RAMMEPLAN FOREBYGGING BARNEHAGER/ SKOLER STEINKJER KOMMUNE

Transkript

1 RAMMEPLAN FOREBYGGING BARNEHAGER/ SKOLER STEINKJER KOMMUNE Avd. for skole og barnehage

2 1. BAKGRUNN Innledning Sentrale føringer Lokale føringer Organisering Definisjoner og avgrensninger STATUS Barnehage Grunnskolen Videregående opplæring MÅLSETTINGER Langsiktig målsetting Barnehage Skole TILTAKSPLAN KOSTNADER OG FINANSIERING Oppsummering kostnader og finansiering EVALUERING

3 1. BAKGRUNN 1.1 Innledning Denne rammeplanen skisserer tiltak som barnehager og skoler i Steinkjer kommune skal arbeide med for å forebygge vansker/skjevutvikling for barn og unge. Arbeidet er organisert som et prosjekt. I rammeplanen skisseres sentrale og lokale føringer som er gitt for forebyggende arbeid. Videre presenteres hvordan prosjektet er tenkt organisert og gjennomført. 1.2 Sentrale føringer Forebygging og tidlig innsats er tydelige satsningsområder for alle som jobber med barn og unge og deres familier. Dette gjenspeiler seg bl.a. i økt forskning på barns evne til tilknytning, læring og sosialt samspill. Fra regjeringen og ulike departement blir det satt fokus på dette gjennom Stortingsmeldinger, veiledere og utvalgsmeldinger. Disse har vært de mest sentrale innenfor tidlig innsats og forebygging: Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten - Veileder om barnehagens samarbeid med barneverntjenesten med formål om å bidra til at barn som lever under kritikkverdige forhold får nødvendig hjelp og omsorg så tidlig som mulig. Regjeringens strategi for forebygging 2009 Fellesskap trygghet utjevning - Forebygging er innsats i forkant for å hindre skader eller unngå uønsket utvikling. - Barnehage, skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste og barnevern har et særskilt ansvar for å oppdage risikofaktorer på et tidlig tidspunkt og iverksette hjelpetiltak som er tilpasset den enkeltes behov. - Det må utvikles gode systemer for tverrfaglig samarbeid mellom de kommunale tjenestene og mellom første og andrelinjetjenesten slik at tidlig intervensjon blir mulig. - Pedagogisk personale må være bevisst på sitt ansvar for å melde fra til riktig innstans dersom barn og elever trenger hjelp utover det barnehagen/skolen kan tilby. Stortingsmelding nr 31 ( ) Kvalitet i skolen - Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring - Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring 1.3 Lokale føringer Tidlig innsats og forebygging gjenspeiles også i Kommuneplanen for : Steinkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp i og leve i. Kommunens innsats ovenfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenkning med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Forebygging skal være gjennomgående i tjenester rettet mot mennesker og fysisk miljø. Kommunestyret har i samband med utarbeidelse av Økonomiplan 2010 gitt klare føringer om at det må arbeides tverrfaglig med forebygging: 3

