Planprogram Reguleringsplan for Håbakken Næringspark

Transkript

1 Planprogram Reguleringsplan for Håbakken Næringspark Lærdal,

2 FORORD har i samarbeid med Lærdal Næringsutvikling as utarbeidd planprogram for Håbakken Næringspark. Plan- og utgreiingsarbeidet er ei oppfølging av Utviklingsplan for omstilling i og arbeidet med masterplan. Vedtak om oppstart av planarbeidet vart gjort av Formannskapet i den 26. februar 2015 i sak 022/15. Det ligg føre fleire vedtekne reguleringsplanar. Utvikinga har synt at det er behov for å tilpasse planane samtidig som omstillingsarbeidet har synt at området bør utvidast slik at alt areal omdisponert i kommuneplan er regulert. Planprogrammet legg til rette for å samle alle vedtekne reguleringsplanar vest for E16 i ei ny reguleringsplan. Samla er planområdet på om lag 140 daa. Planer som legg til rette for etablering av industrianlegg, næringsbygg samt bygg for offentleg eller privat tenesteyting og som femnar om eit planområde på meir enn 15 daa, fell i samsvar med 2 bokstav f) innanfor virkeområdet i forskrifta om konekvensutgreiingar. Det inneber at det som ein del av planarbeidet skal utarbeidast planprogram og konsekvensutgreiing som følgjer planframlegget. Føremålet med planprogrammet, dvs. dette dokumentet, er å sikre medverknad og samråd kring situasjonen i dag, informere om kva som er føremålet med planarbeidet, klargjere aktuelle alternativ og avklare plan- og utgreiingsbehovet som planarbeidet reiser. Planprogrammet skal vere med å sikre ein føreseieleg og effektiv prosess. Arbeidet med detaljreguleringsplan og konsekvensutgreiing medfører at: Planprogrammet skal avklare kva spørsmål som skal utgreiast ved utarbeiding av detaljreguleringsplan. Etter fastsett planprogram skal det utarbeidast konsekvensutgreiing og planframlegg. Planframlegget med tilhøyrande konsekvensutgreiing skal leggast ut til offentleg ettersyn i 6 veker. Basert på mottekne uttalar slutthandsamar kommunen planframlegget. Det er kommunestyret i Lærdal kommune som vedtek detaljreguleringsplanen. Planprogrammet er utarbeidd av i samarbeid med Lærdal Næringsutvikling as. 2

3 INNHALD 1 INNLEIING LOKALISERING AV PLANOMRÅDET MÅLSETTING TILTAKSSKILDRING OG UTVIKLINGSKONSEPT TILHØVE TIL GJELDANDE PLANER NASJONALE FORVENTNINGAR OG REGIONALE FØRINGAR LOKALE FØRINGAR SITUASJON OG UTFORDRINGAR AREALBRUK LANDSKAP NATURMANGFALD KULTURMILJØ NATURRESSURSER MED VEKT PÅ LANDBRUK NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV FORUREINING VEG ANLEGGSPERIODEN SAMFUNNSTRYGGLEIK OPPSUMMERING PLAN- OG UTGREIINGSPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR HÅBAKKEN - ALTERNATIVET PLANPRINSIPP OG TEKNISKE LØYSINGAR KONSEKVENSUTGREIING SAMFUNNSTRYGGLEIK SAMANSTILLING AV KONSEKVENSAR, AVBØTANDE TILTAK, TRONG FOR NÆRMARE GRANSKINGAR OG OVERVAKING ORGANISERING

4 1 INNLEIING Kommunen har starta planarbeidet på Håbakken. Arbeidet er ein del av omstillingsarbeidet i kommunen. Området er peikt ut som eit hovudutviklingsareal for arealkrevjande næringsverksemder med god tilgjenge til sambanda både austvest og nord-sør. Området skal vere med å vidareutvikle Lærdal som samferdsleknutepunkt, forsterke Håbakken som næringslokalitet, legge til rette for nye arbeidsplassar og vere eit supplement til næringslivet på Lærdalsøyri. Plan- og utgreiingsarbeidet er todelt, der; det vert utarbeidd ei plan for areala som er tidlegare regulert, samt utviding for regulering av alt areal sett av til næringsformål i overordna plan aust for E16 Planområdet er strategisk lokalisert både i lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv. Håbakken skal vidareutviklast som eit knutepunkt mellom aust vest og nord sør. Både Oslo, Bergen og Ålesund ligg innanfor ein avstand på kilometer. Lokaliseringa og den planlagde utviklinga skal vere med å gjere området til ein naturleg stoppestad for både tungtransport og persontrafikk. 1.1 Lokalisering av planområdet Håbakken er lokalisert 5 km søraust for kommunesenteret Lærdalsøyri ved rundkøyringa der rv 5 møter E16. Planområdet grensar i vest mot E16 og rv5, medan det mot nord, sør og aust grensar mot landbruksareal. Planområdet er samla på 140 daa. 95 daa er regulert i vedtekne reguleringsplaner og 45 daa er kommuneplanavklart men ikkje regulert. Figur 1.1 Lokalisering av planområdet og førebels avgrensing (Kjelde: Fylkesatlas). 4

