IND USTRISTATISTIKK 1988

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B941 IND USTRISTATISTIKK 1988 HEFTE II VARETALL MANUFACTURING STATISTICS 1988 VOLUME II COMMODITY FIGURES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN ISSN

3 EMNEGRUE 42 Oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning ANDRE EMNEORD roduksjon Rastofforbruk Varenomenklatur

4 3 FORORD Industristatistikken er fra og med 1982 årgangen delt i to publikasjoner. Hefte II. Varetall, inneholder oppgaver over produksjon av varer og forbruk av brensel og viktige råstoffer. Hefte I. Næringstall, inneholder tabeller med tall for antall bedrifter og sysselsatte, lonnskostnader, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi, bruttoinvesteringer m.m. Varenomenklaturen inngår også i Hefte II. Fra 1975 til 1981 ble Varenomenklaturen gitt ut som eget hefte som tillegg til publikasjonen Industristatistikk. Den mest detaljerte varegrupperingen Niger tolltariffen med tilpassing til norsk produksjon. Tolltariffen er endret fra og med 1988 og bygger nå på den internasjonale statistikk og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Den tidligere varenomenklaturen, som bygget på CCCN, og dagens (HS) er svært forskjellige. Varenomenklaturen inneholder også et alfabetisk vareregister. Statistisk sentralbyrå, Oslo, 5. oktober 1990 Arne Olen Frank Foyn

5 4 REFACE As from the 1982 edition the Manufacturing Statistics are separated into two publications. Volume II. Commodity Figures, contains tables for commodities produced and consumption of fuel and electricity and principal raw materials. Volume I. Industrial Figures, contains tables with figures for the number of establishments and persons engaged, compensation of employees, gross value of production, value added, gross fixed capital formation etc. The commodity classification used in the Manufacturing Statistics is also included in Volume II. From this classification was published separately in the series Norway's Official Statistics (NOS). From the year 1988 the commodities are grouped according to the Harmonized Commodity Description and Coding System (HS). The previous nomenclature, which was based on CCCN and the existing HS, is mainly identical when it comes to the first 2 digits. Accordingly it is difficult to compare commodity figures from 1988 with figures from previous years. The commodity classification also contains an alphabetical commodity index. Central Bureau of Statistics, Oslo, 5 October 1990 Arne Oien Frank Foyn

6 5 INNHOLD Figurregister 7 Tabellregister 7 Tekstdel Årlig industristatistikk 9 1. Omfang 9 2. Bedriftsdefinisjoner 9 3. Næringsgrupperingen Merknader til tabellene 10 Tekst pa engelsk 12 Figur- og tabelldel 15 Varenomenklatur Vedlegg 1. Fortegnelse over kapitler Varefortegnelse Alfabetisk vareregister Næringsgrupperingen pa engelsk 160 Side Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 164 ublikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyra etter 1. juli Emneinndelt oversikt 165 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) 172 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjores - Null * ForelvSpig tall r Rettet siden forrige utgave

7 6 CONTENTS Index of figures 8 Index of tables 8 Text Annual manufacturing statistics Coverage Definition of establishment Classification system Comments to the tables 13 Figures and tables 15 The commodity nomenclature Annex 1. Sections and chapters Commodity classification Alphabetical commodity index The activity classification 160 age ublications reviously issued on the subject 164 ublications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Survey arranged by subject matter 165 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 172 Explanation of Symbols in Tables. Category not applicable.. Data not available : Not for publication Nil * rovisional or preliminary figure r Revised since the previous issue

8 7 FIGURREGISTER Side 1. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i store bedrifter Relative tall. 1981= Jernmalm- og svovelkisgruver. roduksjonsmengde og beliggenhet Koppermalm-, sink- og blymalmgruver. roduksjonsmengde og beliggenhet TABELLREGISTER Side 1. Forbruk av brensel, drivstoffer og elektrisk kraft i store bedrifter, etter næringshovedgruppe roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Forbruk av viktige ravarer i store bedrifter Malmutvinningen

9 8 INDEX OF FIGURES age 1. Consumption of fuel and electric energy in large establishments roportionate figures. 1981= Mines of iron ores and iron pyrite. Quantity of production and location Mines of copper ore, zinc ore and lead ore. Quantity of production and location INDEX OF TABLES age 1. Consumption of fuel and electricity in large establishments, by industry major group roduction of selected commodities in large establishments Commodities produced in large establishments Consumption of principal raw materials in large establishments The ore extraction

10 9 ARLIG INDUSTRISTATISTIKK 1. OMFANG Industristatistikken omfatter næringene oljeutvinning, bergverksdrift og industri slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering. Enmannsbedrifter (enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider alene) og bedrifter med omsetning under kroner, er holdt utenfor den årlige industristatistikken. Statistisk sentralbyrå henter hvert år inn et omfattende sett av oppgaver fra alle bedrifter som er definert som store Aret fir. Fra de resterende bedriftene hentes det årlig inn enkle oppgaver over sysselsetting og omsetning mv. (navnekort). A dette grunnlag er det beregnet totaltall for alle bedrifter som er med i statistikken. Til hjelp ved innhentingen av industristatistikken brukes Det sentrale bedrifts- og foretaksregister i SSB. Det vesentligste av tilganger til Bedrifts- og foretaksregisteret får SSB fra Skattedirektoratets merverdiavgiftsmanntall (Momsregisteret) og arbeidsgiverregisteret til Rikstrygdeverket. Nye arbeidsgivere plikter å gi melding til trygdekontorene for registrering i Rikstrygdeverkets arbeidsgiverregister, og all virksomhet som faller inn under merverdiavgiftsloven, skal meldes til fylkesskattekontorene for registrering i Momsregisteret. Med få unntak er alle bedrifter registreringspliktige til Momsregisteret når ventet omsetning er på kroner eller mer. 2. BEDRIFTSDEFINISJONER Bedrift. IStandard for næringsgruppering er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Dette bedriftsbegrepet, som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av "establishment" i International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC), som er utarbeidd og anbefalt av FNs ikonomiske og sosiale råd. eier. Foretak er den institusjonelle enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme Det er brukt følgende retningslinjer for a dele et foretaks virksomhet opp i bedrifter: - Virksomheter som drives i forskjellige kommuner regnes som særskilte bedrifter. - Virksomheter som hirer til forskjellig næringsgruppe (4-sifret) regnes som særskilte bedrifter, selv om virksomhetene ligger på samme sted. Hver av virksomhetene skal sysselsette minst tre personer. I praksis har en også måttet gjøre enkelte tillempinger til disse retningslinjene. Slakteri/pilsemakeri som et foretak driver sammen med kjøttvareutsalg på samme sted, er således regnet til en og samme bedriftsenhet. Videre er bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, gruppert som en bedriftsenhet når foretaket ikke har andre detaljutsalg. Store og små bedrifter. Ide fleste næringsgrupper blir bedrifter med minst fem sysselsatte i gjennomsnitt for oppgaveåret regnet som store. Alle andre bedrifter regnes som små. I de følgende næringsgrupper blir imidlertid alle bedriftene uansett stirrelse regnet som store: 22 Utvinning av råolje og naturgass Meierier roduksjon av fiskeoljer og fiskemjøl roduksjon av margarin 314 roduksjon av tobakksvarer roduksjon av oljerigger NOS Industristatistikk 1988

11 10 3. NÆRINGSGRUERINGEN Næringsgrupperingen erisamsvar med Standard for næringsgruppering (SN), SOU) er utarbeidd på grunnlag av International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC). Hovedprinsippene som har vært fulgt i ISIC, er inndeling etter hva slags varer eller tjenester som produseres; ikke inndeling etter produksjonsmetoden. Standarden er utformet som et femsifret pyramidisk grupperingssystem hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem grupperingsnivåene er gitt folgende betegnelser: Næring 1-sifret kode Næringsområde 2-sifret kode Næringshovedgruppe 3-sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Betegnelsene bransje og gruppe brukes som alminnelig gruppebetegnelse uavhengig av grupperingsnivå. Bedrifter som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir storst tilskudd til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. 4. MERKNADER TIL TABELLENE Varespesifikasjon. For varer produsert for egen regning, forbruk av råvarer og forbruk av brensel, blir det 'innhentet spesifiserte oppgaver i samsvar med varefortegnelsen som nyttes for industristatistikken. Fra 1988 bygger denne varefortegnelsen på Tollsamarbeidsrådets nye nomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Varenomenklaturen som nyttes i industristatistikken, er tilpasset norsk produksjon. Den vil for en del vareposter være mindre detaljert enn HS' 6 forste posisjoner, men være identisk på de 4 forste posisjonene. Nomenklaturen vil også i mange tilfeller were mindre detaljert og avvike fra Tolltariffens 7. og 8. siffer. I noen få tilfeller er nomenklaturen mer detaljert enn Tolltariffen. Den tidligere varenomenklaturen, som bygget på CCCN, og dagens vil i hovedsak være identisk i de 2 feirste sifrene. Den vrige oppdelingen er svært forskjellig slik at det er vanskelig å sammenlikne varetall for 1988 med tall for tidligere Ar. Som det går fram av varenomenklaturen, er produksjonen vanligvis mer spesifisert enn råvarene. F.eks. er ror av kopper som produkt delt i 1) av raffinert kopper (varenr ) og 2) av legert kopper (varenr ), mens ror av kopper, raffinert og legert, som råvare, har felles varenummer Brensel og elektrisk kraft. Fra 1986 er alle hjelpeavdelinger holdt utenfor i tabell 1. Mengdetallene i tabell 1 kan være usikre for noen næringsgrupper. Arsaken til dette er bl.a. ufullstendig mengdespesifikasjon fra bedriftene, og disse mengdene blir beregnet på basis av gjennomsnittspriser for de vrige bedriftene. I tabell 1 er spesielt usikre mengdetall merket med X ved siden av tallet. NOS Industristatistikk 1988

12 11 roduksjon og forbruk av varer. Spesifikasjon av vareproduksjon og råvareforbruk er gitt etter stigende varenummer i tabellene 3 og 4. Er et varenummer ikke tatt med i tabell 3, betyr det at ingen bedrift har gitt oppgaver for produksjon av vedkommende vare. Tabell 4 viser bare forbruket av de viktigste råvarene. Foruten spesifiserte oppgaver over varer produsert for egen regning og forbruk av ravarer som bedriftene holder, blir det for noen fa industrigrupper hentet inn tilsvarende oppgaver ogsa over utftrt leieproduksjon. Når det gjelder produksjon av klær, har også handelsbedrifter og institusjoner mv. som i stdrre omfang setter bort som, gitt vareoppgaver for produkter og råvarer. Det hentes også inn oppgaver over produksjon av varer som bearbeides videre i samme bedrift (mellomprodukter), når mellomproduktene antas A utgjdre en betydelig del av totalproduksjonen av vedkommende vareslag. Da spesifikasjonen av produkter og råvarer er meget detaljert, kan en del bedrifter bare gi skjonnsmessige vareoppgaver. Risikoen for feilfdringer er her også stdrre enn for andre oppgaver. Under revisjonen gir kontroll av sammenhengen mellom de spesifiserte produksjons- og råvareoppgaver i mange tilfeller et godt grunnlag for å vurdere om oppgavene er rimelige. I stor utstrekning hentes det inn tilleggsopplysninger hos oppgavegiverne når spesifikasjonen er utilstrekkelig eller oppgavene synes A være uriktige. En har imidlertid i en viss utstrekning måttet godta mindre uspesifiserte beldp. Dette gjelder særlig forbruk av råvarer. Mengdetall skal oppgis netto, unntatt emballasje. For varer hvor en ikke har fått oppgitt mengdetall fra alle produsenter, blir mengdetall for den resterende del beregnet på grunnlag av verdioppgaver og gjennomsnittspris for den del av produksjonen hvor både mengde og verdi er oppgitt. Mengdetall som delvis er beregnet i SSB, blir bare publisert dersom en antar at beregningen gir et tilfredsstillende noyaktig resultat. Tall for produksjon av egne produkter vil stort sett vere mer sikre enn tilsvarende tall for forbruk av råvarer. Videre er det grunn til A anta at viktigere produkter og råvarer jamt over har storre nelyaktighetsgrad enn mindre poster. NOS Industristatistikk 1988

13 12 ANNUAL MANUFACTURING STATISTICS 1. COVERAGE The manufacturing statistics cover establishments in oil extraction, mining, quarrying and manufacturing, as defined by the Standard Industrial Classification. This standard corresponds very closely to the UN's International Standard Industrial Classification of All Economic Activities - ISIC (cf. United Nations, Statistical apers, Series M, No. 4, Rev. 2). Note, however, that enterprises with individual proprietorship where the owner is working alone (one-man establishments), are not included in this survey. Complete annual reports are collected from all large establishments. From small establishments yearly reports are only collected on total employment, sales etc. On this basis the total figures for oil extraction, mining, quarrying and manufacturing (excluding one-man establishments) are calculated. The majority of entries to the Central Register of Establishments and Enterprises is taken from the Value Added Tax Register in the Directorate of Taxes and from the Register of Employers in the National Insurance Institution. All new employers have to register at a National Insurance Office, and all activity under the Act on value added tax must be reported to the County Tax Office for registering in the VAT register. With few exceptions all establishments with expected sales of kroner or more are bound to register. 2. DEFINITION OF ESTABLISHMENT The Standard Industrial Classification defines an establishment asafunctional unit which at a single physical location is engaged mainly in activities within a spesific activity group. This definition conforms to the one framed by ISIC. An enterprise is defined as an institutional unit comprising all economic activities engaged in by one and the same owner. Hence an enterprise is a legal entity covering one more productive unit (establishment). The following directions in order to devide the activity of an enterprise into separate establishments are used: activities engaged in by an enterprise in different municipalities, are treated as separate establishments. activities in different industry groups (4-digit), are classified as separate establishments even if the activity is located at the same site. Each of the activities shall engage at least three persons. Large and smal 1 establishments. In most activity groups establishments listed in the Register of Establishments and Enterprises having an annual average of at least five persons engaged are considered aslarge. All other establishments are regarded as small. In the following groups, however, all establishments are considered large: 22 Crude petroleum and natural gas production Dairies Manufacture of fish oils and fish meal Manufacture of margarine 314 Manufacture of tobacco products Manufacture of oil and gas well machinery and tools NOS Industristatistikk 1988

14 13 3. CLASSIFICATION SYSTEM The Standard Industrial Classification, which is used in this survey, is based on a five-digit pyramidal system in which each digit relates to a particular level of classification. The five levels have been allotted the following denominations: Major division 1-digit code Division 2-digit code Major group 3-digit code Group 4-digit code Subgroup 5-digit code Examples are, respectively, 3 Manufacturing; 31 Manufacturing of food, beverages and tobacco; Food manufacturing; 3112 Manufacture of dairy products; Manufacture of ice cream. The terms activity group and group are used as general class denominations irrespective of level of classification. Establishments engaged in activities belonging to different groups have been classified according to which activity represents the largest share in the total value added created by the establishment. 4. COMMENTS TO THE TABLES Commodity specification. Goods produced on own account and raw materials and fuels consumed are specified according to a commodity classification which for the most part coincides with the new nomenclature of the Norwegian customs tariff, the Harmonized Commodity Description and Coding System (HS). The nomenclature assigns to each specific commodity or commodity group an eight-digit number. The nomenclature is adjusted to Norwegian production. For some commodity numbers It is less detailed than HS's 6 first digits, but, however, identical with the first 4 digits. In many cases the nomenclature will differ from the 7th and 8th digits. The previous nomenclature, which was based on CCCN and the existing HS, is mainly identical when it comes to the first 2 digits. Accordingly it is difficult to compare commodity figures from 1988 with figures from previous years. It appears from the commodity classification that in most cases a more detailed classification has been applied to output commodities than to input. E.g. "copper tubes and pipes" refined and alloyed, have commodity numbers and , respectively, regarded as output, but a common input number, for both refined and alloyed. Fuels and electricity. From 1986 all auxiliary units have been excluded from table 1. Due to inaccurate or difficult specification on commodities, some of the figures.glven in table 1 are somewhat uncertain. These entries have been marked by X. NOS Industristatistikk 1988

15 14 Commodities produced and consumption of raw m a- terials. Since the commodity classification is very detailed, some establishments can only give rough estimates of the input and output of each commodity. Misentries are also relatively more frequent in this connection. A checking routine, however, is undertaken by the Central Bureau of Statistics. Additional information is frequently requested from the respondent when the specification is insufficient or the figures reported seem unreasonable. Complete specification, however, has not been feasible in certain cases involving only minor amounts. This is particularly true for the consumption of raw materials. Quantities (consumed or produced) are given as net figures, i.e. excluding containers and packaging material. Where some respondent failed to report quantities, these have been estimated on the basis of value figures reported and average price. Quantities estimated by the Bureau, however, are only published to the extent that they are deemed to be reasonably accurate. Figures on output are on the whole more reliable than input data. Furthermore, small insignificant items are probably subject to relatively greater errors than the big ones. Note that commodities of which absolutely no production took place are excluded from table 3. Table 4 shows the consumption of only the most important raw materials. NOS Industristatistikk 1988

16 Figur 1. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i store bedrifter Relative tall. 1981=100 (beregnet ut fra mengdeoppgavene) 1) Consumption of fuel and electric energy in large establishments roportionate figures (calculated on data of quantity) 1) _ % % % % % % %... % % %... %.6 o. 4#....1 a.% 'N, N O. %,' -...Mr..... S. 4010/.. Mi., 0... iii 10" ' e 0... r, o 0 % %. % 0.0. %. S... % O O. / O,." d , I I I I I I I I I I Kull og koks Fyringsolje nr. 1 (Solarolje og autodiesel) Fyringsolje nr. 2 og høyere Elektrisk kraft (innkjøpt og egen) Coal and coke Fuel oil no. 1 (Solar oil and diesel oil) Fuel ol/no. 2 and higher Electricity (hired and own production) will== *M.= 1) er forbruk av brensel og elektrisk kraft i gruppene 22-UWinning av raolle og naturgass, 353-Raffinering av jordolje og 354-roduksjon av jordolje- og kullprodukter ikke tatt med. Fra 1982 er bare gruppe 22-Utvinning av råolje og naturgass holdt utenfor. Fra 1986 er også alle hjelpeavdelinger holdt utenfor. 1) consumption of fuel and electric energy in the groups 22-Crude petroleum and natural gas production, 353-etroleum refining and 354-Manufacture of products of petroleum and coal, is not included. From 1982 only the group 22-Crude petroleum and gas production has been excluded. From 1986 all auxiliary units have also been excluded.

17 - 16 TABELL 1. FORBRUK AV BRENSEL, DRIVSTOFFER OG ELEKTRISK KRAFT I STORE BEDRIFTER 1), ETTER NÆRINGSHOVEDGRUE BENSIN FYRINGSOLJE I ALT KULL OG KOKS 3) OG ARAFIN NR.1 NÆRINGSHOVEDGRUE 2) TOTAL COAL AND ETROL AND FUEL OIL INDUSTRY MAJOR GROU 2) COKE 3) ETROLEUM NO.1 VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE TITTTI(TITT 1000 KR TONN 1000 KR 1000 L 1000 KR TONN 1000 KR 2,3 OLJEUTVINNING,BERGVERKS- DR IF T OG INDUSTRI x x OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT x BRYTING AV KULL 22 UTVINNING AV RÅOLJE OG NATURGASS 23 BRYTING OG UTVINNING AV MALM 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS x x INDUSTRI x x RODUKSJON AV NARINGSMIDLER x RODUKSJON AV DRIKKEVARER 314 RODUKSJON AV TOBAKKSVARER 321 RODUKSJON AV TEKSTILVARER 322 RODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTOY 323 RODUKSJON AV LiER OG LAR- OG SKINNVARER, UNNTATT MAR OG SKOTØY 324 RODUKSJON AV SKOTOY 331 ROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN 332 RODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE TREFOREDLING 342 GRAFISK RODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET 351 RODUKSJON AV KJEMISKE RÅVARER 352 RODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE RODUKTER 353 RAFFINERING AV JORDOLJE x x x RODUKSJON AV JORDOLJE- OG KULLRODUKTER 355 RODUKSJON OG REARASJON AV GUMMIRODUKTER 356 RODUKSJON AV LASTVARER 361 RODUKSJON AV KERAMISKE RODUKTER 362 RODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER 369 RODUKSJON AV MINERALSKE RODUKTER ELLERS 371 RODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER RODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER 381 RODUKSJON AV METALLVARER 382 RODUKSJON AV MASKINER 383 ROD. AV ELEKTRISKE AARATER OG MATERIELL 384 RODUKSJON AV TRANSORTMIDLER 385 ROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OTISKE ARTIKLER 39 INDUSTRIRODUKSJON ELLERS x x x x x x x x x x x x x lx 1 197x x x x x x x x 2763 II50x x x x x x x x x x x x x 520 1) HJELEAVDELINGER ER HOLDT UTENOM. 2) ENGELSK OVERSETTELSE AV NARINGSGRUERINGEN ER GITT I VEDLEGG I. 3) KULL, KOKS OSV. BRUKT SOM REDUKSJONSMIDDEL ER A BETRAKTE SOM RAVARE. 4) OMFATTER IKKE FORBRUK AV ELEKTRISK KRAFT RODUSERT A OLJERIGGER OG RODUKSJONSLATTFORMER. X-MARKERING FOR USIKRE MENGDETALL.

18 CONSUMTION OF FUEL AND ELECTRICITY IN LARGE ESTABLISHMENTS 1), BY INDUSTRY MAJOR GROU ANDRE FYRINGS- OLJER (NR.3 OG ANNET FYRINGSOLJE NR.2 HØYERE) ELEKTRISK KRAFT 4) BRENSEL WIRINGS- FUEL OIL NO.2 OTHER FUEL- ELECTRIC OWER 4) OTHER HOVEDGRUE OILS (NO.3 AND FUEL INDUSTRY HIGHER) MAJOR GROU MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI VERDI QUAN- VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE VALUE TITY TITY TITY TONN 1000 KR TONN 1000 KR MWH 1000 KR 1000 KR x , x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x I3883x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x ) AUXILIARY UNITS ARE NOT INCLUDED. 2) ENGLISH TRANSLATION OF THE ACTIVITY CLASSIFICATION IS GIVEN IN ANNEX 1. 3) COAL, COKE ETC. USED AS REDUCTION AGENT, IS RAW MATERIAL. 4) CONSUMTION OF ELECTRIC OWER RODUCED AT OIL RIGS IS NOT INCLUDED. X-MARK FOR UNCERTAIN QUANTITIES.

19 Tabell 2. roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduction of selected commodities in large establishments Vare Enhet Commodity Unit * RA sildeolje og annen rå fiskeolje Tonn Raw herring oil and other raw fish oil Tonnes ildemjd1 og annet fiskemil Herring meal and other fish meal.. ii Margarin Margarine Svovelkis, urostet Iron pyrites, unroasted Sement Cement Jernmalm, stykkmalm eller konsentrat Iron ore, lump ore or concentrates H Titanmalm/titankonsentrat Titanium ore/titanium concentrates Koppermalm/kopperkonsentrat Copper ore/copper concentrates a) Konsentrat Copper concentrates b) Cu-innhold Cu content Sinkmalm/sinkkonsentrat Zinc ore/ Zinc concentrates Blymalm/blymalmkonsentrat Lead ore/ lead concentrates Kull Coal Koks og halvkoks Coke Raolje Crude oil tonn Naturgass Natural gas Mill. Sm Bilbensin etrol Tonn arafin Kerosene i Mellomdestillater Medium oils Tungolje Heavy fuel oils Mekanisk tremasse, torr beregnet Mechanical pulp, dry weight Sponplater, også bearbeidde article boards, also worked apir og papp i ruller, plater eller ark aper and paperboard, in rolls or sheets Råjernig iron Ferrosilisium (beregnet 75 pst. Si) Ferrosilicon (calculated 75 p.c. Si) Ferromangan, Ferrosil icomangan Ferromanganese, Ferrosilicomanganese r K i 1 d e: Statistisk månedshefte. Source: Monthly Bulletin of Statistics.

20 19 Tabell 2 (forts.). roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduction of selected commodities in large establishments Vare Enhet * Råst(11 inkl. råstal til stdpegods Crude steel Tonn Nikkel, primær Nickel, primary Kopper, primær Copper, primary li a) Uraffinert Unrefined b) Raffinert Refined Aluminium, primær Aluminium, primary Sink, primer Zinc, primary Meierldriftl Dairying' A. Mottatt mj01k 2Milk receipts' a) 1 alt Total b) Geitemjdlk Goat's milk B. Salg 3 av mjdlk og flote Sale 3 of milk and cream a) HelmjOlk Whole milk b) Lettmjfilk Semi skimmed milk c) MagermjOlk Skimmed milk d) FlOte Cream C. roduksjon roduction a) SmOr Butter Tonn b) Hvitost Cheese I c) Brunost Whey cheese i Tall fra Norske Meierier. ' Kumjdlk, geitemjolk og flote omregnet til liter helmjdlk, fra produsent til meierier og kondenseringsfabrikker. 3 Salg til konsum og til iskremfabrikker, bakerier o.l., medregnet produksjon av sterilisert 10 prosent flote. ' Figures from Norwegian Dairies Association. 2 Cow's milk, goat's milk and cream are converted into litres whole milk, from producer to dairy and to factory for condensed and dried milk. 3 Sale for consumption and for manufacture of ice cream, bakeries etc. including production of sterilized 10 per cent cream.

21 20 Tabell 3. roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Varenr. 1) Enhet Mengde 1000 kr Commodity Unit Quan- Value Varenr. 1) Enhet Mengde Verdi number 1) tity kr kroner ) Tonn ) ) ) ) ) ) Tonn Tonn ,, ii ) ) Tonn ) ) Tonn ) I, ) Tonn 1i Tonn : ) ) It Tonn ) ) ) Tonn Tonn ) Tonn 1i ) ) ) Tonn 1 8i:el ) ) Se ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) ) ) Se ) ) ) Se ) Tonn ) ' ) ) Se ) Se ) Tonn ) II ) ) Tonn ) ii Tonn ) Tekst til varenumrene finnes i avsnittet Varefortegnelse for industristatistikken. Hvis et varenummer ikke star oppført i denne tabellen, er det ikke registrert noen produksjon av denne varen. 1) See the chapter Commodity classification for a text of the commodity numbers. If a number is not listed, no production of the commodity has been registered.

22 21 Tabell 3 (forts.) roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Verdi Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Tonn ) ) ) ) ) Se Se ) ) Tonn ) ) Tonn It A ) ) Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn ) ) ) Tonn ) ) ) Se ) Tonn Il If Tonn IV Tonn 2 84i Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn / Tonn 2 37i ) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20.

23 2 2 Tabell 3 (forts.) roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Verdi Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr ) ) Tonn 9fi ) Tonn ) ) ) Tonn ) ) Tonn ) If Tonn Tonn Tonn It Tonn Tonn II Tonn Tonn 10 9ii Tonn Tonn 344) ) It 1 034) ) ) ) ) Tonn ) ) ) Tonn Se Tonn ) II 8 876) : Tonn Tonn II If Tonn 6i Tonn Tonn If Tonn ,, ) ) Tonn ) ) ) ) ) Toe ) ) Tonn 6 18i Se Se II Se ii it Tonn ' it Tonn , ) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20.

24 23 Tabell 3 (forts.) roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Verdi Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Tonn ) VI ii ) Tonn II , ) Tonn 4 945) if ) ) u II Tonn u ) ) ) Tonn ) Tonn 5 Ofi Tonn Tonn Tonn Tonn Sm Tonn Tj Tonn Sm Tj Tonn ) ) ) ) u Tonn Tonn ) ) ) ) Tonn Tonn ) ) ) ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) ) Tonn Tonn i ) Tonn Tonn II II Tonn ) ) " Sm Tj Tonn Sm Ti Tj Tonn Tonn Tonn II ) Se note 1, side 20. 1) See note 1, age 20.

25 24 Tabell 3 (forts.) roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Verdi Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) ) Tonn Tonn ,1 II II Tonn Tonn Tonn II II ) ) ii it ) ) Tonn ) II II it ) ) ) Tonn 77 00i ) Tonn ) ) ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) Se Se ) ) ) ) Tonn ) ) ) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20.

26 23 Tabell 3 (forts.) roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Varenr.1) Enhet Verdi Verdi Mengde 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn Tonn Ton n ) ) 014 Tonn ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn 1) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20. If Se Se Tonn ) ) II ) Tonn ?I ) ) ) Tonn u ) ) Tonn u ) ) ) ) 1000 stk ) ) ) Se ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn Tonn ) ) ), ) ) ) ) )

27 26 Tabell 3 (forts.) roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Verdi Verdi Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr ) m3 f.m ) ui ) ) 305) ) 140) ) Se ) ) 1000 m3 f.m 1 276) ) 370) ) Se ) ) 1000 m3 f.m 132) If ) 18) ) ) ) 660) ) 18) ) ) ) ) ) ) ) m3 f.m i II ) ) Se ) Tonn ) ) ) ) Se ) ) ) 1000 Tonn ) Se ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) m3 f.m ' II ) stk ) 1000 m3 f.m n ) ) Se Se ) ) m3 f.m ) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 20.

28 27 Tabell 3 (forts.) roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments Varenr.1) Verdi Verdi Enhet Mengde 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde 1000 kr ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) ) stk ) Se note 1, side 20. 1) See note 1, page 2C. Tonn Tonn Tonn ) ) ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ff f