ÅRSBERETNING For virksomheten i Norsk vannforening. Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSBERETNING 2014. For virksomheten i Norsk vannforening. Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning:"

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2014 For virksomheten i Norsk vannforening Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning: Anette Æsøy, leder Vidar Lund, nestleder Vibeke Riis, styremedlem Bent Braskerud, styremedlem Marit Ruge Bjærke, styremedlem Thorjørn Larssen, styremedlem Inger Staubo, styremedlem Einar Melheim, styremedlem Morten Stickler, styremedlem Etter valget på årsmøtet 20. mars så styresammensetningen slik ut: Inger Staubo, styreleder Vibeke Riis, nestleder Vidar Lund, styremedlem Thorjørn Larssen, styremedlem Marit Ruge Bjærke, styremedlem Bent Braskerud, styremedlem Lars Hem, styremedlem Ola Stedje Hanserud, styremedlem Elisabeth Elgsæter, styremedlem NORSK VANNFORENING Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon Faks Stiftet 29. april

2 Norsk vannforening er organisert med følgende komiteer og aktiviteter: Fagtreffkomité: Line Diana Blytt, leder Terje Farestveit Simon Haraldsen Vidar Lund Johannes Deelstra Tone Høysæter Aina Charlotte Wenneberg Kristin Allan Seminarkomité: Per Einar Faugli, leder Sissel Ranneklev Ingunn Lindemann Petter D. Jenssen Lucy Robertson Liv Beate Stormyhr Helene Gabestad Ole Einar Garder Fagtreffkomité for Vestlandet: Asle Aasen, leder Tore Andersland Tobias Dahle Anne Walde Hogne Høysæter Fagtreffkomité for Midt-Norge Hanne Kvitsand Iver Tanem Marion Trøan Tone Muthanna Stian Bruaset Fagtreffkomité for Sørlandet: Fredrik Ording, leder Helge Liltved Kristin Uleberg Redaksjonskomité: Jens Erik Pettersen, leder John Arthur Berge Toril Hofshagen Gunnar Bjørnson Arne Tollan Valgkomité: Dag Rosland Einar Melheim Anne-Marie Bomo Stipendkomité: Marit Ruge Bjærke Truls Krogh Jon Lasse Bratli Elin Langsholt Utviklingskomité: Bent Braskerud Elisabeth Elgsæter Ola Hanserud Vibeke Riis Bent Braskerud Internasjonal aktivitet: Harsha Ratnaweera 2

3 ÅRSBERETNING FOR VIRKSOMHETEN I NORSK VANNFORENING FOR 2014 Vi i Norsk vannforening har lagt bak oss et begivenhetsrikt jubileumsår, med jubileumsseminar, festmiddag og spesialinnhold i VANN. Takk til alle som har gjort en ekstra innsats for å få det til! Dette har kommet i tillegg til den ordinære virksomheten som ikke har vært mindre enn vanlig. Antall fagtreff og seminarer og utgivelser av tidsskriftet VANN er gjennomført i tråd med foreningens mål. Fagtreff og seminarer Det er gjennomført ti seminarer i tillegg til jubileumsseminaret (i Trondheim, Bergen og to på Ås) og ti fagtreff (to i Trondheim, ett i Bergen, ett på Ås) i Både fagtreffene og seminarene har vært svært godt besøkt. Vi har fortsatt utfordringer med å oppnå målet om minst to seminarer og fem fagtreff utenfor Oslo, men med streaming av to fagtreff hvert semester får vi dekket en noe større del av landet. Det er i gjennomsnitt ca. 150 deltakere innom våre nettoverførte fagtreff, så dette vil vi fortsette med. Dette er en tjeneste Tekna tilbyr uten merkostnad for oss. Vi er en populær samarbeidspartner når det gjelder samarrangement om seminarer, og det har vært flere i 2014 enn tidligere: ExFloods: Ekstremvær og flomdemping, med Bioforsk, NMBU og NVE, Fiskepassasjer, samarbeid med UNI Miljø-LFI, Bergen Vann på ville veier, NIFS-prosjektet (Naturfare, infrastruktur, flom og skred, et samarbeid mellom NVE; SVV og JBV). Forurensning fra land til hav Miljøringen Restaureringsseminaret Miljødirektoratet og NVE Verdens vanndag felles arrangement med Norsk Hydrologiråd, Den norske Unesco-kommisjonen, og Teknas Forum for teknologi og utviklingssamarbeid. Vannpriser Vannprisen ble tildelt Anne Lyche Solheim, seniorforsker på NIVA på Verdens vanndag. Lyche Solheim vant prisen for sitt store engasjement i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget for en fremtidsrettet og økologibasert vannforvaltning i Norge og Europa. Foredraget hennes ble holdt på generalforsamlingen, og hadde nok fortjent en større tilhørerskare. Norsk juniorvannpris ble også utdelt på Verdens vanndag, og ble vunnet av Jonathan Harbakk og Christopher Gundersen fra Farsund Kristne Grunnskole og Ungdomskole, for prosjektet High Altitude Balloon, Cumulo-Nimbus, Studying the color of Clouds and Oceans over Southern Norway Using High Altitude Balloons. Norsk vannforening har i 2014 tildelt Juniorvannprisen en sum for å øke tiltak for markedsføring av juniorvannprisen, og Lars Hem er representert i styret sammen med Norsk Hydrologiråd og VA-yngre. Det er en utfordring å få nye skoler til å delta. Juniorvannprisen har også egne nettsider: VANN Det er utgitt fire nummer av VANN i Haakon Thaulow og Øyvind Nøttestad har vært engasjert for å skrive om Norsk vannforening i jubileumsåret. De første to numrene tok for seg foreningens historie, nr. 3 så på dagens vannforening og nr. 4 så på mulighetene for fremtiden. Spesiell takk til Haakon Thaulow som har ledet prosjektet med stor entusiasme! VANNs ledere tar opp dagsaktuelle saker, hvor noen blir publisert i andre medier. Det er også blitt populært å få vitenskapelige artikler inn i VANN, som noen ganger kan gi et plassproblem. Det er også en utfordring å skaffe fagfeller til vurdering av slike artikler. 3

4 Sekretariat Norsk vannforenings sekretariat er ivaretatt av Tekna. Det innebærer at Norsk vannforening er en samarbeidende forening med vannfaglig kompetanse. Med denne avtalen har Norsk vannforening en rekke fordeler relatert til faglige nettverk og tilgang til ulike verktøy, samt et profesjonelt apparat som ivaretar god organisering og gjennomføring av våre arrangement og sørger for god medlemsservice og ryddig økonomistyring. Dert er ingen binding til Tekna-medlemskap, men Norsk vannforening får en økonomisk støtte fra Tekna for våre medlemmer som også er medlem av Tekna, samt at vi kan søke om faglige midler som skal benyttes til aktiviteter som er til felles nytte for begge parter. Rekruttering Foreningen har lykkes med å opprettholde medlemsantallet gjennom aktivt rekrutteringsarbeid. Per har Norsk vannforening 1379 medlemmer som er en økning på nesten 50 fra Mye av den positive utviklingen skyldes god rekruttering av studenter, og tiltaket med gratis medlemskap i to år vurderes som godt og vil bli videreført. Økonomisk resultat Økonomisk endte Norsk vannforenings drift med et underskudd på ca ,- i I forhold til budsjettert negativt resultat på ca ,- så ligger dette hovedsakelig i økte inntekter for seminarene. I 2013 utgjorde seminarene vel 15 % av inntektene, mens i 2014 var det 40 %. Balansen viser at foreningen fortsatt har en sunn økonomi med en god egenkapital. Grunnstøtte fra Klima- og miljødepartementet er en viktig basis for driften. Norsk vannforeningen mottok støtte for 2014 etter søknad i samme størrelsesorden som tidligere år. Støtten utgjorde ca. 20 % av inntektene. Medlemskontingenten bidrar med 27 %. Annonseinntekter fra hovedsakelig VANN er også betydelig med i overkant av 10 %. Den store dugnadsinnsatsen fra tillitsvalgte i komiteer og styre, og stor velvillighet fra foredragsholdere, institusjoner og arbeidsgivere gjør det mulig for foreningen å opprettholde en lav årskontingent, gratis fagtreff og en forholdsvis lav deltakeravgift på seminarene. Gratis deltagelse på seminarer for studenter vil også bli opprettholdt. Jubileumsseminaret ble budsjettert med Tekna har hatt en del ekstra oppdrag, som har ført til økte utgifter til sekretariatet i Det er delt ut studentstipend til fem studenter. Det kan nok være behov for å markedsføre dette bedre i aktuelle miljøer. Styret ønsker å rette en spesiell takk og honnør til alle som bidrar til at Norsk vannforening opprettholder og utvikler rollen som en sentral aktør for deling av vannfaglig kompetanse og viktig nettverksbygging. Med de utfordringene vannbransjen har med rekruttering og andre utfordrende problemstillinger, vil det bli enda viktigere å dele kompetanse og jobbe sammen. Det vil Norsk vannforening bidra med videre. 4

