SMITTEVERNPLAN FOR HARSTAD KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN FOR HARSTAD KOMMUNE"

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR HARSTAD KOMMUNE

2 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Side: 1 Smittevernplanen ble utarbeidet: Høsten 2000 av: Ass. Kommuneoverlege/helsesjef/smittevernlege/spesialist i allmennmedisin Merete Bergan Svendsen, Lege, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Torbjørn Harr, Overveterinær, dr. scient Kjell Eirik Pettersen, Sykepleiekonsulent/helsesøster/spesialsykepleier i pediatri Kristin Vonheim Håkonseth. Smittevernplanen ble godkjent av: Ass. Kommuneoverlege/helsesjef/smittevernlege/spesialist i allmennmedisin Merete Bergan Svendsen, Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Torbjørn Harr, Overveterinær, dr. scient Kjell Eirik Pettersen, Sykepleiekonsulent/helsesøster/spesialsykepleier i pediatri Kristin Vonheim Håkonseth. Ny gjennomgang av hele smittevernplanen hvert andre år. Ansvarlig: Smittevernlegen Revidert av ass. kommuneoverlege Merete Bergan Svendsen og helsesøster Edel K. Henriksen. Delvis revidert av ass. kommuneoverlege Merete Bergan Svendsen og helsesøster Edel K. Henriksen. Lagringsadresse: o:\hs\plan\smivplan.doc

3 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Side: 2 INNHOLD: 1. LOVHJEMLER 2. RESSURSER I SMITTEVERNARBEIDET 2.1 PERSONELL OG SAMARBEIDSPARTNERE Leger Helsesøstre Vaksinasjonskontoret Hålogalandssykehuset, Harstad Næringsmiddeltilsynet Folkehelseinstituttet sin rådgivningstjeneste Fylkesmannen i Troms, helseavdelingen Bedriftshelsetjenester 2.2 MATERIELL OG LOKALER Helsestasjonene og skolehelsetjenestens lokaler Helsestasjon for eldre / Rådgivningstjenesten for ungdom Vaksinasjonskontoret 3. VAKSINASJON 4. DRIKKEVANN 4.1 PROSEDYRER Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av næringsmiddel- eller vannbåren sykdom Harstad vannverk Vannverk med UV-desinfeksjon/eller grunnvann uten desinfeksjon Vannverk uten desinfeksjon 4.2 OVERSIKT OVER VANNVERK I HARSTAD KOMMUNE 5. NÆRINGSMIDLER 5.1 EPIDEMIOLOGI 5.2 PROSEDYRER Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av næringsmiddel- eller vannbåren sykdom. Se AVFALLSHÅNDTERING 6.1 GENERELT 6.2 SPESIELT OM SMITTEFARLIG AVFALL. 6.3 TILSYN 7. SKADEDYRBEKJEMPELSE 8. FRISØRER, HUDPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET 9. ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER 9.1 DEFINISJONER 1-3 I SMITTEVERNLOVEN 9.2 SYKDOMMER DET ER MELDINGSPLIKT FOR ( 2-1): 9.3 MELDERUTINER Sykdommer nevnt i gruppe A ( 1-2) Sykdommer nevnt i gruppe B ( 2-2) Sykdommer nevnt i gruppe C ( 2-3) Sykdommer nevnt i gruppe D ( 2-4) 9.4 MELDINGSSYSTEMETS FORMÅL Hindre spredning (isolasjon og vaksinasjon) Masseundersøkelse Massebehandling Eventuell sanering av omgivelsene 9.5 MYNDIGHET 10. NÆRMERE OM SPESIELLE SYKDOMMER OG RISIKOGRUPPER 10.1 INFLUENSA Epidemiologi Prosedyrer

4 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Side: Pandemisk influensa 10.2 TUBERKULOSE Epidemiologi Prosedyrer Grupper som har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll 10.3 HEPATITTER Hepatitt A Hepatitt B Andre hepatitter Prosedyre for sykdomsforebygging etter uhell med mulig smitte MENINGOKOKKSYKDOM Epidemiologi Varsling Prosedyre Tiltak ved meningokokksykdom 10.5 TYFOID-, PARATYFOIDFEBER OG SALMONELLA INFEKSJON Epidemiologi Forebyggende tiltak Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 10.6 KOLERA Epidemiologi Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Meldingsplikt til MSIS Forebyggende tiltak/vaksine: 10.7 DIFTERI OG POLIOMYELITT Epidemiologi Prosedyre 10.8 CAMPYLOBACTERIOSE Epidemiologi Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd SEKSUELT OVERFØRTE INFEKSJONER (SOI) Syfilis, bløt sjanker Chlamydia HIV/AIDS ASYLSØKERE, FLYKTNINGER OG ANDRE INNVANDRERE Ansvar Adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa SARS SPESIELLE SYKDOMMER SOM OPPTRER SJELDEN - OG NYE SYKDOMMER 11. SMITTSOMME SYKDOMMER I INSTITUSJONER 11.1 BARNEHAGER 11.2 SMITTEVERN I HELSEINSTITUSJONER 11.3 MRSA (METICILLINRESISTENTE GULE STAFYLOKOKKER) Retningslinjer for å forebygge spredning av MRSA (IK- 29/96) Gjennomføring av prøven 12. SMITTEBEREDSKAP 12.1 VIRKEMIDLER VED BEREDSKAPS-SITUASJONER 12.2 GENERELLE RETNINGSLINJER 12.3 UTDYPING AV GENERELLE RETNINGSLINJER 13. INFORMASJONSSTRATEGI 13.1 INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN Taushetsplikt Nødvendig informasjon til befolkningen 13.2 RUTINER FOR INFORMASJON I FORBINDELSE MED ALVORLIGE AKUTTE INFEKSJONER 13.3 RUTINER FOR INFORMASJON VED BEREDSKAP 14. VEDLEGG INNHOLD:

5 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Side: VARSLINGSLISTE 14.2 LOVER - FORSKRIFTER - RUNDSKRIV - VEILEDERE 14.2 RÅD OM SMITTEFOREBYGGENDE TILTAK Råd om smitteforebyggende tiltak til personer som er hepatitt B smitteførende Råd til hepatitt B-pasient Råd til personer med hepatitt C EKSEMPLER PÅ BREV /INFORMASJON VEDR. OPPSTÅTT ALVORLIG SMITTSOM SYKDOM Eksempel 1. Plutselig uventet dødsfall - meningokokksykdom? Eksempel 2. Oppfølging av Eks Eksempel 3. Melding om mulig smittsom hjernehinnebetennelse Eksempel 4. Øket forekomst av streptokokk-infeksjoner Eksempel 5. Dødsfall streptokokkinfeksjon Eksempel 6. Hepatitt A i klasse på småskolen Eksempel 7. Pressemelding - Dødsfall p g a. meningokokksykdom Eksempel 8. Pressemelding meningokokksykdom - dødsfall Eksempel 9. Til foreldre: ikke-smittsom hjernehinnebetennelse Eksempel 10. Smittsom hjernehinnebetennelse - avkrefting 14.4 RÅD OM SYKE BARN OG BARNEHAGE 15. RESSURSOVERSIKT I HARSTAD KOMMUNE 15.1 SMITTEVERNLEGE: KOMMUNEOVERLEGE 15.2 STEDFORTREDER FOR SMITTEVERNLEGE 15.3 FASTLEGER I HARSTAD KOMMUNE 15.4 HARSTAD LEGEVAKT/AKUTTEN 15.5 HÅLOGALANDSSYKEHUSET, HARSTAD 15.6 HELSESTASJONER 15.7 KOMMUNALE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTE 15.8 BARNE- OG UNGDOMSSKOLER 15.9 VIDEREGÅENDE SKOLER ANDRE SKOLER BARNEHAGER NYTTIGE ADRESSER UTENFOR HARSTAD KOMMUNE

6 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 1 - Side 1 av 4 1. Lovhjemler Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 24. juni 1994 trådte i kraft fra Lovens 7-1 pålegger kommunene å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Beskrivelsen (kommunal smittevernplan) skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeidet og i beredskapssituasjoner. Smittevernlovens 7-2 pålegger kommunelegen å utarbeide forslag til kommunal smittevernplan og å lede og organisere dette arbeidet. Andre lover som også berører dette emne er: Lov om helsetjenesten i kommunene og Lov om tilsyn med Næringsmidler mv. Kommunens oppgaver 7-1 (Kommunens oppgaver) Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder Skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven eller næringsmiddelloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Kommunelegens oppgaver 7-2 (Kommunelegens oppgaver) Kommunelegen skal utføre de oppgaver innenfor smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med

7 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 1 - Side 2 av 2 bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegenes oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. Kommunelegen skal Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskap og tiltak, organisere og lede dette arbeidet. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av loven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Lover og forskrifter bruker betegnelsen kommunelege. I Harstad er det kommuneoverlegen som er kommunelegen.

8 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 2 - Side 1 av 3 2. Ressurser i smittevernarbeidet 2.1 Personell og samarbeidspartnere Leger Harstad kommune har til sammen 24 allmennleger. Disse er organisert i 5 legesentre og 3 solopraksiser. Kommuneoverlege er Frode Risdal. Ass. kommuneoverlege er Merete Bergan Svendsen. Kommuneoverlegen er også smittevernlege med de oppgaver og myndighet som smittevernloven tillegger han/henne. Stedfortredende smittevernlege er Torbjørn Harr når kommuneoverlege/ass. kommuneoverlege ikke er tilstede. Den som til enhver tid fungerer som kommuneoverlege er alltid smittevernlege. Smittevern inngår som en naturlig del av allmennlegetjenesten. Legene melder smittsomme sykdommer slik som forskriftene fastsetter. Legenes melding er den viktigste kilden til oversikt over smittsomme sykdommer. Utenom arbeidstid er legevakten første linje i smittevernet og må ta seg av alle akutt oppståtte tilfelle av smittsom sykdom. Smittevernlegen har hastekompetanse dvs at hun/han kan fatte vedtak etter smittevernloven på kommunens vegne etter 4-1. For øvrig kan smittevernlegen i samarbeid med den fylkeskommunale smittevernlegen fatte visse vedtak som innebærer forbud mot arbeid eller tvungen legeundersøkelse dersom ikke frivillige ordninger har ført fram Helsesøstre I Harstad er det 7,5 stilling knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 1 stilling er knyttet til rådgivningstjenesten for ungdom, helsesøstertjeneste i videregående skole og folkehøgskolen. I tillegg er det 1 stilling ved vaksinasjonskontoret, 2 stillinger ved helsestasjon for eldre og 1,5 helsesøsterstilling for flyktninger. Helsesøstrene har sitt arbeid rettet mot å fremme helse og forebygge sykdom og da spesielt hos barn og ungdom. En av de aller viktigste satsingsområder er å forebygge infeksjonssykdommer ved å opprettholde vaksinasjonsdekning på min. 95 % for barn og unge, og gi smitteverntilbud til alle som trenger det. Antall vaksinerte under 2 år var i %.. Flyktningehelsesøster yter helsefremmende og forebyggende tjenester til flyktninger ved ankomst og de 2 første årene de bor i kommunen. Helsestasjon for eldre deltar i arbeidet med influensavaksinering av eldre Vaksinasjonskontoret Vaksinasjonskontoret vaksinerer, gir råd og veiledning ved utenlandsreiser og vaksinerer gratis risikogrupper mot hepatitt A + B. Kontoret fungerer også som et HIV/AIDS kontor. Det gies informasjon, råd og veiledning om dette temaet. HIV og hepatitt B testing er gratis. Det er også anledning til å teste seg anonymt.

9 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 2 - Side 2 av Hålogalandssykehuset, Harstad. Hålogalandssykehuset, Harstad har egen smittevernlege Næringsmiddeltilsynet Næringsmiddeltilsynet fører tilsyn med at mat og drikkevann er av helsemessig tilfredsstillende kvalitet. Fra og med er navnet endret til Mattilsynet i Sør-Troms avd. Harstad Folkehelseinstituttet sin rådgivningstjeneste Folkehelseinstituttet gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for bl a smittevern. Råd generelt om smitteforebygging og bekjempelse gir divisjon for smittevern. Råd om vaksinasjoner gir avdeling for vaksinering og immunitet. Folkehelsa brukes regelmessig av kommunens helsepersonell Fylkesmannen i Troms, helseavdelingen Fylkeslegen, som nå er underlagt fylkesmannen i Troms, har en viktig rolle som koordinerende organ for statlige helsemyndigheter. Dette er spesielt aktuelt i beredskapssituasjoner slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (f eks ebola) og ved naturkatastrofer hvor smittevernberedskapen settes på prøve (f eks sars). Fylkeslegen er også tilsynsmyndighet for bla det kommunale smittevernarbeidet Bedriftshelsetjenester Harstad har 3 bedriftshelsetjenester. Det er Sør-Troms HMS tjeneste, HMS seksjon Hålogalandssykehuset og Harstad bedriftshelsetjeneste A/S. Disse utgjør også en viktig ressurs i smittevernarbeidet. Eks er vaksinering av arbeidstakere (hepatitt -, D/T - og influensavaksinering). Ved behov for massevaksinasjon og smitteoppsporing ved større utbrudd kan det være aktuelt å samarbeide med disse. Dette vurderes og avklares i hvert enkelt tilfelle. 2.2 Materiell og lokaler Helsestasjonene og skolehelsetjenestens lokaler Det er 3 helsestasjoner i Harstad: 1. Harstad helsestasjon, Havnegata 1. Følgende distrikt har tilhørighet her: Seljestad, Hagebyen, Harstad sentrum, Bergseng, Kasfjord, Ervik og Aun. Sør for sentrum er følgende distrikt: Kanebogen, Medkila, Kila, Stangnes, Sørvik, Gausvik og Fauskevåg. 3. Alvestad helsestasjon. Følgende distrikt har tilhørighet her: Alvestad og ytre Grytøy. 4. Lundenes helsestasjon. Følgende helsestasjon har tilhørighet her: Lundenes og indre Grytøy. Hver skole har sitt helsesøsterkontor. Standarden på disse er varierende. Av den grunn vil det beste alternativet ved en evt. massevaksinasjon være helsestasjonenes lokaler.

10 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 2 - Side 3 av Helsestasjon for eldre / Rådgivningstjenesten for ungdom Helsestasjonen for eldre og Rådgivningstjenesten for ungdom har kontor på Helse- og miljøtjenesten i Havnegata 1, 4.etg og er samlokalisert med Vaksinasjonskontoret Vaksinasjonskontoret Vaksinasjonskontoret utfører veiledning, vaksinasjon og medisinering i forbindelse med utenlandsreiser, samt utfører tuberkulosekontroll av innvandrere (som har lengre enn 3 måneders oppholdstillatelse i Norge) studenter og nyansatte i Harstad kommune som kommer inn under forskrift om Tuberkulosekontroll. I tillegg gir Vaksinasjonskontoret råd/veiledning om andre allmennfarlige sykdommer og influensa / pneumokokkvaksinasjon. Det er anledning til å teste seg for sykdommer som HIV, hepatitt, chlamydia ( kun gutter) og syfilis. Vaksinasjonskontoret ligger i Havnegata 1, og er en del av Helse- og miljøtjenesten som ledes av kommuneoverlegen.

11 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 3 - Side 1 av 1 3. Vaksinasjon Helsesøstrene følger Veiledning om vaksinasjon 1998 utgitt av Folkehelseinstituttet. Målet er vaksinasjonsdekning på 95 % ved 2-årsalder for polio, stivkrampe, difteri, haemofilus influensa, meslinger, kusma og røde hunder. Ved allmennfarlig smittsom sykdom kan Vaksinasjonskontoret foreta miljøundersøkelser og evt vaksinere utsatte personer/grupper. Vaksinasjonskontoret, sammen med Helsestasjon for eldre, legesentrene og sykehjemmene gjør en betydelig innsats når det gjelder influensa- og pneumokokkvaksinering. Vaksinasjonskontoret har også ansvar for reisevaksinasjon. Tilbudet går ut på veiledning, vaksinasjon og nødvendig medisinering. Sykepleiekonsulenten/helsesøster står for tilbudet som er en kommunal tjeneste. Kommuneoverlegen er medisinsk ansvarlig. Timebestilling og veiledning/rådgivning kan gjøres fra mandag til fredag mellom kl og kl på telefon Flyktningehelsesøster driver smittevernsarbeid ovenfor flyktninger og asylsøkere. Disse blir fulgt opp i forhold til vaksinering og annet smittevernsarbeid i 2 år.

12 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 4 - Side 1 av 4 4. Drikkevann Kapittel 4, 5 og 6 der kommuneoverlegen har hatt et nært samarbeid med NMT, er ikke endret da etablering av Mattilsynet er så nytt at deres samvirke med andre myndigheter ennå ikke er avklart. Dette i følge brev fra Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Troms datert En rekke sykdomsfremkallende bakterier og virus kan smitte mennesker via forurenset drikkevann. Eksempler er nevnt i andre deler av denne planen. I særlig grad må det fokuseres på kloakkforurenset drikkevann. Gastroenteritt er den absolutt vanligste sykdommen forårsaket av vannbårne virus eller bakterier. Et viktig prinsipp i den nasjonale drikkevannsforvaltningen er kravet om minimum to uavhengige hygieniske barrierer i vannforsyningssystem («vannverk»). En hygienisk barriere er en hindring som fjerner, eller dreper bakterier, og fortynner, fjerner eller nedbryter kjemikalier/fysiske stoffer til et nivå hvor de ikke lenger representerer noen helserisiko. Eksempel på de vanligste hygieniske barrierer er desinfeksjon, og restriksjoner på aktiviteten i nedbørfeltet til vannkilden. 4.1 Prosedyrer Arbeidet med oppklaring av vannbåren sykdom ledes av kommuneoverlegen i samarbeid med Mattilsynet, laboratoriet og vannverkseier Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av næringsmiddel- eller vannbåren sykdom 1. Retningslinjene gjelder ved mistanke om eller bekreftelse på næringsmiddel- eller vannbåren sykdom der flere personer er blitt syke, og der offentlig vannforsyning og/eller salgs- eller serveringssteder er mistenkt som kilde. 2. Dersom Mattilsynet er første meldeinstans, varsler tilsynet straks kommuneoverlegen. Omvendt varsler kommuneoverlegen straks Mattilsynet når denne er første meldeinstans. 3. Det er viktig at første meldeinstans får de opplysninger som er nødvendig for å karakterisere et eventuelt utbrudd; hva som skjedde, når og hvor det skjedde, og hvem som ble rammet. Et eget skjema nyttes. Harstad sykehus varsles. Likeledes kontaktes laboratoriet for å kunne yte støtte i oppklaringsarbeidet. Det vurderes fortløpende behov for støtte fra andre aktuelle faginstanser. 4. Mattilsynet tar kontakt med eier av aktuelt vannverk/salgs- eller serveringssted. Videre reiser tilsynet ut og sikrer nødvendige prøver der dette er relevant. Oversikt over vannverk med kontaktpersoner fremgår av kapittel Resultater fra undersøkelse av eventuelle prøver av vann, næringsmidler mv meddeles kommuneoverlegen sammen med tilsynets vurderinger så snart de forligger. 6. Kommuneoverlegen avgjør, i samråd med Mattilsynet, om det på noe trinn i oppklaringsarbeidet er behov for uttak av blodprøver og/eller avføringsprøver. 7. Kommuneoverlegen vil besørge uttak og innsendelse av de aktuelle prøvene. 8. Mattilsynet gjennomfører kostholdsanamnese i samråd med kommuneoverlegen. Det er om mulig ønskelig med opplysninger fra minst 10 personer. Opplysninger innhentes fra både syke og friske med relasjon til mistenkt utbrudd. Anamnese opptas ved hjelp av egne skjemaer og analyseres om mulig ved bruk av egnet edb-program.

