Høst & seminarer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høst 2010. & seminarer"

Transkript

1 Høst 2010 Fagtreff & seminarer

2 fagtreff Grøftesystemer - en snarvei for næringsstoffer og jordpartikler. Hvordan håndterer vi dette i RDV/planleggingen av tiltak? Tid: Mandag 30. august, kl 12:00-15:30 Sted: Møterommet, Studentersamfunnet på UMB, Ås. Norsk landbruk trenger grøftesystemer for å kunne produsere mat. Grøftene sørger for optimale fuktforhold i rotsonen gjennom vekstsesongen, og gjør det mulig å kunne starte tidlig med våronna og dessuten foreta høsting under gunstige fuktighetsforhold i jorda. Grøftesystemer reduserer også overflateavrenning og dermed erosjon. Samtidig er grøftesystemer også en betydelig transportvei for næringsstoffer og jordpartikler til bekker, elver, innsjøer og til slutt havet. Fagtreffet vil ta opp fordeler og ulemper med grøftesystemer i forhold til avlinger og transport av forurensninger. Hvorfor og hvordan transporten skjer og mulige tiltaksløsninger i henhold til Rammedirektivet for vann. Møteleder: Johannes Deelstra, Bioforsk jord og miljø 1. Innledning Atle Hauge, Bioforsk Jord og miljø 2. Hvorfor må vi grøfte? Jens Kristian Waaler, grunneierøstfold 3. Tilstanden til grøftesystemer i Norge, behov og økonomi ved nygrøfting. Jon Randby, Fylkesmannen i Vestfold 4. Grøfting og pakkingskader. Trond Børresen, UMB 5. Næringsstofftap gjennom grøftesystemer. Sigrun Kværnø, Bioforsk Jord og miljø 6. Kaffepause Kommunen som forurensingsmyndighet Tid: Mandag 20. september, kl 12:00-15:30 Kommunen har fått delegert myndighet på avløpssektoren og skal dermed føre tilsyn med anlegg i spredt bebyggelse, (små dels egne) renseanlegg, kontrollere oljeavskillere og prosessvann fra industri som slippes til eget nett. Av flere årsaker er dette tilsynet kommet ulikt i gang. Årsaker til lav aktivitet kan blant annet være usikkerhet i hvordan tilsyn bør gjennomføres og at grunnlaget for kontroll og tilsyn vil være krevende å få på plass. Fagtreffet vil presentere arbeider som er gjort nylig når det gjelder tilsyn med kommunale avløpsanlegg med tilhørende anbefalinger, erfaringer og systemer. Møteleder: Terje Farestveit, KLIF 1. Resultater fra en landsomfattende kommuneundersøkelse på kommunenes myndighetsområde innenfor avløpssektoren. Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2. Kommunens erfaring med tilsyn fra fylkesmannen. Gro Gaarder, Marker kommune 3. Ny veileder for kommunalt tilsyn på avløpssektoren. Status, problemstillinger og foreløpige konklusjoner. Jørund Ofte, Sweco 4. Hva må være på plass før tilsyn kan være effektivt. Erfaringer fra Drammensregionen. Nina Alstad Rukke, Lier kommune 5. Erfaringer med kommunalt tilsyn fra andre sektorer. Kommunalt helsetilsyn. Tore Hagen, miljøhygienisk avdeling Notodden kommune 6. Små kommuners forutsetninger for å føre tilsyn. Behov for kompetanse gjennom samarbeide og veiledning. Ole Lien, Norsk Vann 7. Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Jarle Bjerkholt, UMB 8. Betydningen av jordart for partikkeltransport til grøftesystemer. Tore Sveistrup, Bioforsk Jord og miljø og Ove Klagegg, Skog & Landskap 9. Tiltak som forhindrer jordtap gjennom grøftesystemer. Lillian Øygarden, Bioforsk Jord og miljø 10. Hvilke krav stiller Rammedirektivet for Vann (Vanndirektivet) til landbruket; et eksempel fra Haldenvassdraget. Finn Grimsrud, prosjektleder vannområdet Haldenvassdraget 11. Avsluttende diskusjon