5 1.2 Målsetting Målsettinga med planarbeidet er todelt. Den sør-austre delen av planområdet som femnar om eit areal på 95 daa skal re-planleggast (delområde I og II på fig. 1.2). Gjennom re-planlegginga skal det leggast til rette for ulike former for små og mellomstore verksemder innafor forretningsområda handels-, lager-, logistikk- og industriverksemder. På den nord-vestre delen skal det etablerast fleksible rammer som både opnar for alt frå lager-, logistikk og industriverksemder til større areal og transportkrevjande verksemd. Kommunen skal som ein del av arbeidet utvikle ein utbyggingspolitikk som gjer vidare utvikling føreseieleg og klargjer kva etablerarar både kan forvente av kommunen og kva krav kommunen stiller til dei som skal inn i området. Formålet er at området skal framstå som attraktiv for utviklarar samtidig som det er velfungerande når delområde er ferdig utvikla. 1.3 Tiltaksskildring og utviklingskonsept Næringsparken på Håbakken er tenkt utvikla med hovudvekt på sal, lager, logistikk og industri. Samla vert det teke sikte på å utvikle eit bebygd areal på mellom m 2 og m 2 medrekna parkering. Fullt utvikla vil det vere fleire hundre tilsette ved Næringsparken. Figur 1.2: Idéskisse som syner det meste av planområdet med inndeling i delområder. (Kjelde: CUBUS). Det ligg ikkje føre noko konkret utviklingskonsept for planarbeidet. Dette vil bli utvikla som ein del av planarbeidet. Det er utvikla ei ideskisse som det vidare arbeidet (fig. 1.2) vil verte basert på. Høgdeskilnaden i området er stor. Bruk av deler av arealet krev oppfylling. Området vil få ei inndeling slik at utviklinga kan skje i fasar/delområde, merka I, II 5

6 og III. Samtidig skal planframlegget vere fleksibelt slik at utvikling i dei ulike områda kan skje uavhengig av kvarandre. Gjennom planarbeidet vil det ikkje verte lagt til rette for etablering av nye tilkomstar frå E16. Det er lagt til grunn at dei to eksisterande kan vidareførast, men med ei utforming som tilfredsstiller krava i vegnormalane. Ut frå desse tilkomstane vil det verte etablert samleveg som skal binde saman dei ulike områda. Tilkomstane frå samlevegen til dei einskilde utbyggingsområda vil saman med samlevegen binde saman og opne opp områda slik at god tilgjenge vert trygga. Delområde I er i hovudsak fylt opp til nivå som fell jamt lang E16 og mot Lærdalselvi. Langs E16 legg utviklingskonseptet opp til etablering av lokalveg som bind dei ulike områda saman. Det er føresett at dei mest publikumsretta næringsverksemdene vert lagt i dette området med aktiv fasade mot samlevegen som skal gå parallelt med E16. Området skal ha eit visulet inntrykk som markerer området sin funksjon. Delområdet II ligg på eit nivå lågare enn delområde I. Det har over tid pågått deponering av massar i området. Formålet er å heve området til minste nivå som tilfredsstiller krava til flaumtryggleik. I området er det lagt til grunn etablering av verksemder som driv transport av varer, der besøksintensiteten er vesentleg lågare enn i delområde I. Delområde III er tidlegare ikkje regulert. Området vil verte gjeven ei fleksibel regulering som både skal opne for lager-, logistikk og industriverksemder til større areal og transportkrevjande verksemder. 6

