FORSLAG TIL ENDRING AV ARBEIDSMILJØLOVEN. Etter regjeringsskiftet er det foretatt vesentlige endringer i arbeidsmiljøloven.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL ENDRING AV ARBEIDSMILJØLOVEN. Etter regjeringsskiftet er det foretatt vesentlige endringer i arbeidsmiljøloven."

Transkript

1 1 FORSLAG TIL ENDRING AV ARBEIDSMILJØLOVEN Innledning Etter regjeringsskiftet er det foretatt vesentlige endringer i arbeidsmiljøloven. De første endringene ble vedtatt kort etter regjeringsskiftet. Endringene som da ble vedtatt var bl.a. de som var direkte nevnt i regjeringserklæringen. Etter dette har det blitt foreslått, og vedtatt, en rekke endringer i arbeidsmiljøloven. Dette notatet, som er et felles notat fra Akademikerne, LO, Unio og YS, tar for seg ytterligere behov for endringer i aml. Regjeringspartiene sier i Soria-Moria erklæringen at de vil gjennomgå regelverk ved opphør av bedrifter herunder ansattes rettigheter (s. 35). Dette arbeidet er delvis fulgt opp, men den delen som angår ansattes rettigheter og vern gjennom Arbeidsmiljølovens bestemmelser er ikke fulgt opp. Dette berører flere av de eksisterende bestemmelser i lovverket, og fordrer også en vurdering av behovet for nye reguleringer i AML. Vi foreslår derfor at det iverksettes et hurtigarbeidende utvalg som kan vurdere ansattes rettigheter i forbindelse med bedriftsnedleggelser. I tillegg til de endringer som foreslås i notatet er det egne prosesser på enkelte områder, bl.a. likestilling mellom helkontinuerlig skift og tredelt turnus, allmenngjøring, tillitsvalgtes innsynsrett.

2 2 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-8 Arbeidstaker og arbeidsgiver 1-8 (1) Arbeidstakerbegrepet: Arbeidstakerdefinisjonen i AML er en videreføring av definisjonen fra den gamle loven. Svakheten ved bestemmelsen er at den gir rom for omgåelse. Bruk av oppdragstakere og enkeltmannsforetak vil for eksempel kunne benyttes for å unngå å bli fanget opp av arbeidstakerbegrepet. Dette vil ofte bare være et formelt grep, fordi oppdragsgiver i realiteten utøver arbeidsgiverfunksjoner slik at oppdragstaker ikke har selvstendig ansvar for arbeidsutførelsen. Innst. O nr : Komiteens flertall (SV, AP og SP) mente at regjeringen, i lys av utviklingen som skjer med en økning i andre kontraktsrelasjoner i arbeidslivet, fortløpende burde vurdere behovet for å utrede endring av arbeidstakerbegrepet. Det fremmes forslag om en utredning av arbeidstakerbegrepet. 1-8 (2) Arbeidsgiverbegrepet Flertallet i ALLU mente det fremsto som lite hensiktsmessig å foreslå noe gjennomgående, utvidet arbeidsgiveransvar for konsernselskaper og andre med bestemmende innflytelse eller lignende. Mindretallet viste til Konsernutvalget og uttalte at en målsetting må derfor være at lovverket sikrer arbeidstakeres rettigheter uavhengig av hva slags organisasjonsform som i øyeblikket velges, slik at man ikke kan organisere seg vekk fra det ansvar arbeidsgiver til enhver tid må ha. De tre partiene i det rød - grønne regjeringsalternativet la 14. juli 2005 fram en 155 punkts liste over det partiene har stått sammen om i Stortinget. Punkt 63 i denne listen lød: Utvidelse av arbeidsgiverbegrepet, som innebærer at arbeidsgiveransvaret også knyttes til virksomheter som kan utøve bestemmende innflytelse over det

3 3 foretak som er de ansattes arbeidsgiver etter arbeidsavtalen, f.eks. morselskap - datterselskap. Innst. O nr Flertallet i kommunalkomiteen (AP, SV og SP) fremmet følgende (som mindretallet i ALLU): (1) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. (2) Som arbeidsgiver etter denne lov anses dernest ethvert annet foretak som kan utøve bestemmende innflytelse over arbeidsgiver etter første ledd. Kan bestemmende innflytelse utøves av en gruppe av foretak, eller av foretak knyttet til slik gruppe, anses alle de foretak som er knyttet til gruppen av foretak som arbeidsgiver. Som foretak regnes også enkeltpersonforetak og stiftelser. (3) Andre ledd får ikke anvendelse dersom et foretak eller gruppe av foretak gjør det overveiende sannsynlig at det likevel ikke har vært utøvd bestemmende innflytelse over arbeidsgiver etter første ledd. (4) Bestemmende innflytelse anses i alle tilfelle for å kunne utøves når et foretak eller gruppe av foretak hos arbeidsgiver etter første ledd eier så mange andeler av foretakskapitalen at dette gir flertallet av de stemmer som kan avgis, eller Kan velge eller oppnevne mer enn halvparten av medlemmene i besluttende foretaksorganer, eller kontrollerer mer enn halvparten av de stemmer som er knyttet til den del av kapitalen i foretaket som kan treffe de avgjørende beslutninger. (5) Andre og fjerde ledd får ikke anvendelse hvor bestemmende innflytelse kan utøves av staten, Statens Bankinvesteringsfond eller Statens Banksikringsfond. : Det fremmes forslag i samsvar med forslaget fra flertallet i kommunalkomiteen. Det vises til LOs brev til daværende Arbeids- og sosial-

4 4 departementet av 2. november 2005 der LO støtter forslaget fra flertallet i kommunalkomiteen og venter at regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet om kort tid. Kap 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet 3-1 Krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid Konsekvensanalyser ved omstilling for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Det er nødvendig at arbeidsgiver tar et større ansvar for at helse, miljø- og sikkerhet for arbeidstakerne blir ivaretatt under omstillinger. En lojal oppfølging av HMS- forpliktelsene fordrer at arbeidsgiver jevnlig utarbeider planer, rapporter og analyser av tiltakene som skal iverksettes i virksomheten, herunder konsekvenser av omstillinger. Innst.O nr Problemstillingen berøres ikke i komiteens merknader. Det foreslås en ny bestemmelse i 3-1 (2) bokstav i: sørge for å utarbeide konsekvensanalyser ved omstillinger for å ivareta helse, miljø- og sikkerhet. Analysen skal behandles i arbeidsmiljøutvalget. 3-2 Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten 3-2 første ledd bokstav b omhandler arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere. Disse skal ha den nødvendige kompetansen for å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Det er viktig at denne gruppen arbeidstakere får samme HMS - opplæring som den verneombud og medlemmer av AMU skal ha og at opplæringen, der de har verneombud og arbeidsmiljøutvalg, skjer mest mulig samlet. Det foreslås også lovfesting av at arbeidstakere som leder eller kontrollerer andre arbeidstakere skal få opplæring om deres plikter og ansvar. Dette blant annet fordi disse ofte stilles ansvarlige for ulykker. Det er derfor viktig å klargjøre at arbeidsgiver har ansvaret for å sørge for at denne gruppen arbeidstakere har fått klar opplæring om hvilke plikter og hvilket ansvar de har.

5 5 Innst. O nr Problemstillingen berøres ikke i komiteens merknader. Ot. prp nr Her fremkommer det at 3-2 første ledd bokstav b) i prinsippet gjelder overfor alle ledere, uansett hvor mange arbeidstakere de leder og hvilke risikoforhold som ligger innenfor den enkelte leders ansvarsområde og markerer arbeidsmiljøet som et klart lederansvar på alle nivåer. Omfanget av kompetansetiltak må vurderes konkret i forhold til ansvarsområde og risiko, og vil kunne være mindre eller mer omfattende enn verneombudsopplæringen. Departementet legger imidlertid til grunn at verneombudsopplæring i praksis i ofte vil være hensiktsmessig tiltak for å ivareta kravet om å gi arbeidsledere tilstrekkelig innsikt i vernespørsmål. Det foreslås et nytt tillegg til 3-2 (1) bokstav b: Kompetansen sikres ved at de får opplæring om plikter og ansvar, og får minst tilsvarende HMS - opplæring som verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal ha. Opplæringen skal gis mest mulig samlet for alle parter. 3-3 Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste for alle Regjeringen går nå inn for en utvidelse av bransjeforskriften samt en obligatorisk godkjenningsordning i samsvar med forslaget fra en arbeidsgruppe som har vurdert fremtidig bedriftshelsetjeneste. Vi mener at utforming av godkjenningsordningen bør skje i samarbeid mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og representanter fra fagmiljøer knyttet til bedriftshelsetjeneste. Samtidig som det fortsatt er utfordringer knyttet til det fysisk og kjemiske arbeidsmiljøet, er det en økende anerkjennelse av hvor viktig det psykososiale arbeidsmiljøet er. Vi mener derfor at det er nødvendig å ratifisere ILO - konvensjon nr 161, og dermed utarbeide en plan for full utbygging av bedriftshelsetjenesten. Utbygging av bedriftshelsetjeneste for alle kan f.eks skje gjennom en plan for gradvis utvidelse av bransjeforskriften.

6 6 En bedriftshelsetjeneste for alle, som er kvalitetssikret gjennom en obligatorisk godkjenningsordning, vil være et viktig redskap i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Innst. O. Nr Kommunalkomiteens flertall mener BHT for alle er et langsiktig mål, SV og SP vil fremme forslag om gradvis opptrapping av BHT nå. I samsvar med dissens i NOU 2004: 5 foreslås følgende bestemmelse tas inn i ny lov: 1. Det skal være bedriftshelsetjeneste ved hver virksomhet som går inn under loven 2. Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalget og verneombudet med å skape sunne og trygge arbeidsmiljøforhold. Bedriftshelsetjenesten skal samarbeide med og bistå Arbeidstilsynet 3. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål 4. Virksomhetene kan kun benytte bedriftshelsetjenester som har obligatorisk godkjenning 5. Departementet kan gi nærmere regler om hvilke oppgaver bedriftshelsetjenesten skal utføre 3-5 Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse, miljø og sikkerhetsarbeid Arbeidsgiver som har ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Det er derfor viktig at det pålegges øverste leder for en virksomhet å gjennomgå opplæring. Vi mener at opplæringens innhold må minst være på samme nivå/omfang som for verneombud og arbeidsmiljøutvalg, dvs. 40 timer. I denne forbindelsen vises det til 20 i aktivitetsforskriften (offshore) som fastlegger at ledere (også daglig leder) og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, skal gis samme opplæring som medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud.

7 7 Innst. O nr Problemstillingen berøres ikke i komiteens merknader. Ot. prp nr Departementet mente at lederen skal ha kunnskap om grunnprinsippene i systematisk HMS- arbeid og om arbeidsmiljøloven. Opplæringen må være tilpasset virksomheten og den enkelte leders arbeidssituasjon. Dette tilsier en mer fleksibel ordning enn verneombuds/amu- opplæringen. Det stilles derfor ikke konkrete krav til opplæringen, heller ikke til antall timer. : 3-5 (1) gis følgende tillegg: Ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet skal gis opplæring av minst samme omfang som verneombud og medlemmer av AMU. Kap 4 Krav til arbeidsmiljøet 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet Det bør gjeninntas en bestemmelse fra 12 i 77-loven som presiserer at prestasjonslønn ikke skal brukes i arbeid hvor dette kan ha vesentlig betydning for sikkerheten, selv om det presiseres i forarbeidene at man med dagens lovtekst særlig tar sikte på prestasjonslønnssystemer. Likeledes bør det vurderes spesifisert at bonusordninger som er koblet til sykelønnsordninger, sikkerhet osv, ikke skal brukes. Inst. O nr Problemstillingen berøres ikke i komiteens merknader. Det foreslås følgende tillegg til 4-1 (2), 2 setning: Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer, herunder prestasjonslønn, skal være slik at arbeidstakerne eller tredje person ikke utsettes for uheldige psykiske eller

8 8 fysiske belastninger. 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet Arbeidstakerorganisasjonene tok opp spørsmålet om alenearbeid i ALLU, men det var ikke mulig å få til en regulering av dette da. Det er en bestemmelse i loven som sier at arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. Hvorvidt bestemmelsen kan brukes for indirekte å unngå alenearbeid er antagelig tvilsomt. I Ot. prp nr 49 presiseres det at bestemmelsen ikke innebærer en plikt til å ha flere arbeidstakere enn det saklig sett er behov for, og at det ikke et forbud mot alenearbeid. Inst. O nr Problemstillingen berøres ikke i komiteens merknader. : Det foreslås et nytt punkt i 4-3 (2): Alenearbeid må så langt det er mulig unngås og skal ikke forekomme når det kan medføre fare for arbeidstakernes liv og helse Kap 5 Registrerings - og meldeplikt, produsentkrav mv Vi har over flere år erfart at det er mangelfull synliggjøring av arbeidsmiljø i anbuds- og bestillingssituasjoner på tjenesteområdet. Erfaringene fra Arbeidstilsynet viser også at oppdragsgiver/tilbyder ikke er seg bevisst eller interessert i dette. Det er bare for byggherrer at dette ansvaret er regulert. Problemstillingen er bransjeoverskridende og ofte knyttet til tidspress. Arbeidsmiljøet blir ofte skadelidende av hensynet til økonomisk lønnsomhet. Økt konkurranse, blant annet i offentlig sektor, gjør at denne problemstillingen blir aktuell på stadig nye områder. Løsningen kan være at det gjennom bransjeavtaler, standarder for kontrakter, eller gjennom regelverk sikres at visse kritiske HMS-forhold synliggjøres og tas hensyn til.

9 9 I den danske arbeidsmiljøloven reguleres dette i 33 a i kapittelet om Leverandører, installatører, reparatører og planlæggere m.fl. Etter vår oppfatning bør det være en tilsvarende regulering i den norske arbeidsmiljøloven. ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter omfatter også tjenester, jf artikkel 1 bokstav c punkt iii. I artikkel 3 fastlegges krav om at staten sørger for passende bestemmelser om helse, sikkerhet og velferd for arbeidere opptatt med utføring av kontrakter. Innst. O nr / Innst. O nr Problemstillingen ble ikke tatt opp av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot. prp nr og Ot.prp nr Vi ønsker at det tas inn en bestemmelse i den norske arbeidsmiljøloven lik 33 a i den danske arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen kan plasseres i kapittel 5, som ny 5-6. Bestemmelsen kan alternativt plasseres i kapittel 4. Forslag: Ny 5-6 Oppdragsgivers plikter i forbindelse med anbud (1) Den som setter en tjeneste ut på anbud skal ved utarbeidelse av anbudsmaterialet påse at det er tatt hensyn til helse, miljø og sikkerhet ved utførelsen av tjenesten. Oppdragsgiver skal videre sørge for at anbudsmaterialet inneholder relevante opplysninger om vesentlige arbeidsmiljøforhold forbundet med utførelsen av tjenesten, slik at den som utfører tjenesten får kjennskap til disse. (2) Oppdragsgiver skal medvirke til at den arbeidsgiver som utfører tjenesten ivaretar helse, miljø og sikkerhet på en fullt ut forsvarlig måte. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

