INDUSTRISTATISTIKK 1982

Transkript

1

2 NOGES OFFISIELLE STATISTIKK B 475 INDUSTISTATISTIKK 1982 HEFTE II VAETALL MANUFACTUING STATISTICS 1982 VOLUME II COMMODITY FIGUES STATISTISK SENTALBYÅ OSLO KONGSVINGE 1984 ISBN ISSN

3 EMNEGUE Oljeutvinning. Bergverksdrift. Industri ANDE EMNEOD roduksjon åstofforbruk Varenomenklatur

4 FOOD Industristatistikken er fra og med 1982-årgangen delt i to publikasjoner. Hefte II. Varetall inneholder oppgaver over produksjon av varer og forbruk av brensel og viktige råstoffer. Med unntak av varetabellene inneholder Hefte I. Næringstall de samme tabeller som tidligere års publikasjoner; dvs. tabeller med tall for antall bedrifter og sysselsatte, lonnskostnader, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi, bruttoinvesteringer mm. Varenomenklaturen inngår også i Hefte II. Fra 1975 til 1981 ble Varenomenklaturen gitt ut som eget hefte som tillegg til publikasjonen Industristatistikk. Den mest detaljerte varegrupperingen følger Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer folger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Varenomenklaturen inneholder også et alfabetisk vareregister. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 24. mai 1984 Arne Olen Svein Lasse Ogeberg

5 EFACE The Manufacturing Statistics are from 1982 issue separated into two publications. Volume II. Commodity Figures contain tables for commodities produced and consumption of fuel and electricity and principal raw materials. Except for the commodity tables, Volume I. Industrial Figures contain the same tables as earlier, i.e. tables with figures for the number of establishment and persons engaged, compensation of employees, gross value of production, value added, gross fixed capital formation etc. The commodity classification used in the Manufacturing Statistics is also included in Volume II. From this classification was published.for its own in the series Norway's Official Statistiscs (NOS). The nomenclature assigns to each specific commodity or commodity group a 7-digit number, of which the first 4 digits are determined by the Customs Co-operation Council Nomenclature, CCCN, and the next 3 digits constitute a supplementary Norwegian number. The commodity classification also contain an alphabetical commodity index. Central Bureau of Statistics, Oslo,24 May 1984 Arne Oien Svein Lasse Ogeberg

6 INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 8 Tekstdel Arlig industristatistikk 9 1. Omfang 9 2. Bedriftsdefinisjoner 9 3. Næringsgrupperingen Kjennemerker 10 Tekst på engelsk 12 Tabell- og figurdel 15 Varenomenklatur 1. Fortegnelse over kapitler Varefortegnelse Endring i varenummer fra 1981 til Alfabetisk vareregister 114 Vedlegg 1. Næringsgrupperingen p8 engelsk 153 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 157 ublikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. juli Standarder for norsk statistikk (SNS) 162 Standardtegn i tabeller Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null Foreløpig tall

7 CONTENTS Index of figures age Index of tables 8 Text Annual manufacturing statistics Coverage Definition of establishment Classification system Characteristics 13 Tables and figures 15 The commodity Nomenclature 1. Sections and chapters Commodity classification Changes in the commodity spesification from 1981 to Alphabetical commodity index 114 Annex 1. The activity classification in English., 153 ublications revisously issued on the subject 157 ublications issued by the Central Bureau of Statistics since I July Standards for Norwegian Statistics (SNS) 162 Explanation of Symbols in Tables.. Data not available : Not for publication - Nil * rovisional of preliminary figure

8 7 FIGUEGISTE 1. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i store bedrifter elative tall = Jernmalm- og svovelkisgruver. roduksjonsmengde og beliggenhet Koppermalm-, sink- og blymalmgruver. roduksjonsmengde og beliggenhet 49 Side INDEX OF FIGUES 1. Consumption of fuel and electric energy in large establishments roportionate figures = Mines of iron ores and iron pyrites. Quantity of production and location Mines of copper ore, zinc ore and lead ore. Quantity of production and location 49 age

9 8 TABELLEGISTE 1. Forbruk av brensel, drivstoffer og elektrisk kraft i store bedrifter, etter næringshovedgruppe roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Forbruk av viktige råstoffer i store bedrifter Malmutvinningen 50 Side INDEX OF TABLES age 1. Consumption of fuel and electricity in large establishments, by industry major group roduction of selected commodities in large establishments Commodities produced in large establishments Consumption of principal raw materials in large establishments The ore extraction 50

10 ALIG INDUSTISTATISTIKK 1. OMFANG Industristatistikken omfatter næringene oljeutvinning, bergverksdrift og industri slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering. Enmannsbedrifter (enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider alene) er holdt utenfor den årlige industristatistikken. Byrået henter hvert år inn et fullstendig sett av oppgaver fra alle store bedrifter. Fra alle små bedrifter hentes det årlig inn enkle oppgaver over sysselsetting og omsetning mv. å dette grunnlag er det beregnet totaltall for alle bedrifter (unntatt enmannsbedrifter). Til hjelp ved innhentingen av industristatistikken brukes Byråets sentrale bedrifts- og foretaksregister. Det vesentligste av tilganger til bedrifts- og foretaksregisteret får Byrået fra Skattedirektoratets merverdiavgiftsmanntall (Momsregisteret) og etter hvert også fra det nyopprettede arbeidsgiverregisteret til ikstrygdeverket. Nye arbeidsgivere plikter å gi melding til trygdekontorene for registrering i ikstrygdeverkets arbeidsgiverregister, og all virksomhet som faller inn under merverdiavgiftsloven skal meldes til fylkesskattekontorene for registrering i Momsregisteret. Med få unntak er alle bedrifter registreringspliktige til Momsregisteret når ventet omsetning er på kroner eller mer. 2. BEDIFTSDEFINISJONE Bedrift. IStandard for næringsgruppering er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Dette bedriftsbegrepet som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av "establishment" i International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC), som er utarbeidd og anbefalt av FNs økonomiske og sosiale råd. Oppdeling av foretak (firma) i bedriftsenheter vil i mange tilfelle være gjenstand for skjønnsmessige avgjørelser. I praksis har en også måttet gjøre enkelte tillempinger til bedriftsdefinisjonen. Slakteri/pOlsemakeri som et foretak driver sammen med kjøttvareutsalg på samme sted, er således regnet til en og samme bedriftsenhet. Videre er bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, gruppert som en bedriftsenhet når foretaket ikke har andre detaljutsalg. Store og små bedrifter. Ide fleste næringsgrupper blir bedrifter med minst 5 sysselsatte i gjennomsnitt for 1981 regnet som store. Alle andre bedrifter regnes som små. I de følgende næringsgrupper blir imidlertid alle bedriftene uansett størrelse regnet som S tore: 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm Meierier roduksjon av kondensert mjølk, tørrmjølk og kasein roduksjon av fiskeoljer og fiskemjøl roduksjon av margarin 314 roduksjon av tobakksvarer 353 affinering av jordolje roduksjon av oljerigger for 1981: I noen næringsgrupper er grensen for stor bedrift satt til minst 3 sysselsatte i gjennomsnitt 29 Bergverksdrift ellers roduksjon av iskrem 3116 roduksjon av kornvarer NOS Industristatistikk 1982

