013 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER

Transkript

1 HØST 2013 Fagtreff & seminarer

2 fagtreff Fosforgjenvinning fra avløpsvann bør vi bygge om våre renseanlegg? Tid: mandag 16. september kl Mineralsk fosfor er en begrenset ressurs og det vil bli behov for gjenvinning/gjenbruk for å sikre nok fosfor til bl.a. matproduksjon. Avløpsvann kan være en viktig kilde. I EU og mange enkeltland er dette en stadig mer aktuell problemstilling og det arbeides med å utvikle en «fosforstrategi». Plantetilgjengelighet av fosfor i slammet reduseres ved bruk av fellingskjemikalier i renseanleggene og fosfor akkumuleres i jordbruksjord der slam tilføres. Fosfor tapes gjennom avrenning fra jord, som medfører restriksjoner på spredning av gjødsel og slam. I Norge samles det opp tonn fosfor fra slam og organisk avfall, tilsvarende ¾ av forbruket av mineralgjødsel, men bare en liten del av dette utnyttes. Det kan være noen strategier for å utnytte potensialet. Flere norske renseanlegg har tatt denne utfordringen og arbeider med ombygging, andre lager gjødselprodukter av slam. Fagtreffet vil diskutere strategier for å utnytte fosfor bedre, i første rekke innen avløpsrensing, men også trekke inn flere sektorer for å kunne se dette helhetlig. Møteleder: Terje Farestveit 1. Hvor står vi og hvor skal vi? v/terje Farestveit, Miljødirektoratet 2. Hva skjer i Danmark? v/linda Bagge, Miljøstyrelsen, Danmark 3. Resultater fra HIAS renseanlegg, biologisk fosforfjerning og struvittutfelling? v/torgeir Saltnes, HIAS 4. Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn. v/anne Falk Øgaard, Bioforsk 5. Kan fosfortilgjengelighet i kjemisk slam økes ved bedre doserings styring? v/harsha Ratnaweera, Doscon AS 6. Skal vi heller lage gjødsel enn jordforbedringsmiddel? v/oddvar Tornes, IVAR Nye overvåkingsmetoder for vann Tid: mandag 23. september kl Sted: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), møterom Glomma, Middelthunsgt 29, Oslo Høsten 2013 skal planene for de regionale programmene for vannovervåking være på plass. Overvåkingen bør være kostnadseffektiv, dvs. at den bør gi best mulig data innenfor tilgjengelige midler. Det er derfor viktig å vurdere om nyere overvåkingsmetoder kan bidra til bedre data. Slike metoder kan omfatte sensorer som f.eks. måler turbiditet, nitrat, algepigment, ph, konduktivitet, temperatur; eller passive prøvetakere som kan måle ulike typer miljøgifter. Fagtreffet vil først og fremst konsentrere seg om metoder for vurdering av vannkjemi, men også hydrologiske metoder vil presenteres. Møteleder: Sissel Ranneklev 1. Forvaltningens behov for overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? v/eivind Farmen, Miljødirektoratet 2. Nyere metodikk for å måle vannføring i elver og bekker v/nve 3. Passive samplers for monitoring rivers: examples of uses and data analysis in a regulatory context v/ian Allan, NIVA 4. Experiences from the use of sensors for assessing water quality in rivers in Finland v/sirkka Tattari, SYKE, Finland 5. Turbiditetsmålinger i leirevassdrag erfaringer og praktisk bruk v/eva Skarbøvik, Bioforsk 6. Oversikt over nye metoder og instrumenter for overvåking av innsjøer v/thomas Rohrlack, UMB og Sigrid Haande, NIVA 7. Automatisert vannovervåking i forbindelse med anleggsdrift tekniske løsninger og praktiske erfaringer. v/roger Roseth og Øistein Johansen, Bioforsk

3 Mål og ambisjoner for framtidens vann- og avløpssystemer Tid: mandag 14. oktober kl Norske mål og ambisjoner innen vann og avløp er samlet i et målsettingsdokument som var på høring fram til juni i år Målsettinger under WHO/UNECE Protokoll for vann og helse. Hva er våre ambisjoner og er de i samsvar med målene for vannmiljø. Hensikten med fagtreffet er å få presentert de sentrale målsettingene. Bør vi bygge mer sentralt for å sikre kvalitet ved behandlingsanlegg eller mer spredt? Hvilke løsninger sikrer at overvannet i mindre grad belaster avløpsnettene? Hva må gjøres i de enkelte kommuner for å oppnå målene? Møteleder: Leif Basberg 1. Norske mål for vann- og sanitærområdet bakgrunn og formål med målforslagene til norsk oppfyllelse av Protokollen om vann og helse. v/tbn og Kjetil Tveitan, Helse- og omsorgsdepartementet 2. Hva er målsettingene under WHO/UNECE Protokoll for vann og helse og hva er nytt og hvem skal sikre at de implementeres i Norge? v/morten Nicholls, Mattilsynet 3. Er målene realistiske og hvilke konsekvenser vil dokumentet få for norske vann- og avløpsvirksomheter? v/einar Melheim, Norsk Vann 4. Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren v/jonny Ødegård, Norconsult 5. Eksempler på utfordringer med morgendagens VA-systemer, eksempler fra PREPARD-prosjektet. v/ragnar Storhaug, Aquateam COWI AS 6. EU-prosjektet DESSIN, Hvordan evaluere lokal behandling av overløp som alternativ til oppgradering av et sentralt system? v/herman Helnes, SINTEF Byggforsk 7. Å desentralisere eller ikke desentralisere, det trenger ikke å være spørsmålet v/ola Hanserud, NTNU/Bioforsk Indikatororganismer til overvåkning av vannkvalitet - hva bør vi velge? Tid: mandag 4. november kl Sted: Auditoriet, Norsk folkehelseinstitutt (FHI), Lovisenberggata 8, Oslo Det er lang tradisjon for å benytte indikatorbakterier til å overvåke vannkvaliteten i vannforsyningssystemer for å sikre et hygienisk betryggende drikkevann. Hensikten med indikatorbakteriene er å overvåke om vannet er påvirket av fekal forurensning, noe som indikerer at det også kan forekomme sykdomsfremkallende mikrober i vannet. Etter som man har erkjent at flere patogene mikrober er mer resistente overfor desinfeksjonsmidler og overlever lenger i vann enn de indikatorbakteriene som benyttes i dag, er det foreslått å innføre andre indikatorersom bedre reflekterer den hygieniske risikoen. Dette fagtreffet ønsker å fokusere på hvilke erfaringer vi har med bruk av dagens indikatorbakterier og hvilke alternative indikatorer som kan være aktuelle. Møteleder: Vidar Lund 1. Styrker og svakheter med dagens indikatororganismer. Hva ligger det i begrepene «indikatororganismer» og «indeksorganismer»? v/øyvin Østensvik, NVH, leder for referanselaboratoriet for indikatorbakterier i vann 2. Vi vet at dagens indikatorbakterier har sine begrensninger når det gjelder indikasjon på virusforekomst, men finnes det egnede alternativer? v/mette Myrmel, Norges veterinærhøgskole 3. Vi vet at muggsopp er relativt vanlig forekommende i drikkevann, men har vi noen gode indikatorer for soppvekst i drikkevannsnettet? v/ida Skaar, Veterinærinstituttet 4. Hva med parasitter i vann? Disse er dyre å overvåke, så finnes det noen egnede indikatorer? v/lucy Robertson, NVH 5. Er dagens indikatororganismer gode nok? Praktiske erfaringer med bruk av indikatorbakterier: a. Erfaringer med bruk av aerobe sporedannende bakterier som indikator på desinfeksjonseffekt. v/karin Ugland Sogn, Bærum Vann b. Har det noen hensikt å analysere på koliforme bakterier? Erfaringer fra IVAR v/karl Olav Gjerstad, IVAR c. Praktiske erfaringer med bruk av bakteriofager/mikroorganismer som indikatorer på barriereeffekt ved grunnvannsuttak fra løsmasser. v/hanne Kvitsand, Asplan Viak

4 Snøhåndtering og forurensninger Hvordan møter vi miljøutfordringene? Tid: mandag 25. november 2013 kl Kommunale og statlige miljøvernmyndigheter har gjennomført en rekke krav og tiltak for å redusere forurensningsproblemer fra byområdene. Økt fokus på miljøgifter fra diffuse kilder gjør at det må iverksettes tiltak også knyttet til forurenset snø fra sentrumsområder i urbane områder. Å finne gode og akseptable steder for snødeponier i bykommuner har vist seg å være krevende. Nye og mer kostnadskrevende miljøløsninger er satt i drift i enkelte områder. Hvordan fungerer snøsmelteanlegget i Oslo etter to års drift, - og oppfyller det myndighetenes krav? Hva gjør andre kommuner for å redusere forurensningsfaren fra borttransportert snø fra sentrumsområdene? Møteleder: Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1. Miljøutfordringer som følge av snø i urbane områder og effekter på norske vannforekomster. v/torleif Bækken, NIVA 2. Hvordan forbereder vi oss til vintre med kraftige snøfall og økt miljørisiko som følge av dette? Eksempel fra Bærum kommune v/stein Batalden, Bærum kommune 3. Snøsmelteanlegget i Oslo: a) En presentasjon av løsningen, utfordringene og videre arbeid v/terje Myrhaug og Guro Thue Unsgård, NCC Construction AS b) Resultater fra to års prøvedrift v/mari-anne Slåtsveen, Hjellnes Consult AS 4. Snøhåndtering i Drammen by i lys av Ren Drammensfjord v/marianne Seland, Fylkesmannen i Buskerud 5. Snøhåndtering i Stockholm stad. Slik gjør vi det i dag og våre planer videre. v/ted Ell Trafikkontoret Stockholm stad

5 SEMINARER Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Tid: onsdag 9. oktober kl Sted: Forskningsparken, møterom Forum, Gaustadalleen 21, Oslo Miljøgiftforurensning utgjør en alvorlig trussel for helse og miljø, både gjennom akutt forurensning og ved langvarig eksponering. Endringer i klima, bl.a. økning i gjennomsnittstemperatur, kan føre til at vi utsettes for økt eksponering av slike stoffer. Vi ser bl.a. nærmere på hvilke stoffer som utgjør de største truslene, hvilke nivåer vi måler av stoffene i vannmiljø og hvordan vi kan spore kildene til tilførsler med tanke på å iverksette tiltak. Hvordan klimatilpasse norsk vannforsyning? Tid: onsdag 30. oktober 2013 kl Vi lever i et klima i endring. Stortingsmeldingen om Klimatilpasning i Norge ble lagt frem i mai 2013 og gir et overordnet bilde av hvordan klimaendringene påvirker natur, menneske og samfunn. Effekter av klimaendringene gjør seg ikke bare gjeldende i form av mer nedbør og økt fare for flom og oversvømmelser, men også i form av økt press på vannkvalitet i drikkevannskilder, nye utfordringer for vannverkene, og større sannsynlighet for ledningsbrudd og biologisk vekst i vannforsyningsnettet. Seminaret vil presentere eksempler på hvordan vi kan tilpasse drikkevannsforsyningen til et klima i endring. Aktuelle spørsmål er: Hvilke klimaendringer kan vi forvente oss i fremtiden? Hvordan forutser vi effekten av klimaendringene? Når bør vi handle? Hvilke tiltak bør vi velge for å sikre funksjonen til hygieniske barrierer, vannbehandlingsanlegg og ledningsnett? Restaurering av vassdrag Det fjerde nasjonale seminaret om r estaurering av vassdrag og våtmarker Tid: tirsdag 19. november kl Sted: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Middelthunsgt 29, Oslo Forbedring av miljøet i og rundt vassdragene får økende fokus i en rekke land. Dermed vokser bevisstheten om å rette opp gamle synder i elvene, ikke minst fordi dette gir mange positive effekter. Hva gjøres for å ivareta de viktige våtmarkene og til å få i gang restauringstiltak i vassdrag? Det registreres mange positive effekter blant annet knyttet til biologisk mangfold, flomdemping og klimatilpasning, redusert avrenning, rekreasjon og landskap of blågrønn struktur i tettsteder. Vanndirektivets mål om å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet har gitt temaet et løft i hele Europa. Nettverk mellom landene bygges opp, store forskningsprosjekter og store restaureringsarbeider gjennomføres, hvor betydelige statlige/eu-midler er involvert. På seminaret om restaurering presenteres noen internasjonale erfaringer og eksempler, og norske deltakere vil gi take home messages fra europeiske kurs og seminarer. Hva er siste nytt innen restaurering av vassdrag og våtmarker her til lands? Flere prosjekter presenteres og det gis eksempler på viktigheten av tverrfaglig samarbeid mellom de ulike aktørene innen faginstansene og forvaltningen og mellom ulike nivåer. Det årlige nasjonale restaureringsseminaret er møteplassen for faglig oppdatering, stedet hvor erfaringer fra saksbehandling og prosjekter utveksles, og et forum for nettverksbygging innen restaurering. Landbruk og vannkvalitet forurensningskilder og påvirkning på overflatevann Seminarer på vestlandet og sørlandet blir publisert på vår hjemmeside under arrangementer. Tid: onsdag 6. november 2013 kl Sted: UMB Interessen for tap av næringsstoffer og jord fra landbruksarealer og økologiske effekter i overflatevann er stadig økende hos vann- og miljøforvaltningen. Dette har blitt aktualisert i de siste årene i forbindelse med implementeringen av Vannforskriften. Representanter fra forvaltningsmyndigheter og fagekspertise fra de fremste forskningsmiljøene i Norge vil presentere kunnskapsstatus på en rekke områder knyttet til landbruk og vannkvalitet. Et overordnet spørsmål for seminaret er hvordan vi kan oppnå god vannkvalitet i landbruksdominerte områder? Er det overhode mulig? Hva er effektene av tiltak? Hvilke prosesser er de dominerende? Kan vi lære noe av historien? Programmene for seminarene vil bli annonsert på og på

6 Returadresse: Norsk vannforening Postboks 2312 Solli NO-0201 Oslo Kvalitetskalk til vannbehandling Ta kontakt for rådgivning! Franzefoss Miljøkalk AS Olav Ingstadsvei 5, Postboks 53, 1309 Rud Kontakt: Sven Fürstenberg, mobil e-post: HELLI - Visuell kommunikasjon - Fagtreffene er gratis og det er ingen påmelding i forkant Deltagelse på seminarene koster kr 1000,- for medlemmer i Norsk vannforening og kr 1300,- for andre. Pris for pensjonister er kr 250,- og studenter deltar gratis. Man må melde seg på seminarene i forkant. Påmelding til seminarene gjøres på tlf: , på eller på e-post: post@vannforeningen.no Det vil bli sendt program for hvert enkelt seminar på e-post, ca en måned før seminaret, og programmet legges ut på vår hjemmeside: Lik Norsk vannforening på facebook: MILJØMERKET 241 Trykksak 754