5 KORT BESKRIVELSE AV TILLITSVALGTE STYRET Inger Staubo, styreleder Cand.real i biologi fra Universitetet i Oslo, med tilleggsutdanning i bl.a. jus og kriseledelse Seniorrådgiver, fra 2011 ansvarlig for koordinering av arbeidet med vanndirektivet i NVE. Har tidligere jobbet i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen som bl.a. fagkoordinator for vannmiljø og forurensning (9 år), og i to kommuner som miljøvernleder (til sammen 10 år) etter 8 år som lektor i videregående skole. Vibeke Riis, nestleder Hydrogeolog (cand.scient) fra Universitetet i Oslo, 1993, som tilleggsutdannelse har hun kvalitetsledelse og er sertifisert Quality System Manager fra Teknologisk Institutt. Leder for Divisjonen Miljø, vann og klima i Rambøll. Har tidligere jobbet i statens forurensningstilsyn (Miljødirektoratet) i 11 år og ledet seksjoner med ansvar for ulike fagområder som grunnforurensning, akvakultur, landbruk, avløp og vannforvaltning. Vidar Lund Cand.real fra UiO i ferskvannszoologi i 1982, og Dr. grad fra NVH i Vannhygiene i Har arbeidet som forsker/seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt siden Bred erfaring innen vannforsyningsfeltet, med hovedvekt på desinfeksjon, biofilm og materialer i kontakt med drikkevann. Thorjørn Larssen Utdannet ved Universitetet i Oslo med doktorgrad i miljøkjemi (1999). Har jobbet mye med forurensningsproblemer internasjonalt, blant annet i Kina. Har arbeidet ved NIVA siden 2000 og er for tiden Forskningsdirektør i NIVA med ansvar for Fagsenter for ferskvannsmiljø. Er også Professor II i miljøkjemi ved UiO. Medlem av styret fra Marit Ruge Bjærke Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Kyst- og sedimentseksjonen. Dr.scient i marin botanikk (Universitetet i Oslo). Bent Braskerud Sjefsingeniør ved Oslo VAV med fagansvar for overvannshåndtering. Har vært forsker ved hydrologisk avd. NVE på tiltak mot oversvømmelse i byer, og ved Bioforsk med tiltak mot landbruksforurensning. Dr.scient på samme tema (2001). For øvrig utdannelse fra NLH (nå: NMBU) og UiO. Lars Hem Er siv.ing og dr.ing fra NTH og har ca. 30 års erfaring, primært fra FoU og rådgiving. Er nå ansatt som sjefsingeniør i Oslo VAV. I tillegg er han prof. II på UMB (fra 2013). Ola Stedje Hanserud Forsker ved Bioforsk siden 2008 og i tillegg PhD student ved program for Industriell økologi, NTNU, siden Jobber hovedsakelig med systemer for resirkulering av næringsstoffer fra avfallsstrømmer, inkludert avløpsvann. Har øvrig utdannelse fra UMB (nå: NMBU). Elisabeth Elgsæter Sivilingeniør i avdeling Vann og Miljø i Asplan Viak AS. Jobber primært med prosjekter innen vannforsyning; vannbehandling, utredninger, detaljprosjektering. Utdannet sivilingeniør innen Industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU FAGTREFFKOMITEEN Line Diana Blytt, leder Har 15 års erfaring med miljørisikovurderinger, og prøvetaking som berører miljøgifter og hygiene knyttet til avløpsvann, organisk avfall og slam. Det være seg utslipp av avløpsvann eller behandling og bruk av slam eller annet 5

6 behandlet organisk avfall som et gjødselmiddel. Er ansatt i COWI Vannmiljø etter at COWI kjøpte Aquateam i Har også bistått Miljødirektoratet (Klif) med å utarbeide nye EQS verdier for vann, sediment og biota for en rekke organiske miljøgifter. Sitter i styret i Vannklyngen og har derfor god kjennskap til leverandørindustrien for renseteknologi innen vannbehandling. Terje Farestveit Ansatt i Miljødirektoratet som sjefingeniør siden Arbeidet i SFT i 8 år og ett hos Fylkesmannen i Hordaland, samt som konsulent innen VA i 20 år med forvaltning og håndtering av forurensningssaker. Arbeidet i diverse u-land i seks år med organisasjonsbygging innen vannforsyning og avløp, samt generelle spørsmål knyttet til forurensning og vannmiljø. Simon Haraldsen Sivilingeniør fra Bygg, NTH, med renseteknologi og VA-systemer. Praksis fra NIVA, Miljødirektoratet, Oslo kommune, egen konsulent og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hovedarbeidsfelt: Vannforskriften, avløp og miljøgifter. Vidar Lund Se beskrivelse under styret. Johannes Deelstra Seniorforsker ved Bioforsk Jord og Miljø, Seksjon Vannkvalitet og hydrologi. Arbeider med agrohydrologi/hydrologi i jordbruksdominerte nedbørfelter og hvordan dette påvirker næringsstofftap. I tillegg arbeider han med prosjekter relatert matproduksjon under forhold med knappe vannressurser og klimaendringer. Tone Høysæter Utdannet sivilagronom (cand.agric) fra NLH (nå: NMBU) i Har siden hovedsakelig jobbet med vannkvalitet, - både i statlig miljøforvaltning (Miljødirektoratet, Fylkesmannen og NORAD) og i Oslo kommune. Jobber nå med hovedplan vannforsyning i Vann- og avløpsetaten i Oslo. Det lengste arbeidsforholdet har vært i Oslo kommunes enhet for miljørettet helsevern med de helsemessige sidene ved vannkvalitet. Aina Charlotte Wenneberg Ansatt ved NIVA som forsker i seksjon for vann-, avløp- og miljøteknologi. Er utdannet sivilingeniør i bioteknologi ved NTNU. Arbeider med hygienisk vannkvalitet og testing av vannrenseteknologi for forskjellige formål. Kristin Allan M.Sc i miljøkjemi fra Universitet i Edinburgh, Skottland i Har mange års erfaring med analytisk miljøkjemi fra blant annet prosessindustrien og avfallsindustrien. Jobbet 5 år i NIVA ( ) som forskningsleder ved seksjon for Analytisk Kjemi og er siden januar 2015 revisjonsleder hos DNV GL. SEMINARKOMITEEN Per Einar Faugli, leder Seniorrådgiver i NVE fra 1986, UiO og i 1983 i Miljøverndepartementet. Er naturgeograf, cand. real i Sissel Ranneklev Seniorforsker ved NIVAs seksjon for akvatiske miljøgifter. Arbeider med miljøgifter i akvatiske økosystemer. Ingunn Lindemann Er sjefingeniør i Miljødirektoratet og jobber med klimatilpasset overvannshåndtering og multilateralt samarbeid om tiltak for å redusere utslipp av svart karbon. Har erfaring innen vannforvaltning fra Yorkshire Water Services og FNs Miljøprogram samt utdannelse fra Cranfield University i vannrenseteknikk. Petter D. Jenssen Professor i kommunalteknikk ved NMBU, Har jobbet spesielt med desentrale VA-løsninger og løsninger for spredt bebyggelse. Har mye erfaring fra prosjekter i U-land og leder oppbygging av MSc utdanning innen bærekraftig VA i Nepal og Pakistan. Lucy Robertson Professor i parasittologi ved Norges veterinærhøgskole med spesialisering innen vannbårne/matbårne parasitter, spesielt Cryptosporidium og Giardia. 6

7 Liv Beate Stormyhr Ansatt i VAV som overingeniør. Arbeidet i Nittedal kommune på kommunalteknisk avdeling i 8 år. Har jobbet med kommunaltekniske tiltak for å bedre vannkvaliteten i Nitelva. Har erfaring med prosess og gjennomføring av tiltak desentrale VA-løsninger, sentrale avløpsanlegg, overvann, slam, vannforvaltning samt generelle spørsmål knyttet til forurensning og vannmiljø. Helene Gabestad Utdannet fra NLH (NMBU) i Jobbet med vannforvaltning i Oslo kommune, Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Sarpsborg kommune. Nå ansatt i Østfold fylkeskommune, og arbeider med fylkeskommunens rolle som vannregionmyndighet for vannregion Glomma. Ole Einar Garder Siv.ing NTNU Avdelingsleder hos Sweco Norge AS ved kontoret i Ski. Har spesialkompetanse innen modellering av vann og avløpssystemer. Har tidligere jobbet hos DHI. FAGTREFFKOMITEEN FOR MIDT-NORGE Hanne Kvitsand PhD-forskning ved NTNU/Asplan Viak AS på hygieniske barrierer og NOM-reduksjon ved grunnvannsforsyning fra løsmasseakviferer. Sivilingeniør i miljø- og hydrogeologi ved NTNU i Har tidligere jobbet hos Rambøll AS med forurenset grunn og dels i Asplan Viak AS med drikkevanns- og miljørelaterte oppgaver. Tidligere styremedlem i Arbeidsutvalget for VA Yngre, IAH Norge (International Association of Hydrogeologists), og Norsk Geologisk Forening. Marion Trøan Utdannet sivilingeniør innen vann- og miljøteknikk fra NTNU i Har siden da jobbet med vannrenseprosesser i Rambøll i Trondheim og opparbeidet kompetanse innen oppgradering av vann- og avløpsrenseanlegg. Erfaring fra blant annet driftsassistanse på avløp, hovedplanarbeid, akkreditert prøvetaking og myndighetsbehandling. Tone Muthanna Post Doc ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU. Faglig interesse: urban hydrologi, overvannshåndtering og vannkvalitet. Stian Bruaset Utdannet fra Bygg-linjen på NTNU i Har jobbet med fornyelsesplanlegging, forskning og utvikling av VA-systemer i SIN- TEF Byggforsk i Trondheim. Er ansatt ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU. FAGTREFFKOMITEEN FOR VESTLANDET Asle Aasen, leder Utdannet ved NTH Bygg med fordypning i VA-systemer, renseteknologi og diplom innen urbanhydrologi. Har arbeidet 16 år som rådgivende ingeniør i Asplan, Østlandskonsult, Interconsult, Cowi og 16 år i offentlig forvaltning bla annet i Hedmark fylkeskommune, NORVAR, Bergen kommune. Var engasjert i 10 år av Norges forskningsråd som programleder for Drikkevannsforskning Initiativtaker og prosjektleder for boken «Det viktige vannet». Representert Norsk Vann i Eureau kommisjon 1 Vannforsyning.Styreleder i stiftelsen VA-/Miljøblader. Tore Andersland Ansatt som daglig leder i DIHVA IKS. Har bl.a. praksis fra salg og prosjektledelse innen Pumpeindustrien, Fiskeprosess, Olje, Automasjon og Rørbransjen. Tobias Dahle Siv.ing NTNU Har arbeidd som rådgjevar i Asplan Viak og Norconsult. Har i dag eige rådgjevingsfirma, driv m.a. Driftsassistansen i Sogn og Fjordane og er prosjektleiar for VA Dagene Midt Norge. Er òg deltidstilsett i Driftsassistansen i Hordaland. Hogne Høysæter Tilsett som ingeniør i COWI AS. Ingeniør fra Bergen Ingeniørhøgskule i Har i 2 perioder, til sammen 18 år, jobbet som rådgivende ingeniør i Østlandskonsult, ICG, Interconsult og COWI (samme firma, men 7

8 ulike navn). Har tidligere jobbet 11 år i Kvam herad som teknisk sjef og i det vesentlige som driftssjef for VAR-avdelingen. Anna Walde Cand.real UiB, kjemi og biologi. Fagansvarlig for vannforsyning i VA-etaten Bergen kommune fra Tidligere ansatt i Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland, tilsyn med vannforsyningssystem. FAGTREFFKOMITEEN FOR SØRLANDET Fredrik Ording, leder Arbeider med drikkevann og vannmiljøspørsmål hos Asplan Viak AS i Kristiansand. Har tidligere også arbeidet hos SINTEF og i Mattilsynet. Helge Liltved Arbeider som forskningsleder i Norsk institutt for vannforskning (NIVA), seksjon Vann-, avløp- og miljøteknologi. Er utdannet sivilingeniør fra Montana State University (USA) og har doktorgrad i biokjemi fra Universitetet i Tromsø. Arbeider med vannbehandling og renseteknologi, med spesialisering innen desinfeksjon av vann. Kristin Uleberg Utdannet landskapsforvalter fra høgskolen i Sogn og Fjordane. Jobber som prosjektleder for vannregion Agder og har det administrative ansvaret for å koordinere arbeidet etter vannforskriften for vannregionmyndigheten (Vest-Agder fylkeskommune). Har tidligere erfaring fra prosesser etter plan- og bygningsloven og arealplanlegging på privat, kommunalt, og regionalt nivå. REDAKSJONSKOMITEEN Jens Erik Pettersen, leder Sivilingeniør fra NTH, Bygningsingeniøravdelingen, med særemner innen VAR-teknikk. Praksis fra Oslo kommune, NIVA, SFT og Fylkesmannen. Nå ansatt som seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet. John Mikal Raaheim, redaktør Siv.ing NTH og Master i Historie UiO. Tidl. ansatt Viak, NIVA, Miløverndep. Fagdirektør i Tekna, nå spesialrådgiver samme sted. John Arthur Berge Seniorforsker/forsker I ved NIVA. Cand.real i marin zoologi. Bred erfaring i å gjennomføre og lede undersøkelser og overvåking i norske kystområder. Har også en koordinator rolle på NIVA når det gjelder aktiviteter knyttet til bergverk og marine deponier. Har skrevet ca. 50 vitenskapelige publikasjoner og ca. 200 rapporter. Toril Hofshagen Sivilingeniør fra NTNU, med 27 års fartstid i ulike funksjoner i vannbransjen. Er nå direktør i Norsk Vann. Har hatt verv i Norsk vannforening siden 1992 (møtekomiteen, styret og nå redaksjonskomiteen). Elsker vann. Gunnar Bjørnson Utdannet sivilingeniør fra NTH i 1983 med hovedfag innen vann og miljø. 30 års erfaring fra rådgiverbransjen, hovedsakelig prosjekt- og prosjekteringsledelse av VA-prosessanlegg. Arbeider nå som prosjekt- og plansjef i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS. Arne Tollan Cand.real UiO Arbeidet i NVE (avd. dir. Hydrologisk avdeling), NAVF, NIVA og SNSF-prosjektet. Intern. erfaring fra WMO, UNECE og EU-kommisjonen, samt bistandsprosjekter i 8 land. Forfatter av Vannressurser, 2002, Univ.forlaget, Mottatt Vannprisen 2000 og Viten om vann 2003 for god populærvitenskap. Anne Edholm Redaksjonssekretær for tidsskriftet VANN. Jobber i Tekna som prosjektkonsulent. STIPENDKOMITEEN Marit Ruge Bjærke Se beskrivelse under styret 8

9 Truls Krogh Sivilingeniør fra NTNU 1970, med ett års erfaring fra Norsk institutt for tang- og tareforskning, fem års erfaring fra NIVA og 35 års erfaring fra vannhygiene fra det som nå heter Folkehelseinstituttet, i over 25 år som leder av fagområdet der. Nå pensjonist. Var leder for forskningsprogrammene som hver hadde fem års varighet: «Drikkevann mot år 2000» og «Drikkevann år 2000». Har tidligere sittet i Vannforeningens styre (til 1992). Har også representert Norge i FN/WHOs program «Water and Health». Jon Lasse Bratli Cand.scient i limnologi. Sjefingeniør i Miljødirektoratet, koordinerer Miljødirektoratets innsats i forhold til vannforskriften. Har jobbet hos Fylkesmannen, NIVA, tidligere SFT og MD med vannsaker. Har sittet i Vannforeningens styre i 8 år. Elin Langsholt Dr.scient i hydrologi, UiO Jobber som forsker ved seksjon for hydrologisk modellering, Norges vassdrags- og energidirektorat. Koordinerer forskning for forbedring av hydrologiske prognoser. Jobber med flomvarsling og hydrologiske modeller. Har sittet i vannforeningens styre. INTERNASJONAL AKTIVITET Harsha Ratnaweera Har mastergrad i kjemiteknikk fra Ukraina, 1987, og doktorgrad i vannrensing/miljøteknologi fra NTH/NTNU Bygg og Miljø fra Har jobbet ved NIVA i 20 år i ulike lederstillinger innen forskning, internasjonale aktiviteter og innovasjon. Er professor i vann og avløpsteknologi ved UMB siden 2012 (i delstilling siden 2001). Var medlem i Den Norske UNES- CO-kommisjonen , leder i Teknas Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (tidl. Norsk Bistandsforum) og har arbeidet i mange land innen VA og VRF. VALGKOMITEEN Einar Melheim Sivilingeniør fra NTH Bygg med tilleggsutdanning i ledelse. Tidl. direktør i Norsk Vann, som er bransjeorganisasjon for vann- og avløpssektoren i Norge. Tidligere erfaring fra kommune, stat og entreprenørvirksomhet. Dag Rosland Utdannet cand.scient i limnologi ved Univ. i Oslo i Ansatt i Miljødirektoratet som sjefingeniør. Har jobbet med forurensningsovervåking og vannforvaltning i NIVA/Miljødirektoratet siden Anne-Marie Bomo Utdannet sivilingeniør fra Norges Landbrukshøgskole (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 1996 innen vann- og avløpsbehandling. Doktorgrad (2004) fra samme universitet innen fagfeltet vannbehandling og mikrobiologi. Mange års arbeidserfaring innen vurdering av vannkvalitet og mikrobiologiske problemstillinger, rensing og desinfeksjon av vann (drikkevann, avløpsvann, sjøvann, ulike typer prosessvann), klimaendringer og påvirkninger på drikkevannskvalitet, helseskadelige forurensinger i drikkevann, testing og evaluering av teknologi for rensing av vann, biofilmvekst og hygieniske problemstillinger i vanndistribusjonssystemer. SEKRETARIAT Tone Juel Har cand.scient i bioteknologi fra NTNU i Har tidligere jobbet med salg av forskningskjemikalier og utstyr til universiteter og sykehus. Har siden 2009 jobbet i Tekna med ulike prosjekter innen biologi, kjemi og rekruttering. Har gjennom Tekna ansvaret for 2 faglige grupperinger: Norsk vannforening og Tekna Biotek. Mette Meinert Utdannet cand.scient i fysiologi i 2003, fra Universitetet i Bergen. Har jobbet i Tekna siden 2003, tidligere som studentansvarlig, med lederutvikling og ansvarlig for jobb- og karriereveiledning overfor Teknas medlemmer. Er styresekretær for Tekna Forskerne, samt Norsk vannforening og Tekna Biotek, sammen med Tone Juel. 9

10 FAGTREFF FEBRUAR Miljødirektoratet, Oslo Sigevann fra avfallsdeponier Hvor stort og hva er problemet etter deponiforbudet i 2009? Vannbalansen i et avfallsdeponi er påvirket av vanninnhold i avfall, forurensningsinnhold fra aktive og nedlagte deponier, rensebehov, dannelse og forbruk av vann i deponiet, inntrenging av fremmedvann, utstrømning av grunnvann og sigevann og fordampning. Bør vi rense sigevannet separat eller er det greit å sende det til kommunale renseanlegg? Er det en god håndtering av fremmedvann i dagens avfallsdeponier i Norge? Hva betyr revisjonen av sigevannsveilederen for det arbeid som skal gjennomføres? Møteleder: Leif Basberg 1. Overvåking av sigevann fra miljømyndighetenes synsvinkel? Er utslipp av sigevann fra norske avfallsdeponier et miljøproblem? Dekker dagens overvåking myndighetenes kunnskapsbehov? Hvilke forventninger har Miljødirektoratet til videre innsats? v/rita Vigdis Hansen, Miljødirektoratet 2. Dagens og mulig framtidig sigevannsovervåking - hva er status/erfaring og kva kan være aktuelle justeringer framover? Norconsult har bidratt med grunnlagsmateriale og innspill i det pågående arbeidet med revisjon av veileder om overvåking av sigevann i Miljødirektoratet. v/jens Erling Frøiland Jensen, Norconsult 3. Sammensetting av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database v/gudny Okkenhaug, NGI 4. Kildesortering og milijøkonsekvenser for deponiene Endringer i kjemisk og biologisk sammensetting av sigevann v/trond Mæhlum, Bioforsk 5. Håndtering av sigevann ett fra avfallsbransjen v/henrik Lystad, Avfall Norge 6. Hvordan rense sigavann for miljøgifter, lokalt eller ved kommunale renseanlegg? Hva er problemstoffene og hva er et realistisk mål for konsentrasjoner etter rensing? v/bjørn Berg, GLT-Avfall 7. Sigevannshåndteringen på Tønsberg fyllplass, avskjæring av rent vann, fordrøying og måling av vannmengde v/reidar Dahl Rasmussen, Asplan VIAK 10

11 10. MARS Norsk folkehelseinstitutt, Oslo Medisinrester i avløpsvann og drikkevann hvor stort er problemet? Det har vært drevet intensiv forskning på effekter av farmasøytiske stoffer i miljøet de senere år. Man har påvist at legemiddelrester, f.eks. østrogenholdige stoffer, har hatt negative virkninger på bl.a. fisk. Man vet også at patogene mikrober som slippes ut i miljøet vil kunne overføre antibiotikaresistens til «vanlige» miljøbakterier. Så langt har man imidlertid ingen sikre holdepunkter for at utslipp av aktive farmasøytiske stoffer fra resipienter som benyttes til drikkevann har hatt noen helsemessige effekter på mennesker. Dette fagtreffet vil gi en oversikt over kunnskapsstatus på dette området og hvilke grep som må tas for å hindre at utslipp av medisinrester til avløpsvann/miljø og drikkevann kommer ut av kontroll. Møteleder: Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. Legemidler og narkotika som forurensning i det akvatiske miljø i Norge v/kevin Thomas, NIVA 2. Legemidler og miljø v/linda K. Eide, miljørådgiver i nasjonalt miljø og klimaprosjekt i spesialhelsetjenesten 3. Forekomst av legemiddelrester i svensk drikkevann - resultater fra undersøkelser utført av Stockholm Vatten og Stockholms Läns landsting v/repr. fra Stockholms län 4. Resultater og erfaringer fra 10 år med screeningstudier av nye miljøgifter (inkl. legemiddelrester) i Norge v/martin Schlabach, NILU 5. Er dagens renseanlegg rustet til å kunne fjerne medisinrester fra avløpsvannet? v/arne Haarr, Norsk Vann 6. Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning - hva sier regelverket? v/steinar Madsen, Legemiddelverket 11

12 FAGTREFF MARS Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Hygieniske barrierer i vannforsyningen dagens praksis og fremtidig behov Et grunnleggende prinsipp i norsk drikkevannsforsyning er at man skal ha minst to uavhengige hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Dette er også et krav i Drikkevannsforskriften. Barrierene skal hindre at drikkevannet inneholder smittestoffer, kjemiske komponenter eller fysiske stoffer i slike mengder at bruken av vannet kan representere en helsemessig risiko. Ved en rekke vannverk har drikkevannskilden tidligere vært ansett som en hygienisk barriere, men erfaringer fra flere vannverk har vist at forurensninger kan finnes i råvannet både ved inntak på meget store dyp i overflatevann og i grunnvannskilder. Dette har medført et behov for opprettelse av flere hygieniske barrierer i vannbehandlingen. Med de forventede klimaendringene forventes også større variasjoner i råvannskvaliteten, som må håndteres i vannbehandlingen. Klimaendringer i form av mer kraftig nedbør og økt avrenning øker risikoen for at smittestoffer blir tilført drikkevannskildene. Hvordan møter vi disse utfordringene? Dette fagtreffet ønsker å fokusere på hvilke erfaringer vi har med dagens praksis for hygieniske barrierer og hvilke alternative løsninger som kan være aktuelle. Møteledere: Hanne M. L. Kvitsand og Stian Bruaset 1. Velkommen og presentasjon av Norsk vannforening og Midtnorsk fagtreffkomité 2. Klimaendringer og vannkvalitet Hva kan vi forvente av klimaendringer i vår region, og hvordan vil dette påvirke råvannskvaliteten? v/bjørnar Eikebrokk, SINTEF 3. Revidert GDP-veiledning v/hallvard Ødegaard, SET AS 4. Vannkilden som hygienisk barriere - styrker og svakheter (i et klima i endring) a. Overflatevann v/hilde Bellingmo, Trondheim kommune b. Grunnvann i fjell v/sylvi Gaut, Sweco c. Grunnvann i løsmasser v/hanne Kvitsand, Asplan Viak/NTNU 5. Framtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer v/stian Bruaset, SINTEF 6. Risikovurdering i vannforsyning - får vi bedre data for vurdering av sikkerheten i vannforsyningssystemet med bruk av nye metoder? v/ingunn Tryland, NIVA 7. Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra to kommuner a. Oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA v/halvard Kierulf, Trondheim kommune b. Fra overflatevann til grunnvann - erfaringer fra Midtre Gauldal kommune v/stein Roar Strand, Midtre Gauldal kommune 12

13 7. APRIL Miljødirektoratet, Oslo Miljøoppfølgingsprogrammer ved større utbyggingsprosjekter Hvordan sikre at hensynet til vann følges opp i all prosjektfaser? Flere vannforekomster er under sterkt press. Miljøhensynet står sentralt i utbygging av veier, jernbane m.m. Utbyggingsprosjektene vil i større eller mindre grad påvirke vannforekomstene, spesielt under anleggsfasen. Miljøoppfølgingsprogram er et verktøy som skal sikre at hensynet til miljø blir ivaretatt under utbyggingen. Hva bør være faglig grunnlag, form og innhold i et slikt program? Og når i planleggingen bør programmet utarbeides? Hva med kvalitetssikring, miljøkrav, prosedyrer og oppfølging på anleggsområdet? Og hvordan jobber entrepenøren for å sikre hensynet til miljø gjennom egne rutiner og krav til anleggsvirksomheten? Disse og flere spørsmål søker vi svar på gjennom dette fagtreffet gjennom eksempler. Oppfølgingen forutsetter også at gjeldende lover og forskrifter legges til grunn på miljøområdet. Vi vil her fokusere på vannforskriften 12 og dens betydning for miljøarbeidet. Møteleder: Simon Haraldsen 1. Hvilken form og hvilke faglige inhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? v/nina Syversen, Asplan Viak AS 2. Miljøoppfølgingsprogrammer - før, i eller etter plan? v/jostein Meisdalen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 3. Eksempler fra utbyggingsprosjekter - bl.a. Fornebu-utbyggingen med store miljøutfordringer v/johan Steffensen, Oslo kommune VAV 5. Ytre miljøplaner ved vegutbygging, - hensyn til vann fra plan til ferdig anlegg v/snorre Vaagland, Statens vegvesen Region øst 6. Miljøoppfølging for Follobanen v/håvard Kjerkol, miljøleder Follobanen 7. Entreprenørens kommentarer til kravspesifikasjoner på miljøsiden de får fra ulike byggherrer knyttet til konkurransegrunnlag/anbudsdokumenter og annet gjennom anleggsperioden v/marimette Rynning, Hæhre entreprenør 13

14 FAGTREFF MAI Miljødirektoratet, Oslo Kildesporing på avløpsnett kan vi stoppe forurensning ved kilden? Flere kommuner har lenge arbeidet systematisk med å kontrollere påslipp til kommunalt avløpsnett blant annet ut fra ønske om å sikre god slamkvalitet. I henhold til gjødselvareforskriften skal den som produserer slam vise aktsomhet for å sikre at miljøgifter som ikke er direkte regulert via grenseverdier, holder på et nivå som sikrer at slam kan ressursutnyttes. Norsk Vann har etablert en bransjenorm for slam hvor påslippskontroll er et viktig element både for å dokumentere bidrag fra potensielle punktkilder og for å kunne redusere tilførsler av miljøgifter. Det er naturlig at flere kommuner etablerer rutiner for kildesporing og bygger opp kunnskap om mulige kilder. Større industribedrifter har etter hvert blitt en liten kilde til tilførsler av miljøgifter, mens diffuse kilder som avløp fra boliger en større. Det finnes også en gruppe med mindre virksomheter vi har lite kunnskap om og som trolig bør kartlegges bedre. Typisk her er virksomheter som har oljeavskillere og avløp fra industriparker. Fagtreffet ønsker å presentere erfaringer kommuner har med kildekontroll og samtidig peke på mulige måter andre kan etablere tilsvarende ordninger. Møteleder: Terje Farestveit 1. Krav og utfordringer i ny mal for tillatelser, revidert gjødselvareforskrift og ambisjoner v/terje Farestveit, Miljødirektoratet 2. Hva er behovet? Resultater fra fjerde runde med kartlegging av organiske miljøgifter på norske renseanlegg Hvilke stoffer er vitkige å begrense tilførslene av? v/line Blytt, Aquateam/COWI 3. Hvordan følger vi opp utfordringer og krav? Aktiviteter i regi av Norsk Vann v/arne Haarr, Norsk Vann 4. Hvilke erfaringer har kommunene med kildekontroll? v/inger Katharina Gregersen, Gjøvik kommune 5. Erfaringer fra Lørenskog kommune v/forvaltningsleder Einar Olav Jystad, Lørenskog kommune 6. Forholdet til kommunen og arbeidet med Grønt sykehus Erfaringer fra Ahus v/trine Chr. Helgerud, Ahus 14

15 11. JUNI Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen Aktuelle utfordringer innen vannbransjen Registrering Hovedplan for vannforsyning og avløp v/bjarne Ulvestad, Fjellvar AS Slukkevann, nettmodeller og VA/Miljøblad 82 v/tom Monstad, Asplan Viak AS Kaffepause VA-norm og eksemplar frå Hordaland og Sogn og Fjordane v/tobias Dahle, DISFVA VA i spredt bebyggelse (Norsk Vann rapport 199) v/christian Vogelsang, NIVA Forurensningsforskriften kap. 13 og prøvetaking v/bård Alsaker, Cowi AS 15

16 FAGTREFF SEPTEMBER Vitenparken, Ås Feil på nye avløp i spredt bebyggelse. Hva er problemet, og hva kan vi gjøre med det? Det er økt fokus på at mindre renseanlegg fungerer som forutsatt. Undersøkelser de senere årene viser at nye renseanlegg i spredt bebyggelse ikke alltid virker etter intensjonen. Det er problemer både i forhold til valg av optimal renseløsning, og at anleggene er feil dimensjonert, feil utført, driftes feil eller har manglende vedlikehold og oppfølging, slik at de ikke fungerer som forutsatt rensemessig. I 2010 ble det innført en teknisk godkjenning (TG) av minirenseanlegg i Norge, noe som skulle gjøre det enklere for kommunene å forholde seg til utslippssøknader i forhold til slike anlegg. Gir denne godkjenningsordningen den ønskede effekten? Bransjenorm (VA/Miljø-Blad) finnes for mange av de ulike løsningene. Er miljøbladene oppdaterte og utfyllende? Informasjonssiden har mye informasjon vedrørende avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Er det ytterligere informasjon som er etterspurt? Burde det utvikles en veileder for prosjekterende og utførende aktører for å sikre at nye avløpsanlegg virker etter intensjonen? Fagtreffet setter fokus på svakheter og mangler, og peker på tiltak som bør gjøres for å sikre at mindre renseanlegg fungerer som forutsatt. Møteleder: Guro Hensel/Johannes Deelstra 1. Gir eksisterende tekniske godkjenning av minirenseanlegg enklere saksbehandling og ønsket effekt for kommunene i fht. behandling av utslipssøknader? v/dag Erik Håvimb, Melhus kommune 2. Hvorfor greier ikke mange nye minirenseanlegg å tilfredsstille gitte utslippskrav? Hva er hovedproblemene, og hvilke tiltak er nødvendige for å bedre situasjonen? v/tor-gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold (DaØ) 3. Hvordan jobber leverandørene av minirenseanlegg for å forbedre renseresultatene for denne typen renseanlegg i spredt bebyggelse? v/lars Bugge, Avløp Norge 4. Er eksisterende tekniske godkjenningsordning for minirenseanlegg tilstrekkelig for å sikre godt dokumenterte og egnede minirenseanlegg for ulike typer bebyggelse i Norge? v/willy Thelin, SINTEF Byggforsk 5. Typiske feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbasert renseanlegg i spredt bebyggelse v/guro Randem Hensel, Bioforsk 6. Behov for veiledning, informasjonsmateriell, kurs og kompetanseheving for ulike aktører i forbindelse med mindre avløpsrenseanlegg. Hvor er behovet størst? v/gjertrud Eid, Norsk Vann 16

17 6. OKTOBER Miljødirektoratet, Oslo Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Flere byregioner i Norge forventer en kraftig befolkningsvekst framover. For Oslo viser prognosene at befolkningen antas å øke fra dagens til i år Samtidig krever produksjonen av drikkevann stadig mer ressurser som følge av økte krav til kvalitet og sikkerhet, - både fra myndigheter og kundene. I tillegg koster det mye å behandle avløpsvannet. Hvordan møter byene utfordringene i dag og finnes det nye måter å møte disse på? Møteleder: Tone Høysæter 1. Prosjekt ny vannforsyning i Oslo v/lars Hem, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 2. Hovedplan vannforsyning for Bergen v/anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune 3. Hva er vannforbruk i husholdningene i dag? Erfaringsinnhenging v/anne-marie Bomo/Maria Schade, Norconsult 4. Vannets verdi. Kampanjer om vannforbruk v/tone Kjellmo Løken, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 17

18 FAGTREFF NOVEMBER Trondheim rådhus, Trondheim Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige bestander? Laks og ørret er selektive i valg av gyteområde, og spesielle betingelser må være oppfylt for at gyting og klekking av yngel skal være vellykket. Viktige faktorer er blant annet vannkjemi, næringstilgang, vannhastiget, vanndyp og tilgang til elvegrus for gytegroper. Menneskelig aktivitet og fysiske inngrep i vassdragene forstyrrer laksog sjøørretbestandene i Norge, fordi viktige gyte- og oppvekstområder i vassdragene mister sitt opprinnelige preg. Mange av våre vassdrag er i tillegg utsatt for flom og erosjon, og må sikres for å redusere faren for utglidninger/ras/skred. Bekkelukking, kanalisering og fjerning av kantvegetasjon gjør at gyte- og oppvekstområder, kulper og skjulesteder forsvinner. Rør og kulverter hindrer fisken i å nå overforliggende gyteområder, og endringer i vannføring kan gi tilslamming og nedsatt vannkvalitet. Hvordan møter vi disse utfordringene? Dette fagtreffet ønsker å fokusere på hvilke erfaringer vi har i dag med rørlegging og erosjonssikring av vassdrag i bymiljø, og hvilke løsninger og tiltak som kan gjennomføres for å ivareta biologisk mangfold og bærekraftige fiskebestander. Møteledere: Hanne M. L. Kvitsand (NTNU/Asplan Viak AS) og Bjørn Frengstad (NGU) Foreløpig program: 1. Velkommen og presentasjon av vannforeningen og Midtnorsk fagtreffkomité 2. Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim kommune Terje Nøst, Trondheim kommune 3. Hva sier regelverket? Norsk vannforening og EUs vanndirektiv Bendik Eithun halgunseth, Sør-Trøndelag Fylkeskommune 4. Vandringshinder for fisk. Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Elisabeth Strandbråten Rødland, miljøkoordinator i Statens vegvesen, Region Midt 5. Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Arnekleiv, NTNU Vitenskapsmuseet 18

19 1. DESEMBER Miljødirektoratet, Oslo Mikroplast i avløp, hva er problemet og hva bør gjøres? Mikroplast, det vil si alt fra plaststoffer i produkter som vaskemidler, kosmetikk og bilpleiemidler til plastposer som langsomt brytes ned i naturen, er blitt et aktuelt tema. Det finnes mer eller mindre over alt. I kosmetikk består mikroplast av PE, PP og dels lignende byggesteiner, samt nylon. Eksempelvis kan et hudrenseprodukt innehold mikroplastpartikler pr gram. Det engelske begrepet omfatter alle mikropartikler som stammer fra menneskelige aktiviteter og inkluderer tekstiler og deler av avrenning fra veg. Selv om mange av tiltakene så langt er rettet mot makroplast er det satt i verk en rekke studier for å avdekke kilder til spredning av mikroplast, inkludert vurdering av tiltak. Det er ikke mye kunnskap en har om mikroplast, men deler vil være tungt nedbrytbare og de gjenfinnes i skjell og plankton. Det er også uttrykt frykt for at mikroplast kan absorbere organiske miljøgifter og føre til akkumulering av disse i organismer oppover i næringskjeden. Det pågår nå studier på seks avløpsrenseanlegg i nordiske land (Sverige, Finland og Island) for å vurdere om husholdninger og dermed avløpsanlegg, er en stor kilde og om det er hensiktsmessig å innføre krav til rensing for å fange opp også mikroplast. Det er nylig også satt i gang arbeider i Norge med sikte på å dokumentere kilder og behov for tiltak, samt kunne planlegge og dimensjonere disse. En av problemstillingene er om det er mulig eller ønskelig å sette i verk tiltak på renseanlegg for å redusere utslipp eller sikre slamkvalitet. Fagtreffet vil legge fram foreløpige resultater fra disse undersøkelser, samt at det vil bli gitt en generell oversikt over problemet og mulige løsninger. Møteleder: Terje Farestveit 1. Hva er mikroplast og hvilke utfordringer representerer det? v/runar Mathisen, Miljødirektoratet 2. Mikroplast i marint miljø v/inger Lise Nerland, NIVA 3. Hvor store er tilførslene til og utslippene fra renseanlegg - resultater fra et prosjekt i regi av Nordisk Ministerråd v/kerstin Magnusson, Svenska Miljöinstitutet (IVL) 4. Hva vet vi om norske forhold? Resultater fra en kartlegging fra avløp og slam fra tre renseanlegg i 2014 v/terje Farestveit, Miljødirektoratet, og Karoline Nåvik Hval, VEAS 5. Trenger vi mer kunnskap om mikroplast i avløp, kilder, variasjoner over tid og hva skjer med mikroplast i slam? v/elisabeth Lundsør, Norconsult 6. Mikroplast i oppfølgingen av vannforskriften, kildekontroll v/agnes Bjellvåg Bjørnstad, prosjektleder for vannområde Horten-Larvik, vannregion Vest Viken 19

20 SEMINARER FEBRUAR Vitenparken, Ås ExFlood: Ekstremvær og flomdemping Ekstremvær og flomdemping har vært tema for Forskningsrådets ExFlood-prosjekt (Extreme weather in small catchments: New method for flood protection). Hovedmål har vært å definere og analysere tiltak for å motvirke negative effekter av ekstremnedbør på areal og infrastruktur i små nedbørfelt i Norge, og å lage et arealplanleggingsverktøy for slike tiltak. Formålet med tiltakene er å redusere og forsinke flomtoppen for å unngå skader på infrastruktur. Hypotesen for en distribuert tiltaksstrategi er at det er mer effektivt å sette i verk flomdempende tiltak oppstrøms i nedbørfeltet fordi vannhastighetene er lavere her enn nedstrøms, effekten er likevel stor nedstrøms. Videre er det forventet at tiltak oppstrøms er mer kostnadseffektivt enn tradisjonelle flombeskyttende metoder nedstrøms og tiltak i nærheten av utsatt infrastruktur. Seminaret vil inkludere: Klassifisering og evaluering av eksisterende tiltak mot ekstreme værhendelser, identifisert av de ulike samarbeidspartene. Oversikt over aktuelle flomdempende tiltak i rurale og urbane nedbørfelt. Presentasjon av modelleringsverktøy for å kvantifisere avrenning fra multifunksjonelle nedbørfelt, hvor forskjellige arealbruk er inkludert (for eksempel urban, landbruk og natur). Utvikling og analyse av arealplanleggingsstrategier basert på innspill fra samarbeidspartene. GIS som planleggingsverktøy for arealplanlegging i nedbørfelt for bedre håndtering av ekstreme nedbørhendelser. Møteleder: Helen K. French, NMBU 20

21 Program: 0900 Velkommen Mari Sundli Tveit, rektor NMBU PRESENTASJON AV RESULTATER FRA EXFLOOD 0910 ExFlood - Resultater og veien videre Jannes Stolte, Bioforsk 0930 Bevissthet om flom og virkning av lokale tiltak i befolkningen Ola Hanserud, Bioforsk 0950 Tiltaksmuligheter innen ulike arealbruksområder Bent Braskerud, NVE 1010 Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanlegging Ingrid Ødegård, NMBU 1030 Kaffe 1050 Ekstremvær i urbane områder. Konsekvensser og virkninger av lokal overvannsdisponering Oddvar Lindholm, NMBU 1110 Kvantifisering av tiltak, eksempler og videre forskningsbehov Helen K. French, NMBU 1130 WebGIS flom - Verktøy for planlegging av flomtiltak i små nedbørfelt Stein Turtumøygard, Bioforsk KOMMUNALE ERFARINGER OG STRATEGIER FOR Å REDUSERE NEGATIVE VIRKNINGER AV EKSTREMVÆR 1300 Fredrikstad kommune Ole Petter Skallebakke 1320 Trondheim kommune Birgitte Johannessen 1340 Oslo kommune Stein Moen 1400 Diskusjon og kaffe ERFARINGER FRA ANDRE STEDER OG PROSJEKTER 1420 Hva gjøres for å redusere flom i små nedbørfelt i Sverige? (UTGÅR) NN 1440 Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Regula Frauenfelder, NGI 1500 Hva gjøres i NIFS-prosjektet? Naturfare - Infrastruktur - Flom - Skred Bjørn Kristoffer Dolva, Statens vegvesen 1520 Oppsummering/paneldebatt ca Avslutning 1150 Lunsj 21

22 SEMINARER MARS Ingeniørenes Hus, Oslo Verdens vanndag 2014 Vann og energi 20. mars ble Verdens vanndag markert i Oslo. I 2014 ble også Vannprisen utdelt under dette seminaret. Norsk vannforening avholdt sitt årsmøtet i etterkant av Verdens vanndag. FN utpeker hvert år tema for Verdens vanndag, i 2014 var temaet vann og energi. Vann og energi er viktig for Norge. Vårt vannkrafteventyr begynte for mer enn hundre år siden. Offentlig forvaltning av vannressursen, og hjemfallsretten, har vært viktig for det norske velferdssamfunnet. Vannkraften har mange fordeler - den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon. Men interessekonfliktene mellom kraftproduksjon og natur- og miljøvern er velkjente. Spesielt internasjonalt er koblingene mellom vann og energi mange og ofte kompliserte. Internasjonalt er det økende bekymring for presset på vannressursene fra annen type energiproduksjon, for eksempel til kjølevann i kullkraftverk, bruk av vann under trykk i olje- og gassutvinning, og vanningsvann i produksjon av biodiesel. Vannkraft framstår som stadig mer miljøvennlig energi, men det er fortsatt mange spørsmål rundt miljøaspektene. Bli med på markeringen av Verdens vanndag 2014! Vi har et spennende program som dekker både internasjonale og norske perspektiver. Møteleder: Prof. Peter Haugan, UNESCO-kommisjonen 22

23 Program verdens vanndag 2014: 08:45 Registrering og kaffe 09:00 Velkommen 09:05 Vannkraft - vår bærebjelke - andres mulighet Statssekretær Kåre Fostervold, Oljeog energidepartementet 09:20 Vannkraft i nasjonalt og internasjonalt perspektiv Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud, NVE INTERNASJONAL PERSPEKTIVER 09:45 The water-energy-food nexus: globala kopplingar och konflikter Gustaf Olsson, professor emeritus ved Lunds Universitet 10:10 Utdeling av Vannprisene Viten om vann 2014 og Vannprisen :30 Kaffepause 10:50 NGO - vidt og breddt om vann og energi Ingrid Lomelde, WWF 11:10 Vannkraft og miljøutfordringer i Albania og Tyrkia Bredo Erichsen, Statkraft 11:50 Vann og energi: Utfordringer og historikk knyttet til verdensarv Kris Endresen, Nordic World Heritage Foundation 12:10 Lunsj 13:00 Vannmusikk ved Ine Hoem 13:20 Utdeling av Norsk Juniorvannpris 2014 NASJONALE PERSPEKTIVER 13:30 Økt andel fornybar energi og bedre vannmiljø Statssekretær Lars Andreas Lunde, Klima- og miljødepartementet 13:50 Fremtidsperspektiver for norsk vannkraft: Hvordan møter energibransjen økende miljøutfordringer? Sigrid Hjørnegård, avdelingsdirektør Energi Norge AS 14:10 Hvor miljøvennlig er vannkraften? Atle Harby, SINTEF CEDREN 14:30 Debatt: Utbygging av småkraftverk eller store magasiner? Hva gir mest kraft og hva er best for miljøet? Debattleder: Tormod Haugstad, Teknisk Ukeblad 14:55 Avslutning 11:30 Bhutan bygger seg ut av fattigdom med vannkraft fra Himalaya David Wright, NVE 23

24 SEMINARER APRIL Miljødirektoratet, Oslo Fiskepassasjer i Norge - status og veien videre Hva er status for utbygging av fiskepassasjer i Norge og hvordan bør disse utformes best mulig basert på internasjonale erfaringer? Internasjonal forskning i de siste årtiene viser at ferskvannsfisk krever, muligheter for vandring opp og ned langs vassdrag men også til side (sideelver og elvesletter) og ned i substratet. Fisketrapper som fremmer oppvandring av anadrome laksefisk har blitt regnet som et av de viktigste fiskeforsterkingstiltakene i Norge. Det finnes i dag ca. 358 fisketrapper for anadrome laksefisk, og en gjennomgang av trappenes funksjonalitet viser at det foreligger store behov for utbedringer og ombygginger. DN utabeidet en handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk ( ). Utover dette finnes mange kunstige vandringshinder i norske vassdrag, bl. a. terskler, demninger, kulverter og bekkelukkinger. Vandring nedstrøms ved vannkraftverk er ofte umulig for fisk uten at de blir skadet. I mange tilfeller er det ikke mulig med tiltak for å sikre fiskepassasje nedstrøms kraftverk. Vanndirektivet krever at det er mulig for fisk å vandre både opp og nedstrøms i vassdrag (også andre arter enn laks og sjøørret). I Norge finnes det ikke noen retningslinjer for hvordan fiskepassasjer skal forbedres og det er en risiko for at tiltak som iverksettes ikke virker etter hensikten. Hvordan kan vi sikre at fiskepassasjer som skal bygges eller rehabiliteres i nær fremtid for å sikre biologisk passasje virker etter hensikten? Hvordan kan vi måle hvor effektive anleggene er? Er det typiske feil ved anleggene som kan rettes opp, og unngås i fremtiden? Er det nye innovative og effektive metoder vi kan benytte for sikre opp og nedstrøms vandring av fisk? Formålet med fagtreffet er å vise til dagens kunnskapsstand og å trekke erfaringer fra de anlegg som er bygget både i inn- og utland. Forslag til retningslinjer, effektiv rehabilitering og utforming av fiskepassasjer presenteres. 24

2014 R Vå FAgtREFF & SEMINARER

2014 R Vå FAgtREFF & SEMINARER Vår 2014 Fagtreff & seminarer fagtreff Sigevann fra avfallsdeponier Hvor stort og hva er problemet etter deponiforbudet i 2009? Tid: mandag 03. februar kl 12.00-15.30 Vannbalansen i et avfallsdeponi er

Detaljer

014 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER

014 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER HØST 2014 Fagtreff & seminarer fagtreff Feil på nye avløp i spredt bebyggelse. Hva er problemet, og hva kan vi gjøre med det? Tid: Mandag 8. september kl 1200-1530 Sted: Vitenparken på NMBU, Ås Det er

Detaljer

Norad (gikk fra vanlig medlem til leder etter årsmøtet) Multiconsult AS (ny, valgt inn etter årsmøtet) NTNU (ny, valgt inn etter årsmøtet)

Norad (gikk fra vanlig medlem til leder etter årsmøtet) Multiconsult AS (ny, valgt inn etter årsmøtet) NTNU (ny, valgt inn etter årsmøtet) Årsberetning 2014 1. STYRE, VALGKOMITÉ, SEKRETARIAT Styret Leder Heidi Berg Norfund (ny som leder) Styremedlemmer Harsha Ratnaweera UMB (gjenvalg som vanlig medlem) Gunn Wenche Andersgaard Innovasjon Norge

Detaljer

CURRICULUM VITAE. Guro Randem Hensel. Nåværende stilling: Siv.ing/Seniorrådgiver ved Bioforsk Miljø, Ås. Avdeling Miljøteknologi og grøntanlegg

CURRICULUM VITAE. Guro Randem Hensel. Nåværende stilling: Siv.ing/Seniorrådgiver ved Bioforsk Miljø, Ås. Avdeling Miljøteknologi og grøntanlegg CURRICULUM VITAE Guro Randem Hensel Nåværende stilling: Siv.ing/Seniorrådgiver ved Bioforsk Miljø, Ås. Avdeling Miljøteknologi og grøntanlegg Født: 18. juni 1968 Nasjonalitet: Norsk Utdannelse: 1996-99:

Detaljer

Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann

Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann Miljøgifter - Hvordan følger vi opp utfordringer og krav? Aktiviteter i regi av Norsk Vann Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann 1 Stikkord Norsk Vanns verktøykasse Arbeidsgruppe kildekontroll

Detaljer

ÅRSBERETNING 2015. For virksomheten i Norsk vannforening. Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning:

ÅRSBERETNING 2015. For virksomheten i Norsk vannforening. Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning: ÅRSBERETNING 2015 For virksomheten i Norsk vannforening Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning: Inger Staubo, styreleder Vibeke Riis, nestleder Vidar Lund, styremedlem Thorjørn Larssen,

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Årskonferansen. Norsk Vann. 2. 3. september 2013

Årskonferansen. Norsk Vann. 2. 3. september 2013 Norsk Vann Årskonferansen 2. 3. september 2013 Velkommen til Årskonferansen i Bergen Norsk Vanns årskonferanse 2013 holdes i Bergen 2. og 3. september. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer og

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff?

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff? Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff? v/arne Haarr, Norsk Vann 1 Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges

Detaljer

Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen Arne Haarr, Norsk Vann

Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen Arne Haarr, Norsk Vann Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen 24.10.2013 Arne Haarr, Norsk Vann 1 2 Har DU kontroll på miljøgiftene? Kommunane sitt ansvar for miljøgifter 3! Forurensningsforskriften

Detaljer

Årsberetning 2013. For virksomheten i Norsk vannforening. Etter valget på årsmøtet 20. mars så styresammensetningen slik ut:

Årsberetning 2013. For virksomheten i Norsk vannforening. Etter valget på årsmøtet 20. mars så styresammensetningen slik ut: 1 Norsk vannforening Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon 22 94 75 75 Faks 22 94 75 01 post@vannforeningen.no www.vannforeningen.no Stiftet 29. april 1964 Årsberetning 2013 For virksomheten i Norsk vannforening

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

FAGTREFF 9. - 10. februar 2016

FAGTREFF 9. - 10. februar 2016 Norsk Vann FAGTREFF 9. - 10. februar 2016 Tema for fagtreffet: Overvann og utredning om sektorlov Slam og avløpsrensing Ledningsnett Sikkerhet og beredskap TRENGER DU EN OPPFRISKNING? Kom til vannbransjens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT VEDLEGG 2 ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT ARBEIDSPROGRAM APRIL 2013 APRIL 2014 Drift av NHR Det skal arbeides for å øke medlemstallet i Norsk hydrologiråd. Formidling og utdanning Nytt fra Hydrologirådet NHR

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 Miljødirektoratet, Oslo 18.-20.mars PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 18. mars 2014 (med forbehold om endringer) [12.00] LUNSJ [13.00] Velkommen [13.05] Direktørens time,

Detaljer

Tromsø: 03. 04.10.2011

Tromsø: 03. 04.10.2011 M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Programoversikt. Mandag 23. mai. Tirsdag 24. mai. Felleskurs vann og avløp 23. mai. 11.15 Lunsj. 12.00 Felleskurs vann og avløp. 15.

Programoversikt. Mandag 23. mai. Tirsdag 24. mai. Felleskurs vann og avløp 23. mai. 11.15 Lunsj. 12.00 Felleskurs vann og avløp. 15. Programoversikt Mandag 23. mai 11.15 Lunsj 12.00 Felleskurs vann og avløp 15.15 Årsmøte 16.30 Orientering om Rolls-Royce Marines virksomhet i regionen 18.30 Vi besøker Ishavsmuseet på Brandal som avsluttes

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU

Detaljer

TEMAGRUPPE KOMMUNALTEKNIKK, OVERVANN OG SPREDT BEBYGGELSE

TEMAGRUPPE KOMMUNALTEKNIKK, OVERVANN OG SPREDT BEBYGGELSE TEMAGRUPPE KOMMUNALTEKNIKK, OVERVANN OG SPREDT BEBYGGELSE PURA seminar 25.09.2014 Wenche Dørum Presentasjon av gruppen Helge Klevengen overingeniør i byggesaksavdelingen Ski kommune Ivaretar kommunens

Detaljer

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

erik solheim, miljø-og utviklingsminister Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Årsberetning 2015 1. STYRE, VALGKOMITÉ, SEKRETARIAT. Styret

Årsberetning 2015 1. STYRE, VALGKOMITÉ, SEKRETARIAT. Styret Årsberetning 2015 1. STYRE, VALGKOMITÉ, SEKRETARIAT Styret Leder Veiledningskontoret/Norfund (ny som leder) Styremedlemmer Harsha Ratnaweera NMBU Morten Frost Høyum Frost Innovation Georg Finsrud A-Aqua

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 Miljødirektoratet, Oslo 18. 20.mars PROGRAM DAG 1, 18.MARS 12.00 Lunsj 13.00 Velkommen 13.05 Direktørens time Ellen Hambro, Miljødirektoratet 13.50 Pause 14.05 14.50 Pause

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

ÅRSBERETNING 2011. Sekretariatet ligger hos Norsk Vann, bransjeforeningen for vann- og avløpssektoren.

ÅRSBERETNING 2011. Sekretariatet ligger hos Norsk Vann, bransjeforeningen for vann- og avløpssektoren. ÅRSBERETNING 2011 I løpet av 2011 har VAnnforsk hatt sitt første reelle år som nettverk, men fortsatt har året vært preget av konsolidering. Finansiering kom på plass i august ved tildeling av nettverksmidler

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,

Detaljer

Program for temamøtet. Dag 1. Juridisk ansvar for opprydding, ny kartlegging av bakgrunnsnivåer og sanering av oljeutslipp

Program for temamøtet. Dag 1. Juridisk ansvar for opprydding, ny kartlegging av bakgrunnsnivåer og sanering av oljeutslipp NETTVERK FOR FORURENSET GRUNN OG SEDIMENTER Program for temamøtet Dag 1. Juridisk ansvar for opprydding, ny kartlegging av bakgrunnsnivåer og sanering av oljeutslipp Dag 2. Forurensning med kvikksølv og

Detaljer

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse? Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse? 1) Ny veiledning om åpne flomveger (204/2014) 2) Senter for klimatilpasning i eksisterende bebyggelse (Klima 2050) Seniorforsker Jon.Rostum@SINTEF.no

Detaljer

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk

Detaljer

inviterer til GENERALFORSAMLING Forskningsparken, Oslo Tirsdag 28. april 2015 kl 16:45

inviterer til GENERALFORSAMLING Forskningsparken, Oslo Tirsdag 28. april 2015 kl 16:45 Tekna Klima Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Tlf: 22 94 75 00 e-post: teknaklima@tekna.no internett: www.tekna.no/teknaklima inviterer til GENERALFORSAMLING Forskningsparken, Oslo Tirsdag 28. april 2015

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen RÆLINGEN KOMMUNE RAPPORT SYSTEMREVISJON AVLØP 2012 Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0228.0011.01 2012.008.R.FMOA 2012/6113-4 28.06.2012 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI. Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3.

DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI. Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3. 1. DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3. NGU PROGRAM 2. februar 09.00-09.30 Registrering og kaffe 09.30-09.35

Detaljer

Delprosjekt: Legemidler og miljø

Delprosjekt: Legemidler og miljø Delprosjekt: Legemidler og miljø Utfordringsbildet Klima Miljøgifter Biologisk mangfold Ozonlaget Uttømming av ressurser Økt levealder og flere eldre i befolkningen, sammen med bedre behandling og livsstilsendringer,

Detaljer

Veiledning for vann og avløp i fritidsbebyggelse. Et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Vann og Miljødirektoratet

Veiledning for vann og avløp i fritidsbebyggelse. Et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Vann og Miljødirektoratet Veiledning for vann og avløp i fritidsbebyggelse Et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Vann og Miljødirektoratet Bakgrunn og formål Gi medlemmene et saksbehandlerverktøy som gjør det enklere å sikre god vannforsyning

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Program for temamøtet. Dag 1. Juridisk ansvar for opprydding, ny kartlegging av bakgrunnsnivåer og sanering av oljeutslipp

Program for temamøtet. Dag 1. Juridisk ansvar for opprydding, ny kartlegging av bakgrunnsnivåer og sanering av oljeutslipp NETTVERK FOR FORURENSET GRUNN OG SEDIMENTER Program for temamøtet Dag 1. Juridisk ansvar for opprydding, ny kartlegging av bakgrunnsnivåer og sanering av oljeutslipp Dag 2. Forurensning med kvikksølv og

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...

Detaljer

AMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL

AMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL AMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL NORSK VANNs fagtreff 7-8 februar 2017 v/ Simon Haraldsen, Utgangspunktet for vår myndighetsutøvelse

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Fagtreff - Avløpsslam. 2 dagers fagtreff innen avløpsslam. Norsk Vann. Torsdag 27. og fredag 28. oktober 2011 Quality Hotel Gardermoen (ligger ved E6)

Fagtreff - Avløpsslam. 2 dagers fagtreff innen avløpsslam. Norsk Vann. Torsdag 27. og fredag 28. oktober 2011 Quality Hotel Gardermoen (ligger ved E6) Norsk Vann Fagtreff - Avløpsslam 2 dagers fagtreff innen avløpsslam Torsdag 27. og fredag 28. oktober 2011 Quality Hotel Gardermoen (ligger ved E6) o Fosforutfordringene med slam o Bransjenorm for slam

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Tønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp

Tønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp Tønsberg renseanlegg IKS Postboks 47 3166 Tolvsrød Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2016/6230 02.01.2017 33 37 11 95 Arkivnr: 461.2 Tønsberg renseanlegg

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Drift av avløpsledningsnett

Drift av avløpsledningsnett TEKNA KONFERANSE www.teknakurs.no/intconf Drift av avløpsledningsnett fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold 6. og 7. mai 2014, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

NKF BTV Konferanse Cruise Oslo-Kiel 6.- 8. november

NKF BTV Konferanse Cruise Oslo-Kiel 6.- 8. november Har du kontroll på energibruk, miljø og sikkerhet i dine bygg? Mer vann - bare problemer, eller gode løsninger innen VA? NKF BTV Konferanse Cruise Oslo-Kiel 6.- 8. november Deltageravgift kr. 6500,Avgiften

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

013 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER

013 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER HØST 2013 Fagtreff & seminarer fagtreff Fosforgjenvinning fra avløpsvann bør vi bygge om våre renseanlegg? Tid: mandag 16. september kl 1200-1530 Mineralsk fosfor er en begrenset ressurs og det vil bli

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Kvalitetsarbeid og utvikling

Kvalitetsarbeid og utvikling www.kursdagene.no Kursdagene i Trondheim 2015 faglig utvikling og nettverksbygging Kvalitetsarbeid og utvikling av avløpssektoren Historikk og fremtid Rammebetingelser Praktisk kvalitetssikring i avløpssektoren

Detaljer

Program for temamøtet. Ansvarsforhold, bakgrunnskartlegging og oljesanering (dag 1) Hg og PFAS (dag 2)

Program for temamøtet. Ansvarsforhold, bakgrunnskartlegging og oljesanering (dag 1) Hg og PFAS (dag 2) NETTVERK FOR FORURENSET GRUNN OG SEDIMENTER Program for temamøtet Ansvarsforhold, bakgrunnskartlegging og oljesanering (dag 1) Hg og PFAS (dag 2) Tirsdag 2. og onsdag 3. juni 2015 Quality Hotel Expo Snarøyveien

Detaljer

arbeidet med oppfølging av vannforskriften.

arbeidet med oppfølging av vannforskriften. Norsk Vannforening Hvor ble det av miljøgiftene i vannforskriftarbeidet? (2) Erfaringer med miljøgifter i arbeidet med oppfølging av vannforskriften. v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Erfaringer fra pilotperioden i vannområde PURA

Erfaringer fra pilotperioden i vannområde PURA Årungenelva. Foto: PURA PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Erfaringer fra pilotperioden i vannområde PURA Vannområde Glomma og Grensevassdragene 23.11.2016 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

ten 2011 HØS FAgtREFF & SEMINARER

ten 2011 HØS FAgtREFF & SEMINARER HØSTEN 2011 Fagtreff & seminarer fagtreff Kommunale avløpsplaner, mangel på nasjonal myndighet og eksempler på bruk av hydrauliske modeller Tid: 29. august 2011 kl. 12.00-15.30 Hvordan kan kommunale planer

Detaljer

Tiltaksanalyse VO Mjøsa

Tiltaksanalyse VO Mjøsa Tiltaksanalyse VO Mjøsa Presentasjon av tiltaksanalysen - Årsmøte i Vassdragsforbundet Honne, 31. mars 2014 Leif Simonsen, 92452255, leif.simonsen@norconsult.com Presentasjon og innhold Leif Simonsen,

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer