemper. Videre skal prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet som kan påvirke naturmangfoldet. I 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for ( 10). Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn ( 9), slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Kostnadene med miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaver ( 11) og det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker eller driftsmetoder som gir den beste samfunnsmessige resultat på kort og lang sikt ( 12). Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Lyngen kommune har ikke gitt tillatelse/dispensasjon i tilsvarende saker tidligere. Det er ikke gjort endringer i lovverket og der finnes ingen hjemmel i lovverket pr. i dag som tillater helikopterskiing eller transport av turister. Økonomiske konsekvenser Ikke relevant

23 Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Liten risiko Miljøkonsekvenser: Tiltaket vil medføre en del støy. Området er bygdenært og det er mye brukt av lokalbefolkningen til rekreasjonsformål. I Naturbasen og Artsdatabanken er det ikke registrert spesielle miljøverdier eller arter som tar skade av transporten. Vi mener kunnskapsgrunnlaget er godt ivaretatt i forhold til sakens omfang, og det er lite sannsynlig at det ytterligere kartlegginger ville påvise andre forhold. Føre-var-prinsippet kommer dermed ikke til anvendelse i denne saken. Vurdering av alternativer og konsekvenser: En konsekvens ved å innvilge en slik søknad er at det kan skape presedens for fremtidige søknader, ikke bare i Lyngen kommune, men også i andre kommuner (naturmangfoldloven 10).

24 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 91/13 Saksbehandler: Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/15 Lyngen formannskap Klage på vedtak om stans i mineralutvinning på eiendommen 90/17- Tyttebærvika. Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Klage fra tiltakshaver 2 Referat- møte SVV og Lyngen kommune 3 Brev fra SVV Brev fra SVV Tilsvar på forhåndsvarsel Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra ordfører Sølvi Jensen: Saken utsettes til formannskapsmøtet 13. april. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer ordførerens forslag. Enst. Formannskapet bestemte at saken gjenåpnes. Nytt forslag fra formannskapet: Pkt. 1: Lyngen kommune utfører tiltak i h.h.t merknader fra Statens Vegvesen og forskutterer kostnadene. Pkt. 2: Artic Pukk & Grus faktureres for kostnadene. Pkt. 3: Dersom Artic Pukk & Grus ikke er villig til å betale for utgiftene, opprettholdes vedtaket om stans. Pkt. 4: Tilbakemelding fra Artic Pukk & Grus ang. pkt. 3 må være kommunen i hende innen Pkt. 5: Artic Pukk & Grus har ansvar for sikkerhet i forbindelse med sprengning og lignende etter gjeldende lover og forskrifter.

25 Det ble votert over rådmannens innstilling og formannskapets forslag. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer sitt eget forslag til vedtak. Enst. Vedtak: Pkt. 1: Lyngen kommune utfører tiltak i h.h.t merknader fra Statens Vegvesen og forskutterer kostnadene. Pkt. 2: Artic Pukk & Grus faktureres for kostnadene. Pkt. 3: Dersom Artic Pukk & Grus ikke er villig til å betale for utgiftene, opprettholdes vedtaket om stans. Pkt. 4: Tilbakemelding fra Artic Pukk & Grus ang. pkt. 3 må være kommunen i hende innen Pkt. 5: Artic Pukk & Grus har ansvar for sikkerhet i forbindelse med sprengning og lignende etter gjeldende lover og forskrifter. Rådmannens innstilling Vedtak om stans av mineralutvinning innenfor regulert område i Tyttebærvika er fattet med grunnlag i plan og bygningsloven 12-4 jfr Tiltakshavers klage mottatt i Lyngen kommune gir ikke grunnlag for å endre dette vedtaket. Tiltakshavers klage tas ikke til følge, delegert vedtak om stans av virksomheten opprettholdes inntil mangler i forhold til reguleringsplan er utført. Saksopplysninger Lyngen kommune har i delegert vedtak, saksnr. 237/14 den , gitt igangsettingstillatelse for mineralutvinning i Tyttebærvika. Igangsettingstillatelsen omfatter området regulert til masseutvinning. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at formannskapets vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i utvalgssak 151/14 omfatter ikke virksomhet innenfor dette området. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad datert 4. februar-14 med vedlagt kart og driftsplan, i tillegg til søknad om igangsettingstillatelse har Lyngen kommune mottatt søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett datert og Denne dokumentasjonen danner grunnlag for ovennevnte igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelsen gir anledning til masseutvinning innenfor området regulert til formålet, det legges derfor til grunn at tiltaket skal utføres i tråd med reguleringsplan for Tyttebærvika industriområde jfr. plan og bygningsloven (pbl) Reguleringsbestemmelse: Av bestemmelsene til reguleringsplanen kapittel 3, offentlige trafikkområder, fremgår blant annet: 1. I området skal det anlegges kjørevei med skulder, bru og avkjørsler som vist på plankartet.