4 å få til helhetlige tiltakskjeder hvor man i større grad greier å sette inn ressurser på et tidligere tidspunkt. Dette vil være positivt for den enkeltes livskvalitet, samtidig som det er langsiktig positiv økonomisk effekt for kommunen. Samfunnsøkonomisk vil dette være en god investering. Kommunedelplan for barnehage legger vekt på tidlig innsats: o Barnehagene i Steinkjer skal ruste det enkelte barn for livslang læring o Personalet i barnehagene skal ha faglig og personlig kompetanse for å kunne utvikle barnehagen som en god arena for omsorg, læring, leik og sosial utjevning I Kommunedelplan for skole er det lagt til grunn at forebygging skal være et gjennomgående tema i kommunens langtidsplanlegging. o Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv o Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring o Skolen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter og heve det faglige nivået for elevene På bakgrunn av disse planene ble det bevilget penger til økt fokus på forebyggende arbeid i barnehager og skoler i Steinkjer. Avdeling for skole og barnehage fikk styrket sitt budsjett med kr årlig for å styrke det forebyggende arbeidet i skolen. Prosjektet Tidlig innsats i barnehagen, TIB, fikk avsatt kr årlig i to år fra fondsmidler til barnehagene. I tillegg knyttes også noe av kompetansehevingsmidlene direkte opp mot tiltakene i rammeplan for forebygging i barnehager og skoler. 1.4 Organisering Politikerne har gjennom ulike vedtak gitt avdeling barnehage/skole i oppgave å forsøke begrense bruk av spesialpedagogiske tiltak, og forsøke å avdekke barn som lever i en utsatt situasjon så tidlig som mulig. På grunn av disse tydelige føringene valgte avdelingen å sette fokus på forebygging og tidlig innsats. I 2009 ble det etablert en styringsgruppe med ansvar for prosjektene i avdeling for skole og barnehage. Det ble i tillegg etablert tverrfaglige prosjektgrupper for henholdsvis TIB og forebygging skole. Med bakgrunn i målet om å skape helhetlige tiltakskjeder og tidlig innsats, ble det imidlertid besluttet at det forebyggende arbeidet innenfor barnehager og skoler skulle organiseres som ett felles prosjekt, fra Prosjekt forebygging. Fig.1 Organisasjonskart forebyggingsprosjekter i avdeling for skole og barnhage 4

5 I prosjekt har forebygging en sett på hvilke faktorer som kan avdekkes tidlig, og som er viktige at alle barn har en kompetanse i. Ut fra dette har en valgt å sette fokus på, og rette innsatsen mot følgende områder: 1. ATFERD 2. SPRÅK-, LESE- OG SKRIVEOPP- LÆRING 3. MINORITETS- SPRÅKLIGE 4. SAMARBEID HEIM BARNEHAGE/ SKOLE Prosjekt forebygging organiseres fortsatt med samme styringsgruppe. Det vil satses på å arbeide i temabaserte arbeidsgrupper i stedet for tverrfaglige prosjektgrupper med mange deltakere. De temabaserte arbeidsgruppene skal jobbe spesifikt og effektivt med tiltakene som skisseres i denne planen. 1.5 Definisjoner og avgrensninger Forebygging er en mangetydig betegnelse på tenkning og tiltak som spenner vidt fra forsøk på å eliminere eller begrense en uønsket utvikling til tiltak som fremmer livskvalitet og mestring (St. meld. 37; Klepp, Aarø og Rimpela, 1997; Mikkelsen, 1999; Iversen, 1999). Tidlig innsats innebærer at barn og unge som har problemer, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det innebærer også at det etableres en kultur for å gripe inn uansett alder. (Stortingsmelding nr.31, ). Forebyggende tiltak deles innenfor helsetjenestene ofte i 3 nivå: Primær, sekundær og tertiær forebygging. Det er behov for tiltak på alle 3 nivå. Det er fortsatt slik at LEON-prinsippet, laveste effektive omsorgsnivå, bør gjelde. Primærforebyggende tiltak vil utløse sekundærforebyggende tiltak, for eksempel ved bruk av ulike typer screening. 1 Primærforebygging/ Universelle tiltak Rettet mot alle barn og unge/ alle familier. Skal hindre at problemer eller negativ utvikling oppstår. 2 Sekundærforebygging Innsats rettet mot risikoutsatte grupper av barn og unge med høg risiko for at vansker oppstår, eller der en ser at vansker har oppstått. Hensikt å begrense varighet eller omfang av et problem eller en negativ utvikling 3 Tertiærforebygging Innsats for å hindre, snu eller begrense konsekvensene av et etablert problem som har oppstått. Tiltak retter seg mot grupper eller individer med tydelige, store identifiserte problem for å begrense, stabilisere eller hindre forverring av situasjonen. Tiltakene som skisseres i rammeplanen er av primærforebyggende art og vil avdekke utsatte grupper med tanke på å iverksette sekundærforebyggende tiltak. 5

