INDUSTRISTATISTIKK 1986

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 781 INDUSTRISTATISTIKK 1986 HEFTE II VARETALL MANUFACTURING STATISTICS 1986 VOLUME II COMMODITY FIGURES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN ISSN

3 EMNEGRUE 42 Oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning ANDRE EMNEORD roduksjon Råstofforbruk Varenomenklatur

4 3 FORORD Industristatistikken er fra og med 1982-årgangen delt i to publikasjoner. Hefte II. Varetall inneholder oppgaver over produksjon av varer og forbruk av brensel og viktige råstoffer. I tillegg Inneholder publikasjonen en tabell med homogenitetstall for de enkelte næringsundergrupper. Hefte I. Næringstall inneholder tabeller med tall for antall bedrifter og sysselsatte, Unnskostnader, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi, bruttoinvesteringer m.m. Varenomenklaturen inngår også i Hefte II. Fra 1975 til 1981 ble Varenomenklaturen gitt ut som eget hefte som tillegg til publikasjonen Industristatistikk. Den mest detaljerte varegrupperingen fdlger Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer fdlger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Varenomenklaturen inneholder også et alfabetisk vareregister. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 7. juni 1988 Gisle Skancke Frank Foyn

5 4 REFACE The Manufacturing Statistics are from 1982 issue separated into two publications. Volume II. Commodity Figures contain tables for commodities produced and consumption of fuel and electricity and principal raw materials. In addition this volume includes a table with homogeneous figures for the different activity subgroups. Volume I. Industrial Figures contains tables with figures for the number of establishments and persons engaged, compensation of employees, gross value of production, value added, gross fixed capital formation etc. The commodity classification used in the Manufacturing Statistics is also included in Volume II. From this classification was published for its own in the series Norway's Official Statistics (NOS). The nomenclature assigns to each specific commodity or commodity group a 7-digit number, of which the first 4 digits are determined by the Customs Co-operation Council Nomenclature, CCCN, and the next 3 digits constitute a supplementary Norwegian number. The commodity classification also contains an alphabetical commodity index. Central Bureau of Statistics, Oslo, 7 June 1988 Gisle Skancke Frank Foyn

6 5 INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 7 Tekstdel Arlig industristatistikk 9 1. Omfang 9 2. Bedriftsdefinisjoner 9 3. Næringsgrupperingen Merknader til tabellene 10 Tekst på engelsk 12 Figur og tabelldel 15 Varenomenklatur 1. Fortegnelse over kapitler Varefortegnelse Endring i varenummer fra 1985 til Alfabetisk vareregister 120 Vedlegg 1. Næringsgrupperingen på engelsk 163 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 167 ublikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. juli Emneinndelt oversikt 168 Standarder for norsk statistikk (SNS) 173 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjdres Null * Foreldpig tall r Rettet siden forrige utgave

7 6 CONTENTS Index of figures 8 Index of tables 8 Text Annual manufacturing statistics Coverage Definition of establishment Classification system Comments to the tables 13 Figures and tables 15 The commodity nomenclature Annex 1. Sections and chapters Commodity classification Changes in the commodity specification from 1985 to Alphabetical commodity index The activity classification in English 163 age ublications reviously issued on the subject 167 ublications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Survey arranged by subject matter 168 Standards for Norwegian Statistics (SNS) 173 Explanation of Symbols in Tables. Category not applicable.. Data not available : Not for publication - Nil * rovisional or preliminary figure r Revised since the previous issue

8 7 FIGURREGISTER Side 1. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i store bedrifter Relative tall = Jernmalm- og svovelkisgruver. roduksjonsmengde og beliggenhet Koppermalm-, sink- og blymalmgruver. roduksjonsmengde og beliggenhet 50 TABELLREGISTER Side 1. Forbruk ay brensel, drivstoffer og elektrisk kraft i store bedrifter, etter næringshovedgruppe Homogenitetstall (dekningsgrad og spesialiseringsgrad) for store bedrifter roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Forbruk av viktige ravarer i store bedrifter Malmutvinningen 51

9 8 INDEX OF FIGURES age 1. Consumption of fuel and electric energy in large establishments roportionate figures = Mines of iron ores and iron pyrites. Quantity of production and location Mines of copper ore, zinc ore and lead ore. Quantity of production and location 50 INDEX OF TABLES age 1. Consumption of fuel and electricity in large establishments, by industry major group Homogeneous figures (degree of coverage and specialization) for large establishments roduction of selected commodities in large establishments Commodities produced in large establishments Consumption of principal raw materials in large establishments The ore extraction 51

10 9 ÅRLIG INDUSTRISTATISTIKK I. OMFANG Industristatistikken omfatter næringene oljeutvinning, bergverksdrift og industri slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering. Enmannsbedrifter (enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider alene) og bedrifter med omsetning under kroner er holdt utenfor den årlige industristatistikken. SSB henter hvert år inn et omfattende sett av oppgaver fra alle bedrifter som er definert som store året Ur. Fra de resterende bedriftene hentes det årlig inn enkle oppgaver over sysselsetting og omsetning mv. (navnekort). A dette grunnlag er det beregnet totaltall for alle bedrifter som er med i statistikken. Til hjelp ved innhentingen av industristatistikken brukes Det sentrale bedrifts- og foretaksregister i SSB. Det vesentligste av tilganger til bedrifts- og foretaksregisteret får SSB fra Skattedirektoratets merverdiavgiftsmanntall (Momsregisteret) og arbeidsgiverregisteret til Rikstrygdeverket. Nye arbeidsgivere plikter A gi melding til trygdekontorene for registrering i Rikstrygdeverkets arbeidsgiverregister, og all virksomhet som faller inn under merverdiavgiftsloven skal meldes til fylkesskattekontorene for registrering i Momsregisteret. Med få unntak er alle bedrifter registreringspliktige til Momsregisteret når ventet omsetning er på kroner eller mer. 2. BEDRIFTSDEFINISJONER Bedrift. IStandard for næringsgruppering er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Dette bedriftsbegrepet som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av "establishment" i International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC), som er utarbeidd og anbefalt av FNs Okonomiske og sosiale råd. Foretak er den institusjonelle enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier. Det er brukt folgende retningslinjer for A dele et foretaks virksomhet opp i bedrifter: - Virksomheter som drives i forskjellige kommuner regnes som særskilte bedrifter. - Virksomheter som horer til forskjellig næringsgruppe (4-sifret) regnes som særskilte bedrifter, selv om virksomhetene ligger på samme sted. Hver av virksomhetene skal sysselsette minst tre personer. I praksis har en også måttet gj0re enkelte tillempinger til disse retningslinjene. Slakteri/pOlsemakeri som et foretak driver sammen med kjottvareutsalg på samme sted, er således regnet til en og samme bedriftsenhet. Videre er bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, gruppert som en bedriftsenhet når foretaket ikke har andre detaljutsalg. Store og små bedrifter. Ide fleste næringsgrupper blir bedrifter med minst fem sysselsatte i gjennomsnitt for oppgaveåret regnet som store. Alle andre bedrifter regnes som små. I de folgende næringsgrupper blir imidlertid alle bedriftene uansett storrelse regnet som store: 22 Utvinning av råolje og naturgass Meierier roduksjon av fiskeoljer og fiskemj roduksjon av margarin 314 roduksjon av tobakksvarer roduksjon av oljerigger NOS Industristatistikk 1986

11 10 3. NÆRINGSGRUERINGEN Nmringsgrupperingen erisamsvar med Standard for næringsgruppering (SN), som er utarbeidd på grunnlag av International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC). Hovedprinsippene som har vært fulgt i ISIC er inndeling etter hva slags varer eller tjenester som produseres; ikke inndeling etter produksjonsmetoden. Standarden er utformet som et femsifret pyramidisk grupperingssystem hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem grupperingsnivåene er gitt folgende betegnelser: Betegnelsene bransje og gruppe brukes som alminnelig gruppebetegnelse uavhengig av grupperingsnivå. Næring 1-sifret kode Næringsområde 2-sifret kode Næringshovedgruppe 3-sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Bedrifter som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir storst tilskudd til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. Slakteri/pOlsemakeri og kjatvareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, blir gruppert under industri dersom mindre enn 25 prosent av bedriftens omsetning er salg gjennom kjeittvareutsalget. I motsatt fall tas bedriftsenhetene med under detaljhandel. Bakeri og bakervareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, grupperes alltid som industribedrift. 4. MERKNADER TIL TABELLENE Varespesifikasjon. For varer produsert for egen regning, forbruk av råvarer og forbruk av brensel, blir det innhentet spesifiserte oppgaver i samsvar med varefortegnelsen som nyttes for industristatistikken. Denne varefortegnelsen bygger på Tollsamarbeidsrådets nomenklatur, CCCN. Ved den videre oppdeling av nomenklaturens posisjoner har en i den utstrekning det har vært praktisk mulig, forsokt å folge spesifikasjonene i den felles nordiske varenomenklatur og i den norske tolltariff. Nomenklaturen bestemmer for hver enkelt vare eller varegruppe et 7-sifret varenummer. De 4 firste siffer bestemmes av CCCN, og danner sammen med de 3 siste et norsk varenummer. I tillegg samsvarer de 6 forste siffer, med noen få unntak, med den felles nordiske nomenklatur: Lxxx2cp xxx CCCN felles nordisk nomenklatur (29 )..(29 norsk tolltariff NOS Industristatistikk 1986

12 11 Som det går fram av varenomenklaturen, er produksjonen vanligvis mer spesifisert enn råvarene. F.eks. er plater og bånd av kopper som produkt delt i 1) av ulegert kopper (varenr og 2) av legert kopper (varenr ), mens plater og bånd av kopper, legert og ulegert, som råvare har felles varenummer Brensel og elektrisk kraft. Mengdetalleneitabelllkan være usikre for noen næringsgrupper. Årsaken til dette er bl.a. ufullstendig mengdespesifikasjon fra bedriftene og disse mengdene blir beregnet på basis av gjennomsnittspriser for de vrige bedriftene. I tabell 1 er spesielt usikre mengdetall merket med X ved siden av tallet. Homogenitetstal 1. Tabell 2 viser dekningsgrad og spesialiseringsgrad for de enkelte næringer. Dekningsgraden viser hvor stor andel av de varer som er karakteristisk for en næring som ble produsert av bedrifter i denne næringen. For eksempel viser en dekningsgrad på 100 prosent for næringen "Brygging av 61" at 01 bare ble produsert i bedrifter gruppert i denne næringen. Spesialiseringsgraden viser hvor stor andel de varer som er karakteristisk for en næring, utgjorde av næringens totale vareproduksjon. For eksempel viser en spesiallseringsgrad på 79 prosent for næringen "Brygging av 61" at andre varer enn 01 utgjorde 21 prosent av næringens vareproduksjon. I beregningen av dekningsgrad og spesialiseringsgrad regnes hver vare som karakteristisk for en og bare en næringsundergruppe. roduksjon og forbruk av varer. Spesifikasjon av vareproduksjon og råvareforbruk er gitt etter stigende varenummer i tabellene 4 og 5. Er et varenummer ikke tatt med i tabell 4, betyr det at ingen bedrift har gitt oppgaver for produksjon av vedkommende vare. Tabell 5 viser bare forbruket av de viktigste råvarer. I tabellen er forbruket av varer innen samme kapittel i varenomenklaturen ofte slått sammen. Foruten spesifiserte oppgaver over varer produsert for egen regning og forbruk av råvarer som bedriftene holder, blir det for noen få industrigrupper hentet inn tilsvarende oppgaver også over utfort leieproduksjon. Når det gjelder produksjon av klær, har også handelsbedrifter og institusjoner mv. som i større omfang setter bort sift, gitt vareoppgaver for produkter og råvarer. Det hentes også inn oppgaver over produksjon av varer som bearbeides videre 1 samme bedrift (mellomprodukter), når mellomproduktene antas A utgjøre en betydelig del av totalproduksjonen av vedkommende vareslag. Da spesifikasjonen av produkter og råvarer er meget detaljert, kan en del bedrifter bare gi skjønnsmessige vareoppgaver. Risikoen for feilforinger er her også storre enn for andre oppgaver. Under revisjonen gir kontroll av sammenhengen mellom de spesifiserte produksjons og råvareoppgaver i mange tilfeller et godt grunnlag for A vurdere om oppgavene er rimelige. I stor utstrekning hentes det inn tilleggsopplysninger hos oppgavegiverne når spesifikasjonen er utilstrekkelig eller oppgavene synes A være uriktige. En har imidlertid i en viss utstrekning måttet godta mindre uspesifiserte belep. Dette gjelder særlig forbruk av råvarer. Mengdetall skal oppgis netto, unntatt emballasje. For varer hvor en ikke har fått oppgitt mengdetall fra alle produsenter, blir mengdetall for den resterende del beregnet på grunnlag av verdioppgaver og gjennomsnittspris for den del av produksjonen hvor både mengde og verdi er oppgitt. Mengdetall som delvis er beregnet i SSB, blir bare publisert dersom en antar at beregningen gir et tilfredsstillende noyaktig resultat. Tall for produksjon av egne produkter vil stort sett være mer sikre enn tilsvarende tall for forbruk av råvarer. Videre er det grunn til å anta at viktigere produkter og råvarer jamt over har storre ndyaktighetsgrad enn mindre poster. NOS Industristatistikk 1986

13 12 ANNUAL MANUFACTURING STATISTICS 1. COVERAGE The manufacturing statistics cover establishments in oil extraction, mining, quarrying and manufacturing, as defined by the Standard Industrial Classification. This standard corresponds very closely to the UN's International Standard Industrial Classification of All Economic Activities - ISIC (cf. United Nations, Statistical apers, Series M, No. 4, Rev. 2). Note, however, that enterprises with individual proprietorship where the owner is working alone (one-man establishments) are not included in this survey. Complete annual reports are collected from all large establishments. From small establishments yearly reports are only collected on total employment, sales etc. On this basis the total figures for oil extraction, mining, quarrying and manufacturing (excluding one-man establishments) are calculated. The majority of entries to the Central Register of Establishments and Enterprises is taken from the Value Added Tax Register in the Directorate of Taxes and from the Register of Employers in the National Insurance Institution. All new employers are obliged to register at a National Insurance Office, and all activity under the Act on value added tax must be reported to the County Tax Office for registering in the VAT register. With few exceptions all establishments with expected sales of kroner or more are bound to register. 2. DEFINITION OF ESTABLISHMENT The Standard Industrial Classification defines an establ ishment asafunctional unit which at a single physical location is engaged mainly in activities within a spesific activity group. This definition conforms to the one framed by ISIC. An enterprise is defined as an institutional unit comprising all economic activities engaged in by one and the same owner. Hence an enterprise is a legal entity covering one more productive unit (establishment). The following directions in order to devide the activity of an enterprise into separate establishments are used: - Activities engaged in by an enterprise in different municipalities, are treated as separate establishments. - Activities in different industry groups (4-digit), are classified as separate establishments even if the activity is located at the same site. Each of the activities shall engage at least three persons. Large and small establishments. In most activity groups establishments listed in the Register of Establishments and Enterprises having an annual average of at least five persons engaged are considered large. All other establishments are regarded as small. In the following groups all establishments are considered large: 22 Crude petroleum and natural gas production Dairies Manufacture of fish oils and fish meal Manufacture of margarine 314 Manufacture of tobacco products Manufacture of oil and gas well machinery and tools NOS Industristatistikk 1986

14 13 cut-off point. Earlier in a few activity groups three, instead of five, persons engaged have been fixed as the 3. CLASSIFICATION SYSTEM The Standard Industrial Classification, which is used in this survey, is based on a five-digit pyramidal system in which each digit relates to a particular level of classification. The five levels have been allotted the following denominations: Major division 1-digit code Division 2-digit code Major group 3-digit code Group 4-digit code Subgroup 5-digit code Examples are, respectively, 3 Manufacturing; 31 Manufacturing of food, beverages and tobacco; Food manufacturing; 3112 Manufacture of dairy products; Manufacture of ice cream. The terms activity group and group are used as general class denominations irrespective of level of classification. Establishments engaged in activities belonging to different groups have been classified according to which activity represents the largest share in the total value added created by the establishment. 4. COMMENTS TO THE TABLES Commodity specification. Goods produced on own account and raw materials and fuels consumed are specified according to a commodity classification which for the most part coincides with the nomenclature of the Norwegian customs tariff. The nomenclature assigns to each specific commodity or commodity group a seven-digit number, of which the first four digits are determined by the Customs Co-operation Council Nomenclature, CCCN, and the next three digits constitute a supplementary Norwegian number. Moreover, the six first digits taken together with a few exceptions correspond to the joint Nordic nomenclature: CCCN xxx x joint Nordic nomenclature (_52. )oo52229 Norwegian customs tariff It appears from the commodity classification that in most cases a more detailed classification has been applied to output commodities than to input. E.g. "wrought plates, sheets and strips of copper" unalloyed and alloyed, have commodity numbers and , respectively, regarded as output, but a common input number, for both alloyed and unalloyed. Fuels and electricity. Due to inaccurate or difficult specification on commodities, some of the figures given in table 1 are somewhat uncertain. These entries have been marked by X. NOS Industristatistikk 1986

15 14 Homogeneous figures. Table 2 contains figures showing the production of commodities characterizing the different industry subgroups, degree of coverage and of specialization for large establishments. In the calculation of the degree of coverage and of specialization every commodity is characterizing one and only one industry subgroup. Commodities produced and consumption of raw mater i a 1 S. Since the commodity classification is very detailed, some establishments can only give rough estimates of the input and output of each commodity. Misentries are also relatively more frequent in this connection. A checking routine, however, is undertaken by the Central Bureau of Statistics. Additional information is frequently requested from the respondent when the specification is Insufficient or the figures reported seem unreasonable. Complete specification, however, has not been feasible in certain cases involving only minor amounts. This is particularly true for the consumption of raw materials. Quantities (consumed or produced) are given as net figures, i.e. excluding containers and packaging material. Where some respondent failed to report quantities, these magnitudes have been estimated on the basis of value figures reported and average price. Quantities estimated by the Bureau, however, are only published to the extent that they are deemed to be reasonably accurate. Figures on output are on the whole more reliable than input data. Furthermore, small insignificant items are probably subject to relatively greater errors than the big ones. Note that commodities of which absolutely no production took place are excluded from table 4. Table 5 shows consumption of the most important raw materials only. In some cases the figures on other similar products have been added together. NOS Industristatistikk 1986

16 15 Figur 1. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i store bedrifter Relative tall = 100 (beregnet ut fra mengdeoppgavene)1) Consumption of fuel and electric energy in large establishments roportionate figures = 100 (calculated on data of quantity)l) Kull og koks Coal and coke Fyringsolje nr. 1 (Solarolje og autodiesel) Fuel oil no. 1 (Solar oil and diesel oil) Fyringsolje nr. 2 og høyere Fuel oil no. 2 and higher Elektrisk kraft (innkjøpt og egen) Electricity (hired and own production) 200 r \ I \ i \V b... r... i \... r \ - i.... i >4)i- -- i..... I % i.... i *-, / s.,..., /...., ) er forbruk av brensel og elektrisk kraft i gruppene 22-Utvinning av råolje og naturgass, 353-Raffinering av jordolje og 354-roduksjon av jordolje- og kullprodukter ikke tatt med. Fra 1982 er bare gruppe 22-Utvinning av råolje og naturgass holdt utenfor. 1) consumption of fuel and electric energy in the groups 22-Crude petroleum and natural gas production, 353-etroleum refining and 354-Manufacture of products of petroleum and coal is not included. From the year 1982 only the group 22-Crude petroleum and gas production is not included. NOS Industristatistikk 1986

17 16 TABELL 1. FORBRUK AV BRENSEL DRIVSTOFFER OG ELEKTRISK KRAFT I STORE BEDRIFTER. ETTER NARINGSHOVEDGRUE BENS/hi FYRINGSOLJE I ALT KULL OG KOKS 2) OG ARAFIN NR.1 NARINGSHOVEDGRUE 1) TOTAL COAL AND ETROL AND FUEL OIL INDUSTRY MAJOR GROU 1) COKE 2) ETROLEUM NO.1 VERDI _MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE TITY TITY TITY 1000 KR TONN 1000 KR 1000 L 1000 KR TONN 1000 KR 2.3 OLJEUTVINNING,SERGVERKS- DRIFT OG INDUSTRI X OLJEUTVINNINGOG BERGVERK SDR IF T BRYTING AV KULL UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS BRYTING OG UTVINNING AV MALM BERGVERKSDRIFT ELLERS X INDUSTR X RODUKSJON AV NARINGSMIDLER X X RODUKSJON AV DRIKKEVARER RODUKSJON AV TOBAKKSVARER RODUKSJON AV TEKSTILVARER RODUKSJON AV KLAR. UNNTATT SKOTOY X RODUKSJON AV LAR OG LAR- OG SKINNVARER. UNNTATT KLAR OG SKOTØY X X RODUKSJON AV SKOTØY I59X ROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN X X RODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE X TREFOREDLING GRAFISK RODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET X X RODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER RODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE RODUKTER X RAFFINERING AV JORDOLJE RODUKSJON AV JORDOLJE- OG KULLRODUKTER X RODUKSJON OG REARASJON AV GUMMIRODUKTER RODUKSJON AV LASTVARER X RODUKSJON AV KERAMISKE RODUKTER RODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER X X RODUKSJON AV MINERALSKE RODUKTER ELLERS I2573X RODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER RODUKSJON AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER RODUKSJON AV METALLVARER X RODUKSJON AV MASKINER X X ROD. AV ELEKTRISKE AARATER OG MATERIELL X RODUKSJON AV TRANSORTMIDLER X ROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OTISKE ARTIKLER X X INDUSTRIRODUKSJON ELLERS X X ) ENGELSK OVERSETTELSE AV NARINGSGRUERINGEN ER GITT I VEDLEGG 1. 2) KULL, KOKS OSV. BRUKT SOM REDUKSJONS- MIDDEL ER A BETRAKTE SOM RAVARE. 3) OMFATTER IKKE FORBRUK AV ELEKTRISK KRAFT RODUSERT R OLJERIGGER OG RO- DUKSJONSLATTFORMER. X-MARKERING FOR USIKRE MENGDETALL. NOS INDUSTRISTATISTIKK 1986

18 CONSUMTION OF FUEL AND ELECTRICITY IN LARGE ESTABLISHMENTS, BY INDUSTRY MAJOR GROU ANDRE FYRINGS- OLJER (NR.3 OG ANNET FYRINGSOLJE NR.2 HOYERE) ELEKTRISK KRAFT 3) BRENSEL NRRINGS- FUEL OIL NO.2 OTHER FUEL- ELECTRIC OWER 3) OTHER HOVEDGRUE OILS (NO.3 AND FUEL INDUSTRY HIGHER/ MAJOR GROU MENGDE VERDI MENGDE VERDI MENGDE VERDI VERDI QUAN- VALUE QUAN- VALUE QUAN- VALUE VALUE TITY TITY TITY TONN 1000 KR TONN 1000 KR MWH 1000 KR 1000 KR x , X X X X X X X X X X X X X X X X X X X x X X X X X X X X X X X X X X X ) ENGLISH TRANSLATION OF THE ACTIVITY CLASSIFICATION IS GIVEN IN ANNEX 1. 2) COAL, COKE ETC. USED AS REDUCTION AGENT IS RAW MATERIAL. 3) CONSUMTION OF ELECTRIC OWER RODUCED AT OIL RIGS IS NOT INCLUDED. X-MARK FOR UNCERTAIN QUANTITIES. NOS INDUSTRISTATISTIKK 1986

19 Tabell 2. Homogenitetstall (dekningsgrad og spesialiseringsgrad) for store bedrifter Homogeneous figures (degree of coverage and specialization) for large establishments Nmringsundergruppe" Industry subgroup' 2 OLJEUTVINNING OG BERG- VERKSDRIFT 18 roduksjon av varer som karakteriserer næringsundergruppen 2Total roduction of comma- produksjon dities characteriz- innen Ing the industry nærings- Spesialisubgroup 2 under- Deknings- serings- Innen gruppen grad grad nærings- Total roduction Degree of Degree of under- produk- in the coverage special i- gruppensjon industry zation In the roduc- subgroup, industry tion, total subgroup total (1) (2) (3) (4)=(1):(2) (5)=(1):(3) Mill. kroneri rosent er cent 21 Bryting av kull Utvinning av raolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bryting av jernmalm Malmbryting ellers Bryting av svovelkis og koppermalm Bryting av annen malm Bergverksdrift ellers Bryting og utvinning av stein, grus og sand Bryting av bygnings- og monumentstein Utvinning av pukkstein og singel Utvinning av grus og sand Bryting og utvinning av annen stein Bryting og utvinning ellers INDUSTRI roduksjon av næringsmidler Slakting og produksjon av kjottvarer Slakting roduksjon av kjotthermetikk Annen produksjon av kjottvarer roduksjon av meierivarer Meierier roduksjon av kond. mjeilk, torrmjolk og kasein roduksjon av iskrem Konservering av frukt og gronnsaker roduksjon av fiskevarer Tilvirking av saltfisk, torrfisk og klippfisk Frysing av fisk roduksjon av fiskehermetikk Annen produksjon av fiskevarer roduksjon av olje og fett roduksjon av fiskeoljer og f1skemj roduksjon av vegetabilske oljer 4'.. : : Raffinering og herding av animalske oiler :: roduksjon av margarin Engelsk oversettelse av næringsgrupperingen er gitt i Vedlegg 1. 2 For spesifikasjon av varer som karakteriserer en næringsundergruppe, se Standard for næringsgruppering. English translation of the activity classification is given in Annex 1. 2 For specification of commodities characterizing an industry subgroup, see Standard Industrial Classification. NOS Industristatistikk 1986

20 19 Tabell 2 (forts.). Homogenitetstall (dekningsgrad og spesialiseringsgrad) for store bedrifter Homogeneous figures (degree of coverage and specialization) for large establishments Næringsundergruppe l roduksjon av varer som karakteriserer Total næringsundergruppen 2 produksjon Innen innen Deknings- Spesialinærings- Total nærings- grad seringsunder- produk- under- grad gruppen sjon gruppen (1) (2) (3) (4)=(1):(2) (5)=(1):(3) Mill. kroner 1 st roduksjon av kornvarer roduksjon av bakervarer roduksjon av bred- og konditorvarer roduksjon av andre bakervarer roduksjon av sjokolade og sukkervarer roduksjon av næringsmidler ellers roduksjon av dyreftlr roduksjon av drikkevarer roduksjon av brennevin og vin Brygging av Ol roduksjon av mineralvann roduksjon av tobakksvarer roduksjon av tekstilvarer Spinning, veving og etterbehandling av tekstiler roduksjon av garn roduksjon av vevnader roduksjon av band og elastikk SOm av tekstilvarer, unntatt klær SOm av utstyrsvarer SOm av andre tekstilvarer, unntatt klær roduksjon av trikotasjevarer roduksjon av golvtepper, -matter og -ryer roduksjon av tauverk og nett roduksjon av tekstilvarer ellers roduksjon av klær, unntatt skoty roduksjon av ytterty av tekstilstoff og plast roduksjon av arbeids- og beskyttelsesklær roduksjon av ytterty roduksjon av klær ellers roduksjon av hodeplagg roduksjon av klær av lær og skinn roduksjon av klær av pelsskinn roduksjon av andre klær roduksjon av lær og lær- og skinnvarer, unntatt klær og skotdy roduksjon av lær Beredning av pelsskinn : : 18 : 3233 roduksjon av reiseeffekter : 324 roduksjon av skotdy roduksjon av trevarer, unntatt mdbler og innredninger roduksjon av trelast o.a. bygningsmaterialer av tre Saging og hdvling roduksjon av sponplater roduksjon av monteringsferdige trehus roduksjon av bygningsartikler Treimpregnering roduksjon av andre bygningsmaterialer roduksjon av treemballasje roduksjon av trevarer ellers I Se note 1, side Se note 2, side 18. I See note 1, page See note 2, page 18. NOS Industristatistikk 1986

21 20 Tabell 2 (forts.). Homogenitetstall (dekningsgrad og spesialiseringsgrad) for store bedrifter Homogeneous figures (degree of coverage and specialization) for large establishments Næringsundergruppe' roduksjon av varer som karakteriserer nmringsundergruppen 2 Innen nærings- Total under- produkgruppen sjon (1) (2) Mill. kroner 332 roduksjon av mdbler og innredninger 4 av tre roduksjon av mdbler roduksjon av innredninger Treforedling roduksjon av papirmasse, papir og papp roduksjon av tremasse roduksjon av sulfatcellulose roduksjon av sulfittcellulose roduksjon 988 av papir og papp roduksjon av trefiberplater roduksjon av papir- og pappemballasje roduksjon av papir- og pappvarer ellers Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Grafisk produksjon Trykking av bliker, ukeblader og tidsskrifter Annen trykking Bokbinding Annen grafisk produksjon Forlagsvirksomhet Forlegging av aviser Forlegging av beiker Forlegging av tidsskrifter og ukeblader Annen forlagsvirksomhet roduksjon av kjemiske råvarer roduksjon av kjemiske grunnstoffer og forbindelser, unntatt kunstgjddsel roduksjon av karbider Annen produksjon av kjemiske grunnstoffer og forbindelser roduksjon av kunstgjodsel og plantevernmidler 3513 roduksjon av basisplast og kunstfibrer 352 roduksjon av kjemisk-tekniske pro- 3 dukter roduksjon av maling og lakk roduksjon av farmasdytiske produkter roduksjon av vaskemidler og toalettpreparater roduksjon av vaskemidler roduksjon av toalettpreparater 3529 roduksjon av kjemisk-tekniske produkter ellers roduksjon av sprengstoff og ammunisjon Annen produksjon av kjemisktekniske produkter 353 Raffinering av jordolje Se note 1, side Se note 2, side 18. See note 1, page See note 2, page Total produksjon Innen Deknings- Spesialinærings-grad seringsunder- grad gruppen (3) (4)= (1 ):(2) (5)=(1):(3) st NOS Industristatistikk 1986

22 21 Tabell 2 (forts.). Homogenitetstall (dekningsgrad og spesialiseringsgrad) for store bedrifter Homogeneous figures (degree of coverage and specialization) for large establishments Næringsundergruppei roduksjon av varer som karakteriserer Total nmringsundergruppen 2 produksjon Innen innen Deknings- Spesialinærings- Total nærings- grad seringsunder- produk- under- grad gruppen sjon gruppen (1) (2) (3) (4)= (1 ):(2) (5)=(1):(3) Mill. kroner Ist. 354 roduksjon av jordolje- og kullprodukter roduksjon av tjære- og asfaltpapp : : : : Annen produksjon av jordolje- og. kullprodukter : : : 355 roduksjon og reparasjon av gummiprodukter roduksjon av gummiprodukter Reparasjon av gummiprodukter roduksjon av plastvarer roduksjon av plast-halvfabrikata roduksjon av plastemballasje Annen produksjon av plastvarer roduksjon av keramiske produkter roduksjon av glass og glassvarer roduksjon av mineralske produkter ellers roduksjon av teglvarer roduksjon av sement og kalk. : roduksjon av jord- og steinvarer ellers Steinbearbeiding roduksjon av betong roduksjon av betongvarer Annen produksjon av jord- og steinvarer : : roduksjon av jern, stal og ferrolegeringer roduksjon av jern og stal roduksjon av ferrolegeringer StOping av jern og stal roduksjon av ikke-jernholdige metaller roduksjon av primær aluminium : roduksjon av andre ikke-jernholdige metaller Valsing av ikke-jernholdige metaller StOping av ikke-jernholdige metaller -. : 213 : 381 roduksjon av metallvarer roduksjon av husholdningsartikler, handverkt0y, låser og beslag roduksjon av husholdningsartikler roduksjon av handverkt6y, laser og beslag roduksjon av mobler av metall roduksjon av metallkonstruksjoner roduksjon av metallvarer ellers roduksjon av metallemballasje roduksjon av metallduk, -trad, spiker og skruer roduksjon av belysningsutstyr roduksjon av rorarmatur roduksjon av andre metallvarer Se note 1, side Se note 2, side 18. See note 1, page 18. See note 2, page 18. NOS Industristatistikk 1986

23 22 Tabell 2 (forts.). Homogenitetstall (dekningsgrad og spesialiseringsgrad) for store bedrifter Homogeneous figures (degree of coverage and specialization) for large establishments Næringsundergruppe' roduksjon av varer som karakteriserer Total næringsundergruppen 2 produksjon Innen innen Deknings- Spesiali- nærings- Total nærings- grad seringsunder- produk- under- grad gruppen sjon gruppen (1) (2) (3) (4)= (1 ):(2) (5)=(1):(3) Mill. kroner 1 st. 382 roduksjon av maskiner roduksjon av kraftmaskiner og motorer roduksjon av jordbruksmaskiner roduksjon av maskiner for tre- og metallbearbeiding roduksjon av industrimaskiner ellers roduksjon av oljerigger roduksjon av andre industrimaskiner roduksjon av kontormaskiner roduksjon av maskiner ellers roduksjon av husholdningsmaskiner Reparasjon av maskiner roduksjon av andre maskiner roduksjon av elektriske apparater og materiel] roduksjon av elektriske motorer og materiel] for elektrisk produksjon roduksjon av signal-, radio- o.a. telemateriell roduksjon av elektriske husholdningsapparater roduksjon av elektriske apparater og materiell ellers roduksjon av elektrisk kabel og ledning Annen produksjon av elektriske apparater og materiell roduksjon av transportmidler Bygging av fartoyer Bygging av skip Bygging av båter roduksjon av skips- og batmotorer roduksjon av spesialdeler for skip og båter roduksjon og reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell roduksjon av jernbane- og sporvognsmateriell : : : Reparasjon av jernbane- og sparvognsmateriell. : 3843 roduksjon av motorkidretoyer, unntatt motorsykler i roduksjon av motorsykler og sykler 3845 roduksjon av fly : 264 : 3849 roduksjon av transportmidler ellers roduksjon av tekniske og vitenskapelige instrumenter, fotoartikler og optiske artikler roduksjon av tekniske og vitenskapelige instrumenter ikke nevnt ellers roduksjon av fotoartikler og optiske artikler Industriproduksjon ellers roduksjon av gull- og solvvarer roduksjon av musikkinstrumenter.. : : : : 3903 roduksjon av sportsartikler Annen industriproduksjon : : : : ' Se note 1, side Se note 2, side 18. See note 1, page 18. See note 2, page 18. NOS Industristatistikk 1986

24 23 Tabell 3. roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduction of selected commodities in large establishments arene CommoditL_ Unit * RA sildeolje og annen rå fiskeolje Tonn Raw herring oil and other raw fish oil Tons Sildemj61 og annet fiskemjd1 Herring meal and other fish meal Margarin Margarine H Svovelkis, urtistet Iron pyrites, unroasted Sement Cement Jernmalm, stykkmalm eller konsentrat Iron ore, lump ore or concentrate Titanmalm/titankonsentrat Titanium ore/titanium concentrate U Koppermalm/kopperkonsentrat Copper ore/copper concentrate a) Konsentrat Copper concentrate b) Cu-innhold Cu content Sinkmalm/sinkkonsentrat Zinc ores/ Zinc concentrate Blymalm/blymalmkonsentrat Lead ore/ lead concentrate Kull Coal ' Koks og halvkoks Coke Råolje Crude oil tonn r Naturgass Natural gas Mill. Sm Mekanisk tremasse, torr beregnet Mechanical pulp, dry weight Tonn Sponplater, også bearbeidde article boards, also worked Trefiberplater Wood fibre boards apir og papp i ruller, plater eller ark aper and paperboard, in rolls or sheets Ullgarn Wollen yarn Vevnader av ulli Woven fabrics of wool RAjern ig iron Ferrosilisium (beregnet 75 pst. Si) Ferrosilicon (calculated 75 p.c. Si) Andre ferrolegeringer Other ferro-alloys Vevnader, unntatt golvtepper, hvor vektandelen av ull er storst. Woven fabrics, except carpets, where wool has the highest share of weight Kilde: Statistisk månedshefte. Source: Monthly Bulletin of Statistics. NOS Industristatistikk 1986

25 24 Tabell 3 (forts.). roduksjon av utvalgte varer i store bedrifter roduction of selected commodities in large establishments Vare Rtistål inkl. rastal til stdpegods Crude steel Nikkel, primær Nickel, primary Kopper, primær Copper, primary a) Uraffinert Unrefined b) Raffinert Refined Aluminium, primær Aluminium, primary Sink, primærzinc, primary Enhet Tonn * r Meieridriftl Dairying, A. Mottatt midlk 2Milk receipts' a) I alt Total b) Geitemjdlk Goat's milk B. Sale av mjtlk og fldte Sale 3 of milk and cream a) Helmjdlk Whole milk b) Lettmjeilk Light milk c) Magermidlk Skimmed milk d) Fldte Cream C. roduksjon roduction a) Smer Butter Tonn b) Hvitost Cheese c) Brunost Whey cheese " Tall fra Norske Meierier. 2 Kumjdlk, geitemjolk og flete omregnet til liter helmitilk, fra produsent til meierier og kondenseringsfabrikker. 3 Salg til konsum og til iskremfabrikker, bakerier o.l., medregnet produksjon av sterilisert 10 prosent fldte. roduksjonen startet i oktober Figures from Norwegian Dairies Association. 2 Cow's milk, goat's milk and cream are converted into litres whole milk, from producer to dairy and to factory for condensed and dried milk. 3 Sale for consumption and for manufacture of ice cream, bakeries etc. including production of sterilized 10 per cent cream. 4 roduction from October NOS Industristatistikk 1986

26 Tabell 4. roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments 25 Varenr. 1) Commodity number 1) Enhet Unit Mengde Quantity Verdi 1000 kr Value 1000 kroner Varenr.1) Enhet Mende Verdi 1000 kr ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) : ) Tonn ) Tonn ,953 " ) ) Tonn Se Tonn ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) ) Tonn ) ) ) ) ) ) Tonn Tonn 3 2(); * ) ) Se ) Tonn ) ) Tonn ) , ) ) Tonn ) ) _ ) ) ) ) Tonn ) ) ) ) ) Tonn Tonn ii Se " Tonn 3 7ii Tonn Tonn ) Tekst til varenumrene finnes i avsnittet Varefortegnelse for industristatistikken. Hvis et varenummer ikke star oppfort i denne tabellen er det ikke registrert noen produksjon av denne varen. 1) Texted list of the commodity numbers is published in the chapter Commodity classification. If a commodity number is not entered in the table it means that no production of the commodity has been registered. NOS Industristatistikk 1986

27 Tabell 4 (forts.). roduksjon av de enkelte varer i store bedrifter Commodities produced in large establishments 26 Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr Varenr.1) Enhet Mengde Verdi 1000 kr ) ) ) ) ) ) Se ) ) D Tonn Tonn L " ii Tonn If ' Tonn , Tonn : : Tonn Tonn Tonn " " Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 22 77; Tonn Tonn Tonn () : Tonn ) ) Tonn Tonn , : Tonn ) ) ) Tonn ) Tonn ) ) ) ) ) Se note 1, side 25. 1) See note 1, page 25. NOS Industristatistikk 1986