26 2. Før det igangsettes og etableres ny virksomhet innenfor reguleringsområdet, skal ny internvei og nytt vegkryss fra riksveg 91 være etablert. Når nytt vegkryss er opparbeidet og tatt i bruk, skal tidligere vegkryss/atkomst i reguleringsområdet være stengt og fjernet, inkludert atkomsten til kaiområdet. 3. Nytt vegrekkverk settes opp i henhold til nye rekkverknormaler. 4. Det må ikke igangsettes arbeid innenfor Statens vegvesens eiendom, før det er utarbeidet en opparbeidelsesavtale med Statens vegvesen. 5. Dersom det gjennomføres sprengning i steinbruddet som betinger stenging eller annen regulering av vegtrafikken på riksvegen, skal dette kun gjøres etter nærmere avtale og instruks fra Statens vegvesen. 6. Avkjørsler skal utformes og vedlikeholdes i henhold til Statens vegvesens normaler. I frisiktsonene ved veikryss og avkjørsler skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegers planum. 7. Detaljtegninger av alle innretninger på og ved riksvegen som T-kryss, fullkanalisert kryss, passeringslomme, ventelomme, kulvert, overgangsbru og rekkverksoppsett, skal utarbeides og oversendes Statens vegvesen for kontroll og godkjenning. Statens vegvesen har i brev til APG AS datert og i møte med Lyngen kommune den gitt uttrykk for at forholdet til trafikksikkerheten ikke er ivaretatt slik virksomheten drives i dag. På bakgrunn av dette har Lyngen kommune fattet vedtak om stans i arbeidet inntil manglene i reguleringsplanbestemmelsene er utført. Med grunnlag i merknader fra Statens vegvesen må følgende forhold bringes i orden før vedtatte stoppordre kan oppheves: Etablering av veglys som godkjennes av Statens vegvesen Oppgradering av vegrekkverk som godkjennes av Statens vegvesen Prosedyrer for stenging av FV 91 når sprenging pågår Oppgradering av skilting for varsling av arbeidsområde Vurdering: Forholdet til reguleringsplan er befestet gjennom pbl med tilhørende forskrifter, reguleringsplanen er dermed bindende for alle tiltak jfr. pbl Som plan og bygningsmyndighet skal Lyngen kommune forvalte forhold som kommer inn under bestemmelser i eller i medhold av pbl. Med grunnlag i 12-4 ansees virksomhet i området uten at planbestemmelsene blir fulgt opp å være brudd på bestemmelse gitt i medhold av pbl. Av tilsvar datert 12. januar 2015 fremgår at gjennomføring av planbestemmelsene ikke er tiltakshavers ansvar, Lyngen kommune forstår det dermed slik at tiltakshaver mener seg berettiget å fortsette virksomheten uten at planbestemmelsene følges opp og gjennomføres. Rådmannen ser det slik at ansvaret for gjennomføring av planbestemmelser og tilrettelegging av infrastruktur i området er avtaler som må belegges privatrettslig mellom partene. Et hvert tiltak som utføres i strid med bestemmelse gitt i eller i medhold av pbl er i alle tilfeller å anse som ulovlig, dette uavhengig om tiltakshaver eller andre har privatrettslig forpliktelser i forhold til utbygging av infrastruktur og sikringstiltak. Statens vegvesen anfører med rette at manglende belysning, manglende rekkverk, manglende skilting av arbeidsområdet og sprengningsarbeid/sperring av FV91 er forhold som berører sikkerheten for trafikk langs veien. Med grunnlag i States vegvesens merknader i brev og møter med Lyngen kommune er det klart at pågående masseutvinning fremstår som en sikkerhetsrisiko. Dette er forhold som er forsøkt ivaretatt gjennom reguleringsplan med bestemmelser, når dette ikke er fulgt opp vil sikkerheten for veifarende ikke være tilfredsstillende. Det er derfor nødvendig at virksomheten stanses inntil

27 forholdene som direkte berører sikkerheten et bragt i orden. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at Lyngen kommune kan stilles til ansvar dersom en ulykke skulle inntreffe som følge av at plan og bygningslovens bestemmelser ikke er fulgt jfr. pbl Som delegert myndighet i forhold til pbl har derfor rådmannen gjort vedtak om stans i all virksomhet inntil bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan er gjennomført. Av sikkerhetshensyn er det nødvendig å utføre sikringstiltakene som fremgår av planbestemmelsene før videre virksomhet tillates i området. På bakgrunn av dette innstiller rådmannen at tiltakshavers klage ikke blir tatt til følge før trafikksikkerheten er ivaretatt. Privatrettslige avtaler og fordeling av ansvar for tilrettelegging har ingen relevans i forhold til kommunens forvaltning til pbl, det tas derfor ikke stilling til om Lyngen kommune kan ha privatrettslig ansvar for noen av ovennevnte forholdene i denne saken.

28 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 83/1 Saksbehandler: Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/15 Lyngen formannskap Søknad om fritak for byggesaksgebyr- tilbygg Rørneshytta Vedlegg 1 Tiltakshavers søknad om fritak Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Bente Rognli fratrådte som inhabil i saken. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: Rørneshytta er et tiltak som i sin helhet er tilgjengelig for allmenn bruk. På dette grunnlag fritas Lyngseidet hytteforening saksbehandlingsgebyr for søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg. Rådmannens innstilling Rørneshytta er et tiltak som i sin helhet er tilgjengelig for allmenn bruk. På dette grunnlag fritas Lyngseidet hytteforening saksbehandlingsgebyr for søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg. Saksopplysninger Lyngseidet hytteforening søker tillatelse til oppføring av tilbygg på 12m 2 til Rørneshytta. I henhold til Lyngen kommunes gebyrregulativ er hytteforeningen fakturert kr 4 500,- for behandling av søknaden. Hytteforeningen har i e-post til Lyngen kommune søkt fritak fra gebyret, deres søknad følger som vedlegg til dette dokument.

29 Vurdering: Omsøkte tiltak ligger innenfor nedslagsfelt for Gjerdelva vannverk og kommer dermed innenfor Mattilsynets ansvarsområde. Tiltaket medfører arbeidsinnsats fra kommunens administrasjon på samme nivå som lignende tiltak der sektormyndigheter er involvert, etter rådmannens vurdering er innkrevd gebyr i tråd med nødvendig arbeidstid for slike saker. Hytteforeningen anfører i sin søknad at deres innsats gir et slikt positivt bidrag i lokalmiljøet at gebyr for byggesaksbehandling ikke vil være rimelig. Etter rådmannens oppfatning er det ikke tvil om at hytteforeningen utfører et betydelig dugnadsarbeid av stor, positiv betydning for lokalsamfunnet. Det kan derfor fremstå som urimelig å kreve gebyr på byggesaksbehandling av deres søknad i dette tilfellet. Rådmannen finner allikevel ikke hjemmel i kommunens gebyrregulativ til å frita søker for byggesaksgebyr. Det bør heller ikke være opp til administrasjonen å frita noen foretak fra saksbehandlingsgebyr uten at dette klart er hjemlet i regulativet. Det må derfor bli en politisk avgjørelse om dette er et tiltak som kvalifiserer til fritak som omsøkt. De finnes flere hytter og lignende tiltak i kommunen som drives av sankerlag, grendelag, hytteforeninger ol. Det kan synes som rimelig at organisasjoner som baserer sin virksomhet på dugnad ikke skal pålegges gebyr for behandling av søknader. Rådmannen vurderer at hytter som i sin helhet er åpen for allmenheten kan fritas gebyr for byggesaksbehandling, vilkårene for dette må være at det fremlegges vedtekter som viser at bygningen skal være tilgjengelig for alle som ferdes i området. For ordens skyld tas med at byggetillatelse betinger samtykke fra sektormyndigheter jfr. pbl Byggetillatelse er ikke gitt for dette tiltaket, eventuell vedtak om byggetillatelse vil bli fattet når berørte myndigheter gir sitt samtykke til dette.

30 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/477-2 Arkiv: 113/1 Saksbehandler: Edmund Skog Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 19/15 Lyngen formannskap /1 - Søknad om dispensasjon jfr. Plan og bygningsloven 19-1 for fradeling av tilleggsareal til 113/7. Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven. 1 Kart Vedlegg: 1 Kart Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: Det gis dispensasjon jfr. Plan og bygningsloven 19-2 fra bestemmelsene i arealplanen og fra Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag for fradeling av ca. 0,7dekar i strandsonen fra 113/1. Samtidig gis delingstillatelse jfr. Plan og bygningsloven Som betingelse til delingstillatelsen settes att etter overskjøting av den den nye parsellen skal den sammenføyes med 113/7. Rådmannens innstilling Det gis dispensasjon jfr. Plan og bygningsloven 19-2 fra bestemmelsene i arealplanen og fra Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag for fradeling av ca. 0,7dekar i strandsonen fra 113/1. Samtidig gis delingstillatelse jfr. Plan og bygningsloven Som betingelse til delingstillatelsen settes att etter overskjøting av den den nye parsellen skal den sammenføyes med 113/7.

31 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Grunneier: 113/1 - Arnt Ole Pedersen Beliggenhet: Gammelgården, Sør - Lenangen EUREF 89- UTM sone 33 Nord Øst Arnt Ole Pedersen søker i medhold av Plan- og bygningsloven 20-1bokstav m, deling av gnr. 113 bnr. 1. Parsellen som søkes fradelt er på ca. 0,7 dekar pluss sjøgrunn så langt ut som privat eiendomsrett råder. Området er ikke regulert men er i arealdelen av kommuneplanen avsatt som LNFR område (Landbruk, natur, friluft og reindriftsområde). Søknad om fradeling til fritidsformål i dette området krever dispensasjon, fra bestemmelsene i arealplanen og fra Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag Pbl Arealet som søkes fradelt er ment brukt til fritidsbruk som båtoppsett og grillplass for eiendommen gnr. 113 bnr.7 som eies av Christian Schousgaard. Eiendommen er bebygd med bygning for Helse-/sosialsenter, helsestasjon og er i arealplanen BF7 område. Statens vegvesen har godkjent gangadkomst til omsøkte parsell. Saken har vært ute på høring hos berørte sektormyndigheter. Det er innkommet ett tilsvar fra Rendalen reinbeitedistrikt som skriver:»området er luftingsområde for reinen i varme sommerdager, en «luftingsplass». For reindriften er det viktig at reinen kan vandre uhindret langs fjæra og sjøkanten i dette område, da det allerede i området er hindringer i form av konfliktforebyggende gjerder som stenger friferdsel for beitedyr.» Reindriften kommer ikke med innsigelse til denne fradelingen og tiltaket, men setter som krav: «Bygninger/oppsett skal ikke plasseres slik at de blir til hinder for friferdsel for beitedyr og folk. Friferdsel skal ikke stenges eller begrenses ved bygging inn til fjæra.» Vurderinger: Søknaden ligger innenfor hensynssone H510-1Veidalen - Eidstranda som er ett av de 10 viktigste landbruksområdene i kommunen. I disse områdene skal det legges særlig stor vekt på å ivareta landbrukets ressursgrunnlag og unngå driftsmessige ulemper. I dette tilfellet ligger omsøkte fradeling utenfor dyrket eller dyrkbar mark og er ikke drifts og miljømessig til ulempe/hindring. Søknaden berører også hensynssone H560-2, et betydelig bløtbunnsområde som er et viktig leveområde for bløtdyr, vadefugl og ender. Bruken av området vil ikke bli endret. Hovedsakelig til båtoppsett. Området skal ikke i utgangspunktet bebygges.