11 1U 3122 roduksjon av dyreför 3131 roduksjon av brennevin og vin Saying og høvling 3312 roduksjon av treemballasje Steinbearbeiding roduksjon av betong roduksjon av betongvarer 3. NÆINGSGUEINGEN N æringsgrupperingen erisamsvar med Standard for næringsgruppering (SN), som er utarbeidd på grunnlag av International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC). Standarden er utformet som et femsifret pyramidisk yrupperingssystem hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem grupperingsnivåene er gitt folgende betegnelser: Næring 1-sifret kode Næringsområde 2-sifret kode Næringshovedgruppe 3-sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Betegnelsene bransje og gruppe brukes som alminnelig gruppebetegnelse uavhengig av grupperingsnivå. Bedrifter som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir storst tilskott til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. Slakteri/pOlsemakeri og kjottvareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, blir gruppert under industri dersom mindre enn 25 prosent av bedriftens omsetning er salg gjennom kjottvareutsalget. I motsatt fall tas bedriftsenhetene med under detaljhandel. Bakeri og bakervareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, grupperes alltid som industribedrift. Bedriftene er i denne publikasjonen yruppert etter den mest detaljerte næringsinndelingen. 4. KJENNEMEKE Brensel og elektrisk kraft. Mengdetalleneitabelllkan være usikre for noen næringsgrupper. Arsaken til dette er bl.a. ufullstendig spesifikasjon fra bedriftene. Mengden på de fordelte uspesifiserte belop blir beregnet på basis av gjennomsnittspris (se aysnittet om varespesifikasjon). I tabell 1 er spesielt usikre mengdetall merket med X ved siden av tallet. Varespesifikasjon. For varer produsert for egen regning, forbruk av råstoffer som bedriftene holder og forbruk av brensel, blir det innhentet spesifiserte oppgaver i samsvar med varefortegnelsen som nyttes for industristatistikken. Denne varefortegnelsen bygger på Tollsamarbeidsrådets nomenklatur, CCCN 1. Ved den videre oppdeling av nomenklaturens posisjoner har en i den utstrekning det har vært praktisk mulig, forsokt å folge spesifikasjonene i den felles nordiske varenomenklatur og i den norske tolltariff. Tolltariffen BTN skiftet "navn" til CCCN i CCCN står for Customs Co-operation Council Nomenclature. NOS Industristatistikk 1982

12 11 Spesifikasjon av vareproduksjon og råstofforbruk er gitt etter stigende varenummer i tabellene 3 og 4. Er et varenummer ikke tatt med i tabell 3, betyr det at ingen bedrift har gitt oppgaver for produksjon av vedkommende vare. Tabell 4 viser bare forbruket av de viktigste råstoffer. I tabellen er forbruket av varer innen samme kapittel i varenomenklaturen ofte slått sammen. Tabellene 3 og 4 gjelder bare for store bedrifter. Foruten spesifiserte oppgaver over varer produsert for egen regning og forbruk av råstoffer som bedriftene holder, blir det for noen få industrigrupper hentet inn tilsvarende oppgaver også over utfort leieproduksjon. Når det gjelder produksjon av klær, har også handelsbedrifter og institusjoner mv. som i større omfang setter bort sal, gitt vareoppgaver for produkter og råstoffer. Det hentes også inn oppgaver over produksjon av varer som bearbeides videre i samme bedrift (mellomprodukter), når mellomproduktene antas a utgjøre en betydelig del av totalproduksjonen av vedkommende vareslag. Nomenklaturen bestemmer for hver enkelt vare eller varegruppe et 7-sifret varenummer. De 4 første siffer bestemmes av CCCN, og danner sammen med de 3 siste et norsk varenummer. I tillegg samsvarer de 6 første siffer, med noen få unntak, med den felles nordiske nomenklatur: xxxx.xxx CCCN felles nordisk nomenklatur xxxx.xxx norsk tolltariff Som det går fram av varenomenklaturen, er produksjonen vanligvis mer spesifisert enn råstoff. F.eks. er plater og bånd av kopper som produkt delt i 1) av ulegert kopper (varenr og 2) av legert kopper (varenr ), mens plater og bånd av kopper, legert og ulegert, som råstoff har felles varenummer Da spesifikasjonen av produkter og råstoffer er meget detaljert, kan en del bedrifter bare gi skjønnsmessige vareoppgaver. isikoen for feilforinger er her også større enn for andre oppgaver. Under revisjonen gir kontroll av sammenhengen mellom de spesifiserte produksjons- og råstoffoppgaver i mange tilfeller et godt grunnlag for å vurdere om oppgavene er rimelige. I stor utstrekning hentes det inn tilleggsopplysninger hos oppgavegiverne når spesifikasjonen er utilstrekkelig eller oppgavene synes å være uriktige. En har imidlertid i en viss utstrekning måttet godta mindre uspesifiserte beløp. Dette gjelder særlig forbruk av råstoffer. Mengdetall skal oppgis netto, unntatt emballasje. For varer hvor en ikke har fått oppgitt mengdetall fra alle produsenter, blir mengdetall for den resterende del beregnet på grunnlag av verdioppgaver og gjennomsnittspris for den del av produksjonen hvor både mengde og verdi er oppgitt. For de fordelte uspesifiserte beløp blir mengden beregnet pa grunnlag av en gjennomsnittspris for varer. Mengdetall som delvis er beregnet i Byrået, blir bare publisert dersom en antar at beregningen gir et tilfredsstillende nøyaktig resultat. Tall for produksjon av egne produkter vil stort sett være mer sikre enn tilsvarende tall for forbruk av råstoffer. Videre er det grunn til å anta at viktigere produkter og råstoffer jamt over har større nøyaktighetsgrad enn mindre poster. NOS Industristatistikk 1982

13 12 ANNUAL MANUFACTUING STATISTICS 1. COVEAGE The manufacturing statistics cover establishments in oil extraction, mining, quarrying and manufacturing, as defined by the Standard Industrial Classification. This standard corresponds very closely to the UN's International Standard Industrial Classification of All Economic Activities - ISIC (cf. United Nations, Statistical apers, Series M, No. 4, ev. 2). Note, however, that enterprises with individual proprietorship where the owner is working alone (one-man establishments) are not included in this survey. Complete annual reports are collected from all large establishments. From small establishments yearly reports are only collected on total employment, sales etc. On this basis the total figures for oil extraction, mining, quarrying and manufacturing (excluding one-man establishments) are calculated. The majority of entries to the Central egister of Establishments and Enterprises is taken from the Value Added Tax egister in the Directorate of Taxes and gradually also from the newly established egister of Employers in the National Insurance Institution. All new employers are obliged to register at a National Insurance Office, and all activity under the Act on value added tax must be reported to the County Tax Office for registering in the V.A.T. register. With few exceptions all establishments with expected sales of kroner or more are bound to register. 2. DEFINITION OF ESTABLISHMENT The Standard Industrial Classification defines an establ ishment asafunctional unit which at a single physical location is engaged mainly in activities within a spesific activity group. This definition conforms to the one framed by ISIC. An enterprise is defined as an institutional unit comprising all economic activities engaged in by one and the same owner. Hence an enterprise is a legal entity covering one more productive unit (establishment). Large and smal 1 establishments. In most activity groups establishments listed in the egister of Establishments and Enterprises having an annual average of at least 5 persons engaged are considered large. All other establishments are regarded as small. In the following groups all establishments are considered large: 21 Coal mining 22 Crude petroleum and natural gas production 23 Metal ore mining Dairies Manufacture of condensed and powdered milk and casein Manufacture of fish oils and fish meal Manufacture of margarine 314 Manufacture of tobacco products 353 etroleum refining Manufacture of oil and gas well machinery and tools In a few activity groups 3, instead of 5, persons engaged have been fixed as the cut-off point. The groups are the following: 29 Other mining Manufacture of ice cream 3116 Manufacture of grain mill products 3122 Manufacture of prepared animal feeds 3131 Manufacture of spirits and wines Sawing and planing of wood NOS Industristatistikk 1982

14 Manufacture of wooden containers Stone cutting, polishing and grinding Manufacture of ready-mixed concrete Manufacture of concrete products 3. CLASSIFICATION SYSTEM The Standard Industrial Classification, which is used in this survey, is based on a 5-digit pyramidal system in which each digit relates to a particular level of classification. The five levels have been allotted the following denominations: Major division 1-digit code Division 2-digit code Major group 3-digit code Group 4-digit code Subgroup 5-digit code Examples are, respectively, 3 Manufacturing; 31 Manufacturing of food, beverages and tobacco; Food manufacturing; 3112 Manufacture of dairy products; Manufacture of ice cream. The terms activity group and group are used as general class denominations irrespective of level of classification. Establishments engaged in activities belonging to different groups have been classified according to which activity represents the largest share in the total value added created by the establishment. 4. CHAACTEISTICS Fuels and electricity. Due to inaccurate or difficult specification on commodities, some of the figures given in table 1 are somewhat uncertain. These entries have been marked by X. Commodity specification. Goods produced on own account and raw materials and fuels consumed are specified according to a commodity classification, published in the series Norway's Official Statistics, which for the most part coincied with the nomenclature of the Norwegian customs tariff. The nomenclature assigns to each specific commodity or commodity group a 7-digit number, of which the first 4 digits are determined by the Customs Co-operation Council Nomenclature, CCCN 1, and the next 3 digits constitute a supplementary Norwegian number. Moreover, the 6 first digits taken together with a few exceptions correspond to the joint Nordic nomenclature: xxxx.xxx CCCN 1 xxxx.xxx joint Nordic nomenclature xxxx.xxx Norwegian customs tariff In appears from the commodity classification that in most cases a more detailed classification has been applied to output commodities than to input. E.g. "wrought plates, sheets and strips of copper" unalloyed and alloyed, have commodity numbers and , respectively, regarded as output, but a common input number, for both alloyed and unalloyed. 1 BTN changed its title in The new abbreviation is CCCN (Customs Co-operative Council Nomenclature). NOS Industristatistikk 1982

15 14 Since the commodity classification is very detailed, some establishments can only give rough estimates of the input and output of each commodity. kisentries are also relatively more frequent in this connection. A checking routine, however, is undertaken by the Central Bureau of Statistics. Additional information is frequently requested from the respondent when the specification is insufficient or the figures reported seem unreasonable. Complete specification, however, has not been feasible in certain cases involving only minor amounts. This is particularly true for the consumption of raw materials. Quantities (consumed or produced) are given as net figures, i.e. excluding containers and packaging material. Where some respondent failed to report quantities, these magnitudes have been estimated on the basis of value figures reported and average price. Quantities estimated by the Bureau, however, are only published to the extent that they are deemed to be reasonably accurate. Figures on output are on the whole more reliable than input data. Furthermore, small insignificant items are probably subject to relatively greater errors than the big ones. Note that commodities of which absolutely no production took place are excluded from table 3. Table 4 shows consumption of the most important raw materials only. In some cases the figures on other similar products have been added together. NOS Industristatistikk 1982

16 15 Figur 1. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i store bedrifter elative tall = 100 (beregnet ut fra mengdeoppgavene) 1 ) Consumption of fuel and electric energy in large establishments roportionate figures. 1981=100 (calculated on data of quantity) Kull og koks Coal and coke Fyringsolje nr. 1 (Solarolje og autodiesel) Fuel oil nr. 1 (Solar oil and diesel oil) Fyringsolje nr. 2 og høyere Fuel oil nr. 2 and higher Elektrisk kraft (innkjøpt og egen) Electricity (hired and own production) OOOOOO ' -... \.....,... \,. '....\....". " '"w...,.... \...9. \.v F /,, d, 1. /... / / / _ -_-, _, _...--., i' F F ) er forbruk av brensel og elektrisk kraft i gruppene 22-Utvinning av råolje og naturgass, 353-affinering av jordolje og 354-roduksjon av jordolje- og kullprodukter ikke tatt med. Fra 1982 er bare gruppe 22-Utvinning av råolje og naturgass holdt utenfor. 1) consumption of fuel and electric energy in the groups22-crude petroleum and natural gas production, 353-etroleum refining and 354-Manufacture of products of petroleum and coal is not included. From the year 1982 only the group 22-Crude petroleum and gas production ic not included. NOS Industristatistikk 1982

17 16 TABELL I. FOBUK AV 9 ENSELDIVSTOFFE OG ELEKTISK KAFT I STOE BEDIFTE, ETTE NAINGSHOVEDGUE BENSIN FYINGSOLJI,:: I ALT KULL OG KOKS 2) OG AAFIN N.1 NAINGSHOVEDGUE 1) TOTAL COAL AND ETOL AND FUEL OIL INDUSTY MAJO GOU 1) COKE 2) ETOLEUM NO.1 VEDI MENGDE VEDI MENGDE VEDI MENGDE VEDI VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE TITY TI TY TITY 1000 K 1000 KG 1010 K 1000 L 1000 K 1000 KG 1000 K 2 3 OLJEUTV INNING,BEGVEK S- DIF T OG INDUST I )( X OLJEUTVINNING OG BEGVEK SD 1 F T X BYTING AV KU _L UTVINNING AV OLJE OG NATUGASS QX BYTING OG UTVINNING AV MALM X BEGVEKSDIFT ELLES X 5 493X K INDUSTI ,X % ODUKSJON AV NÆINGSMIDLE X X ODUKSJON AV DIKKEVAE ODUKSJON AV TOBAKKSVAE ODUKSJON AV TEKSTILVAE X I8X ODUKSJON AV KLÆ, UNNTATTSKOTØY X X ODUKSJON AV LA OG LA- OG SKINNVAE, UNNTATT KLA 3 1 SKUTOY X X ODUKSJON AVSKOTY X X OD. AV TEVAE, UNNTATTMØBLE OG INNEDN _ 2198X I2X ODUKSJON AV MODLE OG INNEDNINGE AV TE X X TEFOEDLING X GAFISK ODUKSJON OG FOLAGSVIKSOMHET _ 2742X X ODUKSJON AV KJEMISKE VAE ODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE ODUKTE X AFFINEING AV JODOLJE ODUKSJON AV JODOLJE- OG KULLODUKTE A ODUKSJON OG EAASJON AV GUMMIODUKTE % X ODUKSJON AV LASTVAE X X ODUKSJON AV KEAMISKE ODUKTE X ODUKSJON AV GLASS OG GLASSVAE X ODUKSJON AV MINEALSKE ODUKTE ELLES X X ODUKSJON AV JEN, STAL OG FEOLEGEINGE ODUKSJON AV IKKE-JENHOLDIGE METALLE X ODUKSJON AV METALLVAE X X ODUKSJON AV MASKINE X X X OD. AV ELEKTISKE AAATE OG MATEIELL X X ODUKSJON AV TANSOTMIDLE I656X 6962 I3664X OD. AV TEKNISKE OG VITENSKAELIGE INSTUM., FOTOATIKLE OG OTISKE ATIKLE X X INDUSTIODUKSJON ELLES X' 2 298X X 1187 I) ENGELSK OVESETTELSE AV NAINGSGUEINGEN E GIT1 I VEDLEGG 1. 2) KULL, KOKS OSV. BUKT SOM EDUKSJONS- MIDDEL E BETAKTE SOM STOFF. 3) OMFATTE IKKE FOBUK AV ELEKTISK KAFT ODUSET A OLJEIGGE. X-MAKEING FO USIKE MENGDETALL. NOS INDUSTISTATISTIKK 1982

18 CONSUMTION OF FUEL AND ELECTICITY IN LAGE ESTABLISHMENTS, 8Y INDUSTy MAJO GOU 17 ANDE FYINGS- OLJE (N.3 OG ANNET FYINGSOLJE N.?HØYEE)ELEKTISK KAFT 3) BENSEL NAINGS- FUEL OIL NO.? OTHE FUEL- ELECTIC OWE 3) OTHE HOVEDGUE OILS (N0.3 AND FUEL INDUSTY HIGHE) MAJO GOU MENGDE VEDI MENGDE VEDI MENGDE VEDI VEDI QUAN- VALUE QuAN- VALUE QuAN- VALUE VALUE TITY TITy TITY 1000 KG 1000 K 1000 KG 1000 K 1000 KWH 1000 K 1000 K X X , X X X k X X X X X X X X X X 1364 ii V X' x X X X X X X X ,,e , X X X X X X )(' X 40 _ 509X _ 718 1X X X K X X X A' ,x X Ar X 2774 _ 31070X I) ENGLISH TANSLATION OF THE ACTIVITY CLASSIFICATION IS GIVEN IN ANNEX 1, 2) COAL, COKE ETC. USED AS EDUCTION AGENT IS AW MATEIAL. 3) CONSUMTION OF ELECTIC OWE ODUCED AT OIL IGS IS NOT INCLUDED. X-MAK FO UNCETAIN QUANTITIES. NOS INDUSTISTATISTIKK 1982

19 18 Tabell 2. roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduction of selected commodities in large establishments Enbet: Commodity Unit * Tonn Sildolje Herring oil tons Silde- og fiskemjøl Hearing meal Margarin Margarine Sildehermetikkl Canned herringl Koke- og spisesjokolade Chocolate Svovelkis Iron pyrites a) Urøstet Unroasted b) Cu-innhold Cu content - Sement Cement ii Jernmalm Iron ores Titanmalm Ferrotitanium ores Koppermalm Copper ores a) Konsentrat Copper concentrates ii b) Cu-innhold Cu content ii Sinkmalm Zinc ores c) Blymalm Lead ores ii Kull Coal II Koks Coke I åolje Crude oil tonn Naturgass Natural gas Mill. Sm Gass 2Gas m Nitrogen 3Nitrogen 3 Tonn Soda, kaustisk Caustic soda Tremasse, tørr beregnet 4Mechanical pulp, dry weight Cellulose og halvkjemisk masse, tørr beregnet Chemical pulp, dry weight Sponplater article boards Trefiberplater Wood fibre boards apir og papp aper and paper board Vevnader av endeløse syntetiske eller kunstige fibrer Woven fabrics of man-made fibres (continuous) Ullgarn Wollen yarn Vevnader av u11 5Woven fabrics of wool åjern ig iron Ferrosilisium (beregnet 75 pst. Si) Ferrosilicon (calculated 75 p.c. Si) ii Andre ferrolegeringer Other ferro-alloys Brisling, kippers og røykt småsild. 2 roduksjon i gassverk. 3 roduksjon av beregnet rent nitrogen. 4 Inkl. videreforedlet importert cellulose. 5 Vevnader, unntatt golvtepper, hvor vektandelen av ull er størst. Sprat, kippers and smoked herring. 2 roduction in gasworks. 3 roduction of calculated pure nitrogen. 4 Incl. further processed imported chemical pulp. 5 Woven fabrics, except carpets, where wool has the highest share of weight. Kilde: Statistisk månedshefte. Source: Monthly Bulletin of Statistics. NOS Industristatistikk 1982

20 19 Tabell 2 (forts.). roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduction of selected commodities in large establishments Vare Enhet * åstal Crude steel Tonn Nikkel, primærnickel, primary Kopper, primærcopper, primary a) Uraffinert Unrefined b) affinert efined Aluminium, primæraluminium, primary Sink, primer Zinc, primary Meieridrift Dairying A. Mottatt mjølkl Milk receiptsl a) I alt Total b) GeitmjOlk Goat's milk B. Salg 2 av mj01k og flote Sale 2 of milk and cream a) HelmjOlk Whole milk b) Magermjølk Skimmed milk... c) F10te Cream C. roduksjon roduction a) SmOr Butter b) Hvitost Cheese c) Brunost Whey cheese Tonn Kumj01k, geitmjolk og f10te omregnet til liter helmj01k, fra produsent til meierier og kondenseringsfabrikker. 2 Salg til konsum og til iskremfabrikker, bakerier o.l., medregnet produksjon av sterilisert 10 prosent flote. Cow's milk, goat's milk and cream are converted into litres whole milk, from producer to dairy and to factory for condensed and dried milk. 2 Sale for consumption and for manufacture of ice cream, bakeries etc. including production of sterilized 10 per cent cream. NOS Industristatistikk 1982

21 Tabell 3. roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Varenr. 1 Commodity numberl ) ) ) ) ) ) II Enhet Mengde Unit Quantity 20 er i kr Verdi Value Varenr.1 Enhet Mengde kr kroner ) Tonn II ) Tonn ) Tonn 49i Se Tonn ) ) Tonn ) Tonn ) ) ) Tonn ) ) ) ) Tonn Y ) ) ) ) Tonn ) fl ) ) Se Tonn ) i ) Tonn Se ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn 33 1ii II ) ) Se ) ) ) ) Tonn Tonn Tonn Tonn 4 2; ) ) ) ) ) II ) ) ) ) ) ) ) 1 Tekst til varenumrene finnes i avsnittet Varenomenklaturen for industristatistikken Hvis et varenummer ikke star oppfort i denne tabellen er det ikke registrert noen produksjon av denne varen. 1 Texted list of the commodity numbers is published in the chapter Commodity classification. If a commodity number is not entered in the table it means that no production of the commodity has been registered. NOS Industristatistikk 1982.

22 Tabell 3 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments ver 'i Verdi Varenr. 1Enhet Mengde kr Varenr.1 Enhet Mengde kr U Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn II Tonn Tonn ) ) ) U ) ) Tonn Tonn Tonn i 41 09; Tonn Tonn Tonn Tonn II Tonn II Tonn II : Tonn Tonn Tonn ) ) Tonn ) Se note 1, side See note 1, page NOS Industristatistikk

23 Tabell 3 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Varenr. 1Enhet Men de kr Varenr Tonn II ) ) Tonn Tonn ) II ) ) Tonn ) ) ) ) ) Tonn ) Enhet Tonn Men d 3 51 Verdi kr ) ) Tonn ) ) ) Tonn ) ) Ii ) ) II ) Se ) ) ) Tonn Tonn , I , ) ) Tonn Tonn ne Se Tonn Tonn to Tonn Tonn Tonn Tonn ) ) Tonn Tonn Tonn Tonn Se note 1, side 20. I See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1982

24 Tabell 3 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Verdi Varenr. 1Enhet Mende kr Varenr.1 Enhet Men9de kr Tonn Tonn II ; Tonn Tonn II Tonn Tonn ii Tonn Tonn ii ) ) Tonn ) ) ) e ) TOE Tonn ) ) II Se Tonn i Tonn ) ) Tonn II II It II II ) it ) Tonn H It II ) ) Tonn ) Tonn Se note 1, side 20. I See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1982

25 Tabell 3 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Verdi Varenr. 1Enhet Mengde kr Varenr.1 Enhet Mengde kr Tonn Tj Sm ) Tj ) Tonn Tonn ) ) Tonn Tonn ii ) ) ) ) ) ) ) Tonn Se Se Tonn I : Tonn Tonn Tonn : Tonn Sm Tj Tonn i3i ) ) Tonn ) ) ) ) Tonn II II ) ) Tonn II Tonn ) ) ) Tonn ) Tonn Sm Se note 1, side See note 1, page 20. NOS Industristatistikk

26 Tabell 3 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Verdi Varenr. 1Enhet Mengde kr Varenr.1 Enhet Mengde kr Tonn ) ) Tonn ) ) ) Tonn ) ) Tonn 1/ ; f ) ) ) ) Tonn ) Tonn II ) ) ri ) ) ) ) ) ) ) Tonn li Tonn ) ) Tonn Tonn , Tonn Se note 1, side See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1982

27 Tabell 3 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments 26 Varenr. 1 VerdiTerdi Enhet Mengde kr Varenr.1 Enhet Men9de kr ) ) ) ) Se ) ) ) Se ) ) ) Tonn ) II ) ) ) ) ) Se Tonn Tonn ) ) Tonn Tonn ) ) Se Tonn ) ) Se ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) stk ) ) stk I ) ) ) Se ) stk ) UT ) Se Tonn Se Se note 1, side See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1982

28 Tabell 3 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments 27 Varenr. 1 Enhet Men d Verdi kr Varenr. 1 Enhet Men i de Verdi k ) ) ) ,9) stk stk ) ) ) ) ) ) ) ) ) stk par stk stk. m 3 f.m. m 3 f. m. m 3 f.m Se note 1, side See note 1, page 20. NOS Industristatistikk ) ) ) ) ) )

29 Tabell 3 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments 28 - Verdi Verdi Varenr. 1Enhet Mengde kr Varenr.1 Enhet Mengde kr ) ) ) Tonn ) : m3 f.m m3 f.m II ) ) ) Tonn ) ) ) Tonn ) Tonn ) T ) ) ) ) ) Se ) ) Tonn ) Stk. 1 34i U ) ) ) ) M ) ) ii ) ) stk ) ) stk. 3iii T ) ) ii m2 ii 254 8/ : ) ) ii ) ) Tonn ) ) ) ) Tonn II Se note 1, side See note 1, page 20. NOS Industristatistikk 1982