Årsberetning For virksomheten i Norsk vannforening. Etter valget på årsmøtet 20. mars så styresammensetningen slik ut:

Transkript

1 1

2 Norsk vannforening Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon Faks Stiftet 29. april 1964 Årsberetning 2013 For virksomheten i Norsk vannforening Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning: Anette Æsøy, leder Vidar Lund, nestleder Jarle Tommy Bjerkholt, styremedlem Inger Karin Engen, styremedlem Marit Ruge Bjærke, styremedlem Brit Lisa Skjelkvåle, styremedlem Inger Staubo, styremedlem Einar Melheim, styremedlem Morten Stickler, styremedlem Etter valget på årsmøtet 20. mars så styresammensetningen slik ut: Anette Æsøy, leder Vidar Lund, nestleder Vibeke Riis, styremedlem Bent Braskerud, styremedlem Marit Ruge Bjærke, styremedlem Thorjørn Larssen, styremedlem Inger Staubo, styremedlem Einar Melheim, styremedlem Morten Stickler, styremedlem Norsk vannforening er organisert med følgende komiteer og aktiviteter: Fagtreffkomité: Leif Basberg, leder Terje Farestveit Simon Haraldsen Vidar Lund Tone Muthanna Line Diana Blytt Stian Bruaseth Ola Hanserud (til mars 2013) Johannes Delstraa (fra mars 2013) Fagtreffkomité for Vestlandet: Asle Aasen, leder Tore Andersland Tobias Dahle Anne Walde Hogne Høysæter Seminarkomité: Per Einar Faugli, leder Karsten Butenschøn Sissel Ranneklev Ingunn Lindemann Petter D. Jenssen Ole Einar Garder Lucy Robertson Liv Beate Stormyhr Dag Rosland Fagtreffkomité for Sørlandet: Fredrik Ording, leder Helge Liltved Solvår Reiten Tonje Rundbraaten (til juli 2013) 2

3 Redaksjonskomité: Jens Erik Pettersen, leder John Arthur Berge Toril Hofshagen Gunnar Bjørnson Sigrid Louise Bjørnstad Arne Tollan Utviklingskomité: Inger Staubo, leder Einar Melheim Bent C. Braskerud Vibeke Riis Stipendkomité: Morten Stickler,leder Truls Krogh Jon Lasse Bratli Elin Langsholt Lena Solli Sal Internasjonal aktivitet: Harsha Ratnaweera Valgkomité: Hege Hisdal, leder Lars Hem Dag Rosland I sitt 50 ende år etter etableringen 29.april 1964 har Norsk vannforening atter en gang hatt et høyt aktivitetsnivå med stor og frivilling innsats fra tillitsvalgte i komiteer og styre, samt fra foredragsholdere på seminarer og fagtreff. Antall fagtreff og seminarer og utgivelse av tidsskriftet VANN har blitt gjennomført etter foreningens mål. Temaene dekker godt den vannfaglige bredden og holder et godt faglig nivå. Styret er svært godt fornøyd med arbeidet som gjøres av fagtreff-, seminar- og redaksjonskomiteene. I 2013 ble det totalt gjennomført 12 fagtreff og 9 seminarer, hvorav ett fagtreff og ett seminar på Ås og ett fagtreff og ett seminar i Bergen, resterende i Oslo. Ett seminar ble avlyst pga dårlig påmelding, mens et annet måtte utsettes pga uavklarte problemstillinger om tema. Dette gjør at antall deltagere totalt sett er litt lavere enn i I gjennomsnitt var det 46 deltagere på fagtreff og 52 på seminarer som er i tråd med tidligere år. Antall arrangement utenfor Oslo-regionen er fortsatt noe færre enn foreningens mål, men med etablering av egen fagtreffkomité i Trondheim på slutten av året vil dette bli bedre ivaretatt i kommende år. Norsk vannforening var medarrangør for Verdens vanndags seminar med tema Vannsamarbeid, og seminaret på Norges varemesse med tema Klimatilspasning og energieffektivisering. Foreningen er generelt interessert i samarrangement med andre organisasjoner, og spesielt der det er tverrfaglige tema. I 2013 ble det bl.a. etablert en avtale om mer strukturert samarbeid med Norsk Hydrologiråd. Fire av fagtreffene ble streamet ved hjelp av Teknas ressurser. Totalt deltok i overkant 1000 på fagtreff og seminarer i tillegg til de rundt 400 som deltok via streaming. Norsk vannforening har som ambisjon å videreføre streaming av to fagtreff hvert semester, men det forutsetter at tilbudet fra Tekna opprettholdes. Foreningen har støttet Røde kors sitt prosjekt «Vann for livet» gjennom forelesergaven. Dette vil bli videreført. I 2013 har fire studenter blitt tildelt stipend med formål å bidra til å stimulere til interesse og rekruttering til vannfag og bransjen. Det kan søkes om inntil ,- og tildeling skjer ut fra etablerte retningslinjer og vurdering av en komité sammensatt av representanter fra ulike vannfaglige områder. Styret ønsker flere søknader som dekker bedre bredden i vannfag og det må arbeides med å gjøre stipendet bedre kjent på ulike studiesteder. Søknadsfrister og retningslinjer finnes på 3

4 Foreningen har lykkes med å opprettholde medlemsantallet gjennom aktivt rekrutteringsarbeid. Per har Norsk vannforening 1322 medlemmer (898 personlige og 424 institusjonelle) som er en økning på ca 20 fra Mye av den positive utviklingen skyldes god rekruttering av studenter, og tiltaket med gratis medlemskap i 2 år vurderes som godt og vil bli videreført. Det ble som normalt produsert 4 nummer av VANN i Etter en lang prosess ble det besluttet å utgi VANN i et nytt format fra Det nye formatet gir fordeler som større fleksibilitet i layout, bedre grafisk kvalitet, lesbarhet og kostnader. Redaksjonskomiteen mottar stadig flere innsendte artikler som blir fagfellevurdert, noe som er med på å opprettholde en høy faglig kvalitet. Etter at VANN fikk status som fagtidsskrift som gir publiserinspoeng i universitetsfinansiering er det spesielt viktig at det faglige nivået sikres og opprettholdes. Det legges også betydelig innsats i «Lederen» som tar opp sentrale og viktige tema. Tema i Vann Nr 3 omhandler rekruttering til vannbransjen. Dette ble bearbeidet i samarbeid med Norsk Vann og tatt inn som kronikk i Dagens Næringsliv 28. oktober med tittel «Hvor er Vannmannen?». Vannprisen 2013 ble tildelt Torild Hofshagen som kvitterte med et flott dikt «Til vannets pris». Omtale av vinneren og diktet finnes på Vinneren av Vannprisen 2013 Toril Holfshagen sammen med leder for RIFs fagutvalg for vann-og miljøteknikk, Willy-André Gjesdal, og leder for Norsk vannforening, Anette Æsøy. Vannprisen som er en anerkjennelse for spesiell innsats i forbindelse med bevaring og forbedring av vårt vannmiljø, ble stiftet av RIFs Fagutvalg for vann- og miljøteknikk i samarbeid med Norsk vannforening i 1988 og feiret dermed 25 år i I denne anledning ble alle tidligere vinnere invitert til jubileumsmiddag i forbindelse med foreningens årsmøte i mars. 4

5 Vinnere av vannprisen som var tilstede på 25-års jubileet for etableringen i Fra venstre: Hallvard Ødegaard, Arne Tollan, Christen Ræstad, Toril Hofshagen, Magnar Sekse, Haakon Thaulow, Sveinn Thorolfsson, Egil Gjessing, Svein Endresen, Paul Sagberg, Gunnar Mosevoll, Roar Finsrud, Olav Skulberg, Truls Krogh, Ågot Tangerud, Oddvar Lindholm Norsk vannforening er med på å arrangere konkurransen om Norsk juniorvannpris. Prisen sponses av flere sentrale aktører i vannsektoren i Norge. Konkurransen er for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har startet på høyere utdanning. Formålet med prisen er å øke interessen for vannmiljø. I 2013 gikk prisen til Anna Grønning og Johannes Nyland Tandberg fra Kvernhuset ungdomsskole og Hanne Minken Farestveit fra Grevlingen ungdomsskole med oppgaven «Konsekvenser av veisalting for vassdrag med fokus på drikkevannskilden Gjersjøen.» Vinnerne deltok i den internsjonale finalen i Stockholm. Arne Tollan som har representert Norsk Vannforening i juryen for Juniorvannprisen i mange år ønsket avløsning og Lars Hem tok over denne viktige funksjonen høsten Styret takker Arne for hans glødende engasjement i denne jobben. 5

6 Vinnere av Juniorvannprisen Anna Grønning fra Kvernhuset ungdomsskole, Hanne Minken Farestveit fra Grevlingen ungdomsskole og Johannes Nyland Tandberg fra Kvernhuset ungdomsskole Den daglige driften av Norsk vannforening er ivaretatt gjennom Norsk vannforenings avtale med Tekna som innebærer at Norsk vannforening er en såkalt samarbeidende forening med vannfaglig kompetanse. Med denne avtalen har Norsk vannforening en rekke fordeler relatert til faglige nettverk og tilgang til ulike verktøy, samt et profesjonelt apparat som ivaretar god organisering og gjennomføring av våre arrangement og sørger for god medlemsservice og ryddig økonomistyring. Der er ingen binding til Tekna-medlemskap, men Norsk vannforening får en økonomisk støtte fra Tekna for våre medlemmer som også er medlem av Tekna, samt at vi kan søke om faglige midler som skal benyttes til aktiviteter som er til felles nytte for begge parter. Økonomisk endte Norsk vannforenings drift med et overskudd på ca ,- i I forhold til budsjettert negativt resultat på ca ,- så ligger dette hovedsaklig i lavere kostnader for VANN og administrasjon. Balansen viser at foreningen har en sunn økonomi med en god egenkapital. Grunnstøtte fra Klima- og miljødepartementet er en viktig basis for driften. Norsk vannforeningen mottok støtte for 2013 etter søknad i samme størrelsesorden som tidligere år. Støtten utgjorde knapt 30% av inntektene. Medlemskontigenten bidrar med 40% og inntekter fra seminarer utgjorde vel 15%. Annonseinntekter fra hovedsaklig VANN er også betydelig med i overkant av 10%. Den store dugnadsinnsatsen fra tillitsvalgte i komiteer og styre, og stor velvillighet fra foredragsholdere, institusjoner og arbeidsgivere gjør det mulig for foreningen å opprettholde en lav årskontingent, gratis fagtreff og en forholdsvis lav deltakeravgift på seminarene. Gratis deltagelse på seminarer for studenter vil også bli opprettholdt. En viktig begivenhet i 2014 er 50- årsjubileet som vil bli markert med mange ulike aktiviteter. Dette har krevd en del ekstraarbeid fra styret, komitemedlemmer og sekretariatet i 2013, og det er budsjettert med økte kostnader i Det vil bl.a. bli artikler i VANN som omhandler foreningens historie og utvikling, og jubileumsseminar med festmiddag på stiftelsesdatoen 29. april. Seminar og festmiddag vil være åpen for alle. 6

7 Styret ønsker å rette en spesiell takk og honnør til alle som bidrar til at Norsk vannforening opprettholder og utvikler rollen som en sentral aktør for deling av vannfaglig kompetanse og viktig nettverksbygging. Med utfordringer vannbransjen har med rekruttering og andre utfordrende problemstillinger, vil det bli enda viktigere å dele kompetanse og jobbe sammen. Det vil Norsk vannforening bidra med videre. For styret i Norsk vannforening Anette Æsøy, leder 7

8 Kort beskrivelse av tillitsvalgte: Styret Anette Æsøy, styreleder Utdannet ved NTH Kjemi/Bioteknologi med diplom og dr.ing grad innen vannrensing ved NTH Bygg og Miljø. Har jobbet som forsker ved SINTEF, produktutviklingsleder i Norsk Hydro/Yara, salgssjef i Krüger Kaldnes, og er p.t. overingeniør i Statoil. Var medlem av Fagtreffkomiteen i perioden , medlem av styret fra 2004 og styreleder fra Vidar Lund, nestleder Cand.real fra UiO i ferskvannszoologi i 1982, og Dr. grad fra NVH i Vannhygiene i Har arbeidet som forsker/seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt siden Bred erfaring innen vannforsyningsfeltet, med hovedvekt på desinfeksjon, biofilm og materialer i kontakt med drikkevann. Thorjørn Larssen Utdannet ved Universitetet i Oslo med doktorgrad i miljøkjemi (1999). Har jobbet mye med forurensningsproblemer internasjonalt, blant annet i Kina. Har arbeidet ved NIVA siden 2000 og er for tiden Forskningsdirektør i NIVA med ansvar for Fagsenter for ferskvannsmiljø. Er også Professor II i miljøkjemi ved UiO. Medlem av styret fra Vibeke Riis Hydrogeolog (Cand. Scient.) fra Universitetet i Oslo, 1993, som tilleggsutdannelse har hun kvalitetsledelse og er sertifisert Quality System Manager fra Teknologisk Institutt. Leder for Divisjonen Miljø, vann og klima i Rambøll. Har tidligere jobbet i statens forurensningstilsyn (Miljødirektoratet) i 11 år og ledet seksjoner med ansvar for ulike fagområder som grunnforurensning, akvakultur, landbruk, avløp og vannforvaltning. Marit Ruge Bjærke Seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), seksjon for sedimenter og vannforvaltning. Dr.scient. i marin botanikk (Universitetet i Oslo). Bent Braskerud Forsker ved hydrologisk avd. NVE. Arbeider med tiltak mot oversvømmelse, i hovedsak i byer. Arbeidet tidligere ved Bioforsk med tiltak mot landbruksforurensning. Dr. Scient på samme tema (2001). For øvrig utdannelse fra NLH (nå: NMBU) og UiO. Inger Staubo Cand. Real i biologi. Seniorrådgiver, ansvarlig for koordinering av arbeidet med vanndirektivet i NVE. Einar Melheim Sivilingeniør fra NTH Bygg med tilleggsutdanning i ledelse. Direktør i Norsk Vann, som er bransjeorganisasjon for vann- og avløpssektoren i Norge. Tidligere erfaring fra kommune, stat og entreprenørvirksomhet. 8

9 Morten Stickler Jobber som senior rådgiver i Statkraft. Arbeidet er knyttet til internasjonal virksomhet innen fornybar energi utvikling. Har tidligere jobbet i SN Power som miljøkoordinator, og som forsker ved SINTEF Energi med fokus på vannkraft og miljø. PhD innen vassdrag og miljø/biologi, NTNU, sivilingeniør Vannkraft ved NTNU, Ingeniør Miljøtekninkk (UiA). Fagtreffkomitéen Leif Basberg, leder Doktorgrad og har 20 års erfaring i vurdering av både kvantitet og kvalitet av overflatevann og grunnvann og anvendelse av vannressurser modeller spesielt. Har vært involvert som prosjekt leder/ hydrolog / modelleringsekspert i et stort antall av vannressursprosjekter knyttet til bruk av overflatevann og grunnvann og konsekvensutredninger. Er godkjent av Norsk vassdrags Direktoratet i henhold til forskrift om dam sikkerhet i Norge som fagansvarlig i følgende felt: -IV Flood hydrologi - konsekvensklasse 1 og -V Hydraulikk og flomavledning - alle konsekvensklasser. Terje Farestveit Ansatt i Klif som sjefingeniør. Arbeidet i SFT i 8 år og ett hos Fylkesmannen i Hordaland, samt som konsulent innen VA i 20 år med forvaltning og håndtering av forurensningssaker. Arbeidet i diverse u-land i seks år med organisasjonsbygging innen vannforsyning og avløp, samt generelle spørsmål knyttet til forurensning og vannmiljø. Simon Haraldsen Sivilingeniør fra Bygg- NTH med renseteknologi og VA-systemer. Praksis fra NIVA, SFT, Oslo kommune, egen konsulent og Fylkesmannen. Hovedarbeidsfelt : Vannforskriften, avløp og miljøgifter. Vidar Lund Se beskrivelse under styret. Ola Stedje Hanserud Forsker ved Bioforsk. Jobber hovedsakelig med avløpshåndtering og systemer for resirkulering av næringsstoffer. Johannes Deelstra Ansatt ved Bioforsk, faggruppe for vannkvalitet og hydrologi. Arbeider med agrohydrologi/ hydrologi i jordbruksdominerte nedbørsfelter og hvordan dette påvirker næringsstofftap. I tillegg arbeider han med prosjekter relatert matproduksjon under forhold med knappe vannressurser og klimaendringer. Tone Muthanna Post Doc ved Institutt for Vann og Miljøteknikk, NTNU. Faglig interesse: urban hydrologi, overvannshåndtering og vannkvalitet. Line Diana Blytt Har 15 års erfaring med miljørisikovurderinger og konse kvens analyser som berører miljøgifter og hygiene. Det være seg utslipp av avløpsvann eller behandling og bruk av slam eller annet behandlet organisk avfall som skal brukes som gjødselmiddel. Er nå ansatt i Aquateam som leder av faggruppen Forurensning og miljø. Har også bistått Klif med å utarbeide nye EQS verdier for vann, sediment og biota for en rekke organiske miljøgifter. 9

10 Stian Bruaset Utdannet fra Bygg linjen på NTNU i Har siden da jobbet med fornyelsesplanlegging, forskning og utvikling av VA systemer i SINTEF Byggforsk i Trondheim. Seminarkomitéen Per Einar Faugli, leder Ansatt i NVE fra 1986, UiO og i 1983 i Miljøverndepartementet. Er naturgeograf, cand. real i Karsten Butenschøn Senioringeniør Fylkesmannen i Østfold: Forurensingssaker og klimaplanlegging. Cand.scient. marin botanikk, pågående studier i offentlig adm.(mpa) Sissel Ranneklev Forsker ved NIVAs seksjon for miljøgifter i ferskvann. Arbeider med miljøgifter i akvatiske økosystemer. Ingunn Lindemann Er sjefingeniør i Klima- og forurensningsdirektoratet og jobber med klimatilpasset overvannshåndtering og multilateralt samarbeid om tiltak for å redusere utslipp av svart karbon. Har erfaring innen vannforvaltning fra Yorkshire Water Services og FNs Miljøprogram samt utdannelse fra Cranfield University i vannrenseteknikk. Dag Rosland Utdannet cand. scient. i Limnologi ved Univ. i Oslo i Ansatt i Klif som sjefingeniør. Har jobbet med forurensningsovervåking og vannforvaltning i NIVA/Klif siden Petter D. Jenssen Professor i kommunalteknikk ved UMB, Har jobbet spesielt med desentrale VA-løsninger og løsninger for spredt bebyggelse. Har mye erfaring fra prosjekter i U-land og leder oppbygging av MSc utdanning innen bærekraftig VA i Nepal og Pakistan. Erling Aass Bygingsingeniør med kommunalteknikk fra Olso Ingeniørhøgskole. 15 års erfaring fra rådgivende ingeniørfirma, 10 års erfaring fra Buskerud fylkeskommune (utviklingsprosjekter), ansatt som faggruppeleder i vann og avløp, Drammen kommune siden Lucy Robertson Professor i parasittologi ved Norges Veterinærhøgskole med spesialisering innen vannbårne/ matbårne parasitter, spesielt Cryptosporidium og Giardia. Fagtreffkomitéen for Vestlandet Asle Aasen, leder Utdannet ved NTH Bygg med fordypning i VA-systemer, renseteknologi og diplom innen urbanhydrologi. Har arbeidet 16 år som rådgivende ingeniør i Asplan, Østlandskonsult, Interconsult, Cowi og 16 år i offentlig forvaltning bla annet i Hedmark fylkeskommune, NORVAR, Bergen kommune. Var engasjert i 10 år av Norges forskningsråd som programleder for Drikkevannsforskning Initiativtaker og prosjektleder for boken «Det viktige vannet». Representert Norsk Vann i Eureau kommisjon 1 Vannforsyning.Styreleder i stiftelsen VA-/Miljøblader. 10

11 Tore Andersland Ansatt som daglig leder i DIHVA IKS. Har m.a. praksis fra salg og prosjektledelse innen Pumpeindustrien, Fiskeprosess, Olje, Automasjon og Rørbransjen. Tobias Dahle Siv. Ing NTNU Har arbeidd som rådgjevar i Asplan Viak og Norconsult. Har i dag eige rådgjevingsfirma, driv m.a. Driftsassistansen i Sogn og Fjordane og er prosjektleiar for VA Dagene Midt Norge. Er og deltidstilsett i Driftsassistansen i Hordaland. Hogne Høysæter Teknisk sjef i Kvam herad. Ingeniør fra Bergen Ingeniørhøgskule i Har i 2 perioder, til sammen 17 år, jobbet som rådgivende ingeniør i Østlandskonsult, ICG, Interconsult og COWI (samme firma, men ulike navn). Har tidligere jobbet 10 år i Kvam herad, i det vesentlige som driftssjef for VAR-avdelingen. Fagtreffkomitéen for Sørlandet Fredrik Ording, leder Arbeider med drikkevann og vannmiljøspørsmål hos Asplan Viak AS i Kristiansand. Har tidligere også arbeidet hos SINTEF og i Mattilsynet. Helge Liltved Arbeider som forskningsleder i Norsk institutt for vannforskning (NIVA), seksjon Vann-, avløp- og miljøteknologi. Er utdannet sivilingeniør fra Montana State University (USA) og har doktorgrad i biokjemi fra Universitetet i Tromsø. Arbeider med vannbehandling og renseteknologi, med spesialisering innen desinfeksjon av vann. Tonje Rundbråten Ansatt i Vest-Agder fylkeskommune og jobber som prosjektleder for vannregion Agder. Har også jobbet med forvaltning av innlandsfisk og fysiske tiltak i vassdrag. Solvår Reiten Senioringeniør ved miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Jobber bl.a. med opprydding i forurenset sjøbunn, avfall/deponier, miljøgifter, vannforskriften og tilsyn med bedrifter.har vært hos Fylkesmannen siden oktober Jobbet tidligere ved Mattilsynet med drikkevannsforvaltning. Cand. scient. innen kjemi, jord, vann og forurensning, UMB. Er styremedlem i Miljøringen. Redaksjonskomitéen Jens Erik Pettersen, leder Sivilingeniør fra NTH, Bygningsingeniøravdelingen, med særemner innen VAR-teknikk. Praksis fra Oslo kommune, NIVA, SFT og Fylkesmannen. Nå ansatt som seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet. John Raaheim, Redaktør Siv.ing. NTH og Master i Historie UiO. Tidl. ansatt Viak, NIVA, Miløverndep. Fagdirektør i Tekna, nå spesialrådgiver samme sted. 11

12 John Arthur Berge Seniorforsker/forsker I ved NIVA. Cand. real. i marin zoologi. Bred erfaring i å gjennomføre og lede undersøkelser og overvåking i norske kystområder. Har også en koordinator rolle på NIVA når det gjelder aktiviteter knyttet til bergverk og marine deponier. Har skrevet ca. 50 vitenskapelige publikasjoner og ca. 200 rapporter. Toril Hofshagen Sivilingeniør fra NTNU, med 25 års fartstid i ulike funksjoner i VA-sektoren. Er nå assisterende direktør i Norsk Vann. Har hatt verv i Norsk vannforening siden 1992 (møtekomiteen, styret og nå redaksjonskomiteen). Elsker vann. Gunnar Bjørnson Utdannet sivilingeniør fra NTH i 1983 med hovedfag innen vann og miljø. Har nærmere 30 års erfaring fra rådgiverbransjen Viak AS, Tveiten Rådgivende Ingeniører AS og Sweco. Sigrid Louise Bjørnstad Miljørådgiver i Skedsmo kommune med ansvar for alle miljørelaterte spørsmål, bl.a. vannbruksplaner for Leira og Nitelva, nå innenfor Vannområde Leira-Nitelva. Har tidligere jobbet 15 år i SFT og 10 år i konsulentbransjen. Arne Tollan Cand.real UiO Arbeidet i NVE (avd.dir. Hydrologisk avdeling), NAVF, NIVA og SNSF-prosjektet. Intern. erfaring fra WMO, UNECE og EU-kommisjonen, samt bistandsprosjekter i 8 land. Forfatter av Vannressurser, 2002, Univ.forlaget, Mottatt Vannprisen 2000 og Viten om vann 2003 for god populærvitenskap. Anne Edholm Ansvar for annonser, korrektur og kontakt med trykkeriet vedr. tidsskriftet VANN. Jobber i Tekna som prosjektkonsulent. Stipendkomitéen: Morten Stickler, leder Se beskrivelse under styret Truls Krogh Sivilingeniør fra NTNU 1970, med ett års erfaring fra Norsk institutt for tang- og Tareforskning, fem års erfaring fra NIVA og 35 års erfaring fra vannhygiene fra det som nå heter Folkehelseinstituttet, i over 25 år som leder av fagområdet der. Nå pensjonist. Var leder for forskningsprogrammene som hver hadde fem års varighet: «Drikkevann mot år 2000» og «Drikkevann år 2000». Har tidligere sittet i vannforeningens styre (til 1992). Har også representert Norge i FN/ WHOs program «Water and Health» Jon Lasse Bratli Cand. Scient i limnologi.sjefingeniør i Klif, koordinerer Klifs innsats i forhold til vannforskriften. Har jobbet hos Fylkesmannen, NIVA, tidligere SFT og MD med vannsaker. Har sittet i Vannforeningens styre i 8 år. Elin Langsholt Jobber som forsker ved Norges vassdrags- og energidirektorat. Knyttet til flomvarslingstjenesten i NVE og jobber med hydrologiske modeller. 12

13 Lena Solli Sal Utdannet sivilingeniør i kjemi- og bioteknologi ved NTNU. Kom inn i VA-bransjen gjennom trainee-ordningen på Romerike og jobber nå som prosjektleder/driftsingeniør for Nedre Romerike Vannverk (NRV) og Nedre Romerike Avløpsselskap (NRA). Medlem stipendkomiteen som representant fra VA-yngre (arbeidsutvalget). Internasjonal aktivitet: Harsha Ratnaweera Har mastergrad i kjemiteknikk fra Ukraina, 1987, og doktorgrad i vannrensing/miljøteknologi fra NTH/NTNU Bygg og Miljø fra Har jobbet ved NIVA i 20 år i ulike lederstillinger innen forskning, internasjonale aktiviteter og innovasjon. Er professor i vann og avløpsteknologi ved UMB siden 2012 (i delstilling siden 2001). Var medlem i Den Norske UNESCO kommisjonen , leder i TEKNAs Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (tild. Norsk Bistandsforum) og har arbeidet i mange land innen VA og VRF. Valgkomitéen: Hege Hisdal, leder Hege Hisdal er utdannet hydrolog (Dr. Scient.) ved Universitetet i Oslo. Nå leder hun Seksjon for hydrologisk modellering i NVE. Hun har mer enn 20 års erfaring med hydrologisk forskning og arbeider for tiden mye med effekt av klimaendringer på hydrologi og klimatilpasning. Hun er også nasjonal representant for International Association of Hydrological Sciences, leder i Nordisk Hydrologisk Forening og nestleder I Norsk Hydrologiråd. Lars Hem Er siv.ing. og dr.ing fra NTH og har ca. 30 års erfaring, primært fra FoU og rådgiving. Er nå ansatt som sjefsingeniør i Oslo VAV. I tillegg er han prof. II på UMB (fra 2013). Dag Rosland Se beskrivelse under seminarkomiteen Sekretariat: Tone Juel Har cand. scient i bioteknologi fra NTNU i Har tidligere jobbet med salg av forskningskjemikalier og utstyr til universiteter og sykehus. Har siden 2009 jobbet i Tekna med ulike prosjekter innen biologi, kjemi og rekruttering. Har gjennom Tekna fått sekretariatsansvaret for 3 foreninger: Norsk vannforening, Tekna Biotek og Tekna Klima. 13

14 Fagtreff februar Folkehelseinstituttet, Oslo Overføring av drikkevann i råsprengte tunneler, haller og høydebassengrisiko for negative effekter på vannkvaliteten. En SINTEF-rapport fra 2000 som omhandlet forurensning av drikkevann pga. ulike forhold på ledningsnettet, konkluderte med at en råsprengt tunnel ikke skal benyttes i drikkevannsforsyningen. I fagtreffet underbygges eksempler på forurensningsepisoder med virus og bakterier, fra Gol i 1992 og Oslo i Hva er status for bruk av råsprengte tunneler, haller og høydebasseng i dag? Er det bare inntrenging av forurenset vann gjennom sprekker som er et potensielt problem, eller er hydro-geokjemiske reaksjoner også en potensiell kilde til forurensing av drikkevannet? Har vi tilsvarende eksempler på liknende forurensningsepisoder etter år 2000? Gjennom dette fagtreffet vil vi forsøke å gi en status over potensielle kilder til forurensning i råsprengte tunneler, haller og høydebasseng. Møteleder: Leif Basberg, Norconsult Hvilke bergarter kan gi problemer med vannkvaliteten i råsprengte tunneler og bassenger? Hva har vi lært om geokjemiske prosesser fra analyser av grunnvannsbrønner, og kan dette overføres til vannforsyning i større skala? v/bjørn Frengstad, NGU Eksempler på forurensningsepisoder relatert til bruk av råsprengte tunneler, haller og høydebasseng v/jens Erik Pettersen, FHI Bruk av kjemi og simulering av grunnvannsstrømmer som verktøy for vurdering av inntrengning av overflatevann i bassenger og metode for risikovurdering v/erik Endre, NGI En risikovurdering av hygieniske forhold knyttet til råsprengte, forinjiserte bassenger v/lars Hem, Oslo VAV Eksempler og erfaringer fra Trondheim kommune v/odd-atle Tveit, Trondheim kommune 14

15 04. mars NVE, Oslo Kulturminner og utfordringer med vann At grunn- og overflatevann er til stede er en forutsetning for at de rike organiske kulturlagene i grunnen kan sikres og gi stabile grunnforhold for de historiske bygningene oppå.derfor må vannressursene synliggjøres i arealplanleggingen i de norske middelalderbyene. Kompleksiteten øker da vi i dag har påvist hvor viktig håndtering av grunn- og overflatevann er for å stabilisere forholdene i grunnen i byer som hviler på organiske kulturlag. Hvordan kan vi infiltrere overflatevann for bevaring av insitu kulturminnner, særlig i middelalderbyene med mye tette flater og begrenset infiltrasjonskapasitet? Vi må velge løsninger som tar høyde for klimaendringer og urbanisering, som i stadig sterkere grad påvirker den urbane håndteringen av vann, samtidig som vi bevarer de organiske kulturlagene i grunnen. Mulige løsninger finnes fra erfaringer fra Tønsberg (nytt torv bygget på kirkeruiner) og Bryggen i Bergen. Andre utfordringer finnes i Trondheim (Midtbyen) og Gamlebyen i Oslo. Det blir gitt forslag til mulige tiltak og løsninger for å sikre kulturminnene. Møteleder: Kim Paus, NTNU 1. grunnvann, overvann og kulturminnder - Vannets rolle i bevaring v/hans de Beer, NGU 2. regnbed som infiltrasjonsmulighet i by - erfaringer fra Oslo og Trondheim v/bent Braskerud, NVE 3. inngrep i terrent - beste praksis og hvordan dette kan påvirke bevarings potensialet v/kevin Tuttle, Norconsult 4. Modellering av infiltrasjonskapasitet i regnbed i kaldt klima v/torstein Dalen, Norconsult 5. Nytt torg i Tønsberg - eksempel på byfornyelse med in situ kulturminne bevaring i fokus v/jens Rytter, Ra 12. mars Forskningsparken, Oslo IT-sikkerhet i vannforsyningen I og med at drikkevannsbehandling og vannforsyning i norske kommuner blir mer og mer basert på IKT-systemer øker også sårbarheten for at uvedkommende skal få tilgang til lukket informasjon og styringssystemer i va-verkene. Vannforsyningen styres og forvaltes i dag via Scada, ledningsdatabaser, adgangskontroll og en rekke andre IKT-baserte systemer. Disse systemene er lukket for adgang for uvedkommende. Med den økte mengde av virusangrep som man observerer, og økt trussel fra terror øker derimot risikoen for uønskede hendelser, og man må ta de nødvendige forholdsregler for å unngå dette. De nødvendige steg for å sikre sikkerheten i vannforsyningen må også tas i IKT-styringen av systemene. Fagtreffet vil prøve å gi et bilde av den generelle trusselen, risiko for virusangrep, hva som kan skje og hvilke forhåndsregler man bør følge for å sikre seg mot uønskede hendelser. 15

16 Møteleder: Stian Bruaset Overordnet risikobilde for IT i Norge v/atle Tangen, PST (Politiets Sikkerhets Tjeneste) IKT og sikkerhet i vannsektoren: Hva kan gå galt? v/inger Anne Tøndel, SINTEF IKT Gemini VA og håndholdte duppeditter : hvordan ivaretas sikkerhet og hvilke forhåndsregler bør brukerne ta? v/atle Vaaland, POWEL Sikkerhet rundt driftskontrollsystemer for VA v/oddvar Hoel, ABB Godt Vann Drammensregionen: hvordan er IKT-sikkerheten i et IKS-system som ikke har ferdigtenkt dette ennå? v/rené Astad Dupont, Glitrevannverket Tanker og erfaringer rundt IT-sikkerhet i en norsk kommune v/nn, VAV Oslo kommune 8. april Miljødirektoratet, Oslo Hvordan skal landbruket bidra til å nå målene i Vannforskriften? Til tross for at det er gjennomført betydelige miljøtiltak i landbruket de siste tiårene er landbrukets bidrag til forurensninger av vassdrag fortsatt dominerende flere steder på Østlandet. De nye regionale miljøprogrammene for landbruk i perioden blir viktige. Fylkesmannen i Oslo og Akerhus har laget et program med nye krav og målsettinger for perioden som en oppfølging av vannforskriften. Det vil bli vanskelige avveininger mellom kravene som er satt til vannkvalitet og hensynet til bøndenes drift og økonomi. Lønner det seg å være miljøbevisst bonde i dag? Og hva med klimaendringene som øker faren for hydrotekniske problemer? Kostbare tiltak og med liten økonomisk støtte. Fagtreffet vil ta opp noen av de viktigste virkemidlene og tiltak som skal settes inn i landbruket de neste årene og vise eksempel på overvåking av landbruksbekker med hensyn på kildevurderinger og effekter av tiltak. Møteleder: Simon Haraldsen Landbrukspåvirkning og tiltak for bedre vannmiljø. Hvor står vi i 2013? v/torhild Kongsness, Vannregion Glomma - Østfold fylkeskommune Nytt regionalt miljøprogram for landbruk fra Oppfølging av vannforskriften og målretting ar arbeidet v/trond Løfsgaard, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn Målkonflikter og kostnadseffektivitet v/karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 16

17 Tiltaksovervåking i landbruksbekker - Hvordan bør dette best gjennomføres for resultatvurderinger? Eksempel fra Haldenvassdraget v/marianne Bechmann, Bioforsk Har vi glemt viktigheten av hydrotekniske tiltak i et ustabilt klima? v/atle hauge, Bioforsk Vegetasjonssoner - gode effekter på næringssaltreduksjon, erosjon og biologisk mangfold Hvilke muligheter og begrensninger er innenfor gjeldende regelverk? v/håvard Hornes, Fylkesmannen i Østfold Akershus Bondelag ønsker mer målretting av tiltak og forpliktende miljøavtaler/planer v/sigurd Enger, Akershus Bondelag 29. april Miljødirektoratet, Oslo Kommunale flomveger og LOD-håndtering Økt avrenning på overflater som medfører overløp, kjelleroversvømmelser og oppstuvning på terreng er registrert som et økende problem for tettbebyggelser og spesielt sentrumsområder i norske kommuner. Tiltak som skal løse disse problemene planlegges og innføres og mange kommuner begynner å få erfaringer med å kartlegge flomveger og ta denne kunnskapen inn i kommunal planlegging. Flere kommuner setter krav i reguleringsplaner for å sikre at overvann håndteres lokalt eller utjevnes og noen har i kortere eller lengre tid ved hjelp av GIS, eller hydrauliske modeller, kartlagt flomveger i bymessige strøk eller mindre sentra og brukt dem i planlegging og tilrettelegging. Fagtreffet tar sikte på å få fram erfaringer som kommuner har vunnet med kartlegging av flomveger og bruk av reguleringsplaner for å redusere problemer knyttet til overvannsavrenning. Møteleder: Terje Farestveit 1. arbeidet med flomveger - rammevilkår og myndighetenes tilrettelegging v/ Turid Bakken Pedersen, NVE 2. Presentasjon av nye lovkrav til risikoanalyse vedrørende flomfare i Danmark Eksempler på bruk av kombinerte Va-verktøy og strømningsmodeller for å bestemme flomutsatt areal v/ole Mark, FoU-sjef, DHI Danmark 3. kartlegging av primære og sekundære flomveger i Drammen Eksempler fra Drammen sentrum v/ Marianne Gjørv Dahl, Drammen kommune og Daniel Fossberg, Norconsult 4. erfaringer med bruk av flomberegninger og flom i reguleringsplaner v/torbjørn Krogstad, Posgrunn kommune 5. Hva fortalte Frida? Fra kartlegging av flomveger Fra kartlegging av flomskader, metoder for kartlegging av flomveger, overvann i kommunal planlegging 17

18 v/rune Bratlie, Nedre Eiker kommune 6. Metoder for kartlegging av flomveger Arbeider i Oslo kommune med bruk av laser, samarbeidet i Framtidens byer-regi v/webjørn Finsland og Mario Gil Sanchez, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 27. mai Miljødirektoratet Nye biologiske metoder for tilstandsvurdering av vannkvalitet i ferskvann og sjø - Hva har vi på plass og hva mangler? Er metodene forståelige for forvaltningen? Vannforskriften forutsetter at det utarbeides et klassifiseringssystem med konkrete klassegrenser for å avklare økologisk tilstand og mål for en vannforekomst.bestemmelsene av tilstandsnivå vil være avgjørende for tiltaksarbeidet og omfanget av tiltak. Direktoratet for naturforvaltning vil våren 2013 sende ut en veileder som beskriver de offisielle biologiske metodene som er på plass og som skal benyttes. I tillegg vil det foreligge miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer (utvalgte miljøgifter) som skal bestemme kjemisk tilstand i sedimenter og biota. Det er begrenset tilgang på personer med tilstrekkelig kompetanse innenfor noen av de nye biologiske metodene. Hvilke opplæringssystem bør settes i gang på kort og lang sikt? Fagtreffet vil få fram de offisielle metodene som er på plass i ferskvann og kystvann, det faglige grunnlaget for noen av disse, interkalibreringen av metodene samt de utfordringene som er knyttet til den praktiske gjennomføringen av klassifiseringen. Møteleder: Simon Haraldsen Innledning - Ny veileder for biologisk klassifisering av vannforekomster v/steinar Sandøy, Direktorat for naturforvaltning Det faglige grunnlaget for klassifisering på tvers av kvalitetselementene - Smakebiter på utvalgte biologiske kvalitetselementer i ferskvann v/anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske kvalitetselementer i kystvann v/are Pedersen, NIVA Klassifisering av kjemisk tilstand - Nye standarder for klassifisering av miljøgifter i sediment og biota v/jeanette Beckius, Klif Den nye metoden for begroingsalger til eutrofiering v/susanne Schneider, NIVA Er de nye metodene forståelige for forvaltningen og vannområdene? - noen synspunkter fra forvaltning og prosjektledere Universitetenes rolle i opplæring av nye biologiske metoder v/gunnhild Riise, Universitetet for miljø og biovitenskap 18

19 16. september Miljødirektoratet, Oslo Fosforgjenvinning fra avløpsvann bør vi bygge om våre renseanlegg? Fosfor er en begrenset ressurs som det blir mer krevende å få tilgang på framover. Det er derfor naturlig å tenke gjenvinning fra avfallsstrømmer som avløpsvann. I EU og mange enkeltland er dette en stadig mer aktuell problemstilling. Plantetilgjengelig fosfor i slam reduseres med bruk av fellingskjemikalier i renseanleggene og fosfor akkumuleres i jordbruksjord der slam tilføres. Fosfor tapes gjennom avrenning fra jorder som medfører restriksjoner på spredning av gjødsel og slam. I Norge samles det opp 5-6 tonn fosfor fra slam og organisk avfall, ¾ av forbruket av mineralgjødsel, men bare en liten del av dette utnyttes. Det kan være flere strategier for å utnytte potensialet. I EU arbeider det med en omfattende fosforstrategi som vil medføre at denne problemstillingen blir mer aktuell. Flere norske renseanlegg har tatt denne utfordringen og arbeider med ombygging, andre lager gjødselprodukter av slam. Fagtreffet vil diskutere strategier for å utnytte fosfor bedre, i første rekke innen avløpsrensing, men også trekke inn flere sektorer for å kunne se dette helhetlig. Møteleder: Terje Farestveit 1. Hvor står vi og hvor skal vi? v/terje Farestveit, Miljødirektoratet 2. Hva skjer i Danmark? v/linda Bagge, Miljøstyrelsen, Danmark 3. resultater fra HIAS renseanlegg, biologisk fosforfjerning og struvittutfelling? v/torgeir Saltnes, HIAS 4. Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? v/anne Falk Øgaard, Bioforsk 5. kan fosfortilgjengelighet i kjemisk slam økes ved bedre doseringsstyring? v/harsha Ratnaweera, UMB 7. skal vi heller lage gjødsel enn jordforbedringsmiddel? v/oddvar Tornes, IVAR 23. september NVE Nye overvåkingsmetoder i vann Høsten 2013 skal planene for de regionale programmene for vannovervåking være på plass. Overvåkingen bør være kostnadseffektiv, dvs. at den bør gi best mulig data innenfor tilgjengelige midler. Det er derfor viktig å vurdere om nyere overvåkingsmetoder kan bidra til bedre data. Slike metoder kan omfatte sensorer som f.eks. måler turbiditet, nitrat, algepigment, ph, konduktivitet, temperatur; eller passive prøvetakere som kan måle ulike typer miljøgifter. Fagtreffet vil først og fremst konsentrere seg om metoder for vurdering av vannkjemi, men også hydrologiske metoder vil presenteres. 19

20 Møteleder: Sissel Ranneklev 1. forvaltningens behov for overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? v/eivind Farmen, Miljødirektoratet 2. Nyere metodikk for å måle vannføring i elver og bekker v/kristoffer Florvaag-Dybvik 3. Passive samplers for monitoring rivers: Examples of uses and data analysis in a regulatory context v/ian Allan, NIVA 4. experiences from the use of sensors for assessing water quality in rivers in Finland v/sirkka Tattari, SYKE, Finland 5. turbiditetsmålinger i leirevassdrag erfaringer og praktisk bruk v/eva Skarbøvik, Bioforsk 6. oversikt over nye metoder og instrument for overvåking av innsjøer v/sigrid Haande, NIVA 7. automatisert vannovervåking i forbindelse med anleggsddrift - tekniske løsninger og praktiske erfaringer v/roger Roseth og Øistein Johansen, Bioforsk 14. oktober Miljødirektoratet, Oslo Målsettinger og ambisjoner for framtidas vann- og avløpssystemer Norske mål og ambisjoner innen vann og avløp er samlet i et målsettingsdokument som var på høring fram til juni i år Målsettinger under WHO/UNECE Protokoll for vann og helse. Hva er våre ambisjoner og er de i samsvar med målsettinger for vannmiljø. Hensikten med fagtreffet er å få presentert de sentrale målsettinger. Bør vi bygge mer sentralt for å sikre kvalitet ved behandlingsanlegg eller mer desentralt? Hvilke løsninger sikrer at overvannet i mindre grad belaster avløpsnettene? Hva må gjøres i de enkelte kommuner for å oppnå målene? Møteleder: Leif Basberg 1. Norske mål for vann- og sanitærområdet - bakgrunn og formål med målforslagene til norsk oppfyllelse av protokollen om vann og helse v/tbn og Kjetil Tveitan, Helse- og omsorgsdepartementet 2. Hva er målsettingene under WHO/UNECE Protokoll for vann og helse og hva er nytt og hvem skal sikre at de implementeres i Norge? v/morten Nicholls, Mattilsynet 3. er målene realistiske og hvilke konsekvenser vil dokumentet få for norske vann- og avløpsvirksomheter? v/einar Melheim, Norsk Vann 20