6 2. STATUS 2.1 Barnehage Tall fra PPT viser at det i 2009/2010 er 23 barn som har tilbud om timer med spesialpedagog, mens tallene fra 2008/2009 viser at det da var 21 barn som hadde samme tilbud. Språk: Alle barnehagene har fått tilbud om opplæring i TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) og er sterkt oppfordret til å bruke dette. Det er blitt lagd rutiner for samarbeidet mellom helsestasjon og barnehagene når det gjelder språkkartlegging. Disse rutinene er blitt sendt ut til barnehagene. Atferd: Tall fra barneverntjenesten i 2009 viser at antall bekymringsmeldinger for barn totalt var 237. Skolen står for 16,25 % av meldingene, mens barnehagene står for 2,5 %. Samarbeid: Som et ledd i en tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, har to ansatte ved Barnevernstjenesten har hatt et prosjektarbeid i Barnas Hus barnehage hvor de har satt fokus på små barns psykiske helse. De har også bidratt til utforming av en ny mal til bruk i foreldresamtaler, samt gjennomført veiledning av personalet i bruk av et screeningverktøy, ASQ-SE. (Ages and Stages Questionnaire- Social and Emotional). Minoritetsspråkige barn og familier: Pr var det 46 barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene i Steinkjer kommune. Barnas Hus barnehage og Sannan barnehage peker seg ut som de to barnehagene med flest minoritetsspråklige barn, henholdsvis 10 og 14. De andre barnehagene i kommunen har 1 2 minoritetsspråklige barn. To kommunale barnehager og en privat er med i et nettverk initiert av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Barnehagene får styrket kompetansen i forhold til opplæring av minoritetsspråklige barn og familier, utvikling av inkluderende flerkulturelle læringsfellesskap, og å utvikle gode modeller for opplæring, som ivaretar de minoritetsspråkliges behov for tilrettelegging. 2.2 Grunnskolen Språk-, lese- og skriveutvikling: Elevene i Steinkjer kommune skårer i 2009 lavere på nasjonale prøver i lesing for 5. trinn enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Gjennomsnittet for kommunen ligger på 1,9. De største skolene ligger naturlig nok nær dette gjennomsnittet, mens resultatene ved de mindre skolene varierer mellom 1,5 og 2,7. Resultatene har vært stabile de tre siste årene. PPT melder at i overkant av 50% av sakene de har er knyttet til barn og elever med språk-, lese og skrivevansker. 2 av 3 er gutter. Dette tilsier at nærmere 350 barn og elever har vært meldt til PPT med bakgrunn i språk-, lese- og skrivevansker. 8,5% av elevene i grunnskolen i Steinkjer har enkeltvedtak knyttet til spesialundervisning. Andelen elever som får spesialundervisning er mer enn doblet fra 2005 til ,8% av det totale timetallet til undervisning er knyttet til elever med spesialundervisning. 6

7 Fra høsten 2009 ble skolene tilført til sammen ca. 10 årsverk med styrkingstimer i norsk, matematikk og samisk for trinn. Ressursen er tiltenkt elever som sliter med lese- og skriveopplæring og regneopplæring, såkalt tidlig innsats. Det er opp til den enkelte skole hvordan man velger å benytte ressursen. Rektorkollegiet presenterte på et møte høsten 2009 hvordan den enkelte skole organiserer disse styrkingstiltakene. Konklusjonen er at tiltakene organiseres på svært ulike måter. Lærere som arbeider med 1. trinn har så langt skoleåret hatt tre samlinger hvor aktuelle problemstillinger knyttet til begynneropplæring har vært drøftet. Det har og vært igangsatt kompetansehevende tiltak gjennom kurs i regi av PPT. Kontaktlærere for 1. trinn høsten 2010 får tilbud om særskilt kurs i regi av Lesesenteret i Stavanger. Nettverk for spes.ped.koordinatorer ved skolene har det siste skoleåret hatt samlinger. Det er utarbeidet et årshjul for arbeidet i nettverket med tanke på å skape kontinuitet og aktualitet i arbeidet. Representanter for spes.ped.koordinatorene har også deltatt på et kurs om leseopplæring i regi av Jørgen Frost. Spes.ped.koordinatorene har drøftet leseeksperter i skolene. De har som gruppe kommet fram til at det er mest hensiktsmessig at alle skolene har lærere som har særskilt kompetanse innenfor leseopplæring. Alle skolene skal være representerte på kursrekken Elever med lese- og skrivevansker i regi av Lesesenteret våren og høsten Avdeling for skole og barnehage arrangerer årlig kursuker med fokus på basisfag, spes.ped. og IKT. Skolene tilbys da ulike kurs, for eksempel PAS, Språk 6-16, Drillpro, Kartleggeren og IKT-baserte opplæringsprogrammer. Atferd: PPT melder at rundt 20% av elever som er meldt til PPT er med bakgrunn i psykososiale vansker/atferdsvansker. Alle skoler har utfordringer i forhold til elever med atferdsvansker. I kompetanseplan 2010 for avdeling for skole og barnehage er et av hovedsatsingsområdene klasseledelse. Temaet vil bli startet opp i rektorgruppa i løpet av året. Det tas sikte på bred kompetanseheving innenfor feltet for alle skoler fra I 2009 mottok barnevernet i kommunen 237 bekymringsmeldinger. Det er nærliggende å anta at langt de fleste av disse meldingene har sitt utspring i opplevde eller potensielle atferdsvansker av ulik karakter. Beitstad skole er godt i gang med å prøve ut LP-modellen. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. Hensikten med LP-modellen er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring hos alle elever. Fagerheim skole starter med LPmodellen fra høsten Skolene Egge, Mære og Binde har en eller flere ganger de siste år prøvd ut programmet Kjærlighet og grenser. Dette er et familieprogram for foreldre og unge for å forebygge bruk av rusmidler og for å styrke familien. Programmet vurderes å ha god sannsynlighet for resultater, jf. forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Egge skole sier i sin evaluering at de anser at dette programmet har klar forebyggende verdi. Ansvarlige for gjennomføringen av programmet på skolen anbefaler at Kjærlighet og grenser blir en fast ordning for elever og foresatte på 7. trinn. Ungdomsskolene er såkalte MOT-skoler. MOT-programmet har til hensikt å redusere mobbing, vold og rusmisbruk gjennom å bidra til å fremme positiv egenverdi, respekt og forståelse for andre og det å kunne skape trygghet i forholdet mellom mennesker. Dette 7

8 programmet anses som et program med lav sannsynlighet for resultater i forhold til rusforebygging, jf. forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Andre undersøkelser tyder på at elever som har deltatt på MOT blir flinkere til å bry seg om medelevene og er mer læringsorienterte. Ung TIO (14-18 år) er et prosjektbasert tiltak for elever som sliter med ordinært skoleløp og som står i fare for eller allerede har droppet ut av skolen. Dette er et tverrfaglig og praktisk rettet tilbud i regi av kommunen som ble startet opp i I tillegg til de nevnte tiltakene, benytter skolene ulike program for utvikling av sosial kompetanse, for eksempel Olweus, Zero, Steg for steg, Zippys venner og Det er mitt valg. Samarbeid heim - skole: Kommunen gjennomfører foreldreundersøkelse annethvert år for å kartlegge foreldrenes opplevelse av samarbeidet mellom heim og skole. Foreldreundersøkelsen våren 2010 viser at andelen foreldre i kommunen som er fornøyd med dialogen mellom heim og skole har økt med nærmere 5% siden forrige foreldreundersøkelse i Det er innført individuelle planer (IUP) for alle elevene i kommunen. Disse planene utformes i samarbeid mellom elev, foresatte og skolen. Dette er ment til å styrke samarbeidet mellom heim og skole og heimenes mulighet for medvirkning. Foreldreundersøkelsen våren 2010 viser at andelen foreldre som opplever at utviklingssamtalene er avklarende i forhold til hvem som tar ansvar for hva vedrørende barnets læring og utvikling er økende. Det skal i 2010 utarbeides en rammeplan for samarbeidet mellom heim og skole. Et sentralt tiltak innenfor denne planen er innføring av foreldreaktivskole for foresatte på 1. og 8. trinn. Det ble startet forsøk med foreldreaktivskole for 8. trinn våren Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med Steinkjer kommunale foreldreutvalg. Minoritetsspråkige barn og familier: Det er minoritetsspråklige elever ved 7 av barneskolene og ved begge ungdomsskolene. Til sammen er det 81 minoritetsspråklige elever. 80 av disse eleven har vedtak som gir dem rett til Norsk 2-opplæring. Steinkjer skole er med i et nettverk initiert av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Pedagoger ved Sannan barnehage og Steinkjer skole har deltatt på kurs i regi av NAFO vedrørende opplæring av minoritetsspråklige. Det er igangsatt utarbeiding av planer for organisering og innhold i opplæringen for minoritetsspråklige barn og elever. Plan for organisering av opplæringen er påbegynt. Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Steinkjer skole har satt særskilt fokus på arbeid for å inkludere minoritetsspråklige foresatte. 2.3 Videregående opplæring I overkant av 98% av elevene som går ut av grunnskolen i kommunen går over i videregående opplæring. Dette er over gjennomsnittet sammenlignet med landsbasis. Det foreligger ikke tall for andelen elever fra Steinkjer kommune som gjennomfører videregående opplæring. Det er inngått en intensjonsavtale mellom fylkeskommunen og Steinkjer kommune om det 13-årige skoleløpet. Ungdomsskolene deltar i rådgivernettverk med de videregående skolene i 8

9 kommunen og nærliggende kommuner. Rektorene ved ungdomsskolene og videregående skoler i INVEST-kommunene har etablert samarbeid omkring aktuelle temaer. Fylkeskommunen er i gang med prosjektet Flere gjennom. Målsettingen med dette prosjektet er å redusere antallet elever og lærlinger som avbryter videregående opplæring. 3. MÅLSETTINGER 3.1 Langsiktig målsetting Tiltakene skal føre til varig endring både systemisk og kulturelt i organisasjonen, gjennom gode og felles holdninger og bedre kompetanse hos personalet i barnehager og skoler. Gjennom tidlig innsats skal barn og unge i Steinkjer kommune få et godt utgangspunkt for utvikling, læring og livskvalitet. Barnehagene skal så tidlig som mulig hjelpe og støtte barn og familier som er i faresonen for å utvikle språk og/eller adferdsvansker. Steinkjer kommune skal vise til bedre resultater ved kartlegging i lesing/skriving og flere elever skal gjennomføre videregående opplæring. 3.2 Barnehage Hovedmål: Barnehagene i Steinkjer skal ruste det enkelte barn for livslang læring Personalet i barnehagene skal ha faglig og personlig kompetanse for å kunne utvikle barnehagen som en god arena for omsorg, læring, leik og sosial utjevning Kommunen skal ha kvalifisert personale som tidlig fanger opp de barna som sliter, og deretter raskt iverksetter tiltak for disse barna og familien deres. 3.3 Skole Hovedmål og delmål: Barn i Steinkjer skal ha en god og trygg oppvekst. Kommunen skal ha kvalifisert personale som tidlig fanger opp de barna som sliter, og deretter raskt iverksetter tiltak for disse barna og familien deres. Alle skal bli funksjonelt gode lesere slik at de kan bli aktive deltakere i skole og samfunn. Kommunen skal utvikle et system for tidlig å fange opp elever som sliter med sin leseutvikling for deretter raskt iverksette tiltak rette mot disse barna. Så mange som mulig skal gjennomføre videregående skole. o Gjennomføringstallet for elever hjemmehørende i Steinkjer kommune skal gradvis økes. Elevene skal også ha en atferd som bidrar til at de blir i stand til å delta i arbeidslivet, delta i demokratiske prosesser, følge med i media og mestre dagliglivet. 9

10 o Steinkjer kommune skal prøve ut og skaffe seg erfaringer med forskningsbaserte program for utvikling av sosial kompetanse o Styrke samhandlingen mellom forebyggende aktører for å sikre helhetlig og målrettet innsats overfor den enkelte bruker/elev 4. TILTAKSPLAN Tiltakene er lagt opp med bakgrunn i målsettingene og ut fra realistiske økonomiske rammer. Tiltakene er gruppert i henhold til de 4 hovedsatsingsområdene, jf. pkt Språk-, lese og skriveutvikling Tiltak nr. 1: Opplæring i TRAS og retningslinjer for bruk av TRAS Målgruppe: Pedagogiske ledere og styrere i kommunale og private barnehager, kontaktlærere 1.trinn, spes.ped.koordinator ved skolene, helsesøstre. Organisering: 1-2 samlinger, ca 40 deltakere. Ansvar: Avd. skole og barnehage og PPT/Familiesenteret Kr Innhold: Alle barnehager skal overlevere TRAS-skjema til skolen før skolestart. Alle involverte parter skal kunne bruke og tolke skjemaet, samt være kjent med rutiner mellom helsestasjon og barnehager i forhold Sats 2 og Språk 4. Iverksettes: mai 2010 Tiltak nr. 2: Utforming av en språkhåndbok Målgruppe: Pedagogiske ledere og styrere i kommunale og private barnehager Organisering: Samlingsbasert, 3-4 samlinger Ansvar: Prosjektledelsen og temabasert arbeidsgruppe Kr Innhold: Utarbeide en språkhåndbok for bruk i språkstimuleringsarbeidet i barnehagen. Språkhåndboka skal inneholde gode hverdagsaktiviteter, tips/ideer, linker til nettsteder. Iverksettes: august

11 Tiltak nr. 3: Utvikle program for leseopplæring (leseplan) Målgruppe: Ansatte i barnehager og skoler Tidspunkt: Ferdig juni 2010 Organisering: Arbeidsgruppe utarbeider utkast. Sekretær frikjøpes for å utforme leseplanen. Ansvar: Prosjektledelsen og arbeidsgruppe. Innhold: Rammeplan for leseopplæring i Steinkjer kommune, 0-16 år. Skissere metodikk, tiltak og kompetansebehov, samt kartlegging og dokumentasjon av leseferdighet. Kr Iverksettes: I løpet av 2010 Atferd Tiltak nr. 4: Tverrfaglig samarbeid og utvikling i forhold til atferd Målgruppe: Ansatte i kommunale og private barnehager, barneverntjenesten, PPT, helsestasjon. Organisering: Videreføring av utprøving av screeningsverktøyet ASQ-SE i en kommunal barnehage Opprettelse av tverrfaglige team, jf. Strategidokumentet Forebyggende tiltak for utsatte barn og unge. Ansvar: avdeling skole/barnehage, avdeling for helse og rehabilitering, barneverntjenesten Kr (ASQ-SE) Innhold (Kort beskrivelse av tiltaket): Utprøving av ASQ-SE videreføres i en kommunal barnehage for å skaffe kommunen ytterligere erfaringer med verktøyet. Iverksettes: 2010 Tiltak nr. 5: Felles, kommunal rammeplan mot mobbing Målgruppe: Kommunale og private barnehager, grunnskolene, ungdomsskolene Organisering: Utarbeide en felles rammeplan for hele oppvekstløpet, som er forpliktende for heimen, barnehagene og skolene. Ansvar: Temabasert tverrfaglig arbeidsgruppe Kr Innhold: Utvikle en helhetlig rammeplan mot mobbing i aldersgruppen 0-16 år Iverksettes: 2010 Minoritetsspråklige Tiltak nr. 6: Utvikle en helhetlig tiltaksplan for opplæring for minoritetsspråklige organisering og innhold Målgruppe: kommunale og private barnehager og skoler, minoritetsspråklige barn og foreldre 11

12 Organisering: Temabasert arbeidsgruppe fra Sannan barnehage, Barnas Hus barnehage, Steinkjer barneskole og Steinkjer ungdomsskole. Ansvar: Prosjektledelsen og arbeidsgruppen Kr Innhold: Utarbeide en håndbok som gir konkrete råd og tips for arbeidet med de minoritetsspråklige barna og deres foresatte. Skrive sak til kommunestyret angående organiseringen av opplæringstilbudet. Iverksettes: 2010 Samarbeid heim barnehage/skole Tiltak nr. 7: Utvikle lokal rammeplan for samarbeid heim skole/foreldreskole 1. og 8. trinn Målgruppe: Foresatte og ansatte i skolene, foresatte til skolestartere i kommunale og private barnehager og ansatte i barnehager. Organisering: Arbeidsgruppe med representanter for ansatte og foresatte i skolen. Ansvarlig for utarbeidelse av rammeplanen er avdeling skole og barnehage i tett samarbeid med Steinkjer kommunale foreldreutvalg (SKFU). Ansvar: Prosjektledelsen og arbeidsgruppe opprettet Kr Innhold: - Foreldreskole 1. og 8. trinn - Systematisering av samarbeid heim skole Iverksettes: 2010 Generelle tiltak Tiltak nr. 8: Retningslinjer for samarbeid mellom barnehager og skoler Målgruppe: Kommunale og private barnehager, kommunale og private barneskoler, foresatte. Organisering: Arbeidsgruppe i Egge krets. Samlinger. Ansvar: Prosjektledelsen og arbeidsgruppen Kr Innhold: Alle skoler og barnehager skal ha bindende rutiner og retningslinjer for overgangen fra barnehage til skole. Iverksettes: 2010 Tiltak nr. 9: Samarbeid med videregående skoler i kommunen Målgruppe: Ansatte ved ungdomsskolene i kommunen Organisering: Utvikle forum for gjensidig forpliktende samarbeid mellom grunnskolene og de videregående skolene i kommunen. Ansvar: Prosjektledelsen i samarbeid med ungdomsskolene Innhold: Definere utviklingsområder med tanke på å øke gjennomføringen av videregående opplæring for elever i Steinkjer kommune. Definere konkrete målsettinger og iverksette tiltak. Iverksettes: 2010 Tiltak nr. 10: Kompetanseheving 12

13 Målgruppe: Ansatte i barnehager og skoler Organisering: Etter- og videreutdanning av ulikt omfang. Ansvar: Prosjektledelsen Innhold: Ihht. avdelingens planer for kompetanseheving 2010 og Iverksettes:

14 5. KOSTNADER OG FINANSIERING Det er avsatt kr til gjennomføring av tiltakene. I tillegg kommer ressurser knyttet til prosjektledelse og kompetanseheving. Alle tiltak oppsummert Tiltak Kr Finansiering 1. Opplæring i TRAS og retningslinjer for Budsjett avd. skole og barnehage bruk av TRAS 2. Utforming av en språkhåndbok Budsjett avd. skole og barnehage 3. Utvikle program for leseopplæring Budsjett avd. skole og barnehage (leseplan) 4. Tverrfaglig samarbeid og utvikling i Budsjett avd. skole og barnehage forhold til atferd 5. Felles, kommunal rammeplan mot Budsjett avd. skole og barnehage mobbing 6. Utvikle en helhetlig tiltaksplan for Budsjett avd. skole og barnehage opplæring for minoritetsspråklige organisering og innhold 7. Utvikle lokal rammeplan for samarbeid Budsjett avd. skole og barnehage heim skole/foreldreskole 1. og 8. trinn 8. Retningslinjer for samarbeid mellom Budsjett avd. skole og barnehage barnehager og skoler 9. Samarbeid med videregående skoler i Budsjett avd. skole og barnehage kommunen 10. Kompetanseheving på tvers av tiltak Budsjett avd. skole og barnehage, kompetansehevingsmidler. SUM Oppsummering kostnader og finansiering Flere av tiltakene over er finansiert og budsjettert innenfor avdelingens eget budsjett i tillegg til midler som er øremerket forebyggingsarbeid. Dette gjelder bl.a. organisering og innhold i opplæringen til minoritetsspråklige. Opprettelse av tverrfaglige team under tiltak 4 finansieres delvis gjennom Forebyggende tiltak for utsatte barn og unge. Øvrige tiltak finansieres gjennom prosjektmidler fra begge de opprinnelige prosjektene, TIB og Forebygging skole. I tillegg vil kompetansemidler bli knyttet opp mot tiltakene. 6. EVALUERING Det vil våren 2011 bli foretatt en evaluering av måloppnåelse knyttet til hovedmålene, delmålene og tiltakene i rammeplanen. Det vil ikke være hensiktsmessig å evaluere langsiktige målsettinger før det har gått noe tid. 14

15 BARN LÆRER OM SEG SELV GJENNOM SAMSPILL MED ANDRE BARN OG VOKSNE Det du sier om meg Det du tror om meg Slik du er mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg Hvordan du hører på meg Slik blir jeg (ukjent forfatter) 15