13 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 4 - Side 2 av 4 9. Kommuneoverlegen forestår varsling til Folkehelsa når meldeplikt forligger. Kopi av melding sendes Mattilsynet. 10.Kommuneoverlegen forestår varsling til kommunens øvrige allmennleger, legevakt mv. 11.Mattilsynet forestår melding til Statens næringsmiddeltilsyn om næringsmiddelassosiert sykdom på eget skjema. 12.Ved avslutning av alle undersøkelser skal det holdes et oppsummeringsmøte mellom kommuneoverlege, mattilsynet, lab. og andre berørte. Kommuneoverlegen har ansvaret for å kalle inn til møte Harstad vannverk 1. Råvannet er overflatevann som desinfiseres med klor. Nærmere opplysninger om vannverket er gitt i kapittel Vannprøvene analyseres mht koliforme bakterier, termotolerante koliforme bakterier og kimtall. Det tas ut daglig prøve fra ett punkt på ledningsnettet (dagprøve). Videre tas det ukentlig prøve av råvann, samt prøver fra alternativt 6 og 7 ulike punkter (ukeprøve) på ledningsnettet. 3. Analyseresultat sendes til vannverkseier. Ved unormale funn av gis det straks melding fra laboratoriet til næringsmiddeltilsynet v/byveterinær. Denne informerer kommuneoverlege. Kvartalsrapport over analyseresultat sendes til tilsynsmyndigheten (kommuneoverlege og næringsmiddeltilsyn) 4. Alarmsituasjon («Faresituasjon») defineres som påvisning av koliforme bakterier i desinfisert drikkevann. Ved påvisning av koliforme bakterier i dagprøve, tas det straks ut ny prøve. Ved bekreftet funn av koliforme bakterier vurderer tilsynsmyndigheten umiddelbart i samråd med vannverkseier aktuelle tiltak. Normalt vil det være anbefaling om koking av drikkevann. Koking påbys i offentlige institusjoner. Det kreves 3 rene prøver i løpet av 14 dager for å oppheve vedtak om koking. 5. Ved påvisning av koliforme bakterier i flere prøvepunkt ved ukeprøve, iverksettes de samme tiltak som ved bekreftet funn av koliforme i dagprøve. Tilsynsmyndigheten vurderer sammen med vannverkseier iverksettelse av andre tiltak. Eksempelvis lokal klorering av ledningsnettet. Vannverkseier gir avviksmelding til tilsynsmyndighet. 6. Tilsynsmyndighet informerer til media (lokalradio, presse mv) om den foreliggende situasjon - kommuneoverlege eller byveterinær avtaler hvem som skal gi informasjon i sakens anledning. 7. Aksjonssituasjon («Ulykkessituasjon») defineres som at det foreligger mistanke om utbrudd av vannbåren sykdom. Prosedyre angitt i kapittel 4.3. følges. Aktuelle tiltak iverksettes ut fra den foreliggende situasjon. Høyst trolig vil dette være de samme tiltak som beskrevet under alarmsituasjonen Vannverk med UV-desinfeksjon/eller grunnvann uten desinfeksjon. 1. Nærmere opplysninger om vannverkene er gitt i kapittel Vannprøvene analyseres mht koliforme bakterier, termotolerante koliforme bakterier og kimtall. Det tas ut månedlig prøve av råvann, og av desinfisert vann fra ett prøvepunkt på ledningsnettet (månedsprøve). For grunnvann tas ut en prøve fra ledningsnettet. 3. Analyseresultat sendes til vannverkseier. Ved unormale funn gis det straks melding fra laboratoriet til næringsmiddeltilsynet v/byveterinær. Denne informerer kommuneoverlege. Kvartalsrapport over analyseresultat sendes til tilsynsmyndigheten (kommuneoverlege og næringsmiddeltilsyn). 4. Alarmsituasjon («Faresituasjon») defineres som påvisning av koliforme bakterier i prøve fra ledningsnettet. Ved påvisning av koliforme bakterier i månedsprøven, tas det straks ut

14 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 4 - Side 3 av 4 ny prøve. Ved bekreftet funn av koliforme bakterier vurderer tilsynsmyndigheten umiddelbart i samråd med vannverkseier aktuelle tiltak Normalt vil det være anbefaling om koking av drikkevann. Koking påbys i offentlige institusjoner. Det kreves 3 rene prøver i løpet av 14 dager for å oppheve vedtak om koking. 5. Tilsynsmyndigheten vurderer sammen med vannverkseier iverksettelse av andre tiltak. Eksempelvis lokal klorering av ledningsnettet. Vannverkseier gir avviksmelding til tilsynsmyndighet. 6. Tilsynsmyndigheten informerer til media (lokalradio, presse mv) om den foreliggende situasjon - kommuneoverlege eller byveterinær avtaler hvem som skal gi informasjon i sakens anledning. 7. Aksjonssituasjon («Ulykkessituasjon») defineres som at det foreligger mistanke om utbrudd av vannbåren sykdom. Prosedyre angitt i følges. Aktuelle tiltak iverksettes ut fra den foreliggende situasjon. Høyst trolig vil dette være de samme tiltak som beskrevet under alarmsituasjonen Vannverk uten desinfeksjon 1. Nærmere opplysninger om vannverkene er gitt i kapittel Vannprøvene analyseres månedlig mht koliforme bakterier, termotolerante koliforme bakterier og kimtall. Det tas ut månedlig prøve av vannet fra ett prøvepunkt på ledningssystemet (månedsprøve) Analyseresultat sendes til vannverkseier. Ved unormale funn av gis det straks melding fra laboratoriet til byveterinær. Denne informerer kommuneoverlege. Kvartalsrapport over analyseresultat sendes til tilsynsmyndighet (kommuneoverlege og byveterinær). 8. Alarmsituasjon («Faresituasjon») defineres som påvisning av koliforme bakterier i drikkevannet. Denne kategori vannverk vil ut fra tidligere analysedata kunne deles i to grupper: i. - Vannverk som i betydelige deler av året har en faresituasjon fordi vannet inneholder koliforme bakterier. Tilsynsmyndigheten avgjør om det skal gis en generell anbefaling/påbud om koking av vannet, eller eventuelle andre tiltak. ii. - Vannverk der det sporadisk påvises koliforme bakterier i månedsprøve. Det tas straks ut ny prøve. Bekreftet funn av koliforme bakterier medfører anbefaling av koking av drikkevannet. Likeledes påbys koking i offentlige institusjoner. Det kreves 3 rene prøver i løpet av 14 dager for å oppheve vedtak om koking. 9. Tilsynsmyndigheten vurderer sammen med vannverkseier iverksettelse av spesielle tiltak. Eksempelvis lokal klorering av ledningsnettet. Vannverkseier gir avviksmelding til tilsynsmyndighet. Denne informerer til media (lokalradio, presse mv) om den foreliggende situasjon. Kommuneoverlege eller byveterinær avtaler hvem som skal gi informasjon i sakens anledning. 10. Aksjonssituasjon («Ulykkessituasjon») defineres som at det foreligger mistanke om utbrudd av vannbåren sykdom. Prosedyre angitt i 4.2. følges. Aktuelle tiltak iverksettes utfra den foreliggende situasjon. Høyst trolig vil dette være de samme tiltak som beskrevet under alarmsituasjon.

15 Harstad kommune / Helse- og miljøkontoret / Smittevernplan Kapittel 4 - Side 4 av OVERSIKT OVER VANNVERK I HARSTAD KOMMUNE Navn Eierforhold/kontaktperson/ tlf/fax/adresse Brokvik vv Privat/Dagfinn Kvile/ / 9419 Sørvik Fauskevåg vv Harstad kommune/var seksj/ / Gausvik vv Privat/John M Madsen/ / / 9430 Sandtorg Grøtavær Harstad kommune/var seksj/ 770 vv 26817/ Harstad vv Harstad kommune/var seksj/ / Haukebø vv Privat/Edmund Fagerli/ /9430 Sandtorg Kasfjord vv Harstad kommune/var seksj/ / Kila vv Privat/Steffen Kristiansen/ 9415 Breivika Kilbotn vv Privat/Jan Bakken/ / 9415 Breivika Kveldsol Harstad kommune/bygg- og E/ aldersh vv / Lundenes-Kjøtta Harstad kommune/var seksj/ / Melvik-Sørvik Privat/Helge Olsen/ / vv 9419 Sørvik Møkkeland Privat/Kjell-H Toresen/ vv Ervik, Nordvik vv Sandtorg vv Store Fauskevåg vv Storhaugen vv Stornes vv Sørvik vv Sørvik barnehages vv Sørvik skoles vv 9402 Harstad Privat/Torstein Olsen/ / 9419 Sørvik Harstad kommune, VAR-seksj/ / Privat/Pål Berg/ / 9419 Sørvik Harstad kommune, VAR-seksj/ / Privat/Odd I Lauritsen/ / /Vikaveien 11, 9402 Harstad Privat/Asbjørn Rinaldo/ 9419 Sørvik Harstad kommune/bygg- og E/ / Harstad kommune/bygg- og E/ / Antall abonn Kilde Desinfeksjon 40 Nøkketjønna Nei Nei 13 Bekk Ja (UV) Nei 65 Haukebøv Nei Nei 120 Storelva Ja (UV) Nei Storvann Ja (klor) Ja N 23 Haukebø-elva Nei Nei 111 Storelva Ja Nei 68 Kilaelva Nei Nei 250 Bekk fra Pevatnet Inst Ja (UV) Ja (UV) Restriksjon Nedbørfelt Nei 103 Bjørnråelva Ja (UV) Nei 36 Neverbekk Nei Nei 34 Grunnvann Nei Nei 43 Forravatnet Nei Nei 101 Årbog-vannet Ja (UV) Nei 21 Lomtjønna Nei Nei 35 «Grunn- Ja (UV) Nei vannskilde" 22 Stornes-vannet Nei Nei 22 Kvithamarelva Inst Kvithamarelva Inst Kvithamarelva Nei Ja Ja Nei Nei Nei

16 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 5 - Side 1 av 1 5. Næringsmidler Se innledning til kap Epidemiologi Smittsomme sykdommer som overføres gjennom næringsmidler, har fått stadig større aktualitet i vårt land de siste tiårene. Det er grunn til at dette problemet vil øke i takt med økende industrialisering i husdyrbruk og næringsmiddelproduksjon, økende import av matvarer fra andre land og økende antall utenlandsreiser. Vår utfordring er å kartlegge og overvåke omfanget av problemet, identifisere smittekilder og smittemåter, samt bedre vår evne til å oppdage og oppklare utbrudd. 5.2 Prosedyrer Arbeidet med oppklaring av matbåren sykdom ledes av kommuneoverlegen i samarbeid med Mattilsynet og laboratoriet Varsling og tiltak ved mistanke om utbrudd av næringsmiddel- eller vannbåren sykdom. Se

17 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 6 - Side 1 av 1 6. Avfallshåndtering Se innledning til kap Generelt I Harstad kommune ligger ansvaret for avfallshåndtering hos Drifts - utbyggingstjenesten. Avfallshåndteringen skal foregå i henhold tilrelevant lovverk (forurensingsloven m.v. ). Hålogaland ressursselskap (HRS) er kommunens samarbeidspartner på dette feltet. HRS har under utarbeidelse en avfallsplan for kommunen. Her inngår målsetting og rutiner for kommunes avfallshåndtering 6.2 Spesielt om smittefarlig avfall. For denne kategori av spesialavfall/risikoavfall foreligger det ikke tilfredsstillende rutiner for håndtering. Dette vil måtte gå inn i kommunens avfallsplan. 6.3 Tilsyn Kommuneoverlegen/miljørettet helsevern og næringsmiddeltilsynet fører tilsyn for sine respektive ansvarsområder med hygieniske forhold relatert til avfallshåndtering.

18 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 7 - Side 1 av 1 7. Skadedyrbekjempelse Skadedyrbekjempelse skal skje i henhold til Forskrift om skadedyrbekjempelse, Sosial og helse departementet Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr. 1. overfører smittsomme sykdommer til mennesker 2. blir årsak til sykdommer hos mennesker eller 3. blir årsak til andre problemer hos mennesker Forskriften angir hvem som har plikt til skadedyrbekjempelse og hvorledes den skal gjennomføres. Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunens myndighet etter denne forskriften kan delegeres. For øvrig vises det til forskriften.

19 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 8 - Side 1 av 1 8. Frisører, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Nye forskrifter fra Sosial- og helsedepartementet trådte i kraft For å hindre smitteoverføring i slike institusjoner skal alle godkjennes og ha et eget internkontrollsystem. Det henvises til Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie, tatoverings-og hulltakingsvirksomhet mv. Helse og sosialdepartementet juni 1998.

20 Harstad kommune/helse- og miljøkontoret/smittevernplan Kapittel 9 - Side 1 av 5 9. Allmennfarlige smittsomme sykdommer 9.1 Definisjoner 1-3 i smittevernloven Med smittsom sykdom forstås : en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Med allmennfarlig smittsom sykdom forstås: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, evt. sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Med alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom forstås: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Sosial- og helsedepartementet har i forskrift av om allmennfarlige smittsomme sykdommer angitt hva som p.t. defineres som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Sist endret

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Smittevernplan. for. Tolga kommune

Smittevernplan. for. Tolga kommune Smittevernplan for Tolga kommune Revidert August 2005 Smittevernplan for Tolga kommune revidert august 2005 Side1 av 58 Innhold Revidert August 2005... 1 1. Lovhjemler... 5 1.1 Kommunens oppgaver... 5

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

År 2015-2020 Ny plan januar 2015.

År 2015-2020 Ny plan januar 2015. , Åsnes Grue Våler År 2015-2020 Ny plan januar 2015. Innhold 1. SAMMENDRAG 6 1.1 Hva er de største endringene i denne versjonen? Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN FOR SOLØR

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004 Siljan kommune Smittevernplan 2004 20. januar 2004 Side 1 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan kommunes

Detaljer

Smittevernloven, veileder

Smittevernloven, veileder Smittevernloven, veileder Melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/1995 95/00561 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens

Detaljer

Frosta kommune Kommunelege 1

Frosta kommune Kommunelege 1 Frosta kommune Kommunelege 1 Vedtatt i kommunestyret 30.03.04, sak 022/04 Innhold Bakgrunn Frosta, lokale forhold 1. Lovhjemler 4 1.1 Kommunens oppgaver 1.2 Kommunelegens oppgaver 2. Ressurser i smittevernarbeidet

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forslag til forskrift om endring av forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING 4 1.1. FORORD... 4 1.2. MÅLSETTING... 4 1.3. OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... 4 1.4. DEFINISJONER... 5 1.5. KOMMUNALE OPPGAVER... 5 1.6. ØKONOMI... 6 2. LOKALE FORHOLD

Detaljer

1.0 Innledning. 1.1 Forord

1.0 Innledning. 1.1 Forord 1.0 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Smittevernplan for Steinkjer kommune

Smittevernplan for Steinkjer kommune Smittevernplan for Steinkjer kommune Revidert mars 2010 Utarbeidet av Kommuneoverlegen Godkjent av Avdelingsleder Ingeborg Laugsand Side 1 Innhold 1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE... 4 1.1 Andre instanser

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 30.08.11) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 2 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 2

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. Flora kommune SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. (Dette skjemaet skal nyttast av alle verksemder som tilbyr perforering/holtaking i hud, dvs. piercing, "hol

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov

Detaljer

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon.

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon. Vedlegg 1 KONSULTASJONER PÅ HELSESTASJONEN Alder Konsultasjons- / Vaksinasjon Målrettet oppgave type lege 0-2 uker hjemmebesøk Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR SØR-FRON KOMMUNE 2009

SMITTEVERNPLAN FOR SØR-FRON KOMMUNE 2009 SMITTEVERNPLAN FOR SØR-FRON KOMMUNE 2009 1 HVORDAN BRUKE SMITTEVERNPLANEN... 3 1.1 BRUK VED AKTUELL SMITTESITUASJON... 3 1.2 OPPDATERING AV PLANEN... 3 1.3 PLASSERING AV SMITTEVERNPLANEN... 3 2 LOVHJEMLER...

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. (Gjeld for verksemder som ikkje utfører holtaking/perforering av hud, osv) Verksemda sitt navn:... Adresse:...... Kontaktperson:... Telefonnr:... E-post

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune 1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 Rygge kommune april 2010 Bakgrunn: Kommunens ansvar i forhold til smittsomme sykdommer er hjemlet i Smittevernloven (LOV 1994-08-05 nr. 55). I følge 7-1

Detaljer