KONSEKVENSUTREDNING GRETNES/ SUNDLØKKA. Kulturminner og kulturmiljø

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING GRETNES/ SUNDLØKKA Kulturminner og kulturmiljø

2 INNHOLD 3 Situasjonplan 4 01.Rosmannsbrakken 5 02.Rosenlund 6 03.Bordskrivergården 7 04.Sundløkka gård 9 05.Villabebyggelse Bergkunst Fergestedet Sandesund Havnelager og industri Gretnes gård Roald Amudsens Minne 15 Kilder 2

3 Situasjonsplan med nyere kulturminner og kulturmiljø N 3

4 01. Rosmannsbrakken I forbindelse med etablering av virksomheter i Sundløkka på slutten av 1700-tallet, satte Hafslund opp boligbrakker til sine arbeidere. Til samen var det syv boligbrakker av ulik størrelse. Rosmannsbrakken i Kilevoldveien 8, er den eneste som i dag står igjen i området. Brakken er den eneste eksisterende av de store trebrakkene i Fredrikstad- og Sarpsborgdistriktet. Den inneholdt opprinnelig åtte leiligheter, som hver hadde tilgang til ca 2 mål jord. Utvendig fremstår bygningen omtrentlig som da den ble bygget, mens innvendig har man slått sammen åtte opprinnelige leiligheter til fire. Bygningen har karakteristiske trekk fra 1700-tallet, med en langstrakt, en-etasjes bygning med halvvalmet tak og stående bordkledning. Strukturen preges av repetitiv inndeling av innganger, vinduer og pipeløp. Et langt og høyt uthus står ennå på tomta. Her har det vært vedskjul o.l. Det har sannsynligvis også vært andre uthus på tomten for husdyrhold, noe som inngikk i livsgrunnlaget for familiene som bodde her. Den nest siste av brakkene som ble revet i forbindelse med utbygging av E6 på tallet, var Wegnerbrakka. Denne ble flyttet til Borgarsyssel Museum. Innspill til konkrete tiltak som Det anbefales at bygningen tas inn som bevaringsverdig bygning i reguleringsplanen. Eiendommen som helhet bør markeres for å ivareta at bygningen blir stående fritt og ikke innebygget i en evt fortettingsprosess. Rosmannsbrakken 4

5 02. Rosenlund Rosenlund i Fergestedveien på Sundløkka i Borge er et nesten intakt lite bruk fra forrige århundre. Her bodde det folk som var tilknyttet Hafslunds bord- og tømmervirksomhet. Opprinnelig besto det vesle våningshuset av kjøkken, stue og alkove, men senere er det bygd til en stue til. Rundt tunet ligger våningshus, et kombinert vedskjul og hønsehus og en låve. Fjøset som lå direkte i tilknytning til låven er fjernet. Eiendommen er fra 1830-årene og har vært i Hafslunds eie frem til 1980-tallet, da den ble solgt til privat eie. Det hørte ca. 10 mål jord med til eiendommen, noe som ga beboerne godt grunnlag både for husdyr og dyrket mark. Tilbygget er sannsynligvis kommet til før byggestilen endret seg og man vet at det var der omkring århundreskiftet. Sammenlikner en Rosenlund med bomulighet som Hafslunds-arbeiderne ble tilbudt i de mange brakkene på Sundløkka, er det sannsynlig at bruket ble bygget som bolig for en formann eller liknende. Innspill til konkrete tiltak som Byggningen omfattes ikke av høy grad av vern, men bør vurderes som hensynssone kulturmiljø. Rosenlund 5

6 03. Bordskrivergården På 1800-tallet etablerte flere industrier seg i området. Bordskrivergården på Sundløkka er en gammel murbygning som er bygget i ca 1750 og som ligger pent tilbaketrukket i en stor hage. Huset hørte opprinnelig til gården Sundløkka, og har sannsynligvis vært våningshus før det ble arbeiderbolig for bordskriverne. Bordskriver var en overordnet stilling - en formann, som hadde høyere rang enn de vanlige sagbruksog teglarbeiderne og som i kraft av sin stilling derfor bodde vesentlig bedre. De siste årene er eiendommen kommet i privat eie og er blitt restaurert. Rommene i Bordskrivergården er store og luftige, med god høyde til himling og godt med store vinduer. Bygningen har i tillegg til bolig også rommet kontorer for bordskriverne. Bygningen er på ca 245kvm og ga derfor rikelig plass til både kontorer og bolig. Huset ble i sin tid bygd på fjellgrunn, uten at tomten ble gravd ut som helhet. Det skjedde først i våre dager, da det også ble gjort endringer av eksisterende gulv og tak. Likevel er sporene fra den opprinnelige bygningen tydelig. Huset er bygd av teglstein, som også er benyttet i skilleveggene. Det er nærliggende å tro at steinen til huset har vært hentet fra distriktet. I tilknytning til gårdstunet sto mindre uthus i tre med karakteristiske trekk fra Østfold. Et par av nabohusene til Bordskrivergården har også røtter tilbake til bordtomtenes tid på Sundløkka. Bygningen inngår således, sammen med administrasjonbygningene for zinkvalseverket og annen nabobebyggelse, i et helhetlig bygningsmiljø med ærverdig karakter nord på Sundløkka. Innspill til konkrete tiltak som Borgskrivergården anses å ha høy vernegrad. Det er viktig at også eksisterende mindre uthus og hus ved og i område rundt selve Borgskrivergården ses på som en del av det totale historiske miljøet. Det anbefales at bygningen tas inn som bevaringsverdig bygning i reguleringsplanen samt at området som helhet ivretas som et historisk miljø. Bordskrivergården 6

7 0 4. S undl ø k k a g å r d Sundløkka dukker første gang opp i Den ble da betegnet som ødegård. Det tyder på at gården har ligget øde etter svartedauen. På 1700-tallet nevnes flere husmannsplasser, Sundløkka, under gården Gretnes. Andre steder fremgår det at Sundløkka gård tidligere var en gammel embetsmannsbolig. På begynnelsen av 1900-tallet ble gården bygd om til en toetasjers bygning i nyklassesistisk stil, hvor den fullmektige bestyreren av Hafslunds trelasttomter holdt til. Fra 1922 ble bygningen sete for disponenten og kontorer for Norsk Zinkvalseverk A/S. Eiendommen b estår av flere bygg som ligger like ved hverandre; hovedhus (kontorbygg) med tilliggende portnerbolig (nå kontorbygg), stort lager/verksted samt et mindre verkstedbygg me d egen adkomst. Hovedbygningene f remstår som ærverdige og herskapelig med en stor opparbeidet hage med flotte trær og plener. Den monumentale hovedbygningen har godt bevarte detaljer som er sjelden i distriket. Mot Sundløkkaveien ligger tidligere produksjons- og lagerbygg for Norsk Zinkvalseverk med en karakteristisk buet takkonstruksjon. Bygningens tilstand må kartlegges og vurderes i forhold til evt fremtidig bruk. Hovedbygning Sundløkka gård med sidebygninger mot Sundløkka Norsk Zinkvalseverk Syd for den eldre hovedbygningen innefor annleggets parkmessige område ble det på midten av 1960-tallet oppført en ny direktørbolig. Det ble bygget på en gammel grunnmur, og forutsetningen var at det nye huset skulle passe inn i det eksisterende bygningsmiljøet. Boligen ligger tilbaketrukket fra veien og har fått en rondell midt i innkjøringen, motivet er mest sannsynlig hentet fra Bordskriverstuen tvers over veien. Et liknende trekk kan finnes på gårdsplassen til den gamel hovedbygningen ved siden av, hvor sentrum er markert med en flaggstang. Boligen er tegnet av akitekt Per Johan Eriksen. Huset henter sin hovedform fre det etablerte bygningsmiljøet i umiddelbar nærhet, og gir et behersket velproposjonert inntrykk. Direktørbolig fra 1960-tallet mot Sundløkka 7

8 Innspill til konkrete tiltak som Området kan i e n ny plan revitaliseres ut fra ulike senarioer, avhengig av fremtidig eieforhold og -interesser; 1. Området kan utvikles til en kulturinstitusjon som kan nyttegjøre eksisterende bygninger og hageanlegg til kunstformidling, utstillinger, skulpturpark, konserter e.l. 2. Området kan utvikles til et senter for kurs, konferanse og selskap. 3. Området kan utvikles til omsorgssenter/ dementsesnter/lokalt medisinsk senter med muligheter for skjermet uteopphold og historisk tilknytning til stedet. 4. Området kan utvikles til en privat virksomhet som ved fortetning og transformas jon kan utvikle kontorlokaler med representative omgivelser. Uavhengig av fremtidig funksjon, fortettende strukturer innordne seg eksiterende bygningsmiljø, enten ved å plasseres i områdets randsoner, eller som frittliggende, vell tilpassede, bygninger (paviljonger) i eksiterende parkhage. Det er viktig at de ulike bygningene og dets parkanlegg med store trær av ulike slag bevares som en helhet. Anlegget anses å ha høy grad av verneverdighet og bør reguleres til hensynssone bevaring. Dette anlegget sammen med Bordskrivergården og villabebyggelse på Sundløkka bør sikres som et område med historisk kulturmiljø. Det er viktig at dette blir opprettholdt som et helhetlig område. Planen må gi rom for å sette bygningene tilbake til sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk og markeres som verneverdig bebyggelse. bør Hovedbygning fra begynnelsen av 1900-tallet Parkanlegg Hovedbygning Direktørbolig fra 1960-tallet 8

9 0 5. Vi l l abe b y g g e l s e Bygningsmiljøet lengst nord i Sundløkka fremstår som et helhetlig bygnings- og kulturmiljø med historisk prek. På nabotomtene, syd for administrasjonbyggene til t idligere Norsk Zinkvalseverk, ligger to større trevillaer me d herskapeli g preg. Bygningene ligger i store hager og er sannsynligvis bygget rundt forrige århundre og bærer preg av å være influert av Jugendstil, med valmede mansardtak, karnapper, balkongutbygg og krysspostvinduer med smårutede rammer oppe. Villaene fremstår som enheter i parkmiljøet til den tilliggende hovedgården. Innspill til konkrete tiltak som Sundløkka gård med tilhørende parkanlegg tilsier at det bør legges inn i plan at evt ny bebyggelse må utformes på en slik måte at Sundløkka gård med parkområde fremstår mest mulig uberørt. Det bør vurderes nærmere hvorvidt det er mu lig ut fra tilstand på bygningen om dette lar seg bevare / restaurere. Beliggenheten inntil Byggingene er i tildels svært dårlig stand, men kan ha kulturhistorisk- og arkitektonisk verdi som det er verdt å ta vare på. Villabebyggelse inntil parkanlegget på Sundløkka gård 9

10 06. Bergkunst (kulturminne) Når det gjelder arkeologiske funn samt helleristninger innenfor planområdet er det Østfold Fylkeskommune med egne arkeologer som behandler dette i egen rapport. Det er imidlertid syd for området, ved Årum, hellerisninger fra bronsealderen. Feltene ligger tett og er lokalisert til åkerholmer eller fjellflater som vender seg mot dyrket mark. Foruten denne store konsentrasjonen av bergkunst, er det også funnet to felt ved Sundløkka. Helleristningene er lokalisert i området mellom Sundløkkaveien og E-6 i nær tilknytning til Glommastien, som fungerer som gang- og sykkelsti langs Glomma gjennom området. Dette området består av flate, grasdekte fjellskjær hvor det er potensial for ytterligere funn. I tillegg er det en helleristning i hagen på Sundløkka 18. Funnene som til nå er kartlagt vil ikke bli berørt av ny bebyggelse, men inngå som del av friluftsområdene langs elven. I Sundløkka finnes det fjellflater som gjennom lang tid har blitt finslipt av elvestrømmer, sand og grus. Det yrende livet på elva, kaia og i industrien må ha inspirert stedets ungdom til å hugge figurer i fjellet. De glatte svabergene inbød til dette der de nærmest lå som ubrukte tegneark. Ikke langt unna brohodet til gangbroa over til Sandesund er det hugget inn en forholdsvis stor dampbåt på et flatt svaberg. Nærmere fjerjestedet finnes det ytterligere to båtmotiver, trolig hugget på 1930-talleet. I dette området finnes en rekke initialer og årstall. De fleste virker å være hugget i 1934, men vi finner også årstalleet 1891 hugget på den samme fjellflaten. Dampbåten nær Sandesundbrua, inspirert av skipsfarten på Glomma. Helleristningsfelt i hagen på Sundløkka 18 10

11 07. Fergestedet Sandesund Årum har alltid vært et kommunikasjonsknutepunkt. Den Fredrikhaldske kongevei krysset Glomma nettopp over Sandesund. Ferjestedet her er eldgammelt. I 1978 åpnet Sandesund bro med europavei 6, og i 1979 bygget man gang- og sykkelvei tilknyttet broen - slik at forbindelsen til Sarpsborg ble opprettholdt. Dette medførte at fergen sluttet å gå. I dag er det kun enkelte rester av fergeleieet som står igjen samt en liten strand hvor kuene vadet ut før de skulle krysse elva. Eksisterende rester av bebyggelse er ikke av verneverdig interesse. Innspill til konkrete tiltak som Fergeleiets kulturhistoriske verdi kan tydeliggjøres i en videre utvikling av området ved at sporene av denne gjennomfartsåren blir opprettholdt og forsterket. Dersom planene om en ny elvemetro mellom Sarpsborg og Fredrikstad blir en realitet, kan fergeleiet igjen fungere som holdeplass for båttrafikk på Glomma. Fergestedet er viktig å bevare som et historisk knutepunkt som forteller om den gamle ferdselsåren. Eksisterende bebyggelse er ikke av høy historisk verneverdi men rester av en gammel stenbrygge og en strand kan vurderes bevart. Hovedhensikten er å bevare stedet som et krysningspunkt. Fergestedet i Sandesund mot Sundløkka og Hafslunds brygger Fergestedet i Sandesund nå 11

12 08. Havnelager og industri Sundløkkas plassering på nedsiden av Sarpefossen har gjort området godt egnet som godshavn. Her eksporterte man tømmer og teglverk fra industrien som etablerte seg langs Glomma. I 1898 etablerte Haflslund kraftverk ved Sarpefossen, noe som gav grunnlag for smelteverket Karbiden og behov for jernbane med godstog til og fra Sundløkka. Hovedvirksomheten på Sundløkka har vært lager, produksjon og utskiping. Virksomheten har, i tillegg til havn for Hafslund, først og fremst vært knyttet til Norsk Zinkvalseverk som ble etablert her på begynnelsen av 1900-tallet. Området på Sundløkka ble regulert til industri i reguleringsplanen for nordre Borge fra Restene av den gamle industribebyggelsen virker i dag forslummet og lite vedlikeholdt. Denne bebyggelsen er svært eksponert mot vestsiden av Glomma. Innspill til konkrete tiltak som Noe av resterende strukturer kan likevel ha kulturhistorisk- og arkitektonisk verdi, som kan revitaliseres i forbindelse med en ny områdeutvikling. Gamle industrilokaler kan transformeres og tilpasses nye virksomheter og tilføre området strukturer som i dag ikke ville bli bygget. Ilustasjonsprosjektet viser at eksisterende bygninger er revet. For å bevare noe av stedets historie kan en ved riving vurdere gjenbruk av tegl fra de eksisterende bygningene. Riving av de store lagerbygningene / strukturene åpner opp for en bedre utformet og volummessig tilpasset arkitektur. Dette er vist i illustrasjonsprosjektet. Havnelager og industribygg på Sundløkka 12

13 09. Gretnes gård Gretnes var en gård helt nord i Borge, sør for Glomma, 450m vest for dagens E-6 på Årum. Gården lå 25m o.h. 350m øst for Gretnesbekken. I 1925 gikk det et stort leirras fra bekken og østover mot gården med raskant helt opp mot gården. I dag gjenstår kun spor etter den gamle gården med blant annet store tuntrær som et karakteristisk landskapstrekk. Innspill til konkrete tiltak som Denne vegetasjonen kan inngå i en ny områdeplan som del av grønne fellesarelaer for nye boligområder. Det anbefales at tuntreklyngen bevares som et landskapselement og innpasses i nytt boligområde evt som lekeog utomhusområde. Gretnes gård, med Gretnes teglverk mot Glomma i bakgrunnen Tuntreklyngen Gretnes gård 13

14 10. Roald Amudsens Minne På vestsiden av Gretnesbekken ligger Roald Amundsens minne og de godt bevarte gårdstunene / skippermiljøene på Vesten. Gretnesdalen utgjør et viktig lanskapselement i dette særpregede kulturmiljøet mot Glomma. Gretnesbekken og dens dalformasjon med grønnkledde skråninger anses av Fylkeskonservatoren å være en viktig del av et regionalt verdifult kulturlandskap som omfatter Skjebergsletta og deler av nordre Borge. Det er et området hvor helleristninger ligger tett. Plassering av helleristningsfelt har viktig sammenheng med de åpne lerslettene, landskapsrom og tidligere strandlinjer. Dette betegnes som et storlandskap med store og vide sletter uten oppdeling i mindre landskapsrom. Gretnesbekken skjærer inni i dette rommet og har tidligere vært en evje fra Glomma. Forekomster av helleristninger finnes sørøst for vårt område og disse henvender seg besvist til vassdraget. Gretneddalen har en skråning i sørøst som er en del av planområdet, denne skråningen mener Fylkeskonservatoren bør beholdes grønn og fri for bebyggelse. I 1925 gikk det et stort ras i området, Gretnedraset». I senere tid har Norsk Leca tatt ut store mengder lere i området. Slik at skråningen slik den fremstår i dag er et resultat av ras og utvinning av lere. Skråningen fremstår med tilfeldig og spredet vegetasjon. Innspill til konkrete tiltak som En bebyggelse i skråningen ned mot Gretnesdalen /bekken må utformes på en slik måte at den innvirker minst mulig på dette s t o r s k a l a l a n d s k a p e t. I l l u s t a s j o n s p r o s j e t k e t viser en bebyggelse i skråningen. Bebyggelsen er tilstrebet å gli inn i terrenget og følge skråningen i størst mulig grad. Åpne lunger mellom bygningskroppene danner forbindelser mellom dalbunnen, skråningen og toppen av skråningen. Det legges vekt på at eksisterednde topografi og horisontallinjer ivaretas. Utforming av ny bebyggelse må ivareta opplevelsen av de store landskapsrommene sett fra RV111. Siktlinjer vurderes ikke å bli forstyrret av en bebyggelse i skråningen, så lenge bebyggelsen følger terrenget og høyder begrenses. Føringer i forhold til grad av grønne soner, vegetasjon samt byggehøyder er viktige tiltak som må reflekteres i planen. Roald Amudsens Minne Gretnesdalen. Eksisterende skråning ned mot bevokst bekkedarag og Vesten gårdene i bakgrunnen. 14

15 KILDER Lokalsamfunnsprosjektet Årum, del 1 - stedsanalyse mai 2003 Arbeidsgruppen, Årum lokalsamfunn v landskapsarkitekt MNLA Per André Hansen Gamle arbeiderboliger i Østfold, innhold.html Gretnesraset 17. april 1925, Gretnesraset% %20med%20figurer%20i%20farger%20.pdf Hafslundbanen , Hafslund kraftverk, asp?artikkelid=293 Helleristninger i Østfold, David Vogt 2012 Borge og Torsnes Historielag