3 Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Tid: Mandag 27. september kl 12:00-15:30 Sted: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggt. 8, Oslo Det er bygget en rekke vannbehandlingsanlegg med et prosesstrinn for korrosjonskontroll, med noe varierende effekter på vannkvaliteten. Fagtreffet vil omhandle hvilke erfaringer en har med de ulike metodene, og hva vi vet om effekten av de ulike metodene med hensyn på å forebygge korrosjon på de ulike materialene vi har i vannforsyningssystemene. Møteleder: Lars J. Hem, SINTEF 1. Hvorfor er det behov for korrosjonskontroll i norske vannbehandlingsanlegg? Lars J. Hem, SINTEF 2. Dokumentasjon av effekt av korrosjonskontroll. Stein Wold Østerhus, SINTEF 3. Korrosjonskontroll basert på å øke ph, alkalitet og kalsiuminnhold. Lars J. Hem, SINTEF 4. Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitorer. Stein Wold Østerhus, SINTEF 5. Erfaringer med tilsetting av kalk og karbondioksid. Repr. Fra Oslo kommune v/vann- og avløpsetaten 6. Erfaringer med dosering av vannglass. Kjetil Wold Henriksen, Ringsaker kommune Ny vannkvalitetsovervåking tilpasset Vanndirektivets krav. Hvordan utfører vi dette? Tid: Mandag 25. oktober, kl 12:00-15:30 Forvaltningsplanene fra 1. planperiode ble 11. juni 2010 godkjent av Kongen i statsråd. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene er det utarbeidet detaljerte overvåkingsprogram i vannområdene for vurdering av økologisk tilstand og for resultatoppfølging av tiltak. I fagtreffet vil vi ta opp hva som er oppnådd hittil i klassifisering og overvåkingsmetodikk. Videre vises eksempler på optimalisering av eksisterende overvåkingsprogram og hvordan disse tilpasses direktivets krav. Effektivisering av overvåking med bruk av sensorer og fjernovervåking, nasjonale overvåkingssystem med basisstasjonsnett, lagring og sikring av data- hvor står vi og hva skjer videre? Har vi fått frem metodikk som er forvaltningsmessig egnet og effektivt, eller kun tilpasset noen få? Fagtreffet vil ha hovedfokus på ferskvann. Møteleder: Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1. Planer for fremtidig vannkvalitetsovervåking. Steinar Sandøy, DN 2. Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling. Anne Lyche, NIVA 3. Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, UiO 4. Ny overvåkingsteknologi med bruk av sensorer og fjernovervåking. Kai Sørensen, NIVA 5. Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker- gir de den informasjon vi trenger? Eva Skarbøvik, Bioforsk 6. Hvordan legger vi opp vannkvalitetsovervåkingen i Haldenvassdraget? Finn Grimsrud, Vannområde Haldenvassdraget. 7. Hvorledes kan forvaltningen nyttiggjøre seg den nye nasjonale vanndatabasen? Terje Wivestad, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oslo og Akershus.

4 Blir vi syke av drikkevannet? - Erfaringer fra ulike hendelser i norsk vannforsyning med fokus på hva vi kan lære av dem. Tid: Mandag 8. november, kl 12:00-15:30 Sted: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggt. 8, Oslo I løpet av de senere år har vi opplevd flere situasjoner innen norsk vannforsyning der folks helse har blitt satt på spill, eller hvor det har vært hendelser der det har oppstått usikkerhet med hensyn til om konsumentene er blitt utsatt for en økt risiko. Fagtreffet vil beskrive hendelsene rundt en del vannbårne utbrudd der man har klart å kartlegge smitteveien, og hendelser der man ikke har funnet en klar sammenheng. Hva kan vi lære fra de ulike hendelsene om hvordan man som vannverkseier bør reagere når unormale hendelser oppstår? Hvordan skal man for eksempel reagere på positive bakteriologiske prøver eller misfarget eller turbid vann? Dette og liknende spørsmål vil bli belyst i dette fagtreffet. Møteleder: Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. Hva vet vi om omfanget av vannbårne sykdomsutbrudd i Norge? Karin Nygård, Div. for Smittevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2. Hva skjedde egentlig med vannforsyningen på Røros i 2007, og hva har kommunen lært av denne hendelsen? Arnulf Moseng, Røros kommune. 3. Bergen har opplevd perioder med for mye regn og for lite regn, og de har opplevd et stort vannbårent utbrudd. Hva har man lært av disse hendelsene for å stå bedre rustet for å takle fremtidige utfordringer innen vannforsyningen? Arne Seim, Bergen Vann KS 4. Oslo har vært forskånet fra alvorlige hendelser knyttet til vannforsyningen i moderne tid, men har måttet takle noen situasjoner hvor det har oppstått usikkerhet med hensyn til om konsumentene er blitt utsatt for en økt risiko. Hva har kommunen lært av disse hendelsene? Jonny Ødegård,VAV. 5. Hvordan kommunisere positive bakteriologiske funn eller misfarget eller turbid vann? Hvordan skal vannverkseier håndtere funn av uønskede forbindelser i drikkevannet? Jon Mobråten/Karin Ugland Sogn, Bærum Vann AS. 6. Analyse av koliforme bakterier til nytte eller besvær? Gjennomgang av erfaringer fra konkrete episoder. Karl-Olav Gjerstad, IVAR. Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Tid: Mandag 22. november, kl 12:00-15:30 Stor utbyggingsaktivitet nær bekker og vassdrag og økende fokus på økosystemene i vannmiljø vil bli forvaltningsmessig krevende. Det ligger et betydelig potensial på å begrense forurensningsutslipp fra alle typer midlertidig anleggsvirksomhet. Hvilke forurensningstyper og forurensningskilder bør det fokuseres på og hva er konsekvensene for vannmiljøet? Hvem er myndighet og hvordan kontrolleres virksomheten i anleggsfasen? Hvilke erfaringer har vi på krav og tiltak og går tiltakene langt nok for å beskytte vannforekomstene? Dette er problemstillinger som vi ønsker å få belyst på fagtreffet. Møteleder: Anette Æsøy, Krüger Kaldnes 1. Regelverk/Ansvar/Kontroll: Når må man søke om tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet? Håndtering av søknader, krav og oppfølging/kontroll. Simon Haraldsen/Kari Skogen, Fylkesmannen Oslo og Akershus. 2. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg, Aquateam. 3. Forurensning, miljøovervåking og biologisk påvirkning i vannforekomstene. Hvordan skal kravene settes? Roger Roseth, Bioforsk. 4. Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet. Ragnar Storhaug, Aquateam. 5. Borring av energibrønner - forurensningsrisko og tiltak for vann/ slambehandling. Joseph Allen, Norconsult 6. Eksempler: (1) Miljøoppfølging i praksis for Nytt dobbeltspor fra Lysaker til Asker med hovedvekt på vannbehandling og utslipp. Vidar Tveiten, Vidar Tveiten AS (2) m 3 overskuddsmasser og en liten bekk - hvem sov i timen da Krosby-Knapstad-parsellen (E18) skulle bygges? Karsten Butenschön, Fylkesmannen Østfold

5 SEMINARER Vann i bymiljø Tid: Onsdag 13. oktober, kl 08:00-16:00 Styrtregn med økt intensitet på grunn av klimaendringer og økt urbanisering (fortetting og økt utbygging av nye areal) er to store utfordringer for byer og tettsteder. Begge deler gir samme konsekvens: Økte vannmengder som skal transporteres gjennom byene. Allerede i dag er ofte kapasiteten for liten til å håndtere overvannet, og rørinfrastrukturen eldes. Med dagens utbyttingstakt skal et rør holde i 200 år. Det er kanskje det dobbelte av hva de var planlagt for. Hva kan gjøres? I dag er kommunene øverste myndighet for overvannshåndtering. Det vises prosjekteksempler hvor dimensjonering, estetikk og brukerbehov har gått hånd i hånd. Det vises også eksempler på åpne overvannsløsninger benyttet som et livgivende element, og planlagte og utførte bekkeåpninger. Seminaret viser også eksempler på hvordan noen av de største norske byene tenker, og løser disse problemstillingene i dag. De nye miljøgiftenes skjebne og miljøvirkning Tid: Onsdag 20. oktober Tid: 09:00-15:00 Nanoteknologien er på vilt firsprang inn i vårt moderne samfunn og bidrar til forbedringer på områder som medisinering og vevsdannelse, vannbehandling og katalysering av nedbrytningsreaksjoner, energieffektivisering, datalagring, luftfart, mat (inkludert søtningsmidler) og landbruksproduksjon, tekstiler, kosmetikk osv. Fremdeles er det human helse som står i hovedfokus ved uttesting og godkjenning av nye produkter, men det er en økende bekymring knyttet til hvilke effekter disse nye kjemikaliene kan ha ute i miljøet. I dette seminaret vil vi se på de viktigste spredningsveiene til miljøet, hva vi i dag vet om det reelle trusselbildet og hvilke muligheter vi har til å redusere risikoen for miljøskader. Vil for eksempel det nye REACH-regelverket være et tjenlig og tilstrekkelig virkemiddel? Restaurerning av vassdrag Tid: Onsdag 17. november, kl 09:00-15:30 Sted: Auditoriet i Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, Trondheim Interessen for elvene er stadig økende. Tidligere tiders bruk av vassdrag og vassdragsnære arealer har ført til en rekke inngrep. Dette skyldes blant annet regulering til vannkraft, kanalisering for fløting, senking av vann og sjøer for å innvinne nye arealer til jordbruk samt bygging av flom- og erosjonsvern. Inngrepene påvirker landskapet, slik at de naturlige prosessene og det biologiske mangfoldet blir endret. Endret holdning til miljø og arealbruk inntil elvene, gir nå muligheter for å utføre restaureringstiltak langs vassdrag. Flomsletter kan åpnes, slik at kantsonen og gamle flomløp på nytt vil kunne bli gode miljøer for fiskeyngel, dyr og planter. Kantvegetasjonens funksjon kan igjen utnyttes. For flere vassdrag er det gjennomført en rekke tiltak og nye planer er under utarbeidelse. På seminaret presenteres flere vassdrag hvor restaureringstiltak er gjennomført og hvilke faglige konklusjoner som foreligger. Gode resultater bygger på samarbeid mellom aktørene, på seminaret utveksles erfaringer. Rehabiliteringstiltak blir også omtalt. Kommunenes planlegging av arealbruken av de elvenære områdene er spesielt viktig. Seminaret belyser: Hvilke muligheter og verktøy har myndighetene til å initiere restauringstiltak i vassdrag. Hvilke utfordringer står vi overfor for å få bedret miljøet i og rundt vassdragene? Mat og vann - Leverer vannverkene en akseptabel råvare? Tid: Onsdag 3. november, kl 09:00-15:30 Ved dette seminaret ønsker vi å sette fokus på vannverket som leverandør av vann som innsatsfaktor eller til annet formål knyttet til produksjon av næringsmidler, og i hvilken grad næringsmiddelbransjen er fornøyd med vannleveransen. Avtaler som næringsmiddelbransjen gjør med enkelte vannverk kan være viktig i så henseende. Det blir innlegg både fra utrednings-/forskningsinstitusjon(er) og av representanter fra enkelte bransjer. Programmene for seminarene vil etterhvert bli annonsert på

6 Norsk Vannforening Postboks 2312, Solli NO-0201 Oslo B Kvalitetskalk til vannbehandling Ta kontakt for rådgivning! Franzefoss Miljøkalk AS Olav Ingstadsvei 5, Postboks 53, 1309 Rud Kontakt: Sven Fürstenberg, mobil e-post: Fagtreffene er gratis og det er ingen påmelding i forkant Deltagelse på seminarene koster 1000,- for medlemmer i Norsk vannforening og 1300,- for ikke medlemmer. Man må melde seg på seminarene i forkant. Påmelding til seminarene gjøres på tlf: , på eller på e-post: Det vil bli sendt program for hvert enkelt seminar på e-post, ca en måned før seminaret. MILJØMERKET 241 Trykksak 754

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene. Kristin.Magnussen@sweco.no

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene. Kristin.Magnussen@sweco.no Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Punkter i presentasjonen: Bakgrunn Formål med rapporten Hva vet vi om kostnader for kommuner

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

ten 2011 HØS FAgtREFF & SEMINARER

ten 2011 HØS FAgtREFF & SEMINARER HØSTEN 2011 Fagtreff & seminarer fagtreff Kommunale avløpsplaner, mangel på nasjonal myndighet og eksempler på bruk av hydrauliske modeller Tid: 29. august 2011 kl. 12.00-15.30 Hvordan kan kommunale planer

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til

Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til Christian IV ble gatene lagt der folk gikk på kryss

Detaljer

Regelverk/Ansvar/Kontroll: Når må man søke om tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet?

Regelverk/Ansvar/Kontroll: Når må man søke om tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet? Regelverk/Ansvar/Kontroll: Når må man søke om tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet? Simon Haraldsen og Kari Skogen Fylkesmannen Oslo og Akershus. Fagtreff: Risiko og kontroll med vannforurensning

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannforvaltning v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannmiljø - Overordna bestemmelser Kommuneplan Miljøplan Vannforskriften og vannforvaltningsplaner Forurensningsloven

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Miljømål for vatn med fysisk påverknad Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

VÅreN 09. fagtreff & SeMINarer

VÅreN 09. fagtreff & SeMINarer VÅreN 09 fagtreff & SeMINarer fagtreff Grunnvann; viktig i EU, uvesentlig i Norge? Tid: Mandag 26. januar, kl. 12.00-15.30 Sted: NVE-huset, Middelthunsgate 29, Oslo Grunnvann har betydning for mange deler

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Prosjekt «Spredt avløp»

Prosjekt «Spredt avløp» Prosjekt «Spredt avløp» 1 Agenda o Bakgrunn for prosjektet o Organisering av prosjektet o Resultater o Rammebetingelser/virkemidler o Opprydding og praktiske tilnærminger 2 Asker kommune Asker grenser

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune www.elveliv.no Vannområde Leira Nitelva, Prosjektgruppa Referat fra møte 13.06.12 Til stede: Simon Haraldsen Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo Svein

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Forfall: Møtegruppe: Møtested: Møtetid: Referent: Neste møte: Knut Bjørnskau, Ski kommune KB Anne-Marie Holtet, Ski

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Grunnvann. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Helhetlig vannforvaltning i en kommune v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Sandnes kommune organisering av vannforvaltningsarbeid Tradisjon for tverrfaglig vannforvaltning Miljøvernleder koordinerer

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,

Detaljer

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe. Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Vannområde Indre Oslofjord Vest

Vannområde Indre Oslofjord Vest Organisering - Eierskap: Oslo, Bærum, Asker, Røyken Hurum, Lier, Hole, Ringerike, Nesodden og Frogn kommuner Styringsgruppe: Adm represetnanter fra kommunene. Repr. for fylkeskommunene. Fylkesmennene deltar

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Innlegg på Vannforeningens fagtreff 5. november 2007 1850-årene et viktig skille Ny teknologi Ekspansiv

Detaljer

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Tiltaksplan arbeidet Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget er med i første planperiode 2009-2015 1. Vesentlige vann- forvaltningsspørsmål Hvert vannområde har laget sin beskrivelse:

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Iver Øfsti Tanem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.11.2016 2 Om prosjektet Klimatilpasning innenfor

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 Miljødirektoratet, Oslo 18. 20.mars PROGRAM DAG 1, 18.MARS 12.00 Lunsj 13.00 Velkommen 13.05 Direktørens time Ellen Hambro, Miljødirektoratet 13.50 Pause 14.05 14.50 Pause

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til forvaltningsplan vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord - EUs vannrammedirektiv

Høringsuttalelse - Utkast til forvaltningsplan vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord - EUs vannrammedirektiv Ås kommune Høringsuttalelse - Utkast til forvaltningsplan 2016-2021 vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord - EUs vannrammedirektiv Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 13/05915-3 Behandlingsrekkefølge

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE Østfold fylkeskommune Vannregionsmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 Sarpsborg Vår ref.: 12/2182-6 22121/12 Deres ref.: Arknr.: / Dato: 27.12.2012 127 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Vannforvaltning og miljøutfordringer Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA Hamar kommune, Rådmannen Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 Sarpsborg Deres ref.: Vår rek Arkiv: Dato: 2014/4666 4340612014 lise Urset 026/K54/ 17.12.2014 Tlf: 62563276 52906/14 14/27(12) HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp

Detaljer

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 Miljødirektoratet, Oslo 18.-20.mars PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014 18. mars 2014 (med forbehold om endringer) [12.00] LUNSJ [13.00] Velkommen [13.05] Direktørens time,

Detaljer

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Forfall: Møtegruppe: Møtested: Møtetid: Referent: Neste møte: Knut Bjørnskau, Ski kommune KB Anne-Marie Holtet, Ski

Detaljer

Velkommen til åpent møte om vannkvalitet i PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Velkommen til åpent møte om vannkvalitet i PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Velkommen til åpent møte om vannkvalitet i PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Oppegårdstjernet, Frogn Foto: Sommerseth Design kl tema innlegg ved rolle/representerer 19.00-19.10

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

013 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER

013 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER HØST 2013 Fagtreff & seminarer fagtreff Fosforgjenvinning fra avløpsvann bør vi bygge om våre renseanlegg? Tid: mandag 16. september kl 1200-1530 Mineralsk fosfor er en begrenset ressurs og det vil bli

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjons for vann og samfunn(niva) Verden vanndag Ciens 24.mars 2015 Line Barkved 24.03.2015 1 Et klima i endring

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer