MØTEINNKALLING. Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Onsdag 24. mai 2006 kl 0930 Møtested: Administrasjonens møterom D1 707

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Onsdag 24. mai 2006 kl 0930 Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Forfall meldes direktørens forkontor, tlf Saksliste Sak nr. Tittel Sak 20/06 Godkjenning av innkalling og saksdokumenter til styremøtet 24. mai Sak 21/06 Godkjenning av protokoll fra styremøtet 5. april 2006 Sak 22/06 Referatsaker Sak 23/06 Møteplan for 2. halvår 2006 Sak 24/06 Forslag til ny inntektsmodell i Helse Nord Sak 25/06 Forberedende budsjettarbeid 2007 Sak 26/06 Økonomi og regnskapsrapportering pr april 2006 Sak 27/06 Eventuelt Tromsø, 16. mai 2006 Johan Petter Barlindhaug Knut E. Schrøder styreleder (s) direktør Sykehusveien MVA NO Telefaks:

2 Side 2 av 31 Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtedag: 24. mai 2006 Saksbehandler: Styresekretær Nina Østli Johansen Sak nr. 20/06 J.nr. Arkivkode: 012 Dato GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE TIL STYREMØTET ONSDAG 24. MAI 2006 Innstilling til VEDTAK Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge godkjenner innkalling og saksliste til styremøtet 24. mai Knut E. Schrøder Direktør Nina Østli Johansen Styresekretær Sykehusveien MVA NO Telefaks:

3 Side 3 av 31 Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtedag: 24. mai 2006 Saksbehandler: Styresekretær Nina Østli Johansen Sak nr. 21/06 J.nr. Arkivkode: 012 Dato GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 5. APRIL 2006 Innstilling til VEDTAK Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge godkjenner protokoll fra styremøtet 5. april Knut E. Schrøder Direktør Nina Østli Johansen Styresekretær Sykehusveien MVA NO Telefaks:

4 Side 4 av 31 Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtedag: 24. mai 2006 Saksbehandler: Nina Østli Johansen Sak nr. 22/06 J.nr. Arkivkode: 012 Dato REFERATSAKER DEL A 1 Rapport fra arbeidsgruppe vedr. Sikring av datakvalitet i psykiatri UNN 7 Protokoll foretaksmøte Universitetssykehuset Nord-Norge 24. februar Brev til alle ledere kliniske avd. vedr sammenslåing og samdrift av sengeposter sommeren 2006, justering etter høring med frist Notat fra direktøren datert vedr prosjektrapport Papirløs journal ved UNN 31 Notat fra direktøren datert vedr sommerferiedrift 42 Notat fra direktøren datert til avd.leder Mads Gilbert vedr. ambulanseplan 46 Notat fra direktøren datert til styret vedr. ambulanseplan DEL B 1 Brev fra direktøren til kommunene datert vedr Plan for ambulansetjenesten lokalisering m.v. av ambulansestasjonene forespørsel om leie av lokaler 32 Brev fra Helse Nord datert Protokoll foretaksmøte - UNN DEL C 1 Artikkel publisert i Mandagmorgen: En varslet sykehuskrise 6 Artikkel fra Aftenposten av : Flere tilbud utilfredse pasienter Nyheter lagt ut på Intranett: : Nye avtaler om kjøp av ambulansehelikoptertjenester : Forskningsmidler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen : Byggearbeider i hovedinngangen på UNN : Nyremedisinsk avd. er ansvarlig for onsdagmøte : Ledertimen denne uken handler om smittevern og lederansvar : Tildeling større tematiske satsinger : Pingvinskolen kurs for nyansatte på UNN : Rapporttorget ØAS serveren ustabil : Foredrag for helsepersonell på Lærings- og mestringssenteret: Ungdom med epilepsi : Kunngjøring om overføring av smitteverndata : Videreutdanning i lindrende behandling : Videreutdanning i akuttsykepleie : Forskningsmidler fra fond : Regional FUGE-bevilgning : Nytt datasystem for Blodbanken : Mestringskurs for brystkreftopererte mai : Invitasjon til programforslag for regional forskningskonferanse innen medisin og helse 1. og 2. november 2006 i Tromsø : Foreldre til barn/unge som sliter med skolevegring, angst, sjenanse mv Sykehusveien MVA NO Telefaks:

5 Side 5 av : Ny prøveordning med faste søknadsfrister til Forskningsposten, Klinisk forskningssenter : Administrasjonen har ansvar for onsdagsmøte 19. april : Tannklinikken ved UNN Breivika er nå uten tannlege : Sykehusapotekets åpningstider i påsken : Drop-in seminar for alle ansatte på UNN mandag 24. april : Helse Nord Nytt fra brukerkonferansen : Søk støtte til regionale fagnettverk i Helse Nord : Har du ikke mottatt valgmateriell til RHF-styrene? : Lavdrift på Blodbanken fra fredag 21. april til mandag 24. april : Serum-elektroforese utgår som ordinær analyse fra ved Klinisk kjemisk avdeling : Nordnorsk ambulansekonferanse : Pingvinskolen kurs for nyansatte på UNN onsdag 3. mai : Ekspedisjonen i Sentralbord UNN på Åsgård med redusert drift 26. og : Sentrallageret er stengt fredag 28.4, tirsdag 2.5 og onsdag : Felles avtale for kjøp av IT-utstyr : Søknader til Dagny Pedersens Minnefond 1. gangs utlysning : Valgperioden forlenges til 4. mai : Fra hånd til munn: Behandling for menn som har utøvd vold i nære relasjoner : Innføringskurs i kognitiv terapi for 3-årig helsepersonell : Akuttmottaket har redusert kapasitet for pasientmottak : Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus : Mestringskurs for foreldre og nærpersoner til barn 0-12 år med epilepsi : Innføringskurs i kognitiv terapi for leger og psykologer : Nytt styre for Universitetssykehuset Nord-Norge : Mette Sørfonden fratrer som direktør ved Hålogalandssykehuset : Onsdagsmøte 3. mai Spesialpsykiatrisk avdeling ansvarlig : Arbeidsavtale til bruk ved tilsetting i vikariater og andre midlertidige stillinger : Høgskolen i Tromsø annonserer gratis konsert : 40 ulike gruppetilbud og læring og mestring : Innføringen av Clockwork er utsatt : The 1st Nordic University Hospital Research Conference : Økonomidag den 31. mai : HMS-modul 10 er flyttet : Inngår avtale med reisebyrå om pasienttransport : Kurs i legemiddelhåndtering for hjelpepleiere og miljøterapeuter, med vekt på psykiatri : Kompetanseutviklingsprogram i helsefag- Intern tverrfaglig etterutdanning : Onsdagsmøte , ansvarlig ØNH : Sende mail til Helpdesken: IKT Tromsø Helpdesk (postmottak) : Innføring av nye HLR og AHLR-retningslinjer i UNN HF : Jacobsen, Fagerheim og Stenersen i RHF-styret : Etter- og videreutdanningskurs: Flerkulturelle møter : Fortsatt 1,5 mill. kroner til forskning og utvikling av psykisk helsevern for den samiske befolkningen i : Nasjonal legemiddelkomitèkonferanse : Midler fra SpareBank 1 Nord-Norges Medisinske Forskningsfond Sykehusveien MVA NO Telefaks:

6 Side 6 av : Etterlysning: Nøkler til ferdighetssenteret savnet : Ny runde med hjemme-pc på UNN : Ny måte å signere IKT-reglement på : Påminnelse: Ny prøveordning med faste søknadsfrister til Forskningsposten Innstilling til VEDTAK Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge tar referatsaker og oversikt over nyheter lagt ut på intranett til orientering. Knut E. Schrøder Direktør Nina Østli Johansen Styresekretær Sykehusveien MVA NO Telefaks:

7 Side 7 av 31 Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtedag: 24. mai 2006 Saksbehandler: Styresekretær Nina Østli Johansen Sak nr. 23/06 J.nr. Arkivkode: Dato MØTEPLAN FOR 2. HALVÅR Møteplan for 2005/2006 ble vedtatt i styresak 51/05. Følgende datoer ble fastsatt: Styreseminar og styremøte på Rundhaug Gjestegård Styremøte klokken Styremøte klokken Styremøte klokken Styremøte klokken Dersom ikke annet er avtalt, holdes styremøtene på Universitetssykehuset Nord-Norge, administrasjonens møterom D Innstilling til VEDTAK Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge opprettholder de foreslåtte møtedatoene. Knut E. Schrøder Direktør Nina Østli Johansen Styresekretær Sykehusveien MVA NO Telefaks:

8 Side 8 av 31 Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtedag: Onsdag 24. mai 2006 Saksbehandler: Økonomisjef Jorunn Lægland Sak nr. 24/06 J.nr. Arkivkode: Dato FORSLAG TIL NY INNTEKTSMODELL I HELSE NORD Innledning Styret for Helse Nord RHF besluttet våren 2005 at det skulle gjennomføres et arbeid for å utvikle en ny inntektsmodell i Helse Nord (se vedlegg 1). Et lignende arbeid har vært gjennomført i 3 av de andre regionale helseforetakene. Formålet har vært å: Vurdere om dagens ressursfordeling er rettferdig Stimulere til effektiv ressursbruk Sikre at pengene følger pasienten Oppdatere inntektsfordelingen ved funksjon Administrasjonen i Helse Nord RHF planlegger å legge frem en styresak om ny inntektsmodell for den somatiske delen av virksomheten for styret i Helse Nord i juni. Den nye inntektsmodellen vil inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for budsjettet for Videre er det forventet at modellen vil bli innført i de enkelte helseforetak i sin helhet i løpet av 2-3 år. Prosjektgruppen som har arbeidet frem modellen sammen med professor Terje Hagen ved Universitetet i Oslo, har bestått av representanter fra administrasjonen i Bodø, samt tidligere styreleder i Helse Nord, Olav Helge Førde. Helse Nord har bedt Sintef gi en vurdering av modellen (se vedlegg 1), bla mht: En generell kvalitetssjekk av analysene Behandling av langliggere UNN s kostnadsnivå og finansiering av universitetsfunksjon På grunn av korte tidsfrister, er ikke Sintef s innspill innarbeidet i rapporten-men Helse Nord RHF skriver at innspillene fra rapporten vil bli behandlet sammen med innspillene fra helseforetakene, og at rapporten er et godt grunnlag for videre utvikling av modellen. Modellens oppbygning Dagens finansiering av helseforetakene i Helse Nord er fordelt med utgangspunkt i de oppgaver fylkeskommunene påla sine sykehus, og de inntektsrammer som fylkeskommunene ga sine sykehus for å ivareta de pålagte oppgavene, slik det var ved helsereformens oppstart i Sykehusveien MVA NO Telefaks:

9 Side 9 av 31 Forslaget er nå å gå bort i fra denne finansieringsmodellen og lage en helt ny modell. I modellen vil alle helseforetakene i utgangpunkt blir behandlet likt, for deretter å finansiere enkelte tilbud innenfor hver enkelt helseforetak spesielt. Budsjettmodellen i forslaget til Helse Nord består av følgende hovedelement: 1) Delvis aktivitetsbasert finansiering (bruker 40 % i forslaget) 2) Delvis befolkningsbasert inntektsfordeling 3) Behovskomponent 4) Kostnadskomponent 5) Mobilitetskomponent Innholdet i aktivitets- og befolkningsbasert finansiering (pkt 1 og 2) står beskrevet på s 3 i vedlegg 1. Den er basert på stykkprisfinansiering for den aktiviteten helseforetaket produserer og et sørge-for ansvar for befolkningen i helseforetaket sitt området (for UNN består det at befolkningen i de 17 opptakskommunene vi har lokalsykehusfunksjon for.) Ved bruk av disse kriteriene skulle UNN i følge modellen, få redusert sin basisramme på sikt, med ca 110 mill kr årlig. Det skyldes i hovedsak at UNN er et mye større sykehus, med mange flere spesialiteter og dertil hørende vaktberedskap, utstyr mm, enn det befolkningen i de 17 opptakskommunene skulle tilsi. Dersom UNN hadde vært et lokalsykehus med tilhørende oppgaver, ville sannsynligvis disse beregningene vært korrekte. Modellen tar utgangpunkt i generelle og objektive kriterier, og ikke en refusjonsordning. Dvs at oppgaver som er tillagt et helseforetak, i hovedsak ikke blir spesielt finansiert. Det betyr også, slik vi forstår modellen, at bla midler til kreftplan (25 mill kr), tilskudd til Lenvik og Storslett for drift av fødestuer, områdegeriatrisk team og sykestueplasser (30 mill kr) ikke ligger inne i modellen. Det samme gjelder oppgaver som er bygd opp på bakgrunn av tilskudd fra Helse Nord, deriblant døgndrift av PCI behandling. Hvert enkelt helseforetak har sørge for ansvar for sine pasienter, uavhengig av hvilke tilbud som finnes i regionene og finansieringen av disse. Svakheter i modellen UNN stiller seg i utgangspunktet tvilende til elementer i formålet for endringen. Å bruke begrepet rettferdig som en objektiv størrelse, er etter vår mening problematisk. Rettferdighet i denne sammenheng bør etter vår mening relateres til Helse Nord RHF s totale sørge-for ansvar. Vi bemerker at utforming av en modell som den foreliggende, på en rekke punkter underveis, fordrer valg som skal understøtte modellens formål. Som bemerket nedenfor, stiller vi oss undrende til elementer i formålet. Men vi savner også begrunnelser for de valg som er gjort underveis i relasjon til overveielser for ivaretakelse av et overordnet sørge-for-ansvar. Vi finner det problematisk at man uten videre går bort fra den tidligere ordning med fri pasientflyt i Helse Nord og innfører gjestepasientoppgjør også internt mellom helseforetakene i Helse Nord. Dette kan etter vår mening stå i et motsetningsforhold til ønsket om en best mulig felles ressursutnyttelse av den totale sykehuskapasiteten i nord. Vi mener at et overordnet hensyn i Helse Nord bør være å sikre et best mulig samarbeid mellom HF ene om faglig kvalitetssikrete pasientstrømmer og forløp. Etter vår mening vil en ordning med internt gjestepasientoppgjør kunne virke motsatt. Sykehusveien MVA NO Telefaks:

10 Side 10 av 31 Vår hovedbekymring i forhold til den valgte modell, er at den etter vår mening svært mangelfullt støtter opp om funksjonen som region- og universitetssykehus i Helse Nord. Det er en rekke særskilte forhold knyttet til geografi, befolkningsstørrelse og lokalisasjon av universitetssykehuset her i Nord-Norge. UNN HF er landets minste universitetssykehus når det gjelder befolkning, men har det største regionale opptaksområdet. Med samme breddetilbud i funksjoner både når det gjelder pasientbehandling og undervisning som andre universitetssykehus, er det svært sannsynlig at dette gir seg negative økonomiske utslag i den valgte modellen. Dette er verken problematisert eller tatt hensyn til. Sintef Helse anbefaler i sin rapport om at dette blir utredet. Videre er det slik at UNN har et relativt sett lite opptaksområde som lokalsykehus og dermed en mindre befolkning å bli basisfinansiert for gitt den valgte modellen. Vi anser det for sannsynlig at også dette virker negativt. I det gamle regimet fikk alle regionsykehus et øremerket regionsykehustilskuddet, bestående av et basistilskudd, et tilskudd til forskning, nasjonale kompetansesentra og utdanning. Som navnet sier, er dette et særskilt tilskudd gitt til regionsykehusene. Dette tilskuddet har vært øremerket i mer enn 20 år. Formålet med regionsykehustilskuddet er å gi et økonomisk grunnlag slik at man i de aktuelle sykehus kan ivareta drifts- og infrastrukturkostnader knyttet til: Kostbare og høyt spesialiserte tjenester som det er faglig og økonomisk rasjonelt å bygge opp for større områder enn et fylke Oppbygging av nye avanserte og kostbare spesialisthelsetjenester som kan/bør forankres på regions- eller landsfunksjonsnivå og Universitetsklinikkfunksjonene innen forskning og undervisning Tilskuddet forutsettes å dekke utgifter til: 1. Basiskostnader (rettet mot ikke målbar aktivitet, anses som rammefinansiering) 2. Særskilte funksjoner (godkjente landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og kompetansesentra) 3. Forskning (rettet mot konkrete forskningsprosjekt innen klinisk forskning, utprøvende behandling) 4. Undervisning gis til delvis kompensasjon av sykehusenes merkostnader ved å motta medisinerstudenter i den kliniske behandlingen. Dette tilskuddet som i dag er på 350 mill kr, ble lagt inn i basisrammen til UNN i I den foreslåtte modellen kan vi ikke se at tilskuddet er videreført i sin helhet. Det blir spesifikt gitt ca 220 mill kr til forskning. Utover det kan vi ikke finne igjen at UNN har fått et øremerket tilskudd som skal dekke de ekstra kostnadene vi har som følge av å være et regionsykehus, med ansvar for avansert behandling og den kompetanse og medisinteknisk utstyr dette krever. Vi mener at regionsykehustilskuddet i sin helhet skal videreføres som et særskilt tilskudd til UNN for å ivareta de oppgavene som er tillagt universitetssykehusene. Modellen tar ikke høyde for at det koster å drive et lite universitetssykehus. De spesialiserte funksjonene UNN har er rettet mot befolkningen i hele Nord Norge, og ikke bare for befolkningen i våre 17 kommuner vi har sørge for ansvaret for. Sintef skriver i sin rapport at..en måte å forstå det høye kostnadsnivået ved UNN på, er å erkjenne at det koster å drive regionsykehusfunksjoner, og at disse funksjonene er rettet mot hele befolkningen i Helse Nord. Dette er et argument for å gi UNN et særskilt tilskudd som kompenserer for dette, som trekkes fra Helse Nord s ressurser før tildelingen til HFene. Sykehusveien MVA NO Telefaks:

11 Side 11 av 31 UNN er i dag et fullverdig universitetssykehus med 40 spesialiteter (vedlegg 2, oversikt over spesialiteter på UNN). I Nord Norge er det innbyggere. De ulike medisinske spesialitetene på UNN er i mange tilfeller svært små sammenlignet med de andre niversitetssykehusene i Norge (12 av våre spesialiteter har 5 eller færre leger). Dette gjør at kostnadene til å bygge opp og ivareta kompetanse, beredskap, opplæring, utstyr med mer for 40 spesialiteter, er mer kostbar enn sammenlignbare universitetssykehus andre steder i Norge. Ikke minst sammenlignet med de øvrige helseforetakene i Helse Nord. Dette tar forslaget til ny inntektsmodell ikke høyde for. Det tas heller ikke høyde for at de ulike spesialitetene må ha ett visst volum av pasienter for å inneha spesialiteten og ivareta opplæringenav medisinerstudenter. Dess færre pasienter, dess dyrere blir behandlingen gitt at man må ha kompetanse, beredskap og utstyr med mer for å behandle sykdommer som opptrer med lite volum. Universitetet buker lokalsykehusene i regionen også som undervisningssykehus. Dette er mulig fordi man til nå har hatt et fullverdig universitetssykehus, som regionens referansesykehus. Uten UNN som et fullverdig universitetssykehus, kan heller ikke lokalsykehusene brukes som undervisningsarena. En nedbygging av UNN vil kunne føre til at universitetet ikke lenger blir akkreditert og vil kunne miste godkjenning av retten til å utdanne leger. Intern mobilitet -gjestepasienter Litt over 40 % av alle innleggelser på UNN er fra pasienter som tilhører andre helseforetak i Helse Nord ( av opphold i 2005). I en ny inntektsmodell må internfakturering innføres i en eller annen form, fordi det enkelte helseforetak har fått midler til å ivareta sørge for ansvaret for sin befolkning innen alle områder/spesialiteter. De tjenestene de selv ikke kan levere, må de kjøpe hos andre helseforetak eller hos private. Oppgjørsordningen for pasienter fra andre helseforetak internt i regionen er av avgjørende betydning for de økonomiske konsekvensene som følge av en ny inntektsmodell. I modellen er det foreslått at DRG prisen ved internt kjøp av helsetjenester skal være på 80%. Det betyr at UNN skal behandle over 40 % av sine pasienter, (de pas som har den tyngste DRG indeksen) til en kostnad som er 20 % lavere enn den nasjonale gjennomsnittsprisen som Sintef beregner hver år at en pasient koster. Tabell 1 viser at innlagte pasienter fra de andre helseforetakene i Helse Nord er fra 21 % (Helse Finnmark) til 41 % (Helgelandssykehuset) tyngre enn innlagte pasienter fra UNN s opptaksområdet. Tabell 1: DRG indeks på innlagte pas på UNN DRG indeks 2005 (Heldøgn) 2005 Helgelandsykehuset HF 1,66 Nordlandsykehuset HF 1,64 Hålogalandsykehuset HF 1,57 Helse Finnmark HF 1,42 UNN HF 1,17 Hovedargumentet for at gjestepasientoppgjøret ikke skal være på mer en 80 %, er at det vil være mer lønnsomt å sende pasienter til andre regioner utenfor eget helseforetak. Sykehusveien MVA NO Telefaks:

12 Side 12 av 31 Vi støtter ikke dette argumentet. Vi mener at gjestepasientoppgjøret bør være på 100 %. Dette kan ordnes ved at UNN får kompensert 20 % som et særskilt tilskudd, og at helseforetakene betaler 80 %, slik at uønsket vriding mot andre regionale helseforetak ikke skjer. Differansen mellom 80 og 100 % gjestepasientkostnader utgjør 100 mill kr. Den modellen Helse Nord har valgt, reduserer UNN sine inntekter tilsvarende. Særskilte funksjoner I kraft av sin funksjon som universitetssykehus, innehar UNN spesialkompetanse innen en rekke områder (se vedlegg 2 oversikt over spesialiseringer på UNN). Svært mange av de nye, avanserte og ikke minst kostbare spesialisthelsetjenestene er forankret på universitetssykehusene i Norge. Det skyldes bla at for å inneha kompetanse på avansert behandling, må det være et visst volum av pasientene. Blant annet på denne bakgrunn har Helse Nord sentralisert deler av kreftkirurgien til UNN. Sammen med forskning og utdanning av leger, er avansert behandling av pasientene en av oppgavene til UNN som universitetssykehus. I den foreslåtte modellen gis det særskilt tilskudd til UNN innfor følgende områder, foruten om utdanning av medisinerstudenter, forskning, kronikersatsing og TNF hemmere (se side 7 i vedlegget): Tabell 2: Finansiering av særskilte tilskudd i modellen. Ny finansiering Regnskap 2005 Svalbard Regional AMK 5 10 Arbeids og miljømedisin Nevromuskulært kompetansesenter 2,9 6 Sum 30,9 42 Det betyr at de aller meste av UNN s spesielle kompetanse ikke blir kompensert særskilt. Det betyr også at oppgaver som er lagt til UNN gjennom tidene, som vi fikk særskilt tilskudd for å starte opp, og som nå ligger i basisrammen, ikke blir videreført. Det som vil skille oss fra lokalsykehusene er de fire oppgavene nevnt overfor, samt forskning og utdanning av leger. Tabell 3 viser en oversikt over noen av de største særskilte tilskuddene som pt ligger i basisrammen, og som ikke blir videreført i den nye modellen. Tabell 3: Særskilte tilskudd som pt er finansiert, men bortfaller i ny modell. Kreftplan, inkl : 25 mammografisenteret kompetansesenter for arvelig kreft kompetansesenter for genterapi Sykehusveien MVA NO Telefaks:

13 Side 13 av 31 Fysikalsk medisin og rehabilitering 35 Regionalfunksjon for PCI behandling 6 Nasjonalt senter for telemedisin-delfinasiering 10 Sum 76 Overtakelse av oppgaver fra fylkeskommunen Ved overgang til statlig virksomhet, overtok UNN det økonomiske og etter hvert det faglige ansvaret for avtaler som Troms fylkeskommune hadde med Lenvik og Storslett kommune for drift av fødestuer og områdegeriatrisk team (sykestuefunksjon) i Lenvik. I tillegg er vi fra Helse Nord blitt pålagt å inngå avtale om ytterligere 5 sykestueplasser med 3 kommuner i Nord- Troms. Årlig betaler vi ca 30 mill kr til kommuner i Troms, hvorav 25 mill kr er inkludert i basistilskuddet, og ble finansiert særskilt ved den statlige overtakelsen. Disse midlene er ikke videreført i den nye modellen. Det samme gjelder Mellomveien Bo- og rehabiliterings senter, der vi overtok en HVPU insititusjon for Troms fylkeskommune. Mellomveien har beboere som har bodd der i inntil 40 år, og som er garantert å få bo der så lenge de har behov for det. UNN har en årlig kostnad på ca 10 mill kr, som ligger i basistilskuddet og som ikke blir særskilt finansiert i den nye modellen. Tjenester til andre helseforetak i Helse Nord UNN driver i dag en utstrak ambulering til andre helseforetak i Helse Nord. I tillegg gjør vi laboratorieanalyser på tilsendte prøver. Vi har også en utstrakt virksomhet innen teleradiologi, der røntgenbilder på polikliniske og innlagte pasienter i andre helseforetak blir diagnostisert og beskrevet på UNN, for så å bli behandlet lokalt. Dette er oppgaver som har utviklet seg over tid, og som bare delvis er finansiert via dagens oppgjørsordinger. Deler at dette er finansiert av UNN og deler av de helseforetakene som får tjenestene. Den nye modellen tar ikke hensyn til kostnadene til ambuleringen og tjenester som i dag leveres fra UNN til andre helseforetak i regionene, blant annet har vi betydelige kostnader til data og linjeleie. Oppsummering Forslag til ny inntektsmodell legger opp til at alle helseforetakene blir finansiert utfra 5 komponenter. UNN s funksjon og spesielle oppgave som universitetssykehus for befolkningen i Nord Norge er ikke godt nok verken beskrevet eller finansiert i modellen. Det kan lages modeller for alt, og modellene kan lages slik at man oppnår det resultatet man vil (jfr 80 vs 100 % finansiering av gjestepasienter). Her virker det som om Helse Nord RHF har valgt en modell som betyr overføring av ressurser fra region/universitetssykehus til lokalsykehusene, noe som i seg selv er påfallende, i og med at en slik omfordeling ikke er gjennomført i de andre regionene som har brukt modellen. Helse Nord står derfor overfor et strategisk meget viktig valg, og i den modellen som er valgt er det på sikt en svekkelse av region/universitetssykehus på bekostning av lokalsykehusene, med forskyvning fra nord til sør. Vi stiller oss kritisk til de prinsipper og innbyrdes vekting som modellen legger opp til, spesielt fordi den synes å få særdeles uheldige konsekvenser for UNN HF som et fullverdig region/ Sykehusveien MVA NO Telefaks:

14 Side 14 av 31 universitetssykehus og at Helse Nord er det eneste regionalforetak som svekker sitt eget region/universitetssykehus. Og vi merker oss også at Helse Nord, når modelltanken ikke passer inn, velger å se bort fra konsekvenser for ett helseforetak, Finnmark. I ytterste konsekvens kan resultatet bli at UNN HF ikke vil være i stand til å gi den nordnorske befolkning tjenester som naturlig burde leveres og at de enkelte helseforetak vil få økte utgifter hvis pasientene skal sendes ut av landsdelen. Innstilling til VEDTAK Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge avviser forslag til ny inntektsmodell. Styret mener at modellen ikke på en god måte ivaretar et samlet sørge for ansvar i Helse Nord, og at modellen spesielt vil svekke region- og universitetsfunksjonene, noe som gir svært uheldig konsekvenser for befolkningen i Nord Norge. Knut E. Schrøder Direktør Jorunn Lægland Økonomisjef Vedlegg 1 Helse Nord rapport om forslag til ny inntektsmodell, se utsendt rapport sendt torsdag 11. mai Vedlegg 2 Oversikt over spesialitetene ved UNN Sykehusveien MVA NO Telefaks:

15 Side 15 av 31 Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtedag: Onsdag 24. mai 2005 Saksbehandler: Økonomisjef Jorunn Lægland Sak nr. 25/06 J.nr. Arkivkode: Dato FORBEREDENDE BUDSJETTARBEID 2007 Budsjettprosessen for 2007 er startet opp, og Helse Nord skal behandle en styresak om budsjettpremisser, prioriteringer, samt investeringer for 2007 i sitt styremøte 14. juni. Målsettingen er at denne saken skal omhandle helsepolitiske bestillinger og krav til helseforetakene for I forkant av styremøtet i RHF, er helseforetakene bedt om å lage en styresak om drift i 2007, økonomisk status og tilpasningsutfordringer i , som skal styrebehandles i det enkelte helseforetak innen 1. juni. Helse Nord RHF ber HF-styrene om aktivt å ta stilling til og signalisere: Økonomisk status og tilpasningsutfordringer Dette krever en presentasjon til HF-styret av langsiktige økonomiske utfordringer, økonomisk bæreevne av fremtidige investeringer og iverksetting av andre planer og tiltak. Drøfting av strategier og tiltak for økonomisk balanse i 2007 med bakgrunn i den langsiktige økonomiske analysen. I denne sammenheng må en særlig drøfte konsekvenser for ansatte og pasienttilbud. Vurdering av størrelsen og fordeling av anbefalt investeringsramme for 2007 (jfr. utkast til langsiktig investeringsplan) med særlig fokus på analyse av driftsøkonomiske konsekvenser av denne. Styrets forventninger om økt finansiering til nye vedtatte tiltak. Oppfølging av prioriterte områder som geriatri, kronikeromsorg, rusbehandling og psykiatri. Dette er en omfattende bestilling fra Helse Nord. Vi har i varierende grad klart å tilfredsstille bestillingen i denne saken. Det skyldes bl.a. at vi er kommet for kort i planleggingen av store investeringer til å kunne si noe om størrelsen på de fremtidige driftskostnadene, usikkerheten rundt fordelingen av basisramme ved overgang av ny inntektsmodell i Helse Nord, samt hvilket aktivitetsnivå vi skal ha på våre tjenester for å ivareta de oppgaver som vi er pålagt i bestillerdokumentet innenfor de økonomiske rammene. I forholdt til aktivitet, arbeider vi for å oppfylle bestillerdokumentets krav. Utfordringen er å ha en etterspørsel som samsvarer med de økonomiske ressursene vi har til disposisjon. Sykehusveien MVA NO Telefaks:

16 Side 16 av 31 Økte kostnader i 2007 KLP-kostnader KLP-kostnadene har økt med 45 mill kr fra 2005 til 2006, dvs. fra 202 til 247 mill kr. Dette skyldes endring i de forutsetninger som blir lagt til grunn for beregning av fremtidige pensjonsutbetalinger. De fem RHF-ene, sammen med Helse- og Omsorgsdepartementet, fastsetter forutsetningene for bl.a. rente og avkastning som danner grunnlag for KLP-kostnadene, og denne endringen ble gjort gjeldene f.o.m Inneværende år får vi ta disse kostnadene som underskudd, men i 2007 må vi gå i økonomiske balanse, inkludert de økte pensjonskostnadene. Det betyr at vi må redusere kostnadene på den ordinære driften med 45 mill kr for å kunne betale de økte pensjonskostnadene. Ambulansedrift Styret i Helse Nord RHF har vedtatt at helseforetakene fra skal overta ambulansedriften og drive den i egen regi. Det medfører at UNN må kjøpe 24 nye ambulanser og overta ambulansedriften fra de private driverne i hele vårt opptaksområde (bortsett fra Tromsø og Finnsnes der vi allerede driver egen regi) fra dette tidspunkt. Avtalene med de private ambulansedriverne er sagt opp, og vi har bestilt nye ambulanser. Det er forventet at dette medfører årlige økte kostnader på ca 30 mill kr f.o.m Tabell 1. Økte pensjonskostnader og ambulansekostnader Økte kostnader Økte pensjonskostnader Økte ambulansekostnader Sum (hele kr) Medikamentkostnader Medikamentkostnadene forventes å øke med 100 % fra 2002 til Det skyldes i hovedsak økte kostnader til cellegift og Remicade. Det er bortimot umulig å stabilisere disse kostnadene, for ikke å si redusere dem. Remicade og tilsvarende medikamenter har svært god effekt på pasientene som får dem, bl.a. forhindrer det pasienter fra å bli arbeidsufør. Dette er en utvikling som ikke lar seg stanse, og som heller ikke er ønskelig skal stanse opp ut fra et medisinsk og samfunnsmessig synspunkt. Sykehusveien MVA NO Telefaks:

17 Side 17 av 31 Graf 1: Utvikling av medikamentkostnader Millioner kroner Forv Forv To talt Investeringer Helse Nord har satt i gang en prosess for å lage en investeringsplan for på RHF-nivå. Denne skal danne grunnlag for fordeling av investeringsrammene til helseforetakene i forbindelse med styresaken om budsjett i juni. I den forbindelse er HF-ene bedt om å lage en investeringsplan for perioden som tar høyde for kapital-, drifts- og rentekostnader, samt gjøre en vurdering av størrelsen og fordeling av anbefalt investeringsramme for Den største forskjellen mellom Helse Nord sin investeringsramme og det behov UNN har, ligger i størrelsen på gruppe V, Investeringer til utstyr og mindre ombygninger. UNN har utstyr for over 1 mrd kr. I tillegg har vi boliger, sykehusbygninger m.m. for 2 mrd kr. Vi har et absolutt minimumsbehov for reanskaffelse av utstyr og vedlikehold/ombygninger internt i sykehuset/boligene på 150 mill kr pr år. Vi står bl.a. foran utskiftinger av 15 år gammelt røntgenutstyr og strålemaskiner, samt annet utstyr som var nytt ved innflyttingen i RiTø i Det er allerede iverksatt bestillinger på godt og vel 50 mill kr til utskifting av dette. Helse Nord har foreslått at vi får en årlig ramme på 75 mill kr til dette formålet, noe vi mener er alt for lite. For å opprettholde dagens drift er det nødvendig å reanskaffe utstyr som bryter sammen og som det ikke kan skaffes reservedeler til, og til dette er behovet minst 150 mill kr årlig. Dessuten er det nødvendig for et sykehus av vår karakter å følge med i utviklingen av nye medisinske behandlingsmetoder, noe som også krever utvikling av eksisterende, og i enkelte tilfeller nytt, utstyr. Sist, men ikke minst, er det nødvendig å påpeke den betydelige utstyrs- og programvaremengden vi har innen data, nettverk, servere m.m. som det er helt nødvendig å vedlikeholde og skifte ut for at driften på sykehuset ikke skal bli berørt eller stoppe opp pga manglende tilgang til pasientjournalene. Helse Nord har en investeringsramme på 750 mill kr for Av dette er ca 170 mill kr allerede disponert til pågående investeringsprosjekt. De siste årene har helseforetakene fått ca 250 mill kr i investeringsramme til anskaffelse av større og mindre utstyr, samt bygningsmessige investeringer. De øvrige 500 mill kr skal gå til større prosjekt som er godkjent av, eller iverksatt av Helse Nord. Det gjelder bl.a. fagplaner innen psykiatri og kronikeromsorg, felles regionale prosjekt og lignende. Sykehusveien MVA NO Telefaks:

18 Side 18 av 31 I 2006 fikk UNN en investeringsramme på 136 mill kr, fordelt på 106 mill kr til egen disposisjon og 3 mill kr til Opptrappingsplan i psykiatri i Nord Troms og Senter for spiseforstyrrelse ( myra ). Tabell 4 viser UNNs investeringsbehov i perioden Denne tar ikke høyde for alle investeringer som inngår i ulike planer i regi av Helse Nord, som for eksempel rusplan og ambulanseplan. Investeringene på myra (barne- og ungdomspsykiatri) inngår delvis i Helse Nords psykiatriplan og inneholder Senter for spiseforstyrrelse, intermediæravdeling, barnepsykiatrisk avdeling og skole. Vi har kommet for kort i planleggingsprosessen i alle de store byggeprosjektene (A-fløya, flytting av rusklinikken, nybygg på myra, nytt pasienthotell, PETØ-bygg) til å kunne anslå de langsiktige økonomiske utfordringene som disse investeringene vil medføre for UNN. Dessuten inngår både A-fløya, nytt hotell og deler av myra i Helse Nord sine satsingsområder, noe som medfører at vi forventer at disse prosjektene helt eller delvis blir finansiert av Helse Nord. Tabell 4 viser hvilke investeringsprosjekt direktøren anser som nødvendig å gjennomføre de neste 10 årene for å ivareta den driften som styringsdokumentet pålegger UNN, samt ivareta de krav som så langt er kjent gjennom vedtatte planer i Helse Nord. Samtidig presiseres det at vi er kommet svært kort i planleggingen av de store byggeprosjektene. Ingen av disse er styrebehandlet, noe som selvsagt vil bli gjort. Helse Nord behandler en egen plan for psykiatri, rusomsorg og ambulansetjeneste. Dette har vi ikke tatt hensyn til i vår oppstilling, bortsett fra i nybygget for barne- og ungdomspsykiatri. Vi ser ikke for oss at vi kan utsette reanskaffelse av medisinsk teknisk utstyr som er i daglig bruk Det gjelder f.eks. røntgenutstyr, strålemaskin, anestesiapparat og annet medisinsk utstyr. Vi anslår at dette vil utgjøre ca mill kr pr år. I tillegg skal bygningsmassen vedlikeholdes, og det skjer kontinuerlig ombygninger i Breivika i takt med endring i driften. Vi har betydelige investeringer innen IT som må ha regelmessig oppgradering for å håndtere den betydelige datamengden som UNN allerede har, og ikke minst ta høyde for den økte datamengden som kommer etter overgangen til DIPS og Prosjekt papirløst sykehus. Inkludert byggingen innen barne- og ungdomspsykiatri, har vi derfor et behov for å investere for minimum 215 mill kr i Sykehusveien MVA NO Telefaks:

19 Side 19 av 31 Tabell 4. Investeringsplan Prosjekt SUM Utvidelse fløy A, investeringer iht. kreftplan og geriatri, Utvidelse fløy A, prosjektering 3 3 Ny rusklinikk, 4000 m "Myra" inkl spiseforstyrrelse Nytt Pasienthotell - inventar og utstyr 0 Nytt Pasienthotellet 210rom Renovering av eksisterende pasienthotell PET-skanner TESLA Petø-bygg Boliger: renovering Intervensjonslab (lab 10) Investeringer i reanskaffelse av utstyr Løpende ombygginger/tilpasninger iht. endret drift Investeringer ambulanser Oppgradering datautstyr Reanskaffelse av angiografi Reanskaffelse av radiologisk utstyr UNN renovering bygg 6 og 7 Åsgård Utskifting av 2 strålemaskiner fra Utskifting av anestesiutstyr 5 5 SUM Rente og avskrivningskostnader Tabell 5 viser økningen i rente- og avskrivningskostnader som en gjennomføring av investeringsplanen medfører (forutsatt 3 % rente og 40 års avskrivning på bygg ). Tabell 5. Rentekostnader og nye avskrivningskostnader Rentekostnad Økte avskrivninger pga investeringer Sum Investeringene i A- fløya og pasienthotellet vil medføre økt aktivitet, økte driftskostnader og økte ISF-inntekter. De delene av vår investeringsplan som inngår i Helse Nord sine satsingsområder forventer vi blir fullfinansiert. Det innebærer at deler av A-fløya og nytt pasienthotell må bli finansiert via RHF, og kostnadene for UNN redusert tilsvarende. Det gjelder også Senter for barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser, den nye intermediærenheten, samt skolebygg for barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner. Det planlegges bl.a. en egen sengepost for Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i det nye pasienthotellet. Sykehusveien MVA NO Telefaks:

20 Side 20 av 31 Økte kostnader i 2007 Vi har beskrevet 4 områder for økte kostnader i 2007: - Økte medikamentkostnader 10 mill kr - Økte pensjonskostnader 45 mill kr - Økte rente- og avskrivningskostnader 38 mill kr - Økte ambulansekostnader 30 mill kr Totalt 123 mill kr Rente og avskrivningskostnadene er avhengig av at vi gjennomfører alle investeringene i tabell 4. Dersom noen av disse utsettes eller ikke gjennomføres, vil kostnadene reduseres, men innkjøp av 23 nye ambulansebiler medfører økte avskrivningskostnader på ca 6 mill kr årlig. UNN vil uansett få økte kostnader på ca 120 mill kr, i tillegg må et underskudd fra årets drift dekkes inn for at vi skal kunne gå i økonomisk balanse i 2007 og årene videre. UNN har en betydelig økonomiske utfordring i årene som kommer. På den ene siden kan dette sees på som en lokal oppgave å rette opp. Det kan da løses gjennom ulike tiltak, bla. fortsatt effektivisering av drift, nedbemanning, nedleggelse av hele/deler av tilbud. Økonomiske tilpasninger av denne størrelsen vil nødvendigvis gå utover pasienttilbudet og ansatte Vi ser ikke for oss at vi kan klare en omstilling av denne størrelse uten at det vil involvere alle helseforetakene i Helse Nord. Vi har derfor tatt initiativ overfor Helse Nord og bedt dem iverksette et arbeid som skal gå på tvers av helseforetakene, dvs en foretaksovergripende gruppe som får i oppdrag å se på hvilke tilbud som vi har i dag, og som kan reduseres eller kuttes av kostnadsmessige grunner. Alle helseforetakene i Helse Nord sliter med økonomien, og vi tror at strukturelle tiltak må gjøres for redusere kostnadene på permanent basis. I forbindelse med fremtidige økonomiske utfordringer, er det på sin plass å minne om at Helse Nord har redusert UNN og de øvrige helseforetakenes basisramme tre ganger siden For UNN utgjør dette til sammen 52 mill kr og det er signalisert at en ny inntektsmodell kan redusere denne ytterligere. Størrelsen på de fremtidige økonomiske tilpasninger er derfor delvis utenfor vår kontroll. Tabell 6: Trekk i basisramme på UNN Totalt Oppfølging av prioriterte områder som geriatri, kronikeromsorg, rusbehandling og psykiatri Vi har gjennomført en opptrapping inne barne- og ungdomspsykiatri, og har iverksatt et prosjekt for å rekruttere fagpersonell i psykiatrien. Vi har økt ressursene betydelig innen rusområdet, men behovet er tilnærmet uendelig mens våre ressurser er svært begrenset dersom vi ikke skal redusere aktiviteten innen andre områder. Innen kronikersatsingen og geriatri, arbeider vi i tråd med bestillingene fra Helse Nord. Sykehusveien MVA NO Telefaks:

21 Side 21 av 31 Vi har p.t. ikke diskutert en reduksjon i pasienttilbudet i somatikken for å skjerme de prioriterte områdene. Dette skyldes at vi ikke ser at vi har områder som vi kan redusere uten at det går utover pasienttilbudet eller er i strid med bestillingen til UNN i bestillerdokumentet. Oppsummering UNN får nye kostnader i 2007 på minst 120 mill kr. Det økonomiske kravet er at vi skal gå i balanse, noe som betyr at vi må finne inndekning for det et tilsvarende beløpet. Det er svært vanskelig å finne tiltak for å redusere kostnader av en slik størrelse, samtidig som vi skal ivareta oppgavene i bestillerdokumentet, uten at det i vesentlig grad går utover pasienttilbudet og ansatte. De andre helseforetakene i Helse Nord har samme økonomiske problemer som UNN, og vi ser behov for en koordinering og samkjøring av kostnadsbesparende tiltak som kan gå på tvers av helseforetakene i Helse Nord. UNN har derfor tatt initiativet overfor Helse Nord for å få satt i gang et foretaksovergripende arbeid med representanter fra alle helseforetakene. Gruppen må ta en gjennomgang av hvilke tilbud som skal finnes i Helse Nord, størrelsen på disse og hvilke tilbud Helse Nord av økonomiske grunner ikke lenger kan tilby befolkningen pga økonomien ikke tillater det. Samtidig må gruppen sikre at Helse Nord ivaretar sitt sørge for ansvaret for befolkningen i Nord Norge i hht bestillerdokumentet fra Helse og omsorgsdepartementet. I revidert statsbudsjett kap står det at Helse Midt har meddelt departementet at de ikke vil klare å gå i balanse uten at dette på en uakseptabel måte går utover pasienttilbudet. På bakgrunn av dette har de fått utsatt balansekravet. På samme måte vil dette gjelde for Helse Nord. Det er derfor helt vesentlig at Helse Nord er med i den videre prosessen for å definere hvilke tilbud helseforetakene skal ha innenfor de økonomiske rammene vi samlet har til disposisjon. Innstilling til VEDTAK - Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge er kjent med at UNN får nye økonomiske utfordringer i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge forventer at Helse Nord tar regien i et arbeid for å se på hvilke strukturelle og andre endringer som må gjøres innad i Helse Nord slik at både sørge for ansvaret og de økonomiske kravene lar seg forene. - Styret godkjenner at den fremlagte investeringsplanen legges til grunn for arbeidet med budsjett 2007 Knut E. Schrøder Direktør Jorunn Lægland Økonomisjef Sykehusveien MVA NO Telefaks:

22 Side 22 av 31 Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtedag: Fredag 26. mai 2006 Saksbehandler: Grethe Andersen/Jorunn Lægland, Økonomi og analysesenteret Sak nr. 26/06 J.nr. Arkivkode: Tromsø 19. september 2008 Økonomi- og aktivitetsrapportering pr. april 2006 I henhold til retningslinjer fra Helse Nord, skal tertialrapportene for regnskap og aktivitet styrebehandles i helseforetakene før de oversendes Helse Nord. Resultat etter strukturfond er et underskudd 6 mill kr for april måned. På samme tid i 2005 var det et overskudd på 11,8 mill kr. Hittil i år er underskuddet etter strukturfond på 23,3 mill kr. Dette gir et resultat for første tertial som er 22 mill kr dårligere en budsjettert, og 3 mill kr dårligere enn forrige rapportering. Figuren under viser budsjettert og faktisk resultat for 2006 fordelt pr. måned etter strukturfond. Buds jettert res ultat etter s truktuf ond Regnskaps mess ig resultat etter s trukturf ond J an Feb M ar A pr M ai J un J u l A ug S ep Ok t Nov Des Figur 1: Budsjettert resultat og driftsresultat Inntekter Inntektene for første tertial er på mill kr. Dette er 11,3 mill høyere enn budsjettert. Dette til tross for at vi har over 11 mill kr lavere inntekter vedrørende øremerkede tilskudd enn forventet. Både forskningsprosjekter og andre prosjekter med eksterne tilskudd er ikke i full drift enda. I tillegg har vi noe lavere inntekter enn budsjettert på poliklinikk. En stor del av dette skyldes krav om endring i regnskapsføring slik at noe av disse inntektene er ført under andre inntekter. Dette 1 Kilde: Agresso regnskapssystem, positive tall = overskudd, negative tall = underskudd Sykehusveien MVA NO Telefaks:

23 Side 23 av 31 gjelder refusjon fra Rikstrygdeverket av egenbetaling, egenandelstak 1. Etter hvert som frikortgrensen nås av flere vil disse inntektene øke hos oss. ISF-inntektene er hittil i år ca 7 mill kr høyere enn budsjettert. Dette er helt i tråd med den høye aktiviteten vi har hatt hittil i år. I tillegg er andre driftsinntekter betydelig høyere enn budsjettert hittil. Dette skyldes økte inntekter på egenandeler og materiellgebyr, salgsinntekter og leieinntekter. Kostnader De samlede driftskostnadene for UNN for første tertial er på nesten mill kr. Dette er 39,6 mill kr høyere enn budsjettert. På samme tid forrige år var kostnadene ca mill kr. Vi har hatt en økning på 106 mill kr, ca 9,7 %. Tabell 1 Hittil 2005 Hittil 2006 Avvik kr Avvik % Vareforbruk ,29 % Gjestepasientkostnader ,46 % Innleie av helsepersonell ,00 % Personalkostnader ,17 % Ordinære avskrivninger ,78 % Andre driftskostnader ,26 % Sum driftskostnader ,69 % Økningen finner vi på alle kostnadsgrupper, bortsett fra avskrivninger som har gått ned med 12,5 mill kr hittil i år. Den største økningen finner vi på personellkostnader (62,5 mill, 9,1 %). Den største prosentvise økningen finner vi på innleie av helsepersonell som har økt med hele 6 mill kr. Vareforbruk I første tertial 2006 var vareforbruket 16 mill kr høyere enn budsjett. Økningen i forhold til samme periode forrige år er på 23 mill kr. Det er overforbruk i forhold til budsjett på de fleste kontoene i denne gruppen. Dette gjelder særlig laboratorierekvisita (-1,4 mill), røntgenrekvisita (-2,9 mill), mat og drikkevarer (-1,1 mill) energi (-2,5 mill) og diverse andre forbruksvarer (-0,9 mill). Andre driftskostnader Vi har brukt ca 163 mill kr på andre driftskostnader hittil i år. Dette er en økning på 16,5 mill kr fra forrige år. I forhold til budsjett er disse kostnadene imidlertid noe lavere for første tertial. Medikamentkostnader Medikamentkostnadene 2 var i april betraktelig lavere enn tidligere, kostnadene utgjorde ca.7,1 mill kr. Forbruket på medikamentene samsvarer med budsjettet, det er kun brukt kr ,- mer enn forventet. Forsetter kostnadsutviklingen i likhet med hvordan det har vært de siste årene er de estimert å koste UNN 127 mill kr i 2007, og 139 mill kr i 2008 som er en økning på ca 139 % fra Remicade refusjonen er ikke med i beregningene Sykehusveien MVA NO Telefaks:

24 Side 24 av 31 M illioner kroner Jan Feb M ar Apr M ai Jun Jul A ug S ep Ok t Nov Des Millioner kroner Forv Forv Forv Totalt Figur 2: Medikamentkostnader Fig 3: Medikamentkostnader Sammenligner vi forbruket på samme tid forrige år er det en økning på ca.1,9 mill kr. Det har vært størst økning de fire første månedene ved Kreftavdelingen, Gastromedisinsk avdeling, Rustiltakene i Troms, Medisin B, og Hudavdelingene (se tabell 2). Enkelte avdelinger har igjen hatt en reduksjon på kostnadene, og størst er endringen ved Hjertemedisinsk avdeling Endring Kreftavdeling Gastromedisinsk avdeling Rustiltaken i Troms Medisin B Hudavdeling Øyeavdeling Revmatologisk avdeling Kvinneklinikken Barne-og ungdomsklinikken Hjertemedisinsk avdeling Tabell 2: Medikamentkostnader for januar t.o.m. april i 2005 og 2006 Sykehusveien MVA NO Telefaks:

25 Side 25 av 31 Innleie av helsepersonell Innleie helsepersonell 2005 og Kroner Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned Figur 4: Innleie av helsepersonell per måned Grafen over viser kostnader ved bruk av innleie av helsepersonell i 2005 og Til og med april 2006 er det leid inn helsepersonell for ca 14 mill kr. Dette er 6 mill kr mer enn samme periode Tabell 3 viser forbruk av innleie pr avdeling. Tabell 3: forbruk av innleie fordelt på avdeling i 2006 Totalt Hjertemedisinsk avdeling Operasjonsavdelingen Radiologisk avdeling Geriatrisk avdeling 987 Anestesi avdelingen 932 Kreftavdelingen 882 Kvinneklinikken 868 Barne- og ungdomsklinikken 593 Nevrologisk avdeling 509 Gastromedisinsk avdeling 431 Akuttmedisinsk avdeling 424 Medisin B 357 Plastikkirurgi 290 Ortopedisk avdeling 260 Revmatologisk avdeling 92 Fysikalsk med og rehab 86 Urologisk avdeling 74 Nyremedisinsk avdeling 69 Dagkirurgisk avdeling 60 ØNH 44 Nevrokirurgisk avdeling 30 Avd. for hjerte, lunge og kar kir. 10 Alle tall i hele Kilde: Agresso regnskapssystem. Sykehusveien MVA NO Telefaks: