Fylkesårsmøte Hordaland SV Stord hotell, Leirvik februar Hefte 1

Transkript

1 Fylkesårsmøte Hordaland SV Stord hotell, Leirvik februar 2011 Hefte 1

2 Praktisk informasjon om årsmøte og nominasjonsmøte Årsmøte og nominasjonsmøte 2011 er på Stord Hotell. Stord Hotell ligger på Leirvik, ca 700 m fra hurtigbåtterminalen og bussterminalen. Adressa er Kjøtteinsvegen Årsmøte er frå laurdag kl 10:00 til søndag kl 12 Nominasjonsmøte er søndag kl 13 til 15:30 Reise til Leirvik Med buss Det går kystbuss frå Bergen kl 8:15 og frå Os kl 08:55 på laurdag. Den er framme kl 10:15 Retur sundag kl 15:30 og kl 17:10. For dei som berre skal på nominasjonsmøte går det kystbuss frå Bergen 09:45 og frå Os 10:20 på sundag. Den er framme kl 12:00. I Bergen går Kystbussen frå Nonneseter ekspressbussterminal på Bergen Busstasjon. Med bil Ferje går frå Halhjem kl 9.00 og er i Sandvikvåg Då er ein framme i Leirvik ca Dei som berre skal på nominasjonsmøte kan ta ferje frå Halhjem kl 11:30 eller kl 12:00. Dei som kjem frå sør eller aust veit nok korleis dei skal ta seg fram. Kontakt fylkeskontoret for spørsmål epost hordaland@sv.no telefon / Innhald hefte 1 Praktisk informasjon her Tidsplan s. 3 Saksliste s. 4 Konstituering s. 5 Forretningsorden s. 5 Fråsegner s. 6 Valprogram s. 16 Val s. 42 Innhald hefte 2 Årsmeldingar Rekneskap Arbeidsplan Budsjett Vedtekter Innhald hefte 3 Nominasjonsmøte Saksliste Konstituering Underskrivarar av listeframlegget Fullmakt til fylkesstyret Fylkestingsvalliste

3 Tidsplan Laurdag 10:00 10:30 Registrering 10:30 Kulturinnslag: Shantyfantane Konstituering: val av dirigentar, referentar, redaksjonskomitear, forretnings- og voteringsorden 10:45 Helsningstale v/tillitsvalgtgruppa ved Stord Sjukehus: Inga Emmerhoff Andersen 10:55 Den politiske situasjon, innleiing ved Bård Vegar Solhjell 11:40 Ordskifte den politiske situasjon og fråsegner Oppsummering v/bård Vegard Solhjell 13:00 13:45 LUNSJ 13:45 Helsningstale v/fellesforbundet: Knut Jørgen Kvilhaugsvik Ordskifte prinsipprogram 14:50 Presentasjon av valprogram v/leiar i programkomiteen 15:00 Ordskifte valprogram for fylkestinget Helsningstale v/besteforeldrenes klimaaksjon: Halfdan Wiik. 16:05 Ordskifte og votering: årsmelding og rekneskap Pause 16:50 Felles ordskifte om budsjett og arbeidsplan 17:35 Pause med frukt 17:50 Presentasjon av valnemndas arbeid v/leiar i valnemnda. 18:00 18:30 Ordskifte val: landsstyrerepresentant med vara, fylkesstyre med varaer, revisorar, valkampgruppe, valnemnd, landsmøtedelegasjon. 20:00 22:30 Festmiddag Redaksjonskomiteane har møte 18:30-20:00 og eventuelt 22:30-00:00 Søndag 10:00 Voteringar arbeidsplan, budsjett, fråsegner og arbeidsprogram for fylkestinget Pause 11:45 Voteringar val 12:00 13:00 LUNSJ 12:45 Registrering nominasjonsmøte 13:15 Konstituering 13:30 15:30 Framlegging av forslag til fylkestingsliste, ordskifte og voteringar. 3

4 Saksliste Sakliste for fylkesårsmøte Konstituering a. val av dirigentar b. val av referentar c. val av redaksjonskomitear d. forretnings- og voteringsorden 2. Den politiske situasjonen 3. Valprogram Årsmelding Rekneskap Arbeidsplan Budsjett Val a. Fylkesstyre b. Revisorar c. Landsstyrerepresentant d. Landsmøtedelegasjon e. Valnemnd f. Valkampgruppe 4

5 Sak 1 Konstituering Dirigentar: Ole Helge Gundersen. Forslag til dirigent nr 2 vert lagt fram på møtet. Referentar: Torunn Olsnes og Kåre Grønsnes Forslag til redaksjonskomite for fråsegner Leiar: Steinar Nørstebø, FS Mary-Anne Karlsen, Bergen SV Rigmor Petersen, Voss SV Johan Ludvig Brattås, Sund SV SU Forslag til redaksjonskomite for budsjett, arbeidsplan, prinsipprogram og valprogram Leiar: Einar Horvei, FS Sara Bell, Bergen SV Joe Aseerwatham, Bergen SV Marianne Espeland, Granvin SV SU Tellekorps: Forslag kjem i møtet Forslag til forretningsorden a) Talerett, møterett m.m. Delegata frå lokallaga, fylkessstyret, ein frå kvart SU-lag og to frå fylkesstyret i HSU har fulle rettar på årsmøtet (tale-, framleggs- og røysterett). HSVs representantar i Stortinget, regjering og fylkesting har tale og framleggsrett. Fylkesstyret har likevel ikkje røysterett under handsaming rekneskap og årsmelding. Fylkesårsmøte kan med simpelt fleirtal gi talerett til registrerte observatørar i einskilde saker. For at ei ny sak skal kunne handsamast på årsmøtet må 2/3 av delegatane vere samd i at den skal handsamast. Dersom delegatar forlet møtet, må det søkast om permisjon og ein må navngje eventuell vara. b) Forslag Alle forslag skal leverast skriftleg til ordstyrar før ein set strek i debatten, unnateke er forslag til forretningsorden. Forslag kan leverast elektronisk eller på papir. c) Taletid, møteavvikling Under alle punkt på dagsorden har alle med talerett rett på eit innlegg på inntil 3 min. (1. innlegg) og 2 min. (2. innlegg). Det vert også opna for to replikkar, og ein svarreplikk pr. innlegg, på maksimalt 1 minutt kvar. Alle som ikkje har norsk som morsmål, får 1 minutt ekstra. d) Voteringar Framlegg må ha simpelt fleirtal for å verta vedtekne. I personrøystingar vil det ved likt stemmetal verte omrøysting og loddtrekking om det framleis er like stemmetal. Ved personval skal det vere skriftlege votering dersom ein av dei røysteføre krev det. 5

6 Sak 2 Fråsegner Bakgrunn/generell grunngjeving Fylkesstyret sett frist for innsending av fråsegner til 02.februar. Det kom inn 11 forslag til fråsegner frå lag og enkeltmedlem. Fylkesstyret handsama forslaga til fråsegner laurdag 05 februar. Ingen av forslaga vart fullstendig avvist handsaming. I møtet fremma fylkesstyret sjølv eit heilskapleg alternativt forslag til fråsegn frå Bergen SV om Hardanger-master. Nr Tittel Fylkesstyret si innstilling 1 Styrking av kollektivtrafikken i Bergensområdet Vedtatt med endringar 2 Forby strippeklubbar i Noreg! Vedtatt (dissens) 3 SV må sikre de svakestes rett! Vedtatt 4 Me treng ein ny norsk kabelpolitikk Vedtatt 5 Bryt blokaden av Gaza Støtt norsk båt i Freedom Flotilla 2 Vedtatt, redaksjonelle endringar 6 Gjenreis Nansens humanitære ånd i asyl- og flyktningpolitikken! Vedtatt 7 Bergensere, trafikken og luften Vedtatt 8 Nei til kraftlinje i luftspenn gjennom Hardanger Fylkesstyret sitt alternative forslag vert vedtatt 9 Stans private aktørers profittering på asylmottak! Vedtatt 10 Tid for en ny energilov og en nasjonal energiplan! Vedtatt med endringar 11 Eit sterkare barnevern Vedtatt FRÅSEGN 1 Forslagsstiller: ASKØY SV Fylkesstyret si innstilling: Vedtatt med endringar Styrking av kollektivtrafikken i Bergensområdet Auken i biltrafikken i Bergensområdet fører til store problem i rushtrafikken inn til Bergen frå omegnskommunane. Dårleg luftkvalitet og auka reisetid blir resultatet av dette. Styrking av kollektivtrafikken og begrensingar i bilbruken blir store og viktige politiske spørsmål ved kommune- og fylkestingsvalet i 2011 og ved stortingsvalet i Folkeauken på Askøy, Fjell, Sund, Osterøy og andre nabokommunar rundt Bergen fører til kraftig trafikkvekst og aukande køer i rushtrafikken. Betre kollektivtrafikk er avgjerande for å unngå kaos. Askøy har eit hurtigbåtsambandet, som kan utviklast og få stor betydning, men det er avgjerande at dei ulike delene av kollektivtilbodet blir utvikla og sett i samanheng, slik at flest mogeleg innbyggjarar i kommunane rundt Bergen kan få miljøvennlege reisealternativ. Askøy SV foreslår Hordaland SV utarbeider eit særskilt program om utvikling av kollektivtilbodet i fylket, med særleg vekt på Bergensområdet. Programmet bør vere konkret og handlingsretta med 6

7 vekt på realistiske løysingar på kort og lang sikt. Ei arbeidsgruppe med representantar for aktuelle lokallag vil utarbeide eit slikt program innan slik at det kan vere grunnlag for valkampen i fylket og kommunane FRÅSEGN 2 Forslagsstiller: Øygarden og Fjell SV Fylkesstyret si innstilling: Vedtatt (Ekeland, Nørstebø, Karlsen, Sletteland) Dissens: Melve, Horvei, Del Pino. Avholdende: Cobo, Rajalingam, Kalland. Forby strippeklubbar i Noreg! Lag den lova som må til for å forby strippeklubbar, slik ein har gjort på Island. Island har tatt det første steget mot å stengje ned sexindustrien ved å innføre forbud mot strippeklubbar. Det er ikkje tvil om at strippebarar byggjer si inntening på sal av kvinnekroppen og at dette slik sett er eit "underhaldningstilbod" som perverterer og undergrev generasjonars arbeid for kvinners rettar som fullverdige menneske. I kjølvatnet av stripping føl både prostitusjon og menneskehandel. I område som Dronningens gate, Prinsens gate og Skipper gata i Oslo, ligg strippebarane tett og prostitusjonen florerer. Det same kan ein sjå i byar over heile verda. Strippebarar og prostitusjon er tett knytt saman, fordi dei er i same bransje, nemleg sal av kvinnekroppen. Myndigheitene på ulike nivå fråskriv seg ansvaret og seier dei ikkje har verktøy til å stoppe slik verksemd; då får me gje dei verktøy. Me får laga den lova som skal til for å forby strippeklubbar. Utestader som får skjenkebevilling har ikkje høve til og arrangera stripping eller liknande kvinnediskriminerande arrangement Vi klarte det i høve til å kriminalisere horekundar, vi kan klara det i høve til strippeklubbar og. FRÅSEGN 3 Foreslått av: ØYGARDEN SV Fylkesstyrets innstilling: Vedtatt. SV må sikre de svakestes rett! Det siste året har det vært stor oppmerksomhet i media rundt mennesker med utviklingshemming og deres rettigheter. Ett av fokusområdene har vært kommunenes bygging av institusjoner over hele landet, og hvordan byggingen strider mot rådende politikk på dette området. Der fylkeskommunene tidligere hadde ansvar for omsorgen for mennesker med utviklingshemming (HVPU), fikk kommunene ansvaret gjennom HVPU-/ansvarsreformen i Ansvarsreformen ble vedtatt av et enstemmig Storting og understreket betydningen av å jobbe for normalisering av denne gruppens levevilkår, blant annet gjennom å normalisere boforhold. Mennesker med utviklingshemming er like forskjellige som mennesker for øvrig, og har behov for differensierte løsninger i forhold til boligform. Likevel er det slik at mange mennesker med utviklingshemming har ulike hjelpebehov i hverdagen som medfører ekstra utfordringer når boforhold skal vurderes. Ansvarsreformen ga oss retningslinjer for hvordan normalisering og inkludering skulle oppnås for utviklingshemmede. Når det gjelder bygging av boliger for mennesker med utviklingshemming, har Husbanken gode støtteordninger for kommunene. Husbanken er det viktigste virkemiddelet for regjeringen når den vil gjennomføre sin sosiale boligpolitikk. På begynnelsen av 90-tallet fortolket Husbanken retningslinjene fra Ansvarsreformen og hadde et sett vilkår for tildeling av tilskudd til bygging av boliger for utviklingshemmede Blant annet ble det ikke 7

8 tildelt tilskudd til samlokaliserte boliger med flere enn fire boenheter. Nå ser Husbanken vekk fra sin egen fortolkning og deler villig vekk ut tilskudd til boligprosjekter som er stikk i strid med tidligere egen fortolkning, og regjeringens gjeldende politikk. Situasjonen pr 2011 er altså slik: ansvarsreformen er fremdeles gjeldende politikk. Dette bekreftet statsråd Lysbakken senest i oktober 2010 da han lanserte Informasjons- og utviklingsprogrammet for Dette programmet blir av fagfeltet og brukerorganisasjonene oppfattet som en relansering av ansvarsreformens idealer og retningslinjer. Regjeringen (via kommunal- og regionalministeren) deler ut midler gjennom Husbanken til byggeprosjekter som strider mot den politikken de vedtok sent på 80-tallet, og relanserte gjennom informasjons- og utviklingsprogrammet i Er det slik vi vil ha det? Det er grunn til å være stolt av at det var Audun Lysbakken, fra SV, som lanserte Informasjons- og utviklingsprogrammet. Spørsmålet er om det er nok. Er programmet, i likhet med ansvarsreformen bare ord uten handling? Under HVPU bestod den gjennomsnittlige institusjon, utenom de store sentralinstitusjonene, av 13 boenheter. Det er ikke uvanlig i dag at det bygges boligkomplekser med 15, 20 og opp mot 30 boenheter. Det skjer over hele Norge, med regjeringens velsignelse. Til tross for protester fra et samlet fagmiljø og fra brukerorganisasjonene, med norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) i spissen. Hvorfor bygges det stadig større boligkomplekser? Man kan anta at det henger sammen med økonomi. Det finnes i kommune-norge en antagelse om at man sparer penger ved å bygge større boligkomplekser. Det finnes ingen forskning verken nasjonalt eller internasjonalt som bygger oppunder en slik antagelse. Jan Tøssebro, professor i sosialt arbeid ved NTNU, og en av Norges ledende fagpersoner på dette feltet, mener at det derimot er belegg for å hevde det motsatte, fordi større boligkomplekser medfører økt uro blant beboerne, som krever større personalmessige ressurser. Det er derfor all grunn til å la fagfeltet og brukerorganisasjonene komme sterkere til orde i denne typen saker, da kompetansen på dette feltet er lav blant både kommunale politikere og i den kommunale forvaltning landet over. NFU har i et brev til kommunal- og regionalministeren, bedt om at betingelsene for Husbankens utbetaling av tilskudd til boligprosjekter for mennesker med utviklingshemming blir skjerpet. Tildelingsbrevet for Husbanken må være tydeligere på hvilke krav ansvarsreformen setter til realisering av slike byggeprosjekter. Spørsmålet er om det er på tide med lovregulering på dette området. Det er aldri populært, men det er et åpenbart behov for et strengere regelverk. Retningslinjer, som det finnes flust av i ansvarsreformen og nå i Informasjons- og utviklingsprogrammet, er det for enkelt å se bort fra for kommuner som nærmest daglig strever med budsjettmessige utfordringer og ser etter muligheter for innsparing. Sjansen er stor for at en av samfunnets tradisjonelt sett svakeste grupper forblir de svakeste dersom ikke engang regjeringen som har vedtatt deres rettigheter er interessert i å sørge for at rettighetene blir oppfylt. SV har i sitt arbeidsprogram for perioden understreket behovet for en sterk og tydelig husbank. Her har vi muligheten til å gjøre Husbanken tydeligere, og sikre rettighetene til en av samfunnets svakeste grupper! ( ( FRÅSEGN 4 Foreslått av: ØYGARDEN SV Fylkesstyrets innstilling: Vedtatt Me treng ein ny norsk kabelpolitikk 109 Hordaland SV krev at heile 300 (420) kv Mongstad-Kollsnes vert lagt i kabel. 8

9 Politikarane i Folketinget i Danmark har no vedteke ein ambisiøs ny kabelpolitikk. Framtidig linenett skal i langt større grad leggjast som kabel i bakken. Bruk av kabel som alternativ til luftleidning skal alltid vurderast. Eit anna interessant spørsmål er kven som skal betala for ei utbygging. Ei ny rapport frå Econ, utarbeidd etter tinging frå NVE, legg til rette for ny kostnadsfordeling. Her vert der presisert at oljeindustrien og dei store kraftprodusentane kan ta ein større kostnad enn det dagens politikk legg opp til. Meirkostnadane ved kabling er ikkje avskrekkande ca: 370 mill. Det er vel og relevant å leggja til at etter forureiningslova er det slik at den som ureinar skal betala. Her må omsynet til miljø, estetikk og lokalsamfunn telja sterkt. Når det gjeld den planlagde kraftlina Mongstad-Kollsnes, er og momentet om samordning av infrastrukturtiltak svært aktuelt. Samordning av vegbygging, vassverksutbygging og kabling av høgspentlina vil vera eit glimrande prosjekt for store deler av lina. Desse utbyggingane kan samkøyrast og gje god samfunnsgevinst. Det opne og låge kystlandskapet vårt må bli spart for høgspentmaster til kraftoverføringa. Dei vil bli svært dominerande gjennom eit landskap med sårbart miljø, landbruk og stor friluftsaktivitet. Den vil gå gjennom område med raudlista fugleartar og område med stor verdi for friluftsliv og kulturmiljø. Øygarden er nettopp eit godt døme på at kabling er vellukka. Det er og slik at trongen for auka straumforsyning ikkje kjem av lokal trong, men er del av den overordna nasjonale infrastrukturen. Ulempene som dette fører med seg kan ikkje einsidig leggjast på lokalmiljøet. Ekstrakostnader til jordkabling/sjøkabling av denne lina er det rimeleg at både oljeindustri og kraftprodusent betaler, jfr Econ-rapporten. Her må politikarane tora det same som det danske Folketinget har gjort. Ny kabelteknologi er etterkvart på eit svært høgt nivå, og nytenking må til. Denne vesle fliken på Noregskartet, ber allereie store ulemper med utviklinga av velferdssamfunnet. Frå før har me store utslepp både til luft og sjø frå Kollsnes, Sture og frå Mongstad. I denne delen av Hordland har me også det største «tankskipsvegkrysset» i Noreg. Her kryssar årleg omlag 700 tankbåtar, frå Sture og Mongstad, som lastar tonn olje eller meir. Vidare har me ubåtvraket som ligg utanfor Fedje og trugar med kvikksølvet sitt. Det verkar ikkje som nokon har det overordna ansvaret med kor mykje forsøplande industri, både visuelt og miljømessig, ein kan pressa inn på eit svært lite geografisk område. Difor seier me stopp no - nok er nok FRÅSEGN 5 Forslagsstillar: Bergen SV Fylkesstyrets innstilling: Vert vedtatt med redaksjonelle endringar Til: Pressen Bryt blokaden av Gaza Støtt norsk båt i Freedom Flotilla 2 Bergen SV oppfordrer Hordaland SV og andre lokallag i støtter arbeidet med å sende en norsk båt til Gaza ved å kjøpe sjømiler, gi støtte til det administrative arbeidet, og til å sende oppfordringen videre oppfordrer alle lokallag til å støtte arbeidet med solidaritet med det palestinske folket på Vestbredden og Gaza. Israels ulovlige blokade av Gaza har nå holdt 1,5 millioner mennesker innesperret siden Blokaden hindrer tilgang på livsnødvendig medisinske tjenester og gjenoppbygging av infrastruktur som ble totalskadd etter Israels krigføring desember Situasjonen for sivilbefolkningen på Gaza er uholdbar og de trenger fortsatt internasjonalt press for støtte til fundamentale 9

10 156 menneskerettigheter! Den internasjonale flåten med båter som våren 2010 prøvde å bryte blokaden ved å seile til Gaza med medisiner og utstyr fikk et tragisk utfall med ni drepte aktivister. Likevel ga den håp og viste at det er mulig for vanlige folk å handle og skape press mot Israel når regjeringer og internasjonale organisasjoner framstår som maktesløse. Det planlegges en ny og større internasjonal flåte våren 2011 Freedom Flotilla II. Denne vil bestå av lang flere båter og nasjoner, og det jobbes for å få på plass en norsk båt gjennom Ship to Gaza/Norway(STGN). STGN er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon for enkeltpersoner og organisasjoner som vil arbeide for at folkeretten skal gjelde også for Gazastripen. STGNs plattform bygger på følgende 3 standpunkt: Kollektiv avstraffelse er et brudd på folkeretten: Fri Gaza hev blokaden NÅ! Ship to Gaza Norway bygger på solidaritet med den palestinske sivilbefolkningen i Gaza Ship to Gaza Norway bygger på ikke-voldelig motstand mot den israelske okkupasjonen. Flere Stortingsrepresentanter og folk fra kulturlivet har alt sagt seg villig til å være med, og det er opprettet flere lokale grupper, inkludert Bergen med initiativtakere og medlemmer blant annet fra lokal og fylkeslag i LO, SV, AP, Rødt, samt Palestinakomiteen, Norsk Folkehjelp og Amnesty Stud. God økonomi er imidlertid en forutsetning for å lykkes i arbeidet, så vi oppfordrer alle til å bidra økonomisk. FRÅSEGN 6 Forslagsstillar: Bergen SV Fylkesstyrets innstilling: Vedtatt Til: Sentralsstyret og pressen Gjenreis Nansens humanitære ånd i asyl- og flyktningpolitikken! Maria Amelie har gitt stemme til en stor gruppe mennsker: svært utsatte mennesker som har bodd i Norge i årevis uten grunnleggende rettigheter, identitetspapirer og framtidshåp. Vi kan også nevne Zarife Kashtanjeva som er i ferd med å bli revet fra mann og to barn i Meland I Nordhordland. Amnesty anslår det til å være minst papirløse mennesker I Norge. Foreningen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har helt nylig publisert tall som sier at det pr 30. november i fjor var 327 barn som hadde levd på flyktningmottak i Norge i tre år eller mer. Også enslige mindreårige blir gitt midlertidige oppholdstillatelser inntil de er 18 år. Bergen SVs årsmøte er sterkt kritiske til å bruke midlertidige tillatelser for mindreårige bare i påvente av at de blir voksne og kan returneres. Dette er omgåelse av FNs barnekonvensjon! De det gjelder er barn, selv om de er 16 år, og det er uverdig å sette deres liv "på vent" inntil de blir voksne. Vi minner om at Lov om barneverntjenester faktisk gir mulighet til å ha tiltak for barn/ungdom inntil de blir 23 år. Den rød-grønne regjeringen har i sin andre Soria Moria-erklæring slått fast at det skal føres en konsekvent, rettferdig og rettsikker flyktning- og asylpolitikk. Disse begrepene stiller vi oss bak, men både Maria Amelie-saken og en rekke andre enkeltsaker viser at dagens praksis bryter med den allmenne rettsoppfatningen og i flere tilfeller kan karakteriseres som dypt urettferdig. Det faktum at Norge har papirløse og over 300 lengeventende barn er langt fra i overenstemmelse grunnleggende menneskerettigheter eller med hva som bør være en rød-grønn asyl- og innvandringspolitikk. Og det er, til liks med tvangsutsendelser til Afghanistan, Sør- Somalia og Irak, veldig langt fra Fridtjof Nansens utstedelse av nødpass til statsløse flyktninger! SV i regjering har gjennom Soria Moria-erklæringen akseptert å heve terskelen for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og at norske myndigheter skal kunne gjøre en selvstendig vurdering i forhold til FNs høgkommissær for flyktninger. Men praksisen i Amelie-saken og en rekke andre utvisningssaker viser at terskelen er hevet til det inhumane, og at det faglige grunnlaget for å gå på tvers av rådene fra FNs høgkommissær ikke holder mål. Det er nå på høy tid at vi får på plass en asyl- 10

11 og innvandringspolitikk som vi kan være bekjent av, og det må bli slutt på tvangsutsendelser på tvers av vurderingene fra FNs høgkommissær! Situasjonen er nå blitt slik at Norge straffer brudd på utlendingsloven minst like hardt eller hardere enn brudd på straffeloven. Dette er både urimelig og urettferdig. Heldigvis er det slik at i møte med enkeltmenneskene ser mange behovet for en mer human asyl- og innvandringspolitikk. Bergen SV vil fortsette å kjempe for en human flyktning- og asylpolitikk, og vi vil støtte de enkeltmenneskene som i likhet med Maria Amelie, utsettes for grov urettferdighet. Årsmøtet krever at Zarife Kashtanjeva i Meland får bli i Norge. Vi finner det meningsløst at en mor til barn på tre og fire år skal utvises fra landet i to år fordi hun har servert på hotell uten arbeidstillatelse og formelt sett oppholdt seg ulovlig i riket. Utvisningslovverket må endres slik at det tilpasses den Barnekonvensjonen som Norge ratifiserte i 1991 og som setter barnets beste som premiss for alle avgjørelser. Regjeringen og Stortinget har sjansen til å endre lovverket når Zarife Kashtanjeva nå anker UNEs utvisningsvedtak til Høyesterett. Årsmøtet i Bergen SV appellerer til (menneskeretts)organisasjoner, fagorganisasjoner, Den norske Kirke, andre trosamfunn og enkeltmennesker om å fortsette kampen for verdighet i asyl- og innvandringspolitikken. Sammen må det norske folk gjenreise Nansens humanitære ånd! FRÅSEGN 7 Forslagsstillar: Bergen SV Fylkesstyrets innstilling: Vedtatt Til: pressen Bergensere, trafikken og luften I en av mange planer for bedre trafikkavvikling, reduserte klimautslipp og bedre byluft i Bergen skriver Byrådet at Bergen kommune må vise handlekraft og evne til å prioritere både klima og miljø. Byrådet ønsker videre at Bergen som Norges nest største by skal være med å ta ansvar for at Norge skal nå målet om 30 % reduksjon i klimagassene innen Bergensprogrammet som ble vedtatt for 11 år siden inneholder en rekke målsetninger som om de oppfylles, kan være med å bringe Bergen nærmere Byrådets ønske om redusere klimagassutslippene betydelig. Blant disse kan nevnes: trafikkveksten skal dempes, byutviklingen skal gi mindre transportbehov, miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres, sentrum skal skjermes fra uønsket trafikk. Programmet viser til fire strategier for å nå de overnevnte målene: Kollektivsatsing: Det et overordnet mål å oppnå at kollektivtrafikk får en større del av persontrafikken. Trafikantbetaling: En skal dempe den bilbaserte mobiliteten til utsatte områder Parkering: parkeringspolitikken skal brukes som virkemiddel for å begrense bilbruk i bykjernen. Det etableres Park and Ride -anlegg i bydelssentraene. Endelig skal det legges opp til en byutvikling som fører til dempet vekst i transportbehovet og at en større del av transporten utføres av kollektive transportmidler og sykkel. I høst har byrådet og byrådspartiene handlet som om de vedtatte målsettingene er av helt sekundær betydning ved blant annet fjerne støtten til trolleybussen og åpne for enda flere parkeringsplasser i sentrum. Enda mer oppsiktsvekkende er at når det oppstår problemer som lokal luftforurensing ( lokket ), er Byrådets forslag at en vil bygge en avlastende biltunnel (Mindetunnelen), og dermed bare noe som bare flytter problemene noen hundre meter sørover. Kommunen er forurensingsmyndighet for lokal luftkvalitet. I forurensingsforskriften som er utarbeidet av staten, pekes det på at kommunen kan vedta trafikkregulerende tiltak som 11

12 parkeringsrestriksjoner og kollektivsatsing (rimelige billetter, flere avganger), eventuelt at halvparten av bilene kan kjøre til/fra sentrum annen hver dag. Byrådet og byrådspartiene i Bergen må ta de gruppene som sliter med helseproblemer på alvor og ha noe mer å komme med en resirkulerte planer, som det kan ta mange år å utrede og gjennomføre. Løftet om å gjøre trafikkmaskinen Danmarksplass til bydelsidyll har vært oppe flere ganger blant annet i mars 2003; da Bergen kommunes planavdeling og Statens vegvesen fortalte at de ville bygge en tunnel som ville redusere trafikken på Danmarksplass med biler til en pris en 1 milliard. Nesten 8 år etter dukker tunnelen opp i ny utgave uten finansiering. Dette står igjen som byrådets eneste svar på å løse luftforurensningsproblemene i Bergen. Bergen SV mener at for å løse problemene med «giftlokket» må det føres en politikk som har en vesentlig satsing på kollektivtrafikk og på tiltak for redusert biltrafikk.det er en feilslått politikk å bygge mer bilkapasitet på Danmarksplass enten dette er over eller under jorden. SV er imot ny veibygging gjennom Bergensdalen. Bergen bystyre har vedtatt at en ønsker å bygge ut veiprosjekter til en samlet sum 38 milliarder og kollektivtiltak og bybane til 8 milliarder. Det er knapt plass på prioriteringslisten for flere prosjekter de kommende 10-årene. Bergen kommune bør nå sette alle krefter til sammen med fylkeskommunen for å få med staten på finansieringen av et bærekraftig bybanesystem i Bergen. Det tok 15 år fra Bystyret gjorde vedtak om planlegging av bybanen til banen ble åpnet i juni i fjor fra sentrum til Nesttun. Dersom Bergen skal være med på få ned klimautslippene - 30 % og dessuten redusere betydelig den lokale luftforurensingen, må utbyggingen skje i et helt annet tempo, når banen skal bygges videre til Fyllingsdalen, Åsane og Loddefjord. FRÅSEGN 8 Forslagsstillar: Bergen SV Fylkesstyrets innstilling: Fylkesstyret sitt heilskaplege endringsforslag vert vedtatt. Til: Sentralstyret og presse Nei til kraftlinje i luftspenn gjennom Hardanger Det er gledelig at SVs standpunkt om at det var nødvendig med uavhengige utredninger omkring kraftsituasjonen i BKK-området og alternativene for strømforsyning vant fram i regjeringen. Omsider foreligger nå det grunnlaget for fornuftige og framtidsrettede beslutninger som burde vært tilstede for lenge siden. Utredningene inneholder grundige analyser av situasjonen, framtidige utfordringer for strømforsyningen og konsekvenser av alternativene til luftspenn i Hardanger. Hordaland SV mener at sjøkabelalternativet kommer styrket ut av disse utredningene. Både når det gjelder pris, tekniske problemstillinger og konsekvensene av valg av sjøkabel for forsyningssikkerheten, viser det seg at sjøkabelalternativet er realistisk, gjennomførbart og at man har tid til legging av sjøkabel uten risiko for strømforsyningen til Bergensområdet. Hordaland SV fastholder sin motstand mot skjemmende luftspenn i Hardanger og støtte til økt bruk av anleggsbidrag, slik at de som utløser behovet for utbygging må bære hovedkostnaden for utbyggingen. Det vil bety at petroleumsindustrien må dekke en betydelig del av kostnaden ved den nye linja. Hardangerområdet er spesielt, og sjøkabel i dette området trenger ikke bety at linjer overalt ellers også skal legges i kabel. Det er likevel flere andre landskap i Norge hvor man må ta hensyn til landskapsverdiene. Dette må for framtiden innarbeides i konsesjonsprosessene, slik at verdien av uberørt natur blir tillagt vekt i vurdering av konsesjonsprosessene. De samme hensynene som gjelder Hardanger, er også relevante for kraftlinjen Modalen-Mongstad- Kollsnes. Det er essensielt for BKK-områdets forsyningssikkerhet at denne linjen realiseres, men dette må skje med større hensyn til de unike naturverdiene i området enn det NVE legger opp til i sin 12

13 konsesjonsbehandling. Kabling i jord og sjø må gjennomføres for denne linjen slik at den kan gjennomføres i et samspill med lokale krefter. Hordaland SV mener at sjøkabelalternativet, ut fra utredningen som foreligger, er det beste alternativet for Hardanger og for forsyningssikkerheten i BKK-området. Samtidig må man vurdere tde teknologiske løsninger og alternativer til ilandføring i Norheimsund, slik at en sjøkabel kan realiseres uten skjemmende inngrep i bygdesenteret og over tett befolkede områder i Kvam kommune FRÅSEGN 9 Forslagsstillar: Bergen SV Fylkesstyrets innstilling: Vedtatt Til: Landsmøtet Stans private aktørers profittering på asylmottak! De aller fleste asylmottak er i dag driftet av private aktører. SV er bekymret for dagens praksis i forbindelse med privatisering og konkurranseutsetting når det dreier seg om driften av norske asylmottak. Vi mener prinsipielt at det er problematisk å overlate ansvaret for driften av asylmottakene til bedrifter som tar ut overskudd, og derved omgjør velferdspenger til privat rikdom. Tøffe anbudsrunder gjør det vanskeligere for humanitære organisasjoner å drive asylmottak, fordi private aktører som fokuserer på overskudd, presser prisen ned ved å drive billigst mulig. SV ønsker ikke at staten frasier seg sitt samfunnsansvar til å beskytte og ivareta asylsøkere på forsvarlig vis, ved å tilrettelegge for aktører hvis primære interesse er å drive forretning. De seneste år har det vært mye presseoppmerksomhet som belyser de negative konsekvensene av å gjøre om asylmottakene til ren forretningsvirksomhet. Av disse, kan det nevnes overskudd i den tresifrede millionklassen, forhold som minner om sosial dumping når mottakene ansetter tidligere asylsøkere for 90 kr timen, dårlige hygieniske forhold, usunn og for lite mat, lav bemanningsnorm, og manglende kompetanse hos de ansatte. Vi krever at minstekravet til kvaliteten i asylmottakene heves Vi krever at det innføres minstestandard mht personalkvalifikasjoner, lønnsvilkår, boareal, velferdstilbud og sikring av helsetjenester. Vi krever at rettighetene til asylsøkere i mottak styrkes, som for eksempel tilgang til fra første dag arbeid, rett til verifiserbar ID og rett til å bo privat. Vi krever at det settes krav til et maksimumsbeløp på overskudd, slik at kun seriøse aktører deltar i anbudsrundene. Vi krever at det legges til rette for mottak med lenger kontraktstid (kompetansemottak) Vi krever at det settes i gang en utredning for muligheten for å unnta asylmottakene fra offentlige anbudsrunder. FRÅSEGN 10 Forslagsstillar: Bergen SV Fylkesstyret si innstilling: Vert vedtatt med endringar. Til: Landsmøtet Tid for en ny energilov og en nasjonal energiplan! Den rød-grønne regjeringen bør i inneværende stortingsperiode legge fram forslag til en ny energilov og sørge for at vi får en egen nasjonal energiplan. Den gjeldene energiloven fra 1991 har svekket fellesskapet mulighet og evne til å styre energipolitikken. Olje- og gassvirksomheten har også en meget stor betydning for norsk energipolitikk og står i direkte sammenheng med energisystemene på land, men berøres ikke av gjeldende energilov. 13

14 Energipolitikken har meget store konsekvenser for folks trygghet og velferd, økonomisk fordeling, vilkårene for næringslivet, naturmangfoldet, nasjonaløkonomien og mengden utslipp av klimagasser. Politikken for energi er også illustrerende for hvor komplekst og sammenvevd et avansert industrisamfunn er. En god og langsiktig energipolitikk og verktøy til å utøve denne, er meget viktig for å forhindre at det investeres i kortsiktige løsninger eller at naturmangfoldet reduseres. Vannkraften i Norge er også grunnlag for en av verdens mest miljøvennlige metallurgiske industrier. Dette er en industriproduksjon som vi vil gi rammevilkår i forhold til energiforbruk slik at det er grunnlag for videreutvikling i miljøvennlig retning. Den nye loven må sikre alle innbyggere en jevn tilgang til nødvendig energi til en forutsigbar pris. Gjeldene energilov fra 1991 har gjort situasjonen langt dårligere for ordinære strømbrukere med både høyere pris for nødvendig energi og langt mer uforutsigbare priser. Vi har i dag en situasjon der kraftselskapene maksimerer prisen i stedet for å sikre innbyggerne en jevn tilgang til nødvendig energi til en forutsigbar pris. Nedtapping av vannmagasinene om sommeren og kraftmangel om vinteren er lønnsomt for kraftselskapene, men ikke for innbyggerne. Nedtrappingen er også et beredskapsproblem og en fare for forsyningssikkerheten. En ny energilov må sikre myndighetene langt større muligheter for å styre energiselskapene, spesielt når det gjelder størrelsen på reserver og omsetningstidspunkt for energi. Mer direkte politisk styring er nødvendig for å sikre befolkningen en rimelig og trygg tilgang på energi. En samlet vekst i det norske energiforbruket vil ikke være bærekraftig. Avholdande: Ida Karlsen Energisparing og energieffektivisering må derfor være en del av formålsparagrafen i den nye energiloven. Norge har fortsatt et betydelig potensiale for å bygge ut anlegg for å produsere mer fornybar energi, men det er viktig at summen av utbygginger ikke blir et tap for naturmangfoldet. Loven bør derfor ha et krav om en minimum årlig rapport for hvilke virkninger nye og tidligere utbygginger har hatt for naturmangfoldet. Loven bør også innskrenke dagens mulighet for å bygge i vernede vassdrag. En årlig stortingsbehandling av størrelsen på Norges samlede olje- og gassutvinning må også lovfestes via en ny felles energilov. Eksport av energi fra Norge gir inntekter til felleskapet og bidrar til å finansiere velferden. Med dagens markedsliberale energisystem er det ikke grunnlag for å hevde at den fornybare og klimavennlige delen av norske energieksport erstatter forurensende energiproduksjon. Vedtatt: Melve, Ekeland, Cobo, Rajalingam, Horvei, Karlsen og Del Pino Dissens: Sletteland, Kalland, Nørstebø Men en situasjon med mer politisk kontroll og styring, så vil det være mulig å få norsk vannkraft til å erstatte kullkraft. Det er derfor viktig at vi legger til rette for eksport av elektrisk kraft, men uten at dette er et overordnet hensyn. Parallelt med en ny energilov bør regjeringen legge fram en strategi til hvordan stat,- fylkeskommuner og kommuner kan øke sine eierandeler i energisektoren og slik både skaffe seg flere styringsverktøy og sikre at mer av overskuddene kommer fellesskapet til gode. Målet er en heleid offentlig energisektor. En ny energilov må sikre at bygging av alle nye overføringsleder for elektrisk kraft blir behandlet på en måte som tar langt bedre hensyn til lokale interesser og natur- og landskapsverder enn hva som er tilfellet i dag. Nye regler bør også gi linjebygger større mulighet til å kreve anleggsbidrag fra storbrukere av elektrisitet, og ha krav om at utredningsprosessene for overføringsledninger alltid skal ha utredninger for minst to ulike overføringsteknikker/kabletype. En ny energilov må slå fast at det skal være en felles nasjonal tariff for nettleien. En ny energilov bør ha krav om en felles nasjonal energiplan samt en energiplan for alle større utbyggingsprosjekter både på fastlandet og på norsk kontinentalsokkel 14

15 FRÅSEGN 11 Foreslått av: Bror Eriksen, Sveio SV: Fylkesstyrets innstilling: Vedtatt Eit sterkare barnevern SV meiner at me skal ha eit sterkt offentlig barnevern med tydelig politisk styring. Etter barnevernsreforma i 2004 har ein fått betre kontroll på dei tiltaka som blir sett inn, samstundes som ein fått fokus på tiltak som er til reell hjelp for det einskilde barnet. Ein har og fått ein fornuftig dreiing frå lange institusjonsopphald til meir differensierte tiltak. Likevel er det sånn at det kommunale barnevernet slit med både økonomi og personell for å få utført det nødvendige og viktige arbeidet dei er sett til. Bufetat er blitt ein stor og uhandterlig byråkratisk eining som sitt i all for mange ulike rollar. Manglande samarbeid mellom Bufetat og det kommunale barnevernet er det sett mykje fokus på den siste tida. Noreg har ein lang tradisjon for at offentlige tiltak og ideelle organisasjonar samhandlar om å laga gode tiltak for barn og unge. Ideelle organisasjonar må få gode og forutsigbare arbeidsforhold innanfor barnevernet for skapa supplement og variert tilbod. SV ønskjer å avskaffa anbodssystemet også innanfor barnevernet, tilliks med innan andre område i omsorg og helse. SV ønskjer og å setja lys på det biologiske prinsippet i barnevernet som eit overordna prinsipp. SV vil: Styrka det kommunale barnevernet med øyremerka tilskot og fokus på rekruttering av fagpersonell. Få sterkare politisk styring med Bufetat og omorganisera Bufetat slik at deira ulike rollar blir åtskilde og tydelige Avskaffa anbodssystemet i barnevernet Bygga ut eit sterkt offentlig barnevern der private kommersielle aktørar etter kvart ikkje skal nyttast Gje dei ideelle organisasjonane eit tydelig og forutsigbart rolle innanfor barnevernet der dei kan vera med på å ivareta mangfaldet som er nødvendig for at barn og unge skal få tilbod som er til nytte. 15

16 FORSLAG TIL VALPROGRAM FOR FYLKET Vår tids oppgåver Nokon påstår at verda ikkje kan forandrast. Dei seier at samfunnet me lever i er det einaste mogelege. SV meiner at det er feil! Vi meiner at eit samfunn der menneska løyser problem i fellesskap er mogeleg og at klasseskilje må erstattast av rettferdig fordeling og meir demokrati. Klimaendringane er menneskeskapte og derfor må dei stoppast av oss menneske. Det er mogeleg å skape eit samfunn der menneske og miljø vert sett føre profitt. Eit anna samfunn er ikkje berre mogeleg. Det er nødvendig. Derfor treng me sosialisme! Meir miljøvenleg transport og meir offentleg styring! SV meiner at offentleg eigarskap innanfor kollektivtransporten er nødvendig for å sikra god samhandling og gode tilbod innanfor transportsektoren. Private kollektivselskap som opererer med offentlege driftstilskott, må få krav om samordning med andre kollektivtilbod. Det må og leggjast vekt på å utvikla tilpassa transporttilbod i grissgrendte strøk. SV vil: Auka utbygging og løyving til kollektivtrafikk og gang og sykkelvegar, særleg i bynære område, samtidig som vi vil sikre eit godt basistilbod i distrikta Full utbygging av bybane i retning Nordhordland, Sotra, Os og Fyllingsdalen, samt Haukeland innan 2025 Krevje ei opprusting av Vossebana med dobbelt jernbanespor gjennom Ulriken, samt enhetstakst på toget til Arna SV er i mot konkurranseutsetjing og vil ikkje forlenge anboda innanfor kollektivtrafikken. Vi vil arbeide for å opprette eit offentleg eigd fylkeskommunalt driftselskap for kollektivtrafikk Bærekraftig utvikling 32 Klimaendringane er vårt største miljøproblem, og Noreg må gå føre og visa at det er 33 mogeleg å laga eit klimavennleg samfunn. Redusert energiforbruk er blant dei viktigaste 34 klimatiltak me kan gjennomføra. Energibruken må også verta meir effektiv. Gjennom energi- 16

17 35 økonomisering kan me erstatta bruk av fossile brennstoff med fornybar energi, redusera 36 utslepp av klimagassar, spara naturen for unødvendige inngrep og betre den lokale luftkvaliteten SV vil ivareta klimaet ved å: 40 Satsa meir på energiøkonomisering ved å rusta opp og effektivisera overføringsnettet SV vil ivareta landskapet og det biologiske mangfoldet ved å: Kjempa mot alle forsøk på å oppheva vernestatusen til verna vassdrag SV vil ivareta lokal luftkvalitet, spesielt i Bergen, ved å: Satse på eit utvida kollektivtilbud i tillegg til køprising og differensierte Miljøringsatsar. Kamp mot fråfall og meir praktisk undervisning! SV går inn for ein heilskapleg skuledag som kombinerer fag, fysisk aktivitet, måltider og andre praktiske, sosiale og estetiske aktivitetar. Fråfall i opplæring må løysast med tidleg innsats, tydelege forventningar og tettare oppfølging. Ein meir praktisk skule og ei styrka lærlingordning i tett samarbeid med næringsliv og offentleg sektor, saman med å sikra alternative utdanningsvegar, er viktig. SV vil: Betre yrkesretting av fellesfaga og sørge for ei meir praktisk tilnærming Opprette elev og lærlingombod Gå mot karakterstyrt inntak. Bustad skal vera det viktigaste kriteriet for inntak! Innføre gratis skuleskyssordning og gjøre ungdomskort frivillig. Ta heile fylket i bruk! Levedyktige og varierte arbeidsplassar må finnast der folk bur. Nærleiken lokalsamfunnet har til ressursgrunnlaget legg betre til rette for høgare kvalitet, mindre sløsing, fleire arbeidsplassar og meir demokratisk kontroll. Det betyr mellom anna satsing på desentralisert småskala landbruk og fiskeri, industri- og tenesteproduksjon og kultur og reiseliv i distrikta. SV vil Verna dyrka jord og dyrkbar mark Halda oppe småskalalandbruk og familiejordbruk Utvikla reiselivsnæringa i heile fylket 69 Gje gode rammevilkår for næringar som vil bidra til å løysa klimaproblema 17

18 70 Vidaregåande skule Kompetanse er ein berebjelke SV sin politikk, og me arbeider for ein inkluderande skule som lar kvar enkelt elev få utvikla seg i tråd med sine evner og interesser. Fylkeskommunen driv over 40 vidaregåande skular spreidde i heile fylket, og SV arbeider for at desse skulane skal vera gode arbeidsplassar for både elevar og tilsette. SV ønskjer ein mangfaldig fellesskule som oppmodar elevane til å tenkja sjølve! Difor vil SV styrkja elevråda og elevstyrte aktivitetar ved skulane. Difor vil SV støtta initiativ frå skulane om ulike pedagogiske og organisatoriske forsøk. Meir innhald og kompetanse! Kunnskapsløftet skal gje betre opplæring tilpassa til kvar elev, og for å få dette til, vil SV tilsetja fleire lærarar i skulen. Kunnskapsløftet skal skje nedanfrå, og då må etterutdanninga av lærarane styrkjast. Godt kvalifiserte og motiverte lærarar er ein føresetnad for at opplæringa kan verta meiningsfull for elevane. SV vil også styrkja spesialundervisinga slik at alle elevar kan få tilrettelagt undervisning, både i skulen og ved eventuelt opphald på institusjon. Mindre fråfall Det store fråfallet i vidaregåande opplæring er ein av dei faktorane som skaper størst sosial ulikskap i samfunnet vårt. Både dei personlege og dei samfunnsmessige omkostningane er store. Hordaland SV meiner dette er omsynslaus sløsing med ressursar. Ein reduksjon av fråfallet med 20-30% vil spara 5-9 milliardar pr årskull. Betre samarbeid mellom ungdomsskulen og vidaregåande Betre ressursar til vg. skular med låge inntakspoeng Betre yrkesretting av fellesfaga og meir praktisk tilnærming Betre integrering i klassene Betre rammevilkår for bedriftene Betre norskopplæring for framandspråklege elevar Betre rammevilkår for kontaktlærarar

19 106 SV vil 107 setja inn vikarar både ved kortare og lengre fråver. 108 alle minoritetsspråklege barn skal ha tilbod om morsmålsundervisning og tospråkleg 109 fagundervisning 110 sommarskule for elevar som treng ekstra undervisning for å greia eksamen 111 opprette elev og lærlingombod Ei samordna rådgjeving og yrkesrettleiing! 114 For at alle elevane skal få positiv skulekvardag og at fleire elevar fullfører utdanninga si, vil 115 SV styrkja den sosialpedagogiske rådgjevingstenesta i samarbeid med 116 helsesøstertenestene. Det er også naudsynt å byggja ut yrkesrettleiinga både med ressursar 117 og kompetanse. Til det trengst eit betre samarbeid med ungdomsskulane, høgskular, 118 universitet og næringsliv, slik at rettleiarar er best mogeleg oppdaterte. Her må 119 fylkeskommunen ta eit samordningsansvar. Elevar må få kunnskap om og lyst til å skape 120 arbeidsplassar og få læra om rettar og plikter i arbeidslivet, då må det etablerast 121 ungdomsbedrifter ved alle dei vidaregåande skulane Styrkja rådgjevarkompetansen 124 Stimulera til ungdomsbedrifter 125 Innføra forsøk med skulepsykolog ordning Lik rett til utdanning! 128 For SV er det viktig å ha gode vidaregåande tilbod i heile fylket med ei breidde i 129 utdanningsprogramma. Der det er få elevar i eit fag, må faget kunna tilbydast desentralisert 130 via nettbasert opplæring, slik at elevane kan få fleire fag etter eige ønskje utan å måtta flytta. 131 Læremiddel og naudsynt materiell til vidaregåande opplæring skal vere gratis. SV går imot 132 kopipengar og alle andre former for eigenbetaling i skulen. Sv er mot inntak berre etter 133 karakter og meiner det må vera ein rett å få gå på næraste skule Lik tilgang på informasjon! 136 SV meiner det er viktig at elevar har gratis tilgang på bøker, tidskrift, digitale læremiddel osv. 137 skulebiblioteka må få gode rammevilkår 138 bokbåten skal framleis eksistera

20 142 SV vil 143 gå mot karakterstyrt inntak, me ønskjer at bustad skal vera det viktigaste kriteriet for 144 inntak. 145 gratis skuleskyssordning, kjøp av ungdomskort må vera frivillig 146 redusera elevtalet i undervisingsgruppene, maks elevtal i ei gruppe må setjast til ta bort den tvungne samanslåinga av klassar i fellesfag 148 arbeida for at skuleelevar får eit skikkeleg arbeidsmiljø og godt inneklima 149 at skulelokale, undervisningsutstyr og teknologisk/it utstyr må få universell utforming 150 at det må innførast høve til å låna instrument for elevar på musikk/dans/drama. 151 at alle skulane i fylket skal ha ei elevkantine med eit tilfredsstillande mattilbod 152 at ein tilbyr leksehjelp 153 at bruk av digitale læremiddel skal vera eit val for den einskilde skule og elevråd 154 at alle elevar skal få trykte læremiddel. 155 styrkja samarbeid med den kommunale helsesøstertenesta og idretts- og 156 friluftsorganisasjonar Lovfestet rett til lærlingeplass! 159 SV vil styrkja fagopplæringa og ha ei statusheving for yrkesfaga. SV vil arbeida for fleire 160 lærlingplassar, også innan nye og utradisjonelle yrke SV går inn for 163 å lovfesta retten til læreplass og auka lærlingtilskotet 164 å vidareutvikla lærekandidatordninga og auka tilskotet slik at fleire unge kan få plass i 165 arbeidslivet 166 at elevar må kunna gå 4 år parallelt i skule og arbeid fram mot fagbrevet Auka satsing på vaksenopplæring! 169 Mange vaksne og unge vaksne har av ulike årsaker ikkje fullført vidaregåande opplæring. 170 For vaksne innvandrarar er vaksenopplæring innan fagopplæring, språk og kultur viktige 171 møteplassar, og desse bør få særlege rettar til vidaregåande opplæring. Dei vidaregåande 172 skulane skal kunna gje målretta og brukartilpassa etter- og vidareutdanningskurs for vaksne i 173 sitt nærområde, slik at det blir lettare å kombinere arbeid og utdanning Manger Folkehøgskule