32 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/868-2 Arkiv: 75/16 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/15 Lyngen formannskap /16.Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, Runo Berglund Henvisning til lovverk: Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Rundskriv M-11/2010

33 Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: I medhold av konsesjonsloven innvilges Runo Berglund konsesjon for erverv gnr/bnr 75/16 i Lyngen. Vilkår: Driveplikt. Skogen drives ihht til driftsplan/skogbrukssjefens anbefalinger. Begrunnelse: Det anses at ervervet vil styrke landbrukseiendommens potensiale Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven innvilges Runo Berglund konsesjon for erverv gnr/bnr 75/16 i Lyngen. Vilkår: Driveplikt. Skogen drives ihht til driftsplan/skogbrukssjefens anbefalinger. Begrunnelse: Det anses at ervervet vil styrke landbrukseiendommens potensiale. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Runo Berglund søker om konsesjon for erverv av eiendommen «Fjelltun», gnr/bnr 75/16 i Lyngen. Eiendommen ligger i Kvalvik 10 km. Fra Lyngseidet sentrum. Erverver: Runo Berglund, Kvalvik, 9060 Lyngseidet Selger: Ludvik Fjelltun, Kvalvik, 9060 Lyngseidet Eiendom: Eiendommens areal: Dyrka jord: 25,9 dekar Innmarksbeite 3,2 dekar Produktiv skog: 20,3 dekar Annet markslag: 73,4 dekar Formålet med ervervet: Landbruksdrift

34 Overdragelsessum: kr ,- Drift i området: Aktivt landbruksområde Eiendomstype: Landbrukseiendom Reguleringsstatus: Området er i arealplan satt til LNF-område Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak LNFR Ortofoto 75/16 Vurdering av alternativer og konsekvenser Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Eiendommenn ligger i LNFR område. Økonomiske konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen kjente konsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Når man søker konsesjon for å overta landbrukseiendom, skal det i en del saker foretas priskontroll. Hvis eiendommen er bebygd, skal det bare foretas priskontroll hvis eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar skog. Den nye beløpsgrensen på kroner gjelder for konsesjonspliktig landbrukseiendom bebygd med bolig. Boligbebyggelsen må ha en brukbar standard. Prisvurdering i en konsesjonsbehandling skal ikke gjennomføres når avtalt pris er under ,- kroner. jf rundskriv M-2/2012

35 Eiendommen selges uten bolig. Salget omfatter ikke tomt med påstående bolig. Oppgitt avtalt pris kr ,- og priskontroll kommer derfor til anvendelse. Ved vurderingen av forsvarlig prisutvikling, har en vurdert tilgjengelige ressurser og den påregnelige arronderingsmessige gevinsten ervervelsen gir. Den oppgitte kjøpesum anses som forsvarlig. Det anses at søkeren godt kvalifisert til å videreføre dagens drift.

36 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/903-2 Arkiv: 99/8 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/15 Lyngen formannskap /8. Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, eiendommen gnr/bnr 99/8-Torbjørg og Hans Kristian Berg. Henvisning til lovverk: Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Rundskriv M-11/2010

37 Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: I medhold av konsesjonsloven innvilges Torbjørg Berg konsesjon for erverv ½ part av gnr/bnr 99/8 i Lyngen. I medhold av konsesjonsloven innvilges Hans Kristian Berg konsesjon for erverv av ½ part av gnr/bnr 99/8 i Lyngen Vilkår: Driveplikt. Skogen drives ihht. til driftsplan/skogbrukssjefens anbefalinger. Begrunnelse: Det anses at ervervet vil styrke landbrukseiendommens potensiale. Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven innvilges Torbjørg Berg konsesjon for erverv ½ part av gnr/bnr 99/8 i Lyngen. I medhold av konsesjonsloven innvilges Hans Kristian Berg konsesjon for erverv av ½ part av gnr/bnr 99/8 i Lyngen Vilkår: Driveplikt. Skogen drives ihht til driftsplan/skogbrukssjefens anbefalinger. Begrunnelse: Det anses at ervervet vil styrke landbrukseiendommens potensiale. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Det søkes konsesjon for erverv av eiendommen gnr/bnr 99/8 i Lyngen. Eiendommen ligger i Drabeng omlag 10 km fra Lyngseidet sentrum. Erverver: Selger: Torbjørg Berg, Sommersetveien 28, 9060 Lyngseidet Hans Kristian Berg, Sommersetveien 28, 9060 Lyngseidet Arne Myrland, SandeVardsåsen 79., 4790 Lillesand Eva Annie Myrland Aaslund, Øverrovegen 675, 2838 Snertingdal

38 Dag Hugo Myrland, Vadumåsen 16, 3159 Melsomvik Eiendom: Eiendommen består av 2-parseller Eiendommens areal: Dyrka jord: 4,2 dekar Innmarksbeite 2,3 dekar Produktiv skog/uproduktiv skog 339,8 dekar Annet markslag: 87,8 dekar Formålet med ervervet: Landbruksdrift Overdragelsessum: kr ,- Drift i området: Aktivt landbruksområde Eiendomstype: Landbrukseiendom Reguleringsstatus: Området er i arealplan satt til LNF-område Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak LNFR Ortofoto 99/8 Vurdering av alternativer og konsekvenser Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Eiendommenn ligger i LNFR område. Økonomiske konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen kjente konsekvenser

39 Vurdering av alternativer og konsekvenser Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Når man søker konsesjon for å overta landbrukseiendom, skal det i en del saker foretas priskontroll. Hvis eiendommen er bebygd, skal det bare foretas priskontroll hvis eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar skog. Den nye beløpsgrensen på kroner gjelder for konsesjonspliktig landbrukseiendom bebygd med bolig. Boligbebyggelsen må ha en brukbar standard. Prisvurdering i en konsesjonsbehandling skal ikke gjennomføres når avtalt pris er under ,- kroner. jf rundskriv M-2/2012 Eiendommen selges uten bolig. Salget omfatter ikke tomt med påstående bolig. Oppgitt avtalt pris kr ,- og priskontroll kommer derfor til anvendelse. Torbjørg Berg eier naboeiendommen. Ved vurderingen om forsvarlig prisutvikling, har en vurdert tilgjengelige ressurser og den påregnelige arronderingsmessige gevinsten ervervelsen gir. Den oppgitte kjøpesum anses som forsvarlig. Det anses at søkerne godt kvalifisert til å videreføre dagens drift.

40 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/967-1 Arkiv: 141 Saksbehandler: Audun Johnsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 22/15 Lyngen formannskap Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven (Pbl) er styrende for all kommunal planlegging. Loven pålegger kommunen å styre sin samfunnsutvikling stegvis gjennom planstrategi, planprogram, samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. Målet med denne fremgangsmåten er å arbeide langsiktig og helhetlig. Pbl sier at for kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til ettersyn samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Vedlegg 1 Vedlegg til planprogrammet Kommuneplanens samfunnsdel Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: Lyngen formannskap fastsetter «Planprogrammet for samfunnsdelen av kommuneplanen for » slik det framkommer av vedlagte planprogram, samt administrasjonens kommentarer til uttalelser fra sektormyndighet og revidert prosess- og framdriftsplan.

41 Rådmannens innstilling Lyngen formannskap fastsetter «Planprogrammet for samfunnsdelen av kommuneplanen for » slik det framkommer av vedlagte planprogram, samt administrasjonens kommentarer til uttalelser fra sektormyndighet og revidert prosess- og framdriftsplan. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel kom i gang våren Planprogrammet for samfunnsdelen blei sendt ut på høring i november 2012 med høringsfrist 02. januar Målet var å få vedtatt kommuneplanens samfunnsdel i kommunestyret våren Av ulike grunner blei det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel utsatt mens arealdelen blei prioritert. Det kom inn i alt 7 merknader til planprogrammet, men disse merknadene blei ikke saksbehandlet og lagt fram for kommunestyret. Alle merknadene til planprogrammet kommer fra statlige organer/ fylkeskommune og er av mer generell og prinsipiell art. Det betyr at merknadene fortsatt er relevante selv om det nå er gått 2 år siden høringsrunden. De 7 merknadene kommer fra: Kystverket, datert Statens vegvesen, datert Fylkesmannen i Troms, datert Direktoratet for mineralforvaltning, datert Fiskeridirektoratet, datert Troms fylkeskommune, datert Sametinget datert Merknadene følger som vedlegg til saka. Framdriftsplanen i planprogrammet er utdatert og vil bli revidert i denne saksframstillingen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Samfunnsdelen av kommuneplanen er overordnet annen planlegging i kommunen og skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. I følge departementets veileder skal samfunnsdelen ikke være mer omfattende enn nødvendig og legge vekt på tilpasning til kommunens behov. Kommunestyret vedtok i 2013 ved behandling av kommunal planstrategi at samfunnsdelen skal være gjenstand for delvis revisjon. Siste vedtatte helhetlige samfunnsdel av kommuneplanen er fra Kommunestyret har i flere runder i 2012 drøftet samfunnsdelen. Disse drøftingene har påvirket satsingsområder i kommuneplanens handlingsdel.

42 Vurdering Kystverkets uttalelse. Kystverket redegjør for sine interesser, lovgrunnlag og generelle merknader. Dette er merknader som er/blir vurdert ved behandlingen av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanene. Statens vegvesens uttalelse. Statens vegvesen har merknader som både berører arealdelen og samfunnsdelen av kommuneplanen. Lyngen kommune bes om å si noe om hvilke veger de vil prioritere i framtiden. Kommunen må også si noe om kapasitet på vegnett i forhold til utbygging for næringsaktivitet. Kommunen bes også si noe om kollektivtrafikk og gang-og sykkelveger, og løsninger for disse. Avkjørselsproblematikk må avklares i forhold til utbygging av boliger, hytter og næringsaktivitet. Kommunen må vurdere egen kommunedelplan for samferdsel. Kommentar: Nødvendige utbygging og utbedring av veger er tiltak som gir muligheter for å oppnå målene i kommuneplanen. De største utfordringene innen samferdsel vil være et aktuelt tema for samfunnsdelen av kommuneplanen. Avkjørselsproblematikken i forhold til bolig, hytter og næring er avklart i arealdelen av kommuneplanen. Behovet for en egen kommunedelplan for samferdsel må avklares i forbindelse med rulleringen av den kommunale planstrategien. Merknadene fra Statens Vegvesen tas til etterretning. Fylkesmannens uttalelse. Samfunnssikkerhet. Fylkesmannen etterlyser en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommentar: Dette arbeidet blitt prioritert av rådmannen og det gjenstår nå å sy ulike sektorplaner sammen til et helhetlig dokument. Områder som er sårbare for naturskapte ødeleggelser er dokumentert i arealplanen som fareområder. For Nordnes er det utarbeidet beredskapsplan. Helse. Fylkesmannen anbefaler kommunen å lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker den. Kommentar: Forebyggende helsearbeid er et av satsingsområdene i den nåværende kommuneplanen. En folkehelseprofil for kommunene finnes nå tilgjengelig og vil være grunnlag for arbeidet med samfunnsdelen. Barn og unge. Fylkesmannen påpeker at kommunen har hatt utfordringer med å opprette varige og permanente barnehageplasser. Universell utforming. Fylkesmannen savner dette som et kommunalt fokusområde. Kommentar: Ulike grupper som må vises hensyn til i planleggingen er vektlagt i pbl Samfunnet skal gjøres tilgjengelig for alle og unngå diskriminering. Universell utforming ivaretas konkret gjennom arealdelen av kommuneplanen, reguleringsplanlegging og det enkelte byggetiltak. Gjennom boligpolitisk handlingsplan kan det legges opp til tilstrekkelig boliger for funksjonshemma og vanskeligstilte. Merknadene fra Fylkesmannen tas til etterretning. Fiskeridirektoratets uttalelse. Fiskeridirektoratet har redegjort for den statlige sektormyndigheten og har en del generelle merknader til utarbeidelse av planprogrammet, med fokus på kystsone-/ arealplaner. Disse merknadene er/blir vurdert i forbindelse med saksbehandlingen av nevnte planer. Direktoratet for mineralforvaltning.

43 Direktoratet foreslår at kommunen i forbindelse med kommunal planlegging bør lage en oversikt over hvor lange eksisterende massetak og råstoffområder kan dekke behovet for byggeråstoff i regionen og ta stilling til hvor framtidige massetak bør lokaliseres. Kommentar: Forslaget er ikke utredet i forbindelse med rulleringen av arealplanen. Troms fylkeskommune. Troms fylkeskommune berømmer Lyngen kommune for en god prosess med planstrategi og oppstart av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. Sametinget. Sametinget ber om at hensynet til samisk kultur, næringsliv og kulturutøvelse inkluderes på en mer tydelig måte i planprogrammet. Et viktig hensyn som skal ivaretas etter pbl. er «å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv.» Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir ivaretatt i kommuneplanen, og de har også ansvar for å veilede kommuner i hht. dette. Samiske kulturminner. Sametinget viser til at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda. De kjente kulturminnene utgjør sannsynligvis kun en brøkdel av det totale antall kulturminner. De ber om at hensynet til samiske kulturminner vektlegges og konkretiseres i større grad i planprogrammet. Kommentar: I kommuneplanens arealdel er det tatt med en oversikt over de registrerte kulturminnene i kommunen. Ved bygge- og anleggsvirksomhet over en viss størrelse er det et lovmessig krav om registrering av evt. kulturminner. Sametinget savner fokus på reindriftsnæringa og andre samiske utmarksnæringer, evt. også annen samisk næringsutøvelse. Kommentar: I kommuneplanens arealdel er reindriftens arealbruk registrert i samarbeid med reindriften. Det er funnet løsning på mulige konfliktområder i samarbeid med reindriften. Også arealbruken til tradisjonelt jordbruk er dokumentert og lagt til grunn for arealdelen av kommuneplan. Landbruket er en viktig næring i kommunen og kvaliteten til beitearealene er registrert for hele kommunen. For bærplukking og annen utmarksnæring er det lagt ut store areal for friluftsliv, i tillegg til at mesteparten av kommunens areal har vernestatus. Gjennom kystsoneplanen er viktige områder for fjordfisket registrert og disse er viktige premisser i planprosessen. Samisk språk og kultur. Kunnskap om egen kulturbakgrunn kan være viktig for å fremme helse og livskvalitet. Det er viktig at kommunen ser på hvordan de kan bidra til å ivareta og styrke lokal samisk kultur. Kommunen må være aktiv med å informere om hvilke rettigheter samiske barn har til opplæring i samisk i barnehage og skole. Kommentar: Kommunen gir i dag tilbud om opplæring i samisk i grunnskolen. Kommunen har et mål om å tilrettelegge for positive opplevelser og verdier blant barn og ungdom, slik at ungdom skal ønske å bosette seg i Lyngen. Det kan være behov for planmessig å styrke opplæringen i lokal historie, tradisjoner, språk og kultur for å styrke tilhørigheten og identiteten blant barn og ungdom. Merknadene fra Sametinget er tatt til etterretning.

44 Videre saksbehandling av samfunnsdelen. Fasene i planarbeidet, medvirkning og framdriftsplan er beskrevet slik i høringsutkastet til planprogram: Faser i planarbeidet Deltakere Politisk Fremdrift behandling Folkemøter om planstrategi Innbyggere Vår 2012 Administrasjon Ståstedsanalyse og faktagrunnlag Administrasjonen Løpende fra vår 2012 SOFT-analyser Fagområder innen Vår 2012 landbruk, barn og unge, helse og næring Arbeidsgruppemøter Kommunestyret Høst 2011/ vår 2012 Utarbeidelse av planstrategi Kommunestyret Vedtatt juni 2012 Administrasjonen 2012 Planprogram samfunnsdel (høring) Administrasjonen November 2012 (6 uker) Prosessarbeid Kommunestyret Kommunestyret Høsten gangs behandling Kommunestyret Vedtak om Januar 2013 høring Bearbeiding av Administrasjonen Januar 2013 høringsdokument Offentlig høring Administrasjonen Kommunestyret Februar (6 uker) Behandling av merknader Administrasjonen 2 uker 2. gangs behandling Kommunestyret Mars 2013 Vedtak av kommuneplanens Kommunestyret Mars 2013 samfunnsdel. Kunngjøring av vedtak Administrasjonen Umiddelbart etter vedtak Den røde streken i framdriftsplanen viser hvor langt kommunen er kommet i prosessen. Det som kommer under den røde streken er ikke gjennomført. Utkast til høringsdokument for samfunnsdelen er ikke utarbeidet. Det gjenstår dermed mye arbeid med dette. I tillegg betyr utsettelsen på 2 år at noe har skjedd siden den tid. Utfordringene kommunen står ovenfor er gradvis blitt endret, og kunnskapsgrunnlaget er oppdatert. Dette betyr at det bør vurderes kjøre å kjøre en prosess for noen av satsingsområdene. Forslag til endringer i framdriftsplan for det resterende arbeidet: Faser i planarbeidet: Deltakere: Politisk Fremdrift: behandling: Oppdatere Administrasjonen Uke 9-12 kunnskapsgrunnlaget Arbeidsgruppemøter. Drøfte kunnskapsgrunnlaget. Innspill til revisjon av mål og strategier. Administrasjon, politikere, ungdomsråd, fag- og interesseorganisasjoner Uke

45 Sluttføre saksdokument Administrasjonen Uke gangs behandling av Kommunestyret Kommunestyret Uke plandokument Offentlig høring Administrasjonen Juli August Behandling av merknader Administrasjonen September Vedtak av kommuneplanens Kommunestyret Oktober samfunnsdel. Kunngjøring av vedtak. Administrasjonen Umiddelbart etter vedtak.

46 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/935-1 Arkiv: 026 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/15 Lyngen formannskap Prosjekt "Boligutvikling i Nord-Troms" Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Tilsagn om kompetansetilskudd - Husbanken Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: 1. Lyngen kommune deltar i prosjektet «Boligutvikling i Nord-Troms» i regi av Nord-Troms Regionråd DA. Storfjord er administrasjonskommune på vegne av Nord-Troms kommunene. 2. Prosjektet er et interkommunalt samarbeidsprosjekt med alle kommunene i Nord-Troms region. 3. Prosjektet organiseres som prosjektorganisasjon, som fremlagt i saksutredningen. 4. For prosjektets eksistens forutsettes det ekstern finansiering fra Husbanken og Troms fylkeskommune. Prosjektlederstilling som skal koordinere arbeidet dekkes av eksterne midler. 5. Lyngen kommune bidrar med lønnsutgifter 10 % stilling - i form av disponering av egne faglige ressurser i organisasjonen i prosjektperioden. Dette inngår som del av egenfinansiering i prosjektet.

47 Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommune deltar i prosjektet «Boligutvikling i Nord-Troms» i regi av Nord-Troms Regionråd DA. Storfjord er administrasjonskommune på vegne av Nord-Troms kommunene. 2. Prosjektet er et interkommunalt samarbeidsprosjekt med alle kommunene i Nord-Troms region. 3. Prosjektet organiseres som prosjektorganisasjon, som fremlagt i saksutredningen. 4. For prosjektets eksistens forutsettes det ekstern finansiering fra Husbanken og Troms fylkeskommune. Prosjektlederstilling som skal koordinere arbeidet dekkes av eksterne midler. 5. Lyngen kommune bidrar med lønnsutgifter 10 % stilling - i form av disponering av egne faglige ressurser i organisasjonen i prosjektperioden. Dette inngår som del av egenfinansiering i prosjektet. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Prosjekt «Boligutvikling i Nord-Troms» handler om regional boligpolitikk i et interkommunalt boligpolitisk samarbeid i Nord-Troms, finansiert av Husbanken og Troms fylkeskommune. For sistnevnte ventes endelig godkjenning. Felles i Nord-Troms er at alle kommunene har store utfordringer med å skaffe egnede boliger til tilflyttere, flyktninger, personer med rus-/psykiatriproblemer, sosialt vanskeligstilte og eldre med omsorgsbehov. I tillegg er det sjelden boliger til salgs i kommunen og det private utleiemarkedet er begrenset. Bakgrunn Dette arbeidet har sitt utspring i bolystarbeidet Omdømmebygging i Nord-Troms. Omdømmeprosjektet ( ) er forankret i regionrådets styringsdokument «Nord-Troms Strategier» - vår visjon er: «Nord-Troms skal være attraktiv og nytenkende!» Og ifm rullering av Nord-Troms strategier, handlingsplan , ble det utarbeidet et oppdatert plangrunnlag som trekker opp 3 hovedutfordringer for vår region: Demografiutfordringer Kompetanseutfordringer Utviklingsutfordringer (lav grad av næringsutvikling og innovasjon) For å møte disse utfordringene har Nord-Troms Regionråd tatt noen felles grep gjennom strategier og tiltak, nedfelt i handlingsplanen. Fokus er satt på bolyst, kompetanse og regional utvikling. Satsingen på boligutvikling henger sammen med disse fokusområdene. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Boligsosial handlingsplan Økonomiske konsekvenser Frikjøp av egen ressurs 10 % - dekkes innen driftsbudsjett. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Bedre forvaltning og utvikling av egen boligmasse. Miljøkonsekvenser

48 Vurdering av alternativer og konsekvenser Tematikken som tas opp i «Boligutvikling i Nord-Troms» har bakgrunn i en utredning gjennomført av bolyst-prosjektet Omdømmebygging i Nord-Troms. At boligutfordringer er viktig å gripe tak i understrekes også av andre bolyst-prosjekter som viser til at det har vært jobbet for lite med boligutvikling i bolystprosjekter. Det fører til at man opplever at ledige boliger er flaskehalsen når man begynner med rekrutteringsaktiviteter i disse prosjektene. Forskningsresultater underbygger også behovet for å satse på boligutvikling. Blant annet har NIBR og NORUT gitt ut en forskningsrapport om «Flyttemotiver og bostedsvalg» (NIBR rapport 2013). Denne viser at, for at folk skal velge å flytte fra storbyregioner til distriktene er det disse faktorene som er rangert som viktigst: 1. Bolig 2. Familie (Tilbakeflytterne) 3. Sted/miljø 4. Arbeid Mål, plan og organisering Hovedmål: Boligutvikling i et bolyst-perspektiv - «Nord-Troms-modellen». Vi skal utvikle nye samarbeidsformer og boformer, og legge til rette for utbyggingsprosjekt i et framtidsperspektiv. Aktivitetsmål: Bidra til at boligbygging blir en del av stedsutviklingen i kommunene. Tilrettelegge for en helhetlig lokalsamfunnsplanlegging, som innebærer næringsutvikling, kompetanseutvikling, levende og attraktive bomiljø som inkluderer nye innbyggere. Bidra til å øke boligkapasiteten i regionen gjennom å utvikle modeller for boligforsyning, som tar hensyn til miljø, arkitektur, lokal tilpasning og universell utforming. Bidra til at institusjonelle boligarealer kan ha flere funksjoner, som for eksempel base for kommunale tjenester, kompetanseutvikling, arbeidsutvprøving, opplæringsarena m.v. Målgrupper: Potensielle innflyttere/tilbakeflyttere Regionens innbyggere Hybelboere Næringsliv (entreprenører) Tidsplan: 3-årig prosjekt med oppstart 1.mars Organisering: Prosjekteier Styringsgruppe (SG) Prosjektleder Prosjektgruppe Nord-Troms Regionråd DA (De 6 kommunene i Nord-Troms) Rådmannsutvalget (Rådmenn fra de 6 kommunene) Leder og koordinerer prosjektet (Storfjord er adm.kommune) En fra hver kommuneadministrasjon som jobber med tema

49 Ressursgruppe Et regionalt nettverk sammensatt av ulike kompetansefelt (bolig, plan og næring mm - oppnevnes av SG) Viktige samarbeidspartnere Husbanken Nord-Troms Eldreråd Nord-Troms ungdomsråd Nord-Troms Næringsutvalg Nord-Troms plankontor Nybo og Ungbo (kommunale boligselskap) Næringsforeninger i regionen/entreprenører Troms fylkeskommune Distriktssenteret. «Boligutvikling i Nord-Troms» er forventet å gi: Kommunene i regionen skal få høyere boligpolitisk kompetanse. Økt boligpolitisk fokus og kompetanse skal bidra til boligutvikling og utbygging i kommunene. Kommunene i regionen skal etablere og videreutvikle godt samarbeidsforhold med allianseparter/samfunnsaktører som Husbanken, næringsliv, bank, andre. Finansiering Husbanken har gitt tilsagn om midler, se vedlegg. 35 % egenfinansiering fordelt på 6 kommuner (egen arbeidsutførelse). Hver kommune bidrar med lønnsutgifter i form av disponering av egne faglige ressurser. Troms fylkeskommune behandler i disse dager prosjektsøknad, kr ,-. Det er gitt positive signaler om tilsagn.