REGNSKAPSSTATISTIKK 1982

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 440 REGNSKAPSSTATISTIKK 1982 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI STATISTICS OF ACCOUNTS 1982 OIL EXTRACTION, MINING AND MANUFACTURING STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE (Byråets inndeling) Oljeutvinning. Bergverksdrift. Industri ANDRE EMNEORD F inansieringsforhold Likviditet Regnskap Rentabilitet

4 FORORD Regnskapsstatistikk 1982 for oljeutvinning, bergverksdrift og industri omfatter foretak i bergverksdrift og industri med minst 50 sysselsatte og alle foretak i bransjen utvinning av råolje og naturgass. Statistikken er utarbeidd pa samme mate som for foregående år. Publikasjonen gir bl.a. resultatregnskap, balanse, finansieringsanalyse og en rekke beregnede nøkkeltall for ulike bransjer. Den gir ogsg utvalgte hoved-/nokkeltall i de enkelte bransjer for ulike omsetningsgrupper og for de siste 5 Sr. Oppgaver er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, 1983 og nr. 2, FOrstesekretar Sissel Fjeld har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 7. februar 1984 Arne Olen Svein Lasse ROgeberg

5 PREFACE The Statistics of Accounts 1982 for oil extraction, mining and manufacturing includes enterprises in mining and manufacturing with 50 or more persons engaged and all enterprises in the industry group crude petroleum and natural gas production. The statistics appear in the same form as the previous year. The publication gives profit and loss account, balance sheet, ratios, source and application of funds etc. by industry groups. The publication also gives selected principal measures and ratios for industry groups by size (sales) and for the last five years. Previously, information for the year 1982, has been published in the Weekly Bulletin of Statistics No. 43, 1983 and No. 2, This publication has been prepared under the supervision of Ms. Sissel Fjeld. Central Bureau of Statistics, Oslo, 7 February 1984 Arne Vien Svein Lasse Rgigeberg

6 INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 7 Tekstdel 1. Formal 9 2. Omfang 3. Definisjon av foretak 9 4. Utforming av skjemaet 9 5. Regnskapsåret Kjennemerker Tabellene Tilbakerapportering av nokkeltall Noen hovedresultater 15 Sammendrag pa engelsk 16 Tabell- og figurdel 18 Vedl egg la. Alminnelig regnskap s skjema for personlig eide foretak 139 lb. Alminnelig regnskapsskjema for ikke-personlige foretak Rettledning for utfylling av alminnelig regnskapsskjema Regnskapspostene p& engelsk Definisjoner av nøkkeltall Definisjoner av nøkkeltall pg engelsk Næringsgruppering på engelsk 161 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 162 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) 169 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme (ulogisk) : Tall kan ikke offentliggjores - Null eller mindre enn 0,05 av den brukte enheten Brudd i den vannrette serien

7 CONTENTS Page Index of figures 8 Index of tables 8 Text 1. Purpose 9 2. Scope 9 3. Definition of enterprise 4. The questionnaire 9 5. The accounting year Characteristics The tables Reporting of principal measures and ratios back to the responders Some main results 16 Summary in English 16 Tables and figures 18 Annexes la. The questionnaire for unincorporated owned enterprises 139 lb. The questionnaire for incorporated enterprises The instruction for the questionnaire The accounting items in English Definitions of principal measures and ratios (Norwegian) Definitions of principal measures and ratios in English Industry groups in English 161 Publications Previously issued on the subject 162 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SNS) 169 Explanation of Symbols in Tables. Category not applicable : Not for publication - Nil and less than 0.05 of unit employed Break in the homogeneity of a I horizontal series

8 7 FIGURREGISTER Side 1. Utvalgte nøkkeltall Resultat i prosent av salgsinntekter for hver bransje Egenkapitalandel pr. 31/12 for hver bransje Anleggsmidler og gjeld i prosent av totalkapital pr. 31/12 for hver bransje TABELLREGISTER 1. Utvalgte hoved-/nokkeltall Utvalgte hoved-/nokkeltall for hver bransje Utvalgte nøkkeltall for hver bransje Identiske foretak Arsregnskap Arsregnskap for hver bransje Arsregnskap etter eierform NOkkeltall for hver bransje Foretak etter totalrentabilitet for hver bransje Foretak etter egenkapitalandel for hver bransje Utvalgte nøkkeltall for hver bransje og omsetningsgruppe Dekningsprosent av total sysselsetting for hver bransje

9 INDEX OF FIGURES 1. Selected ratios Profit in per cent of sales for each industry group Equity in per cent of total capital at 31/12 for each industry group Fixed assets and liabilities in per cent of total capital at 31/12 for each industry group Page INDEX OF TABLES 1. Selected principal measures/ratios Selected principal measures/ratios for each industry group Selected ratios for each industry group Identical enterprises Year's account Year's account for each industry group Year's account by owner group Principal measures/ratios for each industry group Enterprises by return on capital for each industry group Enterprises by equity in per cent of total capital for each industry group Selected ratios for each industry group and size (sales) Percentage of total number of persons engaged for each industry group

10 9 1. FORMAL Regnskapsstatistikkens formål er a skaffe tallmateriale til foretaksøkonomiske analyser og til utbygging og forbedring av det årlige nasjonalregnskap. Statistikken vil bl.a. gi grunnlag for detaljerte undersøkelser av kostnads- og formuesstruktur, finansieringsforhold mv. i ulike bransjer og størrelsesgrupper. Den gir ogss grunnlag for analyse av utviklingstendenser, f.eks. lonnsomhetsutvikling, endring i egenkapitalandeler og utvikling av andre sammenhenger mellom kapital-, gjelds-, inntekts- og kostnadsposter. 2. OMFANG Regnskapsstatistikk for oljeutvinning, bergverksdrift og industri har i 1982 samme omfang som i Statistikken omfatter alle foretak uansett eierforhold med bergverksdrift eller industri som viktigste næringsvirksomhet og med minst 50 sysselsatte, og alle foretak i bransjen utvinning av råolje og naturgass uansett sysselsettingens størrelse. Foretak som var i drift bare en del av regnskapsåret 1982, er med få unntak ikke tatt med. Statistikken omfatter i alt foretak med knapt sysselsatte. Dette er rundt 70 prosent av total sysselsetting i oljeutvinning, bergverksdrift og industri. Siden det er foretaket som er telleenheten, omfatter statistikken all virksomhet i de foretak som har oljeutvinning, bergverksdrift eller industri som viktigste virksomhet. Til bransjen utvinning av råolje og naturgass er regnet foretak som er rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel og som i vesentlig grad utfører virksomhet knyttet til leting eller utvinning av råolje og naturgass. Gruppen omfatter alle operatorforetak pluss enkelte andre rettighetshavere DEFINISJON AV FORETAK Regnskapsoppgavene innhentes for det enkelte foretak. I norsk Standard for næringsgruppering er foretak definert som en institusjonell enhet som omfatter all virksomhet drevet av samme eier (f.eks. et aksjeselskap). For foretaket kan det i prinsippet alltid stilles opp fullstendig resultatregnskap og balanse. Foretak vil som regel falle sammen med begrepet firma og er den minste enhet som det er naturlig å legge til grunn ved regnskapsstatistikk. Konsern som består av flere selvstendig organiserte foretak, har med få unntak gitt særskilt oppgave for hvert foretak. 4. UTFORMING AV SKJEMAET Fra og med regnskapsåret 1977 ble det tatt i bruk et lytt regnskapsskjema. Skjemaet, som er utarbeidd i henhold til den nye aksjeloven og den Rye regnskapsloven, er felles for likningsmyndighetene, Prisdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå. Byrået har imidlertid utelatt enkelte spørsmål som ikke er av interesse for regnskapsstatistikken. I stor utstrekning får Byrået kopi av skjemaet som er innsendt til likningsmyndighetene. Skjematype 1 (Vedlegg 1.a) gjelder personlige selskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper o.l., mens skjematype 2 (Vedlegg 1.b) gjelder aksjeselskaper, andelslag o.l. Det er foretatt noen fa endringer i skjemaet fra 1981 til 1982 i forbindelse med konsolideringsfond og kontraktsavskrivninger. Selv om vi i rettledningen oppfordrer oppgavegiverne til å legge ved trykt årsberetning og regnskap med noter, har vi i altfor liten grad fått disse nyttige tilleggsopplysningene. Erfaringsmessig ville en del av tallene ha blitt korrigert dersom vi også hadde hatt kjennskap til noteopplysningene. 1 Rettighetshavere som ikke er regnet til gruppen utvinning av råolje og naturgass, er klassifisert i næringsundergruppen Finansieringsvirksomhet knyttet til utvinning av råolje og naturgass. Disse foretak, som kan ha betydelige inntekter, er ikke med i denne publikasjonen. Regnskapstall 1982 for alle rettighetshavere blir gitt i publikasjonen Oljevirksomhet 1983.

11 10 5. REGNSKAPSARET Foretak som ikke f0lger kalenderåret i sin regnskapsføring, gav oppgave for det regnskapsår som ble aysluttet i perioden 1. april mars I statistikken er oppgavene for slike foretak med avvikende regnskapsår behandlet som om tallene gjaldt perioden 1. januar 1982 til 31. desember KJENNEMERKER N æringsgrupperi ngen erisamsvar med norsk Standard for næringsgruppering, som bygger på FN's tilsvarende standard (ISIC). Foretak som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir størst tilskudd til foretakets samlede bearbeidingsverdi ifølge industristatistikken mv. For enkelte bransjer hvor antall foretak er tilstrekkelig, er det gitt tall pa 4- og 5-sifret nivå, eventuelt er flere bransjer slått sammen til en gruppe. Sysselsetting. Tallene gjelder sysselsatte pr. 31/12 for regnskapsåret eller pr. avslutningsdato for foretak med avvikende regnskapsår. Tallene omfatter ogsa deltidsansatte. N økkel tal 1. For definisjoner av nakeltalleneistatistikken, vises det til Vedlegg 4. Skjemaets poster. Rettledningen for utfylling av skjemaet er tatt medivedlegg 2. I resultatregnskapet er postene inndelt i 5 hovedgrupper: 1. Driftsinntekter og driftskostnader omfatter foretakets ordinære aktiviteter utenom de finansielle Driftsinntekter omfatter så vel hovedvirksomhet som sidevirksomheter og f.eks. andeler i ansvarlige selskaper avhengig av innflytelse og/eller beløpenes vesentlighet i deltakerens regnskap. "Salgsinntekter" omfatter verdien av varer og tjenester som er solgt i perioden. Salgsinntektsreduksjoner som frakter, provisjoner og spesielle offentlige avgifter er medregnet, mens rabatter, returer o.l. er trukket fra. Salgsinntekter fores fratrukket merverdiavgift, og interne leveranser mellom avdelinger innen foretaket er ikke med. Under "Spesielle offentlige avgifter for tilvirkede/solgte varer" er alle offentlige avgifter som har direkte tilknytning til produksjonen eller omsetningen tatt med, f.eks. særavgifter for tobakk, 01, mineralvann, sjokolade, kosmetikk og bensin. Her er også medregnet produksjonsavgift (royalty) på oljeutvinning. "Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer" omfatter løpende driftstilskudd, bl.a. subsidier og momskompensasjon for meieriprodukter, tollrefusjon til skipsbyggingsindustrien, produksjonsstøtte til aviser og frakttilskudd. Tilskudd og overføringer av ekstraordinær karakter som investeringstilskudd, rentestøtte, driftsstøtte o.l. er ført under aysnittet Ekstraordinære inntekter. "Andre driftsinntekter" omfatter alle direkte inntekter av ytelser som ikke er foretakets hovedvirksomhet, bl.a. frakt og kjøring, utleie av driftsmidler, knowhow, patent- og lisensinntekter, godtgjørelser. Posten omfatter også andel inntekt ved deltakelse i ansvarlige selskaper (bruttometoden). Hvis andeler er fort etter nettometoden, er andel resultat tatt med under finansielle inntekter/kostnader og behandlet som aksjer under anleggsmidler i balansen Driftskostnader omfatter alle kostnader i forbindelse med produksjon, salg og administrasjon, og som er av ordinær karakter. "Forbruk av innkjøpte råvarer, innkjøpte halvfabrikata og handelsvarer". Toll mv. og kostnader til fremmed transport er med, mens returer og rabatter er trukket fra. Fradragsberettiget merverdiavgift er holdt utenfor. Lagerendring på egentilvirkede hel- og halvfabrikata er spesifisert som egen post. Elektrisk kraft i forbindelse med produksjon er med her hvis det er en betydelig produksjonsfaktor, ellers er den tatt med under "Husleie, lys og varme". Kjøp av arbeidsytelser og tjenester som leies0m, underentrepriser my. er tatt med under "Andre driftskostnader".

12 11 Etterskudd (etterbetaling) til leverandører i andelslag (gjelder spesielt meierier) er ikke med her, men er fort som egen post under "Utbytte". Etterskuddet er avhengig av overskuddets størrelse. Som regel går den overveiende del av overskuddet tilbake til leverandørene i form av etterskudd. Som "Lønninger, ferielønn, honorarer mv." regnes enhver form for lønnsgodtgjørelse i tjenesteforhold, herunder gratialer, lønn under sykdom, tantieme som er bokfort under disponeringen av overskuddet og godtgjørelse til styre-, representantskaps- og bedriftsforsamlingsmedlemmer. Refunderte sykepenger er fratrukket. Honorarer og andre godtgjørelser utenfor tjenesteforhold til mottakere både i og utenfor næringsvirksomhet (f.eks. revisorhonorarer, teknisk og juridisk bistand) er skilt ut som egen post. "Frakt og spedisjon vedrørende salget" omfatter bare kostnader vedrørende leid hjelp. Kostnader vedrørende egne ansatte eller egne biler er tatt med under f.eks. lønninger, bilkostnader og ordinære ayskrivninger mv. Under "Andre driftskostnader" føres alle øvrige drifts-, salgs- og administrasjonskostnader som ikke er spesifisert som egne poster, som f.eks. kjøp av tjenester, reklame, forsikringer, leasing, vedlikehold, klassifikasjonskostnader og utgiftsførte anskaffelser utenom miljøvernutstyr. Posten "Tap på fordringer" viser netto tap og nettoendring av delkredereavsetninger. I balansen er aysetningene ført til fradrag under Fordringer. "Tillegg/fradrag for beholdningsendringer av varer i arbeid og ferdig egentilvirkede varer". Under denne posten er bare fart egne varer. Innkjøpte halvfabrikata og handelsvarer føres under "Forbruk av råvarer". En økning i varebeholdningen er markert med - fortegn. "Ordinære ayskrivninger" omfatter alle ordinære regnskapsmessige ayskrivninger på anleggsmidler (varige driftsmidler, immaterielle aktiva o.l.) medregnet planmessig ayskrivning av oppskrevne verdier. Disse ayskrivningene skal dekke den årlige verdinedgangen på grunn av slit, elde eller liknende årsak. For oljeutvinning mv. på norsk kontinentalsokkel, registreres her ordinære ayskrivninger ifølge lov av 13. juni 1975 om skattlegging av undersjoiske petroleumsforekomster mv. Ekstraordinære skattemessig betinget av- og nedskrivninger, som f.eks. tilleggsavskrivninger, åpningsavskrivninger, ayskrivning mot salgsgevinster eller distriktsutbyggingsfond o.l., føres under Arsoppgjørsdisposisjoner. Det samme gjelder eventuell andel av skattemessig saldoavskrivning som ikke regnes som ordinær regnskapsmessig ayskrivning. Nedskrivning som følge av reduksjon i verdien etter aksjelovens , 3. ledd, ev. regnskapslovens 21, 3. ledd, er tatt med under Ekstraordinære kostnader. Under sistnevnte aysnitt er også fort nedskrivning mot tilskudd, bl.a. investeringstilskudd fra Distriktenes utbyggingsfond. 2. Finansinntekter og finanskostnader omfatter ordinære inntekter/kostnader som er knyttet til fordringer og verdipapirer, unntatt tap på kundefordringer som er regnet som driftskostnad. Uvanlig store beløp for regnskapsåret vil i mange tilfelle bli gruppert som ekstraordinære poster. Vi har her i stor utstrekning akseptert den vurdering som foretaket selv har gjort ved plassering av beløp. 3. Ekstraordinære inntekter o9 kostnader omfatter alt av ekstraordinær karakter, som f.eks. salgsgevinster av anleggsmidler, gayer, tilskudd m.m. Konsernbidrag, i forbindelse med konsernbeskatningsreglene i lov av 21. desember 1979, er i statistikken gruppert under Ekstraordinære inntekter/kostnader. Her føres også nedskrivning på anleggsmidler når den virkelige verdi av anleggsmidlet er lavere enn den verdi det kan føres opp med etter anskaffelseskostnader o avskrivningsplan, og når dette ikke skyldes årsaker som antas å være forbigående, jfr. aksjelovens , 3. ledd, ev. regnskapslovens S21, 3. ledd. Ekstraordinære skattemessig betinget av- og nedskrivninger og utgiftsforte miljøverninvesteringer er fort under Arsoppgjørsdisposisjoner. UtgiftsfOrte anskaffelser for 01i/rig er med under Driftskostnader.

13 12 4. Arsoppgjørsdisposisjoner 4.1. Oppskrivninger Her inngsr oppskrivninger på anleggsmidler som anses S ha en verdi som vesentlig overstiger det beløp de er oppført med i forutgående balanse, når dette ikke skyldes forbigående forhold. Oppskrivningsbeløpet kan etter aksjelovens S11-10, 4. ledd, ev. regnskapslovens 21, 4. ledd, brukes bare på følgende måte: 1. nedskrivning av verdien på andre anleggsmidler i samsvar med aksjelovens 11-10, 3. ledd, ev. regnskapslovens 21, 3. ledd (se Nedskrivning på anleggsmidler under Ekstraordinære kostnader), 2. dekning av tap ved salg m.m. av annet anleggsmiddel i regnskapsåret, forutsatt at vilkårene for nedskrivning ville ha foreligget om selskapet hadde beholdt det, 3. fondsemisjon i samsvar med reglene i aksjelovens S4-10, 4. aysetning til oppskrivningsfond som seinere bare kan brukes til de formål som er nevnt under 1, 2 og Betinget skattefrie avsetninger, reserver og av- og nedskrivninger Bestemmelsene om betinget skattefrie fondsavsetninger gir foretakene anledning til å aysette en del av overskuddet skattefritt til fonds som skal brukes til nærmere bestemte formål. Ordningene virker slik at foretakene får en utsettelse i skattleggingen. Foretakene kan også oppnå endelig skattefritak på deler av aysetningene. Avsetning til enkelte fond kan redusere det grunnlag som andre aysetninger skal beregnes ay. Det er også regler om hvor stor del av inntekten som kan aysettes og nedre grense for avsetningens størrelse' de enkelte år. Foretakene kan etter lov av 14. desember 1962 foreta skattefrie aysetninger til miljøvern, markedsbearbeiding i utlandet, forskning og produktutvikling. Avsetning til miljøvern må anvendes senest 4 år etter utløpet av det inntektsår aysetningen gjelder. Når aysatte midler blir brukt til anskaffelse av Rytt driftsmiddel, skal 85 prosent av det anvendte beløp bli tillagt den skattepliktige inntekten. Etter hovedregelen kan skattyteren kreve fradrag for et tilsvarende beløp som skal brukes til ekstraordinær ayskrivning av nyanskaffet driftsmiddel. Reglene medfører at 15 prosent av det aysatte beløp i det hele tatt ikke blir skattlagt. Avsetningen tilbakeføres i resultatregnskapet med 100 prosent, slik at den skattefrie delen kommer med i Arsoverskuddet. Fra 1982 er det bare personlige næringsdrivende som kan aysette etter 1962-loven. For aysetninger foretatt av aksjeselskaper mv. før 1982, gjelder tidligere regler. "Lov om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging" av 19/ bestemmer at næringsdrivende kan kreve fradrag i inntekten for aysetning til fond under forutsetning av at midlene skal benyttes til anskaffelse av betydelige driftsmidler i Nord-Norge, eller i distrikt med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag. Anvendelse av aysetningen skal være påbegynt innen 5 år etter at aysetningen første gang fant sted. Den skattefrie delen utgjør 35 eller 45 prosent, avhengig av hvor investeringen gjøres. Behandlingsmåten i statistikken er tilsvarende som for miljøvernavsetning. ifølge lov av 19. juni 1969 om særregler for skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer, S8 A, kan aksjeselskaper o.l. foreta skattefri aysetning til konsolideringsfond med virkning fra Avsetningen er ikke knyttet til noen bestemt bruk. Så lenge midlene blir i selskapet, er det ikke nødvendig å tilbakefore dem til beskatning. Det ble i 1982 også innfort konsolideringsfond for personlige næringsdrivende (lov av 17. desember 1982). Her er reglene forskjellige fra reglene for aksjeselskapene, bl.a. kan personlige næringsdrivende sitte med aysetninger bare i inntil 3 år. Som en konsekvens av innforingen av konsolideringsfond for aksjeselskaper, er adgangen til aysette til utbyttereguleringsfond opphevet fra For aysetninger foretatt tidligere år, gjelder tidligere regler. Skattelovens 45 bestemmer at gevinst i forbindelse med salg eller erstatningsoppgjør for visse driftsmidler kan kreves aysatt skattefritt til fond for senere nedskrivning på driftsmidler. Apningsavskrivningikontraktsavskrivning for driftsmiddel som ikke er levert (ferdig), behandles som skattefri aysetning. Når driftsmidlet leveres blir aysetningen tilbakefort og registrert som ekstraordinær skattemessig betinget ayskrivning.

14 13 "Ekstraordinære skattemessig betinget av- og nedskrivninger" omfatter bl.a. tilleggsavskrivfinger, åpningsavskrivninger og nedskrivning mot salgsgevinst, distriktsutbyggingsfond 0.1. Her medregnes ogs8 eventuell andel av saldoavskrivning som ikke regnes som ordinær regnskapsmessig avskrivning. Nedskrivning mot tilskudd fra bl.a. Distriktenes utbyggingsfond er ikke fart i denne gruppen, men tatt med under Ekstraordinære kostnader Nedskrevet på varekontrakter I resultatregnskapet er det endringen mellom Srets og fjorårets ayskrivninger som vises. Skattelovens S50 gir adgang til ayskrivninger på inngåtte kontrakter om kjøp av varer. Fra 1977 er det lagt opp til at bare nedskrivning på varekontrakter fires i balansen, mens det tidligere ogs8 kunne forekomme at forpliktelsene ble fort under gjeld og varekontraktene redusert med nedskrivfinger f4rt under eiendeler Lagerreserver Dersom varelageret er oppført lavere enn den høyeste verdi som er tillatt iflg. aksjelovens S11-9, ev. regnskapslovens S20, skal forskjellen (lagerreserven) oppgis. Plikten til 8 opplyse om lagerreserver etter disse lovene avhenger av om foretaket er definert som "stort" selskap, dvs. når enten summen av eiendeler overstiger 10 millioner kroner, selskapet har mer enn 200 sysselsatte eller selskapet er børsnotert. Endringen i lagerreserver framgår av resultatregnskapet. En nedgang angis med - fortegn Skatt_g formue og inntekt Denne posten gjelder bare for aksjeselskaper o.l. Den dekker påløpne (beregnede) skatter, som er de skatter foretakene regner med er forbundet med årets virksomhet og eventuelt korrigert for forskjellen mellom beregnet og iliknet skatt for foregående år. Skatter for ikke-personlige skattytere forfaller til betaling året etter inntektsåret. For foretak som har formue og inntekt knyttet til utvinning og rørtransport av råolje og naturgass gjelder imidlertid spesialregler. Disse skal betale en del av skatten i inntektsåret. Skatter for personlig eide foretak fordeles på de enkelte eiere og betales i løpet av inntektsåret. I tabellene for personlige og ansvarlige selskaper er slike skatter ikke fratrukket i Arsoverskudd. For personlige selskaper er skatter oppgitt som egen post. For ansvarlige selskaper med flere eiere fr vi sjelden oppgitt hvor mye skatter utgjør, men det vil inngs i beløpet som føres a privatkonto. Ved beregning av nakeltall hvor skatter inng8r, er det bare skatter for ikke-personlige foretak som er med. 5. Arsoverskudd/-underskudd viser hvordan overskuddet fordeles med aysetninger til reservefond, aksjekapital, fri egenkapital og utbytte. I balansen skal fond og aysetninger føres med tillegg av årets disposisjoner. Dette avviker fra oppstillingsformen i aksjeloven og regnskapsloven hvor årets overskudd føres til egenkapitalen ufordelt og fordelingen først vises ved neste års balanseoppstilling. I balansen er eiendeler gruppert enten som omlopsmidler eller anleggsmidler. OmlOpsmidler er definert som eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk. Her føres bl.a. kontanter, bankinnskudd, varebeholdninger og kundefordringer. Fordringer skal normalt regnes som omlopsmidler dersom det er avtalt eller forutsatt at de skal tilbakebetales innen ett Sr etter regnskapsavslutningen. Fordringer med lengre tilbakebetalingstid regnes som anleggsmidler. Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk. Her kommer investeringer i varige driftsmidler og verdipapirer, langsiktige fordringer og aktiverte kostnader.

15 14 Gjeld som forfaller til betaling innen ett år etter regnskapsavslutningen, regnes som kortsiktig gjeld, ellers regnes den som langsiktig gjeld. Avsetninger til årets utbytte regnes som kortsiktig gjeld. Aksjekapital omfatter også andelskapital. Kommandittkapital derimot vil være ført på "Fri egenkapital" siden kommandittselskap er definert som et ansvarlig selskap. I skjemaet som brukes for disse (skjematype 1, se Vedlegg 1.a), er ikke posten for fri egenkapital splittet opp, men vil omfatte hele kapitalkontoen. 7. TABELLENE Tabell 1 viser utvalgte hoved- og nøkkeltall for alle foretak under ett for årene , mens tabellene 2 og 3 inneholder tall for de fem siste irene fordelt p8 bransjer. Tabell 2 omfatter alle foretak som har gitt regnskapsoppgaver i ett eller flere av årene , mens tabell 3 omfatter identiske foretak for perioden. Med identiske foretak menes her foretak som har vart med i statistikken alle fem årene. Tabellene 4-11 inneholder tall for Tabell 4 inneholder totaltall for oljeutvinning, bergverksdrift og industri og omfatter de fleste poster på skjemaet for resultatregnskap og balanse i tillegg til finansieringsanalyse og en oppstilling over hvordan inntekten brukes. Tabell 5 inneholder tall for hver enkelt bransje og omfatter alle hovedpostene og en del av underpostene i resultatregnskapet og ba- Jansen i tillegg til finansieringsanalyse. Tabell 6 inneholder resultatregnskap og balanse etter samme oppstilling som tabell 5, men fordelt etter eiergrupper. Tabell 7 inneholder en rekke beregnede nøkkeltall for hver bransje, mens tabell 10 inneholder noen nakeltall for ulike størrelsesgrupper (målt ved omsetningen) og bransjer. Tabellene 8 og 9 viser foretakene fordelt etter totalrentabilitetens og egenkapitalandelens størrelse for hver bransje. Tabell 11 viser hvor stor del av de enkelte bransjene som dekkes av regnskapsstatistikken. Statistikken ble fra 1981 utvidet med oljeutvinningsforetak og totaltallene etter dette ar kan derfor ikke sammenliknes direkte med totaltall for tidligere år. Norsk Hydro Produksjon A/S ble fra 1981 klassifisert som oljeutvinningsforetak, mens det tidligere ble gruppert som industriforetak. Oppgavene for 1980 i tabellene 1 og 2 er sterkt påvirket av resultatet for Norsk Hydros engasjement i oljeutvinning. Borregaard Industries Ltd. er med i statistikken fra Tidligere år ble selskapet holdt utenfor fordi det er registrert i utlandet. Oppgavene for kan ikke sammenliknes direkte med oppgavene for pga. omlegging av regnskapsskjemaet fra Nærmere opplysninger om omleggingen er gitt bl.a. i publikasjonen for tillegg til tabellene i denne publikasjonen har Byrået upubliserte tabeller som gir mer detaljerte tall for de enkelte bransjer og omsetningsgrupper. 8. TILBAKERAPPORTERING AV NØKKELTALL Byrået foretar tilbakerapportering av hovedtall fra regnskapet og en rekke beregnede nøkkeltall til de foretak som Ønsker en slik tilbakerapportering. Siden 1974-statistikken har foretakene på et eget skjema fått tilbake sine egne tall stilt opp mot fjorårets tall og tall for de andre foretakene innen samme bransje og størrelsesgruppe.

16 15 9. NOEN HOVEDRESULTATER Kapitalavkastningen i industri gikk ned i Avkastningen på totalkapital (totalrentabilitet fr skatt) gikk ned fra 7,7 prosent i 1981 til 7,6 prosent i Avkastningen ps egenkapital (egenkapitalrentabilitet etter skatt) ble redusert fra 11,9 prosent til 9,0 prosent. Av de 36 industribransjene som er spesifisert i statistikken, gikk totalrentabiliteten ned i 15 bransjer. I 1982 hadde 27 prosent av industriforetakene en totalrentabilitet under 5 prosent, 28 prosent av foretakene en totalrentabilitet mellom 5 og 10 prosent, 23 prosent av foretakene en totalrentabilitet mellom 10 og 15 prosent og 22 prosent av foretakene en totalrentabilitet over 15 prosent. Egenkapitalandelen i industriforetakene var 16,8 prosent i 1982 mot 16,7 prosent i hadde 39 prosent av foretakene en egenkapitalandel under 10 prosent, 28 prosent av foretakene en egenkapitalandel ps prosent, 18 prosent av foretakene en egenkapitalandel ps prosent og 15 prosent av foretakene en egenkapitalandel over 30 prosent. I bergverksdrift økte totalrentabiliteten fra -2,9 prosent i 1981 til 5,2 prosent i aningen har sammenheng med ekstraordinære poster. Holdes ekstraordinære poster utenom beregningene, viser totalrentabiliteten i bergverksdrift betydelig nedgang siste år. For oljeutvinningsforetakene gikk totalrentabiliteten ned fra 38,2 prosent i 1981 til 31,5 prosent i Driftsresultatet Okte med 1,8 milliarder kroner til 26,7 milliarder kroner i 1982, mens resultatet for skatt og andre årsoppgjhrsdisposisjoner gikk ned med 1,4 milliarder kroner til 18,2 milliarder kroner pga. økte finanskostnader (vesentlig kurstap på valutaposter). Arsoverskuddet (etter skatt og andre årsoppgjorsdisposisjoner) gikk ned med 4,1 milliarder kroner til 0,3 milliarder kroner. Foruten Økte finanskostnader bidro Okte skatter til denne reduksjonen.

17 16 SUMMARY IN ENGLISH The statistics on financial accounts cover all enterprises in mining and manufacturing with 50 or more persons engaged and all enterprises in crude petroleum and natural gas production regardless to the number of persons engaged. The enterprises covered by the statistics have about 70 per cent of the total number of persons engaged in all oil extraction, mining and manufacturing enterprises. The enterprise defined as the smallest legal entity, is used as statistical unit. Separate reports are thus given for accounting entities awned or controlled by the same interests. The majority of the enterprises have given reports for the calendar year, while enterprises with deviating accounting periods have given reports for a 12 months' period ending between 1 April 1982 and 31 March The classification of the enterprises by kind of activity is in accordance with the Norwegian Standard of Industrial Classification which conforms closely to the International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). By "identical enterprises" is meant enterprises which have been included in the statistics for the last five years. The accounting items in English are given in Annex 3, principal measures and ratios in Annex 5 and industry groups in Annex 6. For 1977 a new Accounting Act and a new Companies Act came into force and a completely new questionnaire was worked out. Thus, from 1977, the publication is changed compared with previous years. Table 1 contains main figures for the years and the tables 2 and 3 contain figures by industry group for the last five years. The figures for the years have been redefined and regrouped and they will therefore not correspond with figures given in previous publications for these years. As for the equity one should be aware of the fact that stock reserves have not been specified before per cent of the stock reserves count as equity. In the statistics, totals from 1981 are not directly comparable to totals for earlier years because of the above-mentioned oil extraction companies which are included from In tables 1 and 2, the figures for 1980 are strongly influenced by the result of one manufacturing company with considerable activity in oil extraction. SOME MAIN RESULTS Return on capital before taxes in manufacturing decreased from 7.7 per cent in 1981 to 7.6 per cent in Return on equity decreased from 11.9 to 9.0 per cent. Of the 36 industry groups in manufacturing which are specified in the statistics, the return on capital decreased in 15 groups. In 1982 the return on capital was less than 5 per cent in 27 per cent of the manufacturing enterprises, between 5 and 10 per cent in 28 per cent of the enterprises, between 10 and 15 per cent in 28 per cent of the enterprises and more than 15 per cent in 22 per cent of the enterprises. The equity in per cent of total capital in manufacturing was 16.7 per cent in 1981 and 16.8 per cent in For 1982 this ratio was less than 10 per cent in 39 per cent of the manufacturing enterprises, per cent in 28 per cent of the enterprises, per cent in 18 per cent of the enterprises and more than 30 per cent in 15 per cent of the enterprises.

18 17 In mining and quarrying, return on capital increased from -2.9 per cent in 1981 to 5.2 per cent in The increase is due to extraordinary items. If extraordinary items are excluded, return on capital in mining and quarrying shows a considerable decrease last year. For oil extraction companies, return on capital decreased from 38.2 per cent in 1981 to 31.5 per cent in Operating result increased with million kroner to million kroner, while net profit before tax and other year-end adjustments decreased with million kroner to million kroner because of increased financial expenditures (mostly loss on agio). Year's profit (less tax and other year-end adjustments) was reduced with million kroner to 300 million kroner. In addition to increased financial expenditures, increased taxes contributed to this reduction.

19 18 Tabell 1. Utvalgte hoved-/nokkeltall Hoved-/nOkkeltalll Enhet Tallet på foretak Salgsinntekter Mill.kr , , , , ,0 3. Driftsresultat 3 597, , , , ,6 4. Resultat for IrsoppgjOrsdisp 3 383, , , , ,4 5. Arsoverskuddi-underskudd 1 798,2 348,0 933,1 288,1 216,9 6. Anleggsmidler , , , , ,3 7. Langsiktig gjeld , , , , ,2 8. Egenkapital , , , , ,8 9. Totalkapital ii , , , , ,2 10. Totalrentabilitet f4r skatt Pst. 10,3 6,6 6,8 5,7 5,7 11. Egenkapitalrentabilitet.. 32,2 12,6 15,2 9,3 6,7 18,7 12. Egenkapitalandel pr. 31/12 16,7 16,1 16,2 15,7 13. Netto resultatgrad 14. Likviditetsgrad Arbeidskapitalens andel av totalkapitalen Pst. 4,4 1,8 2,1 1,5 1,1 1,36 1,35 1,46 1,23 1,24 17,0 16,6 20,0 9,6 9,1 Fra 1981 er medregnet foretak i bransjen utvinning av råolje og naturgass, se side Medregnet 50 prosent av betinget skattefrie aysetninger og reserver. 1) Figur 1. Utvalgte nokkelta Prosent Per cent M.11. OMMP. OMM, *Ma gra. Totalrentabilitet for skatt Return on capital before taxes Egenkapitalrentabilitet Return on equity.. Netto resultatgrad... Net profit margin 1) Fra 1981 er medregnet foretak i bransjen utvinning av råolje og naturgass, se side 27.

20 19 Selected principal measures/ratios Unit Principal measures/ratios ' ,9 185,3 299,4 103,0 706,7 603,1 045,6 803,4 7,9 17,1 16,4 2,6 1, ,4 629,1 874,0 344,8 507,7 870,0 709,2 042,3 9,5 23,1 16,9 3,3 1, , , , , , , , ,9 19,5 26,9 15,0 3,7 1, , , ,8 476, , , , ,5 17,4 10,2 12,8 1,3 1,12 Million P.c. 10,0 10,9 45,, 47 P.c Si kroner 2. Sales 1. Number of enterprises 3. Operating results 4. Result before year-end adjustments 5. The year's profit/loss 6. Fixed assets 7. Long-term liabilities 8. Equity 2 9. Total capital 10. Return on capital before taxes 11. Return on equity 12. Equity in per cent of total capital at 31/ Net profit margin 14. Bankers ratio 15. Working capital in per cent of total capital From 1981, enterprises in the industry group crude petroleum and natural gas production are included, see page Incl. 50 per cent of conditional tax-free allocations and reserves. Selected rati,os 1) ,... Prosent Per cent Likviditetsgrad 1... Bankers ratio Egenkapitalandel Equity in per cent of total capital Arbeidskapitalens andel av r...totalkapitalen Working capital in per cent of total capital 1) From 1981, enterprises in the industry group Crude petroleum and natural gas production are included, see page 27.

21 Figur 2. Resultat i prosent av salgsinntekter for hver bransje Profit in per cent of sales for each industry group %kt& Driftsresultat Operating result : Resultat for årsoppgjørsdisposisjoner Net profit before yea-end adjustments Prosent av salgsinntekter Per cent of sales , ,23, ,3 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri l)31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer 2 Oljeutvinning og bergverksdrift og tobakksvarer 22 Utvinning av raolje og naturgass Produksjon av næringsmidler 21 23,, Bergverksdrift 3111 Slakting og prod. av kjøttvarer Produksjon av meierivarer 3 Industri 3113 Konservering av frukt og grønnsaker 1) For EngZ.ish tranegation of industry groups, sec nne 6.

22 21 Figur 2 (forts.). Resultat i prosent av salgsinntekter for hver bransje Profit in per cent of sales for each industry group =1 1, Prosent av salgsinntekter Per cent of sales , , , , , Produksjon av fiskevarer 341 Produksjon av olje og fett 3411 Produksjon av kornvarer 3412, Produksjon av bakervarer 3419 Produksjon av sjokolade og sukkervarer 342 Produksjon av næringsmidler ellers og 3421 dyrefôr 3422 Produksjon av drikkevarer og tobakksvarer 35 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 351 Produksjon av tekstilvarer 352- Produksjon av klær unntatt skotøy 354 Produksjon av skotøy, lær mv. 355 Produksjon av trevarer 356 Produksjon av trevarer, unntatt møbler og 36 innredninger 361 Prod. av møbler og innredninger av tre 362 Treforedling, grafisk produksjon og 369 forlagsvirksomhet Treforedling Prod. av papirmasse, papir og papp Produksjon av papir- og pappemballasje, papir- og pappvarer ellers Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Grafisk produksjon For Prod. av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske prod., raffinering av jordolje mv. Prod. og reparasjon av gummiprodukter Produksjon av plastvarer Produksjon av mineralske produkter Produksjon av keramiske produkter Produksjon av glass og glassvarer Prod. av mineralske produkter ellers

23 22 Figur 2 (forts.). Resultat i prosent av salgsinntekter for hver bransje Profit in per cent of sales for each industry group Prosent av salgsinntekter 8 Per cent of sales , , , Produksjon av metaller 384 Produksjon av transportmidler 371 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer 3841 Bygging ay fartoyer 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller Bygging av skip 38,39 Prod. av verkstedprodukter og industri Bygging av båter produksjon ellers 38413, Produksjon av motorer og deler for 381 Produksjon av metallvarer skip og båter 382 Produksjon av maskiner Produksjon av jernbanemateriell, 383 Prod. av elektriske apparater og 3849 motorkjøretøyer mv. materiell 385, Prod. av tekniske og vitenskapelige 390 instrumenter mv. og industriproduksjon ellers

24 Figur 3. Egenkapitalandel pr. 31/12 for hver bransje Equity in per cent of tota2 capital at 32/12 for each industry group Prosent av totalkapital Per cent of total capital , , 23, , , , , , , ,3 Oljeutvinning, bergverksdrift og 3412, Produksjon av papir- og pappembalindustril) 3419 lasje,papir-og pappvarer ellers 2 Oljeutvinning og bergverksdrift 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 22 Utvinning av råolje og naturgass 3421 Grafisk produksjon 21,23, 3422 Forlagsvirksomhet Bergverksdrift Prod. av kjemiske produkter, mineral- 3 Industri olje-, kull-, gummi- og plastprodukter 31 Produksjon av næringsmidler, drikke- 351 Produksjon av kjemiske råvarer varer og tobakksvarer :352- Produksjon av kjemisk-tekniske produkter, 354 raffinering av jordolje mv. Produksjon av næringsmidler 32 t Prod. og reparasjon av gummiprodukter 3111 Slakting og prod. av kjøttvarer 356 Produksjon av plastvarer 3112 Produksjon av meierivarer 36 Produksjon av mineralske produkter 3113 Konservering av frukt og gronnsaker 161 Produksjon av keramiske produkter 3114 Produksjon av fiskevarer 362 Produksjon av glass og glassvarer 3115 Produksjon av olje og fett 369 Prod. av mineralske produkter ellers 3116 Produksjon av kornvarer 37 Produksjon av metaller 3117 Produksjon av bakervarer 371 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer 3119 Produksjon av sjokolade og sukkervarer 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller 312 Produksjon av næringsmidler ellers og dyrefor 38,39 Prod. av verkstedprodukter og industriproduksjon ellers 313,314 Prod. av drikkevarer og tobakksvarer 381 Produksjon av metallvarer 32 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, 382 Produksjon av maskiner lær og lærvarer 383 Prod. av elektriske apparater og 321 Produksjon av tekstilvarer materiell 322 Produksjon av klær unntatt skotoy 384 Produksjon av transportmidler 323,324 Produksjon av skotøy, lær mv Bygging av fartøyer 33 Produksjon av trevarer Bygging av skip 331 Prod. av trevarer, unntatt møbler og Bygging av båter innredninger 38413, Produksjon av motorer og deler for 332 Prod. av mobler og innredninger av tre skip og båter 34 Treforedling, grafisk produksjon og Produksjon av jernbanemateriell, forlagsvirksomhet 3849 motorkjøretøyer mv. 341 Treforedling 385, Prod. av tekniske og vitenskapelige in Prod. av papirmasse, papir og papp 390 strumenter mv. og industriproduksjon S llers

25 Figur 4. Anleggsmidler og gjeld i prosent av totalkapital pr. 31/12 for hver bransje Fixed asset and liabilities in per cent of total capital at 31/12 for each industry group Anleggsmidler Fixed assets Prosent av totalkapital 100 '; ;V 6.tit Kortsiktig gjeld Short term liabilities Langsiktig gjeld Long term liabilities Per cent of total capital , ,23, , , , ,3 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 2 Oljeutvinning og bergverksdrift 22 Utvinning av råolje og naturgass 21,23 Bergverksdrift 29 3 Industri 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av næringsmidler Slakting og prod. av kjøttvarer Produksjon av meierivarer Konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av fiskevarer Produksjon av olje og fett Produksjon av kornvarer Produksjon av bakervarer Produksjon av sjokolade og sukkervarer 1) For Engiish translation of industry groups, see Annex 6. 1) 312 Produksjon av næringsmidler ellers og dyref6r 313,314 Produksjon av drikkevarer og tobakksvarer 32 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 321 Produksjon av tekstilvarer 322 Produksjon av klær unntatt skotøy 323,324 Produksjon av skotøy, lær mv. 33 Produksjon av trevarer 331 Prod. av trevarer, unntatt møbler og innredninger 332 Prod. av møbler og innredninger av tre 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 341 Treforedling 3411 Prod. av papirmasse, papir og papp 3412, Produksjon av papir- og pappemballasje, 3419 papir- og pappvarer ellers 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 3421 Grafisk produksjon

26 25 Figur 4 (forts.). Anleggsmidler og gjeld i prosent av totalkapital pr. 31/12 for hver bransje Fixed assets and liabilities in per cent of total capital at 31/12 for each industry group Prosent av totalkapital , Per cent of total capital , , , ,39 For Prod. av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske produkter, raffinering av jordolje mv. Prod. og rebarasjon av gummiprodukter Produksjon av plastvarer Produksjon av mineralske produkter Produksjon av keramiske produkter Produksjon av glass og glassvarer Prod. av mineralske produkter ellers Produksjon av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter og industriproduksjon ellers 381 Produksjon av metallvarer 382 Produksjon av maskiner 383 Prod. av elektriske apparater og materiell 384 Produksjon av transportmidler 3841 Bygging av fartøyer Bygging av skip Bygging av båter 38413, Produksjon av motorer og deler for skip og båter Produksjon av jernbanemateriell, 3849 motorkjøretøyer mv. 385, Prod. av tekniske og vitenskapelige in- 390 strumenter mv. og industriproduksjon ellers

27 Tabell 2. Utvalgte hoved-/nøkkeltall for hver bransje Selected principal measures/ ratios for each industry group Bransje. Hoved-/nøkkeltall Enhet Industry group'. Principal measure/ratio Unit , 3 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 2 1. Tallet pg foretak 157 Number of enterprises Driftsresultat Operating result Million 3 138, , , , ,5 3. Resultat av finansinntekter og finans- kroner kostnader Financial items, net " , , , , ,0 4. Resultat av ekstraordinære inntekter og kostander Extraordninary items, net 875,3 921,3 993,5 915, ,3 5. Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner Net profit before year-end adjustments 1 550, , , , ,8 6. Arsoverskudd0-underskudd The year's profit/loss 216, , , ,2 476,7 7. Omløpsmidler Current assets , , , , ,7 8. Anleggsmidler Fixed assets , , , , ,8 9. Kortsiktig gjeld Short-term liabilities , , , , ,1 10. Langsiktig gjeld Long-term liabilities , , , , ,7 11. Egenkapital 3 Equity , , ,2 ' , ,0 12. Totalkapital Total capital , , , , ,5 Pst. 13. Netto resultatgrad Net profit margin P.c. 1,1 2,6 3,3 3,7 1,3 14. Egenkapitalrentabilitet Return on equity 6,7 17,1 23,1 26,9 10,2 15. Totalrentabilitet fr skatt Return on capital before taxes 5,7 7,9 9,5 19,5 17,4 16. Resultatgrad Profit margin 5,6 7,3 8,3 17,6 16,1 17. Likviditetsgrad 1 Bankers ratio 1,24 1,27 1,27 1,11 1, Gjeldsrentegrad Interest margin 0,79 0,62 0,55 0,59 0, Arbeidskapitalens andel av totalkapital Working capital in per cent of total capital Pst. 9,1 10,0 10,9 4,5 4,7 20. Egenkapitalandel pr. 31/12 Equity in per cent of total capital at 31/12 15,7 16,4 16,9 15,0 12,8 201jeui-±inninoglelt(sdrift 2 1. Tallet på foretak Driftsresultat Million -22,5-15,5-41, , ,2 3. Resultat av finansinntekter og finans- kroner kostnader.. -90,3-81,6-92, , ,1 4. Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader 63,3 132,4 164,7-15,1 781,4 5. Resultat før arsoppgjørsdisposisjoner.. -49,5 35,3 30, , ,5 6. Arsoverskudd/-underskudd -74,3-1,3-5, ,6 220,3 7. OmlOpsmidler 681,6 663,4 888, , ,1 8. Anleggsmidler 1 490, , , , ,5 9. Kortsiktig gjeld 457,5 526,8 653, , ,5 10. Langsiktig gjeld 1 155, , , , ,8 11. Egenkapital 3 513,9 497,9 467, , ,7 12. Totalkapital 2 171, , , , ,6 13. Netto resultatgrad Pst. -4,1 1,8 1,5 7,1 1,4 14. Egenkapitalrentabilitet -10,3 5,2 4,6 59,3 12,9 15. Totalrentabilitet før skatt 2,5 6,5 6,4 37,0 30,8 16. Resultatgrad 4,0 9,7 10,1 37,7 33,9 17. Likviditetsgrad 1 1,49 1,26 1,36 0,90 0, Gjeldsrentegrad 2,14 0,80 0,85 0,51 0, Arbeidskapitalens andel av totalkapital Pst. 10,3 6,2 9,1-3,3-3,1 20. Egenkapitalandel pr. 31/12 23,7 22,7 18,2 12,5 7,7 2 Fra 1981 er medregnet foretak i bransjen utvinning av råolje og naturgass, se side Medregnet 50 prosent av betinget skattefrie aysetninger og reserver. I For English translation of industry group, see Annex 6. 2 From 1981, enterprises in the industry group crude petroleum and natural gas production are included, see page Incl. 50 per cent of conditional tax-free allocations and reserves.