10 10 Kap 6 Verneombud 6-2 Verneombudets oppgaver Verneombudets rolle ved planer om å innføre kontrolltiltak i virksomheten. Mulighetene for, og omfanget av, overvåking og kontrolltiltak i virksomhetene øker. Det er viktig at eventuelle konsekvenser for arbeidsmiljøet vurderes ved planlegging og gjennomføring av slike tiltak. I tillegg til tillitsvalgtes rett til medbestemmelse ved at arbeidsgiver så tidlig som mulig skal drøfte behov for, utforming, gjennomføring, vesentlige endringer og evaluering av tiltak, er det viktig at også verneombudet behandler planer om kontrolltiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. 9-2 i aml synliggjør ikke verneombudets rolle i slike saker. Det foreslås at det spesifiseres i hhv 6-2 og 7-2 om verneombudenes og arbeidsmiljøutvalgenes oppgaver at de skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av kontroll- og overvåkingstiltak. Verneombudets rolle i omstillingsprosesser Det er mange eksempler på omstillingsprosesser der verneombudet/-ene kommer for sent inn i planlegging og gjennomføring av prosessene, eller at de ikke får medvirke i det hele tatt. Verneombudets deltakelse i omstillingsprosesser vil være et viktig ledd i arbeidstakernes mulighet til kontroll over og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Tilsvarende blir arbeidsmiljøhensyn ofte ikke tatt med ved inngåelse av arbeidsoppdrag/anbudskontrakter, se også foran om forslag til ny bestemmelse i kapittel 5, om oppdragsgivers plikter i forbindelse med anbud. Innst.O nr En samlet komité uttaler (i tilknytning til 4-2) at en større adgang til medvirkning og deltakelse i omstillings- og utviklingsprosesser i virksomhetene vil være nøkkelen til et positivt arbeidsmiljø og økt verdiskapning. Dette tilsier at verneombudenes funksjon i omstillingsprosesser bør styrkes.

11 11 Det fremmes forslag om en ny 6-2 nr 4: Verneombudet skal delta under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for helse, miljø og sikkerhet innenfor verneombudets verneområde, herunder: a) etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeid, jf 3-1 b) planlegging og gjennomføring av omstillinger c) inngåelse av arbeidsoppdrag d) planlegging og gjennomføring av kontroll- og overvåkingstiltak Verneombudets og Arbeidsmiljøutvalgets rolle i forhold til ytre miljø På tross av at spørsmålet var en del av utvalgets mandat, utredet ikke arbeidslivslovutvalget verneombudets rolle i forhold til ytre miljø. Dette bør gjøres, der verneombudets funksjon også ses i sammenheng med de alminnelige reglene i forurensningsloven om allmennhetens og virksomhetens (den ansvarliges) plikt til å varsle etter forurensningsloven 39 med tilhørende forskrifter. Det nedsettes at utvalg som gis i oppgave å utrede verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets rolle i forhold til ytre miljø. 6-4 Særskilt lokale eller regionale verneombud Lokale verneombud Det er to bransjer som er særlig nevnt i 6-4: Bygge- og anleggsvirksomhet og laste- og lossearbeid. Også service- og tjenestevirksomhet er en risikobransje der lokale verneombud er viktig for å sikre arbeidsmiljøet. Regionale verneombud Innenfor bygg- og anleggsbransjen er det ordninger med regionale verneombud, fastsatt i forskrift med hjemmel i 6-4 andre ledd. Vi ønsker primært en allmenn ordning som ikke bare gjelder enkeltbransjer. I første omgang bør det forskriftsfestes regionale verneombud også for service- og tjenesteytende sektor (transport, varehandel, renhold og hotell- og restaurant).

12 12 I Sverige har de hatt regionale verneombud siden 1949 og den svenske staten er aktiv med i finansieringen av ordningen. Norge bør ha en tilsvarende finansieringsordning og slik bidra til å sikre at alle arbeidstakere får et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Innst. O nr Kommunalkomiteens flertall viste til flertall fra AP, SV, og SP i Innst. O nr , der flertallet gikk inn for å utvide ordningen med regionale verneombud. Komiteens flertall fra AP, SV og SP gikk inn for å utvide bestemmelsen med lokale verneombud til også å gjelde handels-, service- og tjenestenæringene første ledd første ledd foreslås endret: (1) Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, handels-, service og tjenestenæringene, ved laste og lossearbeid og ellers når særlige forhold gjør det nødvendig, kan departementet gi forskrift om at det skal være særskilte lokale verneombud. 2. Det nedsettes et utvalg som skal utrede utvidelse av ordningen med regionale verneombud til flere bransjer (jf. 6-4 andre ledd), deres oppgaver, kostnader og mulige finansieringsordninger. 6-5 Utgifter, opplæring m.v. Verneombudets rett til å ta kurs i regi av arbeidstakernes organisasjoner: Tidligere var verneombudets rett til å ta kurs i regi av arbeidstakernes organisasjoner lovfestet. Noen slik rett følger ikke lenger av loven, men er videreført i 12 femte ledd i forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg, som fortsatt gjelder jf. lovens I samband med vedtakelse av loven, ble det imidlertid forutsatt av det daværende stortingsflertallet at arbeidstaker ikke lenger skulle ha noen ubetinget rett. Rettstilstanden er derfor uklar, med motstrid mellom forskriften og forarbeidene til loven. I utkast til nye

13 13 forskrifter til arbeidsmiljøloven som har vært på høring, er forskriften endret i samsvar med stortingsflertallets forutsetninger. Innst. O nr I komitéinnstillingen var det flertall for å opprettholde verneombudets rett til å ta den nødvendige opplæringen ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. 6-5 første ledd endres ved at det tas inn et nytt andre punktum: Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte. Verneombud har rett til å ta den nødvendige opplæringen ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. Departementet kan i forskrift stille nærmere krav til opplæringen. Kap 7 Arbeidsmiljøutvalg 7-2 Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver Det vises til argumentasjon knyttet til 6-2 om verneombudets oppgaver. Også arbeidsmiljøutvalget bør behandle omstillinger og kontroll- og overvåkingstiltak. Det tas inn et tillegg til 7-2 andre ledd bokstav d) og en ny bokstav g): d) andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om kontroll- og overvåkingstiltak, byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak, g) planlegging og gjennomføring av omstillinger, herunder konsekvensanalyse, jf 3-1

14 Utgifter, opplæring mv. Rett til opplæring ved kurs i regi av arbeidstakers organisasjoner Medlemmer av arbeidsmiljøutvalgene bør, på samme måte som verneombudene, ha rett til å ta den nødvendige opplæringen ved kurs i regi av arbeidstakers organisasjoner. Ettersom 6-5 er gitt tilsvarende anvendelse for medlemmer i arbeidsmiljøutvalget vil retten følge av det foreslåtte endringen av 6-5. Andre forhold Det kom klart frem i diskusjonene i arbeidslivslovutvalget, at det er behov for en utredning om hvordan ordningene med verneombud og arbeidsmiljøutvalg virker i praksis og hvordan arbeidsgivere og ledere på ulike nivåer fungerer i forhold til lovens målsetting. En slik utredning kunne tatt opp i seg forslag som styrker arbeidsmiljøutvalg og verneombudsordningen. Dette vil igjen styrke vernet for arbeidstakere i små virksomheter og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ute i virksomhetene. Vi ber myndighetene ta ansvar for å få gjennomført en utredning i samarbeid med partene i arbeidslivet om hvordan ordningene med verneombud og arbeidsmiljøutvalg virker i praksis. Kapittel 8 Informasjon og drøfting 8-1 Plikt til informasjon og drøfting Det vises til brev av fra Akademikerne, LO, Unio og YS der organisasjonene med henvisning til Inst. O nr 100 ( ) forventer at regjeringen gjør informasjons- og drøftingsplikten gjeldende for alle virksomheter, uavhengig av antall ansatte. 8-3 Fortrolige opplysninger Arbeidsgivers adgang etter 8-3 første ledd til å pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt, avviker fra Hovedavtalenes bestemmelser. Arbeidsgivers adgang etter 8-3 andre ledd til i særlige tilfeller å unnlate å gi informasjon eller gjennomføre drøftinger, er også i klar motstrid til

15 15 hovedavtalenes bestemmelser, jf også Arbeidsrettens dom inntatt i ARD 1996 s 130. LO gikk i sitt høringsbrev kraftig ut mot arbeidslivslovutvalgets forslag om å unnta opplysninger fra de tillitsvalgte og begrunnet dette med at bestemmelsen er et betydelig inngrep i de tillitsvalgtes rett til informasjon og drøfting med virksomheten. Arbeidslivslovutvalget gikk inn for en egen unntaksbestemmelse (forslaget 7-4), der det het at "(b) bestemmelsene i 7-2 og 7-3 (i loven 8-2 og 8-3) gjelder så langt annet ikke følger av tariffavtale eller annen lovgivning". Under departementets behandling ble imidlertid regelen om at fortrolige opplysninger kunne fravikes ved tariffavtale flyttet opp til 8-2 om gjennomføringen av plikten til informasjon og drøfting. Dermed er det ingen uttrykkelig hjemmel for adgang til å fravike bestemmelsen i 8-3 om fortrolige opplysninger til gunst for arbeidstakerne ved tariffavtale. Etter alt å dømme var flyttingen av unntaksbestemmelsen kun ment som en redaksjonell endring av Arbeidslivslovutvalgets forslag. Arbeidslivets parter har vært, og er, enige om at 8-2 og 8-3 bare skal gjelde så langt ikke annet følger av tariffavtale eller annen lovgivning. Det er viktig at lovteksten presiseres i tråd med tidligere rettstilstand, intensjonen og partenes enighet. Denne kan gjøres ved å vedta en bestemmelse i tråd med Arbeidslivsutvalgets forslag til 7-4. Innst. O nr Komiteen fremhever at de nye reglene ikke skal komme i veien for å videreføre løsninger som partene er enige om og som fungerer. Det skal derfor være stor avtalefrihet i forhold til hvordan informasjon og drøfting skal gjennomføres i virksomheten. 8-2 fjerde ledd oppheves. Ny 8-4 vedtas: 8-4 Fravik Bestemmelsene i 8-2 og 8-3 gjelder så langt annet ikke følger av tariffavtale eller annen lovgivning.

16 16 Kapittel 9. Kontrolltiltak i virksomheten 9-3 Innhenting av helseopplysninger ved ansettelser Bestemmelsen begrenser arbeidsgivers adgang til å be søkere om å gi helseopplysninger eller iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger. Av hensyn til personvernet bør det av loven fremgå at opplysningene om søkerne ikke kan oppbevares lengre enn det hensynet til innhentingen tilsier, dvs at opplysningene slettes for søkere som ikke blir ansatt. Dette vil antagelig følge av personopplysningsloven, men bør gå fram av arbeidsmiljøloven. Innst.O nr Problemstillingen tas ikke opp av kommunalkomiteen. Det vedtas et nytt andre ledd i 9-3: (2) Informasjon om søkernes helse slettes umiddelbart etter at ansettelse har funnet sted. Tidligere andre ledd blir nytt tredje ledd Kapittel 10 Arbeidstid Unntak første og andre ledd omhandler unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for arbeidstakere i ledende stillinger og særlig uavhengige stillinger. Etter vår oppfatning er det viktig at flest mulig arbeidstakere er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. Disse bestemmelsene skal sikre at arbeidstakere

17 17 ikke har en arbeidstid som kan være helseskadelig eller som kan påvirke arbeidsmiljøet og arbeidstakerens mulighet til fritid negativt. Vi ønsker derfor at utgangspunktet skal være at både arbeidstakere i ledende stillinger, muligens med unntak for øverste leder, og arbeidstakere med særlig uavhengige stillinger, skal omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, men at det etter visse kriterier skal være mulighet til å avtale unntak etter en konkret vurdering av den enkelte stillingen. Disse kriteriene må fremkomme tydelig i kommentarene til loven, og myndighetene må også sørge for informasjon om kriteriene gjennom veiledninger m.v. Mange arbeidstakere, blant annet arbeidsledere og andre mellomledere, opplever et sterkt press i retning av å jobbe uforsvarlig mye og opplever det ofte som vanskelig å si nei når arbeidsgiver unntar den enkelte fra arbeidstidsbestemmelsene. I 1977-loven 41 var det presisert at unntak fra arbeidstidsreglene ikke gjelder arbeidsledere og andre i liknende stilling. Vi mener at en slik presisering fortsatt er nødvendig. Arbeidsgiver må ha plikt til å gjøre de arbeidstakere det er aktuelt å inngå avtale med uttrykkelig oppmerksom på konsekvensene av en avtale om unntak. Ved uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om det er adgang til å unnta stillingen avgjør Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet etter aml. kapittel 18 spørsmålet. Arbeidstilsynet har imidlertid lagt til grunn at de selv kan velge om de skal undersøke og ta standpunkt til om en arbeidstaker er unntatt fra det vernet arbeidstidsbestemmelsene gir ved uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I praksis har Arbeidstilsynet avvist henvendelse fra arbeidstaker når arbeidstaker og arbeidsgiver en uenig om stillingen er ledende / særlig uavhengig. Det er derfor nødvendig å lovfeste Arbeidstilsynets kompetanse til å avgjøre ved uenighet på samme måte som i 1977-loven 41 andre ledd, for å sikre kontroll med at unntaket ikke misbrukes. Innst. O nr Kommunalkomiteen viser til brev fra departementet av 6. mai 2005, der det opplyses om at forslaget til ny nr 2 (særlig uavhengig stilling) ikke innebærer en innstramming i forhold til gjeldende lov, men er ment å gjøre tydelig at dagens praksis ikke er i samsvar med intensjonene i loven og derfor må strammes inn.

18 18 Flertallet i komiteen fremmer forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget på en egnet måte en nærmere utredning av omfanget og bruken av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Innst.O nr Arbeids- og sosialkomiteens flertall støtter regjeringens forslag om at arbeidstidsbestemmelsene, med unntak av 10-2 første, andre og fjerde ledd, ikke kommer til anvendelse for arbeidstakere i ledende stillinger og i særlig uavhengig stillinger. Flertallet presiserer kriteriene for å definere stillinger som særlig uavhengige. Utredning etter anmodning fra Stortinget Arbeids- og inkluderingsdepartementet har finansiert en utredning slik Stortinget ba om. Utredningen, der både arbeidsgiver og arbeidstakersiden ble spurt, viser at det er stor mangel på kunnskap om lovens vilkår for unntak. : første og andre ledd endres, og det vedtas et nytt tredje og 4 ledd: (1) Bestemmelsene i dette kapittel kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker som er virksomhetens øverste leder, med unntak av 10-2 og sjuende ledd. (2) Bestemmelsene i dette kapittel, med unntak av 10-2 og første, andre og sjuende ledd, kan fravikes i skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i ledende stilling eller arbeidstaker i særlig uavhengig stilling etter en konkret vurdering av den enkelte stilling. Unntaksadgangen gjelder ikke arbeidsledere og andre i liknende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Avtale kan bare inngås med arbeidstakere som har reell styring over sin egen arbeidstid. Tvist om stillingen kan unntas avgjøres av Arbeidstilsynet. (3) Før avtale inngås skal arbeidsgiver drøfte behovet for arbeidstidsordningen med tillitsvalgte (4)Arbeidsgiver skal informere arbeidstaker om konsekvensene av en avtale.

19 19 Tredje niende ledd forskyves, og blir hhv. femte ellevte ledd. Kapittel 13. Vern mot diskriminering 13-3 (3) Unntak fra forbudet mot diskriminering Lovens 13-3 tredje ledd gir generell rett til å forskjellsbehandle på bakgrunn av seksuell orientering ved tilsetting i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn. Regelen går for langt, og må begrenses til forkynnende stillinger og lignende. Likebehandlingsdirektivet (2000/78 EF) gir adgang til forskjellsbehandling bare hvis forskjellsbehandlingen har et saklig (legitimt) formål og ikke er uforholdsmessig inngripende (uproporsjonalt). Ved tilsetting i rent administrative stillinger (regnskap, renhold, vaktmestertjenester osv.) er det ikke saklig eller forholdsmessig å forskjellsbehandle homofile. Innst. O nr. 100 ( ) Representantene for SV og AP ga uttrykk for at bestemmelsen er overflødig, i det den generelle unntaksbestemmelsen i første ledd måtte anses dekkende. De mente også at en slik spesialklausul for trossamfunn og homofile i seg selv er stigmatiserende og diskriminerende. Det foreslås at bestemmelsen oppheves. Kapittel 14 Ansettelse m.v Fortrinnsrett for deltidsansatte Ved utøvelse av fortrinnsrett for deltidsansatte er det bl.a. et vilkår at slik fortrinnsrett ikke medfører en vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Etter vår mening er det uheldig at bestemmelsen gir arbeidsgiver en skjønnsmessig adgang til å vurdere om den deltidsansatte skal kunne gis fortrinnsrett.

20 20 Innst. O nr Komiteen viser til brev fra departementet der det presiseres at arbeidsgiver bare unntaksvis skal ha rett til å vise til at fortrinnsrett er en vesentlig ulempe. Problemstillingen kommenteres ikke utover dette. Det foreslås at 14-3(2) endres til å lyde: (2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen. Arbeidsgivers vurdering av hvorvidt arbeidstaker er kvalifisert for stillingen vil imidlertid også innebære et element av skjønn. Vi ønsker derfor at departementet etter at nemnda har fungert i noe tid, vurderer om den praksis som utvikles er i samsvar med lovgivers intensjon Midlertidig ansettelse Plikt til å opplyse om søksmålsfrister m.v. 8-ukersfristen for å kreve dom for ugyldighet og 6-månedersfristen for å kreve erstatning på grunn av ulovlig midlertidig ansettelse kan virke som en felle for arbeidstaker, fordi arbeidsgiver ikke har noen plikt til å opplyse om fristene. Det bør derfor, i likhet med i oppsigelsestilfellene, innføres en plikt for arbeidsgiver om å opplyse om retten til å gå til søksmål og fristene for dette. Innst. O nr Problemstillingen berøres ikke av komiteen. Det foreslås at 14-9 gis et nytt ledd som fastslår at arbeidsgiver ved avslutning av et midlertidig ansettelsesforhold har plikt til å gi opplysninger om søksmålsfristene. Frist for å kreve å bli i stillingen mens tvisten står for domstolen 8-ukersfristen for å kreve å bli i stillingen mens tvisten står for domstolen løper fra arbeidstaker fratrådte, se aml (5), jf 17-3 (2) bokstav c). En arbeidstaker som urettmessig er utestengt fra arbeidsplassen, har rett til å kreve å gjeninntre dersom arbeidstaker ber om det innen fire uker fra utestengningen. På tross av 8-ukersfristen i aml jf 17-3 har Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse av 10. oktober 2007 lagt til grunn arbeidstaker

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser.............................. 13 Innledning til kapittel 1: Innledende bestemmelser. Tillitsvalgtbegrepet og representativitetskravet..........................

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det.

Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres endringer med virkning fra 1.1.2010. Nedenfor frmgår endringene, med tilhørende kommentarer: 3-3 første

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

4.2 Frist for å kreve å bli i stillingen ved tvist om ulovlig midlertidig ansettelse (og for avskjed og oppsigelse i prøvetiden):

4.2 Frist for å kreve å bli i stillingen ved tvist om ulovlig midlertidig ansettelse (og for avskjed og oppsigelse i prøvetiden): 1 VEDLEGG 4: DIVERSE FORSLAG TIL LOVPRESISERINGER NHOs brev av 30.01.09 til endringer i arbeidsmiljøloven 4. Midlertidig ansettelse 4.1 Fireårsregelen ved midlertidig ansettelse: NHO støtter departementets

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Tillitsvalgtkonferansen 2015

Tillitsvalgtkonferansen 2015 Tillitsvalgtkonferansen 2015 Virksomhetsoverdragelse, arbeidsgiveransvar, tillitsvalgtes medvirkning og påvirkningsmuligheter Advokat Johan Holmen Virksomhetsoverdragelse Definisjon av virksomhetsoverdragelse

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Arbeidsrett Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Hvorfor arbeidsrett i GILA? Kjennskap om grunnleggende arbeidsrett nødvendig for enhver leder Arbeidsrett er en

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalgets innstilling.

Høringsuttalelse vedr. NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalgets innstilling. Vår dato Vår referanse 090604 328/TK Saksbehandler Telefon Torgrim Kokaas 23061229 Deres dato Deres referanse 230204 200400660/ Arbeids og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs HMS-rådgiver: Tove Martinsen Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste omgivelser Påvirkninger vi utsettes for på jobb, men

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste

Detaljer

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119 Innhold kapittel 1 INNLEDNING... 15 1.1 Arbeidsrett definisjon og avgrensninger... 15 1.2 Arbeidsrettens historikk og kilder... 16 1.3 Arbeidsmiljølovens formål og virkeområde... 18 1.4 Arbeidsmiljølovens

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Fastsettelsesdokument juni 2006

Fastsettelsesdokument juni 2006 I veiledning til forskrift 31. august 2001 nr 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Til 2 Virkeområde med mer Under overskriften Begrepet

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

LOVSPEIL. Aml. 1977 / Aml. 2005

LOVSPEIL. Aml. 1977 / Aml. 2005 LOVSPEIL Aml. / Aml. 2005 Dette lovspeilet er utarbeidet av Direktoratet for arbeidstilsynet og viser hvor bestemmelser i arbeidsmiljøloven av er å gjenfinne i den nye arbeidsmiljøloven som trådte i kraft

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjer for omstilling 1. Innledning Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker,

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 10 05.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Leif Thorbjørnsen, tlf. 95286982 ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmannen Gata 5 4865 ÅMLI Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 1 INTRODUKSJON TIL TEMAET Omstillinger en del av hverdagen Krav til konkurransekraft

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Innhold. Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11

Innhold. Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11 Innhold Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11 Kapittel II Arbeidsavtalen... 14 1 Den individuelle arbeidsavtalen... 14 1.1 Stiftelse... 14 1.2 Annonsering...

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Vedlagt oversendes

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Arbeidsmiljølovens 15-11

Arbeidsmiljølovens 15-11 1 Arbeidsmiljølovens 15-11 15-11. Retten til å fortsette i stillingen (1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

LIKESTILLING SOSIAL DUMPING

LIKESTILLING SOSIAL DUMPING Forskjellene mellom rødgrønt og blått En gjennomgang av lovendringene innenfor arbeidslivet i Stortingsperiodene 2005-2006 til og med 2012-2013 (ut mai 2013). Konklusjonen er basert på en gjennomgang av

Detaljer

2. Hva loven omfatter. 1-2. Hva loven omfatter 1-3. Petroleumsvirksomhet til havs 1-4. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker mv.

2. Hva loven omfatter. 1-2. Hva loven omfatter 1-3. Petroleumsvirksomhet til havs 1-4. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker mv. Lovspeil Oppdatert 10. januar 2006 Lesebeskrivelse Nedenfor finnes et lovspeil som tar utgangspunkt i arbeidsmiljøloven av 1977. Paralellt vises den tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven av 2005.

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/ Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/0410001-041000106 Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/041000106 Del 1 - Generelle spørsmål 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-,

Detaljer

Årsrapport for AMU 2014

Årsrapport for AMU 2014 Hattfjelldal kommune Årsrapport for AMU 2014 Rapport over arbeidsmiljøutvalgets virke i 2014 Behandlet av AMU som sak nr.: 6/14 Av arbeidsmiljøloven 7-2 (6) følger det at arbeidsmiljøutvalget hvert år

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm.

VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.11.2010 Ref. nr.: 10/18135 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10.

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Rammeverket for tillitsvalgte. Christopher Viland/11.02.2015

Rammeverket for tillitsvalgte. Christopher Viland/11.02.2015 Rammeverket for tillitsvalgte Christopher Viland/11.02.2015 1 Utgangspunkt Arbeidsgivers styringsrett: Organisere, lede, fordele, kontrollere Restkompetanse, begrenses av bl.a lov, tariffavtale og den

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA AOF NORGE Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

HØRINGSUTTALELSE FRA AOF NORGE Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Innledning - kort om AOF Norge som HMS-aktør AOF Norge ser svært positivt på det grundige arbeidet som er nedlagt i forbindelse med endringer i arbeidsmiljøloven, og som en stor nasjonal HMS aktør takker

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Bemanningstilpasning i Etat for hjemmesykepleie. Prosessen.

Bemanningstilpasning i Etat for hjemmesykepleie. Prosessen. Dato: 26. august 2010 /10 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. for helse og inkludering Bemanningstilpasning i Etat for hjemmesykepleie. Prosessen. ALSC SARK-0784-201007929-2 Hva saken gjelder: Med sikte på å

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen Roller i arbeidsmiljøet: Verneombudets rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker Case-oppgave Bedriftshelsetjenesten v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen 1 Verneombudets rolle Arbeidsmiljøloven kap.

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2 18.03.2015 1 Jeg skal si litt om s mandat, organisasjon, virkeområde, Arbeid og helse, historisk utvikling Regler om arbeidstid s nåværende rolle ifht arbeidstid Etablering av nasjonal enhet for arbeidstid

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer