Høst & seminarer

Transkript

1 Høst 2010 Fagtreff & seminarer

2 fagtreff Grøftesystemer - en snarvei for næringsstoffer og jordpartikler. Hvordan håndterer vi dette i RDV/planleggingen av tiltak? Tid: Mandag 30. august, kl 12:00-15:30 Sted: Møterommet, Studentersamfunnet på UMB, Ås. Norsk landbruk trenger grøftesystemer for å kunne produsere mat. Grøftene sørger for optimale fuktforhold i rotsonen gjennom vekstsesongen, og gjør det mulig å kunne starte tidlig med våronna og dessuten foreta høsting under gunstige fuktighetsforhold i jorda. Grøftesystemer reduserer også overflateavrenning og dermed erosjon. Samtidig er grøftesystemer også en betydelig transportvei for næringsstoffer og jordpartikler til bekker, elver, innsjøer og til slutt havet. Fagtreffet vil ta opp fordeler og ulemper med grøftesystemer i forhold til avlinger og transport av forurensninger. Hvorfor og hvordan transporten skjer og mulige tiltaksløsninger i henhold til Rammedirektivet for vann. Møteleder: Johannes Deelstra, Bioforsk jord og miljø 1. Innledning Atle Hauge, Bioforsk Jord og miljø 2. Hvorfor må vi grøfte? Jens Kristian Waaler, grunneierøstfold 3. Tilstanden til grøftesystemer i Norge, behov og økonomi ved nygrøfting. Jon Randby, Fylkesmannen i Vestfold 4. Grøfting og pakkingskader. Trond Børresen, UMB 5. Næringsstofftap gjennom grøftesystemer. Sigrun Kværnø, Bioforsk Jord og miljø 6. Kaffepause Kommunen som forurensingsmyndighet Tid: Mandag 20. september, kl 12:00-15:30 Kommunen har fått delegert myndighet på avløpssektoren og skal dermed føre tilsyn med anlegg i spredt bebyggelse, (små dels egne) renseanlegg, kontrollere oljeavskillere og prosessvann fra industri som slippes til eget nett. Av flere årsaker er dette tilsynet kommet ulikt i gang. Årsaker til lav aktivitet kan blant annet være usikkerhet i hvordan tilsyn bør gjennomføres og at grunnlaget for kontroll og tilsyn vil være krevende å få på plass. Fagtreffet vil presentere arbeider som er gjort nylig når det gjelder tilsyn med kommunale avløpsanlegg med tilhørende anbefalinger, erfaringer og systemer. Møteleder: Terje Farestveit, KLIF 1. Resultater fra en landsomfattende kommuneundersøkelse på kommunenes myndighetsområde innenfor avløpssektoren. Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2. Kommunens erfaring med tilsyn fra fylkesmannen. Gro Gaarder, Marker kommune 3. Ny veileder for kommunalt tilsyn på avløpssektoren. Status, problemstillinger og foreløpige konklusjoner. Jørund Ofte, Sweco 4. Hva må være på plass før tilsyn kan være effektivt. Erfaringer fra Drammensregionen. Nina Alstad Rukke, Lier kommune 5. Erfaringer med kommunalt tilsyn fra andre sektorer. Kommunalt helsetilsyn. Tore Hagen, miljøhygienisk avdeling Notodden kommune 6. Små kommuners forutsetninger for å føre tilsyn. Behov for kompetanse gjennom samarbeide og veiledning. Ole Lien, Norsk Vann 7. Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Jarle Bjerkholt, UMB 8. Betydningen av jordart for partikkeltransport til grøftesystemer. Tore Sveistrup, Bioforsk Jord og miljø og Ove Klagegg, Skog & Landskap 9. Tiltak som forhindrer jordtap gjennom grøftesystemer. Lillian Øygarden, Bioforsk Jord og miljø 10. Hvilke krav stiller Rammedirektivet for Vann (Vanndirektivet) til landbruket; et eksempel fra Haldenvassdraget. Finn Grimsrud, prosjektleder vannområdet Haldenvassdraget 11. Avsluttende diskusjon

3 Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Tid: Mandag 27. september kl 12:00-15:30 Sted: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggt. 8, Oslo Det er bygget en rekke vannbehandlingsanlegg med et prosesstrinn for korrosjonskontroll, med noe varierende effekter på vannkvaliteten. Fagtreffet vil omhandle hvilke erfaringer en har med de ulike metodene, og hva vi vet om effekten av de ulike metodene med hensyn på å forebygge korrosjon på de ulike materialene vi har i vannforsyningssystemene. Møteleder: Lars J. Hem, SINTEF 1. Hvorfor er det behov for korrosjonskontroll i norske vannbehandlingsanlegg? Lars J. Hem, SINTEF 2. Dokumentasjon av effekt av korrosjonskontroll. Stein Wold Østerhus, SINTEF 3. Korrosjonskontroll basert på å øke ph, alkalitet og kalsiuminnhold. Lars J. Hem, SINTEF 4. Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitorer. Stein Wold Østerhus, SINTEF 5. Erfaringer med tilsetting av kalk og karbondioksid. Repr. Fra Oslo kommune v/vann- og avløpsetaten 6. Erfaringer med dosering av vannglass. Kjetil Wold Henriksen, Ringsaker kommune Ny vannkvalitetsovervåking tilpasset Vanndirektivets krav. Hvordan utfører vi dette? Tid: Mandag 25. oktober, kl 12:00-15:30 Forvaltningsplanene fra 1. planperiode ble 11. juni 2010 godkjent av Kongen i statsråd. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene er det utarbeidet detaljerte overvåkingsprogram i vannområdene for vurdering av økologisk tilstand og for resultatoppfølging av tiltak. I fagtreffet vil vi ta opp hva som er oppnådd hittil i klassifisering og overvåkingsmetodikk. Videre vises eksempler på optimalisering av eksisterende overvåkingsprogram og hvordan disse tilpasses direktivets krav. Effektivisering av overvåking med bruk av sensorer og fjernovervåking, nasjonale overvåkingssystem med basisstasjonsnett, lagring og sikring av data- hvor står vi og hva skjer videre? Har vi fått frem metodikk som er forvaltningsmessig egnet og effektivt, eller kun tilpasset noen få? Fagtreffet vil ha hovedfokus på ferskvann. Møteleder: Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1. Planer for fremtidig vannkvalitetsovervåking. Steinar Sandøy, DN 2. Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling. Anne Lyche, NIVA 3. Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, UiO 4. Ny overvåkingsteknologi med bruk av sensorer og fjernovervåking. Kai Sørensen, NIVA 5. Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker- gir de den informasjon vi trenger? Eva Skarbøvik, Bioforsk 6. Hvordan legger vi opp vannkvalitetsovervåkingen i Haldenvassdraget? Finn Grimsrud, Vannområde Haldenvassdraget. 7. Hvorledes kan forvaltningen nyttiggjøre seg den nye nasjonale vanndatabasen? Terje Wivestad, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oslo og Akershus.

4 Blir vi syke av drikkevannet? - Erfaringer fra ulike hendelser i norsk vannforsyning med fokus på hva vi kan lære av dem. Tid: Mandag 8. november, kl 12:00-15:30 Sted: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggt. 8, Oslo I løpet av de senere år har vi opplevd flere situasjoner innen norsk vannforsyning der folks helse har blitt satt på spill, eller hvor det har vært hendelser der det har oppstått usikkerhet med hensyn til om konsumentene er blitt utsatt for en økt risiko. Fagtreffet vil beskrive hendelsene rundt en del vannbårne utbrudd der man har klart å kartlegge smitteveien, og hendelser der man ikke har funnet en klar sammenheng. Hva kan vi lære fra de ulike hendelsene om hvordan man som vannverkseier bør reagere når unormale hendelser oppstår? Hvordan skal man for eksempel reagere på positive bakteriologiske prøver eller misfarget eller turbid vann? Dette og liknende spørsmål vil bli belyst i dette fagtreffet. Møteleder: Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. Hva vet vi om omfanget av vannbårne sykdomsutbrudd i Norge? Karin Nygård, Div. for Smittevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2. Hva skjedde egentlig med vannforsyningen på Røros i 2007, og hva har kommunen lært av denne hendelsen? Arnulf Moseng, Røros kommune. 3. Bergen har opplevd perioder med for mye regn og for lite regn, og de har opplevd et stort vannbårent utbrudd. Hva har man lært av disse hendelsene for å stå bedre rustet for å takle fremtidige utfordringer innen vannforsyningen? Arne Seim, Bergen Vann KS 4. Oslo har vært forskånet fra alvorlige hendelser knyttet til vannforsyningen i moderne tid, men har måttet takle noen situasjoner hvor det har oppstått usikkerhet med hensyn til om konsumentene er blitt utsatt for en økt risiko. Hva har kommunen lært av disse hendelsene? Jonny Ødegård,VAV. 5. Hvordan kommunisere positive bakteriologiske funn eller misfarget eller turbid vann? Hvordan skal vannverkseier håndtere funn av uønskede forbindelser i drikkevannet? Jon Mobråten/Karin Ugland Sogn, Bærum Vann AS. 6. Analyse av koliforme bakterier til nytte eller besvær? Gjennomgang av erfaringer fra konkrete episoder. Karl-Olav Gjerstad, IVAR. Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Tid: Mandag 22. november, kl 12:00-15:30 Stor utbyggingsaktivitet nær bekker og vassdrag og økende fokus på økosystemene i vannmiljø vil bli forvaltningsmessig krevende. Det ligger et betydelig potensial på å begrense forurensningsutslipp fra alle typer midlertidig anleggsvirksomhet. Hvilke forurensningstyper og forurensningskilder bør det fokuseres på og hva er konsekvensene for vannmiljøet? Hvem er myndighet og hvordan kontrolleres virksomheten i anleggsfasen? Hvilke erfaringer har vi på krav og tiltak og går tiltakene langt nok for å beskytte vannforekomstene? Dette er problemstillinger som vi ønsker å få belyst på fagtreffet. Møteleder: Anette Æsøy, Krüger Kaldnes 1. Regelverk/Ansvar/Kontroll: Når må man søke om tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet? Håndtering av søknader, krav og oppfølging/kontroll. Simon Haraldsen/Kari Skogen, Fylkesmannen Oslo og Akershus. 2. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg, Aquateam. 3. Forurensning, miljøovervåking og biologisk påvirkning i vannforekomstene. Hvordan skal kravene settes? Roger Roseth, Bioforsk. 4. Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet. Ragnar Storhaug, Aquateam. 5. Borring av energibrønner - forurensningsrisko og tiltak for vann/ slambehandling. Joseph Allen, Norconsult 6. Eksempler: (1) Miljøoppfølging i praksis for Nytt dobbeltspor fra Lysaker til Asker med hovedvekt på vannbehandling og utslipp. Vidar Tveiten, Vidar Tveiten AS (2) m 3 overskuddsmasser og en liten bekk - hvem sov i timen da Krosby-Knapstad-parsellen (E18) skulle bygges? Karsten Butenschön, Fylkesmannen Østfold

5 SEMINARER Vann i bymiljø Tid: Onsdag 13. oktober, kl 08:00-16:00 Styrtregn med økt intensitet på grunn av klimaendringer og økt urbanisering (fortetting og økt utbygging av nye areal) er to store utfordringer for byer og tettsteder. Begge deler gir samme konsekvens: Økte vannmengder som skal transporteres gjennom byene. Allerede i dag er ofte kapasiteten for liten til å håndtere overvannet, og rørinfrastrukturen eldes. Med dagens utbyttingstakt skal et rør holde i 200 år. Det er kanskje det dobbelte av hva de var planlagt for. Hva kan gjøres? I dag er kommunene øverste myndighet for overvannshåndtering. Det vises prosjekteksempler hvor dimensjonering, estetikk og brukerbehov har gått hånd i hånd. Det vises også eksempler på åpne overvannsløsninger benyttet som et livgivende element, og planlagte og utførte bekkeåpninger. Seminaret viser også eksempler på hvordan noen av de største norske byene tenker, og løser disse problemstillingene i dag. De nye miljøgiftenes skjebne og miljøvirkning Tid: Onsdag 20. oktober Tid: 09:00-15:00 Nanoteknologien er på vilt firsprang inn i vårt moderne samfunn og bidrar til forbedringer på områder som medisinering og vevsdannelse, vannbehandling og katalysering av nedbrytningsreaksjoner, energieffektivisering, datalagring, luftfart, mat (inkludert søtningsmidler) og landbruksproduksjon, tekstiler, kosmetikk osv. Fremdeles er det human helse som står i hovedfokus ved uttesting og godkjenning av nye produkter, men det er en økende bekymring knyttet til hvilke effekter disse nye kjemikaliene kan ha ute i miljøet. I dette seminaret vil vi se på de viktigste spredningsveiene til miljøet, hva vi i dag vet om det reelle trusselbildet og hvilke muligheter vi har til å redusere risikoen for miljøskader. Vil for eksempel det nye REACH-regelverket være et tjenlig og tilstrekkelig virkemiddel? Restaurerning av vassdrag Tid: Onsdag 17. november, kl 09:00-15:30 Sted: Auditoriet i Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, Trondheim Interessen for elvene er stadig økende. Tidligere tiders bruk av vassdrag og vassdragsnære arealer har ført til en rekke inngrep. Dette skyldes blant annet regulering til vannkraft, kanalisering for fløting, senking av vann og sjøer for å innvinne nye arealer til jordbruk samt bygging av flom- og erosjonsvern. Inngrepene påvirker landskapet, slik at de naturlige prosessene og det biologiske mangfoldet blir endret. Endret holdning til miljø og arealbruk inntil elvene, gir nå muligheter for å utføre restaureringstiltak langs vassdrag. Flomsletter kan åpnes, slik at kantsonen og gamle flomløp på nytt vil kunne bli gode miljøer for fiskeyngel, dyr og planter. Kantvegetasjonens funksjon kan igjen utnyttes. For flere vassdrag er det gjennomført en rekke tiltak og nye planer er under utarbeidelse. På seminaret presenteres flere vassdrag hvor restaureringstiltak er gjennomført og hvilke faglige konklusjoner som foreligger. Gode resultater bygger på samarbeid mellom aktørene, på seminaret utveksles erfaringer. Rehabiliteringstiltak blir også omtalt. Kommunenes planlegging av arealbruken av de elvenære områdene er spesielt viktig. Seminaret belyser: Hvilke muligheter og verktøy har myndighetene til å initiere restauringstiltak i vassdrag. Hvilke utfordringer står vi overfor for å få bedret miljøet i og rundt vassdragene? Mat og vann - Leverer vannverkene en akseptabel råvare? Tid: Onsdag 3. november, kl 09:00-15:30 Ved dette seminaret ønsker vi å sette fokus på vannverket som leverandør av vann som innsatsfaktor eller til annet formål knyttet til produksjon av næringsmidler, og i hvilken grad næringsmiddelbransjen er fornøyd med vannleveransen. Avtaler som næringsmiddelbransjen gjør med enkelte vannverk kan være viktig i så henseende. Det blir innlegg både fra utrednings-/forskningsinstitusjon(er) og av representanter fra enkelte bransjer. Programmene for seminarene vil etterhvert bli annonsert på

6 Norsk Vannforening Postboks 2312, Solli NO-0201 Oslo B Kvalitetskalk til vannbehandling Ta kontakt for rådgivning! Franzefoss Miljøkalk AS Olav Ingstadsvei 5, Postboks 53, 1309 Rud Kontakt: Sven Fürstenberg, mobil e-post: sven.furstenberg@kalk.no Fagtreffene er gratis og det er ingen påmelding i forkant Deltagelse på seminarene koster 1000,- for medlemmer i Norsk vannforening og 1300,- for ikke medlemmer. Man må melde seg på seminarene i forkant. Påmelding til seminarene gjøres på tlf: , på eller på e-post: post@vannforeningen.no Det vil bli sendt program for hvert enkelt seminar på e-post, ca en måned før seminaret. MILJØMERKET 241 Trykksak 754