INDUSTRISTATISTIKK 1984

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 617 INDUSTRISTATISTIKK 1984 HEFTE II VARETALL MANUFACTURING STATISTICS 1984 VOLUME II COMMODITY FIGURES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1986 ISBN O ISSN

3 EMNEGRUE 42 Oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning ANDRE EMNEORD roduksjon Råstofforbruk Varenomenklatur

4 FORORD Industristatistikken er fra og med 1982-årgangen delt i to publikasjoner. Hefte II. Varetall inneholder oppgaver over produksjon av varer og forbruk av brensel og viktige råstoffer. Hefte I. Næringstall inneholder tabeller med tall for antall bedrifter og sysselsatte, lønnskostnader, 'Winskostnadsandel, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi, bruttoinvesteringer mm. Varenomenklaturen inngår også i Hefte II. Fra 1975 til 1981 ble Varenomenklaturen gitt ut som eget hefte som tillegg til publikasjonen Industristatistikk. Den mest detaljerte varegrupperingen følger Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer følger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Varenomenklaturen inneholder også et alfabetisk vareregister. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 17. april 1986 Arne Wen Frank Foyn

5 REFACE The Manufacturing Statistics are from 1982 issue separated into two publications. Volume II. Commodity Figures contain tables for commodities produced and consumption of fuel and electricity and principal raw materials. Volume I. Industrial Figures contain tables with figures for the number of establishment and persons engaged, compensation of employees, share of compensation of employees, gross value of production, value added, gross fixed capital formation etc. The commodity classification used in the Manufacturing Statistics is also included in Volume II. From this classification was published for its own in the series Norway's Official Statistiscs (NOS). The nomenclature assigns to each specific commodity or commodity group a 7-digit number, of which the first 4 digits are determined by the Customs Co-operation Council Nomenclature, CCCN, and the next 3 digits constitute a supplementary Norwegian number. The commodity classification also contain an alphabetical commodity index. Central Bureau of Statistics, Oslo, 17 April 1986 Arne Bien Frank Foyn

6 INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 7 Tekstdel Årlig industristatistikk 9 1. Omfang 9 2. Bedriftsdefinisjoner 9 3. Næringsgrupperingen Kjennemerker 10 Tekst på engelsk 12 Tabell- og figurdel 15 Varenomenklatur 1. Fortegnelse over kapitler Varefortegnelse Endring i varenummer fra 1983 til Alfabetisk vareregister 116 Vedlegg 1. Næringsgrupperingen på engelsk 155 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 159 ublikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) 166 Standardtegn i tabeller.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres - Null * Foreløpig tall r Rettet siden forrige utgave

7 CONTENTS age Index of figures 8 Index of tables 8 Text Annual manufacturing statistics Coverage Definition of establishment Classification system Characteristics 13 Tables and figures 15 The commodity Nomenclature 1. Sections and chapters Commodity classification Changes in the commodity spesification from 1983 to Alphabetical commodity index 116 Annex 1. The activity classification in English 155 ublications revisously issued on the subject 159 ublications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SNS) 166 Explanation of Symbols in Tables.. Data not available : Not for publication - Nil * rovisional or preliminary figure r Revised since the previous issue

8 7 FIGURREGISTER 1. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i store bedrifter Relative tall = Jernmalm- og svovelkisgruver. roduksjonsmengde og beliggenhet Koppermalm-, sink- og blymalmgruver. roduksjonsmengde og beliggenhet 46 Side TABELLREGISTER Side 1. Forbruk av brensel, drivstoffer og elektrisk kraft i store bedrifter, etter næringshovedgruppe roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Forbruk av viktige råvarer i store bedrifter Malmutvinningen 47

9 8 INDEX OF FIGURES 1. Consumption of fuel and electric energy in large establishments roportionate figures = Mines of iron ores and iron pyrites. Quantity of production and location Mines of copper ore, zinc 'ore and lead ore. Quantity of production and location 46 age INDEX OF TABLES age 1. Consumption of fuel and electricity in large establishments, by industry major group roduction of selected commodities in large establishments Commodities produced in large establishments Consumption of principal raw materials in large establishments The ore extraction 47

10 9 ARLIG INDUSTRISTATISTIKK 1. OMFANG Industristatistikken omfatter neringene oljeutvinning, bergverksdrift og industri slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering. Enmannsbedrifter (enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider alene) og bedrifter med omsetning under kroner er holdt utenfor den årlige industristatistikken. Byrået henter hvert år inn et omfattende sett av oppgaver fra alle bedrifter som er definert som store året for. Fra de resterende bedriftene hentes det årlig inn enkle oppgaver over sysselsetting og omsetning mv. (navnekort). å dette grunnlag er det beregnet totaltall for alle bedrifter som er med i statistikken. Til hjelp ved innhentingen av industristatistikken brukes Byråets sentrale bedrifts- og foretaksregister. Det vesentligste av tilganger til bedrifts- og foretaksregisteret får Byrået fra Skattedirektoratets merverdiavgiftsmanntall (Momsregisteret) og arbeidsgiverregisteret til Rikstrygdeverket. Nye arbeidsgivere plikter å gi melding til trygdekontorene for registrering i Rikstrygdeverkets arbeidsgiverregister, og all virksomhet som faller inn under merverdiavgiftsloven skal meldes til fylkesskattekontorene for registrering i Momsregisteret. Med få unntak er alle bedrifter registreringspliktige til Momsregisteret når ventet omsetning er på kroner eller mer. 2. BEDRIFTSDEFINISJONER Bedrift. IStandard for næringsgruppering er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt wringsgruppe. Dette bedriftsbegrepet som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av "establishment" i International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC), som er utarbeidd og anbefalt av FNs økonomiske og sosiale råd. Foretak er den institusjonelle enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier. Det er brukt følgende retningslinier for å dele et foretaks virksomhet opp i bedrifter: - Virksomheter som drives i forskjellige kommuner regnes som særskilte bedrifter. - Virksomheter som hører til forskjellig næringsgruppe (4-sifret) regnes som særskilte bedrifter, selv om virksomhetene ligger på samme sted. Hver av virksomhetene skal sysselsette minst tre personer. I praksis har en også måttet gjøre enkelte tillempinger til disse retningslinjene. Slakteri/pølse som et foretak driver sammen med kjøttvareutsalg på samme sted, er således regnet til en og -maken som samme bedriftsenhet. Videre er bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, gruppert som en bedriftseaiet når foretaket ikke har andre detaljutsalg. Store og små bedrifter. Ide fleste næringsgrupper blir bedrifter med minst fem sysselsatte i gjennomsnitt for oppgaveåret regnet som store. Alle andre bedrifter regnes som små. store: I de følgende næringsgrupper blir imidlertid alle bedriftene uansett størrelse regnet som 22 Utvinning av råolje og naturgass Meierier roduksjon av fiskeoljer og fiskemjøl roduksjon av margarin 314 roduksjon av tobakksvarer roduksjon av oljerigger NOS Industristatistikk 1984

11 10 noen næringsgrupper er grensen for stor bedrift satt til minst tre sysselsatte i gjennomsnitt for oppgaveåret: 29 Bergverksdrift ellers roduksjon av iskrem 3116 roduksjon av kornvarer 3122 roduksjon av dyrefår 3131 roduksjon av brennevin og vin Saging og høvling 3312 roduksjon av treemballasje Steinbearbeiding roduksjon av betong roduksjon av betongvarer 3. NÆRINGSGRUERINGEN Nmringsgrupperingen erisamsvar med Standard for neringsgruppering (SN), som er utarbeidd på grunnlag av International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC). Hovedprinsippene som har mert fulgt i ISIC er inndeling etter hva slags varer eller tjenester som produseres; ikke inndeling etter produksjonsmetoden. Standarden er utformet som et femsifret pyramidisk grupperingssystem hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem grupperingsnivåene er gitt følgende betegnelser: Næring 1-sifret kode Næringsområde 2-sifret kode Næringshovedgruppe 3-sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Betegnelsene bransje og gruppe brukes som alminnelig gruppebetegnelse uavhengig av grupperingsnivå. Bedrifter som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir størst tilskudd til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. Slakteri/palsemakeri og kjøttvareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, blir gruppert under industri dersom mindre enn 25 prosent av bedriftens omsetning er salg gjennom kjottvareutsalget. I motsatt fall tas bedriftsenhetene med under detaljhandel. Bakeri og bakervareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, grupperes alltid som industribedrift. 4. KJENNEMERKER Brensel og elektrisk kraft. Mengdetalleneitabelllkan vere usikre for noen næringsgrupper. Årsaken til dette er bl.a. ufullstendig spesifikasjon fra bedriftene. Mengden på de fordelte uspesifiserte beløp blir beregnet på basis av gjennomsnittspris (se aysnittet om varespesifikasjon). I tabell 1 er spesielt usikre mengdetall merket med X ved siden av tallet. Vare'spesifikasjon. For varer produsert for egen regning, forbruk av råvarer som bedriftene holder og forbruk av brensel, blir det innhentet spesifiserte oppgaver i samsvar med varefortegnelsen som nyttes for industristatistikken. Denne varefortegnelsen bygger på Tollsamarbeidsrådets nomenklatur, CCCN. Ved den videre oppdeling av nomenklaturens posisjoner har en i den utstrekning det har vert praktisk mulig, forsøkt å følge spesifikasjonene i den felles nordiske varenomenklatur og i den norske tolltariff. NOS Industristatistikk 1984

12 11 Nomenklaturen bestemmer for hver enkelt vare eller varegruppe et 7-sifret varenummer. De 4 første siffer bestemmes av CCCN, og danner sammen med de 3 siste et norsk varenummer. I tillegg samsvarer de 6 første siffer, med noen få unntak, med den felles nordiske nomenklatur: L,(1 5 )00 (. XX felles nordisk nomenklatur E2t2n norsk tolltariff Som det går fram av varenomenklaturen, er produksjonen vanligvis mer spesifisert enn råvarene. F.eks. er plater og bånd av kopper som produkt delt i I) av ulegert kopper (varenr og 2) av legert kopper (varenr ), mens plater og bånd av kopper, legert og ulegert, som råvare har felles varenummer Spesifikasjon av vareproduksjon og råvareforbruk er gitt etter stigende varenummer i tabellene 3 og 4. Er et varenummer ikke tatt med i tabell 3, betyr det at ingen bedrift har gitt oppgaver for produksjon av vedkommende vare. Tabell 4 viser bare forbruket av de viktigste råvarer. I tabellen er forbruket av varer innen samme kapittel i varenomenklaturen ofte slått sammen. Foruten spesifiserte oppgaver over varer produsert for egen regning og forbruk av rivarer som bedriftene holder, blir det for noen få industrigrupper hentet inn tilsvarende oppgaver også over utfort leieproduksjon. Når det gjelder produksjon av klær, har også handelsbedrifter og institusjoner mv. som i større omfang setter bort slam, gitt vareoppgaver for produkter og råvarer. Det hentes også inn oppgaver over produksjon av varer som bearbeides videre i samme bedrift (mellomprodukter), når mellomproduktene antas å utgjøre en betydelig del av totalproduksjonen av vedkommende vareslag. Da spesifikasjonen av produkter og råvarer er meget detaljert, kan en del bedrifter bare gi skjønnsmessige vareoppgaver. Risikoen for feilføringer er her også storre enn for andre oppgaver. Under revisjonen gir kontroll av sammenhengen mellom de spesifiserte produksjons- og råvareoppgaver i mange tilfeller et godt grunnlag for å vurdere om oppgavene er rimelige. I stor utstrekning hentes det inn tilleggsopplysninger hos oppgavegiverne når spesifikasjonen er utilstrekkelig eller oppgavene synes å være uriktige. En har imidlertid i en viss utstrekning måttet godta mindre uspesifiserte beløp. Dette gjelder særlig forbruk av råvarer. Mengdetall skal oppgis netto, unntatt emballasje. For varer hvor en ikke har fått oppgitt mengdetall fra alle produsenter, blir mengdetall for den resterende del beregnet på grunnlag av verdioppgaver og gjennomsnittspris for den del av produksjonen hvor både mengde og verdi er oppgitt. For de fordelte uspesifiserte beløp blir mengden beregnet på grunnlag av en gjennomsnittspris for varer. Mengdetall som delvis er beregnet i Byrået, blir bare publisert dersom en antar at beregningen gir et tilfredsstillende nøyaktig resultat. Tall for produksjon av egne produkter vil stort sett være mer sikre enn tilsvarende tall for forbruk av råvarer. Videre er det grunn til å anta at viktigere produkter og råvarer jamt over har større nøyaktighetsgrad enn mindre poster. NOS Industristatistikk 1984

13 12 ANNUAL MANUFACTURING STATISTICS 1.- COVERAGE The manufacturing statistics cover establishments in oil extraction, mining, quarrying and manufacturing, as defined by the Standard Industrial Classification. This standard corresponds very closely to the UN's International Standard Industrial Classification of All Economic Activities - ISIC (cf. United Nations, Statistical apers, Series M, No. 4, Rev. 2). Note, however, that enterprises with individual proprietorshl where the owner is working alone (one-man establishments) are not included in this survey. Complete annual reports are collected from all large establishments. From small establishments yearly reports are only collected on total employment, sales etc. On this basis the total figures for oil extraction, mining, quarrying and manufacturing (excluding one-man establishments) are calculated. The majority of entries to the Central Register of Establishments and Enterprises is taken from the Value Added Tax Register in the Directorate of Taxes and from the Register of Employers in the National Insurance Institution. All new employers are obliged to register at a National Insurance Office, and all activity under the Act on value added tax must be reported to the County Tax Office for registering in the VAT register. With few exceptions all establishments with expected sales of kroner or more are bound to register. 2. DEFINITION OF ESTABLISHMENT The Standard Industrial Classification defines an establ ishment asafunctional unit which at a single physical location is engaged mainly in activities within a spesific activity group. This definition conforms to the one framed by ISIC. An enterprise is defined as an institutional unit comprising all economic activities engaged in by one and the same owner. Hence an enterprise is a legal entity covering one more productive unit (establishment). The following directions in order to devide the activity of an enterprise into separate establishments are used: - Activities engaged in by an enterprise in different municipalities, are treated as separate establishments. - Activities in different industry groups (4-digit), are classified as separate establishments even if the activity is located at the same site. Each of the activities shall engage at least three persons. Large and smal 1 establishments. In most activity groups establishments listed in the Register of Establishments and Enterprises having an annual average of at least five persons engaged are considered large. All other establishments are regarded as small. In the following groups all establishments are considered large: 22 Crude petroleum and natural gas production Dairies Manufacture of fish oils and fish meal Manufacture of margarine 314 Manufacture of tobacco products Manufacture of oil and gas well machinery and tools NOS Industristatistikk 1984

14 13 In a few activity groups three, instead of five, persons engaged have been fixed as the cut-off point. The groups are the following: 29 Other mining Manufacture of ice cream 3116 Manufacture of grain mill products 3122 Manufacture of prepared animal feeds 3131 Manufacture of spirits and wines Sawing and planing of wood 3312 Manufacture of wooden containers Stone cutting, polishing and grinding Manufacture of ready-mixed concrete Manufacture of concrete products 3. CLASSIFICATION SYSTEM The Standard Industrial Classification, which is used in this survey, is based on a five-digit pyramidal system in which each digit relates to a particular level of classification. The five levels have been allotted the following denominations: Major division 1-digit code Division 2-digit code Major group 3-digit code Group 4-digit code Subgroup 5-digit code Examples are, respectively, 3 Manufacturing; 31 Manufacturing of food, beverages and tobacco; Food manufacturing; 3112 Manufacture of dairy products; Manufacture of ice cream. The terms activity group and group are used as general class denominations irrespective of level of classification. Establishments engaged in activities belonging to different groups have been classified according to which activity represents the largest share in the total value added created by the establishment. 4. CHARACTEnISTICS Fuels and electricity. Due to inaccurate or difficult specification on cammodities, some of the figures given in table I are somewhat uncertain. These entries have been marked by X. C ;mmodity specification. Goods produced on own account and raw materials and fuels consumed are specified according to a commodity classification which for the most part coincides with the nomenclature of the Norwegian customs tariff. The nomenclature assigns to each specific commodity or commodity group a sever-digit number, of which the first four digits are determined by the Customs Co-operation Council Nomenclature, CCCN, and the next three digits constitute a supplementary Norwegian number. Moreover, the six first digits taken together with a fed exceptions correspond to the joint Nordic nomenclature: xxxx.xxx CCCN 1 xxxx.xxx joint Nordic nomenclature xxxx.xxx Norwegian customs tariff NOS Industristatistikk 1984

15 14 It appears from the commodity classification that in most cases a more detailed classification has been applied to output commodities than to input. E.g. "wrought plates, sheets and strips of copper" unalloyed and alloyed, have commodity numbers and , respectively, regarded as output, but a common input number, for both alloyed and unalloyed. Since the commodity classification is very detailed, some establishments can only give rough estimates of the input and output of each commodity. Misentries are also relatively more frequent in this connection. A checking routine, however, is undertaken by the Central Bureau of Statistics. Additional information is frequently requested from the respondent when the specification is insufficient or the figures reported seem unreasonable. Complete specification, however, has not been feasible in certain cases involving only minor amounts. This is particularly true for the consumption of raw materials. Quantities (consumed or produced) are given as net figures, i.e. excluding containers and packaging material. Where some respondent failed to report quantities, these magnitudes have been estimated on the basis of value figures reported and average price. Quantities estimated by the Bureau, however, are only published to the extent that they are deemed to be reasonably accurate. Figures on output are on the whole more reliable than input data. Furthermore, small insignificant items are probably subject to relatively greater errors than the big ones. Note that commodities of which absolutely no production took place are excluded from table 3. Table 4 shows consumption of the most important raw materials only. In some cases the figures on other similar products have been added together. NOS Industristatistikk 1984

16 . Figur 1. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i store bedrifter Relative tall = 100 (beregnet ut fra mengdeoppgavene)-) Consumption of fuel and electric energy in large establishments roportionate figures = 100 (calculated on data of quantity) 200 Kull og koks Coal and coke Fyringsolje nr. 1 (Solarolje og autodiesel) Fuel oil nr. 1 (Solar oil and diesel oil) Fyringsolje nr. 2 og høyere Fuel oil nr. 2 and higher Elektrisk kraft (innkjøpt og egen) Electricity (hired and own production) ' , % N %..N s.... o' i i i i i i i iii i I I I 1 I I I 1 / *. s e. s... e I...v...' 1 I 14%. - i s ,...,..., e _....._ ) er forbruk av brensel og elektrisk kraft i gruppene 22-Utvinning av råolje og naturgass, 353-Raffinering av jordolje og 354-roduksjon av jordolje- og kullprodukter ikke tatt med. Fra 1982 er bare gruppe 22-Utvinning av råolje og naturgass holdt utenfor. 1) consumption of fuel and electric energy in the groups 22-Crude petroleum and natural gas production, 353-etroleum refining and 354-Manufacture of products of petroleum and coal is not included. From the year 1982 only the group 22-Crude petroleum and gas production is not included. NOS Industristatistikk 1984

17 16 'TABELL 1. FORBRUK AV BRENSEL, DRIVSTOFFER OG ELEKTRISK KRAFT I STORE BEDRIFTER, ETTER NÆRINGSHOVEDGRUE NÆRINGSHOVEDGRUE i) INDUSTRY MAJOR GROU 1) BENSIN FYRINGSOLJE I ALT KULL OG KOKS 2) OG ARAFIN NR.1 TOTAL COAL AND ETROL AND FUEL OIL COKE 2) ETROLEUM NO.1 VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE TITY TITY TITY 1000 KR 1000 KG 1000 KR 1000 L 1000 KR 1000 KG 1000 KR 2,3 OLJEUTVINNING, BERGVERKS- DRIFT OG INDUSTRI x x OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT x BRYTING kv KULL _ UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS x BRYTING OG UTVINNING AV MALM BERGVERKSDRIFT ELLERS x x INDUSTRI x x RODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER x x RODUKSJON AV DRIKKEVARER RODUKSJON AV TOBAKKSVARER RODUKSJON AV TEKSTILVARER x x x RODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTØ! x x RODUKSJON AV LAR OG LAR- OG SKINNVARER, UNNTATT KUM OG SKOTØY x x RODUKSJON AV SKOTØY x x ROD. AV TREVARER, UNNTATT NOBLER OG INNREDN x x RODUKSJON AV NOBLER OG INNREDNINGER AV TRE x x TREFOREDLING GRAFISK RODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET x x RODUKSJON AV KJEMISKE RÅVARER RODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE RODUKTER RAFFINERING AV JORDOLJE RODUKSJON AV JORDOLJE- OG KULLRODUKTER RODUKSJON OG REARASJON AV GUMMIRODUKTER x RODUKSJON AV LASTVARER x RODUKSJON AV KERAMISKE RODUKTER x RODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER Ix Ix RODUKSJON AV MINERALSKE RODUKTER ELLERS x x RODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER x RODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER RODUKSJON AV METALLVARER x x RODUKSJON AV MASKINER x x x ROD. AV ELEKTRISKE AARATER OG MATERIELL x x RODUKSJON AV TRANSORTMIDLER x x ROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OTISKE ARTIKLER x x INDUSTRIRODUKSJON ELLERS x x 944 1) ENGELSK OVERSETTELSE AV NÆRINGSGRUERINGEN ER GITT I VEDLEGG 1. 2) KULL, KOKS OSV. BRUKT SOM REDUKSJONS- MIDDEL ER A BETRAKTE SOM RAVARE. 3) OMFATTER IKKE FORBRUK AV ELEKTRISK KRAFT RODUSERT A OLJERIGGER OG RO- DUKSJONSLATTFORMER I NORGE. x-markering FOR USIKRE MENGDETALL. NOS INDUSTRISTATISTIKK 1984

18 1 7 CONSUMTION OF FUEL AND ELECTRICITY IN LARGE ESTABLISHMENTS, BY INDUSTRY MAJOR GROU ANDRE FYRINGS- OLJER (NR.3 OG ANNET FYRINGSOLJE NR.2 WHERE) ELEKTRISK KRAFT 3) BRENSELNÆRINGS - FUEL OIL NO.2 OTHER FUEL- ELECTRIC OWER 3) OTHER HOVEDGRUE OILS (NO.3 AND FUEL INDUSTRY HIGHER) MAJOR GROU MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI VERDI QUAN- VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE VALUE TITY TITY TITY 1000 KG 1000 KR 1000 KG 1000 KR 1000 KWH 1000 KR 1000 KR , x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x ) ENGLISH TRANSLATION OF THE ACTIVITY CLASSIFICATION IS GIVEN IN ANNEX 1. 2) COAL, COKE ETC. USED AS REDUCTION AGENT IS RAW MATERIAL. 3) CONSUMTION OF ELECTRIC OWER RODUCED AT OIL RIGS IS NOT INCLUDED. x-mark FOR UNCERTAIN QUANTITIES. NOS INDUSTRISTATISTIKK 1984

19 18 Tabell 2. roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduction of selected commodities in large establishments Vare Enhet CommodityUnit 1981 Tonn Sildolje Herring oil tons Silde- og fiskemjøl Hearing meal Margarin Margarine Sildehermetikkl Canned herringl Koke- og spisesjokolade Chocolate Svovelkis, urøstet Iron pyrites, unroasted * Sement Cement Jernmalm Iron ores Titanmalm Ferrotitanium ores Koppermalm Copper ores a) Konsentrat Copper concentrates b) Cu-innhold Cu content Sinkmalm Zinc ores Blymalm Lead ores ii Kull Coal Koks Coke Råolje Crude oil tonn Naturgass Natural gas Mill. Sm Gass 2Gas m Nitrogen 3Nitrogen 3 Tonn Soda, kaustisk Caustic soda Tremasse, tørr beregnet 4Mechanical pulp, dry weight', Cellulose og halvkjemisk masse, tørr beregnet Chemical pulp, dry weight Sponplater article boards Trefiberplater Wood fibre boards apir og papp aper and paper board ii Ullgarn Wol len yarn ii Vevnader av u11 5Woven fabrics of wool5 Råjern ig iron il ii Ferrosilisium (beregnet 75 pst. Si) Ferrosilicon (calculated 75 p.c. Si) Andre ferrolegeringer Other ferro-alloys Brisling, kippers og mykt småsild. 2 roduksjon i gassverk. 3 roduksjon av beregnet rent nitrogen. 4 Inkl..videreforedlet importert cellulose. 5 Vevnader, unntatt golvtepper, hvor vektandelen av ull er størst. 1 Sprat, kippers and smoked herring. 2 roduction in gasworks. 3 roduction of calculated pure nitrogen. 4 Incl. further processed imported chemical pulp. 5 Woven fabrics, except carpets, where wool has the highest share of weight. K i 1 d e: Statistisk månedshefte. Source: Monthly Bulletin of Statistics. NOS Industristatistikk 1984

20 19 Tabell 2 (forts.). roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduction of selected commodities in large establishments Vare Enhet * RåstålCrude steel Tonn Nikkel, primærnickel, primary Kopper, primer Copper, primary a) Uraffinert Unrefined b) Raffinert Refined Aluminium, primær Aluminium, primary Sink, primer Zinc, primary Meieridrift Dairying A. Mottatt mjekl Milk receiptsl a) I alt Total b) Geitmjølk Goat's milk B. Salg 2 av mjølk og flote Sale2 of milk and cream a) Helmjølk Whole milk b) Magermjølk Skimmed milk c) Fine Cream C. roduksjon roduction a) Slur Butter Tonn r b) Hvitost Cheese r c) Brunost Whey cheese r Kumjølk, geitmjølk og flote omregnet til liter helmjølk, fra produsent til meierier og kondenseringsfabrikker. 2 Salg til konsum og til iskremfabrikker, bakerier o.l., medregnet produksjon av sterilisert 10 prosent flote. Cow's milk, goat's milk and cream are converted into litres whole milk, from producer to dairy and to factory for condensed and dried milk. 2 Sale for consumption and for manufacture of ice cream, bakeries etc. including production of sterilized 10 per cent cream. NOS Industristatistikk 1984

21 20 TabeLL 3. roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in Large establishments Verdi Varenr. 1) Enhet Mengde 1000 kr Verdi Commodity Unit Quantity Value Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr number 1) 1000 kroner ) ) 02C1.300) ) ) ) ) ) f f ) ) ) ) Tonn ) ) ) Tonn Tonn A A ) ) WS Tonn , Tonn Se Tonn OM ) ) ) ) Tonn N ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) ) ) a a NO Tonn Tonn R J, Se ) Tonn ) ,, ) ) an ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) Tonn Tonn Se fl Tonn Tonn f Tonn Tonn ) Tekst til varenumrene finnes i avsnittet Varefortegnelse for industristatistikken Hvis et varenummer ikke star oppfort i denne tabellen er det ikke registrert noen produksjon av denne varen. 1) Texted List of the commodity numbers is published in the chapter Commodity classification. If a commodity number iz not entered in the table it means that no production of the commodity has been registered. NOS Industristatistikk 1984.

22 TabeLL 3.(forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in Large establishments 21 Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 000 kr ) ) ) ) ) ) ) L ) ) Tonn u ) ) ,, Tonn ' Tonn ' 25 78; Tonn 5 67; Tonn : Tonn Tonn _ ; ,, ,, Tonn u u u Tonn Tonn II u Tonn 5 30; 27 37; : : : : Tonn Tonn " : Tonn 4 83 ; : Tonn : 15C4.10 foon 5 44; 45 46; Tonn Tonn Tonn Tonn : Tonn Tonn : Æ Tonn * ) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1984.

23 22 TabeLL 3.(forts.). roduksjon av de enkelte varer Large establishments i store bedrifter Commodities produced in Verdi Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Verdi Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Tonn Tonn " : ) ) ) a ) Tonn ) Tonn : Tonn Tonn IN : : Tonn 978* ' Tonn /15 : : : Tonn ) ) ) ) a ) MN Se ) ) Tonn Tonn s, Tonn fi : : ) ) Tonn Tonn li II Se Tonn Tonn ' R N NM Tonn R it Tonn " W NA Tonn : Tonn 3 79 ' : ' : Tonn ' ).Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1984.

24 TabeLL 3.(forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in Large establishments 23 Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr ) ) Tonn ) Tonn Tonn Tonn Tonn li ,, Tonn fl ) ) Tonn " : H Tonn ) ) Tonn :_ ) ) ) TOE ) Tonn Tonn ) ) ) l ) n ) MO Se ) L ) H Ilf H ) Tonn ) ii H II H L ' : : ) ) Tonn if ; , " ) " ) Tonn ) si Tonn : ) ) Tonn : Tonn r Tonn H ) ) Tonn Tonn " ) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1984.

25 Tabell 3.(forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Large establishments Commodities produced in Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr Tonn : : : ) it.., 6 315) : ) If.) ) : Se Tonn : " : : : Tonn I Tonn * : : : : g : : : : : Tonn : it ) ) : : ) Tonn : ( Sm I Tonn : U : : : : Tonn : : ) Tonn ) ronn ) II ) " i it : ) : ) II : a : i : : ) : ) : : : : Tonn Sm : : Ii : Tj Sm ir Tj : : : : : : : : : ; : : Tonn IF ) : ) ) II ) ) : Tonn a Se : : : : : : I) Se note 1, side 20 1) See note 1, page 20 NOS Industristatistikk 1984.

26 TabeLL 3.(forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in Large establishments 25 Verdi Verdi Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde 1000 Jr Tonn U,, ) ) ) U : ) U ) Tonn ) Tonn 9 87; Tonn Tonn Tonn 68 / ) Tonn / ) II Tonn ii : Tonn Tonn II II ) ) ) ) ) I ) ) ) ) ) ) : : ) ) Tonn 3 39; Tonn : : Tonn ; ) ) Tonn Tonn Tonn A Tonn Tonn ) : ) ) ; ) ) Tonn : ) Tonn ; ) ) 1) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1984.

27 TabeLL 3.(forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in Large establishments Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 000 Sr stk ) ) ,, ) ) ) ) : ) Tonn ) stk ) : ) ) ) ) stk X a ) ) : ) Se ) ) ' Se ) ) Se ) , Se ) ) : Tonn ) : ) Tonn ) a X a 3; Egf.' II ff : ) ) : ) Tonn ) ) Tonn ) ) Se ) ) Se * : stk ii ) ) stk ) Se note 1, side 20. I) :See note I, page 20. NOS Industristatist1kk 1984.

28 TabeLL 3.(forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in Large establishments 27 Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr ) ) ) stk ) ) ) Tonn ) ) m3 f.m stk t.) ii ) ) Se " MO ) ) ) par ) Tonn : ) ) ) ) ) ) ) A ) (713 f.(fl stk Stk ::: ) ) NO : m3 f.m KM ) stk ) MA On ) ;13'g AM ) : ) ) ) ) ) ) MA ) ) ) : : : m3 f.m : 7C6J ; ',3 M m3 f.m ,3,; (3) 1).Se note I, side 20. I) See note 1, pace 20. NOS Industristatistikk 1984.

29 28 Tabell 3.(forts).roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in Large establishments Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr stk Tonn ) ) Tonn ) : Tonn ) ) Se alf stk : ) ) ) Tonn ) ) ) UR ) ) A Tonn ) ) ) ) ) Tonn ) ) ) Tonn ) ) ) ) a A ) if ) II ) a ) ) ' Tonn : ) DO ) Tonn / ) ao Tonn 70' ) ) Tonn Tonn ' ' ) Se note, side 20. 1) See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1984.