SMITTEVERNPLAN FOR HARSTAD KOMMUNE

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR HARSTAD KOMMUNE

2 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Side: 1 Smittevernplanen ble utarbeidet: Høsten 2000 av: Ass. Kommuneoverlege/helsesjef/smittevernlege/spesialist i allmennmedisin Merete Bergan Svendsen, Lege, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Torbjørn Harr, Overveterinær, dr. scient Kjell Eirik Pettersen, Sykepleiekonsulent/helsesøster/spesialsykepleier i pediatri Kristin Vonheim Håkonseth. Smittevernplanen ble godkjent av: Ass. Kommuneoverlege/helsesjef/smittevernlege/spesialist i allmennmedisin Merete Bergan Svendsen, Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Torbjørn Harr, Overveterinær, dr. scient Kjell Eirik Pettersen, Sykepleiekonsulent/helsesøster/spesialsykepleier i pediatri Kristin Vonheim Håkonseth. Ny gjennomgang av hele smittevernplanen hvert andre år. Ansvarlig: Smittevernlegen Revidert av ass. kommuneoverlege Merete Bergan Svendsen og helsesøster Edel K. Henriksen. Delvis revidert av ass. kommuneoverlege Merete Bergan Svendsen og helsesøster Edel K. Henriksen. Lagringsadresse: o:\hs\plan\smivplan.doc

3 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Side: 2 INNHOLD: 1. LOVHJEMLER 2. RESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET 2.1 PERSONELL OG SAMARBEIDSPARTNERE Leger Helsesøstre Vaksinasjonskontoret Hålogalandssykehuset, Harstad Næringsmiddeltilsynet Folkehelseinstituttet sin rådgivningstjeneste Fylkesmannen i Troms, helseavdelingen Bedriftshelsetjenester 2.2 MATERIELL OG LOKALER Helsestasjonene og skolehelsetjenestens lokaler Helsestasjon for eldre / Rådgivningstjenesten for ungdom Vaksinasjonskontoret 3. VAKSINASJON 4. DRIKKEVANN 4.1 PROSEDYRER Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av næringsmiddel- eller vannbåren sykdom Harstad vannverk Vannverk med UV-desinfeksjon/eller grunnvann uten desinfeksjon Vannverk uten desinfeksjon 4.2 OVERSIKT OVER VANNVERK I HARSTAD KOMMUNE 5. NÆRINGSMIDLER 5.1 EPIDEMIOLOGI 5.2 PROSEDYRER Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av næringsmiddel- eller vannbåren sykdom. Se AVFALLSHÅNDTERING 6.1 GENERELT 6.2 SPESIELT OM SMITTEFARLIG AVFALL. 6.3 TILSYN 7. SKADEDYRBEKJEMPELSE 8. FRISØRER, HUDPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET 9. ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER 9.1 DEFINISJONER 1-3 I SMITTEVERNLOVEN 9.2 SYKDOMMER DET ER MELDINGSPLIKT FOR ( 2-1): 9.3 MELDERUTINER Sykdommer nevnt i gruppe A ( 1-2) Sykdommer nevnt i gruppe B ( 2-2) Sykdommer nevnt i gruppe C ( 2-3) Sykdommer nevnt i gruppe D ( 2-4) 9.4 MELDINGSSYSTEMETS FORMÅL Hindre spredning (isolasjon og vaksinasjon) Masseundersøkelse Massebehandling Eventuell sanering av omgivelsene 9.5 MYNDIGHET 10. NÆRMERE OM SPESIELLE SYKDOMMER OG RISIKOGRUPPER 10.1 INFLUENSA Epidemiologi Prosedyrer

4 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Side: Pandemisk influensa 10.2 TUBERKULOSE Epidemiologi Prosedyrer Grupper som har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll 10.3 HEPATITTER Hepatitt A Hepatitt B Andre hepatitter Prosedyre for sykdomsforebygging etter uhell med mulig smitte MENINGOKOKKSYKDOM Epidemiologi Varsling Prosedyre Tiltak ved meningokokksykdom 10.5 TYFOID-, PARATYFOIDFEBER OG SALMONELLA INFEKSJON Epidemiologi Forebyggende tiltak Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 10.6 KOLERA Epidemiologi Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Meldingsplikt til MSIS Forebyggende tiltak/vaksine: 10.7 DIFTERI OG POLIOMYELITT Epidemiologi Prosedyre 10.8 CAMPYLOBACTERIOSE Epidemiologi Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd SEKSUELT OVERFØRTE INFEKSJONER (SOI) Syfilis, bløt sjanker Chlamydia HIV/AIDS ASYLSØKERE, FLYKTNINGER OG ANDRE INNVANDRERE Ansvar Adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa SARS SPESIELLE SYKDOMMER SOM OPPTRER SJELDEN - OG NYE SYKDOMMER 11. SMITTSOMME SYKDOMMER I INSTITUSJONER 11.1 BARNEHAGER 11.2 SMITTEVERN I HELSEINSTITUSJONER 11.3 MRSA (METICILLINRESISTENTE GULE STAFYLOKOKKER) Retningslinjer for å forebygge spredning av MRSA (IK- 29/96) Gjennomføring av prøven 12. SMITTEBEREDSKAP 12.1 VIRKEMIDLER VED BEREDSKAPS-SITUASJONER 12.2 GENERELLE RETNINGSLINJER 12.3 UTDYPING AV GENERELLE RETNINGSLINJER 13. INFORMASJONSSTRATEGI 13.1 INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN Taushetsplikt Nødvendig informasjon til befolkningen 13.2 RUTINER FOR INFORMASJON I FORBINDELSE MED ALVORLIGE AKUTTE INFEKSJONER 13.3 RUTINER FOR INFORMASJON VED BEREDSKAP 14. VEDLEGG INNHOLD:

5 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Side: VARSLINGSLISTE 14.2 LOVER - FORSKRIFTER - RUNDSKRIV - VEILEDERE 14.2 RÅD OM SMITTEFOREBYGGENDE TILTAK Råd om smitteforebyggende tiltak til personer som er hepatitt B smitteførende Råd til hepatitt B-pasient Råd til personer med hepatitt C EKSEMPLER PÅ BREV /INFORMASJON VEDR. OPPSTÅTT ALVORLIG SMITTSOM SYKDOM Eksempel 1. Plutselig uventet dødsfall - meningokokksykdom? Eksempel 2. Oppfølging av Eks Eksempel 3. Melding om mulig smittsom hjernehinnebetennelse Eksempel 4. Øket forekomst av streptokokk-infeksjoner Eksempel 5. Dødsfall streptokokkinfeksjon Eksempel 6. Hepatitt A i klasse på småskolen Eksempel 7. Pressemelding - Dødsfall p g a. meningokokksykdom Eksempel 8. Pressemelding meningokokksykdom - dødsfall Eksempel 9. Til foreldre: ikke-smittsom hjernehinnebetennelse Eksempel 10. Smittsom hjernehinnebetennelse - avkrefting 14.4 RÅD OM SYKE BARN OG BARNEHAGE 15. RESSURSOVERSIKT I HARSTAD KOMMUNE 15.1 SMITTEVERNLEGE: KOMMUNEOVERLEGE 15.2 STEDFORTREDER FOR SMITTEVERNLEGE 15.3 FASTLEGER I HARSTAD KOMMUNE 15.4 HARSTAD LEGEVAKT/AKUTTEN 15.5 HÅLOGALANDSSYKEHUSET, HARSTAD 15.6 HELSESTASJONER 15.7 KOMMUNALE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTE 15.8 BARNE- OG UNGDOMSSKOLER 15.9 VIDEREGÅENDE SKOLER ANDRE SKOLER BARNEHAGER NYTTIGE ADRESSER UTENFOR HARSTAD KOMMUNE

6 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 1 - Side 1 av 4 1. Lovhjemler Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 24. juni 1994 trådte i kraft fra Lovens 7-1 pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Beskrivelsen (kommunal smittevernplan) skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeidet og i beredskapssituasjoner. Smittevernlovens 7-2 pålegger kommunelegen å utarbeide forslag til kommunal smittevernplan og å lede og organisere dette arbeidet. Andre lover som også berører dette emne er: Lov om helsetjenesten i kommunene og Lov om tilsyn med Næringsmidler mv. Kommunens oppgaver 7-1 (Kommunens oppgaver) Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder Skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven eller næringsmiddelloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Kommunelegens oppgaver 7-2 (Kommunelegens oppgaver) Kommunelegen skal utføre de oppgaver innenfor smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med

7 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 1 - Side 2 av 2 bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegenes oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. Kommunelegen skal Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskap og tiltak, organisere og lede dette arbeidet. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av loven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Lover og forskrifter bruker betegnelsen kommunelege. I Harstad er det kommuneoverlegen som er kommunelegen.

8 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 2 - Side 1 av 3 2. Ressurser i smittevernarbeidet 2.1 Personell og samarbeidspartnere Leger Harstad kommune har til sammen 24 allmennleger. Disse er organisert i 5 legesentre og 3 solopraksiser. Kommuneoverlege er Frode Risdal. Ass. kommuneoverlege er Merete Bergan Svendsen. Kommuneoverlegen er også smittevernlege med de oppgaver og myndighet som smittevernloven tillegger han/henne. Stedfortredende smittevernlege er Torbjørn Harr når kommuneoverlege/ass. kommuneoverlege ikke er tilstede. Den som til enhver tid fungerer som kommuneoverlege er alltid smittevernlege. Smittevern inngår som en naturlig del av allmennlegetjenesten. Legene melder smittsomme sykdommer slik som forskriftene fastsetter. Legenes melding er den viktigste kilden til oversikt over smittsomme sykdommer. Utenom arbeidstid er legevakten første linje i smittevernet og må ta seg av alle akutt oppståtte tilfelle av smittsom sykdom. Smittevernlegen har hastekompetanse dvs at hun/han kan fatte vedtak etter smittevernloven på kommunens vegne etter 4-1. For øvrig kan smittevernlegen i samarbeid med den fylkeskommunale smittevernlegen fatte visse vedtak som innebærer forbud mot arbeid eller tvungen legeundersøkelse dersom ikke frivillige ordninger har ført fram Helsesøstre I Harstad er det 7,5 stilling knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 1 stilling er knyttet til rådgivningstjenesten for ungdom, helsesøstertjeneste i videregående skole og folkehøgskolen. I tillegg er det 1 stilling ved vaksinasjonskontoret, 2 stillinger ved helsestasjon for eldre og 1,5 helsesøsterstilling for flyktninger. Helsesøstrene har sitt arbeid rettet mot å fremme helse og forebygge sykdom og da spesielt hos barn og ungdom. En av de aller viktigste satsingsområder er å forebygge infeksjonssykdommer ved å opprettholde vaksinasjonsdekning på min. 95 % for barn og unge, og gi smitteverntilbud til alle som trenger det. Antall vaksinerte under 2 år var i %.. Flyktningehelsesøster yter helsefremmende og forebyggende tjenester til flyktninger ved ankomst og de 2 første årene de bor i kommunen. Helsestasjon for eldre deltar i arbeidet med influensavaksinering av eldre Vaksinasjonskontoret Vaksinasjonskontoret vaksinerer, gir råd og veiledning ved utenlandsreiser og vaksinerer gratis risikogrupper mot hepatitt A + B. Kontoret fungerer også som et HIV/AIDS kontor. Det gies informasjon, råd og veiledning om dette temaet. HIV og hepatitt B testing er gratis. Det er også anledning til å teste seg anonymt.

9 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 2 - Side 2 av Hålogalandssykehuset, Harstad. Hålogalandssykehuset, Harstad har egen smittevernlege Næringsmiddeltilsynet Næringsmiddeltilsynet fører tilsyn med at mat og drikkevann er av helsemessig tilfredsstillende kvalitet. Fra og med er navnet endret til Mattilsynet i Sør-Troms avd. Harstad Folkehelseinstituttet sin rådgivningstjeneste Folkehelseinstituttet gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for bl a smittevern. Råd generelt om smitteforebygging og bekjempelse gir divisjon for smittevern. Råd om vaksinasjoner gir avdeling for vaksinering og immunitet. Folkehelsa brukes regelmessig av kommunens helsepersonell Fylkesmannen i Troms, helseavdelingen Fylkeslegen, som nå er underlagt fylkesmannen i Troms, har en viktig rolle som koordinerende organ for statlige helsemyndigheter. Dette er spesielt aktuelt i beredskapssituasjoner slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (f eks ebola) og ved naturkatastrofer hvor smittevernberedskapen settes på prøve (f eks sars). Fylkeslegen er også tilsynsmyndighet for bla det kommunale smittevernarbeidet Bedriftshelsetjenester Harstad har 3 bedriftshelsetjenester. Det er Sør-Troms HMS tjeneste, HMS seksjon Hålogalandssykehuset og Harstad bedriftshelsetjeneste A/S. Disse utgjør også en viktig ressurs i smittevernarbeidet. Eks er vaksinering av arbeidstakere (hepatitt -, D/T - og influensavaksinering). Ved behov for massevaksinasjon og smitteoppsporing ved større utbrudd kan det være aktuelt å samarbeide med disse. Dette vurderes og avklares i hvert enkelt tilfelle. 2.2 Materiell og lokaler Helsestasjonene og skolehelsetjenestens lokaler Det er 3 helsestasjoner i Harstad: 1. Harstad helsestasjon, Havnegata 1. Følgende distrikt har tilhørighet her: Seljestad, Hagebyen, Harstad sentrum, Bergseng, Kasfjord, Ervik og Aun. Sør for sentrum er følgende distrikt: Kanebogen, Medkila, Kila, Stangnes, Sørvik, Gausvik og Fauskevåg. 3. Alvestad helsestasjon. Følgende distrikt har tilhørighet her: Alvestad og ytre Grytøy. 4. Lundenes helsestasjon. Følgende helsestasjon har tilhørighet her: Lundenes og indre Grytøy. Hver skole har sitt helsesøsterkontor. Standarden på disse er varierende. Av den grunn vil det beste alternativet ved en evt. massevaksinasjon være helsestasjonenes lokaler.

10 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 2 - Side 3 av Helsestasjon for eldre / Rådgivningstjenesten for ungdom Helsestasjonen for eldre og Rådgivningstjenesten for ungdom har kontor på Helse- og miljøtjenesten i Havnegata 1, 4.etg og er samlokalisert med Vaksinasjonskontoret Vaksinasjonskontoret Vaksinasjonskontoret utfører veiledning, vaksinasjon og medisinering i forbindelse med utenlandsreiser, samt utfører tuberkulosekontroll av innvandrere (som har lengre enn 3 måneders oppholdstillatelse i Norge) studenter og nyansatte i Harstad kommune som kommer inn under forskrift om Tuberkulosekontroll. I tillegg gir Vaksinasjonskontoret råd/veiledning om andre allmennfarlige sykdommer og influensa / pneumokokkvaksinasjon. Det er anledning til å teste seg for sykdommer som HIV, hepatitt, chlamydia ( kun gutter) og syfilis. Vaksinasjonskontoret ligger i Havnegata 1, og er en del av Helse- og miljøtjenesten som ledes av kommuneoverlegen.

11 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 3 - Side 1 av 1 3. Vaksinasjon Helsesøstrene følger Veiledning om vaksinasjon 1998 utgitt av Folkehelseinstituttet. Målet er vaksinasjonsdekning på 95 % ved 2-årsalder for polio, stivkrampe, difteri, haemofilus influensa, meslinger, kusma og røde hunder. Ved allmennfarlig smittsom sykdom kan Vaksinasjonskontoret foreta miljøundersøkelser og evt vaksinere utsatte personer/grupper. Vaksinasjonskontoret, sammen med Helsestasjon for eldre, legesentrene og sykehjemmene gjør en betydelig innsats når det gjelder influensa- og pneumokokkvaksinering. Vaksinasjonskontoret har også ansvar for reisevaksinasjon. Tilbudet går ut på veiledning, vaksinasjon og nødvendig medisinering. Sykepleiekonsulenten/helsesøster står for tilbudet som er en kommunal tjeneste. Kommuneoverlegen er medisinsk ansvarlig. Timebestilling og veiledning/rådgivning kan gjøres fra mandag til fredag mellom kl og kl på telefon Flyktningehelsesøster driver smittevernsarbeid ovenfor flyktninger og asylsøkere. Disse blir fulgt opp i forhold til vaksinering og annet smittevernsarbeid i 2 år.

12 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 4 - Side 1 av 4 4. Drikkevann Kapittel 4, 5 og 6 der kommuneoverlegen har hatt et nært samarbeid med NMT, er ikke endret da etablering av Mattilsynet er så nytt at deres samvirke med andre myndigheter ennå ikke er avklart. Dette i følge brev fra Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Troms datert En rekke sykdomsfremkallende bakterier og virus kan smitte mennesker via forurenset drikkevann. Eksempler er nevnt i andre deler av denne planen. I særlig grad må det fokuseres på kloakkforurenset drikkevann. Gastroenteritt er den absolutt vanligste sykdommen forårsaket av vannbårne virus eller bakterier. Et viktig prinsipp i den nasjonale drikkevannsforvaltningen er kravet om minimum to uavhengige hygieniske barrierer i vannforsyningssystem («vannverk»). En hygienisk barriere er en hindring som fjerner, eller dreper bakterier, og fortynner, fjerner eller nedbryter kjemikalier/fysiske stoffer til et nivå hvor de ikke lenger representerer noen helserisiko. Eksempel på de vanligste hygieniske barrierer er desinfeksjon, og restriksjoner på aktiviteten i nedbørfeltet til vannkilden. 4.1 Prosedyrer Arbeidet med oppklaring av vannbåren sykdom ledes av kommuneoverlegen i samarbeid med Mattilsynet, laboratoriet og vannverkseier Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av næringsmiddel- eller vannbåren sykdom 1. Retningslinjene gjelder ved mistanke om eller bekreftelse på næringsmiddel- eller vannbåren sykdom der flere personer er blitt syke, og der offentlig vannforsyning og/eller salgs- eller serveringssteder er mistenkt som kilde. 2. Dersom Mattilsynet er første meldeinstans, varsler tilsynet straks kommuneoverlegen. Omvendt varsler kommuneoverlegen straks Mattilsynet når denne er første meldeinstans. 3. Det er viktig at første meldeinstans får de opplysninger som er nødvendig for å karakterisere et eventuelt utbrudd; hva som skjedde, når og hvor det skjedde, og hvem som ble rammet. Et eget skjema nyttes. Harstad sykehus varsles. Likeledes kontaktes laboratoriet for å kunne yte støtte i oppklaringsarbeidet. Det vurderes fortløpende behov for støtte fra andre aktuelle faginstanser. 4. Mattilsynet tar kontakt med eier av aktuelt vannverk/salgs- eller serveringssted. Videre reiser tilsynet ut og sikrer nødvendige prøver der dette er relevant. Oversikt over vannverk med kontaktpersoner fremgår av kapittel Resultater fra undersøkelse av eventuelle prøver av vann, næringsmidler mv meddeles kommuneoverlegen sammen med tilsynets vurderinger så snart de forligger. 6. Kommuneoverlegen avgjør, i samråd med Mattilsynet, om det på noe trinn i oppklaringsarbeidet er behov for uttak av blodprøver og/eller avføringsprøver. 7. Kommuneoverlegen vil besørge uttak og innsendelse av de aktuelle prøvene. 8. Mattilsynet gjennomfører kostholdsanamnese i samråd med kommuneoverlegen. Det er om mulig ønskelig med opplysninger fra minst 10 personer. Opplysninger innhentes fra både syke og friske med relasjon til mistenkt utbrudd. Anamnese opptas ved hjelp av egne skjemaer og analyseres om mulig ved bruk av egnet edb-program.

13 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 4 - Side 2 av 4 9. Kommuneoverlegen forestår varsling til Folkehelsa når meldeplikt forligger. Kopi av melding sendes Mattilsynet. 10.Kommuneoverlegen forestår varsling til kommunens øvrige allmennleger, legevakt mv. 11.Mattilsynet forestår melding til Statens næringsmiddeltilsyn om næringsmiddelassosiert sykdom på eget skjema. 12.Ved avslutning av alle undersøkelser skal det holdes et oppsummeringsmøte mellom kommuneoverlege, mattilsynet, lab. og andre berørte. Kommuneoverlegen har ansvaret for å kalle inn til møte Harstad vannverk 1. Råvannet er overflatevann som desinfiseres med klor. Nærmere opplysninger om vannverket er gitt i kapittel Vannprøvene analyseres mht koliforme bakterier, termotolerante koliforme bakterier og kimtall. Det tas ut daglig prøve fra ett punkt på ledningsnettet (dagprøve). Videre tas det ukentlig prøve av råvann, samt prøver fra alternativt 6 og 7 ulike punkter (ukeprøve) på ledningsnettet. 3. Analyseresultat sendes til vannverkseier. Ved unormale funn av gis det straks melding fra laboratoriet til næringsmiddeltilsynet v/byveterinær. Denne informerer kommuneoverlege. Kvartalsrapport over analyseresultat sendes til tilsynsmyndigheten (kommuneoverlege og næringsmiddeltilsyn) 4. Alarmsituasjon («Faresituasjon») defineres som påvisning av koliforme bakterier i desinfisert drikkevann. Ved påvisning av koliforme bakterier i dagprøve, tas det straks ut ny prøve. Ved bekreftet funn av koliforme bakterier vurderer tilsynsmyndigheten umiddelbart i samråd med vannverkseier aktuelle tiltak. Normalt vil det være anbefaling om koking av drikkevann. Koking påbys i offentlige institusjoner. Det kreves 3 rene prøver i løpet av 14 dager for å oppheve vedtak om koking. 5. Ved påvisning av koliforme bakterier i flere prøvepunkt ved ukeprøve, iverksettes de samme tiltak som ved bekreftet funn av koliforme i dagprøve. Tilsynsmyndigheten vurderer sammen med vannverkseier iverksettelse av andre tiltak. Eksempelvis lokal klorering av ledningsnettet. Vannverkseier gir avviksmelding til tilsynsmyndighet. 6. Tilsynsmyndighet informerer til media (lokalradio, presse mv) om den foreliggende situasjon - kommuneoverlege eller byveterinær avtaler hvem som skal gi informasjon i sakens anledning. 7. Aksjonssituasjon («Ulykkessituasjon») defineres som at det foreligger mistanke om utbrudd av vannbåren sykdom. Prosedyre angitt i kapittel 4.3. følges. Aktuelle tiltak iverksettes ut fra den foreliggende situasjon. Høyst trolig vil dette være de samme tiltak som beskrevet under alarmsituasjonen Vannverk med UV-desinfeksjon/eller grunnvann uten desinfeksjon. 1. Nærmere opplysninger om vannverkene er gitt i kapittel Vannprøvene analyseres mht koliforme bakterier, termotolerante koliforme bakterier og kimtall. Det tas ut månedlig prøve av råvann, og av desinfisert vann fra ett prøvepunkt på ledningsnettet (månedsprøve). For grunnvann tas ut en prøve fra ledningsnettet. 3. Analyseresultat sendes til vannverkseier. Ved unormale funn gis det straks melding fra laboratoriet til næringsmiddeltilsynet v/byveterinær. Denne informerer kommuneoverlege. Kvartalsrapport over analyseresultat sendes til tilsynsmyndigheten (kommuneoverlege og næringsmiddeltilsyn). 4. Alarmsituasjon («Faresituasjon») defineres som påvisning av koliforme bakterier i prøve fra ledningsnettet. Ved påvisning av koliforme bakterier i månedsprøven, tas det straks ut

14 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 4 - Side 3 av 4 ny prøve. Ved bekreftet funn av koliforme bakterier vurderer tilsynsmyndigheten umiddelbart i samråd med vannverkseier aktuelle tiltak Normalt vil det være anbefaling om koking av drikkevann. Koking påbys i offentlige institusjoner. Det kreves 3 rene prøver i løpet av 14 dager for å oppheve vedtak om koking. 5. Tilsynsmyndigheten vurderer sammen med vannverkseier iverksettelse av andre tiltak. Eksempelvis lokal klorering av ledningsnettet. Vannverkseier gir avviksmelding til tilsynsmyndighet. 6. Tilsynsmyndigheten informerer til media (lokalradio, presse mv) om den foreliggende situasjon - kommuneoverlege eller byveterinær avtaler hvem som skal gi informasjon i sakens anledning. 7. Aksjonssituasjon («Ulykkessituasjon») defineres som at det foreligger mistanke om utbrudd av vannbåren sykdom. Prosedyre angitt i følges. Aktuelle tiltak iverksettes ut fra den foreliggende situasjon. Høyst trolig vil dette være de samme tiltak som beskrevet under alarmsituasjonen Vannverk uten desinfeksjon 1. Nærmere opplysninger om vannverkene er gitt i kapittel Vannprøvene analyseres månedlig mht koliforme bakterier, termotolerante koliforme bakterier og kimtall. Det tas ut månedlig prøve av vannet fra ett prøvepunkt på ledningssystemet (månedsprøve) Analyseresultat sendes til vannverkseier. Ved unormale funn av gis det straks melding fra laboratoriet til byveterinær. Denne informerer kommuneoverlege. Kvartalsrapport over analyseresultat sendes til tilsynsmyndighet (kommuneoverlege og byveterinær). 8. Alarmsituasjon («Faresituasjon») defineres som påvisning av koliforme bakterier i drikkevannet. Denne kategori vannverk vil ut fra tidligere analysedata kunne deles i to grupper: i. - Vannverk som i betydelige deler av året har en faresituasjon fordi vannet inneholder koliforme bakterier. Tilsynsmyndigheten avgjør om det skal gis en generell anbefaling/påbud om koking av vannet, eller eventuelle andre tiltak. ii. - Vannverk der det sporadisk påvises koliforme bakterier i månedsprøve. Det tas straks ut ny prøve. Bekreftet funn av koliforme bakterier medfører anbefaling av koking av drikkevannet. Likeledes påbys koking i offentlige institusjoner. Det kreves 3 rene prøver i løpet av 14 dager for å oppheve vedtak om koking. 9. Tilsynsmyndigheten vurderer sammen med vannverkseier iverksettelse av spesielle tiltak. Eksempelvis lokal klorering av ledningsnettet. Vannverkseier gir avviksmelding til tilsynsmyndighet. Denne informerer til media (lokalradio, presse mv) om den foreliggende situasjon. Kommuneoverlege eller byveterinær avtaler hvem som skal gi informasjon i sakens anledning. 10. Aksjonssituasjon («Ulykkessituasjon») defineres som at det foreligger mistanke om utbrudd av vannbåren sykdom. Prosedyre angitt i 4.2. følges. Aktuelle tiltak iverksettes utfra den foreliggende situasjon. Høyst trolig vil dette være de samme tiltak som beskrevet under alarmsituasjon.

15 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 4 - Side 4 av OVERSIKT OVER VANNVERK I HARSTAD KOMMUNE Navn Eierforhold/kontaktperson/ tlf/fax/adresse Brokvik vv Privat/Dagfinn Kvile/ / 9419 Sørvik Fauskevåg vv Harstad kommune/var seksj/ / Gausvik vv Privat/John M Madsen/ / / 9430 Sandtorg Grøtavær Harstad kommune/var seksj/ 770 vv 26817/ Harstad vv Harstad kommune/var seksj/ / Haukebø vv Privat/Edmund Fagerli/ /9430 Sandtorg Kasfjord vv Harstad kommune/var seksj/ / Kila vv Privat/Steffen Kristiansen/ 9415 Breivika Kilbotn vv Privat/Jan Bakken/ / 9415 Breivika Kveldsol Harstad kommune/bygg- og E/ aldersh vv / Lundenes-Kjøtta Harstad kommune/var seksj/ / Melvik-Sørvik Privat/Helge Olsen/ / vv 9419 Sørvik Møkkeland Privat/Kjell-H Toresen/ vv Ervik, Nordvik vv Sandtorg vv Store Fauskevåg vv Storhaugen vv Stornes vv Sørvik vv Sørvik barnehages vv Sørvik skoles vv 9402 Harstad Privat/Torstein Olsen/ / 9419 Sørvik Harstad kommune, VAR-seksj/ / Privat/Pål Berg/ / 9419 Sørvik Harstad kommune, VAR-seksj/ / Privat/Odd I Lauritsen/ / /Vikaveien 11, 9402 Harstad Privat/Asbjørn Rinaldo/ 9419 Sørvik Harstad kommune/bygg- og E/ / Harstad kommune/bygg- og E/ / Antall abonn Kilde Desinfeksjon 40 Nøkketjønna Nei Nei 13 Bekk Ja (UV) Nei 65 Haukebøv Nei Nei 120 Storelva Ja (UV) Nei Storvann Ja (klor) Ja N 23 Haukebø-elva Nei Nei 111 Storelva Ja Nei 68 Kilaelva Nei Nei 250 Bekk fra Pevatnet Inst Ja (UV) Ja (UV) Restriksjon Nedbørfelt Nei 103 Bjørnråelva Ja (UV) Nei 36 Neverbekk Nei Nei 34 Grunnvann Nei Nei 43 Forravatnet Nei Nei 101 Årbog-vannet Ja (UV) Nei 21 Lomtjønna Nei Nei 35 «Grunn- Ja (UV) Nei vannskilde" 22 Stornes-vannet Nei Nei 22 Kvithamarelva Inst Kvithamarelva Inst Kvithamarelva Nei Ja Ja Nei Nei Nei

16 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 5 - Side 1 av 1 5. Næringsmidler Se innledning til kap Epidemiologi Smittsomme sykdommer som overføres gjennom næringsmidler, har fått stadig større aktualitet i vårt land de siste tiårene. Det er grunn til at dette problemet vil øke i takt med økende industrialisering i husdyrbruk og næringsmiddelproduksjon, økende import av matvarer fra andre land og økende antall utenlandsreiser. Vår utfordring er å kartlegge og overvåke omfanget av problemet, identifisere smittekilder og smittemåter, samt bedre vår evne til å oppdage og oppklare utbrudd. 5.2 Prosedyrer Arbeidet med oppklaring av matbåren sykdom ledes av kommuneoverlegen i samarbeid med Mattilsynet og laboratoriet Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av næringsmiddel- eller vannbåren sykdom. Se

17 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 6 - Side 1 av 1 6. Avfallshåndtering Se innledning til kap Generelt I Harstad kommune ligger ansvaret for avfallshåndtering hos Drifts - utbyggingstjenesten. Avfallshåndteringen skal foregå i henhold tilrelevant lovverk (forurensingsloven m.v. ). Hålogaland ressursselskap (HRS) er kommunens samarbeidspartner på dette feltet. HRS har under utarbeidelse en avfallsplan for kommunen. Her inngår målsetting og rutiner for kommunes avfallshåndtering 6.2 Spesielt om smittefarlig avfall. For denne kategori av spesialavfall/risikoavfall foreligger det ikke tilfredsstillende rutiner for håndtering. Dette vil måtte gå inn i kommunens avfallsplan. 6.3 Tilsyn Kommuneoverlegen/miljørettet helsevern og næringsmiddeltilsynet fører tilsyn for sine respektive ansvarsområder med hygieniske forhold relatert til avfallshåndtering.

18 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 7 - Side 1 av 1 7. Skadedyrbekjempelse Skadedyrbekjempelse skal skje i henhold til Forskrift om skadedyrbekjempelse, Sosial og helse departementet Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr. 1. overfører smittsomme sykdommer til mennesker 2. blir årsak til sykdommer hos mennesker eller 3. blir årsak til andre problemer hos mennesker Forskriften angir hvem som har plikt til skadedyrbekjempelse og hvorledes den skal gjennomføres. Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunens myndighet etter denne forskriften kan delegeres. For øvrig vises det til forskriften.

19 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 8 - Side 1 av 1 8. Frisører, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Nye forskrifter fra Sosial- og helsedepartementet trådte i kraft For å hindre smitteoverføring i slike institusjoner skal alle godkjennes og ha et eget internkontrollsystem. Det henvises til Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie, tatoverings-og hulltakingsvirksomhet mv. Helse og sosialdepartementet juni 1998.

20 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 9 - Side 1 av 5 9. Allmennfarlige smittsomme sykdommer 9.1 Definisjoner 1-3 i smittevernloven Med smittsom sykdom forstås : en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Med allmennfarlig smittsom sykdom forstås: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, evt. sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Med alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom forstås: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Sosial- og helsedepartementet har i forskrift av om allmennfarlige smittsomme sykdommer angitt hva som p.t. defineres som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Sist endret