7 2 TILHØVE TIL GJELDANDE PLANER Det er gjeve føringar både på nasjonalt og regionalt nivå i tillegg til dei konkrete føringane som kommunen har trekt opp for planarbeidet. 2.1 Nasjonale forventningar og regionale føringar Det ligg føre ei rekkje sentrale føringar som er klarlagt i ulike stortingsmeldingar, rikspolitiske retningsliner og statlege planretningsliner. Dette femnar om nasjonale og regionale mål om bl.a. å ta vare på naturkvalitetar og ressursar, landskap, kulturkvalitetar samt friluftsliv og rekreasjon. Statleg planretningsline for bustad-, areal og transportplanlegging Retningslina skal bidra til god samordning av bustad-, areal-, og transportplanlegginga, samtidig som den skal legge til rette for eit godt og produktivt samspel mellom kommunar, stat og utbyggarar for å sikre god utvikling av tettstader/knutepunkt. Planlegginga av utbyggingsmønsteret og transportsystema skal legge til rette for utvikling av bærekraftige tettstader, verdiskaping og næringsutvikling samt fremje helse, miljø og livskvalitet. Effektiv og trygg trafikkavvikling for næringstransport skal vektleggast i planlegginga. Nasjonalt laksevassdrag Lærdalselvi har status som nasjonalt laksevassdrag, medan Sognefjorden er nasjonal laksefjord. Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar er å gje eit utval av den viktigaste laksebestanden i Noreg eit særskilt vern. Regimet for å ta vare på dei nasjonale laksevassdraga skal sikre at det ikkje vert gjennomført nye tiltak som kan vere til skade for laksen 2.2 Lokale føringar Det ligg føre både vedteken kommunedelplan for planområdet, temaplan for kultur og landbruk samt fleire reguleringsplaner. I tillegg er kommunen godt i gang med revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen. Kommuneplan for Lærdal - Samfunnsdelen Kommunen jobbar med ny samfunnsdel. I arbeidsutkastet er Trygg, aktiv og skapande valt som verdigrunnlag for. Planarbeidet skal legge til rette for skaparkraft som er eit av innsatsområda i kommuneplanen. Formålet er å løfte fram Lærdal som kreativ, både når det gjeld arbeidsplassutvikling og folketalsauke. Av utkast til delmål 1 om naturlege fortrinn går det fram at ein bl.a. skal utvikle Lærdal sine fortinn som knutepunkt, der ein har fortrinn (samferdsel/logistikk) og stimulere til innovasjon og grunderskap. 7

8 Kommuneplan for Tønjum Ljøsne Planområdet fell i si heilheit innanfor areal i kommunedelplan for Tønjum Ljøsne. Kommunedelplan for Tønjum - Ljøsne vart vedteken i Område markert N og N1 er sett av som næringsareal. Fleire føresegner er aktuelle for planarbeidet, med føringar i høve vassdrag, forming og støy. Areala nord for planområdet er sette av som landbruks-, natur- og friluftsområde. Mot nord, vest og sør grensar planområdet til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-området).I aust og sør aust grensar planarbeidet til samferdsleanlegg (E16 og rv5) Figur 2.1: Utsnitt av kommunedelplan for Tønjum - Ljøsne Kommunedelplan for landbruk og kulturminnevern Planen er vedteken som ein temaplan. Føremålet med temaplanen har vore å synleggjere og forvalte verdiane innanfor fagfelta kulturminne, kulturmiljø, kulturlandskap og landbruk i kommunen. Til planen er det utarbeidd eit handlingsprogram. Gjennom handlingsprogrammet går det fram at kommunen skal vere varsam med inngrep og omdisponering i område som er viktige for matproduksjon og kulturlandskap, og som har verdfulle kulturminne og kulturmiljø. Reguleringsplan I perioden frå 1996 og fram til 2009 har kommunen utarbeidd og vedteke ei rekke reguleringsplanar i området. Fleire av planane er endra. Dei fleste vedtekne planane overlappar kvarandre. Følgjande større reguleringsplanar vil verte rørt av planarbeidet: Planid.: ; Tønjum, vedtatt 19. desember 1996 og sist endra i 2007 Lagt ut næringsareal, men grad av utnytting ikkje fastsett. Planid.: ; Tønjum, vedtatt 30. mars 1998 Lagt ut næringsareal, grad av utnytting %-BYA=25%. Planid.: ; Håbakken kontrollstasjon, vedtatt 15. februar 2007 Formål og områdeavgrensingar endra, grad av utnytting %-BYA=25%. Planid.: ; Tønjum skule, vedtatt 13. desember 2007 Lagt ut nytt næringsareal, grad av utnytting varierer frå %-BYA=25% til %- BYA=50%. Planid.: ; Lærdalstunnelen næringspark del 2, vedtatt 12. februar Lagt ut nytt næringsareal, grad av utnytting %-BYA=50%. 8

9 Figur 2.2: planarbeidet. Oversikt over større vedtekne reguleringsplanar som vert rørt av Dei vedtekne reguleringsplanane ligg tilgjengeleg på under planer. 9

