Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet

Transkript

1 1 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Gyrd Brændeland, SINTEF Beredskapsforum EMERGENCY: fokus på mobile hendelser EMERGENCY: Mobil beslutningsstøtte i krisesituasjoner Fokus på utfordringer knyttet til mobilitet Mobile hendelser Situasjonen endres fortløpende Risikovurderinger kan endres ettersom ny informasjon dukker opp Mobile brukere Støtteverktøy som kan tilpasse seg omgivelsene til brukeren Alternative interaksjonsformer Håndbevegelser, tale, sensorer,... 1

2 3 EMERGENCY-prosjektet Brukerstyrt innovasjonsprosjekt Partnere: Locus AS Geodata AS Asker og Bærum politikammer Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Norges Røde Kors SINTEF Varighet: 4 år Samlet budsjett: 26,3 MNOK hvorav Forskningsrådet bidrar med 9.2 MNOK To stipendiater 4 Mål Forbedret beslutningsstøtte i krisesituasjoner Redusert risiko for redningsmannskap sivilbefolkning miljø materielle verdier Risiko sannsynlighet og konsekvens av uønsket hendelse Eksempel Brann i gasstanker fører til gasseksplosjon Nye skred under skredredning 2

3 5 Hva er behovet? Gjennomgang av erfaringer fra store ulykker i Norge Erfaringer fra feltstudier (snøskred, Øvelse Tyr) Evind Rake: avhandling om kriseledelse og beslutningstaking 6 Oversikt Gjennomgang av erfaringer fra store ulykker i Norge Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Mobile hendelser Fremskaffe kritisk informasjon og senariobasert risikoanalyse i forkant av en krisesituasjon Gi grunnlag for beslutningsstøtte under en hendelse Mobile brukere Håndholdte enheter for tilgang på informasjon fra ulike kilder 3

4 7 Gjennomgang av ulykker ti siste år Hvilke feil ble identifisert under innsatsen (hvis noen?) Hva var årsaken? Hva var konsekvensen? Hvilken risiko utgjorde de? Hvilke tiltak ble anbefalt for å bøte på årsaken problemene? Hvilken effekt har de anbefalte tiltakene på risikonivået? Hva gjenstår: hvilke problemer løses ikke av anbefalte tiltak? 8 Konsekvenstabell Konsekvens Helse og sikkerhet Økonomisk Ubetydelig Ikke behov for medisinsk behandling Skader opp til kr Moderat Skade som krever behandling Skader opp til kr. 1 mill. Stor Kritisk Katastrofal Moderate men uhelbredelige skader på minst en person Dødsfall og/eller uhelbredelige skader på minst en person Flere dødsfall, eller uhelbredelige skader på mer enn 50 personer Skader opp til kr. 10 mill. Skader opp til kr. 50 mill. Skader over kr. 50 mill. 4

5 9 Risiko Høy Medium Lav Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Ubetydelig Moderat Stor Kritisk Katastrofal 10 Observasjoner fra granskningene Beredskapen er god og innsatsen i hovedsak riktig Alltid forhold som det kan tas lærdom av i store aksjoner Størst betydning for risiko: Undervurdering av risiko som følge av manglende kunnskap og trening Konsekvens Utrygg plassering av mannskap Tiltak kommer sent/underdimensjoneres Viktigste feil skjer i tidlig fase Mangel på samband og kommunikasjonsproblemer rapporteres i mange ulykker men vurderes ikke som avgjørende for risikonivået 5

6 11 Risiko for redningsmannskap April 2000: Godstog lastet med propangass kolliderer på Lillestrøm stasjon Risiko: BLEVE Konsekvens: Katastrofal Sannsynlighet: Svært sannsynlig God beredskap hindret katastrofen Marginene var små Risikoen ble undervurdert Skadestedsledelse kommandoplass opprettes på stasjonsområde Evakueringen startet for sent 12 Håndtering av skogbrann Arbeidsgruppe skogbrannberedskap: Frolandsbrannen er et eksempel på viktigheten av å erkjenne og forstå potensialet i skogbrannfaren og brannutviklingen i en tidlig fase, og dimensjonere tiltakene deretter Med en slik forståelse kunne etterslokningsarbeidet (...) vært organisert og gjennomført på en slik måte at brannen ikke ble gitt anledning til å blusse opp igjen den andre dagen Brannen ble ansett for å være under kontroll dag én, og innsatsmannskaper ble dimittert påfølgende dag Foto: Kristian Bording,

7 13 Sammendrag av funn Ulykke Feil ved innsats Problemer Risiko Sleipners forlis Ingen feil reaksjonstid Åsta-ulykken Ingen feil strukturelt/ kapasitet Lillestrømulykken risikonivå undervurderes tiltak kommer sent plassering av mannskap kunnskap trening Høy Ålesundulykken risikonivå undervurderes tiltak kommer sent tiltak overdimensjoneres kunnskap trening informasjon Medium Brannen i Froland risikonivå undervurderes tiltak kommer sent tiltak avsluttes for tidlig kunnskap trening kapasitet i starten Høy 14 Hva er behovet? Normalt er det alltid underskudd på profesjonelle redningsressurser i den første fasen ved store ulykker, uansett hvor de finner sted (NOU 2000:30 Åsta-ulykken) For å redusere risikoen trengs bedre og raskere tilgang på nødvendig informasjon og kunnskap fram til ekspertisen er på plass 7

8 15 Anbefalinger fra granskningene Kunnskap og trening Styrket opplæring av brannmenn Oversikt over spesialistressurser som kan bistå store redningsaksjoner Legge til rette for effektiv transport av slike resurser til skadested Opprette nasjonale støtteteam Revitalisere skogbrannreserven Informasjon Nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (NARRE) Erfaringsoverføring Strukturelt/organisatorisk Samordning av kommunenes brannvesenressurser Innføre enhetlig innsatsledelse (EIS) 17 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet 8

9 18 To stipendiater Utvikling av informasjon og kunnskap relevant i krisesituasjoner Metoder for innsamling av informasjon og kunnskap relevant i krisesituasjoner Analyse og visualisering av innsamlet informasjon og kunnskap i GIS-basert verktøymodul (geografiske informasjonssystemer) Verktøy for aksess av kunnskap og informasjon i krisesituasjoner Prototyp verktøy for aksess og visualisering av uthentet informasjon og kunnskap for operasjonsleder i felten Undersøke hvordan å integrere informasjonen i beslutningsprosessen på stedet 19 Informasjonsinnsamling og risikoanalyse 1) Pre-emergency risikoanalyse 2) Datainnsamling og analyse 3) Kartbasert beslutningsstøtte Systematisk identifikasjon av informasjonsbehov under en operasjon Når: I forkant av krisesituasjon Målgruppe: personer med ansvar for ROSanalyser i kommunene nødetatene GIS-basert verktøymodul for å støtte robust beslutningstaking i dynamiske hendelser Når: under krisesituasjoner Målgruppe: strategisk og operativ ledelse under krisesituasjon 9

10 20 Pre-emergency risikoanalyse Case: skogbrannøvelse i Elverumsområdet Identifisere trusselscenarier som kan lede til nye hendelser Identifisere faktorer som påvirker sannsynlighet og konsekvens av nye hendelser statisk: helningsgrad, skogtype (Geodata: ROS-analyse skogbrann) historisk: lynnedslagsstatistikk dynamisk: vær Identifisere informasjonskilder Analysere sammenheng mellom ulike faktorer og sannsynlighet og konsekvens Identifisere analyseverktøy der lokal kunnskap mangler Identifisere risikoreduserende tiltak Hvilke veier er det viktig å hindre at brannen sprer seg? 21 Geodata: ROS-analyse skogbrann Skogbrannskog: Ungskog av furu - grunnlendt mark - hellende terreng 10

11 22 Geodata: ROS-analyse skogbrann Veier 23 Geodata: ROS-analyse skogbrann Vannkilder (N50) 11

12 24 Geodata: ROS-analyse skogbrann Skogbrannskog lengre enn 250m fra vei og 150m fra vann 25 Beslutningsstøtte i mobile hendelser Samle inn, analysere og tiltrettelegge for GIS Visualisere resultater av forhåndsanalyse i GIS Representere analysedata i lag (layer) Sårbarhet: skogtype, terreng etc. Trussel: sanntidsdata: vindretning, vindhastighet Konsekvens: demografiske data, verdier Risiko: kombinere sannsynlighet og konsekvens Plassere mottiltak i eget lag Simulere framtidige scenarier ved å endre risikoparametere Dynamisk oppdatering av sanntidsinformasjon 12

13 26 Problemstillinger Hva er det mulig å finne ut på forhånd? Hva må man finne ut der og da? Hvilke kunnskaper kan automatiseres? Hva trenger man menneskelige eksperter for å vurdere? 27 Støtte ulike behov Strategisk overblikk, distanse, analyse Operativt knytte sammen strategisk og taktisk Taktisk Size-up Gjennomføre aksjonen Samordne innsats Ulike ledelsesnivå har ulike behov Løsning Presentere ulike views på ulike nivå Filtrere informasjon med hensyn på need to know 13

14 28 Grensesnitt for mobil beslutningsstøtte Mobile enheter setter andre krav til brukergrensesnitt tilpasning etter kontekst og bruk Utfordringer Små skjermer Konteksten endrer seg Integrere informasjon fra ulike kilder Integrere kart og bilder Utnytte lokale sensorer og infrastruktur 29 Konklusjon Gjennomgang av granskninger fra innsatsen i store ulykker i Norge siste ti år viser: Raskere tilgang på nødvendig informasjon og kunnskap vil redusere risikoen for redningsmannskapet EMERGENCY vil bidra til dette gjennom å utvikle Kartbasert beslutningsstøtte for operativ ledelse basert på forhåndsinnsamlet informasjon Håndholdte enheter for tilgang på informasjon fra ulike kilder 14

15 30 Kilder 1. Arbeidsgruppe skogbrannberedskap, Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge NOU 2000:30, Åsta-ulykken, 4. januar , Statens forvaltningstjeneste. 3. NOU 2000:31, Hurtigbåten MS Sleipners forlis 26. november , Statens forvaltningstjeneste. 4. NOU 2001:9, Lillestrøm-ulykken 5. april , Statens forvaltningstjeneste. 5. Ålesundsutvalet, Skredulykka i Ålesund