NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 381 REGNSKAPSSTATISTIKK OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI STATISTICS OF ACCOUNTS 1981

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 381 REGNSKAPSSTATISTIKK 1981 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI STATISTICS OF ACCOUNTS 1981 OIL EXTRACTION, MINING AND MANUFACTURING STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1983 ISBN

3 EMNEGRUPPE Oljeutvinning, bergverksdrift og industri STIKKORD Driftsinntekter Driftskostnader Nøkkeltall Produksjon Regnskap

4 FORORD Regnskapsstatistikk 1981 for oljeutvinning, bergverksdrift og industri omfatter foretak i bergverksdrift Og industri ned minst 50 sysselsatte og alle foretak i bransjen utvinning av råolje og naturgass. Sistnevnte foretak er ned i statistikken fra For vrig er statistikken utarbeidd på samme måte som for foregående år. Publikasjonen gir bl.a. resultatregnskap, balanse, finansieringsanalyse og en rekke heregnede nokkeltall for ulike bransjer. Den gir også utvalgte hoved-inokkeltall i de enkelte bransjer for ulike omsetningsgrupper og for de siste 5 år. Oppgaver er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, 1982 og nr. 6, Arlig regnskapsstatistikk for engroshandel utgis i en egen publikasjon. FOrstesekretaT Sissel Fjeld har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 25. mars 1983 Arne (hen Svein Lasse ROgeberg

5 PREFACE The Statistics of Accounts 1981 for oil extraction, mining and manufacturing includes enterprises in mining and manufacturing with 50 or more persons engaged and all enterprises in the industry group crude petroleum and natural gas production. The last mentioned enterprises are included in the statistics from Aside from this, the statistics appear in the same form as the previous year. The publication gives profit and loss account, balance sheet, ratios, source and application of funds etc. by industry groups. The publication also gives selected principal measures and ratios for industry groups by size (sales) and for the last five years. Previously, information for the year 1981, has been published in the Weekly Bulletin of Statistics No. 43, 1982 and No. 6, Statistics of accounts for the wholesale trade are presented in a separate issue. This publication has been prepared under the supervision of Ms. Sissel Fjeld. Central Bureau of Statistics, Oslo, 25 March 1983 Arne Oien Svein Lasse ROgeberg

6 INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister Tekstdel 1. FormS Omfang 9 3. Definisjon av foretak 9 4. Utforming av skjemaet 9 5. Regnskapsåret Kjennemerker Tabellene Tilbakerapportering av nokkeltall Noen hovedresultater 15 Sammendrag på engelsk 16 Tabell- og figurdel 18 Vedlegg la. Alminnelig regnskapsskjema for personlig eide foretak 139 lb. Alminnelig regnskapsskjema for ikke-personlige foretak Rettledning for utfylling av alminnelig regnskapsskjema Regnskapspostene på engelsk Definisjoner av nokkeltall Definisjoner av nokkeltall p8 engelsk Næringsgruppering på engelsk 161 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet ps emneområdet 162 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyd etter 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) 170 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme (ulogisk) : Tall kan ikke offentliggjores - Null eller mindre enn 0,05 av den brukte enhet Brudd i den vannrette serie

7 CONTENTS Page Index of figures 8 Index of tables 8 Text 1. Purpose 9 2. Scope 9 3. Definition of enterprise 9 4. The questionnaire 9 5. The accounting year Characteristics The tables Reporting of principal measures and ratios back to the responders Some nain results 15 Summary in English 16 Tables and figures 18 Annexes la. The questionnaire for personally owned enterprises 139 lb. The questionnaire for non-personal enterprises The instruction for the questionnaire The accounting items in English Definitions of principal measures and ratios (Norwegian) Definitions of principal measures and ratios in English Industry groups in English 161 Publications Previously issued on the subject 162 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SUS) 170 Explanation of Symbols in Tables. Category not applicable : Not for publication - Nil and less than 0.05 of unit employed Break in the homogeneity of a 1 horizontal series

8 7 FIGURREGISTFP Side 1. Utvalgte nokkeltall Resultat i prosent av salgsinntekter for hver bransje Egenkapitalandel pr. 31/12 for hver bransje Anleggsnidler og gjeld i prosent av totalkapital pr. 31/12 for hver bransje TABELLREGISTER 1. Utvalgte hoved-/nokkeltall Utvalgte hoved-/nokkeltall for hver bransje Utvalgte nakeltall for hver bransje Identiske foretak Årsregnskap Arsregnskap for hver bransje Årsregnskap etter eierform NOkkeltall for hver bransje Foretak etter totalrentabilitet for hver bransje Foretak etter egenkapitalandel for hver bransje Utvalgte nokkeltall for hver bransje og onsetningsgruppe Dekningsprosent av total sysselsetting for hver bransje

9 INDEX OF FIGURES 1. Selected ratios Profit in per cent of sales for each industry group Equity in per cent of total capital at 31/12 for each industry group Fixed assets and liabilities in per cent of total capital at 31/12 for each industry group Page INDEX OF TABLES 1. Selected principal measures/ratios Selected principal measures/ratios for each industry group Selected ratios for each industry group Identical enterprises Year's account Year's account for each industry group Year's account by owner group Principal measures/ratios for each industry group Enterprises by return on capital for each industry group Enterprises by equity in per cent of total capital for each industry group Selected ratios for each industry grnup and size (sales) Percentage of total number of persons engaged for each industry group

10 1. FORMAL Regnskapsstatistikkens forms1 er A skaffe tallmateriale til foretaksøkonomiske analyser og til utbygging og forbedring av det Srlige nasjonalregnskap. Statistikken vil bl.a. gi grunnlag for detaljerte undersøkelser av kostnads- og formuesstruktur, finansieringsforhold mv. i ulike bransjer og storrelsesgrupper. Den gir også grunnlag for analyse av utviklingstendenser, f.eks. lønnsomhetsutvikling, og endring i egenkapitalandeler og utvikling av andre sammenhenger mellom kapital-, gjelds-, inntekts- og kostnadsposter. 2. OMFANG Regnskapsstatistikk for oljeutvinning, bergverksdrift og industri omfatter alle foretak uansett eierforhold med bergverksdrift eller industri som viktigste næringsvirksomhet og ned minst 50 sysselsatte. Fra 1981 er også nedregnet alle foretak i bransjen utvinning av råolje og naturgass uansett sysselsettingens størrelse. Foretak som var i drift bare en del av regnskapssret 1981, er med få unntak ikke tatt ned. Statistikken omfatter i alt foretak ned vel sysselsatte. Dette er rundt 70 prosent av total sysselsetting i oljeutvinning, bergverksdrift og industri. Siden det er foretaket som er telleenheten, omfatter statistikken all virksomhet i de foretak som har oljeutvinning, bergverksdrift eller industri som viktigste virksomhet. Til bransjen utvinning av råolje og naturgass er regnet foretak som er andelshavere ps norsk kontinentalsokkel og som i vesentlig grad utfører virksomhet knyttet til leting eller utvinning av råolje og naturgass. Gruppen omfatter alle operatorforetak pluss enkelte andre andelshavere. 1 Av oljeutvinningsforetakene var Norsk Hydro Produksjon A/S klassifisert som industriforetak i fjorsrets regnskapsstatistikk, mens Statoil A/S og A/S Norske Shell var klassifisert som engroshandelsforetak. 3. DEFINISJON AV FORETAK Regnskapsoppgavene innhentes for det enkelte foretak. I norsk Standard for næringsgruppering er foretak definert som en institusjonell enhet som omfatter all virksomhet drevet av samme eier (f.eks. et aksjeselskap). For foretaket kan det i prinsippet alltid stilles opp fullstendig resultatregnskap og balanse. Foretak vil som regel falle sammen med begrepet firma og er den minste enhet som det er naturlig A legge til grunn ved regnskapsstatistikk. Konsern som hestsr av flere selvstendig organiserte foretak, har med få unntak gitt særskilt oppgave for hvert foretak. 4. UTFORMING AV SKJEMAET Fra og med regnskapssret 1977 ble det tatt i bruk et nytt regnskapsskjema. Skjemaet, som er utarbeidd i henhold til den nye aksjeloven og den nye regnskapsloven, er felles for likningsmyndighetene, Prisdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå. Byret har imidlertid utelatt enkelte sporsmål som ikke er av interesse for regnskapsstatistikken. I stor utstrekning får Byret koni av skjemaet som er innsendt til likningsmyndighetene. Fra 1980 til 1981 er det ingen endringer i skjemaet. Skjematype 1 (Vedlegg 1.a) gjelder personlige selskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper o.l., mens skjematype 2 (Vedlegg 1.h) gjelder aksjeselskaper, andelslag o.l. Selv om vi i rettledningen oppfordrer oppgavegiverne til 8 legge ved trykt Srsberetning on regnskap med noter, har vi i altfor liten grad fått disse nyttige tilleggsopplysningene. Erfaringsmessig ville en del av tallene ha blitt korrigert dersom vi også hadde hatt kjennskap til noteopplysningene. 1 Andelshavere som ikke er regnet til gruppen utvinning av råolje og naturgass, er klassifisert i næringsundergruppen Finansieringsvirksomhet knyttet til utvinning av råolje og naturgass. Disse foretak, som kan ha betydelige inntekter, er ikke ned i denne puhlikasjonen. Regnskapstall 1981 for alle andelshaverforetak blir gitt i publikasjonen Oljevirksomhet 1982.

11 10 5. REGNSKAPSARET Foretak som ikke følger kalenderåret i sin regnskapsforing, gav oppgave for det regnskapsår som ble avsluttet i perioden 1. april mars I statistikken er oppgavene for slike foretak med avvikende regnskapsår behandlet som om tallene gjaldt perioden 1. januar 1981 til 31. desember KJENNEMERKER N æringsgrupperingen erisamsvar med norsk Standard for næringsgruppering, son bygger ps FN's tilsvarende standard (ISIC). Foretak som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir størst tilskudd til foretakets samlede bearbeidingsverdi ifølge industristatistikken MN. For enkelte bransjer hvor antall foretak er tilstrekkelig, er det gitt tall på 4- og 5-sifret nivå, eventuelt er flere bransjer slått sammen til en gruppe. Sysselsetting. Tallene gjelder sysselsatte pr. 31/12 for regnskapsåret eller pr. avslutningsdato for foretak med avvikende regnskapsår. Tallene omfatter ogss deltidsansatte. Nøkkeltall. For definisjoner av nøkkeltalleneistatistikken, vises det til Vedlegg 4. Skjemaets poster. Rettledningen for utfylling av skjemaet er tatt medivedlegg 2. I resultatregnskapet er postene inndelt i 5 hovedgrupper: 1. Driftsinntekter og driftskostnader omfatter foretakets ordinære aktiviteter utenom de finansielle Driftsinntekter omfatter så vel hovedvirksomhet som sidevirksomheter og f.eks. andeler i ansvarlige selskaper avhengig ay innflytelse og/eller beløpenes vesentlighet i deltakerens regnskap. "Salgsinntekter" omfatter verdien av varer og tjenester som er solgt i perioden. Salgsinntektsreduksjoner som frakter, provisjoner og spesielle offentlige avgifter er medregnet, mens rabatter, returer o.l. er trukket fra. Driftsinntekter føres fratrukket merverdiavgift, og interne leveranser mellom avdelinger innen foretaket er ikke med. Under "Spesielle offentlige avgifter for tilvirkede/solgte varer" er alle offentlige avgifter som har direkte tilknytning til produksjonen eller omsetningen tatt med, f.eks. særavgifter for tobakk, Ol, mineralvann, sjokolade, kosmetikk og bensin. Her er også medregnet produksjonsavgift (royalty) på oljeutvinning. "Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer" omfatter løpende driftstilskudd, bl.a. subsidier og momskompensasjon for meieriprodukter, tollrefusjon til skipsbyggingsindustrien, produksjonsstøtte til aviser og frakttilskudd. Tilskudd og overføringer av ekstraordinær karakter som investeringstilskudd, rentestøtte, driftsstøtte o.l. er fort under aysnittet Ekstraordinære inntekter. "Andre driftsinntekter" omfatter alle direkte inntekter av ytelser som ikke er foretakets hovedvirksomhet, bl.a. frakt og kjøring, utleie av driftsmidler, knowhow, patent- og lisensinntekter, godtgjorelser. Posten omfatter også andel inntekt ved deltakelse i ansvarlige selskaper (bruttometoden). Hvis andeler er ført etter nettometoden, er andel resultat tatt med under finansielle inntekter/kostnader og behandlet son aksjer under anleggsmidler i balansen Driftskostnader omfatter alle kostnader i forbindelse med produksjon, salg og administrasjon, og som er av ordinær karakter. "Forbruk av innkjøpte ravarer, innkjøpte halvfabrikata og handelsvarer". Toll mv. og kostnader til fremmed transport er med, mens returer og rabatter er trukket fra. Fradragsberettiget merverdiavgift er holdt utenfor. Lagerendring på egentilvirkede hel- og halvfabrikata er spesifisert som egen post. Elektrisk kraft i forbindelse med produksjon er med her hvis det er en betydelig produksjonsfaktor, ellers er den tatt ned under "Husleie, lys og varme". Kjøp av arheidsytelser og tjenester som leiesgim, underentrepriser mv. er tatt med under "Andre driftskostnader".

12 11 Etterskudd (etterbetaling) til leverandører i andelslag (gjelder spesielt meierier) er ikke med her, men er fort som egen post under "Utbytte". Etterskuddet er avhengig av overskuddets størrelse. Som regel går den overveiende del av overskuddet tilbake til leverandørene i form av etterskudd. Som "Lønninger, ferielønn, honorarer mv." regnes enhver form for lønnsgodtgjørelse i tjenesteforhold, herunder gratialer, lønn under sykdom, tantieme som er bokfort under disponeringen av overskuddet og godtgjørelse til styre-, representantskaps- og bedriftsforsamlingsmedlemmer. Refunderte sykepenger er fratrukket. Honorarer og andre godtgjørelser utenfor tjenesteforhold til mottakere både i og utenfor næringsvirksomhet (f.eks. revisorhonorarer, teknisk og juridisk bistand) er skilt ut som egen post. "Frakt og spedisjon vedrørende salget" omfatter bare kostnader vedrørende leid hjelp. Kostnader vedrørende egne ansatte eller egne biler er tatt med under f.eks. lønninger, bilkostnader og ordinære ayskrivninger mv. Under "Andre driftskostnader" Wes alle øvrige drifts-, salgs- og administrasjonskostnader som ikke er spesifisert som egne poster, som f.eks. kjøp av tjenester, reklame, forsikringer, leasing, vedlikehold, klassifikasjonskostnader og ntgiftsforte anskaffelser utenom miljøvernutstyr. Posten "Tap på fordringer" viser netto tap og nettoendring av delkredereavsetninger. I balansen er aysetningene fort til fradrag under Fordringer. "Tillegg/fradrag for beholdningsendringer av varer i arbeid og ferdig egentiivirkede varer". Under denne posten er bare fort egne varer. Innkjøpte halvfabrikata og handelsvarer føres under "Forbruk av råvarer". En økning i varebeholdningen er markert med - fortegn. "Ordinære avskrivninger" omfatter alle ordinære avskrivninger 0 varige driftsmidler, immaterielle aktiva (goodwill, patenter, aktiverte omkostninger), aksjer, andeler og planmessig avskrivning av oppskrivning på avskrivbare objekter. Reglene for de ordinære ayskrivningene tar sikte på at disse avskrivningene skal dekke den årlige verdinedgangen på grunn av slit og elde. Ordinære avskrivninger kan foretas for alle betydelige driftsmidler til varig bruk. Avskrivningene utgjør en viss fast årlig prosent av avskrivningsgrunnlaget som er lik driftsmidlets innkjøpsverdi. Prosentsatsen og dermed antall år driftsmidlet kan avskrives over, avhenger av driftsmidlets og produksjonens art. "Av- og nedskrivninger" ellers, som f.eks. tilleggsavskrivninger, åpningsavskrivninger, avskrevet mot salgsgevinster eller distriktsutbyggingsfond o.l., føres under Arsoppgjørsdisposisjoner, mens nedskrivning som følge av reduksjon i verdien etter aksjelovens 11-10, 3. ledd, ev. regnskapslovens 21, 3. ledd, er tatt med under Ekstraordinære kostnader. Under sistnevnte avsnitt er også fort nedskrivning mot tilskudd, bl.a. investeringstilskudd fra Distriktenes utbyggingsfond. 2. Finansinntekter og finanskostnader omfatter ordinære inntekter/kostnader som er knyttet til fordringer og verdipapirer, unntatt tap på kundefordringer som er regnet som driftskostnad. Uvanlig store beløp for regnskapsåret vil i mange tilfelle bli gruppert som ekstraordinære poster. Vi har her i stor utstrekning akseptert den vurdering som foretaket selv har gjort ved plassering av beløp. 3. Ekstraordinære inntekter og kostnader omfatter alt av ekstraordinær karakter, som f.eks. salgsgevinster av anleggsmidler, gaver, tilskudd m.m. Konsernbidrag i forbindelse med konsernbeskatningsreglene i lov av 21. desember 1979 er i statistikken gruppert under "Ekstraordinære inntekter/kostnader". Her Wes også nedskrivning på anleggsmidler når den virkelige verdi av anleggsmidlet er lavere enn den verdi det kan føres opp med etter anskaffelseskostnader og avskrivningsplan, og or dette ikke skyldes årsaker som antas a være forbigående, jfr. aksjelovens '511-10, 3. ledd, ev. regnskapslovens 21, 3. ledd. Ekstraordinære skattemessig betinget av- og nedskrivninger og utgiftsforte miljøverninvesteringer er fort under Arsoppgjørsdisposisjoner. UtgiftsfOrte anskaffelser for (A/rig er med under Driftskostnader.

13 12 4. Arsoppgjørsdisposisjoner, 4.1. Oppskrivninger Her inngår oppskrivninger på anleggsmidler som anses a ha en verdi som vesentlig overstiger det beløp de er oppført med i forutgående balanse, når dette ikke skyldes forbigående forhold. Oppskrivningsbeløpet kan etter aksjelovens S11-10, 4. ledd, ev. regnskapslovens 21, 4. ledd, brukes hare på følgende måte: 1. nedskrivning av verdien på andre anleggsmidler i samsvar med S11-10, 3. ledd (se Medskrivning på anleggsmidler under Ekstraordinære kostnader), 2. dekning av tap ved salg m.m. av annet anleggsmiddel i regnskapsåret, forutsatt at vilkårene for nedskrivning ville ha foreligget om selskapet hadde beholdt det, 3. fondsemisjon i samsvar med reglene i S4-10, 4. aysetning til oppskrivningsfond som seinere bare kan brukes til de formål som er nevnt under 1, 2 og 3. (Ate ayskrivninger på grunn av oppskrivninger er ikke fradragsberettiget ved likningen Betinget skattefrie aysetninger, reserver og av- og nedskrivninger Hovedformålet med de fond som betegnes Betinget skattefrie fond, er a gi foretakene anledning til å aysette en del av overskuddet skattefritt til fonds som skal brukes til nærmere bestemte formål. Ordningen virker slik at foretakene får en utsettelse i skattleggingen. Avsetningen til enkelte fond kan redusere det grunnlag som andre avsetninger skal beregnes ay. Det er også regler om hvor stor del av inntekten som kan aysettes og nedre grense for avsetningens størrelse de enkelte 5r. Innenfor de grenser som gjelder kan skattyteren selv velge hvordan avsetningene skal fordeles. Foretakene kan etter lov av 14. desember 1962 foreta skattefrie avsetninger til fire forskjellige formål: investeringsfond, forskning, markedsbearbeiding i utlandet og driftsfond i bergverk. Loven om investeringsfond fastsetter at skattepliktige som driver næringsvirksomhet, kan kreve fradrag i inntekten for aysetning til fond som skal nyttes til kjøp av driftsmidler. Når avsatte midler blir brukt til anskaffelse av Rytt driftsmiddel, skal 85 prosent av det anvendte beløp bli tillagt inntekten. Etter hovedregelen kan skattyteren kreve fradrag for et tilsvarende he.* som skal brukes til ekstraordinære avskrivninger av det nyanskaffede driftsmiddel. Reglene medfører at 15 prosent av det avsatte beløp i det hele tatt ikke blir skattlagt. Avsetningen tilbakeføres i resultatregnskapet med 100 prosent, slik at den skattefrie delen kommer ned i Arsoverskuddet. Kap. I om skattefrie aysetninger til investeringsfond i lov av 14. desember 1962 har vært suspendert fra 1. januar 1973, unntatt investeringer i miljøverntiltak og bedring av arbeidsmiljø. Avsetninger foretatt i 1981 kan nyttes til investeringer etter 1. januar 1982 og innen utgangen av 1985 hvis departementet ikke forlenger fristen. Blir avsetningen ikke anvendt til investering innen utaangen av 1985, skal beløpet i sin helhet etterliknes. I tillegg til det som er nevnt ovenfor gjør myndighetene bruk av skattefrie fond som virkemiddel i lokaliseringspolitikken, og endelig har vi bestemmelser i forbindelse med salg og erstatningsoppgjør. "Lov om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging" av 19/ bestemmer at skattepliktige kan kreve fradrag i inntekten for aysetning til fond under forutsetning av at midlene skal benyttes til anskaffelse av betydelige driftsmidler i Nord-Norge eller i distrikt med særlige sysselsettingsvansker. Anvendelse av aysetningen skal være påbegynt innen 5 år etter at avsetningen første gang fant sted. Den skattefrie delen utgjør 35 eller 45 prosent, avhengig av hvor investeringen gjøres. Behandlingsmåten i statistikken er tilsvarende som for investeringsfond. Skattelovens S45 bestemmer at gevinst i forbindelse med salg eller erstatningsoppgjør for tapte driftsmidler kan kreves fritatt for inntektsbeskatning, forutsatt at midlene henyttes til kjøp av Rye driftsmidler. Apningsavskrivninger kan kreves fra det ar byggearbeidet tar til og til ng med det 5. ar anlegget er i drift. Alle bevegelser i aysatte åpningsavskrivninger føres i resultatregnskapet under Arsoppgjørsdisposisjoner. Under "Ekstraordinære skattemessig betinget av- og nedskrivninger" er fort både årets og tilbakeførte åpningsavskrivninger på ferdig anlegg, mens ufordelte åpningsavskrivninger avsettes i balansen og vil bli tilbakefort og fordelt på de enkelte driftsmidler når anlegget er ferdig.

14 13 Andre aktuelle av- og nedskrivninger er tilleggs- og overprisavskrivninger og nedskrivning mot salgsgevinst. Nedskrivning not tilskudd fra bl.a. Distriktenes utbyggingsfond er ikke ført i denne gruppen, men tatt med under Ekstraordinære kostnader. "Uthyttereguleringsfond" (som gir fradrag i statsskatten) er regnet son betinget skattefri avsetning ifølge det Rye skjemaoppsettet. Avsatt beløp md være besluttet utdelt innen 5 Sr. Hvis ikke, tas det inn til beskatning det 5. året Nedskrevet på varekontrakter resultatregnskapet er det endringen mellon årets og fjorårets avskrivninger son vises. Skattelovens 50 gir adgang til ayskrivninger på inngåtte kontrakter om kjøp av varer. Fra 1977 er det lagt opp til at hare nedskrivning på varekontrakter føres i balansen, mens det tidligere ogs8 kunne forekomme at forpliktelsene ble fort under gjeld og varekontraktene redusert med nedskrivninger fort under eiendeler Lagerreserver Dersom varelageret er oppført lavere enn den høyeste verdi som er tillatt iflg. aksjelovens 11-9, ev. regnskapslovens 20, skal forskjellen (lagerreserven) oppgis. Plikten til 8 opplyse om lagerreserver etter disse lovene avhenger av on foretaket er definert son "stort" selskap, dvs. når enten summen av eiendeler overstiger 10 millioner kroner, selskapet har mer enn 200 sysselsatte eller selskapet er børsnotert. Endringen i lagerreserver framgår av resultatregnskapet. En nedgang angis med - fortegn Skatt på formue og inntekt Denne posten gjelder bare for aksjeselskaper o.l. Den dekker påløpne (beregnede) skatter, som er de skatter foretakene regner med er forbundet med årets virksomhet og eventuelt korrigert for forskjellen mellom beregnet og iliknet skatt for foregående år. Skatter for ikke-personlige skattytere forfaller til betaling året etter inntektsåret. For foretak som har formue og inntekt knyttet til utvinning og rørtransport av råolje og naturgass gjelder imidlertid spesialregler. Disse skal betale en del av skatten i inntektsåret. Skatter for personlig eide foretak fordeles på de enkelte eiere og betales i løpet av inntektsåret. I tabellene for personlige og ansvarlige selskaper er slike skatter ikke fratrukket i Arsoverskudd. For personlige selskaper er skatter oppgitt som egen post. For ansvarlige selskaper med flere eiere får vi sjelden oppgitt hvor mye skatter utgjør, men det vil inngå i belopet som -Wes på privatkonto. Ved beregning av nøkkeltall hvor skatter inngår, er det bare skatter for ikke-personlige foretak som er med. 5.Årsoverskudd/-underskudd viser hvordan overskuddet fordeles med aysetninger til reservefond, aksjekapital, fri egenkapital og utbytte. I balansen skal fond og aysetninger føres med tillegg av årets disposisjoner. Dette avviker fra oppstillingsformen i aksjeloven og regnskapsloven hvor årets overskudd Wes til egenkapitalen ufordelt og fordelingen først vises ved neste års balanseoppstilling. oalansen er eiendeler gruppert enten som omlopsmidler eller anleggsmidler. Omløpsmidler er definert som eiendeler son ikke er bestemt til varig eie eller bruk. Her føres bl.a. kontanter, bankinnskudd, varebeholdninger og kundefordringer. Fordringer skal normalt regnes som omlopsmidler dersom det er avtalt eller forutsatt at de skal tilbakebetales innen ett år etter regnskapsavslutningen. Fordringer med lengre tilbakebetalingstid regnes son anleggsmidler. Anleggsmidler er eiendeler son er bestemt til varig eie eller bruk. Her komer investeringer i varige driftsmidler og verdipapirer, langsiktige fordringer og aktiverte kostnader.

15 14 Gjeld som forfaller til betaling innen ett Sr etter regnskapsavslutningen, regnes som kortsiktig gjeld, ellers regnes den son langsiktig gjeld. Avsetninger til Arets utbytte regnes som kortsiktig gjeld. Aksjekapital omfatter onså andelskapital. Kommandittkapital derimot vil være fort på "Fri egenkapital" siden kommandittselskap er definert som et ansvarlig selskap. I skjemaet som brukes for disse (skjematype 1, se Vedlegg 1.a), er ikke posten for fri egenkapital splittet opp, men vil omfatte hele kapitalkontoen. 7. TABELLENE Tabell 1 viser utvalgte hoved- og nakeltall for alle foretak under ett for Arene , mens tabellene 2 og 3 inneholder tall for de fem siste årene fordelt ps bransjer. Tabell 2 omfatter alle foretak som har gitt regnskapsoppgaver i ett eller flere av årene , mens tabell 3 omfatter identiske foretak for perioden. Med identiske foretak menes her foretak som har vært med i statistikken alle fem årene. Tabellene 4-11 inneholder tall for Tabell 4 inneholder totaltall for oljeutvinning, bergverksdrift og industri og omfatter de fleste poster ps skjemaet for resultatregnskap og balanse i tillegg til finansieringsanalyse og en oppstilling over hvordan inntekten brukes. Tabell 5 inneholder tall for hver enkelt bransje og omfatter alle hovedpostene og en del av underpostene i resultatregnskapet og balansen i tillegg til finansieringsanalyse. Tabell 6 inneholder resultatregnskap og balanse etter samme oppstilling som tabell 5, men fordelt etter eiergrupper. Tabell 7 inneholder en rekke beregnede nøkkeltall for hver bransje, mens tabell 10 inneholder noen nakeltall for ulike størrelsesgrupper (målt ved omsetningen) og bransjer. Tabellene 8 og 9 viser foretakene fordelt etter totalrentabilitetens og egenkapitalandelens størrelse for hver bransje. Tabell 11 viser hvor stor del av de enkelte bransjene som dekkes av regnskapsstatistikken. Statistikken for 1981 er utvidet med oljeutvinningsforetak og totaltallene for dette år kan derfor ikke sammenliknes direkte med totaltall for tidligere Ar. Oppgavene for 1980 i tabellene 1 og 2 er sterkt påvirket av resultatet for Norsk Hydros engasjement i oljeutvinning. Borregaard Industries Ltd. er med i statistikken fra Tidligere år ble selskapet holdt utenfor fordi det er registrert i utlandet. Oppgavene for kan ikke sammenliknes direkte med oppgavene for pga. omlegging av regnskapsskjema i Nærmere opplysninger om omleggingen er gitt bl.a. i publikasjonen for tillegg til tabellene i denne publikasjonen har Byrået upubliserte tabeller som gir mer detaljerte tall for de enkelte bransjer og omsetningsgrupper. 8. TILBAKERAPPORTERING AV NØKKELTALL Byrået har et system med tilbakerapportering av hovedtall fra regnskanet og en rekke beregnede nokkeltall til de foretak som har Ønsket en slik tilbakerapportering. Siden 1974-statistikken har foretakene på et eget skjena fått tilbake sine egne tall stilt opp mot fjorårets tall og tall for de andre foretakene innen same bransje og storrelsesgruppe.

16 15 9. NOEN HOVEDRESULTATER Totalrentabilitet før skatt i oljeutvinning, bergverksdrift og industri var 19,5 prosent i Egenkapitalrentabiliteten var 26,9 prosent. Tallene er sterkt påvirket av resultatene for foretak som deltar i oljeutvinningen pa norsk kontinentalsokkel. Holdes oljeutvinningsforetakene utenfor beregningene, viser totalrentabiliteten en nedgang fra 8,4 prosent i 1980 til 7,5 prosent i 1981, og egenkapitalrentabiliteten en nedgang fra 18,3 prosent til 10,4 prosent. Nedgangen i rentabilitet har sammenheng med en sterk forverring av lønnsomheten i bransjen for produksjon av metaller. Av de 38 hransjene i oljeutvinning, bergverksdrift og industri som er spesifisert i statistikken, gikk totalrentabiliteten ned i 15 bransjer. Oppgavene for 1981 viser at 7 bransjer hadde en totalrentabilitet under 5 prosent, 13 bransjer en totalrentabilitet på 5-10 prosent og 18 bransjer en totalrentabilitet over 10 prosent. I 1981 var egenkapitalrentabiliteten under 10 prosent i 7 bransjer, prosent i 11 bransjer, mellom 20 og 30 prosent i 12 bransjer og over 30 prosent i 8 bransjer. Egenkapitalandelen i oljeutvinning, bergverksdrift og industri var 15,0 prosent i Holdes oljeutvinningsforetakene utenfor beregningene, viser egenkapitalandelen en nedgang fra 17,6 prosent i 1980 til 16,5 prosent i bransjer hadde i 1981 en egenkapitalandel under 10 prosent, 20 bransjer en egenkapitalandel mellom 10 og 20 prosent og 13 bransjer en egenkapitalandel over 20 prosent.

17 16 SUMMARY IN ENGLISH The statistics on financial accounts cover all enterprises in mining and manufacturing with 50 or more persons engaged and from 1981 all enterprises in crude petroleum and natural gas production regardless to the number of persons engaged. The enterprises covered by the statistics have about 70 per cent of the total number of persons engaged in all oil extraction, mining and manufacturing enterprises. The enterprise defined as the smallest legal entity, is used as statistical unit. Separate reports are thus given for accounting entities owned or controlled by the same interests. The majority of the enterprises have given reports for the calendar year, while enterprises with deviating accounting periods have given reports for a 12 months' period ending between 1 April 1981 and 31 March The classification of the enterprises by kind of activity is in accordance with the Norwegian Standard of Industrial Classification which conforms closely to the International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). By "identical enterprises" is meant enterprises which have been included in the statistics for the last five years. The accounting items in English are given in Annex 3, principal measures and ratios in Annex 5 and industry groups in Annex 6. For 1977 a new Accounting Act and a new Companies Act came into force and a completely new questionnaire has been worked out. Thus, from 1977, the publication is changed compared with previous years. Table 1 contains main figures for the years and the tables 2 and 3 contain figures by industry group for the last five years. The figures for the years have been redefined and regrouped and they will therefore not correspond with figures given in previous publications for these years. As for the equity one should he aware of the fact that stock reserves have not been specified before per cent of the stock reserves count as equity. In the statistics, totals for 1981 are not directly comparahle to totals for earlier years because of the above-mentioned oil extraction companies which are included from In tables 1 and 2, the figures for 1980 are strongly influenced by the result of one manufacturing company with considerable activity in oil extraction. SOME MAIN RESULTS Return on capital before taxes in oil extraction, mining and manufacturing was 19.5 per cent in Return on equity was 26.9 per cent. These figures are strongly influenced by the enterprises in oil extraction. If these enterprises are excluded, the return on capital shows a decrease from 8.4 per cent in 1980 to 7.5 per cent in 1981, and the return on equity a decrease from 18.3 per cent to 10.4 per cent. The decrease in these figures is due to a strong decline in profitability in manufacture of basic metals. Of the 38 industry groups which are specified in the statistics, the return on capital decreased in 15 groups. For 1981 the return on capital was less than 5 per cent in 7 industry groups, between 5 and 10 per cent in 13 industry groups and more than 10 per cent in 18 industry groups. The return on equity was less than 10 per cent in 7 industry groups, per cent in 11 groups, per cent in 12 groups and more than 30 per cent in 8 groups. The equity in per cent of total capital in oil extraction, mining and manufacturing was 15.0 per cent in If the enterprises in oil extraction are excluded, this ratio shows a decrease from 17.6 per cent in 1980 to 16.5 per cent in For 1981 this ratio was less than 10 per cent in 5 industry groups, between 10 and 20 per cent in 20 industry groups and more than 20 per cent in 13 industry groups.

18

19 , 18 Tabell 1. Utvalgte hoved -/nokkeltall Hoved-/nOkkeltalli Enhet Tallet pg foretak Salgsinntekter Mill.kr , , , ,9 3. Driftsresultat 3 597, , , ,8 4. Resultat ffir rusoppgjørsdisposisioner , , , ,2 5. Arsoverskudd/-underskudd 1 798,2 348,0 933,1 288,1 6. Anleggsnidler , , , ,4 7. Langsiktig gjeld , , , ,5 8. Egenkapital , , , ,7 9. Totalkapital , , , ,1 10. Totalrentabilitet frir skatt Pst. 10,3 6,6 6,8 5,7 11. Egenkapital rentabilitet 32,2 12,6 15,2 9,3 12. Egenkapitalandel pr. 31/12 18,7 16,7 16,1 16,2 13. Netto resultatgrad 4,4 1,8 2,1 1,5 14. Likviditetsgrad 1 1,36 1,35 1,46 1, Arbeidskapitalens andel av totalkapitalen Pst. 17,0 16,6 20,0 9,6 1. Fra 1981 er medregnet foretak i bransjen utvinning av raolje og naturgass, se side Medregnet 50 prosent av betinget skattefrie aysetninger og reserver. Figur I. Utvalgte nokke1tal1 1) Pst i El enkapitalrentabilitet turn on equity...''''...' R Tc talrentabilitet for skatt "/ R6 turn on capital before '''., tc es r , , N NE tto resultatgrad t pr6fit margin 1) Fra 1981 er medregnet foretak i bransjen utvinning av råolje og naturgass, se side 27.

20 19 Selected principal measures/ratios Unit Principal measures/ratiosl , , , , , , , , ,0 216, , , , , , , , , , , , , , ,3 5,7 7,9 9,5 6,7 17,1 23,1 15,7 16,4 16,9 1,1 2,6 3,3 1,24 1,27 1,27 9,1 10,0 10, ,2 Million kroner , , , , , , ,9 19,5 P.c. 26,9 15,0 3,7 1,11 4,5 P.c. 1. Number of enterprises 2. Sales 3. Operating results 4. Result before year-end adjustments 5. The year's profit/loss 6. Fixed assets 7. Long-term liabilities 8. Fquity 2 9. Total capital 10. Return on capital before taxes 11. Return on equity 12. Equity in per cent of total capital at 31/ Net profit margin 14. Bankers ratio 15. Working capital in per cent of total capital From 1981, enterprises in the industry group crude petroleum and natural gas production are included, see page Incl. 50 per cent of conditional tax-free allocations and reserves. Selected ratsos 1) P.c Likviditetsgrad 1 Bankers ratio Egenkapitalandel Equity in per cent of total capital Arbeidskapitalens andel av totalkapitalen Working capital in per cent of total capital 1) From enterprises in the industry group Crude petroleum and natural pas production are included, see page 27.

21 20 Figur 2. Resultat i prosent av salgsinntekter for hver bransje Profit in per cent of sales for each industry group Driftsresultat Operating result.. Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner Net profit before year-end adjustments Prosent av salgsinntekter Per cent of sales , ,23, ,3 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri l) 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer 2 Oljeutvinning og bergverksdrift og tobakksvarer 22 Utvinning av råolje og naturgass Produksjon av næringsmidler 21,23, 3111 Slakting og prod. av kjøttvarer Bergverksdrift Produksjon av meierivarer 3 Industri 3113 Konservering av frukt og grønnsaker 1) For English translation of industry groups, see Annex 6.

22 21 Figur 2 (forts.). Resultat i prosent av salgsinntekter for hver bransje Profit in per cent of sales for each industry group Prosent av salgsinntekter 6 4 Per cent of sales , , , Produksjon av fiskevarer Produksjon av olje og fett Treforedling Prod. av papirmasse, papir og papp 3116 Produksjon av kornvarer 3412, Produksjon av papir- og pappemballasje, 3117 Produksjon av bakervarer 3419 papir- og pappvarer ellers 3119 Produksjon av sjokolade og sukkervarer 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 312 Produksjon av næringsmidler ellers og 3421 Grafisk produksjon dyref6r 3422 For 313,314 Produksjon av drikkevarer og tobakksvarer 35 Prod. av kjemiske produkter, mineral- 32 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lxrvar, r 351 olje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av kjemiske råvarer 321 Produksjon av tekstilvarer 352- Produksjon av kjemisk-tekniske prod., 322 Produksjon av klær unntatt skotøy 354 raffinering av jordolje mv. 323,324 Produksjon av skotøy, lær mv. 355 Prod. og reparasjon av gummiprodukter 33 Produksjon av trevarer 356 Produksjon av plastvarer 331 Produksjon av trevarer, unntatt møbler 36 Produksjon av mineralske produkter innredninger 361 Produksjon av keramiske produkter 332 Prod. av møbler og innredninger av tre 362 Produksjon av glass og glassvarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og for 369 Prod. av mineralske produkter ellers

23 22 Figur 2 (forts.). Resultat i prosent av salgsinntekter for hver bransje Prof -it in per' cent of sales for each industr? group. 1J81 Prosent av salgsinntekter Per cent of sa ice , , , Produksjon av metaller 384 Produksjon av transportmidler 371 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer 3841 Bygging av fartøyer 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller Bygging av skip 38,39 Prod. av verkstedprodukter og industri Bygging av båter produksjon ellers 38413, Produksjon av motorer og deler for 381 Produksjon av metallvarer skip og båter 382 Produksjon av maskiner Produksjon av jernbanemateriell, 383 Prod. av elektriske apparater og 3849 motorkjøretøyer mv. materiell 385, Prod. av tekniske og vitenskapelige 390 instrumenter mv. og industriproduksjon ellers

24 23 Figur 3. Egenkapitalandel pr. 31/12 for hver bransje Equi* in per cent of total capital at 31/22 for e(z,2ii?-ndus,trzy, 2,, oz,tp Prosent av totalkapital f' Per cant of total capital , , , , 32 3: , , , , , ,3 2 Oljeutvinning, bergverksdrift og industril) Oljeutvinning og bergverksdrift 3412, Utvinning av raolje og naturgass 3421 Grafisk produksjon 21,23, 3422 Bergverksdrift Produksjon av papir- og pappemballasje, papir-og pappvarer ellers Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 3 Industri olje-, kull-, gummi- og plastprodukter 31 Produksjon av næringsmidler, drikke- 351 Produksjon av kjemiske råvarer varer og tobakksvarer 352- Produksjon av kjemisk-tekniske produkter, Forlagsvirksomhet Prod. av kjemiske produkter, mineral raffinering av jordolje mv. Produksjon av næringsmidler Prod. og reparasjon av gummiprodukter 3111 Slakting og prod. av kjøttvarer 356 Produksjon av plastvarer 3112 Produksjon av meierivarer 36 Produksjon av mineralske produkter 3113 Konservering av frukt og grønnsaker 361 Produksjon av keramiske produkter 3114 Produksjon av fiskevarer 362 Produksjon av glass og glassvarer 3115 Produksjon av olje og fett 369 Prod. av mineralske produkter ellers 3116 Produksjon av kornvarer 37 Produksjon av metaller 3117 Produksjon av bakervarer 371 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer 3119 Produksjon av sjokolade og sukkervarer 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller 38,39 Prod. av verkstedprodukter og industri - produksjon ellers 312 Produksjon av næringsmidler ellers og dyref6r 313,314 Prod. av drikkevarer og tobakksvarer 381 Produksjon av metallvarer 32 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, 382 Produksjon av maskiner lær og lærvarer 383 Prod. av elektriske apparater og 321 Produksjon av tekstilvarer materiell 322 Produksjon av klær unntatt skotøy 384 Produksjon av transportmidler 323,324 Produksjon av skotøy,lær mv Bygging av fartøyer 33 Produksjon av trevarer Bygging av skip 331 Prod. av trevarer, unntatt møbler og Bygging av biker innredninger 38413, Produksjon av motorer og deler for 332 Prod. av møbler og innredninger av tre skip og båter 34 Treforedling, grafisk produksjon og Produksjon av jernbanemateriell, for 3849 motorkjøretøyer mv. 341 Treforedling 385, Prod. av tekniske og vitenskapelige in Prod. av papirmasse, papir og papp 390 strumenter mv. og industriproduksjon ellers 2) ror 1"» :3,,±1'."),

25 Figur 4. Anleggsmidler og gjeld i prosent av totalkapital pr. 31/12 for hver bransje Fixed assets and liabilities In per cent of total capital at 31/12 for each industry group v A Anleggsmidler Fixed assets Prosent av totalkapital ATOIA ebt. Kortsiktig gjeld mg Langsiktig gjeld Short-term liabilities MEMO Long-term liabilities Per cent of total copital , ,23, , ,3 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 2 Oljeutvinning og bergverksdrift 22 Utvinning av råolje og naturgass 21,23, Bergverksdrift 29 Industri 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av næringsmidler Slakting og prod. av kjøttvarer Produksjon av meierivarer Konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av fiskevarer Produksjon av olje og fett Produksjon av kornvarer Produksjon av bakervarer Produksjon av sjokolade og sukkervarer 1) For English translation of industry groups, see Annex Produksjon av næringsmidler eller og dyref6r 313,314 Produksjon av drikkevarer og tobakksvarer 32 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 321 Produksjon av tekstilvarer 322 Produksjon av klær unntatt skotoy 323,324 Produksjon av skotøy, lær mv. 33 Produksjon av trevarer 331 Prod. av trevarer, unntatt møbler og innredninger 332 Prod. av møbler og innredninger av tre 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 341 Treforedling 3411 Prod. av papirmasse, papir og papp 3412, Produksjon av papir- og pappemballasje, 3419 papir- og pappvarer ellers 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 3421 Grafisk produksjon

26 Figur 4 (forts.). Anleggsmidler og gjeld i prosent av totalkapital pr. 31/12 for hver bransje Fixed assets and liabilities in per cent of total capital at 31/12 for eack industry group Prosent av totalkapital Per cent of total capital , , , Forlagsvirksomhet 35 Prod. av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 351 Produksjon av kjemiske råvarer 352- Produksjon av kjemisk-tekniske produkter, 354 raffinering av jordolje mv. 355 Prod. og reparasjon av gummiprodukter 356 Produksjon av plastvarer 36 Produksjon av mineralske produkter 361 Produksjon av keramiske produkter 362 Produksjon av glass og glassvarer 369 Prod. av mineralske produkter ellers 37 Produksjon av metaller 371 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer 372 Prod, av ikke-jernholdige metaller 38,39 Prod. av verkstedprodukter og industriproduksjon ellers 381 Produksjon av metallvarer 382 Produksjon av maskiner 383 Prod. av elektriske apparater og materiell 384 Produksjon av transportmidler 3841 Bygging av fartoyer Bygging av skip Bygging av båter 38413, Produksjon av motorer og deler for skip og båter Produksjon av jernbanemateriell, 3849 motorkjoretoyer mv. 385, Prod. av tekniske og vitenskapelige in- 390 strumenter mv. og industriproduksjon ellers

27 Tabell 2. Utvalgte hoved-/nokkeltall for hver bransje Selected principal measures/ ratios for each industry group Bransje. Roved-inøkkeltall E-nhet Industry group'. Principal rleasure/ratio Unit , 3 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Tallet p foretak Number of enterprises Driftsresultat Operating result nillion 3 160,8 3. Resultat av finansinntekter og finans- kroner kostnader Financial items, net " ,3 4. Resultat av ekstraordinære inntekter og kostander Extraordninary items, net 5. Resultat fr årsoppgjørsdisposisjoner Net profit before year-end adjustments. 6. Arsoverskudd/-underskudd The year's profit/loss 288,1 7. OmlOpsmidler Current assets " ,7 8. Anleggsmidler Fixed assets " ,4 9. Kortsiktig gjeld Short-term liabilities " ,4 10. Langsiktig gjeld Long-term liabilities " ,5 11. Egenkapital 3 Equity 3 " ,7 12. Totalkapital Total capital " ,1 Pst. 1,1 13. Netto resultatgrad Net profit margin P.c. 1,5 2,6 3,3 14. Egenkapitalrentabilitet Return on equity 9,3 6,7 17,1 23,1 15. Totalrentabilitet fir skatt Return on capital before taxes 5,7 5,7 7,9 9,5 16. Resultatgrad Profit margin 5,3 5,6 7,3 8,3 17. Likviditetsgrad 1 Bankers ratio 1,23 1,24 1,27 1, Gjeldsrentegrad Interest margin 0,68 0,79 0,62 0, Arbeidskapitalens andel av totalkapital Working capital in per cent of total capital Pst. 9,6 20. Egenkapitalandel pr. 31/12 Equity in per cent of total capital at 31/12 16, , , , , , ,5 559,7 875,3 921,3 993, , , , ,0 216,9 i 103, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 9,1 10,0 10,9 15,7 16,4 16, , ,4 915, , , , , , , , ,9 3,7 26,9 19,5 17,6 1,11 0,59 4,5 15,0 2 Oljeutvinning og bergverksdrift 2 1. Tallet på foretak Driftsresultat Hillion 0,7-22,5-15,5-41, ,9 3. Resultat av finansinntekter og finans- kroner kostnader I. -71,8-90,3-81,6-92, ,3 4. Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader 63,5 63,3 132,4 164,7-15,1 5. Resultat fofr ArsoppgjOrsdisposisjoner... -7,6-49,5 35,3 30, ,5 6. Arsoverskuddi-underskudd -34,8-74,3-1,3-5, ,6 7. OmlOpsmidler ,9 681,6 663,4 888, ,2 8. Anleggsmidler , , , , ,4 9. Kortsiktig gjeld 436,4 457,5 526,8 653, ,3 10. Langsiktig gjeld 1 100, , , , ,3 11. Egenkapital ,4 513,9 497,9 467, ,7 12. Totalkapital 2 113, , , , ,6 13. Netto resultatgrad Pst. -1,3-4,1 1,8 1,5 7,1 14. Egenkapitalrentabilitet -2,8-10,3 5,2 4,6 59,3 15. Totalrentabilitet for skatt 3,5 2,5 6,5 6,4 37,0 16. Resultatgrad 6,0 4,0 9,7 10,1 37,7 17. Likviditetsgrad 1 1,79 1,49 1,26 1,36 0, Gjeldsrentegrad 1,24 2,14 0,80 0,85 0, Arbeidskapitalens andel av totalkapital Pst. 16,4 10,3 6,2 9,1-3,3 20. Egenkapitalandel pr. 31/12 25,2 23,7 22,7 18,2 12,5 2 Fra 1981 er medregnet foretak i bransjen utvinning av rsolje og naturgass, se side Medregnet 50 prosent av betinget skattefrie aysetninger og reserver. For English translation of industry group, see Annex 6. 2 From 1981, enterprises in the industry group crude petroleum and natural gas production are included, see page Incl. 50 per cent of conditional tax-free allocations and reserves.

28 a a a a Tabell 2 (forts.). Utvalgte hoved-/nøkkeltall for hver bransje Selected principal measures/ratios for each industry group Lransje Hoved-/nøkkeltall Enhet Utvinning av råolje og naturgass 1. Tallet pi foretak 2. Driftsresultat Million 3. Resultat av finansinntekter og kroner finanskostnader 4. Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader 5. Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner. 6. Arsoverskuddi-underskudd 7. OmlOpsmidler 8. Anleggsmidler 9. Kortsiktig gjeld 10. Langsiktig gjeld 11. Egenkapitall 12. Totalkapital 13. Netto resultatgrad Pst. 14. Egenkapitalrentabilitet 15. Totalrentabilitet før skatt 16. Resultatgrad 17. Likviditetsgrad Gjeldsrentegrad 19. Arbeidskapitalens andel av totalkapital 20. Egenkapitalandel pr. 31/12 11 Pst. a a a a - a a a a a a a a - a a a a , ,9-51, , , , , , , , ,0 7,7 63,7 38,2 38,8 0,89 0,49-3,6 12,7 21, 23, 29 Bergverksdrift 1. Tallet pg foretak Driftsresultat Million 0,7-22,5-15,5-41,7-68,7 3. Resultat av finansinntekter og kroner finanskostnader -71,2-90,3-81,6-92,8-186,5 4. Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader 63,5 63, ,7 36,7 5. Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner -7,6-49,5 35,3 30,2-218,4 6. Arsoverskudd/-underskudd -34,8-74,3-1,3-5,9-158,3 7. Omløpsmidler 782,9 681,6 663,4 888,1 758,4 8. Anleggsmidler 1 330, , , , ,1 9. Kortsiktig gjeld 436,4 457,5 526,8 653,4 612,6 10. Langsiktig gjeld 1 100, , , , ,4 11. Egenkapitall 532,4 513,9 497,9 467,8 103,2 12. Totalkapital 2 113, , , , ,6 13. Netto resultatgrad Pst. -1,3-4,1 1,8 1,5-13,4 14. Egenkapitalrentabilitet -2,8-10,3 5,2 4,6-122,8 15. Totalrentabilitet før skatt 3,5 2,5 6,5 6,4-2,9 16. Resultatgrad 6,0 4,0 9,7 10,1-3,4 17. Likviditetsgrad 1 1,79 1,49 1,26 1,36 1, Gjeldsrentegrad 1,24 2,14 0,80 0, Arbeidskapitalens andel av totalkapital Pst. 16,4 10,3 6,2 9,1 7,7 20. Egenkapitalandel pr. 31/12 25,2 23,7 22,7 18,2 5,4 I Se note 3, side 26. See note 3, page 26.