10 3 SITUASJON OG UTFORDRINGAR Planområdet er sett av til næring. Deler av planområdet og influensområde består av eit spreidd utbyggingsmønster med ein bygningsmasse som er lokalisert langs E16 og fylkesvegane. Mønsteret er eit resultat av at det har vore attraktivt å busette seg langs ferdselsåra gjennom dalen. Over halvparten av området er regulert i vedtekne arealplaner. Vedtekne reguleringsplaner legg til rette for utvikling av næringsareal nordvest for E Arealbruk Arealbruken innanfor plan- og influensområdet går delvis fram av kommuneplanen, vedtekne reguleringsplaner. Arealbruken er nærare omtala i kap. 2. Den faktiske bruken i og ved planområdet er vist på figur 3.1 og konkretisert i tabell 3.1. Tabell 3.1: Oversikt over den faktiske bruken som er vist på figur 3.1. Område Bruk Kommentar 1 Bussterminal og Kafé Etablert vegserviceanlegg ved bussterminalen med servering. 2 Statens vegvesen Kontrollstasjon med kontroll av tunge køyretøy 3 Schenker Terminal knytt til logistikk og transport 4 Kjøttmakaren Dekkutsal/landbruksserv ice Kjøtforedlingsbedrift Dekkhotell, landbruksmaskinverkstad 5 West maskin Verkstad, bilberging og bilutleige 6 Pelsdyr Oppdrett 7 Statens vegvesen Trafikkareal og næringsareal som vert nytta i samband med drift og vedlikehald på vegnettet av Statens vegvesen 8 Grønsberg og Sønner Røyrleggjarverksemd, mekanisk verkstad og vareomsetning og anna verksemd som har samanheng med dette. I tillegg kjem ein bustad. 10

11 Figur 3.1: bustad/buplass. Faktisk bruk. Raud sirkel er område med næring, medan orange er 3.2 Landskap Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS), no Skog og Landskap, har gjort ei inndeling av Noreg i landskapsregionar. (NIJOS-rapport 10/2005). Denne delen av høyrer til 23 Indre bygder på Vestlandet. Indre bygder på Vestlandet dekkjer det meste av fjordlandskapet. Eit kjenneteikn er markerte nedskorne U-dalar som strekkjer seg djupt inn i landskapet og er omgjevne av høge fjell. Dei kringliggande fjellområda utgjer silhuettavgrensingar rundt dal/fjordtrauet. Lange fjordflater dannar golv i dei djuptskorne landskapsromma. Planområdet femnar om dalbotn. Vest for området svingar Lærdalselvi seg roleg gjennom jordbrukslandskapet i midten av dalen. På begge sider av dalen langs etter fjellfoten ligg det større og mindre mengder med ras-massar. Dalboten er prega av Næringsparken som er under utvikling samt det tilgrensande jordbrukslandskapet som er intensivt drive på store opne flater. 11

12 Figur 3.2: Bilder frå området (Foto: Jerving). I området er det fleire trafikkerte vegar som er godt synleg i landskapet. Frå vegane er det godt utsyn til dei tilgrensande områda. Arealbruken i vedtekne planer vil føre til at landskapet vert endra. Ny plan vil påverke landskapsbildet. 3.3 Naturmangfald Berggrunnen i området femnar om kvartsmonzonitt som er ein hard og lite omdanna djupbergart. Bergarten forvitrar seint og frigjer lite plantenæringsemne. Dalbotnen er dekt av elveavsetningar som er eit jordsmon med god drenering. Klimaet er prega av låge nedbørsmengder og forholdsvis milde vintrar. Figur 3.3: Kart som syner registrerte naturmangfald (Kjelde: miljøstatus.no). 12

13 Planområdet grensar inn til naturtypar (BN ) kroksjøer, flomdammer og meandrerande elveparti med verdi lokalt viktig samt (BN ) naturbeitemark med verdi lokalt viktig. Områda var sist registrert i 2010 og 2011 av Helge Fjeldstad. Planarbeidet grensar inn til dei regulerte naturmiljø. 3.4 Kulturmiljø Lærdalsområdet er rikt på kulturminner både frå førhistorisk tid, mellomalder og etterreformatorisk tid. Influensområdet har gjort seg sterkt gjeldande i det historiske kjeldematerialet frå mellomalderen. Området er gjennom konsekvensutgreiinga for kommunedelplan E16 Tønjum Ljøsne godt dokumentert i høve kulturmiljø. I denne er influensområdet aust for E16 gitt stor verdi for kulturmiljø. Store delar av området er allereie regulert. I desse områda er omsynet i høve kulturmiljø avklart. Innanfor det nye området som vert regulert, er omsynet til kulturmiljø føresett ivareteke gjennom dei ordinære handsamingsrutinane for planarbeid i plan- og bygningslova samt kulturminnelova. 3.5 Naturressurser med vekt på landbruk Landbruket er ein viktig næringsveg i kommunen. Vilkåra for jordbruket i Lærdal er svært gode. Det heng saman med gunstig klima, den flate dalbotnen, dei høge fjella og elva som skapar eit godt grunnlag for rasjonelt jordbruk under gode føresetnader. Jordbruket i kommunen er allsidig, og det vert produsert både poteter og grønsaker, frukt og bær, mjølk og kjøt. Det meste av jordbruksarealet i og ved planområdet er av stor verdi. Figur 3.4: Ortofoto som syner dyrka mark i og ved planområdet. Området er omdisponert i kommunedelplan for Tønjum Ljøsne. Planarbeidet reiser innanfor planområdet ikkje vesentlege nye utfordringar i forhold til naturressursar og landbruket. 13

14 3.6 Nærmiljø og friluftsliv Området er i kommunedelplan omdisponert til bygg og anlegg med underformål næring. Influensområdet er ein del av eit aktivt jordbrukslandskap, der arealet i hovudsak er fulldyrka mark. Det er etablert bustadfelt i området. Busetnaden er hovudsakleg knytt opp til gardstuna og gardsmiljøa, samt noko spreidde enkeltbustader/fritidshus. Det er ikkje offentlege bygg i planområdet, men om lag 1 kilometer sør-aust for planområdet er Tønjum kyrkje med gravplass, prestegarden, det gamle skulehuset på Tønjum og Tønjum ungdomshus. Bustader er lokalisert både ved og innfor planområdet. Situasjonen vil endre seg for desse, dei vil vere knytt til områdekarakteren som vert utgreia under deltema landskap. I tillegg vil planarbeidet kunne medføre konsekvensar i høve støy frå både verksemder og intern trafikk. Omsynet til støy er føresett ivareteke under tema forureining. 3.7 Forureining Planområdet er lokalisert i eit spreidd utbygd område der bygga og busetnaden er lokalisert langs dei overordna vegsystema. Planen vil føre til auka trafikk inn i området og aktivitet innanfor området. Dessutan passerar E16 forbi planområdet. Auka aktivitet kan føre til støy. Dette kan vere sjenerande for naboar, samstundes som det vil avgrense moglegheitene for anna arealbruk. Det ligg ikkje føre informasjon om forureiningsutfordringar innanfor planområdet. Kva verksemder som vil verte etablerte er ikkje klarlagt, og verknadane i høve forureining vil vere avhengig av kva næring som kjem. Forureiningsutfordringa knytt til næringsetableringar må avklarast gjennom utarbeiding av søknad om gjennomføring av tiltak. 3.8 Veg Planområdet grensar inn til E16 og rv 5. Vegane er ein del av hovudsambanda mellom Austlandet og Vestlandet. I tillegg er vegen viktig for næringslivet og befolkninga langs sambandet/ruta. På ruta mellom Oslo og Bergen deler ruta seg på Håbakken i Lærdal med arm via Sogn til Flora. Statens vegvesen har etablert kontrollplass på Håbakken. I tillegg har dei eit eige anleggsområde ved Lærdalstunnelen. Det har vore jobba med utbetring av ruta sidan kring I 2000 opna Lærdalstunnelen. Frå fylkesgrensa til Seltun er vegen utbetra. Strekninga mellom Håbakken og Seltun/Stuvane står att. På denne strekninga er framtidig linje lagt inn i kommuneplanen. Trafikken på vegen, er gitt som Årsdøgntrafikk (ÅDT) og er vist i tabell 3.2. Årsdøgntrafikken vert definert som den totale trafikken som passerer i løpet av eit heilt år delt på 365. Tala syner ÅDT (2014) mellom 2000 og 2500 med tunge køyretøy på kring 17 % til 27 % av totalen. 14

15 Figur 3.5: Kart som syner dagens vegsystem samt (svart linje) ny E16 som er lagt inn i vedteken kommunedelplan for Tønjum - Ljøsne. Det er variasjon over Året i trafikk både på Ljøsne, Lærdalstunnelen, Borgundstunnelen og Fodnestunnelen. Tala syner at det er spesielt sommarmånadene som har høg trafikk. Tabell 3.2: År Trafikk på E16 ved Ljøsne, i Lærdalstunnelen og Borgundstunnelen, samt på rv5 i Fodnestunnelen (Kjelde: Statens vegvesen) Lærdalstunnelen ÅDT Del tunge ÅDT Ljøsne Del tunge Borgundstunnelen ÅDT Del tunge Fodnestunellen ÅDT Del tunge % ,4 % ,8 % ,6 % ,8 % ,9 % ,1 % ,3 % % ,7 % ,9 % Ein stor del av trafikken som passerar Håbakken har opphav utanfor regionen og målpunkt utanfor regionen. Lokaliseringa gjer Håbakken til eit strategisk knutepunkt for trafikk både nordvest-, sørvest- og austover. Det er etablert to nyare tilkomstar til området (sjå fig. 2.2). Tilkomsten i nord har venstresvingfelt. Kollektivhaldeplass er lokalisert sentralt i området. Forbi Håbakken er det etablert løysing for mjuke trafikantar. 3.9 Anleggsperioden Etablering av næringsarealet reiser ikkje særskilde utfordringar i anleggsperioden utover dei meir generelle utfordringane som vert handtert under støy, støv og ev. lokale utslepp som følgje av hendingar i samband med arbeid på plassen. På same måte som for fleire av dei ovannemnde punkta vil bruken av areal til industri/næring også ha verknader i anleggsperioden. Utviklinga av industri må konkretiserast før det er grunnlag for å vurdere konsekvensane av anleggsperioden Samfunnstryggleik Ved utarbeiding av ein plan av denne typen, har kommunen ei plikt til å vurdere om areal utløyser fare. Utfordringa knytt til samfunnstryggleik er uvissa knytt til både kva verksemder som etablerer seg og kvar dei etablerer seg i området. 15

16 Dei mest aktuelle hendingane vert: Naturrisiko; særskilt høg flaum og sterk vind Verksemdsrisiko; særskilt transport av farleg gods. I plandel til plan- og bygningslova er det i 4-3 innarbeidd krav om risiko- og sårbarheitsanalyse ved utarbeiding av arealplanar. Analysen skal syne alle risikoog sårbarheitstilhøve som har innverknad på om området er eigna for utbygging Oppsummering Ein gjennomgang av situasjonen syner at dei utfordringane planarbeidet i første rekkje bør gripe tak i vert: 1. Tekniske løysingar klargjering av utviklingskonsept som syner inndeling av området i stortomter samt forprosjekt for terrenghandtering/oppfylling og tekniske anlegg for veg, vatn, avlaup og energiforsyning med tilhøyrande kostnadsoverslag. 2. Konsekvensane av planframlegget i høve landskap, naturmangfald og forureining med vekt på støy i driftsfasen. 3. Samfunnstryggleik og særskilt høg vasstand/flaum, vind og transport av farleg gods. Andre spørsmål som t.d. omsynet til kulturmiljø, friluftsliv, naturressursar med vekt på landbruk og naturressursar er føresett omtalt i planomtala til planen. Omsynet til automatisk freda kulturminne er føresett ivareteke gjennom dei ordinære handsamingsrutinane som følgjer av kulturminnelova samt plan og bygningslova. I tillegg er det lagt til grunn at virkningane i utbyggingsfasen vert omtalt. 16

17 4 PLAN- OG UTGREIINGSPROGRAM Det skal skje ei utvikling av 3 delområder. Delområda vil ha noko ulik karakter. Innafor området vil det vere behov for både terrengarbeid og etablering av overordna infrastruktur. Parallelt med arbeidet er det starta opp eige arbeid for å klargjer behovet for investeringar samt etablere ein utbyggingspolitikk som skal vere med å gjere utviklinga føreseieleg slik at Lærdal framstår som føreseieleg og næringsvenleg. 4.1 Reguleringsplan for Håbakken - alternativet Arealbruken er i samsvar med arealbruken i overordna plan. Det vert ikkje definert eit sokalla 0-alternatv. Konsekvensane vert vurdert med utgangspunkt i dagens situasjon. Basert på utviklingkonseptet vert alternativet definert, der det vert lagt til rette for utvikling av næringsarealet på to nivå innanfor 3 delområder for å oppnå god terrengtilpassing, tryggleik i høve flaum og tilgjenge via samlevegsystemet med vogntog. Alternativet skal definere og syne: 1. Nytt nivå på oppfylt terreng 2. Hovudvegsystem og løysing for handtering av overvatn 3. Tomtestruktur og utbyggingsvolum på dei einskilde tomtene I alternativet skal det visast naturelement, ferdselsvegar og nærmiljøkvalitetar som ligg i randområde der planen føreset tiltak som tek i vare kvalitetar. 4.2 Planprinsipp og tekniske løysingar Det vert teke sikte på at området vert regulert til følgjande hovudføremål: Bygg og anlegg; spesifisert til næringsområde.. Samferdsleanlegg; køyreveg (Kontrollstasjon) Grøntstruktur; spesifisert til føremålet vegetasjonsskjerming Det interne vegsystemet og grøntområda skal vere dei strukturerande elementa som er utgangspunktet for utvikling av dei einskilde delområda. Tilkomst Området skal knytast til eksisterande vegnett. Vurderinga vert avgrensa til vurdering av kapasitet i kryssa mot E16 og ev. utforming av desse. Energi og vassforsyning Det skal gjerast ei overordna vurdering av behov innan energi- og vassforsyning. Eksisterande kjelder og kapasitet skal klargjerast, og dersom det syner seg å vere behov for å betre kapasiteten eller nye anlegg, skal det gjerast ei forstudie som klargjer moglege alternativ. 17

18 Flaum Flaumsonekart syner at området kan vere utsett for flaum. Grunnlaget skal gjennomgåast. Krav i til tryggleik i teknisk forskrift til plan- og bygningslova (TEK10) skal ivaretakast. Grunntilhøve Informasjon om ev. gjennomførte grunngranskingar skal innhentast. Basert på grunnlaget som ligg føre og ev. supplerande informasjon vert det vurdert om det er tilhøve som det må takast særskilt omsyn til i det vidare arbeidet. 4.3 Konsekvensutgreiing Ved utarbeiding av konsekvensutgreiinga skal metoden i Statens vegvesen si handbok V712 «Konsekvensutgreiingar» leggjast til grunn. Metoden skal leggjast til grunn for vedtaksrelevant utgreiingstema som planframlegget vil kunne ha vesentlege verknader for. På bakgrunn av det som kjem fram av omtala av dagens situasjon, er det i planprogrammet lagt vekt på følgjande verknadstema i konsekvensutgreiinga: Landskap Naturmiljø Forureining med vekt på støy Vurderinga av verknadane skal gjerast på grunnlag av dei tekniske løysingane som er valt samt føresetnadane i tiltaksskildringa, der det er føresett at eksisterande veg får endra funksjon/bruk. For utgreiingstemaet naturmangfald er det spesifisert følgjande i planprogrammet: Hovudproblemstilling og fokus for utgreiinga Metode Oversikt over eksisterande kunnskap i form av planar, utgreiingar, registreringar, databasar osv. 18

19 1 Landskap/landskapsbildet Hovudproblemstilling og fokus for utgreiinga Metode Grunnlagsmateriale Både utviding av næringsområdet, veganlegg og utbygging av eksisterande og nytt næringsområde vil ha verknad på landskap og landskapsbildet. Fokus i utgreiinga vil vere vurdering av tiltaket sin dimensjon, og kor godt tiltaket si formgjeving er tilpassa tilgrensande område og kulturlandskapet. Vurderinga vert gjennomført på bakgrunn av framlegg til plan, synfaring, kartmateriale, flyfoto, bilde og 3D-modell, samt anna tilgjengeleg grunnlagsmateriale. Verdivurderinga av landskapet vert skildra ut frå heilskap (komposisjonen), om landskapet er vanleg i regionen (i høve NIJOS si inndeling) og viktige strukturerande element som er viktige for landskapet sin karakter. Omfanget skal skildre kor store endringar tiltaket er antatt å representere for landskapsbiletet i det rørte området. Omfanget er ein komposisjon av inngrep, synlegheit/fjernverknad, og verknader av føreslegne tiltak som ein del av tiltaket (innarbeidd i planen). Avbøtande tiltak vert føreslått dersom det er fagleg grunnlag for det. Konsekvensane for landskap er endringar tiltaket vil medføre i høve dagens situasjon, vurdert på bakgrunn av samanstilt verdi og omfang. - Handbok V712. Konsekvensutredninger - Kart med terrenginngrep - NIJOS si inndeling av Noreg i landskapsregionar og Nasjonalt referansesystem for landskap. - KU for E16 Tønjum - Ljøsne - Foto, illustrasjonar og 3D-modell 2 Naturmangfald Hovudproblemstilling og fokus for utgreiinga Metode Grunnlagsmateriale Planområdet grensar til naturtypar registrert i Naturbasen. Det skal vurderast om arbeidet vil kunne få innverknad på desse kvalitetane. Vurderinga av verknader for naturmangfald skal ta utgangspunkt i økologiske kriterium for ulike natur- og miljøverknader. Viktige område for biologisk mangfald vert identifisert og vurdert opp mot arealbruken i planframlegget. Basert på metodikken i handbok V712 vil området verte verdsett. Konsekvensane vil verte vurdert med utgangspunkt i omfanget av endringane som tiltaket medfører for naturmangfaldet. Avbøtande tiltak vert drøfta der det er fagleg grunnlag for tiltak i forhold til sannsynlege konsekvensar på viktige område for bl.a. artar og/eller bestandar. Avbøtande tiltak vil verte føreslått dersom det er fagleg grunnlag for det. - Handbok V712 Konsekvensutredninger - Framlegg til arealbruk - KU for E16 Tønjum - Ljøsne - Naturbasen til Miljødirektoratet - Miljøstatus.no 19

20 3 Forureining Hovudproblemstilling og fokus for utgreiinga Metode Grunnlagsmateriale Utvida område og auka aktivitet, kan føre til auka støy. Aktiviteten vil kunne påverke nærmiljøet og kan medføre helseplager. Det skal utarbeidast støysonekart for samla aktivitet som planframlegget opnar for basert på føresetnader innarbeidd i plankonseptet som er utgangspunktet for planframlegget. Berekningsresultatet skal vurderast opp mot retningslinene i rundskriv T Eventuelle avbøtande tiltak skal klargjerast. - Rundskriv T-1442 med tilhøyrande rettleiing frå SFT. - SFT og Folkehelsa sine anbefalte grenseverdiar. - Informasjon frå offentlege instansar, kommunen og organisasjonar. 4.4 Samfunnstryggleik Til alle arealplanar skal det ligge føre ei risiko- og sårbarheitsanalyse i samsvar med 4-3 i plan- og bygningsloven. Analysen skal vere tufta på kjend kunnskap, både om situasjonen i området, samt utviklinga som planen legg til rette for. 4 Samfunnstryggleik /ROS vurdering Hovudproblemstilling og fokus for utgreiinga Metode Vurdere potensielle uønska hendingar og konsekvensane av desse i høve samfunnstryggleik. Fareidentifikasjonen som er gjort gjennom arbeidet med planprogrammet syner at utfordringa er knytt til naturbasert sårbarheit og spesielt høg vasstand/flaum, vind og transport av farleg gods. ROS-metodikken vert tilpassa analyseobjektet, detaljeringsgraden på dokumentasjonsgrunnlaget og stadspesifikke tilhøve. ROS vurderinga er kvalitativt tufta på tilgjengeleg informasjon og vert gjennomført i samsvar med DSB sine rettleiarar og hovudprinsippa i NS5814 Krav til risikoanalyse. Førebuande arbeid: - Definering av mål, føresetnader og rammeverket for ROS Arbeidsmetodikken omfattar i naudsynt grad følgjande trinn: - Fareidentifikasjon kartlegging av moglege uønska hendingar (av framtidig arealbruk for fase I, dvs. industri i sør, råstoffutvinning og hamn) - Utarbeiding av liste over representativt og vedtaksrelevant utval av hendingar for nærare analyse. - Gjennomføring av risiko- og sårbarheitsvurdering (ROS) - Evaluering av risiko, identifikasjon av behov for risikoreduserande tiltak. Grunnlagsmateriale - NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger - Samfunnstryggleik i arealplanlegging - Risiko- og sårbarheitsanalyse for Sogn og Fjordane - SIGVE-rettleiing 20

21 4.5 Samanstilling av konsekvensar, avbøtande tiltak, trong for nærmare granskingar og overvaking I samsvar med 4-2 i plan- og bygningsloven skal planen ha ei planomtale som klargjer mål, prinsipp og planen sine verknader. I planomtalen skal det gjerast greie for verknadane av planen i høve kulturmiljø, friluftsliv og naturressursar. I tillegg skal konsekvensane av planen i høve landskap og naturmangfald, nærmiljø og forureining oppsummerast. Gjennom planomtalen skal det i tillegg til vurderinga av verknader, gjerast spesielt greie for i kva grad planen har innverknad på mål/formål med: Dei miljørettslege prinsippa i naturmangfaldslova Nasjonale forventningar som er klarlagt etter 6-1 i plan og bygningsloven Regimet for å ta vare på det nasjonale laksevassdraget Lærdalselvi Lokale utviklingsmål som er nedfelt i kommunale planar Det skal gjevast ein oversikt over avbøtande tiltak 21

22 5 ORGANISERING Formannskapet i er styringsgruppe for planarbeidet. Planprogrammet, og sjølve planframlegget, vert lagt ut for høyring og offentleg ettersyn. Høyringsperioden for planprogrammet er på 6 veker. I samband med høyring av planprogrammet kan planprogrammet verte teke opp som tema i Planforum. Planprogrammet vert kunngjort i Sogn Avis. I tillegg er planprogrammet lagt ut på internettadressa under framsida og på kommunehuset. På bakgrunn av framlegg til planprogram og innkomne merknader skal Lærdal kommune fastsette planprogrammet. Fastsett planprogram vert lagt ut på internettadressa under kunngjeringar. Dersom statlege eller regionale styresmakter på grunnlag av framlegget til planprogram vurderer at tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale omsyn, skal dette komme fram av deira uttaler. Etter at planprogrammet er fastsett, vil vidare innsyn og høve til å påverke planarbeidet i hovudsak vere knytt til varsling og offentleg ettersyn slik dette er nedfelt i plan- og bygningslova. Gjennom prosessen med handsaming av planframlegget med tilhøyrande konsekvensutgreiing, vil det vere ein open prosess som følgjer dei ordinære handsamingsrutinane i plan- og bygningslova. Tabell 5.1: Haust 2015 Haust/vinter Vinter/vår 2016 Fasar og tidsplan i planprosessen. Politisk handsaming av planprogram og oppstart av planarbeid sender framlegg til planprogram på høyring. Etter høyring fastset kommunen planprogrammet. Utarbeiding av konsekvensutgreiing og planframlegg På bakgrunn av fastsett planprogram vert det utarbeidd konsekvensutgreiing og framlegg til (detalj)reguleringsplan. Handsaming av konsekvensutgreiing og områdereguleringsplan legg reguleringsplanen med tilhøyrande konsekvensutgreiing ut til offentleg ettersyn. Basert på mottekne merknader til planframlegget vedtek kommunen reguleringsplanen. 22