Velferd og arbeid: Undergraver den sjenerøse norske velferdsstaten sitt eget normative fundament?
|
|
- Torbjørg Abrahamsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Velferd og arbeid: Undergraver den sjenerøse norske velferdsstaten sitt eget normative fundament? Kjetil van der Wel Postdoktor / Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus HiHM, Vinterkonferanse, Rena
2 Arbeid og velferd Betydningen av arbeid i norsk velferdspolitikk Skaper velferd for individer Skaper en bred skattebase for finansiering av velferdsstaten Arbeidslinja skal støtte opp under begge mål ved at: arbeid blir førstevalget offentlig inntektssikring blir mindre fordelaktig at det er en klar kopling mellom rettigheter og plikter Arbeidslinjas virkemidler: Aktivering («Workfare») (først overfor arbeidsdyktige menn, men nye grupper kommer inn: sosialhjelpsklienter, kvinner, sykmeldte og nå kanskje også uføretrygdmottakere). Individuell plan; kontraktsfesting av samarbeidet Arbeid skal prøves før inntektssikring innvilges Svakstilte på arbeidsmarkedet skal inkluderes i målet om arbeid for alle. Innstramming av tildelingskriteriene Arbeidslinja anses også å være svaret på en rekke sosiale problemer: Fattigdomsproblemet Integrering av innvandrere Likestilling
3 Problem: Vekst i andel uføretrygdede Andel uføretrygdede som prosent av arbeidsstyrken 10 8 Men (% of workforce) Women (% of workforce) Egne analyser Kilde: NAV Ett virkemiddel er lite brukt: skjerping av økonomiske incentiver til arbeid. Er det for bekvemt å ikke jobbe? Har velferden gjort oss late?
4 Noen sitater: «Velferdsstaten mister mer og mer av sitt finansieringsgrunnlag, nemlig arbeidsstyrken. Til slutt kan dette undergrave hele velferdsstaten. Hva er løsningen? Insentiver. Forskning viser at flere velger arbeid fremfor trygd når det lønner seg å jobbe. Ulempen er at dette har sosialt uheldige sider. Kanskje vi likevel må betale denne prisen for å unngå at smitteeffekter undergraver hele velferdsstaten». (Professor Mari Rege, NHO-konferansen 2011). Dårligere arbeidsmoral og tøffere arbeidsliv er årsaker til at flere blir uføre, tror arbeidslivsforsker Knut Røed (DN ). «Folk flest lever lenger, har lettere jobber, og bedre rettigheter enn før. Likevel øker arbeidsfraværet. Det er pliktfølelsen som svikter». «..Vi har mindre pliktfølelse enn før og opplever det som rimelig at samfunnet overtar ansvaret for å skaffe oss penger til livets opphold». (Ivar Sønbø Kristiansen, Aftenposten ) > Også Jon Hustad, som snakker etterpå, er opptatt av dette i Farvel Norge: En av de store utfordringene er «den stadig tiltakende uføretilbøyeligheten» (s11) En av konsekvensene av de «enorme overføringene fra dem som arbeider til dem som ikke arbeider» er at «stadig flere nordmenn oppdager at de ikke trenger å jobbe» (s18) «Vi [holder] oss med et system som støter stadig flere ut av fellesskapet» (s92)
5 Det velferdskritiske perspektivet En sjenerøs velferdsstat svekker viljen til å arbeide fordi: Svake insentiver til arbeid (Lindbeck 1995) Skaper fattigdomsfeller / stønadsavhengighet Skaper fattigdomskulturer / trygdebygder / trygd som «smitter». Svekker arbeidsnormen over tid. (Lindbeck et al. 2008, Rege et al. 2009, Markussen and Røed 2012) Den fulle effekten slår først inn når de som er født inn i dagens incentivsystem skal ut i arbeidslivet (Lindbeck and Nyberg 2006) Svekker økonomisk vekst fordi samfunnets ressurser blir bundet opp i ikke-produktiv virksomhet, sløst vekk, og fordi det oppstår vridinger i markedet (Friedman and Friedman 1980). > Løsning: arbeid må lønne seg mer, kun yte minimumsstønader under streng behovsprøving og restriktive tilgangskriterier. Krav om aktivitet.
6 Det velferdskritiske perspektivet tre forventninger: 1. TRENDER: Synkende trender i arbeidsdeltakelse og arbeidsmotivasjon, og høyere trygderater, særlig blant grupper med mindre å hente i arbeidslivet. 2. GENERASJONER: Tydelige generasjonsforskjeller i sysselsetting, trygdebruk og arbeidsmotivasjon. 3. KOMPARATIVT: Lavere tilbøyelighet til å arbeide generelt i mer sjenerøse velferdsstater, men også større helsemessige og sosiale forskjeller i yrkesdeltakelse. Folk med dårlig helse og lav utdanning vil være særlig sensitive for insentiver (van den Noord, Girouard & André 2006:11)
7 Problem I: Trender S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID?
8 Sykefravær og uføretrygd S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? Dale-Olsen og Markussen (2011) rapporterer økende sykefravær blant kvinner, i mens en forventet nedgang blant menn har uteblitt (AKU, ). Kontroll for demografiske og næringsmessige endringer. Finner også en økning på rundt 20 % i lengden på sykefravær som skyldes brudd og forstuinger i tidsrommet fra Forfatterne konkluderer med at de observerte endringene ikke kan ha noen annen forklaring enn endrete normer hos arbeidstakerne, sykmeldende lege eller hos arbeidsgivere. Bratsberg og Røed (2011) finner økende bruk av uførepensjon og helserelaterte trygdeytelser ( ) ikke kan forklares av endret befolkningssammensetning (alder, kjønn og utdanning). Endrede holdninger eller skjult arbeidsledighet pekes på som forklaringer. Sykefraværet er nesten utelukkende er en funksjon av konjunkturer og demografiske kjennetegn ved arbeidsstyrken (Bjørnstad og Solli 2006).
9 Problem: Vekst i andel uføretrygdede Andel uføretrygdede som prosent av arbeidsstyrken 10 8 Men (% of workforce) Women (% of workforce) Hva påvirker størrelsen på uførepopulasjonen? Entry-faktorer: holdninger, incentiver, hardere arbeidsliv, etc. Exit-faktorer: overgang til arbeid (minimal), prematur død. Den Alderen sjenerøse på velferdsstaten de som kommer inn Egne analyser Kilde: NAV
10 Problem? Nye uføretrygdede S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? 2.5 Nye uføre som prosent av arbeidsstryken Menn Kvinner Linear (Menn) Linear (Kvinner) Egne analyser Kilde: NAV
11 Prosent S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? Sysselsatte Menn Kvinner Totalt
12 S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? van der Wel, Dahl og Birkelund 2010 Levekårsundersøkelsene
13 S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? Proportion of chronically ill men (aged 25-59) with low education who were In employment, , by country Holland et al. 2011
14 Delkonklusjoner, trender Antall sykefraværsdager er økende, særlig blant kvinner. Voksende uføretrygdpopulasjon, men tilstrømningen er ikke tiltakende de siste tre tiårene. Totalt økt sysselsetting S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? Økende sosial og helsemessig ulikhet i sysselsetting, men trendene er ikke mer dramatiske enn i liberale velferdsstater, og sysselsettingsnivåene er høyere Dessuten: Stabil arbeidsmotivasjon (figur om et par slides!) (Halvorsen 2011, TfV:4) > Bildet er langt fra så dystert som en kan få inntrykk av kun ved å se på uføretrygden.
15 Problem II: Velferdsstatens Generasjon 2.0? H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T?.. Generous social insurance arrangements tend to weaken parents incentive to instil work norms in their children (Lindbeck and Nyberg 2006).
16 Prosent av alderskull Uføreeksplosjon blant unge? 0.6 Nye unge uføre som % av sine alderskull Samlet unge Økningen for 18-19åringene var på 0.13 prosent, eller 1,3 promille. I rene tall var 169 ekstra personer av kullet åringer i 2011 på uføretrygd sammenlignet med i 2002.
17 Sysselsetting Sysselsetting blant menn H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T? Menn år Menn år Menn år Sysselsetting blant kvinner Kvinner år Kvinner år Kvinner år Kilde, SSB Statistikkbanken, AKU. Egne analyser
18 Prosent Holdninger 80 H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T? Enige i påstanden "Jeg ville likt å ha lønnet arbeid selv om jeg ikke trengte pengene" I alt Basert på tall fra Halvorsen, 2011
19 Sykefravær H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T? Biørn et al finner at økningen i sykefraværet mellom 1993 og 2005 ikke skyldes høyere sykemeldingstilbøyelighet blant yngre kohorter. Studien konkluderer med at alles holdninger sykefravær er endret. Arbeidsdeltakelse Generasjonsforskjeller i langtidskonsekvensene av dårlig helse på yrkesdeltakelse kunne ikke forklares av faste personkjennetegn, slik som holdninger til arbeid (van der Wel, 2011)
20 H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T? Delkonklusjoner, generasjonseffekten Generasjonsforklaringen er ikke årsaken til økningen i sykefraværet. Det er ingen tegn til en generasjonseffekt i total sysselsetting eller i holdninger til arbeid. Relativt sett forhøyet risiko for helserelatert utstøting fra arbeidslivet over livsløpet for yngre generasjoner, men dette er mer sannsynlig knyttet til forskjeller i ressurser enn ulike holdninger. > Altså, ingen støtte til den velferdskritiske hypotesen om at nye generasjoner er mindre arbeidsorienterte.
21 Problem III: Komparativt E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? NO
22 Høyt sykefravær Kilde: OECD 2014
23 E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? 100 Ikke-yrkesaktivitet blant MENN med langvarig begrensende sykdom etter utdanningsnivå Primary Secondary Tertiary DK FI IS NO SE AT BE DE FR NL IE UK ES GR IT Tall for 2007, aldersgruppa 20-59, studenter regnes som aktive, kilde: EU-SILC, Egne analyser
24 E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? 100 Ikke-yrkesaktivitet blant KVINNER med langvarig begrensende sykdom etter utdanningsnivå Primary Secondary Tertiary DK FI IS NO SE AT BE DE FR NL IE UK ES GR IT Tall for 2007, aldersgruppa 20-59, studenter regnes som aktive, kilde: EU-SILC, Egne analyser
25 Predicted probability of non-employment E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Sammenhengen holder i mer sofistikerte analyser I: Non-employment among men with limiting longstanding illness (LLSI) Primary Secondary Tertiary Scandinavian Bismarckian Anglo-Saxon Southern Eastern Welfare state regime Tall for 2005, 26 land, aldersgruppe 25-59, data: EU-SILC Social inequalities in sickness Kontroll for BNP og konjunkturer + individuelle bakgrunnsvariabler van der Wel, Dahl og Thielen, 2012
26 Predicted probabilities of non-employment E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Sammenhengen holder i mer sofistikerte analyser II: Welfare generosity and non-employment among chronically ill (LLSI) Primary Secondary Tertiary Generosity= Social spending i kjøpekraftspariteter per person / andelen som ikke er i jobb Generosity van der Wel, Dahl og Thielen, 2011
27 E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Enige i påstanden: Jeg ville likt å ha lønnet Generosity arbeid selv om jeg ikke trengte pengene BG PL EE HU PT ES SI CZ BE FR DE GB FI SE NL CH DK NO Generosity Fitted values (mean) Employment commitment Data: ESS 2010 van der Wel og Halvorsen, 2014 (Ikke publisert)
28 E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Andre komparative studier Nelson & Stephens (2012), In: Towards a social investment state? Pooled time-series of countries ( ) Unemployment replacement rates, sickness insurance, day care spending, education spending, ALMP, and average years of education increases total employment and employment in knowledge-intensive services (not sickness insurance) Howell and Rehm (2009), Oxford review of economic policy: Benytter Net Replacement Rate (OECD) som mål på sjenerøsitet i arbeidsledighetstrygden Finner ikke støtte for den ortodokse økonomiske modellen i en studie av 20 OECD-land Tvert i mot finner de til dels sterke sammenhenger med motsatt fortegn Mares (2010), Oxford handbook of the welfare state: Sammenhengen mellom store velferdsstater og yrkesdeltakelse er ikke avgjort. Tatsiramos (2009), Journal of the European economic association (individdata fra 12 land) Høyere sjenerøsitet i ledighetstrygden øker varigheten på ledighetsepisoder Men den øker også varigheten av den nye jobben MEN > Trygdemoralen faller i land som øker sine sosiale utgifter (Heinemann 2008, Halla et al. 2010)
29 Vekst og velstand over tid:.. By enhancing human capital and economic security of the entire population, welfare state programs in rich nations have achieved greater equality, and greater efficiency, productivity and economic growth (Garfinkel et al. 2010:36).. in no period and for no measure of performance is social spending a significant drag. (Wilensky 2002:483). Social spending often has a positive effect on GDP, even after weighing the effects of the taxes that financed the spending. Not only public education spending, but even many social transfer programs raise the GDP per person (Lindert 2005: 228).
30 E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Delkonklusjoner komparative funn Holdningsstudier gir ulike svar; arbeidsmotivasjon er høyere i mer sjenerøse stater (Esser 2009, van der Wel og Halvorsen 2014), imens trygdemoralen er dårligere (Heinemann 2008, Halla et al. 2010) Arbeidsledighetsstudier er ikke egnet til å konkludere Komparative sysselsettingsstudier viser motsatte sammenhenger av det som predikeres av velferdsskeptikerne.
31 Avslutning: Folk flest ønsker å jobbe, og flere i Norge enn i andre europeiske land Flere er i jobb blant dem som hadde hatt mest å tjene på å la være enn hva som er vanlig ellers i Europa Sysselsettingstrendene er ikke verre i Norge enn i liberale velferdsstater Det har ikke utviklet seg en ny generasjon med svakere arbeidsnormer > Konklusjon: Støtten til velferdskritiske forklaringsmodeller er langt i fra overbevisende. Andre forklaringer bør vurderes.
32 Hvordan skal dette forstås? Et ressursperspektiv / produktivitetsperspektiv på den sjenerøse velferdsstaten Ressursene omfordeles mellom individer og generasjoner slik at individer og familier settes i stand til å aktivt å kunne ta valg og utforme sin egen tilværelse i tråd med egne ønsker, blant annet å realisere seg selv gjennom lønnsarbeidet (Økt positiv frihet og «capabilities») Omgjør individuelle ressurser til kollektive ressurser (Johansson 1970:25). Fordeler ressurser (som penger, tid til omsorg, utdanning og jobbtrening) til grupper som trenger det mest, og til de fleste i kritiske faser av livsløpet. Omfattende tjenesteyting (skole, helse, familier) utgjør viktige «sosiale investeringer» i befolkningens ferdigheter, produktivitet, likestilling og integrasjon Sjenerøse trygdeordninger reduserer risikoen for sosial eksklusjon og «onde sirkler», øker jobbtilpasning og fleksibilitet, stabiliserer forbruket og ansporer til innovasjon
33 Politiske implikasjoner Endrede holdninger og arbeids- og trygdeatferd ser ikke ut til å være en betydelig årsak til veksten i velferdsstatens kostnader nå eller i fremtiden. Pensjoner og økte kostnader knyttet til en aldrende befolkning er viktigst framover. Kutt i de helserelaterte ytelsene framstår ikke som legitimt > Felles problem krever felles løsning. Kilde: Perspektivmld. 2013
34 Politiske implikasjoner Velferdskutt kan ha uforutsette (kontraproduktive) konsekvenser: Færre handlingsressurser > økt risiko for negative spiraler og varig utstøting Lavere incentiver til å arbeide på lang sikt (de inntektsrelaterte ytelsene) Økende sykenærvær, mindre inkluderende arbeidsliv Større økonomisk ulikhet mellom sysselsatte og ikke-sysselsatte, og mellom sterke og svake grupper i arbeidsmarkedet >Nedgang i sysselsettingen?
35 Fotnote: Har vi råd? En viktig grunn til Hustads bekymring er den at produktivitetsveksten driver opp kostnadene i sektorer som ikke lar seg effektivisere i samme grad > bl.a. offentlige tjenester (Baumols lov «the cost disease»). Hvis vi ikke kutter i våre forventninger til det offentlige, vil det ifølge Hustad gå over styr. Ikke alle er like pessimistiske som Hustad: Baumol, sier selv dette om konsekvensene av kostnadsveksten i tjenestesektoren: «Til tross for stadig økende kostnader i tjenestesektoren, vil tjenestene aldri bli for dyre for samfunnet. Dette er fordi produktivitetsveksten ellers i økonomien samtidig øker den samlede kjøpekraften i samfunnet, og fører til stadig forbedrede levekår» (Baumol 2012:xx, min oversettelse og uthevelse).
36 Baumol 2012:52
37 Baumols advarsel Baumol advarer endog mot pessimistiske kostnadsframskrivninger av den typen Hustad gjør i sin bok: «Økende produktivitet vil sikre en overflod av tjenester og produkter i fremtiden. Den eneste trusselen mot dette gunstige prospektet er illusjonen om at vi ikke har råd, og den politikken som følger av et slikt syn (..) som vil kunne frarøve kommende generasjoner gevinstene av den økte produktiviteten» (Baumol 2012:182, min oversettelse og uthevelse).
38 Takk for meg!
39 Referanser Baumol, WJ. (2012) The cost disease. Why computers get cheaper an health care doesn t. New Haven and London: Yale University Press. Biørn, E., Gaure, S., Markussen, S., & Røed, K. (2010) The Rise in Absenteeism: Disentangeling the Impacts of Cohort, Age and Time. IZA Discussion Paper No Bjørnstad, A.F. & Solli, M. (2006). Utviklingen i Folketrygdens utgifter til sykepenger. Rapporter 40/2006. Statistisk sentralbyrå Bratsberg, B. & Røed, K. (2011) «Kan demografi forklare veksten i uførhet?» Søkelys på arbeidslivet 2011(1-2), Dale-Olsen H., & Markussen, S. (2010) «Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd » Søkelys på arbeidslivet, 27(1-2), Esser, I. (2009) «Has welfare made us lazy? Employment commitment in different welfare states» British Social Attitudes 25 th report, edition: , National Centre for Social Research, London: Sage. Friedman, M., & Friedman, R. (1980) Free to choose: a personal statement. London: Secker & Warburg. Garfinkel,I., Rainwater,L., & Smeeding,T.M. (2010). Wealth and welfare states: is America a laggard or leader? Oxford: Oxford University Press. Halla, M., Lackner, M. and Schneider, F.G. (2010). An Empirical Analysis of the Dynamics of the Welfare State: The Case of Benefit Morale, Kyklos, 63, Halvorsen, K. (2011) «Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten?» Tidsskrift for velferdsforskning 14(4), Heinemann, F. (2008). Is the Welfare State Self-Destructive? A Study of Government Benefit Morale, Kyklos, 61, Holland, P., Burstrom, B., Whitehead, M., Diderichsen, F., Dahl, E., Ng, E., Barr, B., Nylen, L., Chen, WH., Thielen, K., van der Wel, K.A., & Uppal, S. (2011) «How do macro-level contexts and policies affect the employment chances of chronically ill and disabled people? Paper I: the impact of recession and de-industrialisation» International Journal of Health Services, 41(3), Howell, D. R., & Rehm, M. (2009). Unemployment compensation and high European unemployment: a reassessment with new benefit indicators. Oxford Review of Economic Policy, 25(1), Hustad, Jon (2013) Farvel Norge. Om velferdsstatens framtidige kollaps. Oslo: Dreyers forlag Johansson, S. (1970). Om levnadsnivåundersökningen. Stockholm: Almänna Förlaget. Kristiansen, I.S. (2009) Arbeidsfraværet vil øke. Aftenposten, Lindbeck, A. (1995) «Hazardous Welfare-State Dynamics» American Economic Review, 85(2), Lindbeck, A., & Nyberg, S. (2006) «Raising children to work hard: Altruism, work norms, and social insurance» Quarterly Journal of Economics, 121(4), Lindert, P.H. (2005) Growing public: Is the welfare state mortal or exportable? Working Paper, 25. Paris: American University of Paris. Mares, I. (2010). «Macroeconomic outcomes» s I F.G. Castles, S. Leibfrid, J. Lewis, H. Obinger, & C. Pierson (red.), The Oxford handbook of the welfare state. Oxford: Oxford University Press Markussen, Simen and Roed, Knut, Social Insurance Networks. IZA Discussion Paper No Available at SSRN: Rege, M. (2011) Foredrag ved NHOs Årskonferanse. (Lastet ned ), 11:55-.12:29. Rege, M., K. Telle & M. Votruba (2009), «The Effect of Plant Downsizing on Disability Pension Utilization» Journal of the European Economic Association, 7(4), p Tatsiramos, K. (2009) Unemployment insurance in Europe: Unemployment duration ans subsequent employment stability. Journal of the European Economic Association, 7(6), van den Noord, P., Girouard, N., & André, C. (2006). Social Safety Nets and Structural Adjustment. Paris: OECD, Economic Department. van der Wel & Halvorsen, K. (2014). The bigger the worse? A comparative study of the welfare state and employment commitment. Upublisert manus. van der Wel, K. A. (2011). Long term effects of poor health on employment: the significance of life stage and educational level. Sociology of health & illness, 33(7), van der Wel, K.A., Dahl, E. & Thielen, K. (2011) «Social inequalities in 'sickness': European welfare states and non-employment among chronically ill» Social Science & Medicine, Volum 73.(11) s van der Wel, K.A., Dahl, E. & Thielen, K. (2012). Social inequalities in 'sickness': Does welfare state regime type make a difference? A multilevel analysis of men and women in 26 European countries. International Journal of Health Services. Volum 42.(2), van der Wel,K.A., Dahl,E., & Birkelund,G.E. (2010) «Employment inequalities through busts and booms: The changing roles of health and education in Norway » Acta Sociologica, 53(4): Wilensky,H.L. (2002). Rich democracies: political economy, public policy, and performance. Berkeley, Calif.: University of California Press.
Undergraver velferdsstaten arbeidviljen?
Undergraver velferdsstaten arbeidviljen? Arbeid, trygd og arbeidsmotivasjon Kjetil van der Wel Postdoktor / Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus NaKuHel, Asker, 27.05.14 Et tema som engasjerer:
DetaljerSosiale ulikheter i helse og arbeid, og betydningen av aktiv og passiv arbeidsmarkedpolitikk
NFR, Folkehelseprogrammet 26.11.2010 Sosiale ulikheter i helse og arbeid, og betydningen av aktiv og passiv arbeidsmarkedpolitikk En flernivåanalyse av 26 europeiske land Kjetil van der Wel, stipendiat,
DetaljerKjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun
Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979
DetaljerHealth Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State
Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State Professor John E. Berg PhD For prosjektleder, professor Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus 12.04.2013 Strategiske Høgskoleprosjekter 2013
DetaljerAlle dager kl. 9-15.00 på rom z612.
14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerArbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed
Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere
DetaljerSnur trenden i europeiske velferdsstater?
Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,
DetaljerFlere står lenger i jobb
AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning
DetaljerBlir vi syke av å miste jobben? Mari Rege
Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved
DetaljerDe helserelaterte trygdeytelsene
De helserelaterte trygdeytelsene Økonomiske insentiver og samspill mellom ordningene Astrid Grasdal, UiB «State of the art» oppdrag og avgrensinger Oppdrag: Kunnskapsoppsummering basert på norsk og internasjonal
DetaljerDødsårsaker i Norge SSB
Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades
DetaljerTapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall
1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerHva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014
Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir
DetaljerSteinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET
Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 13 / Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat 15 EINAR ØVERBYE OG
DetaljerNorge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF)
Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF) Modul A: Institusjoner, politikk og fordeling i komparativt perspektiv Fortrinnsvis kvantitive analyser av 1.
DetaljerFunksjonshemming og arbeid:
Funksjonshemming og arbeid: politikk, forståelse, erfaringer og forskning i Norge Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning Utgangspunktet The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks,
DetaljerHelsekostnader etter alder og mot slutten av livet
Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er
DetaljerUtfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.
Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen
DetaljerEurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014
Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160
DetaljerSeminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB
1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker
DetaljerSOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter
SOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter Kort om emnet Dette seminaret tar for seg både hvordan man kan gå frem for å belyse institusjonelle ordninger og styringsrelasjoner i hverdagen (Institusjonell
DetaljerHvor stor betydning har legen for sykefraværet?
Hvor stor betydning har legen for sykefraværet? kf Knut Røed (i samarbeid med Simen Markussen og Ole Røgeberg) g) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research
DetaljerArbeidsinnvandring Varig gevinst?
Arbeidsinnvandring Varig gevinst? Bernt Bratsberg Frischsenterets 15 års jubileum 22.01.2014 Spennende tider for norsk migrasjonsforskning EU utvidelsene i 2004 og 2007 åpnet det norske arbeidsmarkedet
DetaljerProject manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).
Curriculum vitae Geir H M Bjertnæs Statistics Norway Akersveien 26 0177 Oslo Pb. 8131 Dep. 0033 Oslo Telephone: 40902511 Telephone, private: 92049443 e-mail: ghb@ssb.no Date of birth: 28. Aug 1971 Nationality:
DetaljerVEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR
VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 5 ÅR Av Espen Steinung Dahl Sammendrag Det er et mål å øke sysselsettingen blant seniorer. Vi har identifisert personer som var i arbeid ved 5 års alder og fulgt dem
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerSykefravær. Arnstein Mykletun
Sykefravær Arnstein Mykletun Norwegian Institute of Public Health University of Tromsø og Helse Nord, KAPH Bodø Helse Bergen HF University of New South Wales, Black Dog Institute, Sydney Dette innlegget
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
Detaljer(12) Translation of european patent specification
(12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 873 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. A61G 13/02 (06.01) A61G 13/08 (06.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published..12
DetaljerGood luck or good policy?
Good luck or good policy? BIs Årskonferanse 10. mars 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP) The Economist: Norway-The rich cousin in the North Hvorfor har det gått
DetaljerHøyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv?
1 ISF, 15. mars 2010 Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, men påvirker incentivene til å arbeide Den sjenerøse
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015
Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,
DetaljerArbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014
Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic
DetaljerOljeprisfallet Økonomiske og politiske utfordringer. CME og CAMP seminar 4. februar 2015
Oljeprisfallet Økonomiske og politiske utfordringer CME og CAMP seminar 4. februar 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP) Oljepris ned: Hvorfor, konsekvenser, tiltak
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerForord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve.
Forord Denne artikkelen har interesse fra to ulike synspunkter. For det første gir den hovedresultatene av de beregninger som i noen tid har foregått i Byrået over utviklingen og sammensetningen av realkapitalen
DetaljerNordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo
NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2252286 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 31/357 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.01.16 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets
DetaljerSykefraværet i Norge
Sykefraværet i Norge og hvordan det påvirkes av våre individuelle valg Kjetil Telle Forskningsleder Statistisk sentralbyrå Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene: Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html
DetaljerOmstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole
Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen
DetaljerHøyest dødelighet blant ufaglærte menn
Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den
DetaljerF O R T S AT T A R B E I D T I L A L L E? S I M E N M A R K U S S E N / F R I S C H S E N T E R E T
F O R T S AT T A R B E I D T I L A L L E? S I M E N M A R K U S S E N / F R I S C H S E N T E R E T TRE UTFORDRINGER Unødvendig høyt sykefravær Inngangsport til mer varige ytelser Betydelige kostnader
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2114970 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07F 9/58 (2006.01) A61K 31/44 (2006.01) A61P 1/00 (2006.01) A61P 11/06 (2006.01) A61P 19/02 (2006.01) A61P
Detaljerkøbenhavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen
københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen Alle de skandinaviske landene prioriterer tiltak mot sosial ulikhet i helse og har i den forbindelse gitt kommunene et stort ansvar.
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2011486 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 9/20 (2006.01) A61K 31/44 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.09.17 (80) Dato for Den
DetaljerLivsløp i velferdsstaten ungdom og sosial inkludering. Regionalt rusforum Halden 20 mai 2011 Christer Hyggen, NOVA
Livsløp i velferdsstaten ungdom og sosial inkludering Regionalt rusforum Halden 20 mai 2011 Christer Hyggen, NOVA Ungdommen nåtildags Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer,
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerSosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB
Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd
DetaljerSykefravær blant selvstendig næringsdrivende er nivå og utvikling forskjellig fra lønnstakerne?
// Sykefravær blant selvstendig nærings drivende er nivå og utvikling forskjellig fra lønnstakerne? // Arbeid og velferd Nr 2 // 2010 Sykefravær blant selvstendig næringsdrivende er nivå og utvikling forskjellig
DetaljerInstitutt for samfunnsforskning
KJØNNSFORSKJELLER I SYKEFRAVÆR HARALD DALE-OLSEN Institutt for samfunnsforskning Partnerforums aktualitetsseminar Oslo, 16.10.2014 Motivasjon Kjønnsforskjeller i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere
DetaljerOmstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning
Omstillinger, produktivitet og sykefravær Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Changing Work Changing Work - The impact of Reorganisation and Reallocation on Establishment Performance and Worker
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2310382 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07D 401/12 (2006.01) A61K 31/4412 (2006.01) A61P 35/00 (2006.01) C07D 401/14 (2006.01) C07D 403/12 (2006.01)
DetaljerSYKEFRAVÆR «SMITTER».
SYKEFRAVÆR «SMITTER»...MEN SKYLDES DET KUN SMITTSOMME SYKDOMMER? HARALD DALE-OLSEN INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Jobbnærvær, mangfold og inkludering Bodø, 27.10.2014 «Regarding the high absence rate
DetaljerInnhold. Forord... 13
7 Forord... 13 Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat... 15 einar øverbye og steinar stjernø Arbeidsmotivasjon er ikke bare én ting... 15 Utviklingen av arbeidslinja... 18 Arbeidslinjas virkemidler...
DetaljerNAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland
NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerNoen trenger sosialhjelp i tillegg
Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
DetaljerHva koster utstøtingen og hvordan forebygges den. Ebba Wergeland
Hva koster utstøtingen og hvordan forebygges den Ebba Wergeland Lanseringen av arbeidslinja (1) - På begynnelsen av 1970-tallet ble økningen i antallet personer som forlot arbeidslivet.. forklart med utstøting
DetaljerOmstilling Muligheter og utfordringar
Omstilling Muligheter og utfordringar Presentasjon på NFR-konferansen Arbeid, integrering og velferd 7.November 2006 Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole (NHH) 10.11.2006 1 Omstilling i norsk økonomi
DetaljerBaltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)
Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for
DetaljerBidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?
Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?
DetaljerFra Brüssel til Brynseng
Fra Brüssel til Brynseng Den norske avdeling av Nordisk Vegteknisk Forbunds årsmøte gikk av stabelen tirsdag. I den anledning hadde de invitert samferdselsråd Olav Grimsbo i Brüssel for å snakke om europeisk
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerSaksframlegg Vår dato 14.02.2014
Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
NO/EP2770 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2770 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 3/00 (06.01) C21D 6/00 (06.01) C21D 9/04 (06.01) C22C 38/00 (06.01) C22C 38/44 (06.01) Patentstyret
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Exam: ECON1310 Macroeconomic theory and policy Eksamensdag: 18.05.01 Sensur blir annonsert: 07.06.01
DetaljerDemografisk og økonomisk bærekraft av pensionsreformer i Norge, Sverige og Tyskland
Demografisk og økonomisk bærekraft av pensionsreformer Demographic and economic sustainability of pension reforms in Norway, Sweden and Germany Bernd Raffelhüschen Universitetet i Bergen, Norge University
DetaljerFolkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv
1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Detaljer(12) Translation of european patent specification
(12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2123333 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. A63C 9/00 (2012.01) A63C 9/20 (2012.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
Øvelsesoppgave i: ECON30 Dato for utlevering: Tirsdag 27.09.20 Dato for innlevering: Onsdag 2.0.20 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ved siden av SV-info-senter mellom kl. 0.00
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerSykefravær og svangerskap
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg sykefravær under svangerskap. Vi vil se nærmere på i hvor stor grad kvinner blir sykmeldt under svangerskap, og hvor mye av kjønnsforskjellene
DetaljerHvordan påvirker fastlandsforbindelser befolkning, bolig og arbeidsmarkedet?
Hvordan påvirker fastlandsforbindelser befolkning, bolig og arbeidsmarkedet? Stig Nyland Andersen, NTNU og Statens vegvesen Øyvind Lervik Nilsen, NTNU og Rambøll Norwegian University of Science and Technology
DetaljerÅrsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016)
Årsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016) Året 2010 Programmet er en ti-årig satsing og har til nå hatt tre utlysninger (med søknadsbehandling
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2274977 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A01K 83/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02.17 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets
DetaljerDen norske velferdsstaten
Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på
DetaljerVELFERD EN FORUTSETNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT
VELFERD EN FORUTSETNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Nordisk formannskapskonferanse for innovasjon 4-5.6.2012 Eli Moen Handelshøyskolen BI NORDEN OG DEN GLOBALISERTE ØKONOMIEN 1996 Denmark no. 21 Finland
DetaljerHva forklarer frafall i videregående skoler?
Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole
DetaljerFlere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen
Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
DetaljerÅrsaker til uførepensjonering
økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden
DetaljerBesteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA
Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA As times goes by Aldring, generasjon og velferd V. Norske kongress i aldersforskning Voksenåsen, 1.-2. desember 2011
DetaljerStyrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)
Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker
DetaljerForelesning 1 Joachim Thøgersen
Forelesning 1 Joachim Thøgersen I 1776 kom Adam Smith sitt hovedverk: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. Vekst var et viktig tema hos flere av de klassiske økonomene på slutten
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
Detaljereuropeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2125711 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07C 321/20 (2006.01) A61K 31/216 (2006.01) A61K 31/421 (2006.01) A61K 31/4402 (2006.01) A61K 31/495 (2006.01)
DetaljerMotivasjon for og barrierer mot deltakelse i læring blant voksne i arbeidslivet. En sammenligning av Norge og andre land.
Elisabeth Hovdhaugen Motivasjon for og barrierer mot deltakelse i læring blant voksne i arbeidslivet. En sammenligning av Norge og andre land. Presentasjon på Kompetanse Norges konferanse i Oslo, 17. oktober
DetaljerSøknadspakke for studier ved
Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Bond University (Bachelor, Master og Study Abroad) Du som skal søke
Detaljer(12) Translation of european patent specification
(12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2229212 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. A61N 1/36 (2006.01) H01L 27/144 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published
DetaljerUNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS
UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS English Postponed exam: ECON2915 Economic growth Date of exam: 11.12.2014 Time for exam: 09:00 a.m. 12:00 noon The problem set covers 4 pages Resources allowed:
DetaljerDen norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013
Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The
DetaljerArbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret. Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Myter og fakta om sykefraværet. sett fra legekontoret:
Norsk Fysioterapeutforbund Fagdager 6.-7. juni 2011 Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Steinar Westin Professor og fastlege Institutt for samfunnsmedisin NTNU Norsk Fysioterapeutforbund Fagdager
Detaljer