013 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "013 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER"

Transkript

1 HØST 2013 Fagtreff & seminarer

2 fagtreff Fosforgjenvinning fra avløpsvann bør vi bygge om våre renseanlegg? Tid: mandag 16. september kl Mineralsk fosfor er en begrenset ressurs og det vil bli behov for gjenvinning/gjenbruk for å sikre nok fosfor til bl.a. matproduksjon. Avløpsvann kan være en viktig kilde. I EU og mange enkeltland er dette en stadig mer aktuell problemstilling og det arbeides med å utvikle en «fosforstrategi». Plantetilgjengelighet av fosfor i slammet reduseres ved bruk av fellingskjemikalier i renseanleggene og fosfor akkumuleres i jordbruksjord der slam tilføres. Fosfor tapes gjennom avrenning fra jord, som medfører restriksjoner på spredning av gjødsel og slam. I Norge samles det opp tonn fosfor fra slam og organisk avfall, tilsvarende ¾ av forbruket av mineralgjødsel, men bare en liten del av dette utnyttes. Det kan være noen strategier for å utnytte potensialet. Flere norske renseanlegg har tatt denne utfordringen og arbeider med ombygging, andre lager gjødselprodukter av slam. Fagtreffet vil diskutere strategier for å utnytte fosfor bedre, i første rekke innen avløpsrensing, men også trekke inn flere sektorer for å kunne se dette helhetlig. Møteleder: Terje Farestveit 1. Hvor står vi og hvor skal vi? v/terje Farestveit, Miljødirektoratet 2. Hva skjer i Danmark? v/linda Bagge, Miljøstyrelsen, Danmark 3. Resultater fra HIAS renseanlegg, biologisk fosforfjerning og struvittutfelling? v/torgeir Saltnes, HIAS 4. Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn. v/anne Falk Øgaard, Bioforsk 5. Kan fosfortilgjengelighet i kjemisk slam økes ved bedre doserings styring? v/harsha Ratnaweera, Doscon AS 6. Skal vi heller lage gjødsel enn jordforbedringsmiddel? v/oddvar Tornes, IVAR Nye overvåkingsmetoder for vann Tid: mandag 23. september kl Sted: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), møterom Glomma, Middelthunsgt 29, Oslo Høsten 2013 skal planene for de regionale programmene for vannovervåking være på plass. Overvåkingen bør være kostnadseffektiv, dvs. at den bør gi best mulig data innenfor tilgjengelige midler. Det er derfor viktig å vurdere om nyere overvåkingsmetoder kan bidra til bedre data. Slike metoder kan omfatte sensorer som f.eks. måler turbiditet, nitrat, algepigment, ph, konduktivitet, temperatur; eller passive prøvetakere som kan måle ulike typer miljøgifter. Fagtreffet vil først og fremst konsentrere seg om metoder for vurdering av vannkjemi, men også hydrologiske metoder vil presenteres. Møteleder: Sissel Ranneklev 1. Forvaltningens behov for overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? v/eivind Farmen, Miljødirektoratet 2. Nyere metodikk for å måle vannføring i elver og bekker v/nve 3. Passive samplers for monitoring rivers: examples of uses and data analysis in a regulatory context v/ian Allan, NIVA 4. Experiences from the use of sensors for assessing water quality in rivers in Finland v/sirkka Tattari, SYKE, Finland 5. Turbiditetsmålinger i leirevassdrag erfaringer og praktisk bruk v/eva Skarbøvik, Bioforsk 6. Oversikt over nye metoder og instrumenter for overvåking av innsjøer v/thomas Rohrlack, UMB og Sigrid Haande, NIVA 7. Automatisert vannovervåking i forbindelse med anleggsdrift tekniske løsninger og praktiske erfaringer. v/roger Roseth og Øistein Johansen, Bioforsk

3 Mål og ambisjoner for framtidens vann- og avløpssystemer Tid: mandag 14. oktober kl Norske mål og ambisjoner innen vann og avløp er samlet i et målsettingsdokument som var på høring fram til juni i år Målsettinger under WHO/UNECE Protokoll for vann og helse. Hva er våre ambisjoner og er de i samsvar med målene for vannmiljø. Hensikten med fagtreffet er å få presentert de sentrale målsettingene. Bør vi bygge mer sentralt for å sikre kvalitet ved behandlingsanlegg eller mer spredt? Hvilke løsninger sikrer at overvannet i mindre grad belaster avløpsnettene? Hva må gjøres i de enkelte kommuner for å oppnå målene? Møteleder: Leif Basberg 1. Norske mål for vann- og sanitærområdet bakgrunn og formål med målforslagene til norsk oppfyllelse av Protokollen om vann og helse. v/tbn og Kjetil Tveitan, Helse- og omsorgsdepartementet 2. Hva er målsettingene under WHO/UNECE Protokoll for vann og helse og hva er nytt og hvem skal sikre at de implementeres i Norge? v/morten Nicholls, Mattilsynet 3. Er målene realistiske og hvilke konsekvenser vil dokumentet få for norske vann- og avløpsvirksomheter? v/einar Melheim, Norsk Vann 4. Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren v/jonny Ødegård, Norconsult 5. Eksempler på utfordringer med morgendagens VA-systemer, eksempler fra PREPARD-prosjektet. v/ragnar Storhaug, Aquateam COWI AS 6. EU-prosjektet DESSIN, Hvordan evaluere lokal behandling av overløp som alternativ til oppgradering av et sentralt system? v/herman Helnes, SINTEF Byggforsk 7. Å desentralisere eller ikke desentralisere, det trenger ikke å være spørsmålet v/ola Hanserud, NTNU/Bioforsk Indikatororganismer til overvåkning av vannkvalitet - hva bør vi velge? Tid: mandag 4. november kl Sted: Auditoriet, Norsk folkehelseinstitutt (FHI), Lovisenberggata 8, Oslo Det er lang tradisjon for å benytte indikatorbakterier til å overvåke vannkvaliteten i vannforsyningssystemer for å sikre et hygienisk betryggende drikkevann. Hensikten med indikatorbakteriene er å overvåke om vannet er påvirket av fekal forurensning, noe som indikerer at det også kan forekomme sykdomsfremkallende mikrober i vannet. Etter som man har erkjent at flere patogene mikrober er mer resistente overfor desinfeksjonsmidler og overlever lenger i vann enn de indikatorbakteriene som benyttes i dag, er det foreslått å innføre andre indikatorersom bedre reflekterer den hygieniske risikoen. Dette fagtreffet ønsker å fokusere på hvilke erfaringer vi har med bruk av dagens indikatorbakterier og hvilke alternative indikatorer som kan være aktuelle. Møteleder: Vidar Lund 1. Styrker og svakheter med dagens indikatororganismer. Hva ligger det i begrepene «indikatororganismer» og «indeksorganismer»? v/øyvin Østensvik, NVH, leder for referanselaboratoriet for indikatorbakterier i vann 2. Vi vet at dagens indikatorbakterier har sine begrensninger når det gjelder indikasjon på virusforekomst, men finnes det egnede alternativer? v/mette Myrmel, Norges veterinærhøgskole 3. Vi vet at muggsopp er relativt vanlig forekommende i drikkevann, men har vi noen gode indikatorer for soppvekst i drikkevannsnettet? v/ida Skaar, Veterinærinstituttet 4. Hva med parasitter i vann? Disse er dyre å overvåke, så finnes det noen egnede indikatorer? v/lucy Robertson, NVH 5. Er dagens indikatororganismer gode nok? Praktiske erfaringer med bruk av indikatorbakterier: a. Erfaringer med bruk av aerobe sporedannende bakterier som indikator på desinfeksjonseffekt. v/karin Ugland Sogn, Bærum Vann b. Har det noen hensikt å analysere på koliforme bakterier? Erfaringer fra IVAR v/karl Olav Gjerstad, IVAR c. Praktiske erfaringer med bruk av bakteriofager/mikroorganismer som indikatorer på barriereeffekt ved grunnvannsuttak fra løsmasser. v/hanne Kvitsand, Asplan Viak

4 Snøhåndtering og forurensninger Hvordan møter vi miljøutfordringene? Tid: mandag 25. november 2013 kl Kommunale og statlige miljøvernmyndigheter har gjennomført en rekke krav og tiltak for å redusere forurensningsproblemer fra byområdene. Økt fokus på miljøgifter fra diffuse kilder gjør at det må iverksettes tiltak også knyttet til forurenset snø fra sentrumsområder i urbane områder. Å finne gode og akseptable steder for snødeponier i bykommuner har vist seg å være krevende. Nye og mer kostnadskrevende miljøløsninger er satt i drift i enkelte områder. Hvordan fungerer snøsmelteanlegget i Oslo etter to års drift, - og oppfyller det myndighetenes krav? Hva gjør andre kommuner for å redusere forurensningsfaren fra borttransportert snø fra sentrumsområdene? Møteleder: Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1. Miljøutfordringer som følge av snø i urbane områder og effekter på norske vannforekomster. v/torleif Bækken, NIVA 2. Hvordan forbereder vi oss til vintre med kraftige snøfall og økt miljørisiko som følge av dette? Eksempel fra Bærum kommune v/stein Batalden, Bærum kommune 3. Snøsmelteanlegget i Oslo: a) En presentasjon av løsningen, utfordringene og videre arbeid v/terje Myrhaug og Guro Thue Unsgård, NCC Construction AS b) Resultater fra to års prøvedrift v/mari-anne Slåtsveen, Hjellnes Consult AS 4. Snøhåndtering i Drammen by i lys av Ren Drammensfjord v/marianne Seland, Fylkesmannen i Buskerud 5. Snøhåndtering i Stockholm stad. Slik gjør vi det i dag og våre planer videre. v/ted Ell Trafikkontoret Stockholm stad

5 SEMINARER Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Tid: onsdag 9. oktober kl Sted: Forskningsparken, møterom Forum, Gaustadalleen 21, Oslo Miljøgiftforurensning utgjør en alvorlig trussel for helse og miljø, både gjennom akutt forurensning og ved langvarig eksponering. Endringer i klima, bl.a. økning i gjennomsnittstemperatur, kan føre til at vi utsettes for økt eksponering av slike stoffer. Vi ser bl.a. nærmere på hvilke stoffer som utgjør de største truslene, hvilke nivåer vi måler av stoffene i vannmiljø og hvordan vi kan spore kildene til tilførsler med tanke på å iverksette tiltak. Hvordan klimatilpasse norsk vannforsyning? Tid: onsdag 30. oktober 2013 kl Vi lever i et klima i endring. Stortingsmeldingen om Klimatilpasning i Norge ble lagt frem i mai 2013 og gir et overordnet bilde av hvordan klimaendringene påvirker natur, menneske og samfunn. Effekter av klimaendringene gjør seg ikke bare gjeldende i form av mer nedbør og økt fare for flom og oversvømmelser, men også i form av økt press på vannkvalitet i drikkevannskilder, nye utfordringer for vannverkene, og større sannsynlighet for ledningsbrudd og biologisk vekst i vannforsyningsnettet. Seminaret vil presentere eksempler på hvordan vi kan tilpasse drikkevannsforsyningen til et klima i endring. Aktuelle spørsmål er: Hvilke klimaendringer kan vi forvente oss i fremtiden? Hvordan forutser vi effekten av klimaendringene? Når bør vi handle? Hvilke tiltak bør vi velge for å sikre funksjonen til hygieniske barrierer, vannbehandlingsanlegg og ledningsnett? Restaurering av vassdrag Det fjerde nasjonale seminaret om r estaurering av vassdrag og våtmarker Tid: tirsdag 19. november kl Sted: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Middelthunsgt 29, Oslo Forbedring av miljøet i og rundt vassdragene får økende fokus i en rekke land. Dermed vokser bevisstheten om å rette opp gamle synder i elvene, ikke minst fordi dette gir mange positive effekter. Hva gjøres for å ivareta de viktige våtmarkene og til å få i gang restauringstiltak i vassdrag? Det registreres mange positive effekter blant annet knyttet til biologisk mangfold, flomdemping og klimatilpasning, redusert avrenning, rekreasjon og landskap of blågrønn struktur i tettsteder. Vanndirektivets mål om å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet har gitt temaet et løft i hele Europa. Nettverk mellom landene bygges opp, store forskningsprosjekter og store restaureringsarbeider gjennomføres, hvor betydelige statlige/eu-midler er involvert. På seminaret om restaurering presenteres noen internasjonale erfaringer og eksempler, og norske deltakere vil gi take home messages fra europeiske kurs og seminarer. Hva er siste nytt innen restaurering av vassdrag og våtmarker her til lands? Flere prosjekter presenteres og det gis eksempler på viktigheten av tverrfaglig samarbeid mellom de ulike aktørene innen faginstansene og forvaltningen og mellom ulike nivåer. Det årlige nasjonale restaureringsseminaret er møteplassen for faglig oppdatering, stedet hvor erfaringer fra saksbehandling og prosjekter utveksles, og et forum for nettverksbygging innen restaurering. Landbruk og vannkvalitet forurensningskilder og påvirkning på overflatevann Seminarer på vestlandet og sørlandet blir publisert på vår hjemmeside under arrangementer. Tid: onsdag 6. november 2013 kl Sted: UMB Interessen for tap av næringsstoffer og jord fra landbruksarealer og økologiske effekter i overflatevann er stadig økende hos vann- og miljøforvaltningen. Dette har blitt aktualisert i de siste årene i forbindelse med implementeringen av Vannforskriften. Representanter fra forvaltningsmyndigheter og fagekspertise fra de fremste forskningsmiljøene i Norge vil presentere kunnskapsstatus på en rekke områder knyttet til landbruk og vannkvalitet. Et overordnet spørsmål for seminaret er hvordan vi kan oppnå god vannkvalitet i landbruksdominerte områder? Er det overhode mulig? Hva er effektene av tiltak? Hvilke prosesser er de dominerende? Kan vi lære noe av historien? Programmene for seminarene vil bli annonsert på og på

6 Returadresse: Norsk vannforening Postboks 2312 Solli NO-0201 Oslo Kvalitetskalk til vannbehandling Ta kontakt for rådgivning! Franzefoss Miljøkalk AS Olav Ingstadsvei 5, Postboks 53, 1309 Rud Kontakt: Sven Fürstenberg, mobil e-post: HELLI - Visuell kommunikasjon - Fagtreffene er gratis og det er ingen påmelding i forkant Deltagelse på seminarene koster kr 1000,- for medlemmer i Norsk vannforening og kr 1300,- for andre. Pris for pensjonister er kr 250,- og studenter deltar gratis. Man må melde seg på seminarene i forkant. Påmelding til seminarene gjøres på tlf: , på eller på e-post: Det vil bli sendt program for hvert enkelt seminar på e-post, ca en måned før seminaret, og programmet legges ut på vår hjemmeside: Lik Norsk vannforening på facebook: MILJØMERKET 241 Trykksak 754

FAGTREFF 9. - 10. februar 2016

FAGTREFF 9. - 10. februar 2016 Norsk Vann FAGTREFF 9. - 10. februar 2016 Tema for fagtreffet: Overvann og utredning om sektorlov Slam og avløpsrensing Ledningsnett Sikkerhet og beredskap TRENGER DU EN OPPFRISKNING? Kom til vannbransjens

Detaljer

2014 R Vå FAgtREFF & SEMINARER

2014 R Vå FAgtREFF & SEMINARER Vår 2014 Fagtreff & seminarer fagtreff Sigevann fra avfallsdeponier Hvor stort og hva er problemet etter deponiforbudet i 2009? Tid: mandag 03. februar kl 12.00-15.30 Vannbalansen i et avfallsdeponi er

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

VÅR 2015 FAGTREFF & SEMINARER

VÅR 2015 FAGTREFF & SEMINARER VÅR 2015 FAGTREFF & SEMINARER FAGTREFF Salg av fosfor - vannbransjens fremtidige inntektskilde? Tid: Mandag 9. mars, kl. 12.00-15.30 Sted: Miljødirektoratet, Grensesvingen 7, 0661 Oslo Fosfor er en begrenset

Detaljer

ten 2011 HØS FAgtREFF & SEMINARER

ten 2011 HØS FAgtREFF & SEMINARER HØSTEN 2011 Fagtreff & seminarer fagtreff Kommunale avløpsplaner, mangel på nasjonal myndighet og eksempler på bruk av hydrauliske modeller Tid: 29. august 2011 kl. 12.00-15.30 Hvordan kan kommunale planer

Detaljer

VÅreN 09. fagtreff & SeMINarer

VÅreN 09. fagtreff & SeMINarer VÅreN 09 fagtreff & SeMINarer fagtreff Grunnvann; viktig i EU, uvesentlig i Norge? Tid: Mandag 26. januar, kl. 12.00-15.30 Sted: NVE-huset, Middelthunsgate 29, Oslo Grunnvann har betydning for mange deler

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

014 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER

014 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER HØST 2014 Fagtreff & seminarer fagtreff Feil på nye avløp i spredt bebyggelse. Hva er problemet, og hva kan vi gjøre med det? Tid: Mandag 8. september kl 1200-1530 Sted: Vitenparken på NMBU, Ås Det er

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Årskonferansen. Norsk Vann. 2. 3. september 2013

Årskonferansen. Norsk Vann. 2. 3. september 2013 Norsk Vann Årskonferansen 2. 3. september 2013 Velkommen til Årskonferansen i Bergen Norsk Vanns årskonferanse 2013 holdes i Bergen 2. og 3. september. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer og

Detaljer

Høst 2010. & seminarer

Høst 2010. & seminarer Høst 2010 Fagtreff & seminarer fagtreff Grøftesystemer - en snarvei for næringsstoffer og jordpartikler. Hvordan håndterer vi dette i RDV/planleggingen av tiltak? Tid: Mandag 30. august, kl 12:00-15:30

Detaljer

Årsberetning 2013. For virksomheten i Norsk vannforening. Etter valget på årsmøtet 20. mars så styresammensetningen slik ut:

Årsberetning 2013. For virksomheten i Norsk vannforening. Etter valget på årsmøtet 20. mars så styresammensetningen slik ut: 1 Norsk vannforening Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon 22 94 75 75 Faks 22 94 75 01 post@vannforeningen.no www.vannforeningen.no Stiftet 29. april 1964 Årsberetning 2013 For virksomheten i Norsk vannforening

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Verktøy og prinsipper til bruk i kildesporing

Verktøy og prinsipper til bruk i kildesporing Verktøy og prinsipper til bruk i kildesporing Fagtreff i Norsk vannforening Mandag 27. oktober 2008 Fra kildesporing til tilsyn -jakten på miljøgiftene Siv.ing. Ragnar Storhaug Aquateam A/S www.aquateam.no

Detaljer

Hva skjer på slamfronten?

Hva skjer på slamfronten? Driftsassistansesamling Hamar 22-23 januar 2014 Hva skjer på slamfronten? 1 v/arne Haarr, Norsk Vann Stikkord 2 Revisjon av gjødselvareforskriften Pågående slamprosjekt - Matfondprosjektet - Bioforsk Bransjenorm

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann

Detaljer

Fagtreff - Avløpsslam. 2 dagers fagtreff innen avløpsslam. Norsk Vann. Torsdag 27. og fredag 28. oktober 2011 Quality Hotel Gardermoen (ligger ved E6)

Fagtreff - Avløpsslam. 2 dagers fagtreff innen avløpsslam. Norsk Vann. Torsdag 27. og fredag 28. oktober 2011 Quality Hotel Gardermoen (ligger ved E6) Norsk Vann Fagtreff - Avløpsslam 2 dagers fagtreff innen avløpsslam Torsdag 27. og fredag 28. oktober 2011 Quality Hotel Gardermoen (ligger ved E6) o Fosforutfordringene med slam o Bransjenorm for slam

Detaljer

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Arnstad, Sp: Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

HØST 2015 FAGTREFF & SEMINARER

HØST 2015 FAGTREFF & SEMINARER HØST 2015 FAGTREFF & SEMINARER FAGTREFF Tilbakeslagssikring Hvordan forhindrer man at abonnentene forurenser ledningsnettet? Hvilke krav bør man stille til slike sikringstiltak og hvilke erfaringer har

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Helhetlig vannforvaltning i en kommune v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Sandnes kommune organisering av vannforvaltningsarbeid Tradisjon for tverrfaglig vannforvaltning Miljøvernleder koordinerer

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av Overvåking av vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? God folkehelse Gode rekreasjonsområder

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann

Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann Miljøgifter - Hvordan følger vi opp utfordringer og krav? Aktiviteter i regi av Norsk Vann Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann 1 Stikkord Norsk Vanns verktøykasse Arbeidsgruppe kildekontroll

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Mer regn Ł mer overløp og flom

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?

Detaljer

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som

Detaljer

Hovedplaner for avløp (og vannmiljø) i Oslo for perioden 1900-2015. - Status - Nye utfordringer

Hovedplaner for avløp (og vannmiljø) i Oslo for perioden 1900-2015. - Status - Nye utfordringer Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplaner for avløp (og vannmiljø) i Oslo for perioden 1900-2015 - Status - Nye utfordringer Per Kristiansen Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 1900, den første avløpsplanen

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige

Detaljer

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Hvilke utfordringer står VAsektoren overfor? Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Karakterboka 2010 Vannforsyningsanlegg: karakter 3 Ledningsnettet: 2,5 Lekkasjer: 2 Bruksmessig vannkvalitet: 4 Forsyningsstabilitet:

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: 16.01.2015 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Veien mot en sektorlov

Veien mot en sektorlov Helse- og omsorgsdepartementet Veien mot en sektorlov Regjeringens satsninger innen vannområdet Seniorrådgiver Stig Atle Vange Arctic Entrepreneur, Gardermoen, 20. januar 2016 Sektorlov innen vann og avløp

Detaljer